Årsrapport for høgskolens arbeid med kvalitet 2003/2004

Transkript

1 Årsrapport for høgskolens arbeid med kvalitet 2003/2004 med tiltaksplaner for 2004/2005 Oktober 2004 Versjon 1.38

2 Side 2 Dokumentrevisjon Dato Versjon Beskrivelse Skrevet av Godkjent av Innholdsfortegnelse Arbeid med kvalitet... 3 Studieåret 2003/ Kvalitetstilstand samlet vurdering... 3 Mål og måloppnåelse i arbeidet med kvalitet... 3 Organisering av arbeidet... 4 Utdanningsutvalget... 4 Læringsmiljøutvalget... 4 Rapportgrunnlag... 4 Fakultetene... 5 Kvalitetsutvalg... 5 Fakultetsråd... 5 Administrasjon og fellestjenester... 5 Tiltak og videre arbeid... 5 Studieprosessene... 5 Studentrelasjoner... 6 Utviklingsprosesser... 6 Gjennomføringsprosesser... 6 Administrative prosesser... 7 Erfaringer... 7 Oversikter Institusjonen... 8 Tiltak 2004/ Målsettinger overordnet nivå Tiltak overordnet nivå... 11

3 Side 3 Arbeid med kvalitet Det nye kvalitetssystemet ved Høgskolen i Stavanger ble tatt i bruk fra Etter vedtak i høgskolens styre, skal utdanningsutvalget utarbeide en årlig kvalitetsrapport for styret. Dette dokument er den første årsrapporten om institusjonens arbeid med kvalitet, og omfatter studieåret 2003/2004. Rapporten gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen, og er basert på fakultetenes årsrapporter for arbeid med kvalitet, Læringsmiljøutvalgets rapport og administrasjonens årsrapport for arbeid med kvalitet. utvalgets aggregerte rapport, utvalgets eget arbeid, rapporter og annen dokumentasjon i Kvalidok, samt bidrag fra kvalitetskontoret og fakultetene 1. Studiekvaliteten angår de samlede studieprosessene, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Ved Høgskolen i Stavanger er den samlede studieprosessen inndelt i fire hovedprosesser med til sammen 12 delprosesser, og arbeidet med kvalitet i hovedprosessene er beskrevet i egne avsnitt. Studieåret 2003/2004 Sentrale prosesser i studieåret 2003/2004 har vært: Implementere ny organisasjonsstruktur fra (Ref. fig. nedenfor). Opprette ny råds- og utvalgsstruktur (organisasjonselementene ). Implementere kvalitetsstystemet som ble vedtatt våren Etablere kvalitetskontor. Forberede og gjennomføre NOKUT audit av kvalitetssystemet. Godkjenne kvalitetssystemet i NOKUT. Stabsavdelinger - Strategi- og kommunikasjonsavdelingen - Personalavdelingen - Utdanningsavdelingen - Økonomiavdelingen Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Norsk hotellhøgskole (NHS) - Institutt for økonomi og ledelsesfag - Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag - Institutt for sosialfag - Institutt for helsefag Fakultetsadministrasjon Studieprogram og forskning Sekretariat Kvalitetskontoret Rektor Styret Direktør Det humanistiske fakultet - Institutt for musikk og dans - Institutt for kultur- og språkvitenskap - Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk - Institutt for førskolelærerutdanning - Senter for atferdsforskning - Senter for leseforsking 1 Alle dokumenter som foreligger i elektronisk form og som inngår i utdanningsutvalgets bakgrunnsmateriale, finnes i Kvalidok 1 Høgskolebibliotek Felles ressurssenter - IT - Driftsenhet -Arkiv - Felles studentressurser FLEKS Dekan Dekan Dekan Fakultetsadministrasjon Studieprogram og forskning Det teknisknaturvitenskapelige fakultet - Institutt for matematikk og naturvitenskap - Institutt for elektroteknikk og databehandling - Institutt for petroleumsteknologi - Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi - Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Fakultetsadministrasjon Studieprogram og forskning Forberede og gjennomføre. institusjonsakkreditering (NOKUT) Revidere kvalitetssystemet i tråd med ny organisasjon og erfaringer fra implementering, bruk og audit. Samlet har disse prosessene vært førende for arbeidet med kvalitet ved høgskolen i perioden, og alle prosessene har enten vært en del av institusjonsstrategien i perioden (universitetsstrategien), eller vært en direkte konsekvens av denne. Kvalitetstilstand samlet vurdering Det vurderes som tilfredsstillende at fakultetene