Hvordan kan kommunene jobbe med klimatilpasning? Erfaringer fra Trondheim og Trøndelag

Transkript

1 Finnmark - plankonferanse Hvordan kan kommunene jobbe med klimatilpasning? Erfaringer fra Trondheim og Trøndelag Ellen-Birgitte Strømø koordinator klimatilpasning ellen-birgitte.stromo@trondheim.kommune.no

2 Observasjoner globalt, nasjonalt og lokalt viser - Værhendelsene blir hyppigere - De blir kraftigere - Konsekvensene blir større Økt temperatur Mer nedbør 2

3 Sjøisens utbredelse - aldri vært mindre I juli 2018 var hele Nordøstpassasjen (nord for Sibir ) isfri. Forskerne: - Klima 4-5 grader varmere enn dagens - Havnivå 10-60m over dagens kan forventes 3

4 2018: Aldri vært så lite is rundt Svalbard som i år 21. aug.2017: Isen er fargete felter. 21. aug

5 Nordområdene er utsatte Vintrene på Svalbard er blitt mildere, våtere, mer regn, is på bakken. Plantene fryser til og reinen finner ikke mat. Vi ser at reinen har funnet egne strategier for å finne mat. Den beiter tang og tare på stranda Reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen (Norsk Polarinstitutt) Britiske forskere har målt smeltefarten til de 4 største breene på Grønland: Jakobshavn Isbræ, Petermann, Nioghalvfjerdsfjorden og Zachariæ Isstrøm (2018): Om disse breene skulle smelte helt vil det globale havnivået øke med 1,8 meter! 5

6 Klimaomstilling = Klimagassreduksjon + Klimatilpasning Klimaomstilling Behovet for samfunnsendringer som: - Reduserer/opptar CO2 utslipp - Fremmer klimatilpasning Klimagassreduksjon Tiltak for utslippsreduksjon Klimatilpasning Tiltak for tilpasning til et klima i endring Forskning på utslippsreduksjon Smart Cities etc. Klima 2050 Forskningssenter for klimatilpasning av infrastruktur og bygg Kilde: Klima

7 Trondheims mål Klimagassreduksjon: 80% innen % % 2030

8 Forventa klimaendringer fram til år 2100 Klimaprofil Trøndelag Jan. + okt Klimaprofil laget for alle fylker Klimafaktorer Hendelser - detaljer Forventede endringer i klima Klimaprofil Sør-Trøndelag 2016 Hoved-årsak Økt nedbør Klimarelatert hendelse Ekstrem nedbør Oversvømmelse/overvann Økt sannsynlighet Flom Regnflom Økt sannsynlighet Skred fra fjell Snøsmelteflom Isgang Steinskred Fjellskred Uendret/ mindre sannsynlighet Mulig økt sannsynlighet Usikkert Usikker Skred i løsmasser Jordskred Økt sannsynlighet Kvikkleire-skred Usikkert Skred i snø Løssnø/flak Mulig økt sannsynlighet Sørpeskred Økt vind Sterke vinder Usikkert Stormflo Økt sannsynlighet Økt sannsynlighet Varmere klima Økt lokal temperatur Inngår ikke i Klimaprofil-16 Tørke Havstigning DSB anslår ca cm havstigning i S-Tr Mange klimaprofiler oppdatert i 2017 (se klimaservicesenter.no) 8

9 Klimatilpasning i Trondheim - hva har vi erfart - så langt? Trondheim innbyggere studenter innbygg. fra 157 land Areal = 342 km 2

10 1. Forankre klimatilpasning i overordnete planer 1. Kommuneplanens arealdel (KPA) - forankret bestemmelser (flom, havstigning, vann i by etc.) 2. Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) - omtale av klimautfordringene viktig 3. Kommunedelplan energi- og klima (vedtatt ) Eget kap. om klimatilpasning - Mål og strategier 10

11 2. Sette klare mål og strategier. Trondheim kommune - har vedtatt mål og strategier for arbeidet med klimatilpasning Inngår i Energi- og klimaplanen vedtatt Mål I 2025 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer Delmål Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimasmarte og attraktive byområder. 11

12 Strategier for klimatilpasning i Trondheim A. Gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan. B. Legge klimatilpasning til grunn i plan og byggesaksbehandling og ved forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av egne bygg og tekniske anlegg. C. Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom samarbeid med aktører innen forskning og utvikling. D. Samarbeide med relevante parter i klimatilpasningsarbeidet og styrke kommunikasjon om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere. Temaplan klimatilpasning i Trondheim Under utarbeidelse.. Temaplan klimatilpasning, med handlingsplan - ferdigstilles 2018 Status globalt - nasjonalt - lokalt Mål og strategier Risiko- og sårbarhetsanalyse Handlingsplan 12

13 3. Politisk forankring viktig! Politiske vedtak vedr. klimatilpasning Kommuneplanens arealdel (KPA) Bestemmelser om overvannshåndtering, flomveier og havstigning inngår Kommunedelplan energi og klima Klimatilpasning inngår i kap 8: Mål og strategier Planstrategien for Trondheim kommune ( )..det er behov for en mer omfattende gjennomgang av Trondheim sin klimasårbarhet, blant annet i lys av ny kunnskap om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær I budsjettforslaget for 2017: Det skal utarbeides en Plan for klimatilpasning. Deltakelse i Klima 2050 T. kommune vedtok i 2015 å delta i forskningssamarbeidet Klima 2050, som del av arbeidet med klimatilpasning Deltakelse i Miljødirektoratets I front-nettverk Vedtak i form. skapet i

