Konsekvensutredning for Sikvalandskula vindkraftverk

Transkript

1 [Dobbelklikk her og skriv inn filnavn]konsekvenser for biologisk mangfoldkonsekvenser for biologisk mangfold AMBIO Miljørådgivning AS Konsekvensutredning for Sikvalandskula vindkraftverk

2 2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER Konsekvensutredning for Sikvalandskula vindkraftverk Oppdragsgiver: Lyse Produksjon Forfatter: Toralf Tysse (med tekstbidrag fra Ove Undheim og Erik Holmelin) Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 89 + vedlegg Distribusjon: Dato: Juli 2013 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Erik Holmelin, Toralf Tysse, Ove Undheim Stikkord: Sikvalandskula vindkraftverk, Time og Gjesdal kommuner, konsekvensutredning Tel.: Fax.: E-post: post@ambio.no

3 3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE LOKALISERING UTBYGGINGSLØSNING MATERIALE OG METODER MATERIALE METODER Metoder for konsekvensutredninger Avgrensing av influensområdet KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP Status Problemstillinger Visualisering og synlighetskart Konsekvenser KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Status Problemstillinger Konsekvenser FRILUFTSLIV OG FERDSEL Status Problemstillinger Konsekvenser NATURTYPER OG VEGETASJON Status Problemstillinger Konsekvenser FUGL Status Problemstillinger Konsekvenser ANDRE DYREARTER Status Problemstillinger Konsekvenser SAMLET BELASTNING, JMF. NATURMANGFOLDLOVEN Status Problemstillinger Konsekvenser INNGREPSFRIE OMRÅDER Status Problemstillinger Konsekvenser VERNEOMRÅDER Status Problemstillinger Konsekvenser STØY... 62

4 Status Problemstillinger Metoder Resultater Konsekvenser SKYGGEKAST Problemstillinger Metoder Resultater Konsekvenser ANNEN FORURENSING Status Problemstillinger Konsekvenser VERDISKAPING Status Beregninger Konsekvenser REISELIV, TURISME OG UTMARKSNÆRING Status Konsekvenser LANDBRUK Status Problemstillinger og konsekvenser LUFTFART OG TELEKOMMUNIKASJONSSYSTEMER Status Problemstillinger Konsekvenser OPPSUMMERING AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG... 89

5 5 SAMMENDRAG Innledning Lyse Produksjon AS søkte i mars 2007 om utbygging og drift av Ulvarudla vindkraftverk i grenseområdet mellom Gjesdal og Bjerkreim kommuner. Etter konsesjonssøknaden for den relativt omfattende utbyggingen ble avslått av NVE i desember 2009, har Lyse vurdert alternative og mindre utbygginger i det samme området. I mars 2011 søkte Lyse om en utbygging av Måkaknuten vindkraftverk, en østlig del av det opprinnelige planområdet for Ulvarudla vindkraftverk. OED gav i juli 2012 klarsignal for utbygging av dette området. Det nå planlagte omsøkte Sikvalandskula vindkraftverk må ses i sammenheng med Måkaknuten vindkraftverk, da det er lagt opp til felles nettilknytning av de to prosjektene. Utredningslayout for Sikvalandskula vindkraftverk omfatter totalt 15 turbiner i tilknytning til høydedraget Sikvalandskula. Innenfor et 3,5 km 2 stort planområde vil det være et 9,1 km langt veinett. Vindkraftverket vil knyttes til eksisterende nett via Måkaknuten vindkraftverk. En 33 kv ledning vil føres fra planområdet og frem til transformatorstasjonen i Måkaknuten vindkraftverk. Fra denne transformatorstasjonen vil det gå en 132 kv ledning sørover, med tilknytning til eksisterende 300 kv ledning ved Holmavatnet. 132 kv ledningen vil føre strøm fra Sikvalandskula, Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Konsekvensvurderinger Landskap Med sin eksponerte beliggenhet, vil Sikvalandskula vindkraftverk (SV) ha et betydelig synlighetsområde innenfor 10 km fra vindkraftverket. I denne sonen vil vindkraftverket kunne ses fra ca. 50 % av arealet, mens i en videre sone på 20 km fra vindkraftverket reduseres synligheten til ca. 30 %. Sikvalandskula vindkraftverk vil være synlig fra de fleste høydedrag innenfor en 10 km influenssone., men deler av bebyggelse innenfor denne sonen vil ikke ha synlighet til vindkraftverket. Vindkraftverket vil ellers være synlig fra det meste av Jæren, selv om landskapsvirkningene er meget begrenset utenfor 10 km sonen. Flere viktige landskapsområder, såkalt vakre landskap, innenfor 10 km fra vindkraftverket vil bli direkte eller indirekte påvirket av utbyggingen. Dette gjelder svært viktige landskap som Synesvarden og Urådalen. En samlet utbygging av konsesjonstildelte vindkraftverk i distriktet vil gi betydelige landskapsvirkninger, uansett om Sikvalandskula vindkraftverk blir bygget ut eller ei. Kulturminner og kulturmiljø Ingen av de 19 viktige kulturminnene som er identifisert innenfor influensområdet vil bli direkte eller betydelig visuelt berørt av utbyggingsplanene. Ingen andre registrerte kulturminner vil bli direkte berørt. Sikvalandskula vindkraftverk vil til en viss grad bryte med den kulturhistoriske sammenhengen flere vanlige forekommende kulturminner i området kan ses i. Samlet sett vurderes likevel konsekvensene for kulturminner og kulturmiljøer i influensområdet som liten negativ, da opplevelsen av kulturminnene i liten grad blir påvirket av utbyggingen. Et stort antall andre kulturminner og kulturmiljøer som vil bli visuelt berørt ved en samlet utbygging i området. Sikvalandkula vindkraftverk vil visuelt berøre noen få kulturminner som ikke blir berørt av andre vindkraftverk.

6 6 Friluftsliv og ferdsel Hele planområdet benyttes til en viss grad til friluftsliv, men med middels lav bruksfrekvens. I sommerhalvåret er det en viss bruk av turstiene som går til Sikvalandskula og Edlandskula. Planområdet har primært lokale og regionale brukere. Det øvrige influensområdet har også overveiende lav bruksfrekvens til friluftsliv, men enkelte ruter til utsiktspunkter er populære. Fra alle disse toppene er det helt ellers delvis innsyn til planområdet. Dersom kun bruksfrekvens legges til grunn, er Synesvarden det viktigste turområdet i influensområdet. Den største negative faktoren med utbyggingen vil være redusert opplevelsesverdi i tilnærmet uberørte utmarksområder for dagens brukere. Samlet sett vil andre planlagte vindkraftverk gi større negative virkninger for det meste av friluftslivet i influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk. SV vil imidlertid i større grad påvirke friluftslivet nord og nordvest for planområdet. Naturtyper, vegetasjon og flora Planområdet ligger i et større sammenhengende område med strekt truet kystlynghei som har stor verdi. Turbiner og veier vil resultere i en fragmentering av en mindre del av dette området, noe som reduserer det aktuelle områdets verdi. Da det er en relativt begrenset del av det store kystlyngheiområdet blir berørt, vurderes virkningsomfang området som helhet å være begrenset. Det er noe usikkert om forekomster av den rødlistede planten klokkesøte (rødlistet VU) vil bli berørt av utbyggingen, men det kan ikke utelukkes. Arten er vanlig forekommende i deler av det aktuelle høydedraget, men forekomsten er ikke detaljkartlagt. Ingen andre viktige naturtyper, vegetasjonstyper eller flora vil bli direkte berørt. Med delvis unntak av Stigafjellet vindkraftverk, vil alle de konsesjonstildelte fem vindkraftverkene berøre naturtypen kystlynghei i stort sett alle planområder. Dersom Høg-Jæren vindkraftverk og Sikvalandskula vindkraftverk inkluderes, så vil SV ha en andel på kanskje 10 % av et samlet direkte berørt areal av kystlynghei i det aktuelle området Fugl Planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk vil berøre ett hekketerritorium for hubro (rødlistet EN). Nettilknytningen vil berøre både dette territoriet, samt ytterligere et hekketerritorium for hubro. Reirplassene for de to parene ligger hhv 1,1 og 1,6 meter fra nærmeste planlagte inngrep. Tiltaket vil ikke medføre forstyrrelser ved reirområdene, men spesielt kraftledningen vil utgjøre en viss kollisjonsfare for fuglene. Videre vil vindkraftverket endre deler av leveområdet til et av parene, noe som kan får virkninger for arealbruken til hubroen. Det ventes likevel at utbyggingen får relativt små konsekvenser for hubroene. Det er opplysninger om at storlom (rødlistet NT) skal hekke like utenfor planområdet. Benyttes aktuelle lokaliteter av lommene, vil utbyggingen være meget uheldig for denne sårbare arten. Det må forventes at bruken av hekkelokaliteter opphører eller reduseres betydelig etter en utbygging av vindkraftverket. Fuglelivet i planområdet forventes å bli forholdsmessig mest berørt, men her finnes stort sett vanlig forekommende arter. Planområdet ligger i en del av fylket der det er registrert et nasjonalt viktig trekk av rovfugl på høsten. Det må forventes en liten avgang av trekkende rovfugl gjennom kollisjoner hvert år, men omfanget vil være så lite at ingen hekkebestander blir negativt påvirket. En utbygging av SV vil berøre forekomster av fugler som ikke blir påvirket av noen av de andre planlagte vindkraftverkene. Dette gjelder blant annet ett territorium/hekkeområde for hver av artene hubro, storlom og dvergfalk. Dette vil utgjøre en viss andel den samlede belastningen for de aktuelle

7 7 artene i området, dersom det tas høyde for en fremtidig etablering av seks vindkraftverk i området. Stort sett ingen andre av de aktuelle vindkraftverkene vil berøre de samme forekomstene som SV vil påvirke Inngrepsfrie områder Etablering av Sikvalandskula vindkraftverk vil føre til at et snaue 1,1 km 2 stort inngrepsfritt sone 2 område utgår. Videre vil 33 kv kraftledning redusere et 3,418 km 2 stort sone 2 område med 1,877 km 2. En samlet utbygging av fem planlagte vindkraftverk vil ellers føre til at ytterligere to inngrepsfrie naturområder blir påvirket. Ingen av de andre vindkraftverkene vil imidlertid berøre det inngrepsfrie området i planområdet for SV. Verneområder Ingen verneområder vil bli direkte berørt ved utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk, eller av andre planlagte vindkraftverk i distriktet. Støy og skyggekast Støyberegningene for Sikvalandskula vindkraftverk viser at kun én bygning (fritidsbolig) vil ligge innenfor rød sone (>55 db(a) L den ). Derimot vil ni bygninger, 5 helårsboliger og 4 fritidsboliger, ligge i gul sone. Dette betyr at flere av beboerne vil kunne oppleve sjenanse og ubehag knyttet til dette lydnivået. Også ved boliger der støynivået ligger lavere enn gul sone (45 db(a)) kan det oppleves sjenerende lyder fra vindkraftverket, men dette er ikke å betrakte som støy som bryter grenseverdier. Få boliger vil bli berørt av skyggekast fra Sikvalandskula vindkraftverk. Av de 22 boligene som forventes å bli berørt, vil kun tre boliger ha nivåer som overstiger danske grenseverdier for faktisk skyggekast. Støy og skyggekast fra andre planlagte eller eksisterende vindkraftverk vil stort sett ikke påvirke situasjonen for bebyggelse som blir påvirket av SV. Samlet sett vil imidlertid en utbygging av SV kun berøre en liten andel av boligene som blir påvirket av støy og skyggekast ved en samlet utbygging i området. Landbruk Vindkraftverket vil beslaglegge et begrenset areal som i dag benyttes som utmarksbeite. I anleggsfasen vil utbyggingen medføre noe forstyrrelse for beitedyr. Veiene vil gi brukere lettere tilgang til området i forhold til tilsyn av dyr, gjødsling, uttak av skog m.m. I tillegg vil utbygging gi inntekter til grunneierne. En samlet utbygging av vindkraft i distriktet vil gi negative og positive virkninger for mange landbrukseiendommer. SV vil berøre en liten andel av disse. Samfunnsmessige virkninger Etableringen av Sikvalandskula vindkraftverket vil gi kortvarige positive effekter for næringsliv og sysselsetting, både nasjonalt og innenfor regionen. For kommunal økonomi vil etableringen gi årlige og mer langvarige positive effekter. Tilskuddet til kommuneøkonomien i Gjesdal og Time vurderes imidlertid som begrenset. Sikvalandskula vindkraftverk vil ikke komme i konflikt med luftfartsinteresser. De konsesjonstildelte vindkraftverkene i distriktet kunne få tilsvarende virkninger for luftfart, forsvarsinteresser og telekommunikasjon som SV vil ha. En utbygging av SV vil kunne gi marginale merbelastninger for sivil luftfart, forsvarsinteresser og telekommunikasjonsanlegg i forhold til en samlet utbygging uten SV.

8 8 1 INNLEDNING Lyse Produksjon AS søkte i mars 2007 om utbygging og drift av Ulvarudla vindkraftverk i grenseområdet mellom Gjesdal, Time og Bjerkreim kommuner. I desember 2009 ble denne konsesjonssøknaden avslått av NVE. Lyse har siden arbeidet med å se på mulighetene for å søke på de delene av planområdet som ble vurdert som minst konfliktfulle. Den sørøstlige delen av planområdet, benevnt Måkaknuten vindkraftverk, ble omsøkt i mars 2011, og konsesjon ble tildelt av OED i Nå fremmer Lyse også Sikvalandskula vindkraftverk, som utgjør den nordvestlige delen av det opprinnelige planområdet for Ulvarudla vindkraftverk. Planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk omfatter den nordligste delen av det opprinnelige planområdet for Ulvarudla vindkraftverk. Denne konsekvensutredningen legges til grunn for konsesjonssøknaden for Sikvalandskula vindkraftverk. Utredningen baserer seg på et normert utredningsprogram for tilsvarende type vindkraftutbygginger. Dette betyr at alle de utredningstema som normalt er inkludert i denne type konsekvensutredninger, er utredet. En del av det faglige underlaget for konsekvensutredningen er fagrapporter som ble utarbeidet i forbindelse med konsesjonssøknaden for Ulvarudla vindkraftverk. I tillegg er det utarbeidet en ny fagrapport for samfunn, nye kart for støy og skyggekast, samt utarbeidet synlighetskart og 11 fotomontasjer. For stort sett alle tema er det gjort ny datainnsamling, slik at konsekvensutredningen er oppdatert i forhold til ny kunnskap. For de fleste tema er det også utarbeidet nye temakart. I foreliggende rapport er konsekvensene av Sikvalandskula vindkraftverk vurdert ut fra dagens situasjon. I tillegg er det Sikvalandskula vindkraftverk vurdert opp mot 0-alternativet, dvs. med en forventet utvikling i området. I denne utviklingen er det forutsatt at alle de fem vindkraftverkene i distriktet som er tildelt konsesjon, bygges ut. Et oversiktskart som viser lokaliseringen av Sikvalandskula vindkraftverk fremgår av figur TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering Sikvalandskula vindkraftverk ligger i Time og Gjesdal kommuner i Rogaland (figur 2.1). Planområdet omfattes av fjellpartiene Eidlandskula og Sikvalandskula, og ligger mellom 280 og 420 moh. Nærmeste tettsted av noe størrelse er Undheim, om lag 5 km vest for planområdet. Rett øst for planområdet går Fv. 201 mellom Undheim og Bollestad ved Ålgård. Langs denne vegen er det spredt bebyggelse, blant annet ved Sikvaland og Indre Sikvaland, henholdsvis om lag 1,2 og 0,7 km fra planområdet. Sikvalandskula vindkraftverk ligger henholdsvis om lag 4 og 7 km nord nordvest for de konsesjonsgitte Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk (figur 2.1).

9 9 Figur 2.1. Lokalisering Sikvalandskula vindkraftverk. 2.2 Utbyggingsløsning I søknadsdokumentet legges det til grunn en eksempelløsning med 15 stk. 3,4 MW REpower vindturbiner (figur 2.2). Dette gir en samlet installert effekt på 51 MW. Endelig utbyggingsløsning vil ikke bli avklart før en eventuell konsesjon er gitt, endelig turbintype er avklart og detaljstudier basert på grundigere vindanalyser er gjennomført. I tabell 2.1 fremkommer turbinspesifikasjoner for den valgte eksempelturbinen. Denne turbintypen er lagt til grunn i foreliggende utredningsarbeid. Tabell 2.1. Turbinspesifikasjoner REpower 3,4 MW. Effekt 3,4 MW Starthastighet 3,5 m/s Kutthastighet 25 m/s Navhøyde 80 m Rotordiameter 104 m Antall blader 3 Sveipt areal 8495 m 2 Vindturbinene vil ha en hvit/gråhvit, matt overflate. Turbinene fundamenteres trolig til fjell via betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. Store deler av fundamentene vil ligge tildekket under bakkenivå, og vil dermed være lite synlig.

10 10 Edlandskula Nålselvatn Sikvalandskula Indra Sikvaland Ytre Sikvaland Figur2.2. Utredningslayout for Sikvalandskula vindkraftverk.

11 11 Veier og transport Bruk av eksisterende kai i Egersund i Egersund kommune for ilandføring av komponenter til vindkraftverket er vurdert som hensiktsmessig. Dette er samme kai som tok imot komponentene for Høg-Jæren Vindpark. Fra Egersund benyttes E39 frem til Bollestad sør for Ålgård. Fra E39 og frem til planområdet benyttes Fv 201 mellom Bollestad og Undheim. Det må langs denne strekningen påregnes noen utbedringer av vegen. Et alternativt ilandføringssted er Risavika i Tananger i Stavanger kommune. Fra Tananger til Sola benyttes Rv 509/510. Mellom Sola og E39 ved Forus/Sandnes kan flere traseer være aktuelle. Sørover til avkjøring Fv 201 benyttes E39. Vegnettet i Sikvalandskula vindkraftverk har en samlet lengde på 9,1 km. Vegene bygges normalt med en bredde på ca 5 m og arealbeslag på inntil 10 m inkludert grøfter, men uten skjæringer og fyllinger. Dette for å kunne håndtere spesialkjøretøy nødvendig for transport av turbinkomponenter. Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet oppstillingsplasser for mobilkran for montering av turbinene. Størrelse på oppstillingsplass avhenger av turbintype, men vil typisk kunne være inntil 1 daa pr vindturbin. Nettilknytning Internt i vindkraftverket planlegges 33 kv jordkabel i vegskulder frem til koblingsstasjon sør for Nålselvatnet. Fra koblingsstasjonen planlegges en 33 kv luftlinje frem til Måkaknuten vindkraftverk. I Måkaknuten vindkraftverk går luftlinja over i jordkabel og følger vegskulder frem til planlagt 132 kv transformatorstasjon (figur 2.3). Arealbehov Planområdet utgjør 3,5 km 2. Av dette arealet er det kun en mindre del som vil bli direkte berørt av tiltaket. I tabell 2.2 er det vist et anslag over areal som vil bli direkte berørt av de ulike komponentene. Tabell 2.2. Anslag over direkte berørt areal i planområdet ved valgte eksempelløsning. Komponent Variabel Direkte berørt areal (daa) Veinett, inkl. grøfter Lengde/bredde: 9,1 km / 10 m 91 Oppstillingsplasser Ca 1 daa pr turbin 15 Koblingsstasjon/servicebygg Ca 1 daa 1 Ved veifremføring vil en trolig hente nødvendige masser internt i planområdet. Trase for 33 kv luftlinje frem til internt vegnett i Måkaknuten Vindkraftverk er om lag 4,5 km lang. Med et ryddebelte på 22 m utgjør dette et berørt areal på 99 daa. Produksjon og kostnader Omsøkte utbyggingsløsning vil kunne produsere inntil 162 GWh/år. Dette tilsvarer el-forbruket til om lag 8100 eneboliger basert på et årsforbruk på kwh. Utbyggingskostnaden er anslått til å ligge i størrelsesorden 560 mill. NOK, dvs om lag 11 mill./mw Anleggsgjennomføring Antatt anleggsperiode er om lag 1-1,5 år.

12 12 Nedlegging av vindkraftverket Ved eventuell konsesjon vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner, samt opprydding og istandsetting av området, ved nedleggelse av anlegget. Figur 2.3. Beliggenhet av Sikvalandskula, Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk.

13 13 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Materiale Planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk utgjør en mindre del av planområdet for den tidligere omsøkte Ulvarudla vindpark. Da Ulvarudla vindpark ble fullt utredet i samsvar med et fastsatt utredningsprogram, er fagrapportene for dette prosjektet i stor grad benyttet som underlag for foreliggende rapport. Fagrapportene er supplert med nye støy-, skyggekast- og samfunnsanalyser. Videre er det utarbeidet 11 nye fotomontasjer og et nytt synlighetskart for Sikvalandskula vindkraftverk. Det er ellers gjort tilpasninger og oppdateringer for alle utredningstema. For de fleste tema er det gjennomført ny datainnhenting ved sjekk av offentlige databaser og eventuelle nye fagrapporter som har blitt utarbeidet siden For noen tema, som naturmangfold, er det også innhentet opplysninger fra såkalte ressurspersoner. Deler av planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk ble ellers befart i mars og juni I tabell 3.1 er det en oversikt over dokumenter som er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Tabell 3.1. Oversikt over dokumenter som danner grunnlag for konsekvensutredningen. Nye analyser og dokumenter for Sikvalandskula vindkraftverk er uthevet. Tema Fagrapporter Generelt Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Støy, skyggekast og annen forurensing Landbruk Verdiskaping, reiseliv, turisme, luftfart og kommunikasjonssystemer Statkraft Tilleggsutredninger for syv vindkraftverk i Bjerkreim, Gjesdal, Hå og Time kommuner. 136 s. Warland, S Konsekvensutredning for Ulvarudla vindpark delutredning landskap. Sluttrapport. Asplan Viak, 63 s. + vedlegg Nytt synlighetskart og 11 nye fotomontasjer Skjerping, N KU Ulvarudla vindpark. Time, Bjerkreim og Gjesdal kommune, Rogaland. Kulturminner/kulturmiljø. NIKU. Rapport Arealplan 10/06, 56 s. Grini, P Konsekvensutredning Ulvarudla vindpark. Delrapport Friluftsliv. Sluttrapport. Asplan Viak, 46 sider. Tysse, T Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Ulvarudla vindpark. Ambio miljørådgivning, rapport nr , 50 s. + vedlegg. Mangersnes, R Ulvarudla vindmøllepark tilstandsvurdering av nasjonalt viktig kystlynghei og muligheter for skjøtsel. Naturforvalteren, rapport nr , 21 sider + vedlegg. Tysse, T Kartlegging av rovfugl i og ved planlagte vindparker i Sør- Rogaland høsten Ambio Miljørådgivning, 92 s. Tysse, T Rovfugltrekk i planlagte vindparker i Sør-Rogaland. Forundersøkelser i Ambio Miljørådgivning as, 66 sider. Oddane, B., Undheim, O., Undheim, O., Steen, R. og Sonerud, G. A Hubro Bubo bubo på Høg-Jæren/Dalane: Bestand, arealbruk og habitatvalg. Ecofact rapport s. Undheim, O Sikvalandskula, Time og Gjesdal kommune, Rogaland. Beregning av støy og skyggekast. Kjeller vindteknikk. Bredesen, R.E. og Harstveit, K Sikvalandskula, Time og Gjesdal kommune, Rogaland. Konsekvenser av atmosfærisk ising på ferdsel. Kjeller vindteknikk. Mangersnes, R Ulvarudla vindmøllepark, konsekvenser for jord og skogbruk, verneområder, INON-områder og andre arealbruksinteresser. Naturforvalteren, rapport nr , 23 sider. Holmelin, E Sikvalandskula vindkraftverk, Samfunnsmessige konsekvenser. Agenda Kaupang.

14 Metoder Metoder for konsekvensutredninger Konsekvensutredningen for Sikvalandskula vindkraftverk skal belyse tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. Nedenfor følger en kort gjennomgang av metodene for dette. Ikke prissatte utredningstema I kapittel 4 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilke virkninger tiltaket har for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres, dvs. 0-alternativet. Konsekvensvurderingene er utført i samsvar med det metodesett som er beskrevet for ikke prissatte verdier i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvenser for ikke prissatte temaer er en systematisk gjennomgang av verdi og virkningsomfang med grunnlag i kriteriene i vedlegg 1 og med bruk av matrisen i figur 3.1. Nedenfor følger en kort gjennomgang av dette. 1. Verdi For de fleste temaene kvantifiseres verdien for området på en glidende skala fra liten til stor verdi. For eksempel vil sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende naturtyper vil få liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for de temaer der dette er relevant. I tillegg er det brukt ulike veiledninger fra Direktoratet for naturforvaltning. Kriterier for verdisetting er gjort nærmere rede for i vedlegg Omfang Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stor negativ til stor positiv (fig. 3.1). Disse kriteriene er lagt til grunn for konsekvensvurderingene, og er nærmere beskrevet i vedlegg Konsekvens Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning, som vist i figur 3.1.

15 15 Figur 3.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise Prissatte utredningstema Metodikken som er beskrevet ovenfor er ikke benyttet for temaene støy, skyggekast og samfunn, da dette er prissatte tema. Det er likevel satt en skjønnsmessig konsekvensverdi for alle disse tema i rapporten, men denne er ikke direkte utledet av verdi og virkningsomfang slik de ikke prissatte temaene er. Her er konsekvensene relatert til evt. overskridelser av gjeldende retningslinjer og samfunnsøkonomiske virkninger.

16 Avgrensing av influensområdet Det samlede influensområdet for utbyggingen vil i stor grad avgrenses av hvilket visuelt omfang vindkraftverket har. For flere fagtema vil imidlertid influensområdet være betydelig mindre enn det visuelle influensområdet. Nedenfor følger en gjennomgang av influensområdet for de mest relevante tema som er utredet i konsekvensutredningen. Influensområdet for landskap definerer den ytre ramme for de områder som vil bli mer eller mindre visuelt berørt av vindkraftverket. Under gode siktforhold vil en 132 meter høy turbin (utredningsturbinen) være synlige på inntil 40 km hold, men påvirkningen av landskapsopplevelsen vil på slike avstander være omtrent null. Selv om synlighetskartene nå skal vise 20 km fra vindkraftverket (NVE 2007), vil virkningene på landskap stort sett være små eller ingen på lengre avstander enn 10 km. Også i fagrapport for landskap på Ulvarudla vindpark var det lagt til grunn et influensområde på 10 km ut fra vindkraftverket (Warland 2006). Det er derfor valgt å benytte denne sonen som et influensområde for landskap i denne rapporten. Influensområdet for friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vil stort sett være tilsvarende som for landskap, da visuelle forhold også er lagt til grunn her. Det er likevel kun et fåtall kulturminner som ligger slik til at et vidt landskapsinntrykk har betydning for opplevelsen av dem. Influensområdet for jord- og skogbruk omfatter kun planområdet og de områder som blir direkte berørt. For annen arealbruk vil influensområdet strekke seg over et større område. Influensområdet for naturtyper, vegetasjon og flora omfatter i utgangspunktet kun planområdet. Der det er naturlig å se større områder med natur- og vegetasjonstyper i sammenheng, vil influensområdet kunne strekke seg godt utenfor de direkte berørte arealer. For fugler vil influensområdet i noen tilfeller kunne omfatte forekomster flere kilometer fra vindkraftverker. For Sikvalandskula vindkraftverk må det blant annet legges til grunn forekomster av arealekstensive arter som hubro, vandrefalk og havørn. Influensområdet for skyggekast og støy dekker stort sett arealer inntil maksimalt 2 km fra vindkraftverket.

17 17 4 KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Landskap Status Beskrivelser Planområdet ligger i grenseområdet mellom Gjesdal og Time kommuner, med hhv 9 turbiner i Gjesdal kommune og 6 turbiner i Time kommune (se figur 2.1). Området inngår i den vestlige delen av landskapsregion 18, Heibygdene i Dalane og Jæren (Puscmann 2005). Regionen dekker heiene innenfor Flat-Jæren (region 19, figur 4.1) og omfatter hele Dalane sør til grensen med Vest-Agder. Region 18 er igjen delt i tre underregioner; Dalene (18.1), Bjerkreim/Sirdalsvatnet (18.2) og Jæren fjellbygd (18.3). Som det fremgår av figur 4.1, ligger planområdet i underregion Jæren fjellbygd. Med et visuelt influensområde på 20 km, vil Sikvalandskula vindkraftverk kunne ses fra flere høydedrag i region 18.3, nordre deler av 18.1 og nordvestre deler av region Videre vil vindkraftverket kunne ses fra store arealer sør i region 19. Synligheten fremgår av synlighetskartet på figur 4.4. Figur 4.1. Planområdets beliggenhet innenfor landskapsregioner (se tekst).

18 18 I Jæren fjellbygd har landskapet et mykere preg enn i heiene innenfor (underregion 18.2), men skiller seg klart fra det lavereliggende og flate kulturlandskapet knyttet til Flat-Jæren (region 19). I planområdet og det nære influensområdet er landskapet vekslende, småkupert, og dominert av åser. Bergveggene er mindre enn i underregion 18.2, og løsmasser preger i større grad landskapet. Overgangene mellom åsrygger og forsenkninger har overveidende myke linjer (figur 4.2), og området er i liten grad dominert av store gjennomskjærende U-dalganger, som i de høyereliggende Bjerkreimsheiene. Som i det meste av region 18, domineres landskapet av store åpne heier, dominert av lyng- og gress. Heiene i og ved planområdet skiller seg imidlertid fra heiene i den indre deler av regionen ved at de er formet av mennesket og ikke primært klimaet. Disse såkalte kystlyngheiene er et resultat av århundrer med brenning, beite og skjøtsel i et mildt og fuktig kystklima. Kystlyngheiene kjennetegnes av en mosaikk av gress- og lyngheier i kombinasjon med myr og vann. Landskapet i store deler av region 18 har et skrinnere preg enn i alle andre landskapsregioner i Sør- Norge. Dette er spesielt tydelig vest i regionen, der planområdet ligger. Her gir overgangen til Jærens grøderike lavlandsslette store kontraster i landskapet. Landskapet i grenseområdet mellom Gjesdal, Bjerkreim og Time kommuner er overveiende lite berørt av tekniske inngrep, og består av relativt store arealer med kystlynghei. En 300 kv kraftledning går gjennom vestre delen av området, mens fylkesvei 201 skjære gjennom den nordre delen av dette utmarksområdet. For øvrig er det kun småskala inngrep i området, med spredt gårdsbosetning knyttet til fylkesveien. Noen kilometer vest for planområdet ligger Høg-Jæren vindpark, med vindturbiner som er synlige fra store deler av Jæren. Figur 4.2. Landskapspreg ved Sikvalandskula vindkraftverk, sett fra Ulvarudla i retning av planområdet

19 19 Viktige landskapsområder Warland (2006) har gitt beskrivelser av 15 viktige landskapsområder i en sone på ca 6+ km ut fra den omsøkte Ulvarudla vindpark. Disse områdene, som samlet dekker hele den indre delen av influensområdet for vindkraftverket, er stort sett gitt verdien middels stor verdi. Warlands (2006) utvalg av viktige landskapsområder avviker noe fra denne rapporten, der det kun er inkludert såkalte vakre landskap. Influensområdet er også utvidet til å omfatte viktige landskap som ligger innenfor 10 km fra planområdet. Utvalget av landskapsområder er hentet fra boka Vakre landskap (Hettervik 1996), dvs. samme kilden som Warland (2006) i stor grad benyttet. Som det fremgår av synlighetskartet (se figur 4.4), har Sikvalandskula vindkraftverk et stort synlighetsområde, spesielt i sektoren S - V - N. Vindkraftverket er derfor synlig fra flere av de viktige landskapsområdene presentert i tabell 4.1 og figur 4.3. Noen områder, som område nr. 3 (se figur 4.3) ligger skjermet i forhold innsyn mot Sikvalandskula vindkraftverk. Tabell 4.1. Viktige landskapsområder i influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk. Beskrivelse etter Hettervik (1996). Nr. Landskapsområde Beskrivelse Verdi 1 Ulvarudla Lågliheiene Småkupert, variert og særpreget landskapsområde som vesentlig består av lyngheier. 2 Synesvarden Hellandsmyra Åpent og bølgende morenelandskap med rolige landskapsformer. 3 Oslandsvatnet - Landskap med knausete og varierte terrengformer Røyslandsvatnet med flere avgrensete landskapsrom. 4 Urådalen Et trangt dalføre som skjærer seg gjennom heilandskapet. 5 Lyngaland Åpent og karakteristisk beitelandskap med gårdstun fra yngre romertid og folkevandringstid. Stor/middels Stor Stor/middels Stor Stor 6 Tjensvollområdet Område med rolige og avrundede landskapsformer. Middels/stor 7 Vestly- Holen - Lye Småkupert og intimt kulturlandskap som er rikt på fornminner. 8 Fotlandsfossen En særpreget og stor foss i jærsk målestokk som danner et kontrastfullt innslag i Håelva. 9 Håelva Stilleflytende elv i et intensivt drevet jordbrukslandskap. 10 Frøylandsvatnet Et av de store gjenværende vann på Låg-Jæren. Et dominerende landskapselement. 11 Åslandsnuten Åslandsnuten er en karakteristisk nut som utgjøre en støt- og lesidemorene med spesielle verneverdi Middels/stor Stor Middels/stor Stor Middels/stor

20 20 Figur 4.3. Viktige landskapsområder i et 10 km influensområde for Sikvalandskula vindkraftverk. Verdi Med grunnlag i gjennomgangen over, vurderes landskapet i influensområdet å ha en veid middels/stor verdi. Verdi Liten Middels Stor Problemstillinger Vindkraftverk og visuell influens Vindkraftverkene skiller seg i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at de må etableres synlig. Andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plassert mest mulig skjermet i landskapet. I tillegg til selve eksponeringen, vil store vindturbiner uansett være dominerende konstruksjoner i landskapet. En 132 meter høy vindturbin er høyere enn de høyeste bygningene i de fleste norske byer. I det overveiende åpne landskapet i influensområdet vil synligheten av vindkraftverket være stor. Som det fremgår av synlighetskartet (figur 4.4), vil synligheten være spesielt omfattende fra de deler av Flat- Jæren der det i stor grad er fri sikt til det aktuelle utbyggingsområdet. En vindturbin tilsvarende den som utredes for Sikvalandskula vindkraftverk vil kunne være synlig på inntil 40 km avstand under gode siktforhold. Selv om turbinene kan sees på slike avstander ved optimale belysningsforhold, vil likevel den visuelle effekten være ubetydelig på en slik avstand.