og institusjonen implementerte kvalitetssystemet innenfor de planlagte frister kvalitetssystemet ble tatt i bruk fra den dato som var planlagt kvalitetssystemet ble godkjent av NOKUT de planlagte fellesevalueringer av emner i all hovedsak ble gjennomført våren 2004 alle enheter har etablert og operasjonalisert de råd og utvalg (organisasjonselementer) som har tilknytning til kvalitetssystemet. Gjennomgangen av rapporter og øvrig dokumentasjon avdekker allikevel et antall områder hvor forbedringer er nødvendig: Identifisering av mål, vurdering av måloppnåelse og planlegging av tiltak Jevn og metodisk innsamling av grunnlagsinformasjon som skal inngå i enhetenes årsrapporter for kvalitet. Innholdet i rapporteringsarbeidet. Innsikt i og forståelse av kvalitetssystemets virkemåte Ytterligere styrking av studentenes medvirkning Ved implementeringen av systemet ble det også avdekket at rutiner og praksis i noen av delprosessene og funksjonene var dårlig dokumen-tert, eller at dokumentasjonen ikke fantes i elektronisk form. Flere enheter har arbeidet med dokumentering i løpet av våren. Fortsatt gjenstår en god del. En medvirkende årsakene til dette er at den nye organisasjonen ennå ikke er fullt ut avklart i forhold til praktisk oppgavefordeling. Med basis i foreliggende rapporter og funn er totalvurderingen av institusjonens kvalitetstilstand at forbedring er på flere områder og prosesser i perioden 2004/2005. Mål og måloppnåelse i arbeidet med kvalitet Institusjonens overordnede mål for arbeidet med kvalitet er bedring og utvikling av studiekvalitet. I

4 Side 4 perioden 2003/2004 har viktige delmål for utviklingsarbeidet vært: Implementere kvalitetssystemet i organisasjonen, og ta det i bruk fra Revidere kvalitetssystemet. Implementering omfattet at alle enheter utviklet og gjennomførte lokale implementeringsplaner. Arbeidet ble fasilitert fra kvalitetskontoret. Det ble etablert et eget webbasert dokumentsystem, Kvalidok, som utgjør datastøtte til brukerne. En revisjon av systemet er startet, men ikke fremlagt for godkjenning. Ovenstående mål er nådd i perioden, og måloppnåelsen på overordnet nivå vurderes derfor å være tilfredsstillende. Kvalitetssystemet omfatter både sikring og utvikling av kvaliteten i studieprosessene. I innføringsfasen har det blitt lagt størst vekt på at kvaliteten er sikret i alle ledd, slik at kvalitetsutvikling fortrinnsvis skal skje på de områder hvor kvaliteten er fullt ut sikret. Kvalitetssystemet legger opp til at det velges fokusområder blant hovedprosessene, slik at alle deler av studieprosessen jevnlig har fokus i det løpende kvalitetsarbeid. For perioden 2003/2004 har gjennomføringsprosessene hatt fokus.. Mye av kvalitetsarbeidet som utføres er ikke nytt, men har fulgt prosessene fra den tidligere organiseringen i sju avdelinger og to sentre. Arbeidet med kvalitet ble av ulike grunner praktisert på ulike måter innenfor disse enheter. Ved omorganiseringen og innføringen av felles kvalitetssystem har det for mange enheter vært et hovedmål å videreføre det eksisterende arbeidet med kvalitetet i den form arbeidet skal ha innenfor det nye systemet. Det nye systemet stiller i de fleste tilfeller større krav til rapportering og dokumentasjon. Dette har for mange vært utfordrende. Med videreføring av tidligere praksis, har det i denne første perioden vært lagt varierende, og ofte mindre, vekt på å utvikle konkrete nye mål og tiltak i forhold til studieprosessene slik de er beskrevet i det nye felles kvalitetssystemet. Den samlede vurdering er at arbeidet med å fastsette mål og iverksette tiltak trenger forbedringer i perioden 2004/2005, mens måloppnåelsen i perioden 2003/2004 allikevel anses å være akseptabel. Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget skal utarbeide en årlig kvalitetsrapport for styret, og fremme forslag til tiltaksplan for kvalitetsarbeidet. Utvalget skal ta initiativ til, samordne og sørge for oppfølging av tiltak og prosjekter i samsvar med plan for kvalitetsarbeidet 2. Læringsmiljøutvalget Utvalget er lovpålagt og skal bidra til at institusjonens læringsmiljø følger læringsmiljøbestemmelsene i 44 i Lov om universiteter og høgskoler. Utvalget skal delta i tiltaksplanlegging innen dette virkeområdet. Utvalget dokumenterer, vurderer og rapporterer kvaliteten på de tjenester og funksjoner som angår læringsmiljøet. I dette inngår både fysisk og psykososialt læringsmiljø, så vel som utvalgets egen funksjon og ytelse. Fakultetene Hvert enkelt fakultet ved dekanen svarer for kvaliteten i studieprosessene. Høgskoleadministrasjonen Høgskoledirektøren leder de fellesadministrative støttefunksjoner og svarer for kvaliteten her. Rapportgrunnlag Kvalitetssystemets rapporteringsstruktur har vært det sentrale utgangspunkt for utdanningsutvalgets arbeid med å vurdere institusjonens samlede kvalitet. Rapporteringsstrukturen er vist nedenfor. Organisering av arbeidet Styret har det overordnede ansvaret for kvaliteten ved institusjonen, og skal behandle og vurdere institusjonens årlige kvalitetsrapport. 2 Utdanningsutvalgets mandat er gitt i styresak 116/03.

5 Side 5 Alle enheters årsrapporter er utarbeidet som forutsatt. Stort sett er foreslåtte maler benyttet til dette. Ut over de angitte rapportene, har utdanningsutvalget basert på fakultets- og enhetsrapportene også utarbeidet et arbeidsdokument med aggregert informasjon om arbeidet med kvalitet. Fakultetene Hvert enkelt fakultet ved dekanen svarer for kvaliteten i studieprosessene. Programutvalg, kvalitetsutvalg og fakultetsråd har alle mandater som omfatter arbeid med kvalitet. Programutvalg Programutvalget skal ha særlig fokus på kvalitet i studieprogrammene, og utarbeiding av kvalitetsrapport for programmet 3. Det er etablert programutvalg ved alle tre fakultetene, og det har vært avholdt flere møter i de respektive utvalg. Antall programutvalg varierer, slik det går frem av tabellen nedenfor. Tek.Nat. HUM SV Institutter Studieprogrammer *) Studieprogramutvalg *) Kilde: DBH. Studieprogrammene ved Det teknisknaturvitenskaplige fakultet inkluderer tre Ph.Dprogrammer. I tillegg finnes ett Ph.D-program ved hvert av de to andre fakultetene. Administrasjon og fellestjenester I stab og fellestjenester er arbeidet med kvalitet lagt til hver enkelt enhet.. Følgende administrative enheter har arbeidet med kvalitet og gjennomført tiltak: Direktør med staber; strategi- og kommunikasjonsavdeling, utdanningsavdeling, personalavdeling, økonomiavdeling Biblioteket Felles ressurssenter (FRES) Fleks Kvalitetskontoret Arbeidet inngår som del av den ordinære virksomhet, og studentene tar dermed ikke direkte del i arbeidet med kvalitet i disse enhetene. Stab og fellestjenester omfatter høgskolebiblioteket, FRES, strategi- og kommunikasjonsavdeligen, utdanningsavdelingen, personalavdelingen, økonomiavdelingen, FLEKS, og kvalitetskontoret. Enheten fremstår noe ulikt mht fremdrift i implementering og kvalitetsarbeide. Ved flere enheter arbeides det målrettet med kvalitet. Resultatene i disse enhetene synes også å være tilfredsstillende. Ved de andre enheter gjenstår noe implementeringsarbeid og egenvurdering av kvalitetstilstanden. Dette betyr at det gjenstår en del både når det gjelder å forbedre kvalitetsarbeidet og oppfylle institusjonens rapporteringsrutiner. Tiltak og videre arbeid Tiltak for de områder hvor forbedring er nødvendig, finnes i tiltaksplanen sist i denne rapporten. Kvalitetsutvalg Kvalitetsutvalget på hvert fakultet har som sin hovedoppgave å bistå dekanen med å ivareta kvalitetssikring og utvikling i henhold til kvalitetssystemet ved institusjonen, utvikle tiltaksplaner for kvalitet, og utarbeide en årlig kvalitetsrapport som skal oversendes utdanningsutvalget. Kvalitetsutvalget skal også bistå dekanen med å revidere tiltaksplaner for kvalitet i forhold til vedtak fattet i utdanningsutvalget, jfr. styresak 130/03. Alle fakultetene har etablert kvalitetsutvalg. Fakultetsråd Fakultetsrådet skal gi dekanen råd i saker som angår kvalitetsarbeidet ved fakultetet, årsrapporten for kvalitet og tiltakene for kommende periode, jfr. styresak 129/03. Fakultetsråd er etablert på alle fakultetene. 3 Programutvalgets mandat er gitt i styresak 128/03. Studieprosessene Ved Høgskolen i Stavanger er studieprosessene inndelt i fire hovedprosesser. Nedenfor finnes en kort gjennomgang av hver enkel hovedprosess. I hovedsak kan det på institusjonsnivå konkluderes med følgende vurdering av studiekvaliteten: o o Studentrelasjoner. I all hovedsak anses studiemiljøet som tilfredsstillende. For studentrekruttering og kandidatoppfølging er hovedkonklusjonen at forbedring er. Gjennomføringsprosessene Prosess knyttet til opptak og studiestart anses i hovedsak som tilfredsstillende. For studier og læring, prøving, vurdering og evaluering samt

6 Side 6 o o studieavslutning er hovedkonklusjonen at forbedring. Utviklingsprosessene. For utviklingsprosessene er hovedkonklusjonen at forbedring er nødvendig innenfor alle tre delprosesser. Utdanningsutvalget merker seg imidlertid at dette området har vært vanskelig å prioritere for fakultetene i rapporteringsperioden. Støttende prosesser. Det helhetlige læringsmiljø anses i hovedsak som tilfredsstillende. Innenfor «organisering og administrasjon» og kvalitetsarbeid er hovedkonklusjonen at forbedring er. Studentrelasjoner Studentrelasjonene omfatter tre delprosesser: Studentrekruttering Studiemiljø Kandidatoppfølging Arbeid med kvalitet i studentrelasjonene har vært fokusert på å videreføre kvaliteten fra tidligere organisering av virksomheten, hvor kvaliteten innen studentrekruttering og studiemiljø har vært regnet som tilfredsstillende. Kandidatoppfølgingen har vært svak, men prosessen har ikke tidligere hatt tilstrekkelig fokus til at tiltak har vært iverksatt i betydelig grad. Innenfor studentrelasjonene vurderer fakultetene selv kvalitetstilstanden i forhold til egne målsettinger og krav slik: Utviklingsprosesser Utviklingsprosessene omfatter tre delprosesser: Studieprogramutvikling Emneutvikling Formidling av forskning til undervisning I rapporteringsperioden har sikring av kvalitet og kvalitet i gjennomføringsprosessene vært prioriterte områder. Utvikling har vært gjort i begrenset grad, og tilsvarende har det vært arbeidet mindre med kvalitet i utviklingsprosessen. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet har fokusert på emne- og programsrevisjon, men er ikke fullt ut tilfreds med kvaliteten i selve revisjonsarbeidet. Innenfor utviklingsprosessene vurderer fakultetene selv kvalitetstilstanden i forhold til egne målsettinger og krav slik: Formidling av forskning til undervisning forbedring øbnskelig rapportert **) *) Har ikke fulgt malen for rapportering **) fokusert på denne prosessen for rapportperioden innebærer god til svært god kvalitet angir ønske om å utvikle kvaliteten i forhold til foreliggende mål og krav Gjennomføringsprosesser Gjennomføringsprosessene omfatter fem delprosesser: Opptak Studiestart Studier og læring, program- og emnegjennomføring Prøving, vurdering, evaluering Studieavslutning Etter omorganiseringen og innføringen av kvalitetssystemet har gjennomføringsprosessene hatt særskilt fokus for den første rapporteringsperioden. Innenfor gjennomføringsprosessene vurderer fakultetene selv kvaliteten i forhold til egne målsettinger og krav slik: Delprosess Tek.nat HUM SV *) Opptak, Studiestart, Studier og læring Prøving, vurdering, evaluering rapportert **) Delprosess Tek.nat HUM SV *) Studentrekruttering Studiemiljø. Kandidatoppfølging rapportert **) *) Har ikke fulgt malen for rapportering **) fokusert på denne prosessen for rapportperioden innebærer god til svært god kvalitet angir ønske om å utvikle kvaliteten i forhold til foreliggende mål og krav Delprosess Tek.nat HUM SV *) Studieprogramutvikling Studieemneutvikling, men behov for Studieavslutning **) rapportert *) Har ikke fulgt malen for rapportering **) fokusert på denne prosessen for rapportperioden innebærer god til svært god kvalitet angir ønske om å utvikle kvaliteten i forhold til foreliggende mål og krav Generelt tyder rapporteringen på stor variasjon i kvalitet innenfor gjennomføringsprosessene, og dette fremkommer også i enhetenes rapportering.

7 Side 7 Administrative prosesser Administrative prosesser omfatter tre delprosesser: Helhetlig læringsmiljø Administrasjon og organisering Kvalitetsarbeid Innenfor falkultetsadministrasjonen og fakultetets støttende prosesser vurderer fakultetene selv kvaliteten i forhold til egne målsettinger og krav slik: Delprosess Tek.nat HUM SV *) Organisering og administrasjon øsnkeleig, Det helhetlige arbeidsmiljø tilfredsstillende mht fysisk arb.miljø, tilfredsstillende mht psykososialt Kvalitet arb.miljø *) Har ikke fulgt malen for rapportering innebærer god til svært god kvalitet angir ønske om å utvikle kvaliteten i forhold til foreliggende mål og krav Alle fakultetesrapportene påpeker omfanget av endringer i forbindelse med omorganiseringen, og at et antall detaljer og avklaringer i forbindelse med omorganiseringen fortsatt gjenstår i rapporteringsperioden. Det er foreløpig for tidlig å vurdere om resultatet av omorganiseringen er fullt i tråd med forventningene, og om endringene har innvirket på kvaliteten på andre måter enn det som var forutsatt i planene. Fakultetene har høstet erfaring med form og omfang av arbeidet med kvalitet i fakultetene. Vurderingene har medført at alle tre fakultetene organiserer seg med egen kvalitetskoordinator / administrativ ressurs for kvalitetsarbeid fra høsten Rapportene er svært ulike. Fakultetene har på forskjellig måte forholdt seg til rapporteringsmalen som ble foreslått av kvalitetskontoret, og vedtatt benyttet av Utdanningsutvalget. SV fakultetet har ikke rapportert i hht rapporteringsmalen og gjennomgående brukt andre uttrykk for kvalitetstilstand enn standardbetegnelsene. Læringsmiljøutvalget er ikke tydelige på vurdering av arbeidet som har pågått. Øvrige rapporteringsenheter har ulik grad foretatt egenvurdering, og flere har heller ikke brukt standardbetegnelser på kvalitetstilstand. Frister for innsending av rapporter ble i ulik grad overholdt. Enhetene har lagt liten vekt på vurdering av kvalitetstilstand. Dette har trolig sammenheng med uklare mål for den enkelte enhet. Det ser ut til å ha vært lagt mest vekt på å beskrive arbeid og rådende forhold i enhetene. Det er kun unntaksvis lett å se hvordan dette henger sammen med målsettinger som ble satt for rapporteringsperioden Fakultetenes erfaring med form og omfang av arbeidet med kvalitet i fakultetene har medført at alle tre fakultetene organiserer seg med egen kvalitetskoordinator / administrativ ressurs for kvalitetsarbeid fra høsten I perioden har man også hatt fokus på de erfaringer som høstes ved første gjennomkjøring av kvalitetssystemet: Fakultetene rapporterer om varierende kvalitet og innsats på kvalitetsarbeidet, men at dette har hatt en betydelig effekt i at gevinstene ved et slikt system begynner å bli synlige. Det er fremkommet en del kommentarer når det gjelder oppsett og form på rapporteringsmaler. Det er grunn til å tro at arbeidet vil oppleves lettere når man på alle hold i institusjonen får mer erfaring med å jobbe med kvalitetssystemet. Erfaringer Gjennom det første halvåret med det nye kvalitetssystemet er det blitt høstet en rekke erfaringer på alle nivåer.

8 Side 8 Oversikter. Tabell 1: Antall studieprogram og emner pr. fakultet (År h03/v04)) Tek Nat Samf. Vit. Hum. Institutter Studieprogram (SP) iii) Herav antall nye SP Reviderte SP Relativt få Enkelte, mindre justeringer 7 Emner i) Herav antall nye 0 2 (v) 21 Reviderte emner Ca. 20 ii) 0 (v) 146 Avviklede emner iv) Ca (v) 19 i) Totalt helestudieåret (h03 og v04) ii) Relativt omfattende revisjon iii) Kilde: DBH, v04 iv) Ref. status i FS v) Gjelder kun vår 04 Tabell 2: Viser oversikt over etablerte råd og utvalg ved HIS våren 2004 Institusjonen Tek Nat Samf. Vit. Hum. Utdanningsutvalg Ja (UU) Møter i UU (h03/v 5 04) Ja sammensatt *)? Læringsmiljøutvalg Ja (LMU) Møter i LMU 4 (h03/v04) Ja sammensatt *)? Kvalitetsutvalg Ja Ja Ja (KU) Møter i KU (vår04) studenter ***) Ingen studenter Ja sammensatt *)? Fakultetsråd (FR) Ja Ja Ja Møter i FR (vår04) 1 5 Ingen eksterne Ingen studenter Ja sammensatt *)? Programutvalg(PU) Ja Ja Ja Antall PU **) Ja Ingen studenter Ja sammensatt *)? Ant. SP /ant PU 63/8 68/ 5 78/7 Ph.D. utvalg - antall *) Sammensatt i overensstemmelse med styrevedtak **) Antall programutvalg ved de enkelte fakultet ***) Dårlig frammøte

9 Side 9 Tabell 3: Arbeid i Læringsmiljøutvalget Høst 2003 Vår 2004 Ant. Møter 4 Ant. klager vedr. læringsmiljø 0 Ant. andre henvendelser 0 Tabell 4: Evalueringer vårsemesteret 2004 Evaluering/ tiltak Underveisevaluering emner Deltakere i underveisevaluering Deltakelse i underveisevaluering *) Definerte tiltak **) Sluttevaluering Deltakere i sluttevaluering Deltakelse i sluttevaluering *) Definerte tiltak etter sluttevalueringen **) Programevaluering Tek Nat Samf. Vit. Hum. Antall emner Antall student % 39 17,9 Lavt Antall Antall emner Antall student % Antall SP *) Antall deltakere i % av oppmeldte studenter **) Tiltak definert som følge av evalueringene Ja Ja Noen Antall Tabell 5: Antall årsverk og studenter (alle finansieringskategorier) (h 2003) Tek Nat Samf. Vit. Hum. Andre Registerte studenter (hoder) Kandidater **) Faglig tilsatte totalt***) 122,4 154, Herav: Professorer Professor II stillinger *) *) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, høgskoledosent, **) Gjelder hele året Data for 2004 ikke klare ***) Omfatter høgskolelærer/lektor, amenuensis, dosent, professor, laboratoriepersonell Tabell 6: Noen nøkkeltall *) (År h2003) Tek Nat Samf. Vit. Hum. Registrerte studenter / 12,3 20,9 11,5 faglig tilsatte Registrerte studenter/emne 2,83 9,58 4,69 Kandidater / faglig tilsatte 2,4 4,1 1,9

10 Side 10 Tabell 7: Opptak fordelt på fakulteter og utdanningstyper (grunnfinansieringen) høst 2003: Fakultet Høgskolekand.utd. Lavere grad Videreutd. Mastergrad Hovedfag Profesjon Samlet Herav kvinner Tek.Nat *) HUM SV SUM *) Inkl. ing. og siv.ing. Kilde: DBH I tillegg er det registrert følgende doktorgradsstudenter (grunnfinansiering) høst 2003/våren 2004: Fakultet Høst 2003*) Vår 2004 Egenfinansierte Eksternfinansierte Egenfinansierte Eksternfinansierte Tek.Nat HUM SV SUM *) Kilde: DBH

11 Side 11 Tiltak 2004/2005 Tiltaksplanene angir hvordan institusjonen og enhetene i kommende periode og videre framover prioriterer aktivitetene som er nødvendige for å nå de oppsatte mål for kvalitetsarbeidet. Målene skal være satt slik at de sikrer og utvikler kvaliteten ved institusjonen i tråd med krav i forskrifter, retningslinjer og vedtak. Tiltaksplanene utgjør dermed institusjonens handlingsplan for sikring og utvikling av kvaliteten. Tiltakene skal være et resultat av de vurderinger av kvalitetstilstand i instituttene, ved fakultetene og i administrasjonen. I perioden 2003/2004 har arbeidet med planlegging av mål og tiltak for neste periode vært varierende og noe mangelfullt i enhetene og på forskjellige nivåer. Arbeidet har vært preget av dels den korte tiden systemet har vært operativt, og dels av at kvalitetstilstanden (som er utgangspunktet for målfastsetting og tiltaksplanlegging) ikke har vært tilstrekkelig vurdert for perioden. I tiltaksplanleggingen skal det vurderes og vises at planlagte tiltak samlet sett er tilstrekkelige for å nå de fastsatte mål. I tillegg skal det fremgå at hvert enkelttiltak er nødvendig for å nå disse mål. Dette har i liten grad blitt synliggjort i rapporteringen, og har derfor fått spesiell vekt i arbeidet for den kommende perioden. Målsettinger overordnet nivå Også for perioden 2004/2005 vil kvalitetssikringsarbeidet vektlegges sterkere enn arbeid med utvikling av kvaliteten. Målsettingene på overordnet nivå for arbeidet med kvalitet i perioden 2004/2005 er: Det skal oppnås at kvaliteten er dokumenterbart sikret i alle virksomhetens prosesser (gjeldende krav i lover, forskrifter og vedtak er oppfylt) som har betydning for studiekvaliteten. Når vurderingene av alle delprosesser i alle enheter betraktes under ett, skal minst to tredjedeler av alle rapporteringsenhetene oppnå at kvaliteten vurderes som tilfredsstillende. Vurderingene skal begrunnes. Studentenes aktive deltakelse i arbeidet med kvalitet skal merkbart forbedres. Utdanningsutvalg, LMU, fakulteter, stabsenheter og fellesenheter reviderer sine rutiner for tiltaksplanlegging inklusive målfastsettelse, slik at det oppnås nært samsvar mellom kvalitetstilstand, mål for det videre arbeid med kvalitet, samt tiltak som er nødvendige og tilstrekkelige for å nå målene. Enhetene organiserer sitt arbeid med kvalitet slik at tiltaksarbeid og rapporteringsarbeid oppnår en kontinuitet gjennom hele studieåret. Enhetene etablerer eller oppdaterer sjekklister (eller tilsvarende oversikt) over de krav som gjelder for enhetenes prosesser som direkte eller indirekte har betydning for studiekvaliteten. Innen oversender fakultetene v/dekan og stabsavdelinger/fellesenheter til Utdanningsutvalget sine tiltaksplaner for studieåret 2004/2005. Den enkelte plan skal inneholde mål og tiltak som sikrer at gjeldende krav blir vurdert som tilfredsstillende innfridd, innen utgangen av perioden. Planen skal inneholde tiltak som gjør at studentenes aktive deltakelse i arbeid med kvalitet forbedres merkbart innen utgangen av perioden. Evalueringssystemet for emner og studieplaner videreutvikles. Innen utgangen av perioden skal det videreutviklede systemet oppnå karakteristikken forbedret. Tiltakene er vurdert mot de overordnede mål. Det er funnet at alle enkelttiltak er nødvendige og at tiltakene samlet er tilstrekkelige til å nå målene. Tiltak overordnet nivå Kvalitetstiltakene på overordnet nivå for perioden 2004/2005 omfatter: