SVELLINGSFLAKET LVO TEMAKART MED HENSYNSSONER AV FRANTZ SORTLAND [Skriv inn firmanavn]

Transkript

1 [Skriv inn firmanavn] FR SVELLINGSFLAKET LVO TEMAKART MED HENSYNSSONER AV FRANTZ SORTLAND I forbindelse med utarbeidelse av temakart for sårbarhet hos fugl til forvaltningsplanen for Svellingsflaket LVO har jeg foreslått fem kategorier (graderinger A-E) og har inndelt området, heretter kalt Slvo i 7 soner og totalt 17 teiger med tidsfredning.

2 VIKTIGE ARTER SOM KREVER TILTAK: Storskarv, havørn, ærfugl, grågås, siland, fiskemåke, rødnebbterne, makrellterne, rødstilk, storspove, småspove, tyvjo og teist er alle hekkefugler i Slvo. Laksand, siland myter i et stort antall i deler SVELLINGSFLAKET LVO TEMAKART MED HENSYNSSONER Kategori A- begrensning fra Denne inndelingen får viktige egg/dunvær som fortsatt har en del fugl, viktige områder for hekking av grågås, herunder også myte-plasser for kullene og områder som er viktig for ærfugl, samt skarvekolonier. Jeg foreslår et strengt vern fra Her skal det ikke tolereres noe småbåttrafikk, ilandstigning eller friluftsliv i denne perioden. Kanskje burde en valgt å starte en måned tidligere og? Kategori B- begrensning fra Viktige arter her er fiskemåke og terne-kolonier samt vadere. Her tenker jeg å starte seinere med et strengt vern enn i A og jeg tenker burde av Slvo. En stor minkbestand, store måker som predaterer på de andre artene alene eller utnytter menneskelig forstyrrelse, er ei av de største utfordringene for Slvo. 1

3 være nok. I perioden skal det ikke være nærgående småbåttrafikk, ilandsstigning eller friluftsliv og camping innenfor denne tiden. Kategori C- begrensning fra Dette er ei begrensning som tilpasses en del par av hekkende havørn samt andre arter som trenger et begrenset vern. Her kan en tolerere en begrenset småbåttrafikk, i lav hastighet så vel som kano/kajakk(robåt) men det skal ikke være friluftsliv/telting m.m. Kategori D-begrensning fra Dette er ei begrensning for å ivareta mytende ender. Her tenker jeg på ei spesiell tilpasning til mytende fugl, dykkender og fiske-ender samt gjess. Her er det mulig med båtkjøring (maks 5 knop, kano/kajakk/robåt) før og etter Her kan en også akseptere friluftsliv, bærplukking gjennom hele perioden, men jeg foreslår å unngå telting med mere gjennom hele perioden. Kategori E- ingen ny begrensning, slik som det er i dag. Denne har jeg foreslått brukt ved hytter og id e områdene som er litt benyttet av grunneiere og andre som jeg har sett under mitt feltarbeide i området. Innledning: Dette arbeidet er egentlig noe nytt for meg og jeg har brukt mye tid før jeg bestemte meg for hvordan jeg skulle angripe det, for å lage et slikt forslag. Jeg har lest all relevant litteratur jeg har kommet over og jeg har snakket med en god del mennesker med forståelse for sjøfugl og vern. Også noen av grunneierne i Vågan-delen har jeg innhentet uttalelse fra. Jeg har mine begrensninger i det tekniske/digitale og derfor blir en del av selve oppsettet på oppgaven slik den er. Jeg har valgt å gjøre ting enkelt og forhåpentligvis forståelig hva jeg mener med dette forslag. Ser nå når jeg er i ferd med å avslutte at bildene kunne vært tilpasset litt bedre og en del av bilde-teksten er blitt endret og borte i redigering. For eksempel forsiden med et ternereir ved ei rosenrot ved Møljeholet på Stor Svellingen fra og side 1 i rapporten som viser blomstrende osp fra Steinsøya i april Jeg har valgt å gå tilbake til de to tellingene som jeg har vært ansvarlig for og benytte de samme sonene som nå, for så å plassere fuglene i de respektive sonene for å ha et bedre grunnlag for å sette kategoriene. Dette har vært arbeidsomt og tok mye lengre tid enn først antatt. Uansett hva andre måtte mene om dette arbeidet så har jeg vært klar på at jeg ville gjøre noe som kunne tjene fuglelivet i Svellingsflaket og som jeg håper nasjonalparkstyret kan benytte. Når det gjelder å praktisk sette ut i livet hvordan f.eks en restriksjon på båtferdsel innenfor soner med kategori A og B skal informeres og håndheves så får vi se hvordan slikt gjøres andre steder som er relevant å sammenlikne med. Jeg synes det blir litt utenfor det mandat jeg har til å komme med forslag på det. Videre det å nekte camping og ilandsstigning vil kreve en del informasjon og eventuelt oppsyn for å kontrollere om det blir respektert. Begrunnelse for hensynssonene og inndelingen. I forbindelse med utarbeidelse av temakart for sårbarhet hos fugl til forvaltningsplanen for Svellingsflaket LVO har jeg foreslått fem graderinger og har inndelt området kalt Slvo i soner med tidsfredning eller annen avbøting for å forsøke å gi deler av området et strenger vern og for å øke mulighetene for produksjon hos fugleartene som holder til her. Innenfor hver sone har jeg inndelt i flere undersoner for å nyansere og gi forskjellige kategorier etter hva som jeg har funnet av ornitologiske verdier. Totalt er området delt inn i 7 soner og med undersoner slik at området Slvo er inndelt i 17 teiger med de fem graderinger A-E. Noen av dem 2

4 med samme kategori har fått sammenheng slik som 5B,6B og 7B, slik at det her blir et stort stykke med samme vernekategori. Jeg er usikker på om dette er en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Årsaken til at jeg har gjort det slik er for å skille hensynet og avbøtingstiltak der jeg synes det var nødvendig for å unngå å legge for strenge restriksjoner på et for stort område. Samtidig gir det noen utfordringer i forhold til opplysning, merking og eventuelle kontrollrutiner/oppsyn. Dette får Nasjonalparkstyret gå videre med og eventuelt endre på hvis de mener det er for vanskelig og detaljert det jeg har foreslått. Hensynssonene er laget med stedsspesifikke retningslinjer for «Slvo» ut fra hva jeg har registrert fra tellingen i 1984, tellingen i 2014 og fra 4 dagers feltarbeid i august/september 2017, samt relevant litteratur fra inn og utland. Jeg takker spesielt Arne Follestad for verdifulle nettdiskusjoner og at han gitt tilbakemelding på mitt arbeid og latt meg få bruke tidligere utgitt materiale fra ham alene og sammen med flere, se kilder til slutt. -Områdene er kartfestet og jeg har prøvd å lage sonene slik at de blir hensiktsmessige i forhold til oppfølging. Etter avtale har jeg delt innsonene og undersonene på et kopiert papirkart først og så får noen kompetente mennesker overføre dette til digitale kart seinere når de eventuelt skal brukes til noe i en framtidig forvaltningsplan. Jeg har ikke kommentert farledene i området siden det er utenfor mitt mandat. Jeg understreker at dette er et forsøk på å finne ei god løsning for området og at jeg regner med at det må gjennomføres en prøveperiode slik at en høster erfaring med den endelige modellen som en ender opp med. Det er mulig at det er vanskelig eller umulig å gjennomføre noe slikt. Ferdsel i Svellingsflaket: Jeg er usikker på hvor mye ferdsel det er i de ulike områdene og til hvilke tider. Er kjent med at det er en del ulovlig sanking(reking) av egg og litt ulovlig jakt på gås i Vågan-delen av området. Håvard og Per Jakobsen personlig meddelelse. En del grunneiere (og etterkommere) er i området i sommerhalvåret og driver friluftsliv og bærplukking. Noe besøk av fritidsbåter som ankrer opp i forbindelse med godvær både vår, sommer og høst. Spesielt en del av de tidlige besøkene kan være veldig uheldige for sjøfuglene, men også friluftsliv seinere i sesongen kan være negativt for en del av de hekkende arter. Her tenker jeg på fiskemåke, begge terne-artene, ærfugl og grågås samt neste års jubileumsfugl tjeld. 3

5 Foto: Frantz Sortland Rødnebbterne er en av de seine hekkefuglene i Slvo, dette er en adult fugl fra Bryggskjærene 28. august Arten er sårbar både overfor ferdsel, forstyrrelse og for mink. Sone 1 Vågan kommune: Store Ingjelsøy-Småvær-Steinsøyene-Flatøya-Store Valvær Flesa- Store Ingjelsøy. Se kart. Strekker seg fra Store Ingjelsøya med Innerskjæret nordover mellom Spanna og Bindingsholman,videre nord til Grunnflaket hvor den tar med seg Steinsøyvær,Finnøya,Tjuvøya,Flatøya og Valvær. Innenfor denne sone har jeg foreslått tre forskjellige anbefalinger. Jeg mener det må legges ei begrensning i ferdselen i den delen som gjelder Store Ingjelsøy, Flesa og Bryggskjæran, på kartet sone 1B. Her foreslår jeg kategori B. Begrunnelsen er at det enda hekker bra med fugl her. Viktige arter er en liten storskarvkoloni, flere par gråmåke, fiskmåke, terner, tjeld samt noen par med grågås. For Steinsøyene i Steinsøyvær,på karet sone 1E, foreslår jeg ingen begrensning, kategori E siden det er flere hytter der. Og jeg tror det at noen bruker hyttene her vil utgjøre en begrensning i seg selv. Kan også være en referanse mot områdene som får annen begrensning. For resten av sone1 som gjelder Småvær, Lyrøya, Lille og Store Rotta, langdraget, Finnøy,Tjyvøya, Flatøy og Valvær, på kartet kalt sone 1A, anbefaler jeg kategori A. Dette begrunnes med at det er hovedområde for grågåsparene som samles her, et av områdets aller viktigste myteområde for fiskeender pga. grunntvannsarealene og mulighetern for vern mellom alle småholmene. 4

6 Foto: Frantz Sortland Fra Flesa tatt mot nord Sone 2 Lødingen Kommune: Årstein Skjervøy-Tjønnøya-Kløyvøyene-Rugla- Årstein Skjervøy. Denne sonen strekker seg ganske langt. Jeg har valgt å dele den inn i 2 kategorier. Årstein Skjervøy kaller jeg for 2C og den bør ha kategori C pga. hekkeplass for havørn, viktig yngleplass for oter og noen par måker og gjess. Jeg er usikker på om naboøyene Rugla/Gjesøya burde være med, men har tatt dem med for enkelthets skyld. Har laget en sone, 2A fra Nykan, Kløyvøyene, Kåvøya sammen med området ved Tjønnøy. Her mener jeg det vil være rett å bruke kategori A siden området er et av de viktigste områdene i Lødingen sin del av SLVO med grågjess, en del måker og tjeld samt at området er viktig for mytende fiskeender, og Tjønnøya har også tidligere hatt hekking av svømmesnipe og er en viktig vaskeplass for oter. Sone 3 Lødingen Kommune: Kvitbarden -Storsvellingen-Stokkøya -Kvitbarden Denne sonen deler jeg inn i tre områder. 3E er den nordligste delen av Store Svellingen som jeg foreslår kategori E på siden dette er et område med en del ferdsel og at det ikke er av de aller viktigste områdene så forsøker jeg med dette. Hovedsone 3 er havområdene sør for Stor Svellingen og dette området har jeg gitt kategori D siden det er mye brukt av mytende fiskeender og tidligere litt av ærfugl på sommeren. Har laget en liten korridor midt på Stor Svellingen som går vestover og den har jeg gitt kategori C. 5

7 Sone 4 Lødingen Kommune: Storhavsskjæret-Hustad Skjervøy-Lyngøyskjærene Flesa Dette er det sørøstligste området i Slvo og her har jeg delt sonen i 4C rundt de to hovedøyene Hustad Skjervøy og Gammøya, mens det resterende av sonen er mye hav og noen mindre holmer og skjær som har fått kategori 4A på grunn av storskarvkolonien og registrerte ternekolonier i Foto Frantz Sortland Fritidsfiske i Svellingsflaket. Per Jakobsen med barn og barnebarn Kveita glapp da de skulle ta den inn i båten. Sone 5 Lødingen Kommune: Simøya-Sandøya-Oterrompa-Hinnøya- Silholmen - Storhysskjæret - Farmannsøyene-Helløya-Simøya. Denne sonen har jeg valgt å dele inn i en stor 5D som består av mye sjøareal og med en del øyer og skjær som har hatt lite fugl. Derfor mytefredningskategori D. Det nordvestligste hjørnet har fått merke 5A fordi her var det bra med fugl på alle tellingene jeg har vært her. Sone 6 Lødingen Kommune: Selsøyas vestside - Oksøyvær Dette er det nordvestre hjørnet av Svellingsflaket. Oksøyvær er på kartet betegnet som sone 6B og av den grunn gitt kategori B pga. tidligere registreringer. Vestsiden av Selsøya er gitt kategori E, dette for å gi atkomst til øya og for å unngå problemer for grunneiere. 6

8 Sone 7 Lødingen Kommune: Selsøyas østside- Sandøya-Kråkøya- Litjemågen-Mågen-reinøya Peikholman- Auster skiftingen-mellom skiftingen og Måsøyene. Dette er en stor og viktig sone som jeg har inndelt i 2 deler. Den østlige delen av Selsøya har fått kategori B, merket 7B på kartet. Dette fordi det har vært en del hekkende fugl her. Området Mågen,Måsøyene og Skiftingsholmene har fått kategori C, på kartet merket som 7C.Her er betydelig mindre fugl fra tellingene, men et viktig område med 2 hekkende par havørn og en god del måkefugl og tjeld. Foto: Frantz Sortland To havørnunger venter på sin første flytur. Fra Svellingsflaket I denne tida er de veldig sårbare for forstyrrelse og de kan bli skremt på vingene og havne i sjøen før de er klare til det. 7

9 Foto: Frantz Sortland Dammen på Tjønnøya er en viktig vaskeplass for oter og viktig for ender og gjess også Feltarbeide i august/september Dette ble utført som en kombinasjon av telling fra småbåt og telling fra tellepunkter på land. Denne tellingen har jeg kun benyttet som et supplement til de store tellingene i 1984 og Jeg besøkte ikke sone 4A,4C og 5D med småbåt, de andre sonene dro jeg gjennom. En av dagene fikk jeg et kraftig uvær etter 3 timers fint feltvær og det ble dramatisk å komme seg tilbake i en 15 fots båt. Jeg synes at det var nyttig å være i området på denne tid også. Denne tellingen ble gjort på ei tid da hekkefuglene var ferdig med sitt for sesongen og det var interessant å se området bli benyttet på en annen måte enn tidligere når jeg har vært her. Fortsatt holdt noen få terne-par til og varslet. Grågås var for det meste reist sørover, men gledelig var det å se en forsiktig oppgang av ærfuglkull og at området er et viktig område for fiskeender. Kanskje så mye som 1200 var enda her og sammen med store måker, skarv og havørn var det fortsatt liv. 8

10 Foto: Frantz Sortland Havørnreir på Skit-Svellingen, ørneparet her er utsatt for forstyrrelser fra mennesker. Svellingsflaket har en god bestand av havørn, her hekker 8 par på øyene og i tillegg er det ca 10 par på Hinnøya som er avhengig av området. Og deler av området er et viktig område for ungfugler, det er ofte 5-10 juvenile/subadulte fugler i området, de to områdene er Steinsøyvær og området øst for Selsøya som er de to viktigste for denne aldersgruppa. Den ene av dagene i høst hadde jeg på en dag 50 fugler i sentrale deler av området mellom Selsøya og Stor-Svellingen. Dette henger sammen med at parene har løst opp hekkemodus, området var fullt av stimer med småmakrell til glede for måkene og havørna. Ærfugl: Det var gledelig å se litt ærfugl igjen. Om lag 15 kull med kanskje et snitt på 2 unger i hver, noen opp i 4 også. Det ble også registrert to myteflokker med hanner på 15 og 12 fugler. Dykkender: Så at området var benyttet av noen smågrupper av sjøorre og to svartender. Dette er arter som sannsynligvis benytter området til overvintring. 9

11 Kilder: NINA Rapport 851. Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler. Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene. NINA Rapport 716, Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. A Follestad og Svein-Håkon Lorentsen NINA Rapport 1182 Effekter av ferdsel og friluftsliv på natur En sammenstilling av nasjonal og internasjonal litteratur. Øian, Andersen, Follestad, Hagen, Eide og Kaltenborn. NINA Rapport s. Lorentsen, S.-H. & Follestad, A Effekter av forstyrrelse på kolonihekkende fugl og effekter av avbøtende tiltak- en litteraturstudie. Frantz Sortland Intern rapport til Fylkesmannen Frantz Sortland rapport til Fylkesmannen og DN

12 Kopi av kart: Svellingsflaket Lvo Hensynskartforslag Frantz-17 11

13 12