21 21 Dersom det tas høyde for et visuelt influensområde som omfatter arealer på 20 km avstand fra vindkraftverkene, slik synlighetskartet viser, vil influensområdet teoretisk kunne omfatte 1256 km 2 for Sikvalandskula vindkraftverk. Som det fremgår av synlighetskartet på figur 4.4, vil likevel den reelle synligheten være betydelig mindre innenfor en 20 km avstand fra planområdet selv i dette overveiende åpne landskapet. I realiteten er også de fleste influensområder i praksis betydelig mindre enn det som fremkommer av synlighetskartet, da det heller ikke er inkludert skjerming fra vegetasjon og bygninger ved utarbeiding av synlighetskartet. Vindkraftverkenes landskapsdominans vil stort sett reduseres med økende betraktningsavstand. På avstander over 10 km vil vindturbiner framtre som mer perifere objekter i et bakgrunnslandskap. I et åpent landskap vil synligheten av turbinen imidlertid gjerne øke med økende avstand til vindkraftverket, mens nær opptil vindkraftverket vil terrengformasjoner kunne skjerme mot innsyn. En viktig faktor ved vurdering av de visuelle virkningene av et vindkraftverk er å bedømme grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Dominansgraden er en helt vesentlig faktor for å beskrive den visuelle belastningen i nærområdet til vindkraftverket. Ellers vil det også ha betydning i hvilken grad influensområdet er preget av inngrep. Landskap som allerede er sterkt belastet med tekniske inngrep er mindre sårbare for utbygging av vindkraftverker enn inngrepsfrie områder. Landskapets sårbarhet har også betydning. I landskap som er preget av stort mangfold og variasjon, en helhetlig og harmonisk sammenheng eller som skiller seg ut gjennom dramatiske, slående kontraster vil introduksjon av et vindkraftverk oppfattes som et brudd med den eksisterende opplevelsen. Slike forhold er av særlig betydning for å vurdere vindkraftverket som en del av det større, overordnede landskapet med hovedvekt på fjernvirkning. Planområdet for vindkraftverket er i dag ikke påvirket av inngrep. Tabell 4.2 illustrerer hvordan virkningsomfanget er en funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted, basert på Selfors og Sannem (1998). Avstandene må kun ses på som veiledende. Tabell 4.2. Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted. Omfang (effekt) Avstand fra turbiner Beskrivelse Stor negativt Beliggenhet innenfor visuell dominanssone Turbinene dominerer mye av synsbildet (mindre enn ca. 1,8 km fra turbinene) Middels negativt Avstander 1,8 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del Lite negativt Avstander 3 6 km fra turbinene Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene Lite/intet Avstander > 6 km fra turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende Visuell soneinndeling En metodisk tilnærming til å vurdere graden av visuell influens fra vindkraftverk er å splitte opp influenssonen i såkalte dominanssoner, slik dette er brukt av Selfors og Sannem (1998). Nedenfor følger en gjennomgang av en tredelt inndeling som gjerne benyttes for å vurdere den visuelle virkningen av vindturbiner. Indre dominanssone I den indre dominanssonen okkuperer turbinene synsinntrykket totalt. I denne sonen må blikket løftes for å se hele vindturbinen. Grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. En turbin med 80 m tårnhøyde og 104 meter rotordiameter vil ha en indre visuell dominanssone på ca 400 m (3 x 132 m) fra vindkraftverket.

22 22 Ytre dominanssone I denne sonen vil turbinene fylle hele synsfeltet. Øvrige omgivelser vil i liten grad prege synsinntrykket på grunn av turbinenes visuelle dominans. Grensen for den ytre dominansonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. For en turbin med de ovennevnte spesifikasjoner, blir den ytre visuell dominanssone satt til ca meter fra vindkraftverket (12 x 132 m). Visuell influenssone På avstander opptil 3 km fra vindkraftverket vil turbinene prege omgivelsene en god del når sikten er god. På avstander av 3-10 km fra vindkraftverket vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn ca. 6-8 km vil turbinene sjelden være særlig fremtredende selv om de i klar sikt vil være godt synlige. Terrengformasjoner vil ellers modifisere influenssonen til visuelt berørt areal. Siktforhold Siktforholdene vil ha stor betydning for både synlighet og visuelle virkninger av vindkraftverket. Sikten i influensområdet vil variere mye gjennom året, og vil kunne relateres til både forurensing i atmosfæren, temperatur, vind, nedbør med mer. Nedbør influerer i stor grad på siktforholdene. Høg- Jæren har overveiende mer enn 100 nedbørsdager et gjennomsnittsår. Under disse forholdene vil gjerne sikten være begrenset til få kilometer. Også flere andre dager i året vil sikten være dårlig i influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk, ikke minst i perioder med havskodde. Det er ikke fremskaffet lokale data om siktforholdene fra Sikvalandskula, men siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør-Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden (Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt). Den viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør naturligvis at turbinen vil være synlige en kortere del av døgnet i vinterhalvåret. Vindturbinene er på avstand mest iøynefallende i motlys og ved lav solbane. Det vil først og fremst gjelde sektoren vest - nord - øst for vindkraftverket. På tider av året kan også skyggekast inntre. Kraftlinjer Landskapstype og dets karakter har stor betydning for den virkning en kraftledning vil ha på landskapet. Generelt sett vil åpne landskap være mer sårbart for denne typen inngrep sammenlignet med landskap med skiftende topografi. Virkningene er derimot ikke absolutte, da landskapets inngrepsstatus og inngrepets utforming har stor betydning for hvordan virkningsomfanget. Et skiftende landskap er på sett og vis også mer sårbart da ledningene der gjerne må føres over høydedrag Visualisering og synlighetskart For å belyse de visuelle virkningene av vindkraftverket er det utarbeidet synlighetskart og 11 fotomontasjer fra representative steder. Disse hjelpemidlene er utarbeidet i tråd med veilederen for visualisering av vindkraftverk (NVE et al. 2007). Synlighetskart Synlighetskartet på figur 4.4 (og som A3 i vedlegg 1) illustrerer hvilke områder innenfor influensområdet som vindturbinene vil være synlig fra, samt graden av synlighet her. Kartet skiller ikke mellom situasjoner der så godt som hele vindturbinen er synlig, eller der bare en vingetupp synes. Kartet tar heller ikke høyde for skjerming gjennom vegetasjon eller bygninger. I realiteten vil derfor omfanget av synlighet være noe mindre enn det synlighetskartet viser, spesielt i områder med skog og bebyggelse.

23 23 Sikvalandskula vindkraftverk vil grovt sett være synlig fra knappe 50 % av influensområdets areal innenfor 10 km fra vindkraftverket. Synligheten vil være størst i sørvestlig og vestlig sektor, da disse områdene har begrenset terrengskjerming. Mot øst og til dels mot sør vil høydedrag skjerme for innsyn til vindkraftverket fra dalgangene der bebyggelsen ligger. Innenfor en 20 km influenssone vil synligheten samlet sett reduseres til omtrent 30 % av arealet. Figur 4.4. Synlighetskart for Sikvalandskula vindkraftverk, med synlighetssone på 20 km. Fotomontasjer Landskapsvirkninger av Sikvalandskula vindkraftverk er belyst ved hjelp av 11 fotomontasjer. Som et viktig supplement for vurderinger av landskapsvirkninger er det også benyttet fotomontasjer utarbeidet i forbindelse med Ulvarudla vindkraftverk. Figur 4.5 og tabell 4.3 gir en oversikt over fotopunkter for de fotomontasjer som er utarbeidet. Alle fotomontasjene er presentert i A3-format i rapporten. Det er lagt vekt på å inkludere fotopunkter fra representative betraktningspunkter ved bebyggelse, friluftsområder og kulturminner. Fotopunktene er hver for seg mer eller mindre representative for de områder de er tatt fra.

24 24 Tabell 4.3. Fakta om fotopunktene. Pkt (nr) Stedsnavn Representerer Hoh Retning 1 Avstand (km) Figur nr. 1 Ålgård Tettsted 195 NNV 6, Ulvarudla Turmål 423 SV 4, Synesvarden Turmål 364 SV 9, Holmaholen Gård 303 SØ 2, Tjåland Kulturminne/bolig 171 SV 3, Knudaheio Kulturminne 177 VSV 4, Urdalsnipa Turmål 558 SØ 8, Sikvalandskula Vindkraftverket 418 N Fidjanuten Turmål 476 NØ 4, Melsvatnet Turområde 216 NV 5, Høga Håland Bosetning 201 NNV 4, ) Fra nærmeste turbin Figur 4.5. Lokalisering av fotopunkter i forhold til planområdet. Bortsett fra fotopunkt nr. 8 (Sikvalandskula, planområdet), som ligger i visuell dominanssone, er alle fotopunktene knyttet til den visuelle influenssonen, dvs. minst 1500 meter fra nærmeste vindturbin. Med unntak av den spredte gårdsbebyggelsen langs fylkesvei 201, ligger all bebyggelsen i influensområdet innenfor den visuelle influenssone. Som det delvis fremgår av figurene , vil vindkraftverket ha mer eller mindre dominerende landskapsvirkninger fra de avstander der fotopunktene ligger.

25 25 Punkt 1. Ålgård (figur 4.6) Fotopunktet fra øverst i boligområdet ved Husafjellet i tettstedet Ålgård har en relativt begrenset visuell sektor. I tillegg er det store høydedrag som skjermer for innsyn til planområdet. Som det fremgår av figur 4.6, vises kun 5 turbiner i Sikvalandskula vindkraftverk, og det i et perifert landskapsrom. Fra dette punktet ses også deler av Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. De visuelle virkningene vurderes uansett som relativt marginale. Figur 4.6. Sikvalandskula vindkraftverk sett fra byggefeltet i Ålgård (dagens situasjon øverst) Punkt 2. Ulvarudla (figur 4.7) Turmålet Ulvarudla ligger 4,6 km sør for nærmeste turbin i vindkraftverket. Fra toppen av høydedraget er det fritt utsyn i alle himmelretninger, og hele Sikvalandskula vindkraftverk ses fra dette punktet. Som det fremgår av figur 4.7, kan flere av turbinene ses i siluett mot himmelen fra dette fotopunktet. Fra dette fotopunktet vil også Måkaknuten vindkraftverk være godt synlig, da de ligger med tilsvarende avstand fra Ulvarudla som Sikvalandskula vindkraftverk. I vest ses også turbinene i Høg- Jæren vindkraftverk der de bryter horisonten. På grunn av begrenset panoramabilde, ligger begge disse vindkraftverkene utenfor bildekanten Sikvalandskula vindkraftverk vil sammen med eksisterende og planlagte vindkraftverk i området prege landskapsbildet sett fra turmålet Ulvarudla.

26 26 Figur 4.7. Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Ulvarudla (dagens situasjon øverst) Punkt 3. Synesvarden (figur 4.8) Det populære turmålet Synesvarden ligger 9,3 km fra nærmeste turbin, og 11,3 km fra den mest fjerntliggende turbinen. Som det fremgår av figur 4.8, vil flere av turbinene på Sikvalandskula vindkraftverk kunne ses fra dette betraktningspunktet, men noen er skjermet bak høydedrag. Innenfor synssektoren mot vindkraftverket vil også Måkaknuten vindkraftverk (hele), Stigafjellet vindkraftverk (deler) og Høg-Jæren vindkraftverk (hele) kunne ses (figur 4.8). Fra betraktningspunktet Synesvarden vil de landskapsmessige virkningene av Sikvalandskula vindkraftverk være relativt begrensede. Som det fremgår av figur 4.8, gir Høg-Jæren vindkraftverk et betydelig mer markert inntrykk sett fra dette fotopunktet. Figur 4.8. Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Synesvarden (dagens situasjon øverst) Punkt 4. Holmaholen (figur 4.9) Ved Holmaholen, sørøst for planområdet, ligger det en enslig gård. Fra dette punktet er det fritt innsyn til deler av høydedraget som vindkraftverket skal etableres på. Som det fremgår av figur 4.9, vil syv turbiner sees fra fotopunktet, som representerer terassen ved det vestre bolighuset ved Holmaholen.

27 27 Figur 4.9. Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Holmaholen (dagens situasjon øverst) Punkt 5. Tjåland (figur 4.10) Fotopunktet er tatt ved en liten gruppe med bygninger ved vestenden av Tjålandsvatnet, sørvest for planområdet. Klyngen av bygninger består av to SEFRAK hus til nedfalls og to bolighus. Fra dette fotopunktet vil kun deler av vindkraftverket kunne ses, og de synlige turbinene vil bare delvis være synlig. Vindkraftverket vil likevel prege landskapsinntrykket i aktuell utsynssektor fra dette fotopunktet, da flere (8) turbiner vil bryte horisonten og rage noe over de nærliggende høydedragene. Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Tjåland (dagens situasjon øverst).

28 28 Punkt 6. Knudaheio (figur 4.11). Vindkraftverket vil ikke kunne ses fra skrivestua til Arne Garborg, men deler av noen turbiner vil kunne ses fra nærliggende høydedrag. Fotopunktet representerer et lite høydedrag like øst for Knudaheia der det er oppført et minnesmerke over Garborg. Fra det aktuelle fotopunktet vil kun 6 av de 15 turbiner kunne ses. Turbinene vil fremtre som en bakgrunnkuliss, og ikke være fremtredende fra dette punktet. De landskapsmessige virkningene vurderes som meget begrensede, og turbinene vil gi marginale endringer av det opprinnelige kulturlandskapet som skrivestua må ses i sammenheng med. Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra minnesmerket ved Knudaheio (dagens situasjon øverst). Punkt 7. Urdalsnipa (figur 4.12). Fotopunktet Urdalsnipa er det høyeste punktet vest for E 39, med 561 moh. Fra toppen av høydedraget er det vid skue i alle retninger, noe som er en viktig grunn til at det er et populært turmål. Som det fremgår av figur 4.12, vil alle turbinene i Sikvalandskula vindkraftverk kunne ses fra Urdalsnipa. Noen av turbinene bryter også horisonten sett fra dette punktet, men de lavereliggende turbinene til en viss grad vil drukne i terrenget, spesielt vinterstid. Figur 4.12 viser likevel at de hvite turbinene vil være godt synlige dersom det fokuseres på dem. Med en avstand på 8,6 kilometer til nærmeste turbin, vil vindkraftverket også fremtre i et perifert landskap, og de landskapsmessige virkningene vil være små. De to vindkraftverkene i forgrunnen, Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk, vil ha en helt annen synlighet og landskapsdominans sett fra dette fotopunktet.

29 29 Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Urdalsnipa (dagens situasjon øverst). Punkt 8. Sikvalandskula (figur 4.13) Fotopunktet ligger på det høyeste punktet i planområdet (424 moh), som bærer navnet til vindkraftverket. Høydedraget er ellers et lokalt viktig turmål, noe som har sammenheng med den vide utsikten fra høydedraget. Fra dette punktet vil alle turbinene innenfor planområdet kunnes ses godt. Fotomontasjen viser imidlertid kun den nordlige sektoren sett fra fotopunktet, men i denne sektoren ligger 8 av de 15 turbinene i planområdet. Da fotopunktet ligger i planområdet og tett opptil flere av turbinene, vil de visuelle virkningene av vindkraftverket være betydelig. Som det fremkommer av figur 4.13, vil vindturbinene totalt dominere landskapsinntrykket fra dette punktet. Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Sikvalandskula (dagens situasjon øverst).

30 30 Punkt 9. Fidjanuten (figur 4.14). Fidjanuten er et markert høydedrag som ligger like øst for E 39, ca. 5 km nordøst for planområdet. Høydedraget er et populært turmål, noe som har sammenheng ned den vide utsikten fra toppen av fjellet. Fra dette fotopunktet er det panorama utsikt i alle retninger, men spesielt i sektoren mot vest (mot havet) er utsikten spektakulær. Vindkraftverket ligger sørvest i denne utsynssektoren. Som det fremkommer av figur 4.14, vil alle turbinene i Sikvalandskula vindkraftverk kunne ses fra toppen av Fidjanuten. Avstanden til vindkraftverket er imidlertid såpass stor at turbinene ikke vil gi betydelige landskapsvirkninger. Likevel vil de fleste turbinene i planområdet være godt synlige fra dette fotopunktet, delvis fordi noen av dem bryter horisonten, samt at de fremstår i klynger. I dette panoramaperspektivet fra Fidjanuten vil turbinene i Sikvalandskula vindkraftverk fremtre som et større blikkfang enn noen av de andre vindkraftverkene. Spesielt Måkanuten vindkraftverk vil ellers være godt synlig fra dette punktet, men også Stigafjellet og Høg-Jæren vindkraftverk ses fra Fidjanuten. Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra Fidjanuten (dagens situasjon øverst). Punkt 10. Melsvatnet (figur 4.15). Melsvatnet er et friluftsområde som ligger vel 5 km nordvest for planområdet, dvs. midt mellom tettstedet Bryne og planområdet. Det er anlagt turvei rundt deler av vannet, og en avstikker går opp til et høydedrag ved nordsiden av vannet. Det er fra dette høydedraget bildene er tatt. Fra toppen av fjellet er det spesiell vid utsikt i sektoren sør sørvest, men det er også fritt innsyn mot planområdet. Figur 4.15 viser at alle turbinene i Sikvalandskula vindkraftverk vil være godt synlige fra fotopunktet ovenfor Melsvatnet. Selv om landskapsvirkningene vil være moderate på grunn av relativt lang avstand, fremstår likevel turbinene som et blikkfang med sin eksponerte plassering.

31 31 Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra høyde ovenfor Melsvatnet (dagens situasjon øverst). Punkt 11. Høga Håland (figur 4.16). Høga Håland er et lite høydedrag som ligger vel 4 km nord for planområdet. Fotopunktet ligger like ved en gårdsbosetning like ved toppen av høydedraget. Fra fotopunktet er det vidt skue og til dels med betydelig overhøyde i sektoren fra sørøst til nord (vestlig sektor). Mot nordøst og øst er det mer skjermet utsyn grunnet høydedrag. Deler av Sikvalandkula vindkraftverk (7 turbiner) vil være synlig fra bebyggelsen ved Høga Håland. Turbinene vil imidlertid ligge i en perifer del av utsynssektoren fra dette punktet, og avstanden er også såpass stor at de landskapsmessige virkningene ikke vil være store. Likevel fremstår de som et blikkfang i denne synssektoren.

32 32 Figur Sikvalandskula vindkraftverk sett fra gårdsbosetning ved høyde ovenfor Melsvatnet (dagens situasjon øverst) Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Vindkraftverket Sikvalandskula vindkraftverk er planlagt etablert på et eksponert og markert høydedrag ved overgangen mellom Høg-Jæren og Lav-Jæren. Med vindkraftverkets eksponerte beliggenhet vil det ha et betydelig synlighetsområde, spesielt fra det flate jærlandskapet vest for vindkraftverket. Turbinene vil kunne ses fra store deler av flat-jæren, men landskapsvirkningene vil være meget begrenset utenfor det visuelle influensområdet. Vindkraftverket vil være synlig fra mange høydedrag i den østlige synlighetssektoren. I denne sektoren ligger det meste av bebyggelsen i skjermede dalganger, noe som betyr at synligheten av vindkraftverket vil være meget begrenset. Synlighetskartet viser for eksempel at vindkraftverket omtrent ikke vil ses fra bebyggelse som ligger dalgangen der E 39 ligger. Flere viktige landskapsområder i det visuelle influensområdet (se figur 4.3) vil bli mer eller mindre visuelt påvirket av vindkraftverket. Få viktige landskap ligger i den østlige synlighetssektoren (se figur 4.3), og her vil uansett de visuelle opplevelsesvirkningene primært være knyttet til høyereliggende områder. I den vestlige synlighetssektoren, derimot, vil vindkraftverket i stor grad være synlig fra de viktige landskapsområdene. Virkningene på landskapsinntrykket sett fra disse områdene vil spenne fra lite middels negativt omfang. De største virkningene på landskapet vil det være i planområdet og tilgrensende arealer. For disse områdene vil vindkraftverket endre landskapets karakter, med stort negativt omfang.

33 33 Sikvalandskula vindkraftverk vil være synlig fra de fleste utsynspunkter som blir benyttet som turmål innenfor det visuelle influensområdet. Noen av disse turmålene, Synesvarden, Urdalsnipa, Fidjanuten og Ulvarudla, er representert med fotomontasjer. Videre vil vindkraftverket være synlig fra flere andre turområder, som for eksempel i store deler av Synesvarden landskapsvernområde. Sikvalandskula vindkraftverk vil bli etablert i en del av Jæren fjellbygd som i dag er lite berørt av tyngre tekniske inngrep. Innenfor store deler av det visuelle influensområdet preger imidlertid Høg- Jæren vindkraftverk landskapsopplevelsen. Videre skjærer en 300 kv ledning gjennom den visuelle influenssonen vest for planområdet. Sikvalandskula vindkraftverk vil likevel prege og/eller dominere landskapsopplevelsen i store deler av det visuelle influensområdet for vindkraftverket. Turbinene fremstår i seg selv som dominerende konstruksjoner, og bryter i stor grad med landskapets skala i store deler av influensområdet. Ved å etablere vindkraftverket på et markert og godt synlig høydedrag vil vindkraftverket gi spesielt store landskapsvirkninger. Kraftledningen Nettilknytningen via Måkaknuten vindkraftverk vil ha begrensede visuelle virkninger, selv om det legges opp til luftledning. En 33 kv ledning er skalamessig et begrenset inngrep, og bryter ikke med det eksisterende inngrepsregimet i området. Kabling av kraftledningen vil medføre større terrenginngrep, men visuelt vil dette alternativet ha begrenset visuell påvirkning av kulturminner og kulturmiljø. Samlet vurdering av Sikvalandskula vindkraftverk Samlet sett vurderes de visuelle virkningene av vindkraftverket til stort negativt. Dette begrunnes med at vindkraftverket vil ha stor synlighet og prege landskapet i et vidt influensområde. Virkningsomfanget på flere viktige landskapsområder vil imidlertid være lite middels på grunn av perifer beliggenhet i forhold til vindkraftverket. Planområdet og tilgrensende arealer vil imidlertid landskapsmessig bli betydelig berørt, med overveiende stort omfang. Da dette er områder som har overveiende liten middels verdi, vil konsekvensene for disse landskapene bli middels. Med landskapets overveiende middels stor verdi, vurderes den samlede konsekvens av Sikvalandskula vindkraftverk til middels/stor negativ. Sikvalandskula vindkraftverk i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av de fem planlagte vindkraftverkene som er tildelt konsesjon i distriktet vil gi betydelige landskapsvirkninger både innenfor influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk (SV) og vidt utenfor dette området. Landskapsområde nr. 1, 2 og 3 på figur 4.3 vil bli mer berørt av andre vindkraftverk enn av SV. Videre vil store deler av den søndre delen av influensområdet for SV bli mer påvirket av andre vindkraftverk enn av SV. For denne delen av influensområdet vil det spesielt være Måkaknuten og Stigafjellet vindkraft som gir store landskapsmessige virkninger. Moifjellet, Laksesvelafjellet og Synesvarden vil derimot i vel så stor grad bli påvirket av Skinansfjellet og Bjerkreim vindkraftverk. En omfattende utbygging av vindkraftverk i distriktet vil endre landskapets karakter i et vidt influensområde som strekker seg fra Eigersund kommune i sør, Gjesdal kommune i nord, og til E 39 og kysten i hhv øst og vest. Innenfor dette området vil de fem planlagte vindkraftverkene og Høg- Jæren vindkraftverk gi ulike virkninger. Det vil være nærheten til det enkelte vindkraftverket som har betydning for det enkelte vindkraftverkets influensgrad på landskapsområdene. Samlet sett vil imidlertid alle de seks vindkraftverkene gi en betydelig reduksjons av landskapskvaliteter innen for dette området. SV vil medføre en viss ekstra belastning på landkapskvalitetene innenfor det samlede influensområdet for alle vindkraftverkene, spesielt i den nordlige sektoren. Det relative bidraget fra SV på landskapet i

34 34 det samlede influensområdet vil likevel være begrenset. Dette begrunnes delvis med at vindkraftverkets andel av den samlede utbyggingen i området kun vil være på 7 %. Det er ellers andre prosjekter i området det er søkt om konsesjon for, og som kan bli tildelt konsesjon. En samlet utbygging med og uten SV vil derfor ikke være stor, sett det samlede influensområdet under ett. Landskapet vil i stor grad være preget og til dels dominert av vindkraftverkene innenfor et flere hundre kvadratkilometer stort influensområde. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Status Planområdet Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner eller viktige kulturmiljø innenfor planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk. Med tanke på planområdets beliggenhet og skrinne preg, vurderes potensialet for funn av ikke registrerte fornminner som liten. Planområdets verdi for kulturminner og kulturminner er med dette utledet til liten verdi. Øvrig influensområde I det øvrige influensområdet (10 km sonen) for Sikvalandskula vindkraftverk er det registrert flere automatisk fredete og viktige kulturmiljø. Det er spesielt mange spor etter bosetning i jernalder og middelalder, men også en del kulturminner fra steinalder og bronsealder. Fra nyere tid eksisterer det noen få godt bevarte bygninger, foruten et særegent kulturlandskap som holdes i hevd ved aktivt sauehold. Kulturminnene viser til både jordbruk, fangst og annen utmarksbruk på Høg-Jæren. Skjerping (2006) identifiserte 19 viktige lokaliteter for kulturminner og kulturmiljø i et influensområde for Ulvarudla vindkraftverk. Tabell 4.4 inkluderer alle de 19 lokalitetene, mens figur 4.17 ikke inkluderer lokalitet 18, Hå gamle prestegard, da denne ligger utenfor influensområdet. I tillegg til de 19 lokalitetene som er fremhevet av Skjerping (2006), finnes det et utall av eldre og nyere kulturminner innefor et 10 km visuelt influensområde fra planområdet. Tabell 4.4. Viktige kulturminner og kulturmiljøer innenfor influensområdet Nr. Sted Type lokalitet Verdi 1 Storrheia Ødegårdsanlegg Stor 2 Vaule Gårdsområde med kulturminnelokaliteter Middels 3 Osland Gårdsområde med kulturminnelokaliteter Middels 4 Lakssvelafjellet Kulturminnelokaliteter Middels 5 Kartavoll Gårdsmiljø Liten 6 Storamoset Kulturminnelokaliteter og kulturlandskap Stor 7 Raunefjell Gårdsområde Liten 8 Nordåsen Gårdsmiljø Liten - middels 9 Galtatjørna Kulturminnelokalitet Middels 10 Homsland Kulturminnelokalitet Stor 11 Solheim Kulturminnelokalitet Middels 12 Feitabakken Kulturminnelokalitet Liten - middels 13 Undheim Tettsted, gårdsmiljø og kulturminnelokaliteter Liten 14 Knudaheio Bosted for forfatteren Arne Garborg Stor 15 Seland/Sæland Gårdsområde og kulturminnelokaliteter Stor 16 Eikeland/Eigeland Gårdsområde og kulturminnelokaliteter Liten 17 Høyland Gårdsområde og kulturminnelokaliteter Middels 18 Hå gamle prestegård Gårdsområde og kulturminnelokaliteter Stor 19 Holmaholen Gårdsmiljø Liten - middels

35 35 Figur Beliggenhet av viktige kulturminner og kulturmiljø innenfor 6 km influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk. Figuren er laget med grunnlag i Skjerping (2006). Verdi Verdien av kulturminnene i influensområdet spenner fra liten stor verdi (tabell 4.4). En veid, samlet verdi av samtlige kulturminner og kulturmiljø i influensområdet settes til middels/stor Problemstillinger Etablering av et vindkraftverk med tilhørende infrastruktur vil kunne få to overordnede virkninger for kulturminner og kulturmiljø: Direkte terrenginngrep som gir fysiske skader og fjerner et kulturminne helt eller delvis. Landskapsmessige virkninger i kulturminnenes/kulturmiljøenes omgivelser, og som påvirker den historisk-kulturelle sammenheng (kontekst) kulturminnene inngår i, og derigjennom kan påvirke kulturminnenes/kulturmiljøenes lesbarhet og opplevelsesverdi Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Vindkraftverket Da det ikke er noen viktige kulturminner innenfor planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk, vil konsekvensene dermed bli ubetydelige. I det øvrige influensområdet vil det fra ca. halvparten av de kulturminnene som er presentert i tabell 4.4 og figur 4.17 være fri siktelinje til turbiner i Sikvalandskula vindkraftverk. De lokalitetene som vil

