RAPPORT. Måling av ekstern støy TINE Byrkjelo TINE SA SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER RIAKU01 REV

Transkript

1 TINE SA Måling av ekstern støy TINE Byrkjelo OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA BERNT HEGGØY (FORFATTER) TORMOD UTNE KVÅLE (KVALITETSKONTROLL) Sweco

2 Endringsliste VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV 0 FØRSTE VERSJON NOTORM NOBEHE Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Bernt Heggøy Senioringeniør/fagsjef Sweco Akustikk Mobil +47 (0) bernt.heggoy@sweco.no HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Lyduttrykk 2 3 Forutsetninger Driften Utendørs transport Støyømfintig bebyggelse Andre støykilder Støymålingar 4 4 Utslippsgrenser for støy Nasjonale retningslinjer for støy fra industri (T-1442) 5 5 Kartlegging den Målinger nær kilder Målinger i omgivelsene 7 6 Støyberegninger Støynivåer vurdert mot utslippstillatelse Støynivåer vurdert mot T Konklusjon 10 Vedlegg: 1. Støykart døgn (Lden) 2. Støykart natt (Lnight) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

4 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av TINE Meieriet Byrkjelo å foreta måling og vurdering av støy fra bedriften ved nærmeste boligbebyggelse. Det ble foretatt befaring og måling av støy den Det ble også gjennomført et møte der driften og de prosessene/aktivitetene som kan skape støy ved nærmeste bebyggelse ble gjennomgått. Her deltok Baard Helle Bolstad og Anders Egge fra Tine Meieriet sammen med Bernt Heggøy fra Sweco. Figur 1 viser oversiktskart. Tine Meieriet B1: Mest utsatte bolig Figur 1. Oversiktskart (Kartverket, Tine Meieriet, Byrkjelo 1 (10) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

5 2 Lyduttrykk I rapporten er følgende sentrale faglige begreper for støy benyttet: A-veid lydtrykknivå, L p,a: Lydtrykknivå (lyden sin styrke) måla eller vurdert med veiekurve A. Tidsmidlet lydnivå L p,a,t: Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timar eller 24 timar. Tidsmidlet/døgnveid lydnivå L den: Døgnmidlet A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (kl ) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (kl ) er gitt et tillegg på 10 db. Utendørs støy i Lden er etter T angitt i en såkalt frittfelt-posisjon, dvs. en posisjon som ikke er påvirket av lydrefleksjoner fra bakenforliggende nærliggende vertikal flate. L day: Tidsmidlet lydnivå i 12 timer dag (kl ). Forkortet Ld. L night: Tidsmidlet lydnivå i 8 timer natt (kl ). Forkortet Ln. L evening: Tidsmidlet lydnivå i 4 timer kveld (kl ). Forkortet Le. Maksimalt lydnivå (L p,af,max): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST). Lydeffekt (LW,A,T) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan en beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i naboomgivelsene eller inne i et rom. 3 Forutsetninger Meieriet ble åpnet våren På Byrkjelo blir det ystet ost og tappet melk. Figur 2 viser avdelingene ved anlegget. Produksjonsanleggene er plassert inne i bygningene og alt arbeid foregår innendørs. Figur 2 viser også kjøreruter for tungtrafikk til anlegget. 2 (10) repo001.docx HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

6 Utkjøring. Levert råvarer Mysesilo Renseanlegg Ysteri Brunost Vaskestasjon Råmelksilo Melkebehandl. Tapperi Distr.lager Dampkjeler Porsjonspakkeri Distribusjon fra pakkeri. Mellomtransport Distribusjon Verksted Leveranse råvarer Figur 2. Oversiktskart (Kartverket, Avdelinger ved anlegget på Byrkjelo 3.1 Driften Ysteri og melkebehandling har døgndrift. Porsjonspakkeriet har drift fram til kl. 22. Alle tekniske anlegg inkl. ventilasjon har døgnkontinuerlig drift. Det forekommer bruk av sikkerhetsventiler som kan avgi støy. Men dette skjer ikke daglig og er ikke vurdert nærmere. Det er nødvendig med et stort antall ventilasjons- og kjøleinstallasjoner i produksjonen. Disse anleggene er for en stor grad plassert på taket og langs fasadene. 3 (10) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

7 3.2 Utendørs transport Transportvolumet til og fra bedriften er som følger: - Tankbil melk: 25 leveranser i perioden kl Tankbil myse: 4 leveranser hvorav 2 i perioden kl Distribusjon melkeprodukt: 8 utkjøringer kl Distribusjon ost: 8 utkjøringer kl Mellomtransport: 3 transporter kl Støyutsatt bebyggelse Som figur 1 viser er det boligbebyggelse sør, sørvest og nord for anlegget. Nærmeste bolighus (gnr./bnr. 104/111) i sørvest ligger ca. 70 m fra produksjonsbygningen, øvrig bebyggelse m unna. Det er ingen rekreasjonsområder som grenser til bedriftsområdet (jf. støygrenser se kap. 4). 3.4 Andre støykilder Myklebustdalselva er regulert og har begrenset vannføring. Lyd fra elva vil begrense hørbarheten av driften ved meieriet. 3.5 Støymålinger Det ble utført støymålinger i tidsrommet kl av Bernt Heggøy. Temperaturen var ca. 15 C, det var tilnærmet vindstille og overskyet vær. Målingene ble utført med Nor118 lydmåler med vindhetter. Måleutstyret ble kalibrert før og etter målingen. 4 Utslippsgrenser for støy Det foreligger utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane datert Tabell 1 gjengir støygrensene. 4 (10) repo001.docx HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

8 Tabell 1. Støygrenser i utslippstillatelse fra Fylkesmannen Lp,A,T (db) Område Dag kl (-15 på søn- og helligdag) Kveld kl (15-18 på søn- og helligdag) Natt kl (18-06 på søn- og helligdag) Bolig og område som blir nyttet som undervisningssted Område som blir nyttet som hytteområde og rekreasjonssted, sykehus/sykehjem Transport ved nærliggende boliger Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy, bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid dvs. kl mandag fredag. Dersom støyen omfatter tydelige enkelttoner og/eller impulslyd skal grenseverdien for tidsmidlet støy reduseres med 5 db. Høyeste lydnivå skal ikke overskride grenseverdien med mer enn 10 db. 4.1 Nasjonale retningslinjer for støy fra industri (T-1442) Planretningslinje for støy (T-1442) trådde i kraft etter at Tine Meieriet fikk sin utslippstillatelse fra Fylkesmannen. I henhold til T-1442 skal anleggseiere på eget initiativ sende inn støykart for eksisterende anlegg til kommunen. Støykartene er et viktig grunnlag for kommunens arealplanlegging, og samtidig en dokumentasjon for anleggseier i forhold til bygninger som oppføres i strid med retningslinjene for arealbruk i støysonene. T-1442 gjelder ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk. Retningslinjen kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. T-1442 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås 5 (10) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

9 Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Tabell 2 viser kriterier for inndeling i gul og rød sone for støy fra industri med døgnkontinuerlig drift. Tabell 3 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye industrianlegg planlegges og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 2. Tabell 2. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: Lden = 55 db Lnight = 45 db Lp,AF,max = 60 db Uten impulslyd: Lden = 65 db Lnight = 55 db L p,af,max = 80 db Med impulslyd: Lden = 50 db Med impulslyd: Lden = 60 db Tabell 3. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilde Industri med helkontinuerlig drift Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Støynivå utenfor soverom, natt kl Lnight = 45 db L p,af,max = 60 db 5 Kartlegging den Det ble gjennomført kartlegging og måling nær viktige støykilder den I tillegg ble det utført orienterende støymålinger ved den nærmeste bebyggelsen. De kraftigste kildene er støy som overføres gjennom veggrister i sør- og vestfasade. 6 (10) repo001.docx HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

10 5.1 Målinger nær kilder Figur 3 viser de viktigste støykildene ved bedriften. Det er lagt vekt på å kartlegge støykilder som er viktige i forhold til den nærmeste bebyggelsen i sørvest. 5.2 Målinger i omgivelsene Det ble utført målinger ved mest utsatte bolig (B1), se figur 1. Situasjonen ved øvrig bebyggelse var preget av støy fra annen aktivitet og støy fra meierianlegget var ikke hørbar. Målingene omfatter bare støy fra produksjonen og de tekniske anleggene. Det var ingen transporttrafikk rundt anlegget i den perioden målingene pågikk. Bedriften avgir ikke støy med tydelige enkelttoner og/eller impulslyd. Det inntreffer heller ikke maksimalstøyhendelser i den vanlige driftssituasjonen. Situasjonen ved B1 var også påvirket av bakgrunnsstøy, bl.a. fra elva. Målt lydnivå (frittfelt) ved B1 var ca. Lp,A,T = 50 db i 1,5 m høyde over terreng. Pga. bakgrunnsstøyen gir ikke disse målingene tilstrekkelig grunnlag for å vurdere støybidraget fra bedriften gjennom hele døgnet. Det er derfor gjennomført beregninger av støy basert på måleresultatene nær kildene og driftstider, jf. figur 3. 7 (10) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

11 Figur 3. Kartlagte støykilder på tak og langs veggene. Det er oppgitt utledet lydeffekt a, L WA (db) fra hver kilde. Driften er døgnkontinuerlig. Plasseringen av kildene er vist omtrentlig. repo001.docx (10) a Lydeffekten er utledet ved å forutsette sfærisk utbredelse etter formelen LWA = LpA + 20*log(d)+11. Kildehøyden er satt 2 m over takflaten. Rister er regnet med faktisk høyde over terreng. HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

12 6 Støyberegninger Beregningene forutsetter at alle ventilasjonsanlegg og tekniske anlegg har døgnkontinuerlig drift. Trafikken rundt anlegget er regnet med kjørehastighet 30 km/t. Som digitalt kartunderlag er det brukt SOSI-kart mottatt fra Gloppen kommune. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy 2 med beregningsprogrammet CadnaA med en regnemodelloppløsning på 2 m x 2 m. Det er benyttet 4 m mottakerhøyde over terreng. Beregningsverdiene gjelder i situasjoner med medvind fra støykilden til omgivelsene. Verdiene gjelder også ved vindstille med temperaturinversjon. Markflaten er satt til absorberende (1,0). 6.1 Støynivåer vurdert mot utslippstillatelse Figur 4 viser beregnet støy b dag, kveld og natt ved nærmeste utsatte bebyggelse. Beregningsverdiene gjelder i 4 m over terreng. Figur 4 viser at støynivåene overskrider utslippsgrensen for alle døgnperiodene ved det nærmeste bolighuset. Det er for øvrig 4 andre bolighus som får en overskridelse på 2-4 db i forhold til grensen for natt. Disse overskridelsene skyldes altså den døgnkontinuerlige driften. Ld = 46 db Ln og Le = 40 db Ld = 47 db Ln og Le = 42 db Ld = 44 db Ln og Le = 42 db Ld = 52 db Ln og Le = 47 db Ld = 48 db Ln og Le = 44 db Ld = 45 db Ln og Le = 42 db Figur 4. Beregnet støy dag (L d), kveld og natt (L e og L n) frittfelt i omgivelsene. Beregningshøyde 4 m over terreng. b Det er benyttet betegnelser (Ld, Le og Ln) som gjelder for tidsperioder forskjøvet en time i forhold til utslippstillatelsen. Dette har ingen betydning for oppgitt db-verdi. 9 (10) HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

13 6.2 Støynivåer vurdert mot T-1442 Vedlegg 1 og 2 viser støysonekart angitt som Lden og Lnight rundt bedriften. Det er ikke vist støysone inne på bedriftsområdet. Den mest støyutsatte boligen i sørvest ligger i den gule sonen. Lnight er dimensjonerende parameter. 7 Konklusjon Driften ved Tine Meieriet overskrider utslippsgrensen for alle døgnperiodene ved det nærmeste bolighuset. Det er for øvrig 4 andre bolighus som får en overskridelse på 2-4 db i forhold til grensen for natt. Disse overskridelsene skyldes den døgnkontinuerlige driften. Støygrensene i T-1442 er i hovedsak 5 db mildere enn utslippstillatelsen. Dersom situasjonen vurderes mot nyere retningslinjer for støy (T-1442), er det dermed bare en bolig som blir liggende i den gule vurderingssonen for støy. Støygrensene som er satt for bedriften er også strengere enn de som pr. i dag fastsettes i nye utslippstillatelser. I dette tilfellet har bedriften døgnkontinuerlig drift. Ettersom støygrensen for natt er strengere enn for dag og kveld, innebærer det at støysituasjonen på natt blir dimensjonerende. Eventuelle tiltak mot støy må rettes mot driftssituasjonen om natten. De viktigste kildene er støy som overføres gjennom veggrister i sør- og vestfasade. 8 Referanser 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, juli Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby, (10) repo001.docx HB p:\5181\ _måling av ekstern støy tine byrkjelo\12 arbeidsmappe\rapporter og notater\ _riaku01_rev0_støy fra tinemeieriet vest byrkjelo, gloppen_a.docx

14 Avkast LWA 83 Rist LWA 89 Avkast LWA 93 Rist LWA 92 Avkast LWA 76 Avkast LWA 89 Avkast LWA 81 Avkast LWA 87 Avkast LWA Vedlegg Tine Meieriet Vest Gloppen kommune Prosjektnr: Støykart T Avkast LWA 99 Rist LWA 89 Avkast LWA 89 Avkast LWA 81 Avkast LWA 87 Avkast LWA Avkast LWA 83 Rist LWA 92 Avkast LWA Utregningshøyde: h = 4 m Utregnet med rutenett på: 2 x 2 m Ekvidistanse: 1 m A3 = 1:2082 Indikator: Lden [dba] <=... < <=

15 Avkast LWA 83 Rist LWA 89 Avkast LWA 93 Rist LWA 92 Avkast LWA 76 Avkast LWA 89 Avkast LWA 81 Avkast LWA 87 Avkast LWA Vedlegg Tine Meieriet Vest Gloppen kommune Prosjektnr: Støykart T Avkast LWA 99 Rist LWA 89 Avkast LWA 89 Avkast LWA 81 Avkast LWA 87 Avkast LWA Avkast LWA 83 Rist LWA 92 Avkast LWA Utregningshøyde: h = 4 m Utregnet med rutenett på: 2 x 2 m Ekvidistanse: 1 m A3 = 1:2082 Indikator: Lnight [dba] <=... < <=