Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: kl. 12:00 Sted: Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus Forfall meldes snarest mulig til Ida Odsæter på mobil eller på e-post til Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. SAKSKART Side Saker til behandling 8/17 15/ Plattform for livslange tjenester Sikre utviklingshemmede grunnleggende rettigheter og forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv 2 9/17 17/ Funksjonsfordeling i heldøgnsplasser 5 10/17 17/ Høring om: En effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - for økt deltagelse og mestring - rapport fra ekspertutvalg 10 Referatsaker 4/17 17/ Protokoll Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre saker: 1. Orientering fra rådmannens representant 2. Kunststi i Kulås - Kort orientering om benkene 3. Eventuelt Sarpsborg 16.mai 2017 Arild Karlsen Leder Ida Odsæter Sekretær 1

2 Saker til behandling Sak 8/17 Plattform for livslange tjenester Sikre utviklingshemmede grunnleggende rettigheter og forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Eldrerådet Utvalg for velferd og folkehelse Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Rolf Agnalt (Frp) Medsaksbehandlere: Jørn Wallin Pettersen (Oppvekst) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Plattform for livslange tjenester Sikre utviklingshemmede grunnleggende rettigheter og forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv Øvrige dokumenter som er knyttet til saken: Faglige veileder for Saksbehandling Faglige veileder for Brukerstemmen og deltagelse i hverdagsliv og samfunnsliv Faglige veileder for Selvstendighet og mestring Faglige veileder for Helse og klinisk blikk Faglige veileder for Sosialt miljø Faglige veileder for Dokumentasjon Faglige veileder for Evaluering av tjenester og tiltak Faglige veileder for Rammeverk og metodikk for implementering Sammendrag: Plattform for livslange tjenester omhandler strategiske mål og bistand til utviklingshemmede og andre med tilsvarende kognitive funksjonsnedsettelser i et livsløpsperspektiv. Målet med plattformen er å sikre forsvarlige tjenester, utvikle og styrke brukerstemmen gjennom økt selvstendighet, medvirkning og mestring, samt fastsette standard på tjenestene. Målene er beskrevet gjennom 11 innsatsområder i plattformen. Det er utviklet åtte faglige veiledere som skal sikre praksis og være et verktøy for medarbeiderne i den daglige samhandlingen med enkeltbrukere. 2

3 Plattform for livslange tjenester er i tråd med statlige føringer og signaler på området og vil være et styringsdokument for utvikling av tjenester til målgruppen. Gjennom Plattform for livslange tjenester er kommunen i forkant, og godt forberedt til å møte Rettighetsutvalgets satsningsområder. Utredning: Det har fra 2012 vært arbeidet med livslange tjenester til utviklingshemmede blant annet gjennom deltagelse i KS-nettverk for ressurskrevende tjenester. Det har vært gjennomført brukerundersøkelser og sammenligninger med andre kommuner på standarder, ressursbruk og kvalitet. I forbindelse med bystyrets behandling av Handlingsplan ble det vedtatt at boveiledningstjenesten skulle starte et arbeid med «Omstilling og effektivisering». Målet med omstillingsarbeidet var å utarbeide en plattform for å sikre forsvarlige tjenester, utvikle og styrke brukerstemmen gjennom økt selvstendighet, medvirkning og mestring, samt fastsette standard på tjenestene. Plattform for livslange tjenester blir dermed et verktøy for å sikre utviklingshemmede og andre med kognitive funksjonsnedsettelser og deres familier, forutsigbarhet ved å klargjøre forventninger om kommunens tjenestetilbud gjennom ulike livsfaser. Plattform for livslange tjenester er en del av planverktøyet som støtter Kommunedelplan Helse- og omsorg. Plattform for livslange tjenester omhandler strategiske mål til målgruppen i et livsløpsperspektiv. Målene er i plattformen fremstilt som 11 innsatsområder som skal bidra til å sikre målgruppen forutsigbare og forsvarlige tjenester. De skal sikre og styrke brukerstemmen gjennom økt selvstendighet, medvirkning og mestring. Fokus for plattformen er at brukerne gis mulighet til å utvikle sitt potensiale ved individuell tilrettelegging og opplæring gjennom hele livet, om nødvendig. Interesseorganisasjonene har deltatt i arbeidet og støtter opp om plattformens innhold. På bakgrunn av strategiske føringer, kunnskap og lokal kjennskap til målgruppen er det utarbeidet èn veileder for saksbehandling og syv veiledere for fagutvikling i miljøarbeid. Veilederne beskriver praktisk fagmetodikk og er et verktøy for medarbeiderne i den daglige samhandlingen med enkeltbrukere. Medarbeiderne er kjent med veilederne og opplæring og implementering er iverksatt. Følgende veiledere er utarbeidet: Saksbehandling Brukerstemmen og deltagelse i hverdagsliv og samfunnsliv Selvstendighet og mestring Helse og klinisk blikk Sosialt miljø Dokumentasjon Evaluering av tjenester og tiltak Rammeverk og metodikk for implementering Ved kongelig resolusjon 2014 ble det opprettet et utvalg (Rettighetsutvalget) som fikk i oppgave å analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalget publiserte sin innstilling i oktober 2016 gjennom NOU, «På lik linje», åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming». 3

4 Rettighetsutvalgets åtte løft omhandler: 1. Selvbestemmelse og rettssikkerhet 2. Likeverdig og inkluderende opplæring 3. Arbeid for alle 4. God helse og omsorg 5. Eget hjem 6. Kompetanse og kunnskap 7. Koordinerte tjenester 8. Målrettet styring Plattformens 11 innsatsområder er tilpasset kommunens utfordringer og gjenspeiler samtidig Rettighetsutvalgets åtte løft gjennom følgende innsatsområder: 1. Målrettet styring 2. Frihet og selvbestemmelse 3. Selvstendighet og mestring 4. Kompetanse og kunnskap 5. Koordinerte tjenester 6. God helse og omsorg 7. Familieivaretagende bistand 8. Likeverdig og inkluderende opplæring 9. Arbeid og sysselsetting 10. Eget hjem 11. Fritid og aktivitet Gjennom Plattform for livslange tjenester er kommunen i forkant, og godt forberedt til å møte Rettighetsutvalgets satsningsområder. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser Miljø: Ingen Folkehelse: Implementering av Plattform for livslange tjenester vil bidra til økt mestring og styrkning av målgruppens helse. Rådmannens anbefaling: Plattform for livslange tjenester er retningsgivende for kommunens tjenesteutførelse og tjenesteutvikling overfor innbyggere med utviklingshemming og andre med kognitive funksjonsnedsettelser i et livsløpsperspektiv. 4

5 Sak 9/17 Funksjonsfordeling i heldøgnsplasser Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Eldrerådet Utvalg for velferd og folkehelse Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Hilde Lind (enhet økonomi) Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Vedlegg: Befolkningsprognose Sammendrag: Saken omhandler langtidsplassene i sykehjem og bofellesskap for eldre og funksjonshemmede. Målsettingen er å gjennomgå funksjonsfordelingen i de ulike heldøgnsplassene og peke på mulige løsninger som er tilpasset dagens behov. Saken peker også på behovene frem mot 2025 og muligheter for videre utvikling og volumøkning av heldøgnsplassene. Utredning: I sak 107/16 om eneromsdekning, kapasitet og kvalitet i sykehjemmene, vedtok bystyret den : «Sak om funksjonsfordeling for nåværende heldøgnsplasser fremmes for utvalg for velferd og folkehelse våren 2017». Saken omhandler langtidstidsplassene i sykehjem og bofellesskap for eldre og funksjonshemmede. Målsettingen er å gjennomgå funksjonsfordelingen i de ulike heldøgnsplassene og peke på mulige løsninger som er tilpasset dagens behov, legger til rette for en effektiv drift, bidrar til god kvalitet i tjenestene til beboerne og kan gi gode arbeidsforhold for de ansatte. Saken peker også på muligheter for videre volumøkning av heldøgnsplasser. Status Kommunen har totalt 638 boliger/plasser med heldøgns tjenester (inklusive 14 nye plasser ved helsehuset fra august 2017). Plassene er fordelt på fem sykehjem, ett helsehus og 7 bofellesskap: 5

6 Navn Plasser Funksjoner Langtidsplasser i sykehjem Tingvoll sykehjem ordinære 12 skjermede pl. for demens Kurland sykehjem 110 Kun ordinære langtidsplasser Valaskjold sykehjem 32 Kun ordinære langtidsplasser Borgen sykehjem ordinære langtidsplasser 42 skjermede for demens 9 adferdsplasser Haugvoll sykehjem ordinære langtidsplasser 16 skjermede for demens Sum langtidsplasser* 353 Korttidsplasser i helsehus Sarpsborg helsehus 71 Differensierte plasser 14 Nye plasser fra medio aug Sum korttidsplasser 85 Bofellesskap med heldøgns bemanning Kurland bofellesskap 29 Kun plasser for demens Eplehagen bofellesskap 16 Kun plasser for demens Valaskjold bofellesskap 48 Ordinære plasser Tuneveien bofellesskap 20 «Karl Johans gate bofellesskap 27 «Thranes gate bofellesskap 32 «Haugvoll bofellesskap 28 «Sum bofellesskap** 200 * eksklusive midlertidige plasser ** eksklusive bofellesskap til psykisk utviklingshemmede Av langtidsplassene er 77 % ordinære plasser, 20 % skjermede plasser for personer med demens og 3 % skjermede plasser for personer med adferdsutfordringer. Beboerne ved sykehjemmene har en gjennomsnittlig botid på ca. 2 år og 6 måneder. Det var 139 dødsfall ved sykehjemmene i Gjennomsnittsalderen i langtidsplassene er 85 år. Gjennomsnittsalderen i korttidsplassene er 82 år. Gjennomsnittsalderen i bofellesskapene er 72 år. Sammenlignet med andre kommuner har Sarpsborg god dekningsgrad av sykehjem og bofellesskap med heldøgns bemanning. Likefullt er etterspørselen etter heldøgnsplasser stor og behovet samlet sett større enn det kommunen har kapasitet til å møte. Behov og etterspørsel De seneste månedene har innsøkningen til heldøgnsplasser ligget på følgende gjennomsnittlig antall nye søknader: Til langtidsplass i sykehjem 3 pr. uke Til bofellesskap 2 ««Til korttidsplass 15 ««- Hvorav søkt inn fra sykehus 8 ««- Hvorav søkt inn fra eget hjem 7 ««6

7 Forekomsten av demens ved sykehjemmenene er %. En gjennomgang av beboerne pr. februar 2017 viser at det er registrert 14 beboere med demens som ikke bor på skjermet avdeling, men som har behov for skjerming. Det er på sikt behov for å øke antallet skjermede plasser i sykehjem til personer med demens. Forventet befolkningsøkning av personer over 80 år vil de nærmeste 6 årene ligge rundt 2 % pr. år. Deretter vil denne aldersgruppen øke med fra 5 10 % pr. år i en femårs periode, før økningen igjen vil avta noe. Fra 2016 til 2025 forventes befolkningen over 80 år å øke med 26 % eller vel 630 personer. Dersom man tar utgangspunkt i at ca. 25 % av denne aldergruppen trenger en heldøgnsplass, utgjør behovet rundt 160 nye plasser. I perioden 2025 til 2030 forventes aldergruppen over 80 år å øke ytterligere med bortimot 700 personer. Det må planlegges flere heldøgnsplasser for å møte denne utviklingen. Kommunene kan vanskelig møte denne utviklingen alene uten økonomisk støtte fra staten. Det økte behovet må møtes med en kombinasjon av flere heldøgnsplasser, økt omfang av hjemmetjenester og økt innsats av forebyggende tjenester og aktivitetstiltak. Selv om det tas høyde for en vesentlig økning av den hjemmebaserte innsatsen, må det også legges til rette for økt kapasitet i heldøgnstiltakene. Det bør spesielt vurderes om tiltakene kan varieres i større grad og differensiere bemanningstettheten ut fra varierende behov hos beboerne. Det bør bl.a. vurderes etablering av hva man kan kalle trygghetsplasser, dvs. botiltak med en lavere grad av bemanning, men som kan dekke grunnleggende behov for trygghet. Sarpsborg har relativt sett få korttidsplasser i institusjon. Det er behov for en særskilt økning av antall plasser i tidsavgrenset opphold/avlastning og flere heldøgnsplasser til personer demens. Det må utarbeides en egen plan for kapasitetsøkningen som ivaretar disse avveiningene. I tråd med HP er kommunen i gang med en omlegging fra heldøgnsomsorg til mer vekt på hjemmebaserte tjenester. De tiltak som iverksettes skal støtte opp under at befolkningen kan bli boende lenger i eget hjem. Det forventes at de iverksatte tiltak i stor grad vil kunne dempe presset på heldøgnstjenestene Av personer med kombinasjonen psykiske lidelser og langvarig rusmisbruk har ca. 20 personer i dag et tilbud om bolig med eget tilknyttet personale. Noen med slike lidelser bor i dag i eksisterende bofellesskap. Kulåssenteret er blant de stedene som gir tilbud til denne gruppen. Senteret er ikke bemannet med en kompetanse som kan gi disse brukerne et fullverdig tilbud. Ca. 1/3 av beboerne ved senteret får ambulante tjenester og oppfølging fra kompetansesenter rus og psykisk helse. Ytterligere 12 personer vurderes å ha behov for et heldøgnstilbud. Det er satt i gang en evaluering av tjenestene ved Kulåssenteret for å vurdere hvordan tiltakene fungerer og hva det er behov for å utvikle. Det er pr. i dag et behov for flere heldøgnsplasser til denne gruppen. Det er også behov for særskilte plasser til personer med langvarig rusmisbruk og som ellers oppfyller kriteriene for heldøgnsplass. Utvikling av tjenestene Presset på heldøgnstjenestene er stort. I 2016 hadde kommunen vel 459 overliggerdøgn ved sykehuset, noe som innebar en utbetaling fra kommunen til sykehuset på ca. 2 mill. kr. Det ble i budsjettet vedtatt at det skulle opprettes flere korttidsplasser ved Helsehuset fra november Første etasje i Helsehuset har 8 rom og her skal det tilrettelegges for en avdeling med plass til 14 pasienter. Bystyret vedtok den 2. mars å fremskynde oppstart av plassene til medio august I februar 2016 ble det pga. stort press på tjenesten nødvendig å etablere 10 ekstraplasser i sykehjem. Høsten 2016 ble dette ytterligere utvidet med 5 plasser. Alle 15 plassene er fortsatt i drift. For å kunne gjennomføre full eneromsdekning uten å redusere antall plasser, har det vært arbeidet med å finne alternative løsninger for å gjøre plassene permanente. Formannskapet behandlet sak den om å etablere i første omgang 13 nye plasser 7

8 ved Kruseløkka sykehjem og bevilge midler til utbedring av bygget. Saken skal endelig behandles av bystyret Det skal arbeides videre med finansiering av driften i handlingsplan og budsjett De bygningsmessige arbeidene kan sluttføres i januar 2018 og plassene kan etableres senere samme måned. I første omgang er det aktuelt å opprette ordinære sykehjemsplasser. På lengre sikt kan plassene tenkes å være avlastningsog rulleringsplasser for beboere som bor hjemme. Kurland sykehjem stod ferdig i Standarden ved avdelingene er preget av dette. Det er stort behov for flere bad på avd. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 på Kurland sykehjem. Disse avdelingene egner seg til langtidsplasser, men trenger på sikt en oppgradering. Tingvoll sykehjem er kommunens eldste sykehjem. Den eldste delen av bygget er fra 50-tallet og rommer avdeling D. Alle rom er trange og det er mangelfullt med bad og toaletter. Bygget oppfyller på langt nær dagens standarder for sykehjem. Avdeling D brukes i dag som en skjermet enhet for personer med demens, men er svært lite egnet til dette formål. Plassene bør avvikles og erstattes av nye. Også avdeling B (15 plasser) og C (15 plasser) ved Tingvoll har en lav standard målt mot dagens krav. Utfordringene er bl.a. at mange av rommene er uten toalett og bad/dusj, har mangelfulle luftemuligheter, noen av beboerrommene er kalde, m.m. Plassene bør oppgraderes eller avvikles på lengre sikt. For å møte det store behovet for tilrettelagte tiltak for personer med demens er det mulig å etablere ytterligere 19 skjermede plasser for mennesker med demens ved Borgen sykehjem ved å gjøre om eksisterende langtidsplasser. En omlegging av driften er kostnadsberegnet til ca. 3,4 mill. kroner pr. år. Ved Haugvoll er det i dag 64 sykehjemsplasser, hvorav 16 er skjermede plasser for mennesker med demens. Fellesarealene er tilrettelagt for videre utbygging av ytterligere 32 plasser. Tomta er ferdig regulert til formålet og tegninger foreligger. Ved en videre utbygging er det mulig å tenke seg at 20 av plassene brukes til en volumøkning, mens de øvrige 12 plassene kan erstatte avdeling D ved Tingvoll sykehjem. Ved en eventuell utbygging bør flere av plassene ved Haugvoll etableres som skjermede plasser for mennesker med demens. For å møte den demografiske utviklingen og forventet forekomst av demens, er det nødvendig å øke den samlede kapasiteten i bofellesskap med heldøgnsbemanning. Bodalsjordet er regulert til formålet og gir rom for en mulig utbygging av 48 nye leiligheter i bofellesskap. En slik etablering vil kunne åpne muligheten for å omdisponere noe av de øvrige plassene i bofellesskap til bl.a. personer med psykiske og rusrelaterte lidelser. I HP er det innarbeidet investeringsmidler til 6-8 leiligheter i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, med planlagt drift fra Tiltaket er kostnadsberegnet til ca. 11 mill. kroner pr. år. Driftsmidler er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet. 8

9 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Staten har lagt om ordningen til finansiering av plasser i sykehjem og bofellesskap med heldøgns bemanning fra og med Fra 2021 vil det være krav om netto tilvekst i plasser for å få tildelt tilskudd. Denne ordningen skal gradvis innføres i 2017, 2018, 2019 og Om lag 20 prosent av tilsagnsrammen i 2017 skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Denne andelen skal økes til henholdsvis 40, 60 og 80 prosent de neste årene. Dette vil influere på mulighetene til å kunne erstatte plassene i de eldste avdelingene, slik som ved Tingvoll. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 9

10 Sak 10/17 Høring om: En effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - for økt deltagelse og mestring - rapport fra ekspertutvalg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Eldrerådet Utvalg for velferd og folkehelse Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse: 1. Retten til hjelpemidler må fortsatt ligge i Folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. 2. Overføring av kompliserte oppgaver, rettigheter, finansiering, faglig formidling samt forskning og utvikling av hjelpemiddel-sortimentet fra staten til kommunene frarådes. 3. Retten til hjelpemidler må ikke gjøres avhengig av kommunenes tilgjengelighet på forskningskompetanse, økonomi og geografi. 4. Alle innbyggere må gjennom folketrygden være sikret nødvendige hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse og som bidrar til at alle, uavhengig av behov og bosted, kan delta i et levende lokalsamfunn. Vedlegg: Brev fra Det kongelige arbeids- og sosialdepartement datert Høyring om «En effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltagelse og mestring rapport fra ekspertutvalg» Sammendrag: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt rapporten En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring på høyring. Rapporten drøfter blant annet statlig kontra kommunalt finansieringsansvar og overføring av oppgaver til kommunene. Rådmannen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder uavhengig av hjelpemiddelbrukernes privatøkonomi. 10

11 Ansvarsfordelingen mellom NAV og kommune på henholdsvis langtidsutlån og korttidsutlån av hjelpemidler kan oppleves uoversiktlig for den enkelte bruker. En oversiktlig og lett tilgjengelig tjeneste der det fokuseres på tidlig innsats med gode tilretteleggingstiltak i bolig og med egnede hjelpemidler vil bidra til økt selvstendighet og mestring. Utvikling av selvbetjeningsløsninger, brukerpass og tilsvarende vil kunne forenkle hverdagen betraktelig for hjelpemiddelbrukere med omfattende og varige behov. Rådmannen mener Sarpsborg kommune bør fraråde overføring av viktige oppgaver, rettigheter, finansiering, faglig formidling samt forskning og utvikling av hjelpemiddel-sortimentet fra staten til kommunene.. Utredning: Dagens hjelpemiddelordning er basert på et statlig ansvar for finansiering gjennom Folketrygden på langtidsutlån av hjelpemidler. Premissene for hjelpemiddelordningen, herunder sortiment og ventetid for utlevering av hjelpemidler fastsettes i all hovedsak av NAV. Kommunene er gitt ansvar for korttidsutlån og finansiering av disse hjelpemidlene. Kommunene er også gitt ansvar for utkjøring av langtidshjelpemidler for NAV. Rådmannen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder og uavhengig av hjelpemiddelbrukernes privatøkonomi. Retten til hjelpemidler må ikke gjøres avhengig av geografisk bosted, kommunestørrelser og økonomi. For å sikre bedre effekt av dagens hjelpemiddelordning bør det satses mer på forskning og utvikling for å kunne utnytte den til enhver tid tilgjengelige teknologi, herunder utvikle bedre IKT-løsninger. Det anses avgjørende at det satses mer, spesielt på bolig-tilpasninger og nye typer hjelpemidler (velferdsteknologi) for å fremme økt deltagelse og mestring for den enkelte funksjonshemmede. Dette er store og kompliserte områder som krever forskning og spesialistkompetanse, noe det anses vanskelig å løse i den enkelte kommune. Dagens hjelpemiddelordning kan oppleves byråkratisk med omfattende søknadsprosedyrer og et noe rigid regelverk. Ansvarsfordelingen mellom langtidsutlån og korttidsutlån kan oppleves lite hensiktsmessig for den enkelte hjelpemiddelbruker. En oversiktlig og lett tilgjengelig tjeneste der det fokuseres på tidlig innsats med gode tilretteleggingstiltak vil bidra til økt selvstendighet og mestring. Utvikling av selvbetjeningsløsninger, brukerpass og tilsvarende vil kunne forenkle hverdagen betraktelig for hjelpemiddelbrukere med omfattende og varige behov. Som et resultat av Samhandlingsreformen har kravene fra Spesialisthelsetjenesten om raske utskrivelser fra sykehus, av til dels svært syke pasienter, minimal tid til å fremskaffe riktig hjelpemiddel og på kortest mulig tid, skapt store utfordringer for kommunene med økning i antall overliggerdøgn. Relatert til overstående er det behov for å styrke kompetansen i kommunene gjennom flere ergo- og fysioterapistillinger. Rådmannen fraråder overføring av viktige oppgaver, rettigheter, finansiering, faglig formidling samt forskning og utvikling av hjelpemiddel-sortimentet fra staten til kommunene avvises. Dette fordi det anses uhensiktsmessig at mange kommuner hver for seg skal ivareta store nasjonale utviklingsoppgaver på et område som krever høy faglig og teknologisk kompetanse. Etterspørsel etter høyteknologiske hjelpemidler vil mest sannsynlig øke voldsomt i årene fremover. Forskning og utvikling på området hjelpemidler og velferdsteknologi vil kunne bidra til å opprettholde en aktiv hjelpemiddelpolitikk som gir økt deltagelse, mestring og gjør den enkelte mer selvhjulpen. Dette støtter opp om at godt 11

12 tilrettelagte hjelpemidler og vil kunne sikre at flere kan bo hjemme lenger og settes i stand til å klare seg selv. Høringen er forhåndssendt til departementet innen høringsfristen 21.mai Eventuelle tillegg som fremkommer under behandlingen vil bli ettersendt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Overføring av flere oppgaver i hjelpemiddelformidlingen vil kunne få store økonomiske konsekvenser for kommunen. Miljø: Folkehelse: 12

13 Saknr Arkivsak Tittel 4/17 17/ Protokoll Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne