Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte på Roald Dahl kl H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: - Informasjon om bruken av de rusforebyggende midlene v/enhet kultur - Endringer i tobakksskadeloven v/enhet helse SAKSKART Side Saker til behandling 1/17 17/ Orientering om oppstart av sak - funksjonsfordeling i nåværende heldøgnsplasser 2/17 17/ Nye korttidsplasser på Helsehuset fremskyndet oppstart 3/17 16/ Underveismelding - Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 4/17 14/ Underveismelding kommunedelplan helse og omsorg /17 17/ Oppstartsnotat Handlingsprogram Vold i nære relasjoner /17 15/ Underveismelding: Plattform for livslange tjenester 14 7/17 16/ Høring ny barnevernlov NOU 2016:16 «Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse» 8/17 16/ Fastsettelse av bevillingsgebyr for omsetning av alkoholholdig drikk 2017 Sak blir ettersendt 19 1

2 9/17 16/ Forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol 22 Referatsaker 1/17 16/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse /17 17/ Varmestua - årsrapport /17 16/ Årsrapport salgs- og skjenkebevillinger /17 10/ Delegerte saker - salgs- serverings- og skjenkebevillinger ambulerende 5/17 10/ Salgs- serverings- og skjenkebevillinger delegerte saker Sarpsborg, Elise Bjørnebekk-Waagen Leder Kathinka Messel Sekretær 2

3 Saker til behandling Sak 1/17 Orientering om oppstart av sak - funksjonsfordeling i nåværende heldøgnsplasser Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag: I sak 107/16 om eneromsdekning, kapasitet og kvalitet i sykehjemmene, vedtok bystyret den : «Sak om funksjonsfordeling for nåværende heldøgnsplasser fremmes for utvalg for velferd og folkehelse våren 2017». Saken vil i hovedsak omhandle langtidstidsplassene i sykehjemmene og bofellesskapene for eldre og funksjonshemmede, mens bofellesskapene for psykisk utviklingshemmede holdes utenom. Utredning: I sak 107/16 om eneromsdekning, kapasitet og kvalitet i sykehjemmene, vedtok bystyret den : «Sak om funksjonsfordeling for nåværende heldøgnsplasser fremmes for utvalg for velferd og folkehelse våren 2017». Saken vil i hovedsak omhandle langtidstidsplassene i sykehjemmene og bofellesskapene for eldre og funksjonshemmede, mens bofellesskapene for psykisk utviklingshemmede holdes utenom. Saken om funksjonsfordeling foreslås å belyse følgende punkter: Dagens status med hensyn til antall plasser og funksjonsfordeling Beboersammensetning og helsetilstand Dagens behov for langtidsplasser i sykehjem og bofellesskap Hvordan tjenesten evner å møte de enkelte målgruppenes behov Erfaringer fra tjenesteytere og beboere Bygningsmessige forutsetninger Målsettinger med evt. omlegging Forslag til endringer i funksjonsfordelingen Økonomiske konsekvenser Målsettingen med en gjennomgang av funksjonsfordelingen er flere: God kvalitet i tjenesten til beboerne, et tilbud som er best mulig tilpasset eksisterende behov, effektiv drift med høy kompetanse og gode arbeidsforhold for ansatte. Det bør legges stor vekt på hvordan tjenestene oppleves av brukerne og deres pårørende. 3

4 Rundt 85 % av beboerne i sykehjemmene har en eller annen form for demens. Det vil være et sentralt tema å se på hvordan tjenesten møter denne gruppens behov og om det bør legges opp til større grad av skjerming av plasser eller eventuelt å flytte plasser til mer hensiktsmessige lokaler. I dagens bofellesskap og sykehjem gis det tilbud til personer med svært ulike behov, herunder personer med psykiske helseutfordringer og redusert helsetilstand som følge av langvarig rusmisbruk. Enkelte personer med psykisk utviklingshemming mottar også slike tjenester når helsetilstanden er slik at de har behov for et mer omfattende omsorgstilbud. Gjennomgangen av funksjonsfordelingen bør også se på hvordan disse målgruppenes behov kan møtes innenfor dagens heldøgnstjenester, når kriteriene for tildeling av plass er oppfylt. Parallelt med denne saken arbeides det med andre saker som man må ses i sammenheng med funksjonsfordelingen. I tråd med vedtak i HP er det satt i gang et arbeid i helse og omsorg med omlegging av innsatsen mot større vekt på hjemmetjenester og tiltak som kan styrke den enkeltes muligheter til å bli boende hjemme. Det arbeides også med forslag til ny lokal forskrift for rett til heldøgnsplasser. Samtidig foretas det en evaluering av kommunens botilbud ved Kulåssenteret og hvilken funksjon disse plassene har i kjeden av omsorgstiltak. Arbeidet med ny kommunedelplan for helse- og omsorgstjenestene skjer parallelt med dette. Det er viktig at disse utredningene ses i sammenheng og gjensidig støtter opp om hverandre. Saken foreslås behandlet i kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet før endelig behandling i utvalg for velferd og folkehelse den Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. 4

5 Sak 2/17 Nye korttidsplasser på Helsehuset fremskyndet oppstart Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Øivind Werner Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet Bystyret Eldrerådet Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Heidi Slensvik Vedlegg: Ingen vedlegg Sammendrag: Saken belyser det store presset på heldøgnsplasser i kommunen. Rådmannen vurderer at å fremskynde opprettelsen av flere korttidsplasser på Helsehuset fra november til august kan gi et positivt handlingsrom for heldøgnsomsorgen. Merkostnader på 3,6 mill. kr. kan finansieres ved bruk av fond øyeblikkelig hjelp. Utredning: Det har over lengre tid vært stort press på heldøgnsplasser i kommunen, noe som blant annet har sammenheng med mange innleggelser i sykehus. Pasienter utskrives tidligere fra sykehuset.mange av disse er så syke at de ikke kan reise hjem, men trenger en heldøgnsplass i kommunen. I februar 2016 åpnet Helsehuset hvor alle kommunens 71 korttidsplasser ble samlet. På grunn av stort behov for heldøgnsplasser, ble det opprettet 10 ekstra langtidsplasser på Kurland sykehjem for å avhjelpe situasjonen. Presset på heldøgnsplasser har medført at mange pasienter blir liggende i korttidssenger på Helsehuset i påvente av ledig langtidsplass på sykehjem. Et fullt Helsehus gjør det utfordrende å ta ut pasienter fra sykehuset som ikke kan reise hjem. Dette igjen fører til et betydelig antall overliggerdøgn på sykehuset. I 2016 har kommunen hatt mange overliggerdøgn, noe som har medført utbetalinger til sykehuset på ca. 2,3 mill. kr.. Høsten 2016 var presset såpass stort at det var nødvendig å etablere ytterligere ekstra langtidsplasser på sykehjem. Dette ble gjennomført ved å etablere dobbeltrom på flere av sykehjemmene. I desember slo influensaen til, noe som medførte betydelig flere innleggelser på sykehuset enn vanlig. Mange av pasientene var eldre og hadde behov for videre oppfølging i kommunen, noe som medførte ekstra stort press på de kommunale tjenestene. Det var nødvendig å opprette flere langtidsplasser i sykehjem og per i dag er det 7 ekstra dobbeltrom, slik at det totalt er 17 ekstra langtidsplasser ved sykehjemmene. De ekstra dobbeltrommene skal avvikles så raskt det er mulig. 5

6 Pasientkoordinator fra kommunens inntakskontor besøker sykehuset alle hverdager. Dialog med pasienter, pårørende og sykehuset er avgjørende for å avklare riktig omsorgsnivå i kommunen. De fleste pasienter ønsker å være hjemme.kommunen tilrettelegger for dette, og motiverer og trygger pasientene på at de skal få nødvendig helsehjelp hjemme. I budsjettet for 2017 har bystyret vedtatt en styrking av ressurser til hjemmetjenesten. Bakgrunnen er at flere pasienter må få hjelp i eget hjem fremover ved styrking av hjemmesykepleie og større satsing på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmet. I henhold til vedtatt budsjett skal det opprettes flere korttidsplasser ved Helsehuset fra november 2017.Samtidig skal de 10 ekstraplassene ved Kurland sykehjem avvikles. Første etasje i Helsehuset har 8 rom og her skal det tilrettelegges for en avdeling med plass til 14 pasienter. Disse arealene disponeres midlertidig av fysioterapeuter og ergoterapeuter. Planen er at fysioterapeuter og ergoterapeuter skal flytte til sidefløyen i 3. etasje når denne er ferdig oppusset. Det er mulig å forsere oppussingen av sidefløyen i 3. etasje slik at den er klargjort til august Da kan første etasje klargjøres for 14 korttidsplasser. Flere korttidsplasser er helt avgjørende for å oppnå en bedre sirkulasjon av pasienter. Dette samtidig med økt satsing på at flere skal bo hjemme og få hjelp der, vil medføre mindre press på langtidsplasser i sykehjem. Resultatet vil også medføre langt færre overliggerdøgn på sykehuset og dermed mindre utgifter for kommunen. Bystyret har tidligere vedtatt at 1. etasje i Helsehuset skal tas i bruk fra 1. november Å fremskynde oppstart av plassene i første etasje i Helsehuset til medio august 2017 vil utgjøre en merkostnad på kroner 3,6 millioner. Rådmannen vurderer at å fremskynde flere korttidsplasser på Helsehuset vil ha en positiv effekt på presset på tjenestene. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Merkostnadene ved å fremskynde flere korttidsplasser på Helsehuset vil medføre en merkostnad på 3,6 mill. kr. Denne utgiften kan finansieres ved bruk av midler avsatt på fond for øyeblikkelig hjelp. Rådmannens innstilling: 1. Oppstart av 14 korttidsplasser i første etasje i Helsehuset fremskyndes fra 1. november til medio august Det bevilges 3,6 mill. kr. til dette. 2. Bevilgningen finansieres ved bruk av midler avsatt på fond for øyeblikkelig hjelp. 6

7 Sak 3/17 Underveismelding - Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Øivind Werner Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Saksordfører: Lisbeth Bakke (Ap) Vedlegg: Foreløpig utkast til Lokal forskrift Sammendrag: Med bakgrunn i lovendringer skal det utarbeides lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal sendes på høring og vedtas av bystyret før den trer i kraft senest Utredning: I juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette for å tydeliggjøre retten pasient eller bruker har til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det tilbudet som best ivaretar pasienten og brukeren når det gjelder nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Alle landets kommuner jobber nå med å få på plass en lokal forskrift. Det er utfordringer knyttet til hvor omfattende og konkret forskriften skal være. Den skal være tydelig slik at innbyggerne vet hva de kan forvente. Forslag til forskrift legges fram for utvalg for velferd og folkehelse i møte i mars. Forslaget skal så på høring før forskriften legges fram for endelig vedtak i bystyret Problemstilling til politisk drøfting Fremtidens helse- og omsorgstjenester må baseres på at flest mulig brukere skal bo hjemme lengst mulig. Tjenester og tiltak som bygger opp under dette må styrkes og videreutvikles. Hvordan bør dette ivaretas gjennom kriterier i forskriften? Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Rådmannens innstilling: Saksordførersak. Legges fram uten innstilling. 7

8 Sak 4/17 Underveismelding kommunedelplan helse og omsorg Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Øivind Werner Johansen Saksordfører: Elise Waagen-Bjørnebekk (Ap) Sammendrag: Kommunedelplan helse og omsorg avløser eksisterende Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Ulike statlige føringer og endringer i rammebetingelser og tjenestebehov har aktualisert behovet for en overordnet, helhetlig og strategisk plan. Planen vil være et viktig verktøy for å sikre en helhetlig planlegging og at kommunen som samfunn og organisasjon går i riktig retning. Sarpsborg kommune har som hovedmål å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til riktig tid, i tråd med en bærekraftig velferdsutvikling. Sarpsborgs innbyggere skal være lengst mulig aktiv deltaker i eget liv. Det betyr at flere skal kunne bo hjemme lengre og oppleve det som trygt og som noe de mestrer. Dette skal nås gjennom å utvikle en fremtidsrettet tjeneste som støtter opp under forebygging, rehabilitering og aktivisering av den enkeltes ressurser slik at forutsetningene til å mestre eget liv blir best mulig for flest mulig. Utredning: Sarpsborg kommune må planlegge for store endringer i fremtidens helse- og omsorgstjenester. Dagens tjenestetilbud vil ikke være bærekraftig i framtiden, og de kommende helseutfordringene kan ikke løses gjennom kun å etablere flere heldøgnsplasser eller gjennom å skaffe mer fagpersonell. Tjenestene vil måtte se annerledes ut i framtiden. Arbeidsmetodene må endres for å få til de gode løsningene, der aktiv omsorg, egenmestring og hverdagsrehabilitering blir helt sentralt innenfor samtlige tjenesteområder. Omleggingen skal først og fremst bidra til at brukere av tjenestene gis bedre muligheter til å mestre egen hverdag til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Det innebærer at tjenestene organiseres slik at de støtter opp under og utløser alle de ressursene som ligger hos brukeren selv. Det må utvikles nye former for pårørendeinvolvering og engasjement fra frivillige og brukerorganisasjoner. Kommunen må forberede innbyggerne i Sarpsborg på å ta mer ansvar for eget liv. Utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor er mange og sammensatte, noe som vil kreve nytenkning og innovative løsninger. Utviklingen går i retning av at færre skal ta vare 8

9 på flere, en utfordring som deles med resten av kommune-norge. Vi blir stadig flere eldre, og levealderen øker. I dag utgjør personer 80 år og eldre 5 prosent av innbyggerne i Sarpsborg. I løpet av 25 år vil andelen stige til 8 prosent, og vi vil ha dobbelt så mange personer i denne aldersgruppen. Den store økningen i de eldste aldersgruppene er forventet å starte allerede om 8-10 år. Det er også en endring i innbyggernes sykdomsbilde, og stadig flere yngre blir mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Flere unge får psykiske vansker og rus er et problem for mange, både yngre og eldre. En rekke sykdommer har sammenheng med innbyggernes livsstil. Samhandlingsreformen har ført til at kommunen får flere og mer komplekse helse- og omsorgsoppgaver innen alle aldersgrupper. Det er og vil fortsatt være en utfordring for kommunen å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse. Sentrale utfordringer i kommunedelplan helse og omsorg er: - Flere og mer komplekse oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten - Levekårsutfordringer - Aldring av befolkningen og demens - Økt press på heldøgnsomsorgen - Økning av yngre brukere, blant annet innen rus og psykiatri - Ledelse og kompetanse Planen vil ta utgangspunkt i tre strategiske perspektiver som skal prege all utvikling innen helse og omsorg i kommunen. Dette er: 1. Tidlig innsats forebyggende arbeid 2. Fra passiv hjelp til aktiv mestring 3. Kunnskapsbasert praksis og kvalitet Viktige innsatsområder for planen vil være å støtte oppunder tiltak som bidrar til: 1. Mestring av eget liv 2. Trygg og aktiv hverdag i egnet boform 3. Samhandling og samarbeid Ressursmobilisering 4. Ledelse og kompetanseutvikling 5. Demensomsorgen 9

10 Fremdriftsplan April Mai Utkast til kommunedelplan sendes utvalget uke 16/17 Utkast til kommunedelplan behandles i utvalgsmøte Høringsutkast kommuneldeplan sendes utvalget uke 20/21 Høringsutkast kommuneldeplan behandles på utvalgsmøte Juni Kommunedelplan sendes på høring Sep-Nov Høringsperioden avsluttes Plan vedtas høsten 2017 Utvalget inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Problemstilling til politisk drøfting: Hva bør Sarpsborg kommune prioritere i utviklingen av framtidens helse- og omsorgstjenester? Frivilligheten har potensiale til å være en viktig ressurs innen helse og omsorg. Hvordan kan vi involvere frivilligheten i større grad enn hva som gjøres i dag? Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Rådmannens innstilling: Saksordførersak. Legges frem uten innstilling 10

11 Sak 5/17 Oppstartsnotat Handlingsprogram Vold i nære relasjoner Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Karianne Darum, oppvekst og Øivind Werner Johansen Saksordfører: Karoline Veiden (H) Vedlegg: Tiltaksplan Samlet mot vold i nære relasjoner «ikke stykkevis og delt» Sammendrag: Arbeidet mot vold i nære relasjoner i Sarpsborg kommune ble startet med et prosjekt i regi av krisesenteret i I 2008 ble tiltaksplan Samlet mot vold i nære relasjoner «ikke stykkevis og delt», vedtatt av hovedutvalg helse og sosial. Arbeidet ble ledet av enhet Helse og organisert gjennom en arbeidsgruppe og et nettverk der representanter fra sentrale instanser i kommunen, politi, krisesenter og spesialisthelsetjenesten deltok. Det settes nå i gang et arbeid med å rullere denne planen, og i 2017 skal det vedtas et handlingsprogram mot vold i nære relasjoner. Handlingsprogrammet skal gjelde for perioden , og vil omfatte hvordan de ulike aktørene i kommunen skal jobbe sammen for å møte utfordringene. Planen forankres i kommunedelplan helse og omsorg Utredning: Arbeid mot vold i nære relasjoner er et nasjonalt satsningsområde. Politirådet i Sarpsborg har besluttet at dette skal være et satsningsområde i Sarpsborg for perioden Satsningsområdene som tiltaksplanen fra tok utgangspunkt i, var sammenfallende med føringene som lå i Justis- og politidepartementets handlingsplan mot vold i nære relasjoner: 1. ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 2. voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren 3. ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver 4. kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes 5. forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes 6. vold i nære relasjoner skal synliggjøres 7. vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Tiltaksplanen vektla mange tiltak, både nasjonalt og lokalt initierte. Det har ikke vært rapportert på måloppnåelse for utgående tiltaksplan. Dette bør gjøres i forbindelse med utvikling av nytt handlingsprogram. 11