14 4. Sørge for tverrenhetlig organisering i kommunen Oppgaver Organisering Plan for klimatilpasning inkl. sårbarhetsanalyse Klima 2050 Senter for forskningsrettet innovasjon. Partner. Nettverk klimatilpasning Trøndelag Nettverk etablert 2.mars 2017 Nasjonale nettverk innen klimatilpasning I-front (Mdir) og KS-nettverk EU-prosj. Urban Agenda -climate adaptation (fra april-17) Trondheim partner Samarbeid med NTNU Geogr. inst. og andre Partner i ulike forskningsprogram Joint-Program-Initiative; SURE Styringsgruppe Ledergruppe byutvikling Arbeidsgruppe - Ellen-Birgitte Strømø, ME, koordinator - Håkon Pedersen, KT - Tove Hellem, byplan - Bente Antonsen, byggesak - Lill Monica Frisk, T. Eiendom - Robin Bråtveit, Kart og oppmåling - Rep. fra Bydrift - veg Nettverk klimatilpasning TK (ref.gruppe) Byutvikling Bydrift VA: Odd Atle Tveit Byutvikling stab: Turid Helle Eierskap: Gertrude Muelders Kart- og oppmåling: Martin Vitsø Kom.teknikk - avløp: Andreas Ellingsson - geoteknikk: Tone Furuberg - grønne tak/bed: Kyrre A. Halvorsen - grøntarealer/park: Elisabeth Schøttler - vannforsyning: Hilde Bellingmo Miljøenheten: - biomangfold: Evelyne Gildemyn - kom.overlegen: Silje Nilsen - kulturminner: Elisabeth Kahrs - landbruk: Anne Sissel Ness - vassdragsforv.: Terje Nøst Finans Finansstab Hans Ole Rolfsen Kultur og næring Kultur, næring, idrett og friluftsliv: Kjell Inge Stellander Organisasjon og ledelse Beredskap: Per Kjetil Riisem Innkjøpsenheten: Jan Ivar Bjørnli Tverrenhetlige grupper PA -prosjektansvarlige (= bestillergr. ) oppvekst, utdanning, helse) Klimatilpasning: Løpende oppgaver, prosjekter, tiltak, forvaltning, utvikling etc. løses i linja

15 5. Kartlegge klimahendelsene i egen kommune (Trondheim) Hendelse Sammendrag Ant. døde Flom Leirskred Snøskred Steinskred -sprang Isnedfall Jord- og løsmasseskred Storm Springflo Flodbølge Undervanns skred Fra 1345 og til i dag er ca 50 flomhendelser registrert. Flom i Trondheim betyr hovedsakelig vårflommer i Gaula, Nidelva og Ilabekken. Mer regnflom registrert de siste årene. Dødsfall er registrert kun ved flommen og dambruddet i Iladalen i 1791, hvor 22 døde. (Norges største damulykke). Fra 1722 og til i dag er ca 25 jord- og løsmasse skred registrert. I Klæbu er 7 registrert. 1 De fleste jordskredene er gått vest for elva, hovedsakelig langs aksen Ila Nidelva - Leinstrand. På østsida av elva er det gått jordskred på Lade, Leangen, Teglverket og Olderdalen.Massetap er i liten grad registrert. Største registrerte massetap var i Ilsvika i 1950 ( m 3 ) Ett dødsfall registrert, i sentrum i 1982 (Elvegata). Fra raset i Duedalen i 1625 (20 døde. 3 døde i raset i 1634) og til i dag er ca 50 leirskred registrert. I Klæbu er 2 leirskred registrert. 50 Ca 90% av leirskredene er gått vest for elva, langs aksen Ila-Stavne-Tiller-Leinstrand-Byneset.Tillerraset i 1816 krevde 15 liv. Øst for elva er det, i tillegg til rasene i Duedalen, gått leirskred på Lade og på Stubban. Største registrerte massetap var ved Tillerskredet i 1816 hvor 7 mill m 3, eller 550 mål jord forsvant. I Ilsvika i 1951 raste1.5 mill m 3 masse i sjøen. 49 dødsfall registrert. Fra 1968 og til i dag er det registrert 2 snøskred i Trondheim. I 1977 omkom 2 søsken i et flakskred på Rye på Byneset. 2 I Klæbu er 3 snøskred registret i Vassfjellet. En omkom i Fra 1944 og til i dag er det registrert 14 steinsprang og isnedfall i Trondheim. I Klæbu er 10 steinsprang registrert, hovedsakelig i 0 området Sjøla-Trangfossen. De fleste streinsprangene er gått på vestsida av elva og de fleste i Trollabergene, fra Ilsvika til Klefstad/Rye. Noen få sprang er registret i området Ringvoll- Leinstrand- Bratsberg. På østsida er det registrert ett steinsprang fra Kuhaugen. Steinsprangenes omfang er hovedsakelig under 100 m 3. Største i 2005= m 3 Ingen dødsfall er registrert grunnet steinsprang eller isnedfall. Fra 1837 og til i dag er det registrert 20 hendelser med skade pga storm og springflo. Kombinasjonen storm og springflo gjorde store 19 skader i Ekstremværet Agnar i 1995 var første ekstremværet som fikk navn. 19 dødsfall registrert hvorav 15 fiskere i Fra 1888 og til i dag er det registrert 3 undervannskred hvor store masser har glidd ut og flodbølge har gjort store skader. 1 Skredene er registrert i områdene Brattøra - Ilsvika Ladehammeren. På Ladehammeren gled 3.5 mill m 3 masser ut, på Brattøra 3 mill m 3 og Ilsvika 1 mill m 3 masser. En omkom i Antall omkomne grunnet flom, skred og stormer 24

16 6. Kartlegge hvilke verktøy kommunen har Hendelse Delområde Kommunale krav Gjennomførte utredninger Kartløsninger Pågående prosjekter 1 Ekstremnedbør Oversvømmelse Vannkvalitet KPA Bestemmelser om vann i by i KPA 16.1 og 16.2 VA-normen (KT) Krav til utbyggere vedr. utforming av tekniske anlegg Sanitærreglementet (KT) Krav til utbygger vedr. mengde overvann som kan slippes ut. 2 Flom KPA Bestemmelser om flomveier i KPA 17.1 og Skred Steins-sprang/ fjellskred Jordskred Kvikkleireskred KPA Omtale av skred i KPA 18. Myndighets kravene tilstrekkelige. Analyse av klimakonsekvenser på avløpssystemet (2011). (KT) Hovedplan avløp og vannmiljø ( ) (KT) Revisjon under planlegging Krav til fordrøying av overvann (KT) Kom.delplan vannforsyning (KT). Vedtatt Klima og drikkevann (KT) NTNU har undersøkt virkninger på tilsig og kapasitet for Jonsvatnet og Benna Utredning om metoder for urban flomkartlegging Rapport fra grunnundersøkelser er offentlig tilgjengelige. Flomveier er vist i kartløsningene for TK (KO) Områder med fare for de to skredtypene er vist i NVEs kart. Bruker data fra NVE. Aktsomhetsområder legges inn. Områder med kvikkleire er vist i NVEs kart. Prosjekt grønne tak (KT) Klima2050 har forsøk med grønne tak på renseanlegget på Høvringen. Prosjekt Blågrønn strategi (KT). Skal sikre Blågrønne kvaliteter i bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Kom.delplan avløp (KT). Revisjon, pol. vedtak i juni 2017 Retningslinjer overvann under utarbeidelse. Ferdig i 2018 Klima og vannkvalitet (KT) Nedbør påvirker vannkvalitet. NTNU undersøker klimamodell for vannkildene Jonsvatnet og Benna. Snøskred sørpeskred Myndighetskravene tilstrekkelige Prosjekt Klimaendringer og vinterskred (2013) Mangler data. 4 Sterk vind Vindlaster Mangler data. 5 Stormflo KPA 41.1 dekker stormflo 6 Varmere klima Havstigning KPA Bestemmelser om havstigning i KPA 41.1 Områder med fare for stormflo vist i kommunens kartløsning (KO) under flomfare. Forventet havnivå per 2011 lagt inn i kom. kartløsning (2011).. Nye prognoser for havnivåstigning skal legges inn i 2018 (KO) 16

17 7. Kommunens rolle som planmyndighet bruk den!

18 Kommunens viktigste redskap innen klimatilpasning : Bygging i fareområder Gjennom arealplanleggingen kan det forhindres at sårbarhet blir bygd inn i infrastrukturen Sentralt i NOU 2010:10:

19 8. Lover i klimatilpasningsarbeidet. Rettspraksis. Lover - Plan og bygningsloven viktigst! - Forurensningsloven ( 24a: Ansvar for avløpsanlegg) - Vannressursloven ( 47: Tiltak i vassdrag) - Naboloven ( 2+9) - Naturmangfoldsloven - Vassdragsloven - Sivilbeskyttelsesloven - Forvaltningsloven/offentlighetsloven + Tek17: Byggteknisk forskrift (hjemlet i PBL)

20 Rettspraksis foreligger fra saker hvor kommuner er involvert Pbl 28-1: Kommunens adgang til å hindre utbygging Kommunens plikt til å hindre utbygging Kommunens erstatningsansvar Eks. på erstatningssaker Namsos, Kattmarka, fredag Fosen-dommen av 2012 Leir- og løsmasseskred Skadebeløp: 40 mill kr. Staten, Namsos kommune og Multiconsult måtte dele skylden. Forlik: Staten 23 mill., kommunen 5 mill. og Multiconsult 3 mill. Stikkrenne gikk tett langs FV-52. Styrtregn. Oversvømmelse og skader på bebyggelse. Fylkeskommunen måtte betale flere mill. kr. 20

21 Ullsfjord-dommen (Troms) 5 hytter tatt av snøskred 3 hytter fra Ikke foretatt skredfarevurdering - Ikke praksis for å gjøre dette i 1983 Konklusjon: Ikke uaktsomt 2 hytter fra 1992: - Kommunen hadde mottatt NGIs faresonekart fra Hyttene lå i potensielt fareområde for stein- og snøskred. - Kommunen burde gjort ytterligere ekspertundersøkelser. Dom (2006) Hytte 1: Uaktsomhet fra kommunen: Erstatning. Ytterligere undersøkelse ville avdekket skredfare (innenfor 1000-årssonen) Hytte 2: Ikke uaktsomhet fra kommunen: Ikke erstatning Ingen markert risiko for skredfare (utenfor 1000-årssonen) 21

22 9. Utarbeide Klima-ROS-analyse * (Etter 14 i sivilbeskyttelsesloven) Risiko = Sannsynlighet x konsekvens * Del av helhetlig ROSanalyse for kommunen Klimaendringer utredningstema Sannsynlighet Klimasårbarhet - konsekvens - risiko - konsekvensfaktor (hvite felt) og risiko (farget) Hovedårsak Klimarelatert hendelse Hendelser - detaljer Grad Faktor Liv og helse Ytre miljø - Biologisk mangfold og produksjon Materielle verdier; infrastruktur, tjenesteproduksjon og økonomi 1 Økt 1.1 Ekstremnedbør 1.1. Over- Meget s nedbør 1 svømmelse Risiko Flom 1.2. Regnflom Meget s Risiko Snøsmelteflom Sannsy Risiko Isgang Sannsy Risiko Skred fra 1.3. Steinsprang Mindre s fjell 1 Risiko Fjellskred Mindre s Risiko Skred i 1.4. Jordskred Meget s løsmasser 1 Risiko Kvikkleireskred Sannsy Risiko Skred i snø 1.5. Løssnø/ Mindre s flak Risiko Sørpe Sannsy Risiko Økt vind 2.1 Sterke vinder Sannsy Risiko Stormflo Meget s Risiko Varmere klima 3.1 Økt lokal Meget s temperatur Risiko Tørke Sannsy Risiko Havstigning Meget s Risiko

23 Krav om ROS-analyse Lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven, 14) krever at beredskapsplanene skal bygge på helhetlig ROS-analyse. Klima-ROS skal være del av denne. Plan og bygningsloven krever at alle norske kommuner skal utarbeide ROS-analyse vedr. framtidens klima i alle reguleringssplaner etc. 23

24 10. GIS/gode kart - avgjørende for arbeidet med klimatilpasning Bestille/innhente data Lagre data Koble data Ajourføre Analysere Presentere 24

25 Terrengmodell - Hvor renner regnvannet? 25

26 Nedbørfelt - analyse av blå-grønne prosjekter 26

27 Geologiske kart (løsmassekart) er nødvendige Skred ; jord- og løsmasser og kvikkleire - Stor risiko i områder under marin grense ( m i Trøndelag) - Menneskelig aktivitet og erosjon viktigste årsaker til kvikkleireskred 1.Verdalsraset Rissaraset Bynesraset Usikkert hvordan økt nedbør vil slå ut : : : &map=Norges.geologiske.unders.kelse:.Marin.grense Marin grense - Trøndelag (deler)

28 Verdalsraset Norges verste kvikkleire ras - Skjedde natt til 19. mai år siden mennesker, 105 gårder, tusenvis av dyr ble tatt - 55 mill. m 3 masse rant ut og oversvømte hele Verdal - 3 km² forsvant i leirmassene 28

29 Sørum (Akershus) kvikkleireras i 2016 Kommunens gravetillatelse ble skjebnesvanger Kommunen gir tillatelse til gravingen og skriver ( ): Kvikkkleirekart fra NGI viser at arealet ligger utenfor fareområdet for kvikkleire. Det aktuelle området var ikke undersøkt To som jobbet med gravingen omkom

30 11. Hindre flom og overvann Trondheim har kartlagt flomsoner og flomveier Kartene ligger på Web-innsyn tilgjengelig for alle 30

31 Tiltak mot regnflom og overvann Fortetting og harde flater krever tiltak for å forsinke vannet og å unngå skade. Eks. Skolene Åsveien, Byåsen og Berg Regnbed Fordrøyningsdammer Tankekors: Bør offentlige bygg og arealer bygges slik at de bufrer sårbare omgivelser nedstrøms? 31

32 Bekkeåpninger = flomvern Eks. Trondheim - Iladalen Lengde ca 700 m Tursti og grønne områder Fisketrapp og gyteområder Froskedammer Kunst 32

33 Iladalen Mer - blått - grønt Bedre folkehelse?

34 Iladalen Fisketrapp Sjøørreten er kommet tilbake Økt biologisk mangfold Gode opplevelseskvaliteter Utløpet i fjorden 34

35 12. Havstigningen en usikker joker? Usikkerhet knyttet til framtidig risiko Isen var tykkest i nordøst-sverige Endring havnivå

36 Havstigning Trøndelag - DSB: ca cm fra (DSB) - Norsk klimastiftelse (2017): atskillig høyere havnivå. Springflo Brattøra Veileder for havnivåstigning (DSB): ttps://

37 Hva med sjønær utbygging? Eks. Grilstad utbyggingen i Trondheim Bygging Ferdig mai 2018 Scenario 2050: - Havstigning på ca cm - Springflo den dagen det er storm * Hva skjer med husene da? * Hvem har ansvaret? * Hvem må ta regninga? Mai 2018

38 Havner og havstigning Trondheim havn - forvalter 7000 m havn i flere kommuner i Trøndelag - ikke begynt å tenke på konsekvenser av havstigning Norske Havner (org. for havner i Norge): Ikke ett ord om havstigning i nytt strategidokument Havner kan være viktige buffere mot havstigning 38

39 Hva sier myndighetene om havstigningen? = Myndighetene har til nå sagt lite. NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» - skisserer: - konsekvenser av jorderosjon i kystsonene - fare for oversvømmelse av undersjøiske tunneler og flyplasser - Kostnadskrevende infrastruktur langs kysten, spesielt havner Veileder for havnivåstigning (DSB): ttps:// temaveileder-havnivastigning-og-stormflo/ NB! Hvem er myndighet innen tema havstigning? Hvor skal vi rette våre spørsmål om havstigning?

40 Hva sier forskningsmiljøene om havstigningen? Når klimaet blir varmere, så smelter innlandsisen på Grønland og i Antarktis. Det vi ikke vet, er hvor lang tid det vil ta! Nyere forskning viser at bidragene fra smeltingen av isen på Grønland og Antarktis er undervurdert! Disse kommer «på toppen» av estimatene fra klimapanelet! Kilde: Klima og energi: Klimastiftelsen Bjerkenes senteret, Nansensenteret

41 Stavanger har utarbeidet gode animasjoner for havstigning Andre byer må komme etter!

42 13. Behov for økt kompetanse! Eks. Trondheim kommune partner i forskningsprogrammet Hovedfokus Klima2050; Redusere klimarisiko innen det bygde miljø og infrastruktur Inndelingen av arbeidet: Bygg, vedlikehold og oppgradering (WP1) Overvannshåndtering - blågrønne løsninger (WP2) Vannutløste skred (WP3) Beslutningsprosesser og virkemidler (WP4) Skape gode innovasjonsarenaer 20 partnere Forskningsinst. Offentlig sektor Privat sektor BI Avinor Finans Norge Meteorologisk institutt Jernbaneverket Isola NGI NVE Mesterhus NTNU Statens vegvesen Multiconsult SINTEF Byggforsk Statsbygg Norgeshus Trondheim kom. Powel Skanska Skjæveland gruppen Weber 42

43 Behov for mer samarbeid forskning/forvaltning: Bruk forskningskompetansen! 1. Forskningsmiljøene framskaffer økt kompetanse om klimatilpasning 2. Kommunene må ta kunnskap i bruk (bedre planlegging, bygging, forvaltning, drift etc.) 3. Dele kompetanse; mellom partnerne og med samfunnet 4. Eks. Trondheim kommune eneste kommunale partner i Klima Vi må: - videreformidle kunnskap og erfaringer til andre kommuner og samarbeidspartnere - være en kommunal stemme inn i Klima formidle den kommunale virkelighet til forskerne 43

44 Eks. Kompetanseøkning: blå-grønne og blå-grå tak - Testfelt på taket på Høvringen renseanlegg Mål: God fordrøyningskapasitet og attraktive uteområder - PhD-arbeid (Vladimir Hamoz) - Samarbeid med Klima2050 og partnerne Saint-Gobain Weber Leca og Skjæveland gruppen Bruk av porøs (permeabel) stein på taket 44

45 Hva fins av veiledere innen klimatilpasning? Undersøkelse 2016 i regi av Klima2050 Omhandler 84 veiledere: - Temavalg - Hovedsakelig bygg (22%), overvann og skred - Målgruppe - 55 % rettet mot generelle eller kommunale brukere - Utgivere: - Statlige (65%), FoU (24%) og kommunale (9%) Funn: - For mange veiledere har en generell målgruppe - Veilederne bør grupperes (eks: overvann) - Beslutningsprosesser er ikke berørt Klimatilpasning i kommunene; behov: - Mer presise veiledere - Tydeligere målgruppe - Omtale av beslutningsprosesser er viktig! 45

