Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for støy

Transkript

1 Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for støy

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for støy Sammendrag: Det er utarbeidet konsekvensutredning for fagtemaet støy i forbindelse med reguleringsplan for Sole skog skole og idrettsanlegg i Vestby kommune. Støy fra aktuelle kilder er vurdert til støyfølsomme områder. Tiltaket forventes å få særlig negativ konsekvens for støy til nærliggende boligområder fra planlagt stadion beskrevet i alternativ 1. Støy fra skoler og treningsbaner forventes å ikke få særlig negativ konsekvens. Økt støy fra vegtrafikk vil heller ikke få særlig negativ konsekvens, men avbøtende tiltak bør likevel gjennomføres på boliger på Sundby gård dersom gang- / sykkelveg bygges. Utendørs støytiltak ved ungdomsskole bør også gjennomføres. 3 Endring av støyberegning, stadion SVH Endring av trafikktall, oppdatering av støysonekart SVH Ferdigstilling av rapport SVH Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Sverre Hestetun Kontrollert av: Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Evy Jakobsen Oppdragsleder / avd.: Evy Jakobsen

3 FORORD På oppdrag fra Vestby kommune har SWECO AS utarbeidet en fagrapport for temaet støy. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er sivilingeniør Sverre Hestetun. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roald Haugberg Lysaker, Sverre Hestetun i

4 INNHOLD 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Influensområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Avgrensing mot andre fagutredninger Metode og datagrunnlag Avgrensing av utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Trafikk Stadionanlegg Skoler og treningsbane Usikkerhet Aktuelle grenseverdier Lydnivå fra vegtrafikk Lydnivå fra bygge og anleggsarbeid Lydnivågrenser for friområder Metode Vegtrafikkstøy Støy fra idrettsanlegg og skoler Støy fra tekniske installasjoner Støy i anleggsperioden Begrepsforklaring og litt lydteori Planer for tiltaket Alternativ Alternativ Områdebeskrivelse Beliggenhet Landskapets hovedform Geologi Klima og vegetasjon i

5 5.5 Arealbruk Kulturlandskap Bebyggelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Konsekvenser av tiltaket Alternativ Vegtrafikkstøy Støy fra skoler, treningsbane og volleyballbane Konsekvenser i anleggsfasen Alternativ Vegtrafikkstøy Støy fra stadion Støy fra skoler og treningsbane Andre støykilder Konsekvenser, oppsummert Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Anleggsperioden Tiltak, vegtrafikk Tiltak stadion Tiltak, støy fra skoler og treningsbane Tiltak, andre støykilder Oppfølgende undersøkelser Referanser...27 Vedleggsliste Vedlegg 1 Konsekvensmatrise ii

6 1 Sammendrag 1.1 Metode og datagrunnlag Utredningsområdet omfatter planområdet med alternativ 0 og 1 for Sole skog skole og idrettsanlegg med infrastruktur. Støyvurderinger fra vegtrafikk, skoler, treningsbaner og stadion er gjort med med opplysninger gitt av Vestby kommune, trafikktall gitt av SWECO, og erfaringsdata fra TA Støyvurderingene er gjort med tanke på grenseverdier gitt i T-1442 og NS Influensområde Influensområdet er vurdert til å ligge i og utenfor planområdet, særlig støyutsatte områder rundt planområdet er behandlet: Sundby gård, Follo folkehøgskole, Norbyhagen, Sole VI og friluftsområde nord for Sole VI. 1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Berørte støyutsatte områder er anslått til å ha stor verdi. 1.4 Konsekvenser Konsekvenser for vegtrafikkstøy vil ha liten innvirkning, støy fra treningsbaner og skoler vil ha liten innvirkning mens støy fra stadionaktiviteten kan få stor negativ konsekvens Anleggsfasen Støy og vibrasjonsplager kan oppstå i anleggsperioden. Dette vil knytte seg til aktiviteter som som sprenging, stagboring, spunt / pel-slagning og brekking / pigging. Særlig arbeider med tunge masser kan være særlig plagsomt med tanke på støy for naboer opp til meter fra arbeidene Driftsfasen Vegtrafikkstøy: Vegtrafikkstøyen vil ikke endre seg så mye med tanke på støynivå. Grunnen til dette er at økningen i trafikken (fra alternativ 0) ikke vil gi store relative endringer. Likevel vil en barnehage og to boliger ved Sundby gård ligge i rød støysone. Støy fra skoler og treningsbaner: Denne støyen er anslått å ikke gi særlig plage til støyfølsomme områder, pga. støyens lydnivå, karakter og siden denne forekommer stort sett på dagtid. Støy fra stadion: Med antatt plassering av stadion kan denne støyen bli plagsom for beboere på Sundby gård, Norbyhagen og Follo FHS. Grunnen til dette er relativt høye lydnivå (særlig fra høyttaleranlegg) og plassering relativt nært støyfølsomme områder. Resultatene viser at Sundby gård kan bli utsatt for lydnivå opptil L Aeq = dba, Follo FHS kan bli utsatt for lydnivå L Aeq = dba mens Nordbyhagen kan bli utsatt for lydnivå opptil L Aeq = dba. Ev. flombelysning på stadionanlegget kan også være med å forsterke (subjektivt) virkningen av lydnivåene. Lydnivåene som er beregnet er preget av relativt stor usikkerhet, og mer detaljerte beregninger bør foretas. 1

7 Støy fra tekniske installasjoner: Tekniske installasjoner tilhørende bygninger som skoler, flerbrukshall og lignende kan berøre nærliggende boliger. 1.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Anleggsperioden: Aktuelle tiltak kan være: Informasjon til berørte beboere om hva som kan forventes av støy og vibrasjoner i forkant og underveis i anleggsperioden Ingen støyende arbeider i nattperioden Bruk av støysvakt utstyr Midlertidige skjermingstiltak Ved sprenging, pigging eller andre aktiviteter som kan føre til vibrasjoner nær boliger utføres, bør det settes grenser for tillatte vibrasjoner for å unngå direkte skade på byggverk. NS 8141 angir aktuelle grenseverdier. Vegtrafikk: Sundby gård og utearealene ved ungdomsskolen er særlig berørt av vegtrafikk. På Sundby gård ligger to boliger og en barnehage i rød støysone, og skjermingstiltak bør utføres dersom tiltak som bygging av gang- / sykkelveg langs Garderveien skal utføres. Innendørs lydnivå bør også beregnes for å undersøke om støyreduserende tiltak må gjøres på utsatte fasader. Utearealet tilhørende ungdomsskolen ligger delvis i gul støysone, og støyskjerming fra Garderveien til dette området bør utføres. Støy fra skoler og treningsbaner: Ingen tiltak er beskrevet. Støy fra stadion: Støyreduserende tiltak i forbindelse med stadion kan være regulering av driftstid (stille perioder), støyskjerming, og bruk av distribuerte høyttalersystemer eller høyttalersystemer som påvirker støyømfintlige områder minst mulig. Konkrete støybegrensingstiltak er ikke utført, da detaljene rundt stadionanlegget er usikre. Støy fra tekniske installasjoner: Generelt for ventilasjonssystemer anbefales det at viftene utstyres med lydfelle og/eller at lydutstråling mot støyømfintlig område begrenses med støyskjerm eller ved bygningsmasse. 2

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker mulige konsekvenser for støy. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Denne utredningen omfatter mulige konsekvenser av støy til støyfølsomme områder rundt planområdet for alternativ 0 og alternativ 1 med tilhørende infrastruktur. Utredningen tar også for seg området rundt barneskolen selv om ikke den hører til i planområdet. For alle overordnede planer som omfatter utbyggingstiltak, og for reguleringsplaner som har utbyggingstiltak med vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, skal det utarbeides konsekvensutredning etter bestemmelsene i plan og bygningslovens kapittel VII-A (Miljøverndepartementet, 1986). Utdrag fra planprogram (SWECO, 2008a): Forhold omkring støyproblematikk må avklares. Støysonekart skal utarbeides og vurderes til nærliggende støyfølsom bebyggelse og oppholdsarealer med tanke på følgende antatte støykilder: Støy fra vegtrafikk Støy fra høyttaleranlegg, spillere og publikum fra stadion Støy fra volleyballbane og fotballbane nord for stadion Støy fra tekniske installasjoner (for eksempel kjølevifter og aggregater på bygninger) Støy fra parkeringsplass Støy fra ungdomsskole og barneskole Støy fra anleggsperioden skal beskrives. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet. 2.3 Avgrensing mot andre fagutredninger Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Konsekvenser for vegtrafikkstøy har sammenheng med tema trafikk; årsdøgntrafikk (ÅDT), skiltet hastighet og andel tungtrafikk. - Konsekvenser for støy er indirekte virkninger i vurderingene for nærmiljø og friluftsliv.