12 Hovedmålsettingen vil være å skape bedre oppvekst- og levekår for kommunenes innbyggere gjennom å redusere omfanget av familievold. Rullering av handlingsprogrammet innebærer å justere målsettinger, ambisjoner og tiltak basert på ny kunnskap og erfaring opparbeidet gjennom realisering av tiltaksplanen, og gjennom nasjonale føringer. Handlingsprogrammet skal: være overordnet og forpliktende gi et bilde av nåsituasjon angi delmål og tiltak for å realisere målsettingen om å redusere omfanget av familievold beskrive hvordan ulike aktørene i kommunen skal jobbe sammen Fremdriftsplan Mars Arbeidsgruppe nedsettes - oppstartsmøte Handlingsprogrammets innretning og ønsket sluttresultat avklares Apr Mai Utvikle kunnskapgrunnlag - nåsituasjon Evaluere måloppnåelse for tiltaksplan ( ) og vurdere behovet for revidering av tiltak Arbeid med satsningsområder Underveismelding til utvalget Ferdigstille kunnskapsgrunnlaget Jun-Aug Forslag tiltak Nov Utkast handlingsprogram Des Handlingsprogram vedtas I arbeidet med å utvikle handlingsprogrammet nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike deler av kommuneområde velferd og kommuneområde oppvekst. I tillegg vil det være representanter fra NAV, familievernkontoret og politiet. Arbeidsgruppen skal forankre arbeidet med handlingsprogrammet. Prosessen med utvikling av handlingsprogrammet skal også avklare om det er behov for å videreutvikle nettverksarbeidet fra tidligere arbeid med tiltaksplan, og om det er behov for mer strukturert nettverksarbeid som et ledd i arbeidet med å gjennomføre tiltakene. Utvalget inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: I budsjett 2017 er det satt av kr til arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette er i tråd med regjeringens satsning i statlig opptrappingsplan mot vold og overgrep. 12

13 Rådmannens innstilling: Saksordførersak. Saken legges frem uten innstilling. 13

14 Sak 6/17 Underveismelding: Plattform for livslange tjenester Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 2 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Saksordfører Rolf Agnalt (FRP) Sammendrag: Plattform for livslange tjenester skal omhandle strategiske mål og bistand til utviklingshemmede og andre med tilsvarende diagnoser i et livsløpsperspektiv. Dette skal sikre brukergruppen forutsigbare tjenester, videreutvikle og styrke brukerstemmen gjennom økt selvstendighet, medvirkning og mestring. Arbeidet med plattformen har fokus på å omsette statlige signaler og lovverk til god og gjenkjennelig praksis, samt å sikre brukerne forutsigbarhet på individuell støtte og bistand gjennom hele livet. Utviklingsarbeidet relatert til Plattform for livslange tjenester er på de fleste områder sammenfallende med foreslåtte kommunale tiltak i NOU «På lik linje». Rådmannen ber Utvalg for velferd og folkehelse drøfte om det er noe særskilt i Rettighetsutvalgets åtte løft som det ønskes spesifikt fokus på i Plattform for livslange tjenester. Utredning: Plattform for livslange tjenester skal omhandle strategiske mål og bistand til utviklingshemmede og andre med tilsvarende diagnoser i et livsløpsperspektiv. Dette skal sikre brukergruppen forutsigbare tjenester, samt videreutvikle og styrke brukerstemmen gjennom økt selvstendighet, medvirkning og mestring. Bærende for plattformen er at brukerne skal gis mulighet til å utvikle sitt potensiale ved individuell tilrettelegging og opplæring gjennom hele livet. Målet er å sikre god helse, mulighet for arbeid, tilfredsstillende boforhold, praktisk og personlig bistand i hverdagslivets aktiviteter og en meningsfylt fritid. Utviklingsarbeidet har hovedsakelig hatt fokus på å sikre forutsigbar og koordinert bistand i et livsløpsperspektiv for innbyggere med utviklingshemming eller andre tilsvarende diagnoser. Ansatte er gitt faglig påfyll gjennom internopplæring og E-kurs. Plattformen skal tilpasses kommunedelplan helse og omsorg. Tilbakemeldinger fra interesseorganisasjonene er positive. Stortingsmelding 45 Frihet og likeverd konkluderte, med at målene i FN-konvensjonen for personer med utviklingshemming, ikke er oppnådd og at utviklingen på enkelte områder har gått i feil retning. Et enstemmig Storting ba derfor Regjeringen nedsette et utvalg som skulle foreslå tiltak for å bedre situasjonen (Innst.127 S ( ). Rettighetsutvalget fikk i oppgave å analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalgets arbeid har pågått parallelt med utviklingsarbeidet i Plattform for livslange tjenester. Rettighetsutvalget la frem sin innstilling 3.oktober 2016, NOU 2016:17» På lik linje». 14

15 Rettighetsutvalget foreslår åtte løft som er nødvendig for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Hvert av de åtte løftene inneholder flere anbefalte tiltak som sammen skal bidra til bedring. Utvalget presiserer at de fleste av forslagene kan løses innenfor eksisterende kostnadsrammer. Rettighetsutvalgets åtte løft: Løft 1: Selvbestemmelse og rettssikkerhet Utvalget foreslår at grunnleggende rettigheter tydeliggjøres og synliggjøres for utviklingshemmede, forvaltningen, domstolene og samfunnet forøvrig - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne tas inn i menneskerettsloven - Gratis rettshjelp for personer med utviklingshemming - Rett til beslutnings-støtte - Endre reglene for fratakelse av rettslig handlingsevne - Endre reglene om tvang Løft 2: Likeverdig og inkluderende opplæring Utvalget foreslår tiltak for økt kvalitet i undervisningen av elever med utviklingshemming; - Undervisning av utviklingshemmede kan ikke utføres av personer uten undervisningskompetanse - Utvikle standarder for læringsmål, planer for spesialundervisning og systemer for kartlegging av utbytte Løft 3: Arbeid for alle Utvalget foreslår tiltak for at flere skal få delta i arbeidslivet; - Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og samtidig har behov for helse- og omsorgstjenester - Gjennomføre arbeidsevnevurderinger av alle - Mulighet til varig og individuell støtte i ordinært arbeid Løft 4: God helse og omsorg Utvalget foreslår tiltak for å sikre at personer med utviklingshemming har lik tilgang til helsetjenester som resten av befolkningen - Plikten til individuell tilrettelegging av helse og omsorgstjenesten synliggjøres - Styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene - Utarbeide veileder for helseoppfølging hos fastlegen og i samarbeid med habiliteringog spesialisthelsetjeneste - Helseforetakene inngår samarbeid med kommunene om habilitering - Plikten til å legge vekt på barnets beste synliggjøres i lovverket som regulerer helseog omsorgstjenestene - Innføre systemer for kvalitetssikring av tilbudet i avlastnings- og barneboliger Løft 5: Eget hjem Utvalget foreslår - Kommunen får plikt til skaffe boliger til vanskeligstilte - Styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid - Nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken - Ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av FN-konvensjonen Løft 6: Kompetanse og kunnskap 15

16 Utvalget foreslår kompetanseløft i helse- og omsorgstjenestene og Oppvekstsektoren - Utarbeide grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse i helse- og omsorgstjenestene - Utarbeide grunnkurs for ansatte i opplæringssektoren som bistår i undervisningen av utviklingshemmede elever - Utarbeide tilbud om videre- og etterutdanning for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og for lærere og spesialpedagoger i skolen - Statlig forskningsinnsats for og skaffe til veie kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre situasjonen. Løft 7: Koordinerte tjenester Utvalget foreslår å styrke koordineringen i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester. - Kommunene pålegges en plikt til å sikre koordinerte tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for tjenester - Kommunene pålegges en plikt til å bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for tjenester Løft 8: Målrettet styring Utvalget foreslår - Regjeringen tydeliggjør pådriveransvaret på politikkområdet - Situasjonen for utviklingshemmede rapporteres regelmessig til Stortinget - Departementet med samordningsansvar utarbeider oppfølgingsplan - Kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Vurdering i henhold til NOU 2016:17 «På lik linje», åtte løft: Rettighetsutvalgets forslag til åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, omhandler tiltak rettet mot stat, fylkeskommuner og kommuner. På de fleste områder for det kommunale tjenesteansvar vurderes pågående utviklingsarbeid med Plattform for livslange tjenester sammenfallende med tiltak i Rettighetsutvalgets arbeid. I Plattform for livslange tjenester er det så langt fokusert på Stortingsmelding 45 Frihet og likeverd, noe som Rettighetsutvalget også har benyttet som grunnlag for sitt arbeid. Sammenfallende områder er hovedsakelig på individuelle omsorgstjenester og metodikk for selvstendighetsutvikling, likeverdig samhandling og helhetlig saksbehandling og koordinering. Fremdriftsplan 16