46 14. Kommunale oppgaver klimatilpasning må inn! Eks. Trondheim Tjeneste Kulturminner Bydrift Byggesak Plan Eiendom Kart- og oppmåling Kommunalteknikk Landbruk (jord- og skog) Miljø Helse- og omsorg Bibliotek Idrett - og friluftsliv - infrastruktur Kirker Kultur Barnehager, skoler/undervisning Beredskap Ansvarsområde/oppgaver som berører klimtilpasning Forvaltning av kulturminner Drift av kommunale veger, bygg og anlegg, grøntområder Byggetillatelser Myndighet for arealplanlegging. Utbygging bygg og anlegg. Forvalte og drifte egen bygningsmasse og grøntarealer Kart og GIS-ansvar. Teknisk infrastruktur (forvaltning av kommunale veger, vann- og avløpsanlegg mv.) Utbygging og forvaltning av grøntanlegg. Landbruksforvaltning - jord og skog. Tilsyn og veiledning. Fagansvar klima og miljø, naturforvaltning, forurensning Bestilling av utbygging av bygg og anlegg for helse og omsorg. FDV av bygg og anlegg Forvaltning av arealer, bygg og anlegg. Bestilling av utbygging av anlegg for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Forvaltning av kirker, kirkegårder og gravplasser Bestilling av utbygging av kulturbygg Bestilling av utbygging av barnehager, skoler Ansvar for beredskapsplaner og utøvelse av lokalt beredskap Brann- og redning Renovasjon Aktør innen akutt beredskap. Forebyggende arbeid Forvalte og drifte egne bygg, anlegg, infrastruktur (eget selskap) 46

47 Savner statlig klimahjelp Ordførerne etterlyser mer statlig hjelp til å håndtere klimaendringer og ekstremvær, viser Kommunal Rapports undersøkelse. Ordfører Hedda Five Foss (Ap) i Skien: Staten kommer ofte halsende etter at katastrofene har skjedd. Stat og kommune må samarbeide for å møte stadig mer ekstremvær. Kommunal Rapports ordførerundersøkelse om klima i august av 422 ordførere har svart - Åtte av ti ordførere tror klimaendringer i noen/stor/veldig stor grad vil gi utfordringer i deres kommune de neste ti år. - Enda flere frykter konsekvensene de neste 50 år. - Ordførerne frykter både avlingssvikt og skogbranner, mer ekstremnedbør med ras og oversvømmelser.. 47

48 15. Klimaendringer finansiell risiko obs..obs Er kommunene forberedt på klimaendringene? Rapport mars-2017 (Norsk klimastiftelse) 48

49 Kommunal sektor - klimaendringer Kommunene må påregne store investeringer 1. Eksisterende bygg og infrastruktur - Vedlikehold/skader bygg, infrastruktur og arealer - Asfaltflater - flomutsatt - Bekker i rør gir dårlig flomvern - Sjønære bygg og arealer utsatt for havstigning - Fare for utlekking av miljøgifter fra fyllinger etc. 2. Framtidige bygg og infrastruktur - Ved ny etablering MÅ det tas hensyn til klimaendringene! - Forebygging av klimaskader - billigere enn å reparere 3. Søksmål mot kommunen pga skader - Kommunen er planmyndighet og byggesaksmyndighet - Har ansvar for de tillatelser som blir gitt Behov for kost-nytte analyse av de økonomiske konsekvensene av klimaendringene

50 Nytt samarbeidsprosjekt: Klimarisiko og kommunene Kommunalbanken, CICERO og Norsk klimastiftelse går sammen om å arbeide frem og spre kunnskap om kommunenes klimarisiko. Klimastiftelsen skal: - Utarbeide håndbok i klimarisiko for kommunene - Etablere et nyhetsbrev som tilbyr ny kunnskap om klimarisiko og kommunene. Samarbeidsprosjektet startet i aug Kommunalbanken, Cicero og Norsk klimastiftelse 50

51 16. Klimatilpasning krever SAMARBEID I kommunen: Intern arbeidsgruppe Internt nettverk Regionalt: Nettverk med nabokommunene Regionalt nettverk Nasjonalt: Nasjonale nettverk Internasjonalt: EU- prosjekter Internasjonale nettverk 51

52 Eks. Interkommunalt samarbeid Eks. Pilot-kommune-prosjekt i Trøndelag Samarbeid mellom fylkeskommunen og 5 kommuner i Rissa kommune 6646 innbyggere 622 km² (inkl Leksvik kommune etter hvert?) S-Trøndelag fylkeskommune Pilot-kommune-prosjekt Midtre-Gauldal kommune 6336 innbyggere 1861 km² Hemne kommune 4224 innbyggere 670 km² Trondheim kommune innbyggere 321 km² Oppdal kommune 6814 innbyggere 2274 km² (tilsv. Vestfold fylke) Mentor

53 Pilotkommuneprosjektet 2016: Evaluering Varighet på prosjektet: 4 møter a 5 timer Før prosjektet - Ingen hadde satt klimatilpasning på dagsorden - Liten intern dialog om klimatilpasning - Ingen ekstern dialog Etter prosjektet - Deltakerne hevder å ha fått verdifull drahjelp i arbeidet - Økt kompetanse Spesielt: Kjennskap til ROS-analyser og betydningen av GIS - Økt forståelse for tverrenhetlig arbeid - Viktig å skape arenaer for dialog og samhandling - Nyttig at kommuner jobber sammen - Intern jobbing lettere etter prosjektet - Ønske om å videreføre prosjektet 53

54 Eks. Nasjonalt samarbeid I front-nettverket (Miljødirektoratet) - 10 største kommunene i landet deltar - Faglig påfyll erfaringsdeling KS Nettverksløpet ( ) - 20 kommuner deltar - Oslo, Fredrikstad og Trondheim fra I front - Samlingsbasert - felles og regionalt Vær Smart fylkesvise samlinger - Vestfold (pilot 2016) - Trøndelag (9.mars 2017) - Oppland (juni 2017) - Vestfold politikere (30.nov-17) - Samling - ansatte hos fylkesmennene (24.jan. 2018) - Agder (2.mai 2018) - Telemark okt-18 Planen er at alle fylker skal ha Vær Smart samlinger 54

55 Eks. på regionalt samarbeid 17. Nettverk klimatilpasning Trøndelag Initiativtakere Fylkeskommunen Fylkesmannen Trondheim kommune Partnere Statlige myndigheter i regionen - Miljødirektoratet - Fylkesmannen Miljø, beredskap, landbruk - Kartverket Region midt - NVE Midt-Norge - Statens vegvesen Midt-Norge - Jernbanedirektoratet - Bane Nord Regionalt/kommunalt - Fylkeskommunen - KS (regionalt) - Trondheim kommune Kompetansemiljø - Klima Geografisk institutt, NTNU - NGU Næringslivet - Næringslivets org; NHO Nettverk klimatilpasning Trøndelag 13partnere Målgruppe Kommunene i Trøndelag Oppgaver eks. organisering Prosjekter tematisk, geografisk tema 1-5 kommuner 4 nabokommuner 5 kommuner havstigning 3 kommuner landbruk Tiltak havstigning Robuste veger i Trøndelag Kulturminner og råte Klimatilpasset 55 jordbruk