9 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av utredningsområde og influensområde Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet med alternativ 0 og 1 for Sole skog skole og idrettsanlegg med tilhørende infrastruktur. Aktuelle støyfølsomme områder er boligområdet Nordbyhagen, Follo Folkehøgskole som ligger nord for tiltaksområdet, Sundby Gård som ligger vest for tiltaksområdet, boligfeltet Sole VI og et friområde som også ligger nord for tiltaksområdet. Influensområdet er vurdert til også å omfatte også omkringliggende støyfølsomme områder utenfor planområdet i tillegg til utredningsområdet. 3.2 Datagrunnlag Grunnlag for vurdering av støy er basert på opplysninger om tiltaket fra Vestby kommune, trafikktall, anbefalte grenseverdier for støy gitt i T-1442 (SFT, 2005a) og NS 8175 (Norsk Standard, 2005) og erfaringsdata fra TA-2115 (SFT, 2005b) Trafikk Trafikktall er hentet fra fagrapport (SWECO, 2008b) om trafikk, og vist i Tabell 1. Tabell 1: Trafikktall Vegnavn Nr. på støysonekart ÅDT Alt ÅDT Alt Hastighet (km/t) Andel tungtrafikk (%) Garderveien vest for Sundby Gård Garderveien øst for Sundby Gård Gamle E Sole IV (før innkjøring til skoler) Sole IV (etter innkjøring til skoler) Innkjøring til skoler Antall parkeringsplasser på planområdet er satt til Stadionanlegg For stadionanlegget er følgende blitt brukt som grunnlag i beregningene: 1000 publikummere med en lydeffekt på L WA = 74 dba pr. publikummer. 22 spillere med en lydeffekt på L WA = 85 dba pr. spiller. For høyttaleranlegget, så er dette beregnet med to direktive høyttalere med lydtrykk på som peker mot vest og nord, dvs. mot Sundby gård og mot Vestby sentrum. Lydtrykket ca 1 meter foran dekningsområdet til høyttalerne er satt til ca L pa = 105 dba. Antatt plassering av stadionanlegget er som vist på Figur 4 på høydekote +74,0 meter.

10 3.2.3 Skoler og treningsbane For skolene er den antatt største støykilden elever i friminuttene. Det er opplyst om at skolene er / skal bygges for 4 paralleller for barneskolen og 3 paralleller for ungdomsskolen. For sju klassetrinn i barneskolen vil dette si 560 elever, og for tre klassetrinn i ungdomsskolen vil dette si 180 elever. Det forutsettes 20 elever i hver klasse. Det antas at lydeffektnivået for hver elev er L WA = 74 dba. Antatt plassering av ungdomsskolen er som vist på Figur 4. For treningsbanen, så er denne beregnet for 14 spillere der hver spiller har lydeffektnivå på L WA = 85 dba. For volleyballbanen er denne også beregnet for 14 spillere der hver spiller har lydeffektnivå på L WA = 85 dba Usikkerhet Usikkerhet i henhold til støyvurderingene er følgende: Konsekvenser av støy fra planområdet er avhengig av terrengets utforming, plassering av idrettsanlegget osv. Støy til støyfølsomme områder er også avhengig av kildedata som blir brukt i beregningene, usikkerhet er også knyttet til dette. Usikkerheten er anslått til middels høy, særlig med tanke på stadionanlegget og treningsbane og volleyballbane. 3.3 Aktuelle grenseverdier Lydnivå fra vegtrafikk Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 (SFT, 2005a) er gjeldende fra og skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Aktuelle grenseverdier er vist i Tabell 2. Døgnveid lydnivå (L den ) i området dba for vegtrafikk klassifiseres som gul sone. Dette er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone markerer lydnivå over 65 dba for vegtrafikk. Områder i rød sone er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør som hovedregel unngås, med unntak av sentrumsområder. Tabell 2: Utdrag fra T-1442, tabell 2: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Støykilde, gul sone Støynivå på uteplass* og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Veg 55 L den 70 L 5AF Støynivå utenfor soverom, natt kl ** *) Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. **) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. Når miljø og sikkerhetstiltak (for eksempel utbygging av gang- / sykkelveg) utføres i forbindelse med vegtrafikkstøy, bruker Statens vegvesen (Statens vegvesen, 2007) retningslinjer angitt i Tabell 3. Tabell 3: Utdrag fra Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjene Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom: Støytiltak gjennom-føres dersom - støynivået er over L den 65 db (rød sone) utendørs støynivå er over L den 65 db (rød - støynivået er mellom L den 55 og 65 db sone) og innendørs støynivå samtidig er

