FORENKLET RINGVIRKNINGSANALYSE REGULERINGSPLAN OTG SKEIKAMPEN

Transkript

1 FORENKLET RINGVIRKNINGSANALYSE REGULERINGSPLAN OTG SKEIKAMPEN

2 KUNDE Olav Thon Gruppen - Skeikampen KONTAKTPERSON Jarle Brunsell TEMA SELSKAP ADRESSE FORFATTERE Lokale og regionale virkninger Analyse & Strategi AS Kirkegata Oslo Marianne Håland, Marius Fossen, Kaj W. Halvorsen DATO

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning og bakgrunn Metode og forutsetninger... 6 Metodisk tilnærming... 6 Ulike segmenter... 6 Antall senger og beleggsgrad... 7 ringvirkninger knyttet til ulike segmenter for de ulike alternativene Beregning av reiselivsrelatert konsum på Skei... 9 Alternativ Alternativ 1 gir 52,3 millioner kroner i økt omsettning Alternativ 2 gir 49,3 millioner kroner i økt omsetning Ringvirkninger på Skei Alternativ Alternativ 1 gir 69 nye arbeidsplasser på Skei Alternativ 2 gir 64 nye arbeidsplasser på Skei Antall bruksdøgn Rimelighetsvurdering Oppsummering Vedlegg Estimering av forbruk per gjestedøgn Estimering av kostnad ved selveier Beregning av sysselsetting Referanser

4 1 SAMMENDRAG Den forenklede ringvirkningsanalysen viser at begge alternativer gir omsetningsøkning på Skei og området rundt. Det er i dette arbeidet ikke gjort noen markedsundersøkelser, så analysen passer ikke som beslutningsgrunnlag for investeringer. Det er viktig å understreke at virkningene er å anse som bruttoeffekter. Dette innebærer at økt sysselsetting et sted vil fortrenge sysselsetting et annet sted. Et annet alternativ kan være at arbeidsstyrken blir større ved arbeidsinnvandring og/eller ved at arbeidsledige kommer i arbeid. Dersom dette er tilfelle vil det skape store samfunnsøkonomiske gevinster 1 som ikke er beregnet i denne analysen. Analysen viser potensialet i to ulike alternativer med hensyn til omsetningsvekst og sysselsettingsvekst. Alternativ 1 gir høyere omsetning, og følgelig høyere antall sysselsatte. A1 har rundt 108 % flere gjestedøgn enn dagens situasjon, mens A2 har 114% flere gjestedøgn. Fordelingen av disse gjestedøgnene med tanke på type seng, er svært forskjellig i de to alternativene. I A1 er det flere varme senger, og største delen av omsetningen kommer følgelig fra dette. I A2 er færre varme senger, men det lagt til grunn at fritidsboliger leies ut. Dette generer mest inntekter i A2. 1 Bla. sparte trygdeutgifter, multiplikatoreffekt ved at flere er i arbeid og mottar lønn etc. 4

5 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN For sentrumsarealene er det i gjeldende kommunedelplan for Skei krav om detaljregulering før ny utbygging. Olav Thon Gruppen (OTG) ønsker å endre formål på arealene rundt Velkomstsenteret fra næringsformål til fritidsbebyggelse, næring, tjenesteyting m.fl. Bakgrunnen for planarbeidet er en markedsmessig vurdering av at utvikling i henhold til kommunedelplanens bestemmelser ikke vil være økonomisk bærekraftig ut fra en vurdering av behovene i fjellandsbyen. Hensikten med den nye reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling og salg av leiligheter tilrettelagt for utleie, fjerne kravet til boligandel i feltet (med unntak av eksisterende boliger) og å endre krav til utforming og bebyggelsesstørrelse. Det er lagt opp til en fortetting gjennom høyere arealutnyttelse i de sentrale områdene rundt gamle Gausdal høyfjellshotell og skibakken, og området for leilighetsbebyggelse utvides sammenlignet med dagens situasjon. Det legges til rette for ny utfartsparkering og tilbringerheis. Videre etableres en gjennomgående sentrumsakse for gående og syklende, med tilliggende aktivitetsplass i nordre del av planområdet. Reguleringsplanen omfatter et areal på ca. 182 dekar Det foreslås dessuten endringer i kommunedelplanens bestemmelser knyttet til boligandel og det legges opp til bebyggelse på område avsatt til parkering. Planforslaget utløser krav til konsekvensutredning, og planprogram ble vedtatt av Gausdal kommune Med hensyn til temaet Lokale og regionale virkninger spesifiserer planprogrammet følgende: Planforslagets konsekvenser for utviklingen av Skeikampen som reiselivsdestinasjon og betydning for sysselsetting i reiselivet skal beskrives. Det skal også planforslagets konsekvenser for alpin, langrenns- og golfproduktet og for servicefunksjoner, tjenesteproduksjon tilknyttet reiselivet. Det skal spesielt rettes fokus mot hvilke konsekvenser det vil gi å endre krav til varme senger, næringsareal og andel helårsboliger. Temaet skal utredes med utgangspunkt i foreliggende statistikk og utredninger gjort for Skeikampen og sammenlignbare destinasjoner i Norge. Denne utredningen vil belyse økonomiske ringvirkninger av de ulike alternativene som planprogrammet spesifiserer. 5