17 Oppstartsnotat Arbeidsgruppe nedsettes- oppstartsmøte Oppstart av del-prosjekter, Saksbehandling, Pårørendestøtte og Fagutvikling i miljøarbeid Underveismelding og Arbeid med delprosjektene fortsetter Kompetanseløft for ansatte Underveismelding Plattformsarbeidet tilpasses Rettighetsutvalgets 8 løft Plattformsarbeidet tilpasses Kommunedelplan Helse- og omsorg Utkast til Plattform drøftes med interesseorganisasjonene Behandles i Eldrerådet og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og i Ungdommens bystyre Ferdig utredning behandles i Utvalg for velferd og folkehelse og Formannskapet Sluttbehandles i Bystyret Drøftingspunkt Ser utvalget noe særskilt i Rettighetsutvalgets åtte løft som det ønskes spesifikt fokus på i Plattform for livslange tjenester Rådmannens innstilling: Saksordførersak: Legges frem uten innstilling 17

18 Sak 7/17 Høring ny barnevernlov NOU 2016:16 «Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse» Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Elsie Anette Thorkildsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet 18

19 Sak 8/17 Fastsettelse av bevillingsgebyr for omsetning av alkoholholdig drikk 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag: Alkoholloven fastslår at det hvert år skal betales et gebyr for omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyrsatsene fastsettes i forskrift til alkoholloven hvert kalenderår. Rådmannen anbefaler at tidligere praksis videreføres for faste bevillinger der Sarpsborg kommune foretar etteroppgjør av gebyrene. I særskilte tilfeller kan det fastsettes lavere gebyr enn lovens minstesats. Rådmannen foreslår at det fra 2017 kreves gebyr for ambulerende skjenkebevillinger og mindre enkeltanledninger. Utredning: Alkoholloven 7-1 gir bestemmelser om gebyr for salgs- og skjenkebevillingene. Loven sier at «For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten.» I forskrift av om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. - kap. 6 - er det fastsatt satser for beregningen av bevillingsgebyr. Ifølge forskriften skal bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling. Gebyret skal fastsettes på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Det følger av alkoholforskriften at dersom det ved årets utløp er avvik mellom den omsetningen som forventet gebyr er basert på og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Etteroppgjør skal i så fall gjennomføres konsekvent for alle bevillingshavere og må omfatte både de som skal betale tilleggsgebyr og de som skal få overskytende gebyr refundert. Sarpsborg har praktisert ordningen med etteroppgjør. 19

20 Gebyrsatsene for 2017: Alkoholholdig drikk deles inn i følgende grupper: Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol Alkoholforskriften 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,55 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 Skjenking: - 0,45 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,95 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1570,- for salg og kr 4900,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. Dette fordi minstegebyret i enkelte tilfeller kan virke urimelig høyt, f.eks. der bevilling kun er benyttet en kort periode av året. Bestemmelsen er også ment benyttet i forbindelse med enkeltarrangementer. Gebyret beregnes i slike tilfeller etter skjønn. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 350,- pr. gang. Ambulerende bevilling (sluttet selskap) For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 350,- pr. gang. Det har de siste årene ikke vært krevd gebyr ved ambulerende bevillinger i Sarpsborg grunnet den administrative kostnaden ved fakturering i forhold til inntekt og risikoen for at publikum avstår fra å søke. Etter en ny vurdering anbefaler rådmannen å innføre gebyr for ambulerende bevillinger fra I 2016 ble det gitt hele 152 ambulerende bevillinger. Fakturabehandling har blitt forenklet og den administrative kostnaden vil ikke overstige inntekten. Det har også blitt flere selskapslokaler som benytter seg av muligheten av ambulerende bevilling. Dette siden det ikke har kostet noe og at det ikke er noen krav som ved fast bevilling (bl.a vandelskrav, kunnskapsprøver). Når man har svært mange ambulerende bevillinger i løpet av et år bør det søkes om fast skjenkebevilling. Det vil bli gitt tydelig informasjon på kommunens nettside om at det må betales et gebyr og eventuell betalingsløsning på internett vil bli vurdert. De aller fleste kommuner i Østfold tar også gebyr for ambulerende bevilling. Enkeltarrangement (åpne arrangementer) Ved mindre enkeltarrangementer har det de siste årene ikke vært beregnet gebyr. Ved større arrangementer, konserter og lignende har gebyret vært beregnet på bakgrunn av omsatt mengde alkohol, det foreslås at dette videreføres. Dette betyr at det i de fleste tilfeller har vært beregnet et lavere gebyr enn minstegebyret etter loven. Det foreslås at det fra 2017 tas et gebyr på kr. 350,- for mindre enkeltarrangementer i likhet med ambulerende bevillinger. Vurdering av gebyrets størrelse er delegert til rådmannen i henhold til delegeringsreglement vedtatt i bystyret

21 Gebyret fra salgs- og skjenkebevillinger skal i første rekke dekke kostnader ved behandling av bevillingssøknader og kontroll med utøvelsen av bevillingen. Resterende del av gebyret skal gå til rusforebyggende tiltak og forvaltes sammen tilskuddspotten til kulturarbeid i henhold til vedtak i bystyret Saken avgjøres av Utvalg for velferd og folkehelse i henhold til delegert myndighet fra Sarpsborg bystyre av Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Rådmannens innstilling: I henhold til alkoholloven 7-1 jfr. forskrift av kap. 6, fastsettes bevillingsgebyr for omsetning av alkohol i 2016 som følger: Salg: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,55 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 Skjenking: - 0,45 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,95 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3 Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1570,- for salg og kr 4900,- for skjenking. I særskilte tilfeller kan rådmannen fastsette gebyret lavere enn minstegebyr. For enkeltarrangementer beregnes gebyret skjønnsmessig eller på bakgrunn av omsatt mengde alkohol. Ved unnlatelse av innsending av omsetningsoppgave beregnes gebyret skjønnsmessig. Avvik mellom oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning beregnes og det foretas etteroppgjør. Det kreves kr. 350 i gebyr for ambulerende bevillinger og mindre enkeltarrangementer. 21

22 Sak 9/17 Forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: Gjeldende forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Sammendrag: Sarpsborg kommune har i dag en forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Det ble i 2015 foretatt en lovendring der det tillates salg og utlevering på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkestemming vedtatt ved lov. For at endringen skal tre i kraft i Sarpsborg må dette fjernes i den lokale forskriften. Kommunen har gjennom forskriften også strengere regler for salgstider på påske, pinse- jul- og nyttårsaften. Rådmannen foreslår at bystyret fatter vedtak om å følge maksimaltid i alkoholloven for salg av alkoholholdig drikk. Det foreslås derfor å oppheve forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Utredning: Alkoholloven 3-7 regulerer tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Kommunen må enten fatte vedtak om at lovens maksimaltid skal følges, eller ha en egen forskrift på området. 1 Sarpsborg kommune har i dag en forskrift som generelt følger maksimaltid i loven med salg og utlevering fra kl på hverdager og på lørdager, men med strengere bestemmelser for valgdagen og for påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai i henhold til alkoholloven. Tidligere var det ikke tillatt i loven med salg og utlevering på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkestemming vedtatt ved lov. Det ble foretatt en lovendring der dette ble fjernet og det ble tillatt å selge alkohol på valgdagen. I henhold til gjeldende forskrift i Sarpsborg kommune er det imidlertid ikke tillatt med salg og utlevering denne dagen. Selv om loven åpner for salg og utlevering av alkohol på valgdagen er det opp til hver enkelt kommune om de ønsker dette. Loven sier at det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Sarpsborg kommune kan beholde 1 I Fredrikstad har bystyret vedtatt å følge lovens maksimaltid, de har ingen forskrift for salgstider. 22

23 dette som en begrensning i forskriften. Rådmannen foreslår å følge alkoholloven ved å tillate salg og utlevering på valgdager. I forskriften til Sarpsborg kommune tillates det salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol mellom kl og på påske- pinse- jul- og nyttårsaften. Lovverket tillater alkoholsalg til kl på nyttårsaften, og til kl de øvrige dagene 2. Rådmannen foreslår at kommunen endrer sine bestemmelser på dette området og at maksimaltid i lovverket følges. Rådmannen anbefaler at forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol oppheves. Maksimaltid i alkoholloven følges for alle salgsbevillinger i Sarpsborg i henhold til alkoholloven 3-7. Forslag om opphevelse av forskrift sendes ut på høring til salgssteder, politi og andre interessenter. Når høringsfristen går ut vil Utvalg for velferd og folkehelse få saken tilbake med eventuelle høringsinnspill før saken sluttbehandles i Bystyret i henhold til delegeringsreglementet. Videre saksgang: Utvalg for velferd og folkehelse Bystyret Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Rådmannens innstilling: Forslag om opphevelse av forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol sendes ut på høring. 2 I henhold til alkoholloven kan alkoholsalget avsluttes kl dager før helligdager. Lov om helligdager og helligdagsfred 3 setter begrensning på åpningstiden til kl på påske-, pinse- og julaften, alkoholsalget vil da avsluttes. 23

24 Saknr Arkivsak Tittel 1/17 16/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse /17 17/ Varmestua - årsrapport /17 16/ Årsrapport salgs- og skjenkebevillinger /17 10/ Ambulerende skjenkebevillinger delegerte saker 5/17 10/ Salgs- serverings- og skjenkebevillinger delegerte saker 24