11 (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak Lydnivå fra idrettsanlegg og skoler Det finnes ingen retningslinjer for lydnivå fra idrettsanlegg og skoler, og det er opp til hver enkelt kommune å stille krav til denne type støy. For aktiviteter med varierende driftstid og høye lydnivåer er vanligvis maksimalnivåer mest beskrivende, for eksempel fra motorsport som har anbefalte grenser L 5AF 60 db og L den 45 db til støyfølsomme områder. Støykonflikter kan typisk oppstå i en avstand opp til 200 meter fra støykilde Lydnivå fra tekniske installasjoner Med tekniske installasjoner menes ventilasjonssystemer, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og lignende som er nødvendig for drift av bygninger. NS 8175 gir følgende grenseverdier (Tabell 4) for utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i boliger og for ulike lydklasser, der klasse C i henhold til veiledningen til teknisk forskrift 1997 (REN) tilsvarer minstekrav i teknisk forskrift. Tabell 4: Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max. Type bruksareal og Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D lydkilde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L pa,max Natt, kl Kveld, kl Dag, kl Lydnivå fra bygge og anleggsarbeid Anbefalt lydnivå bør ikke overskride lydnivå gitt i Tabell 5 med tilhørende korreksjoner vist i Tabell 6 for arbeid som varer utover 6 uker i følge T Lydnivågrensene gjelder på uteplass eller foran rom med støyfølsom bruk. Tabell 5: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se Tabell 6. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) i brukstid Tabell 6: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra retningslinjen (Tabell 5) for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker

12 Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 t.o.m. 6 uker Fra 7 uker t.o.m. 6 måneder Fra 7 måneder t.o.m. 12 måneder Fra 13 måneder t.o.m. 24 måneder Mer enn 2 år Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 5 skjerpes med 0 db 3 db 6 db 8 db 10 db Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 7 viser gjeldende grenseverdier for innendørs lydnivå i boliger fra utendørs lydkilder hentet fra NS Tabell 7: Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,24h og dag-kveld-natt lydnivå, L pa,max. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) L pa,max (db) natt, kl * 40* 45* 50* *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt Lydnivågrenser for friområder Tabell 8 viser anbefalt lydnivå i ulike typer friområder. Tabell 8: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Områdekategori Anbefalte støygrenser L paeq Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård / gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag db db db 3.4 Metode Lydnivå til støyfølsomme områder som en konsekvens av tiltakene gitt i alternativ 0 og 1 blir beregnet i henhold til Nordisk beregningsmetode for veg og industristøy og vurdert i henhold til aktuelle anbefalinger og grenseverdier. Beregninger er utført med programmet Cadna A, versjon 3.7. (Datakustik, 2008). Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 5x5 meter og

13 i 2 meters høyde relativt til terrenget. Det er beregnet 1. ordens refleksjoner. Nye bygninger, veger og liknende som ikke ligger inne i kartgrunnlaget er digitalisert manuelt av SWECO Vegtrafikkstøy - Støysonekart beregnes i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. - Antall boenheter og institusjonsplasser med utendørs lydnivå på L den dba og over L den 65 dba beregnes. - Antall boenheter og institusjonsplasser med lydnivå på fasade lik L den dba og over L den 65 dba beregnes Støy fra idrettsanlegg og skoler - Støysonekart beregnes i henhold til Nordisk beregningsmetode for industristøy og lydnivåer vurderes Støy fra tekniske installasjoner - Støy vurderes i forhold til aktuelle grenseverdier Støy i anleggsperioden - Støy vurderes i forhold til aktuelle grenseverdier. 3.5 Begrepsforklaring og litt lydteori Lydnivåer angis i desibel (db) og er et forholdstall. Den er også logaritmisk; det vil si at en 10 dobling av lydenergien vil gi 10 db økning, 100 dobling gir 20 db økning osv. En dobling gir 3 db økning. 10 db økning eller reduksjon av lydnivået tilsvarer omtrent en dobling eller halvering av subjektiv lydstyrke. Lydnivåene er ofte angitt i dba; dette er en desibelverdi med en veiekurve som gir et representativt mål på hvordan menneskets øre oppfatter lydnivået. Veiekurven er gjort slik at den er mindre sensitiv i lavfrekvensområdet og høyt i høyfrekvensområdet enn i resten av frekvensspekteret. Ekvivalentnivå er ofte brukt, og dette vil si et gjennomsnittlig lydnivå angitt i en tidsperiode. Lydeffektnivå er ofte angitt for å angi hvor stor lydutstrålingen er for ulike kilder (maskiner osv). I denne rapporten er det brukt ulike begreper angående lydnivå. Her er en kort forklaring på disse begrepene: L pa L wa A-veid lydnivå i db relativt til 20 µpa. A-veid lydeffektnivå i db relativt til 1 mw. L den Døgnveid ekvivalent A-veid lydnivå for dag (kl ), kveld (kl.19-23) og natt (kl ) med 5 db ekstra tillegg for kveld og 10 db ekstra tillegg for natt. L 5AF Statistisk maksimalt A-veid lydnivå som overskrides i 5 % av hendelsene. L pa,max Maksimalt A-veid lydnivå. L pa,eq,t Ekvivalent A-veid lydnivå i en periode T.

14 For å sammenlikne lydnivå med kjente lydkilder kan figuren vist i Figur 1 brukes. Denne viser ekvivalent lydnivå for kjente lydkilder. Figur 1: Typisk ekvivalent lydnivå fra kjente kilder

15 4 Planer for tiltaket 4.1 Alternativ 0 Figur 2 viser arealdel av kommuneplan og alternativ 0 for tiltaket. Dette innebærer at ny ungdomsskole med idrettshall og treningsbane bygges innenfor skravert rosa område. Figur 2, Avgrensing av planområde, alternativ Alternativ 1 Dette alternativet innebærer en utvidelse av område vist i Figur 2, og er vist i Figur 3. Dette alternativet innebærer også bygging av svømmehall og et stadion. Figur 4 viser foreløpig situasjonsplan for dette alternativet. Figur 3, Avgrensing av planområde, alternativ 1

16 Figur 4, Foreløpig situasjonsplan for alternativ 1.

17 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby er den sydligste av kommunene i Follo, og hadde innbyggere pr Kommunens totale areal er 133 km². Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan ) Figur 5.1 Oversiktskart over Vestby og omegn. Planområdet er merket med rødt. Kilde: Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet, (NIJOS 2005), Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs. under m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger.

18 I denne delen av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. I Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. Figur 5.2. Kartutsnitt fra NIJOS sin inndeling i landskapsregioner. Planområdet tilhører region 3, leirjordsbygdene på Østlandet.

19 Figur 5.3 Bilde fra planområdet sett fra nordøst viser landskapsformen i og rundt planområdet. 5.3 Geologi Løsmassene i regionen domineres av hav- og strandsedimenter. Disse danner ofte større og mindre sletter med bølgende topografi. Ravineringer har mange steder gitt særpregede erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet. Figur 5.4 Løsmassekart over planområdet. Kilde:

20 Planområdet består i hovedsak av løsmasser fra hav- og fjordavsetning (se Figur 5.4). Det er også innslag av et tykkere lag hav- og fjordavsetninger og tynt dekke av humus og torv. 5.4 Klima og vegetasjon Vegetasjonen består i stor grad av spredt edellauvskog, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Denne delen av regionen tilhører nordlige bar- og edellauvskogssone. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Mye myr er oppdyrket, men fortsatt fins enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogsområdene domineres av barskog, og er ofte oppstykket av jordbruksmark. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler helst har frodigere lauv- eller blandingsskoger (NIJOS 2005). Planområdet domineres av jordbruksmark, og er omkranset av blandingsskog. Vi finner også enkelte koller med lauvtrær på de åpne jordene. I randsonen mellom jordene og fylkesvei 6.02 vokser det også noe lauvtrær. Figur 5.5 Bildet viser vegetasjonsbildet i og rundt planområdet. Den nye skolen vises i bakgrunnen av bildet, planområdet ligger i forkant av denne.

21 5.5 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og har alltid vært blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket, og 54 % er produktiv skog. Korndyrking er den viktigste planteproduksjonen i Vestby. Deler av utredningsområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til skole. Det resterende arealet er LNF-områder og byggeområde med viktige friområder. 5.6 Kulturlandskap Landskapet i området er rikt på kulturminner med gravhauger, og gårdene Sundby, Nordby, Østby og Vestby er de viktigste gårdsbrukene rundt tettstedet Vestby, og antas å ha opprinnelse helt tilbake til jernalderen. Ved registrering av verdifulle kulturlandskap i Follo (sendt på høring i 2005), er disse gårdene nevnt som en del av landskap med nasjonale verdier. Sundby gård ligger høyt plassert i terrenget, og er godt synlig med sin flotte hovedbygning fra Garderveien, som grenser til utredningsområdet i sør, har trolig sin opprinnelse tidligere enn Det er sannsynlig at veifaret stammer fra middelalderen, og ledet mot Garder middelaldersted, øst for Vestby kommune. 5.7 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Områdene rundt Vestby sentrum er preget av stor boligvekst. Dette gjelder spesielt Soleområdet like ved planområdet, hvor flere boligprosjekter allerede er igangsatt, og flere er under planlegging. Bebyggelsen nærmest utredningsområdet er preget av byggefelt med flermannsboliger og rekkehus, samt Sundby gård. Follo folkehøgskole ligger rett nord for planområdet. Skolen har 105 elevplasser og 6 internatbygg. Folkehøgskolen er den gamle Østby gård.

22 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Tabell 9 angir verdier knyttet til områder som er følsomme for støy. Tabell 9. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi Sundby gård Stori Follo FHS Sole VI Nordbyhagen Friluftsområde nord for Sole VI Samlet vurdering Stor Stor Stor Stor Stor 7 Konsekvenser av tiltaket 7.1 Alternativ 0 0-alternativet innebærer at Sole Skog skole bygges med et mindre idrettsanlegg, men innenfor arealdelen av kommuneplan (se figur nedenfor). Alternativet inkluderer bygging av ungdomskole, idrettshall og treningsbane (7er fotball) Vegtrafikkstøy Støysonekart er vist i Figur 6, og oversikt over antall boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy er vist i Tabell 10. Tabell 10: Oversikt over boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Barnehage på Sundby gård To boliger i boligområdet Nordbyhagen To boliger nord for Garderveien på Sundby Deler av boligfeltet Sole VI gård Utearealene rundt ungdomsskolen En bolig ved folkehøgskolen

23 Figur 6: Støysonekart som viser døgnvektet ekvivalent lydnivå (L den ) i dba rel. 20µPa for vegtrafikkstøy i Støysonene er beregnet i 2 meters høyde. Den blå linja er planområdet for alternativ 0. angir boliger, lilla felt angir boligområde for Sole VI og grønt felt angir friområde.

24 7.1.2 Støy fra skoler, treningsbane og volleyballbane Beregnet støysonekart med utbredelse av støy fra skoler og 7er fotballbane er vist i Figur 7. Lydnivåene på dette kartet er ikke midlet (over tid), men viser en øyeblikksverdi som viser utbredelse av støy slik det kan oppleves. Figur 7: Støysonekart som viser øyeblikks lydnivå i dba rel. 20µPa for aktivitet på skoler. Støysonene er beregnet i 2 meters høyde. Den blå linja er planområdet for alternativ 0. angir boliger, lilla felt angir boligområde for Sole VI og grønt felt angir friområde.

25 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen Støy og vibrasjonsplager kan oppstå i anleggsperioden. Dette vil knytte seg til aktiviteter som som sprenging, stagboring, spunt / pel-slagning og brekking / pigging. Særlig arbeider med tunge masser kan være særlig plagsomt med tanke på støy for naboer opp til meter fra arbeidene. Grenseverdiene gitt i Tabell 5 og Tabell 6 bør overholdes. 7.3 Alternativ Vegtrafikkstøy Støysonekart er vist i Figur 8, og oversikt over antall boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy er vist i Tabell 4. Tabell 11: Oversikt over boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Barnehage på Sundby gård To boliger i boligområdet Nordbyhagen To boliger nord for Garderveien på Sundby Deler av boligfeltet Sole VI gård Utearealene rundt ungdomsskolen Det kan sees ut i fra denne tabellen at boligen ved folkehøgskolen ikke ligger i gul støysone slik som i alternativ 0. Grunnen til dette er at det er gjort noen terrengendringer i alternativ 1 som gir en viss skjermingseffekt av terrenget. I forhold til alternativ 0 er parkeringsplassen flyttet fra øst for ungdomsskolen til sørvest for ungdomsskolen. Dette vil redusere støypåvirkningen til boligområde Sole VI.

26 Figur 8: Støysonekart som viser døgnvektet ekvivalent lydnivå (L den ) i dba rel. 20µPa for vegtrafikkstøy i Støysonene er beregnet i 2 meters høyde. Den blå linja er planområdet for alternativ 1. angir boliger, lilla felt angir boligområde for Sole VI og grønt felt angir friområde.

27 7.3.2 Støy fra stadion Beregning av støy fra stadionanlegget (Figur 9) er beregnet i en aktivitetsperiode som viser øyeblikks lydnivå og er ikke årsdøgnmidlet. Grunnen at øyeblikksnivået (og ikke gjennomsnittlig lydnivå) er beregnet er pga. aktivitetsfrekvensen ved anlegget er usikker. Beregningen viser en situasjon der stadionanlegget er i drift med spillere, publikummere og et ikke distribuert høyttaleranlegg. Se for beregningsforutsetninger. Støy fra stadionanlegget kan føre til sjenanse for beboere på Sundby gård, Follo folkehøgskole og Nordbyhagen når det er aktivitet der. Sjenerende flomlys fra stadion kan også forsterke virkningen (subjektivt) av støy fra stadionaktiviteten. Resultatene viser at Sundby gård kan bli utsatt for lydnivå opptil L Aeq = dba, Follo FHS kan bli utsatt for lydnivå L Aeq = dba mens Nordbyhagen kan bli utsatt for lydnivå opptil L Aeq = dba. Lydnivåene er preget av relativt stor usikkerhet, og mer detaljerte beregninger bør foretas når flere detaljer rundt stadionanlegget er tilgjengelig.

28 Figur 9: Støysonekart som viser øyeblikks lydnivå i dba rel. 20µPa for aktivitet på stadion. Støysonene er beregnet i 2 meters høyde. Stadionanlegget er beregnet på en kotehøyde +74 meter. Den rosa linja viser direktiviteten til høyttalerne. Den blå linja er planområdet for alternativ 1. angir boliger, lilla felt angir boligområde for Sole VI og grønt felt angir friområde.

29 7.3.3 Støy fra skoler og treningsbane Beregnet støysonekart med utbredelse av støy fra skoler og 7er fotballbane er vist i Figur 10. Lydnivåene på dette kartet er ikke midlet (over tid), men viser en øyeblikksverdi som viser utbredelse av støy slik det kan oppleves. Figur 10: Støysonekart som viser øyeblikks lydnivå i dba rel. 20µPa for aktivitet på treningsbane og lek/aktiviteter i skolegård. Støysonene er beregnet i 2 meters høyde. Den blå linja er planområdet for alternativ 1. angir boliger, lilla felt angir boligområde for Sole VI og grønt felt angir friområde.

30 7.3.4 Andre støykilder Støy fra tekniske installasjoner tilhørende bygninger kan omhandle støy fra ventilasjonssystemer, støy fra varmepumper, heiser og andre faste installasjoner som er nødvendig for bygningers drift. Støy fra tekniske installasjoner er ikke beregnet, men støy fra tekniske installasjoner på skolene og flerbrukshallen kan virke sjenerende, særlig i nattperioden for beboere nær disse bygningene. Det er særlig boligfeltet Sole VI som ligger nær disse bygningene. Det er også opplyst om en nettstasjon tilhørende Hafslund som ligger i boligområdet Sole VI. Det er usikkert hvilket lydnivå denne kan generere, men dette bør tas til hensyn med tanke på støyfølsomme områder og bygninger.

31 7.4 Konsekvenser, oppsummert Vurderte konsekvenser med tanke på støy for tiltaket (alternativ 1) er vist i Tabell 12. Tabell 12. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Vegtrafikk: Sundby gård Stor Liten negativ Ubetydelig 1 Vegtrafikk: Follo FHS Stor Ingen omfang Ubetydelig Vegtrafikk: Sole VI Stor Liten positiv Liten positiv 2 Vegtrafikk: Nordbyhagen Stor Liten negativ Ubetydelig Vegtrafikk: Friluftsområde nord for Sole VI Stor Ingen omfang Ubetydelig Vegtrafikk: Ungdomsskole Stor Middels Middels negativ negativ Skole, treningsbane, volleyballbane: Sundby gård Stor Ingen omfang Ubetydelig Konsekvens, alternativ 1 Skole, treningsbane, volleyballbane: Follo FHS Skole, treningsbane, volleyballbane: Sole VI Skole, treningsbane, volleyballbane: Nordbyhagen Skole, treningsbane, volleyballbane: Friluftsområde nord for Sole VI Stadion: Sundby gård Stadion: Follo FHS Stadion: Sole VI Stor Ingen omfang Ubetydelig Stor Ingen omfang Ubetydelig Stor Ingen omfang Ubetydelig Stor Ingen omfang Ubetydelig Stor Stort negativt Stor negativ 3 Stor Stort negativt Stor negativ 3 Stor Ingen omfang Ubetydelig Stadion: Nordbyhagen Stor Middels negativ Middels negativ 3 Stadion: Stor Lite negativ Liten negativ 3 Friluftsområde nord for Sole VI Samlet vurdering Stor Middels negativ 4 1 Selv om konsekvens er ubetydelig anbefales det å gjøre støytiltak 2 Parkeringsplass for skoler plasseres bort fra boligområdet? 3 Mest sannsynlig redusert støyplage dersom skjerming mot støyfølsom bebyggelse gjennomføres og distribuerte høyttalersystemer brukes. 4 Samlet vurdering er ikke et gjennomsnitt, men er vektet på konsekvensene ved stadionanlegget.

32 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 8.1 Forslag til avbøtende tiltak Anleggsperioden Aktuelle tiltak kan være: Informasjon til berørte beboere om hva som kan forventes av støy og vibrasjoner i forkant og underveis i anleggsperioden Ingen støyende arbeider i nattperioden Bruk av støysvakt utstyr Midlertidige skjermingstiltak Ved sprenging, pigging eller andre aktiviteter som kan føre til vibrasjoner nær boliger utføres, bør det settes grenser for tillatte vibrasjoner for å unngå direkte skade på byggverk. NS 8141 angir aktuelle grenseverdier Tiltak, vegtrafikk Innenfor planområdet i alternativ 1 er det stort sett bare Sundby gård og utearealene ved ungdomsskolen som blir utsatt for vegtrafikkstøy. Her er det to boliger og en barnehage som ligger i rød støysone. Dersom det skal bygges gang- / sykkelveg langs Garderveien mot skolene, bør støytiltak for berørte boliger på Sundby gård vurderes i henhold til Statens vegvesens praktisering av T (Statens Vegvesen, 2007). Støyskjermer langs Garderveien kan få begrenset effekt, da støy til Sundby gård fra gamle E6 vil bidra med omtrent like mye som støy fra Garderveien. Støyskjermingstiltak i form av lokale skjermer på angitte utearealer bør iverksettes. Innendørs lydnivå bør også beregnes for å undersøke om disse overholder grenseverdiene. Utearealene tilhørende ungdomsskolen bør få støytiltak i form av støyskjerm(er) for å få lydnivåene under L den = 55 dba. Konkrete skjermingstiltak er ikke utført da planene for området er usikre Tiltak stadion Støyreduserende tiltak i forbindelse med stadion kan være regulering av driftstid (stille perioder), støyskjerming, og bruk av distribuerte høyttalersystemer eller høyttalersystemer som påvirker støyømfintlige områder minst mulig. Konkrete støybegrensingstiltak er ikke utført, da detaljene rundt stadionanlegget er usikre Tiltak, støy fra skoler og treningsbane Det er ikke foreslått noen støyreduserende tiltak ettersom aktivitetene her er vurdert til ikke å gi særlig sjenanse for beboere. Grunnen til dette er relativt lavt lydnivå, lydens karakter og begrenset driftsperiode (dagtid).

33 8.1.5 Tiltak, andre støykilder Generelt for ventilasjonssystemer anbefales det at viftene utstyres med lydfelle og/eller at lydutstråling mot støyømfintlig område begrenses med støyskjerm eller ved bygningsmasse for å overholde grenseverdiene gitt i Tabell Oppfølgende undersøkelser Følgende oppfølgende undersøkelser bør gjennomføres: Befaring av aktuelle boliger og barnehage ved Sundby gård bør utføres for å kartlegge utendørs og innendørs støyskjermingstiltak dersom bygging av gang- / sykkelveg langs Garderveien skal utføres. Statens vegvesens støyretningslinjer T-1442 sier i hovedtrekk at miljø og sikkerhetstiltak (som gang og sykkelveg) som hovedregel bør kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjene anbefaler likevel at det skal gjennomføres støytiltak dersom et område ligger i rød støysone selv om tiltaket er et såkalt miljø og sikkerhetstiltak. Utearealene tilknyttet ungdomsskolen bør støyskjermes fra vegtrafikk, og nye beregninger bør utføres når konkrete planer for område er klare. Støyretningslinjene anbefaler at støytiltak skal utføres dersom lydnivå fra vegtrafikk på uteareal ligger over grenseverdien på Lden = 55 dba (gul sone). Støy fra Garderveien vil føre til at deler av utearealene til ungdomsskolen vil ligge i gul støysone. Støy fra skolen fører til rød støysone ved ungdomsskolen men vegtrafikkstøy kan ikke sammenliknes med støyen fra skolen, og det finnes ingen klare grenseverdier for denne type støy. Støyutbredelse for stadionaktiviteten bør beregnes når detaljerte planer rundt stadion er klare. Eventuelle konkrete støyreduserende tiltak kan da foreslås.

34 9 Referanser Datakustik (2008), Cadna A, versjon 3.7, Datakustik GmbH Miljøverndepartementet (1986), Plan og bygningsloven Norsk Standard (2005), Lydforhold i bygninger, Lydklasser for ulike bygningstyper, NS 8175 SFT (2005a), Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 SFT (2005b), Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen), TA2115 Statens Vegvesen (2006), Konsekvensanalyser, Håndbok 140 Statens Vegvesen (2007), Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens Vegvesen, Notat SWECO (2008b), Sole skog og idrettsanlegg, Vestby kommune, trafikale konsekvenser, Fagutredning trafikk SWECO Norge (2008a), Sole skog skole og idrettsanlegg, Konsekvensutredning og reguleringsplan, Planprogram, Forslag

35 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesen 2006).