6 3 METODE OG FORUTSETNINGER METODISK TILNÆRMING Metoden som er benyttet i denne analysen har hatt som mål å anslå nærings- og sysselsettingseffekter knyttet til de to foreslåtte alternativene. Beregningen er tuftet på data fra SSB og regnskapsdata hentet fra Biznode CreditPro 2, samt Menons ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppland 3 og TØI sin rapport om hytteforbruk i Oppland 4. Det er viktig å understreke at virkningene er å anse som bruttoeffekter. Dette innebærer at økt sysselsetting et sted vil fortrenge sysselsetting et annet sted. Et annet alternativ kan være at arbeidsstyrken blir større ved arbeidsinnvandring og/eller ved at arbeidsledige kommer i arbeid. Dersom dette er tilfelle vil det skape store samfunnsøkonomiske gevinster 5 som ikke er beregnet i denne analysen. ULIKE SEGMENTER Det antas at det er forskjellige kundesegmenter for de ulike alternativene til varme og kalde senger. Videre antas det at kundesegmentene har ulikt forbruksmønster. Dette vil gi forskjellige ringvirkninger i de tre forskjellige alternativene. Priser for skikort, overnatting, middag på hotell og golf er hentet fra nettsider, og ved å ringe de respektive bedriftene. Vi ser kun på bruttoinntekter da vi ikke har tallgrunnlag for kostnadspostene ved de forskjellige alternativene. hotell For hotellsenger er det antatt at dette i stor grad er besøkende som aldri har vært der før, eller ikke er der på jevnlig basis, slik som turister. De som bor på hotell har ikke kjøkken, og dermed ikke mulighet til å lage mat inne. Følgelig er det antatt at disse vil legge igjen mer penger på restaurant, både til lunsj og middag. Det forutsettes at 90% spiser middag på hotellet, og at 60% spiser lunsj på hotellet. Det antas at 40% av hotellgjestene kjøper dagskort i skibakken hvorav 80% spiser lunsj på kafeen i skibakken og 30% leier skiutstyr. utleie De som leier leilighet lager mest sannsynlig mer mat selv enn hotellgjester og legger dermed igjen mindre beløp på restauranter. Videre antas det at en lavere andel av disse gjestene leier skiutstyr grunnet at det er færre utenlandske turister, og at dette kan være besøkende som leier på mer regelmessig basis enn de som bor på hotell. Det kan være tilfelle at et fåtall av disse gjestene er stamgjester, og dermed har sesongkort i skibakken, men det antas at majoriteten av disse gjestene ikke er der ofte nok til å ha sesongkort. Derfor er det lagt til grunn at ingen har sesongkort, men at 40% av dette segmentet kjøper dagskort. Det antas videre at av de som er i bakken, så spiser 70% lunsj på kafeen i skibakken. Konsummønsteret for dagligvarer bygger på TØI sin hytterapport om hytter i Oppland fra Her ligger det inne visse satser for hva én person bruker per gjestedøgn på leilighet i Oppland (se vedlegg). Det antas at en som leier leilighet vil ha noenlunde likt konsummønster som en selveier, og derfor er disse tallene lagt til grunn for konsummønster. Videre antas det at rundt 70% av konsumforbruket legges igjen lokalt. På en side kan det hevdes at de som leier muligens vil legge igjen mer penger på en matbutikk for eksempel fordi de kjøper mer basisvarer, ettersom de ikke vet hvilke basisvarer som er i boenheten de leier. Dette er det dog ikke noe tallgrunnlag for, så det er ikke tatt med i disse beregningene. Kalde og varme senger, selveier For selveide leiligheter som ikke leies ut, vil konsummønsteret igjen være noe annerledes enn de to overnevnte segmentene. Det antas at en viss andel av de som eier leilighet har sesongkort, og ikke kjøper dagskort i skibakken. Det vil også trolig være en veldig liten andel som leier skiutstyr. Det antas at en lavere andel av dette segmentet kjøper lunsj i skibakken. Dette kan begrunnes ved at en større andel smører matpakke på hytta. Dette er et segment som er der mye Menon-publikasjon nr. 7/ TØI hytterapport (Dybedal, 2008) 5 Bla. sparte trygdeutgifter, multiplikatoreffekt ved at flere er i arbeid og mottar lønn etc. 6 Regnet frem til 2016-kroner. 6

7 oftere, og dermed kan betalingsviljen være noe lavere ved at de ikke er på «ferie». Det legges derfor til grunn at 60% av de som er i skibakken spiser lunsj på kafe i skibakken. Det legges til grunn at 20% av selveide leiligheter leies ut i alternativ 2. Forbruksmønsteret knyttet til dette utleiesegmentet antas å være likt som utleie av varme senger. Tallet på 20% utleier er basert på erfaringer fra andre destinasjoner, bl.a. TØIs undersøkelse av ringvirkninger av reiselivsnæringen i Hol og Hemsedal i I Hemsedal utgjorde gjestedøgn i privat utleie av fritidsboliger (både hytter og leiligheter, rene utleiehytter, firmahytter og kommersielle senger er holdt utenfor) om lag av total anslått gjestedøgn i private hytter og leiligheter, dvs. i intervallet 14-20%. I Hol var tilsvarende tall av , dvs. 20%. Disse tallene er gjennomsnittstall for hele kommunen. Det er knyttet usikkerhet til andelen på 20%, siden det er liten erfaring med denne type utbygginger i Norge pr i dag. Det er derfor gjort følsomhetsanalyser som viser hvordan endringer påvirker inntektene. Med leilighet følger det en del årlige kostnader, slik som strøm, vedlikehold, interiør, eiendomsskatt mm. Basert på TØI sin hytterapport fra 2007, er slike kostnadsposter fremskrevet til 2016-krone. Det forutsettes at leilighetseiere lager mest mat hjemme, og spiser veldig sjeldent ute på restaurant. Konsummønster av dagligvarer er beregnet ut fra tall fra TØI sin hytterapport per person per gjestedøgn. Det er også her lagt til grunn at 70% legges igjen lokalt 8. Selveier, fritidsbolig utenfor planområdet Det er tatt med i beregningen at en del av inntektene til skibakken, byggevare, dagligvarer etc. er fra andre hytter i Gausdal. Dette er gjort for at omsetningen for fritidsboliger ikke skal øke urealistisk mye ved en økning i antall fritidsboliger. En del av omsetningen til næringen i planområdet vil også komme fra hytter i Gausdal 9. ANTALL SENGER OG BELEGGSGRAD Det er i henhold til planprogrammet tre alternative scenarioer som skal vurderes: Alternativ 0 (A0) er dagens situasjon slik området ligger inne i gjeldende kommunedelplan med næringsformål i hele byggeområdet. Alternativ 1 (A1) er planutvalgets vedtak av juni I alternativet tillates det økte bygningshøyder og at nye leiligheter helt eller delvis kan selges som private leiligheter. I alternativet opprettholdes rundt 700 varme senger. Alternativ 2 (A2) er Thongruppens forslag og legger opp til at næringsformål omreguleres til fritidsbebyggelse, kombinert med service og handel. Innenfor området skal det beholdes 100 varme senger. Det legges til rette for utleie av selveide fritidsleiligheter gjennom en felles bookingordning. Tabell 3-1. Senger i de forskjellige alternativene. Alternativ A0 A1 A2 Sum senger Sum varme senger 744 (hvorav 318 er hotellsenger) 684 (selvhushold) 100 (selvhushold) Sum senger i fritidsbolig Sum senger til utleie i fritidsbolig 778 Det er lagt til ulike beleggsgrader for de ulike sengene basert på rapport fra Flognfeldt (Flognfeldt, Konsekvens- og mulighetsanalyse av en foreslått utbygging på Skeikampen, 2016), og TØI: 7 Kilde: TØI-rapport 893/ Kilde: Hytteundersøkelse Rollag, Signal og Hol øvrige hytter i Gausdal. Antall senger i snitt per hytte: 3. Noe som gir 7200 senger. 7

8 Tabell 3-2. Type seng og tilhørende beleggsgrad. Type senger Belegg hotell 50 % leilighet 65 % Kald/varm seng, fritidsbolig 19 % 10 Kald seng, delvis utleid (selveier sin tilgjengelighet til fritidsbolig etter utleie) Selveier, fritidsbolig, utleie 0 % i A1 19 % i A2 0 % i A1 65 % på vinter og 45 % på sommer i A2 Beleggsgradene er for hele året hvor annet ikke er spesifisert og i fra dette finner vi antall gjestedøgn for de forskjellig type sengene. RINGVIRKNINGER KNYTTET TIL ULIKE SEGMENTER FOR DE ULIKE ALTERNATIVENE Ringvirkningene knyttet til de tre forskjellige alternativene vil være svært forskjellig grunnet ulikt konsummønster for de ulike segmentene. A0 har færrest antall senger totalt, i tillegg til at hotellet er stengt på sommeren, noe som reduserer antall gjestedøgn betydelig. Utleieleiligheter og selveide hytter er tilgjengelig både sommer og vinter, noe som kan generere mer inntekter. Flere senger tilgjengelig vil føre til at flere kjøper skikort, handelsvarer, leie av skiutstyr mm. A1 har det høyeste antall senger totalt. Noe som skiller A1 og A2 er antall varme senger, og antall selveide hytter som ikke er til utleie. Det legges videre til grunn at 20% av disse selveide hyttene leies ut privat i A2, og at disse hytteeierne følgelig har færre døgn tilgjengelig for eget bruk. Utleieleiligheter er de sengene med høyest beleggsgrad, noe som følgelig vil generere mest inntekter. Inntekter knyttet til overnatting er antatt å inneholde en del av ringvirkningseffektene til lokalt næringsliv gjennom økt kjøp av varer og tjenester knyttet særlig til vedlikehold. 10 (Flognfeldt, HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN, 2010/2011). Lagt til grunn 70 bruksdøgn som er mellom to ytterpunkter på rundt 50 og 90 døgn i rapporten. Dette utgjør 19% av året. 8

9 4 BEREGNING AV REISELIVSRELATERT KONSUM PÅ SKEI ALTERNATIV 0 I alternativ 0 som er dagens situasjon så er det estimert en omsetning på om lag 76 millioner kroner knyttet til hotell og utleievirksomhet. Figur 4-1: Omsetning (i millioner) Skei fordelt på segmenter i alternativ 0 kr 60.0 kr 50.0 kr 49.4 kr 40.0 kr 30.0 kr 26.8 kr 20.0 kr 10.0 kr - kr - kr - hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Figur 4-2 viser at overnatting gir den største omsetningen i dagens situasjon. Figur 4-2: Omsetning (i millioner) fordelt på ulike poster kr 16.0 kr 14.0 kr 14.6 kr 13.7 kr 12.0 kr 11.0 kr 10.0 kr 9.0 kr 8.0 kr 6.0 kr 4.0 kr 4.7 kr 3.5 kr 5.6 kr 5.1 kr 2.0 kr - kr 0.1 kr - kr - kr - kr - kr - 9

10 ALTERNATIV 1 GIR 52,3 MILLIONER KRONER I ØKT OMSETTNING Næringslivet på Skei vil i alternativ 1 få en forventet omsetning på om lag 128 millioner kroner. Dette er en stor økning i omsetningen på Skei. Figur 4-3 viser hvordan omsetningen fordeler seg mellom ulike segmenter. Varme senger genererer høyest omsetning og er estimert til å gi i overkant av 97 millioner kroner i omsetning pr år. Det er ikke gjennomført noen markedsundersøkelser som sier noe om realismen i alternativ 1 Figur 4-3: Omsetning (i millioner) Skei fordelt på segmenter i alternativ kr kr hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie kr - kr - Fritidsbolig, for utleie Fritidsbolig, for utleie, Utleid Figur 4-4 viser hvordan omsetningen er fordelt på ulike kostnadsposter. Overnatting vil stå for den største delen av omsetningen med rett i overkant av 54 millioner kroner. Figur 4-4: Omsetning (i millioner) fordelt på ulike poster. kr 60.0 kr 54.2 kr 50.0 kr 40.0 kr 30.0 kr 20.0 kr 10.0 kr - kr 13.7 kr 3.0 kr 0.2 kr - kr 4.5 kr 3.1 kr 7.4 kr 20.8 kr 13.2 kr 5.0 kr 1.7 kr - kr 1.9 Det blir estimert at det omsettes for om lag 128 millioner kroner i alternativ 1 som en direkte følge av besøkendes konsum, mens underleverandører vil få økt en omsetning på 41 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på rundt 22 millioner. 10

11 ALTERNATIV 2 GIR 49,3 MILLIONER KRONER I ØKT OMSETNING Figur 4-5 viser hvordan omsetningen i A2 er fordelt på de ulike type sengene. Den samlede forventede omsetningen er på om lag 125 millioner. En selveierleilighet som leies ut, vil generere mest inntekter. Selveier som ikke leies ut vil videre generere rundt 29 millioner. Figur 4-5: Omsetning (i millioner) for de ulike sengene kr90 kr80 kr 76.4 kr70 kr60 kr50 kr40 kr30 kr 29.0 kr20 kr 14.2 kr10 kr- kr- hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie kr 5.9 Fritidsbolig, for utleie, Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Utleid Figur 4-6 viser hvordan omsetningen i A2 fordeler seg på ulike utgiftsposter. Overnatting er det som generer mest inntekter, og golf er den som genererer de laveste inntektene. Figur 4-6: Omsetning (i millioner) fordelt på ulike poster kr 60.0 kr 50.0 kr 50.8 kr 40.0 kr 30.0 kr 20.0 kr 13.2 kr 21.6 kr 13.5 kr 10.0 kr - kr 2.7 kr 0.2 kr - kr 4.4 kr 3.1 kr 7.4 kr 5.0 kr 1.7 kr - kr

12 Figur 4-7 viser en sammenstilling av alle alternativer og tilhørende omsetning. De tre alternativene vil generere inntekter fra forskjellige type senger. I A0 vil mesteparten av inntektene komme fra varme senger på hotell, i A1 vil mesteparten av inntektene komme fra utleiesenger i leilighet, mens i A2 står fritidsbolig for utleie for mesteparten av inntektene. Figur 4-7: Sammenstilling av alle alternativer, omsetning (i millioner) kr kr kr 80.0 kr 60.0 kr 40.0 kr 20.0 kr - hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Alternativ 0 kr 49.4 kr 26.8 kr - kr - Fritidsbolig, for utleie, Utleid Alternativ 1 0 kr 97.2 kr 31.3 kr - kr - Alterntativ 2 kr- kr 14.2 kr 29.0 kr 5.9 kr RINGVIRKNINGER PÅ SKEI Overnattingsbesøk og dagsbesøk genererte forbruk til om lag 76 millioner kroner i I kapittel 4 ble det estimert en økning i omsetning på hhv rundt 52 og 49 millioner kroner i hhv. alternativ A1 og A2. I dette kapitelet presenteres de ulike segmentenes påvirkning på antall sysselsatte som følge av økt konsum. Beregningene tar utgangspunkt i forholdet mellom omsetning og antall sysselsatte som stammer fra Menonrapport nr.7/

13 Tabell 5-1: Sysselsettingseffekter av reiselivsbasert konsum i Oppdal. Kilde: (Holmen, 2013), Menon. Det er ikke urimelig å anta at disse forholdene er relativt stabile for rurale strøk da det ikke vil være stor variasjon i hverken lønn eller teknologi. Når det gjelder omsetning hos underleverandører tar vi utgangspunkt i SSBs kryssløp for varekjøp mellom ulike næringer. Tabell 5-2: Andel av bedrifters omsetning som går til kjøp av varer og tjenester. (kilde: SSB) Hotell og restaurant Varehandel Annen privat tjenesteyting Andel input fra andre næringer i Norge 0,23 0,75 0,14 Tabell 5-2 viser at 23 prosent av inntektene innen hotell og restaurant går til kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, mens det tilsvarende tallet er 75 prosent for varehandel. For annen privat tjenesteyting er tallet 14 prosent. ALTERNATIV 0 I alternativ 0 som er dagens situasjon er det estimert at det er om lag 80 sysselsatte i området som følge av omsetningen knyttet til hotell og utleievirksomhet på Skei. Figur 5-1: Sysselsetting fordelt på segmenter hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie Fritidsbolig, for utleie, Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Utleid 13

14 ALTERNATIV 1 GIR 69 NYE ARBEIDSPLASSER PÅ SKEI Sysselsettingseffekter på Skei er estimert ut ifra omsetning fordelt på ulike næringer og ganget med forholdstall mellom omsetning og sysselsetting for de samme næringene. Figur 5-2 viser sysselsetting fordelt på segmenter på Skei. Figur 5-2: Sysselsetting fordelt på segmenter, alternativ hotell leilighet 0 0 Fritidsbolig, ikke utleie Fritidsbolig, for utleie Fritidsbolig, for utleie, Utleid Fra figuren kommer det frem at utleieleiligheter gir flest arbeidsplasser i alternativ 1. Dette henger sammen med at disse leilighetene har høyest belegg og genererer derfor mest av omsetningen på Skei. Varme senger sysselsetter i alt 124 arbeidstakere på tvers av næringene på Skei. Beregningene tilsier at alternativ 1 vil til sammen generere 69 nye arbeidsplasser på Skei. Figur 5-3 viser hvordan økt sysselsetting fra A0 til A1 fordeler seg på de ulike formene for senger. Figur 5-3: Endring i antall sysselsatte i A1 kontra A hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie 0 0 Fritidsbolig, for utleie Fritidsbolig, for utleie, Utleid

15 ALTERNATIV 2 GIR 64 NYE ARBEIDSPLASSER PÅ SKEI Segmentet som genererer høyest omsetning i alternativ 2, er selveierleiligheter som leies ut. Dette betyr derfor at det er dette segmentet som gir høyst sysselsettingsvekst i alternativ 2. Det er estimert 97 sysselsatte i lokalsamfunnet knyttet til segmentet selveierleiligheter som leies ut, se figur 5-4. Figur 5-4: Sysselsetting fordelt på segmenter, alternativ hotell 18 leilighet 24 Fritidsbolig, ikke utleie 5 Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Fritidsbolig, for utleie, Utleid Beregningene tilsier at alternativ 2 vil til sammen generere 64 nye arbeidsplasser på Skei. Disse 64 nye arbeidsplassene vil fordele seg på de ulike sengene som vist i figur 5-5. Figur 5-5 viser endring i antall sysselsatte sett opp mot alternativ 0. Figur 5-5: Endring i antall sysselsatte i A2 kontra A hotell leilighet 24 Fritidsbolig, ikke utleie 5 Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Fritidsbolig, for utleie, Utleid Figur 5-6 viser en sammenligning av alle alternativene med hensyn til sysselsettingstall. 15

16 Figur 5-6: Sysselsetting i de ulike alternativene hotell leilighet Fritidsbolig, ikke utleie Fritidsbolig, for utleie, Eiers bruk Fritidsbolig, for utleie, Utleid Alternativ Alternativ Alternativ ANTALL BRUKSDØGN Antall bruksdøgn for eiers bruk av fritidsboliger, vil påvirke omsetningen i både A1 og A2. I denne analysen ligger det, som tidligere nevnt, til grunn at eier bruker fritidsboligen sin 70 døgn i året. Hyttebrukerundersøkelsen på Sjusjøen av Thor Flognfeldt, viser til forskjellig tall når det kommer til antall bruksdøgn avhengig av om hytta er moderne eller tradisjonell, samt hvilket område fritidsboligen ligger i. En tradisjonell fritidsbolig var i bruk 44 døgn i året, mens en moderne fritidsbolig var i bruk hele 94 døgn i året. Gjennomsnitt av alle type hytter lå på 51 døgn i året, noe som viser til at det er flest tradisjonelle hytter, og for området Sjusjøen sentralt var antall bruksdøgn på 53 døgn. Utbyggingen på Skeikampen vil være av type moderne fritidsboliger, noe som argumenterer for et høyt antall bruksdøgn. Det er dog viktig å ta i betraktning at det skal bygges leiligheter på Skeikampen, mens undersøkelsen fra Sjusjøen er hytter. Det kan argumenteres for at bruksmønsteret derfor vil være noe forskjellig. På en side kan det være lettere å komme seg på fjellet dersom man eier en leilighet. Det er ikke det samme behovet for å måke etc., og man parkerer inne i et tørt parkeringshus. På en annen side, kan det hevdes at de som eier en hytte vil bruke hytta mer grunnet et behov for å komme seg vekk fra leilighet i byen. Vi har derfor valgt å bruke 70 bruksdøgn som er et tall mellom disse to ytterpunktene på 50 og 90. Figur 6-1 viser forskjellen i total omsetning for A1 og A2, gitt forskjellig antall bruksdøgn. Et økende antall bruksdøgn for eiers bruk, vil øke omsetningen i begge alternativ. Grunnen til at omsetningen vil øke mest for A1 er at ingen av fritidsboligene leies ut. Dette betyr at en økende beleggsgrad for privat bruk, vil øke totalt antall gjestedøgn, noe som vil generere mer inntekter for Skei. For A2, vil en økning i privat bruk av fritidsboligen redusere antall døgn tilgjengelig for utleie. En økning i privat bruk vil likevel øke omsetningen selv om utleieandelen vil reduseres. Dette kommer av at det er flere antall senger tilgjengelig for privat bruk, noe som derfor vil generere mer inntekter ved høyere beleggsgrad. 16

17 Total omsetning (i millioner) Figur 6-1: Variasjon i total omsetning (i millioner)) ved en endring i antall bruksdøgn for privat bruk av fritidsbolig for de to alternativene, A1 og A Bruksdøgn A1 A2 7 RIMELIGHETSVURDERING Alternativene forutsetter en betydlig økning i antall gjestedøgn. Alternativ 1 forutsetter en økning på 108% og alternativ 2 gir en økning på 114%. Veksten virker uforholdsmessig høy med tanke på at det ikke ser ut til å være kapasitetsproblemer knyttet til overnatting på Skei i dag. Alternativene bør tolkes som hva som er mulig å hente ut av effekter gitt at markedet faktisk etterspør tilbudet som blir gitt, og at et bedre tilbud på Skei vil generere økt etterspørsel. Det gjøres i denne utredningen ingen forsøk på sannsynligjøre om etterspørselen faktisk er der. I alternativ 1 er andelen fritidsboliger som leies ut satt til 0 %. Bakgrunnen for denne forutsetningen, er at det i dette alternativet er inne en stor, profesjonell utleieaktør som trolig tar det meste av markedet, og gjør det lite attraktivt for private å leie ut. Med et økt marked vil det både i alternativ 1 og alternativ 2 kunne være flere private som leier ut. Hvis vi antar henholdsvis 10 og 20 % utleieandel for fritidsboligene i alternativ 1, øker omsetningen med omtrent 11 og 13 millioner kroner i alternativ 1. Tilsvarende kan det bli en økning i samme størrelsesorden alternativ 2 dersom utleieandelen øker fra 20% til 30%. Beleggsgraden for eiers bruk av fritidsbolig til utleie, er satt til 19%. Videre er det antatt at eier ønsker å ha fritidsboligen mest tilgjengelig for eget bruk på vinteren, med en fordeling 60% på vinteren, og 40% på sommeren. Dette utgjør henholdsvis 42 dager på vinteren og 28 dager på sommeren. Beleggsgraden av antall dager tilgjengelig for eier er satt til 80% på vinteren, og 60% på sommeren. For gjestedøgn tilgjengelig for utleie er da 138 dager på vinteren og 152 dager på sommeren. Videre er belegget satt til 65% på vinteren og 45% på sommeren for utleie. Andelen av fritidsboliger til utleie i alternativ 2 er satt til 20 %. Inntekt som følge av utleie behandles likt uavhengig av om det leies ut privat eller gjennom byrå, i.e at hele inntekten tas med i beregningene. Det kan argumenteres for at en del av inntekten som tilfaller privat eier av fritidsbolig, bruker deler av denne inntekten i andre kommuner enn Gausdal, for eksempel i sin hjemstedskommune. Tilsvarende vil en kommersiell aktør som driver næringsmessig utleie av varme senger kunne føre deler av overskuddet ut av kommunen. En del av denne inntekten vil uansett tilfalle kommunen fritidsboligen er i, kostnader knyttet til vedlikehold, en andel bookingselskapene tar etc. Videre er det gjort en sensitivitetsanalyse for å belyse påvirkningen dette har på den totale omsetningen på Skei i A2. 17

18 Omsetning totalt (i millioner) Figur 7-1: Sensitivitetsanalyse som viser hvordan den totale omsetningen (i millioner) blir påvirket av hvor stor andel av inntekten av å leie ut privat fritidsbolig som tilfaller Skei % 75% 50% Prosentandel av inntekt av utleie av fritidsbolig som tilfaller Skeikampen 8 OPPSUMMERING Alternativ 1 vil generere noe høyere omsetning enn alternativ 2, og følgelig en større økning i sysselsetting. Forskjellen er imidlertid ikke stor, og begge alternativene vil gi en vesentlig økning i sysselsetting i forhold til alternativ 0. Dette er grunnet mange senger tilgjengelig for utleie, og en forholdsvis høy beleggsgrad hele året. Det er viktig å påpeke at denne analysen ikke inkluderer kostnader knyttet til de to forskjellige alternativene. Kostnadene kan gi andre utslag på hvilket alternativ som vil gi høyest netto inntekter. En annen begrensing med denne analysen er at mange av tallene som er lagt til grunn er generaliserte tall fra lands- og fylkesgjennomsnitt. Videre er det tatt skjønnsbaserte antakelser for hva som er intuitivt rimelig basert på diverse rapporter og data fra liknende fjellområder. Det er også viktig å ta sensitivitetsanalysen i betraktning. Dersom en mindre del av den totale inntekten ved å leie ut private fritidsboliger tilfaller Skeikampen og Gausdal, vil dette ha stor påvirkning for den totale omsetningen, jf. figur

19 9 VEDLEGG ESTIMERING AV FORBRUK PER GJESTEDØGN Tabellen under viser forbruksutgifter per gjestedøgn, per person. Dette er regnet om til 2016-krone i analysene. De postene som er brukt fra denne tabellen er servering og dagligvare. Tabell 9-1: Forbruk per person, per gjestedøgn kilde: (Dybedal, 2008), TØI. ESTIMERING AV KOSTNAD VED SELVEIER Tabellen under er hentet fra TØI sin hytterapport (2008), og viser totale kostnader per fritidsbolig. Dette er videre regnet om til 2016-krone, og ligger til grunn for kostnader knyttet til å eie en hytte i denne analysen. Tabell 9-2: Kostnader ved eierskap for norske fritidsboliger etter kostnadskategori. Kostnader per fritidsbolig, per år. Kilde: (Dybedal, 2008), TØI. 19

20 BEREGNING AV SYSSELSETTING Tabell 9-3: Sysselsetting av reisebasert konsum i Oppdal. Kilde: (Holmen, 2013), Menon. Tabell 9-4: Andel av reiselivsbedrifters omsetning som går til kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. Kilde: (SSB, 2017). 10 REFERANSER Alpinanleggenes landsforening. (u.d.). Hentet fra Bisnode. (u.d.). Bisnode. Hentet fra Dybedal, E. F. (2008). Nasjonal fritidsboligundersøkelse TØI. Dybedal, P. (2007). TØIs undersøkelse av ringvirkninger av reiselivsnæringen i Hol og Hemsedal TØI 893/2007. Flognfeldt, T. (2010/2011). HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN. Høgskolen i Lillehammer. Flognfeldt, T. (2016). Konsekvens- og mulighetsanalyse av en foreslått utbygging på Skeikampen. Lillehammer. Holmen, A. E. (2013). Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario Menon. SSB. (2014, Mars 1). Folkemengden, grunnkrets. Hentet fra SSB. (2017, Juni 20). Hentet fra SSB. (2017). SSB.no. Hentet fra 20