56 Nettverk klimatilpasning Trøndelag Målgruppe = Kommunene i Trøndelag Trøndelag - ett fylke fra : Klimatilpasning; - et av de første tema det jobbes med på tvers, i det nye storfylket! Region (kommer endringer)3 Namdal - ytre Namdal - indre Kommune Nytt kommune navn Befolk Befolk Areal km² 2017 Areal km² (avrundet) 2020 Leka Nærøy Nærøysund Vikna Flatanger Osen Fosnes Namsos Namsos Namdalseid Grong Høylandet Overhalla Lierne Namsskogan Røyrvik Fosen Roan Felles Åfjord Bjugn Felles Ørland Indre Fosen Rissa og Leksvik Inn-Trøndelag Inderøy Snåsa Steinkjer Steinkjer Verran Innherred Frosta Levanger Verdal Trøndelag indre Meråker Selbu Stjørdal Tydal Holtålen Midtre Gauldal Oppdal Rennebu Røros Orkdal Agdenes Orkland Ca Meldal Orkdal Snillfjord (2020: 982 (500) 508 Rindal Trøndelag 2019 Kystkommuner - sør Værnesregionen Trondheimsregionen Hemne Heim? Halsa (M&R ) Hitra Snillfjord (2020: (482) Frøya Surnadal M&R Klæbu Trondheim Trondheim Malvik Melhus Skaun

57 Nettverk klimatilpasning Trøndelag Mål og strategier Hovedmål: Et klimarobust Trøndelag innen 2030 Mål: Alle kommunene i Trøndelag skal innen 2022 ha: - utarbeidet overordnet ROS-analyse for klimarelaterte hendelser - kartlagt egne sårbare områder (aktsomhetsområder) - en plan for klimatilpasning (eller del av EK-plan) - igangsatt tiltak for å møte klimaendringene - tverrenhetlig organisering for arbeidet med klimatilpasning Samarbeidsforumet skal: 1. Etablere arenaer for kommunene i Trøndelag, for motivasjon og for utveksling av kunnskap og erfaring innen klimatilpasning 2. Bidra til god samhandling om klimatilpasning mellom offentlige og private aktører 3. Søke ny kompetanse om klimatilpasning, gjennom dialog med kompetansemiljøer 57

58 Nettverk klimatilpasning Trøndelag Status veien videre Planer utarbeidet - Prosjektplan - Arbeidsplan Tiltak Besøksrunden - alle kommuner - små grupper - Regionale samlinger - Klima-ROS - Konkrete prosjekter - Havstigning - Klimatilpasset landbruk - Kulturminner og råte Stor interesse for etableringen - Vi blir fulgt med positive argusøyne fra statlige myndigheter og fra andre regioner 1.4 mill i skjønnsmidler Andre regionale nettverk - Hordaklim i Hordaland etablert samarbeid forskning, regionale myndigheter og noen kommuner - Regionalt nettverk i Østfold forsøk med noen kommuner - Regionalt nettverk i Troms under etablering 58

59 Nettverk klimatilpasning Trøndealg Tiltak 1: Besøksrunden - oppsummering - evaluering Formål Deltakelsen Dialog med alle kommunene i Trøndelag om klimatilpasning. Toveis status av 46 kommuner i Trøndelag deltok (93%) - Røros, Frosta og Frøya koples på senere - Fra Møre- og Romsdal deltok Rindal, Halsa og Surnadal Hvilke enheter kom deltakerne fra? Teknisk etat, Orkdal 59

60 1. Evaluering av møtets innhold Resultat: 66% mente innledningene var meget nyttige 34% mente innledningene var nyttige 34 % 66 % Kommentarer fra kommunene: - Likte blandingen mellom det globale og det lokale - Kommunen viktig aktør ansvar og behov for kompetanse - Viktig å forstå nytten av samarbeid/ felles plattform - Nyttig for å ta fatt på lokale forhold - Mange gode eksempler - viktig å lære av storebror Trondheim - Nyttig at deltaker fra kommunene holder innlegg da kjenner kommunene seg igjen i stoffet og vi får bedre læring. - Effektivt systematisk - godt presentert Meget nyttig Nyttig Oppsummering: Alle kommunene mente innledningene var nyttige! 60

61 2. Status for arbeidet med klimatilpasning i kommunene? 1. Har kommunen laget klima-ros? Resultat: 39% har laget klima-ros 34% har ikke laget klima-ros 27% er usikre /vet ikke 27 % 34 % 39 % Ja Nei Noe/usikker/vet ikke Oppsummering: - 39% svarer at de har inkludert klimarelaterte hendelser i sin helhetlige ROS for høyt tall? - Mange kjenner for lite til arbeidet med helhetlig ROS-analyse i egen kommune 61

62 Fylkesmannens tilsyn vedr. helhetlig ROS: Har kommunene helhetlig ROS-analyse eller ikke? - Kommunene: -78% svarer ja.. - Tilsynsmyndighetene: - 40% av kommunene har ROS Ifølge DSB har få kommuner laget plan for hvordan prioritere, beslutte og gjennomføre risikoreduserende tiltak. 62

63 2. Har kommunen kartlagt egne sårbare områder? Resultat: 5 % har kartlagt egne sårbare områder 22% har ikke kartlagt egne sårbare områder 73 % mener noe er kartlagt/ de er usikre 5% 22% Kommentarer fra kommunene: - God oversikt via NVE kart - Bruker nasjonale temakart, eks flomsonekart 73% Ja Nei Noen/er i gang Oppsummering - Få kommuner har startet en systematisk kartlegging av sårbare områder - Den kartleggingen som er gjort, har skjedd i forbindelse med gjennomføring av konkrete reguleringsplaner og prosjekter. 63

64 2. Har kommunen laget mål og strategier for klimatilpasning? Resultat: 15 % har laget mål og strategier 63% har ikke laget mål og strategier 22 % mener de har laget noe 22% 15% Kommentarer fra kommunene: - De fleste sier at noe inngår i EK-planen - Noen sier noe inngår i KPS eller andre planer 63% Ja Nei Har noe Oppsummering - Få kommuner har laget egne mål og strategier for klimatilpasning - Når hele 22% av kommunene sier de har noe, så kan dette være noe på klima generelt 64

65 3. Inngår klimatilpasning i kommunens overordna dokumenter? Resultat: 34 % mener KT inngår i overordna dokumenter 29% mener KT ikke inngår i overordna dokumenter 38 % mener KT inngår i noen Kommentarer fra kommunene: Klimatilpasning inngår i følgende planer: - VA planen/hovedplan vann - Energi- og klimaplanen - Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) - Kommuneplanens arealdel (KPA) Miljøplan - Vannbruksplan - Beredskapsplan/overordnet ROS - Landbruksstrategien 38% 29% 34% Ja Nei Delvis Oppsummering - I 34% av kommunene inngår KT i noen av kommunens overordna dokumenter. For høyt anslag? - Sammenblanding med KT og planer for klimagassreduksjon? 65

66 4. Har kommunen satt i gang tiltak for klimatilpasning? Resultat: 20 % har satt i gang tiltak 26% har ikke satt i gang tiltak 54 % har satt i gang noen tiltak 26% 20% Eksempler på tiltak kommunene har satt i gang Delområde ROS-vannforsyning Byggegrense mot sjø. Heving byggegrense. Forvaltningsansvar Kommunalt ansvar Hovedområde Kartlegging Arealplan Regulert bort flomutsatt tomt Overvannshåndtering VA generelt Bekkeåpninger Oppgradering tekniske anlegg, eks. rør og kulverter eks. OV-ledninger dimensjoner for 200 årsflom Overvannshåndtering/håndtere styrtregn Overvannshåndtering pålagt i alle reguleringsplaner Flomveger Ny norm for overvannshåndtering Vei Oppgradering/vedlikehold (grøfter, stikkrenner etc.) Interkommunalt Vassdragsforvaltning Eks. Stjørdalsvassdraget ansvar Statlig ansvar Flom Reguleringstiltak, forbygninger i samarbeid med NVE Tema på tvers Skred/ras Landbruk Geotekniske undersøkelser - kvikkleire Kvikkleire: kartlegging konsekvensvurdering sikring bekker 54% Ja Noen tiltak Nei Oppsummering - Noen kommuner har i gangsatt tiltak på enkelte områder - Ikke ledd i et systematisk arbeid med KT - Angivelse av tiltak preget av de som deltok.. 66

67 5. Har kommunen etablert tverrenhetlig organisering, for arbeidet med klimatilpasning? Resultat: 15 % har etablert tverrenhetlig organisering 85 % har ikke etablert tverrenhetlig organisering 0 15 % 85 % Kommentarer fra kommunene: - Små kommuner har kort veg mellom kontorene - Mange uformelle samtaler. Samarbeider ved behov - Noen kommuner har utvalg når de jobber med konkrete planer - Et par kommuner har et saksbehandlerforum mellom plan og teknisk - Et par kommuner har planforum Ja Nei/usikker Oppsummering NB! Få kommuner har etablert noen form for tverrenhetlig organisering 67

68 6. Har kommunen noe eksternt samarbeid om klimatilpasning? Resultat: 15 % av kommunene deltar i ulike eksterne nettverk 12% har på enkelte områder samarbeide 73 % deltar ikke i eksternt samarbeid 15 % Kommentarer fra kommunene: 12 % Følgende eksterne nettverk er nevnt: - Pilotprosjektet Klimanettverk Trøndelag (4) - KS-nettverk for klimatilpasning (4) - Lavutslippsnettverk (1) Følgende eksterne samarbeidspartnere er nevnt: - Vegvesenet - NVE - Regionalt samarbeid om vassdrag/vannregion (4) - Regionalt samarbeid om ny VA-norm 73 % Deltar* Deltar på enkelte områder Deltar ikke Oppsummering - Få kommuner har etablert noen form for eksternt samarbeid 68

69 7. Hva er kommunens flaskehalser vedr. klimatilpasning Resultat: Hovedområde Detaljer Ant. av 43 % Ressurser Generelt Tid 4 9 Økonomi 3 7 Personal 2 5 Kompetanse Mangel på kompetanse Interne forhold Organisering; manglende tverrfaglig organisering/informasjon Kommunesammenslåing Manglende administrativ forankring/fokus i kommunen/retningslinjer 8 19 Manglende politisk bevisstgjøring/forankring 6 14 Manglende helhetstenkning/bevisstgjøring/ prioritering/ lederinitiativ 4 9 Å trekke inn alle berørte aktører/holdningsskapende arbeid 2 5 At KT kommer tidlig inn i planprosessene i kommunen 2 5 Å sette fokus på KT i den nye kommunen 4 9 Tar mye tid og ressurser nå 2 5 Oppsummering - Viktigste flaskehalsene er ressursmangel, mangel på kompetanse og dårlig forankring/fokus internt i kommunen 69

70 8. Hvilke faglige tema er viktigst for din kommune? Følgende tema fikk høyest score: - Klima-ROS (37%) - Overvannshåndtering/styrtregn (37%) - Flomkartlegging (35%) - Havstigning (32%) - Skredfare pga mer regn (32%) - Veileder/retningslinjer/planbestemmelser (17%) - VA-generelt (15%) - Kvikkleire (15%) Oppsummering - Noen konkrete tema utmerker seg - Være obs. på bakgrunnen til deltakerne - Merke oss de tema også med lav score Kommunalt ansvar Byggesak Veileder/retningslinjer 1 2 Overvannshåndtering VA generelt 6 15 Felles VA-norm (jur. bindende) inn i KPA 1 2 Interkommunalt ansvar Statlig ansvar Tema på tvers Hovedområde Delområde Ant. N43 Kartlegging Klima-ROS Arealplanlegging Veileder/retningslinjer/planbestemelser 7 17 Handlingsplan Plan for gjennomføring av tiltak 1 2 Utbygging Krav ved utbyggingsprosjekter/kontakt RI-gruppen 2 5 Forvaltningsområde Overvannshåndtering/håndtere styrtregn Kontroll med lukka vannsystem 1 2 Generelt overvann på grusveier 4 Endring av vannveier 1 2 GIS Få oversikt over hva som fins for vår kommune 1 2 Vannforsyning Sikre vannkildene (overflatevann) 2 5 Vei Kommunale veger 1 2 Organisering internt Hvordan legge opp arbeidet internt? 3 5 Samarbeid om felles plan KT Mellom nabokommuner 1 2 Mellom sammenslåtte kommuner 1 2 Vassdragsforvaltning Eks. Stjørdalsvassdraget 1 2 Vei E-39 utbygging 1 2 Havstigning Havnivåstigning generelt Havnivåstigning visualisering/gis 1 2 Sjønære områder konsekvenser generelt 3 7 Sjønære områder konsekvenser næring 1 2 Springflo stormflo - stormskader 3 7 Flom Flomkartlegging/flomsikring/flom i store vassdrag Hydroteknikk/hydrologi Analyseverktøy hvor vannet tar veien 3 7 Skred/ras Skredfare pga mer regn Sørpeskred 1 2 Kvikkleire kartlegging erosjonsfare 6 15 Utgliding av myr 1 2 Samarbeide med NVE om rasfarlige områder 1 2 Grunnforhold 1 2 Landbruk Skog 2 5 Generelt 2 5 Infrastruktur Bygningsteknologi 1 2 Utbyggingsavtaler og refusjonsregler i PBL for å 1 2 oppgradere infrastruktur Beredskap Bli bedre til å håndtere klimarelaterte hendelser 2 5 Vind 2 5 Økt.temperatur Tørke/frost/gjengroing/branner /lyngheibrann 3 7 Opplæring Felles faglig opplæring 1 2 Hvordan bli en klimarobust kommune? Klimatilpasning del av folkehelsearbeidet 1 2 Bibel for klimatilpasning 1 2 %

71 3. Deltakelse i Nettverk klimatilpasning Trøndelag? Resultat: 93% av kommunene ønsker å delta 7% er usikre/må ha intern avklaring 7 % 93 % Kommuner med ulike former for krav/forbehold for deltakelse i nettverket: Agdenes: Avventer sammenslåingen til Orkland Ønsker å delta Flatanger: Må være relevant for oss Holtålen: Temaet vil bli tatt opp i regionrådet for Trøndelag sør. Avventer hva som kommer ut av dette. Lierne/ Namsskogan: Dersom temaene er relevante Melhus: Er også med i KS sitt nettverk, må prioritere tida en bruker på nettverk Røyrvik: Ja, men rådmannen må ta den endelige avgjørelsen Stjørdal: Ja, dersom det gir kompetanse og økte ressurser Surnadal: Må avklares internt Usikker/trenger avklaring Oppsummering - Alle kommunene ønsker å delta i Nettverk klimatilpasning Trøndelag! - Ingen sa at de ikke var interessert 71

72 4. Forventninger til deltakelse i nettverket? Følgende tema fikk høyest score: - Kompetanse generelt (49%) - Erfaringsdeling (26%) - Konkrete resultater (19%) - Hjelp til tiltaksplan (16%) Oppsummering - Noen forventninger skiller seg ut KOMPETANSE ERFARINGSDELING KONKRETE RESULTATER - Dette gir klare signaler om hva som er viktig å gripe fatt i framover! Hovedområde Delområde Ant. N43 Kompetanse/kunnskap - generelt Kompetanse/kunnskap - konkrete tema og arbeidsform Kompetanseoppbygging Hjelp til tiltaksplan 7 16 Hjelp til ROS 4 Drahjelp 3 Økt bevissthet 2 Bedre verktøy og kompetanse om hvordan 2 håndtere KT Mer inspirasjon 2 Få KT inn i planer og i alle enheter 2 Helhetlig planlegging, hjelp til hvordan få 2 inn i KT i plan Bidra til oppdatert planverk 1 Større likhet i system og rutiner 1 Felles føringer 1 Forankring, politisk og administrativt. 1 Beredskap økt sikkerhet for innbyggerne 1 Innovative metoder og løsninger som alle 1 kan ha nytte av. Hvordan sette KT på dagsorden 1 Sikre framdrift 1 Erfaringsdeling Samarbeid mellom kommuner Mer samarbeid og samordning 3 Samarbeidsprosjekter 2 Kontaktnett 1 Økonomi Midler til prosjekter og tiltak 4 Kjennskap til tilskuddsordninger 1 Begrense kostnader ved klimaendringer 1 Konkrete resultater Konkrete resultater - nyttig %

73 Oppsummering besøksrunden Opplegg og gjennomføring - Meget god oppslutning - Gruppestørrelsen fungerte godt - God bredde på deltakernes sektortilhørighet - Kommunene fornøyd med opplegget! Faglig status Få kommuner har: - startet et systematisk arbeid med klimatilpasning - tverrfaglig org. og samarbeid internt - innledet samarbeid eksternt Bindal Vikna Leka Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Overhalla Grong Namsos Lierne Osen Roan Namdalseid Snåsa ÅfjordVerran Steinkjer Bjugn Inderøy Ørland Verdal Leksvik Hitra Levanger Agdenes Frosta SnillfjordTrondheimStjørdal Malvik Meråker HemneOrkdal Skaun Klæbu Halsa Melhus Selbu MeldalMidtre Gauldal Tydal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Konklusjon - Alle kommunene ønsker å delta i Nettverket! - Har fått kontaktperson i alle kommuner - Store forventninger til oppfølgingen! Hovedfokus: Arbeidet må være nyttig og relevant! Hitra, Surnadal, Halsa 73

74 Arbeidet med klimatilpasning - erfaringer så langt Arbeidet i kommunene 1. Forankre klimatilpasning i overordnete planer 2. Sette klare mål og strategier. Handlingsplan. 3. Politisk forankring 4. Klimatilpasning krever tverrenhetlig organisering 5. Kartlegge klimahendelsene i egen kommune 6. Kartlegge hvilke verktøy kommunen har 7. Kommunens rolle som planmyndighet 8. Lover i klimatilpasningen - rettspraksis 9. Utarbeide Klima-ROS kartlegge kommunens sårbarhet 10. GIS-kompetanse viktig for arbeidet med klimatilpasning 11. Hindre flom og overvann 12. Havstigning den usikre jokeren? 13. Behov for økt kompetanse 14. Kommunale oppgaver klimatilpasning må inn! 15. Klimaendringer en finansiell risiko Regionalt samarbeid 16. Klimatilpasning krever samarbeid 17. Nettverk klimatilpasning Trøndelag 18. Men..vi er ikke i mål! Mye arbeid gjenstår

75 Forskningen sier i aug-2018: Det går bedre for jordens samlede befolkning! Bra! Men.. de største globale utfordringene framover er: - Vannressurser og biologisk mangfold - Stanse CO 2 utslippene - Møte klimaendringene (skader, fattigdom, flere flyktninger, alvorlige konflikter..) Avslutning: Vi vil bidra! Forskning.no ( ) 75