36 36 bli visuelt berørt (deler av vindkraftverket kan ses fra kulturminnet/kulturmiljøet) fremgår av tabell 4.5. De fleste av de visuelt berørte lokalitetene i tabell 4.4 vil bli marginalt visuelt berørt. Dette betyr at avstanden til kulturminnene fra vindkraftverket er overveiende stor og/eller at innsynet er begrenset. Kun to av de viktige kulturminnene i influensområdet vurderes å ligge slik til at virkningsomfanget vil kunne være middels negativt eller større (se tabell 4.5). Dette gjelder lokalitetene Holmaholen (19) og Homsland (10). Kraftledning Kraftledningen mellom Sikvalandskula vindkraftverk og Måkaknuten vindkraftverk vil ha begrensede visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø. Ingen viktige lokaliteter vurderes å bli visuelt berørt gjennom nærføring, dvs. at ledningen vil bli sett fra kulturminnet/kulturmiljøet. Samlet sett vurderes omfanget til lite negativt og konsekvensen til ubetydelig. Tabell 4.5 gir en oversikt over verdi, omfang og konsekvenser for kulturminner som vil bli mer eller mindre visuelt berørt av utbyggingen. For noen av disse kulturminnene, som nr. 10 og 19, kan også den historiske sammenhengen kulturminnene må ses i, bli berørt. Tabell 4.5. Virkningsomfang og konsekvenser for visuelt berørte viktige kulturminner/ kulturmiljø (se figur 4.17) Nr. Sted Avstand 1 Verdi Virkningsomfang Konsekvenser (km) 6 Storamoset 7,2 Stor Lite negativt intet Ubetydelig 10 Homsland 1,9 Stor Middels negativt Middels negativ 12 Feitabakken 4,9 Liten - middels Lite negativt Liten negativ 13 Undheim 4,9 Liten Lite negativt Liten negativ 14 Knudaheio 4,4 Stor Intet - lite negativt Liten negativ 15 Sæland 3,5 Stor Lite negativt intet Lite negativ 16 Eikeland 3,9 Liten Lite negativt intet Ubetydelig 17 Høyland 5,2 Middels Lite negativt intet Ubetydelig 18 Hå gamle prestegård 6 Stor Lite negativt intet Ubetydelig 19 Holmaholen 2,2 Liten/middels Middels negativt Liten middels negativ 1) Til nærmeste og fjerneste kulturminne Samlet vurdering Med grunnlag i gjennomgangen over, vil utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk samlet sett ha liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Sikvalandskula vindkraftverk i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av de fem planlagte vindkraftverkene som er tildelt konsesjon i distriktet vil gi betydelige endringer av et vidt kulturlandskap som kulturminnene er en del av. Ingen av kulturminnene som er beskrevet i dette kapitlet vil imidlertid bli direkte berørt. Derimot vil minst 8 av kulturminnene/miljøene bli betydelig mer berørt av andre vindkraftverk enn av SV. Videre vil en rekke andre kulturminner og kulturmiljø bli visuelt berørt av de fem vindkraftverkene. SV vil påvirke kun 4 av de 18 kulturminnene på figur 4.17 i større grad enn noen av de seks vindkraftverkene som er vurdert i forhold til samlet belastning. Når det så tas i betraktning et stort antall andre kulturminner og kulturmiljøer som blir påvirket av en samlet utbygging i området, vil andelen som blir berørt av SV være liten. Dette betyr at et vidt kulturlandskap uansett vil bli betydelig berørt av den samlede utbyggingen.

37 Friluftsliv og ferdsel Status Planområdet Planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk inngår i et større sammenhengende utmarksområde som er lite berørt av inngrep. Innenfor planområdet ligger de to utsiktspunktene Sikvalandskula og Edlandskula. Begge toppene har en viss besøksfrekvens, men hovedsakelig av lokale og regionale brukere. Fra høydedragene er det vid utsikt i stort sett alle himmelretninger. Øvrig influensområde Det øvrige influensområdet spenner over relativt store områder med utmark, men spesielt vest for planområdet er der også betydelige områder med kultiverte arealer. Friluftsliv og ferdsel utøves i stort sett alle områder med utmark, med størst bruksfrekvensen knyttet til turveier og spesielt populære friluftsområder. Den vanligste aktiviteten er turgåing, gjerne til høydedrag med utsikt, men det foregår også en del fiske i området. Her nevnes laksefiske i Håelva, men også annet fritidsfiske i de mange vannene i området. Dette gjelder blant annet alle vannene i dalgangen mellom Bue og Kartavoll like sør for planområdet.hele influensområdet har en viss betydning som jaktområde om høsten, spesielt for hjorteviltjakt. Det jaktes også noe skogsfugl og hare innenfor området. Høysesongen for friluftslivet i influensområdet er sommerhalvåret. Vinterstid er det ustabile snøforhold, og ingen områder har vært mye benyttet til skigåing. Noe skøyting på ferskvann forekommer under harde vintre, men dette gjelder helst vann som ligger nær opptil vei. Bruksfrekvensen til friluftsliv i det øvrige influensområdet er overveiende lav. I store deler av området kan en bevege seg hele dagen uten å treffe på andre brukere. Der det er merka turveier er det noe høyere bruksfrekvens, selv om flere av rutene helst har brukere i helgene. Et område som fremhever seg med relativt høy bruksfrekvens i sommerhalvåret er Synesvarden landskapsvernområde. Det er daglig turgåere i dette området, og i helger er det tresifrede besøkstall, med Synesvarden som det mest populære området. Urdalsnipa (Moifjellet) og Brusaknuten har ellers en viss bruksfrekvens, men også her er det gjerne folk å se helst i helgene. Figur Utsyn mot Sikvalandskula fra NØ i planområdet.

38 38 Viktige områder Figur 4.19 og tabell 4.6 gir en oversikt over viktige friluftsområder innenfor ca 10 km fra turbinpunkter. Kun områder som er fremhevet i Naturbasen, fagrapport for friluftsliv (Grini 2006) eller i andre viktige kilder er inkludert her. Det kan være andre, mindre brukte friluftsområder som ikke er inkludert i oversikten. Oversikten inkluderer sikra friluftsområder (mørkt grønne på figur 4.19), områder der allmenne friluftsinteresser bør gis prioritet (lyst grønne områder) og utsiktspunkter (stjerner). Tabell 4.6. Viktige friluftsområder i influensområdet (se figur 4.19). Nr. Lokalitetsnavn Type område Verdi 1 Synesvarden - Moifjellet - Laksesvelafjellet Større friluftsområde Middels 1a Synesvarden Turmål, utsiktspunkt Stor 1b Brusaknuten Turmål, utsiktspunkt Middels 1c Urdalsnipa Turmål, utsiktspunkt Middels 2 Røyslandsvatnet Friluftsområde, feil status som sikret Middels 2 Timeheia sørøst Kvesfjellet Edland - Kydland Større friluftsområde Middels 3a Ulvarudla Turmål, utsiktspunkt Middels 3b Måkaknuten Turmål, utsiktspunkt Liten 3c Stora Jolifjell Turmål, utsiktspunkt Liten 4 Timeheia øst - Edlandsfjellet Større friluftsområde Middels 4a Sikvalandskula Turmål, utsiktspunkt Middels 4b Edlandskula Turmål, utsiktspunkt Middels 4c Edlandsfjellet Turmål, utsiktspunkt Middels 4d Edlandsskogen Friluftsområde Middels 4e Hålandsskogen Friluftsområde Middels 5 Fidjanuten Turmål, utsiktspunkt Middels 6 Melsvatnet Friluftsområde Middels 6a Melsknuten Turmål, utsiktspunkt Middels 7 Åsvatnet Friluftsområde Middels 8 Njåfjellet Friluftsområde Middels 8a Lyefjellet Turmål, utsiktspunkt Middels 9 Håfjellet Turmål, utsiktspunkt Middels 10 Åslandsknuten Turområde Middels 10a Åslandsknuten Turmål, utsiktspunkt Middels

39 39 Figur Viktige friluftsområder i influensområdet (kart fra Temakart Rogaland, men stjerner påført) Figurforklaring: Stjernene indikerer utsiktpunkt som i større eller mindre grad benyttes som turmål Problemstillinger Etablering av vindkraftverk vil kunne ha flersidige virkninger for friluftslivet. Både visuelle forhold, refleksblink, ising, støy og skyggevirkning fra vindturbinene vil kunne innvirke på opplevelse og bruken av naturen til friluftsliv. I et åpent landskap vil store vindturbiner være synlige og gi landskapsvirkninger flere kilometer fra vindkraftverk. Vindturbinene vil dermed også influere på opplevelseskvalitet av landskap og natur. I utgangspunktet vil det være friluftsområder med nær beliggenhet til inngrepene som blir mest berørt der det etableres vindkraftverk. Der vindkraftverk og/eller tilknyttede kraftledninger blir etablert i eller nær friluftsområder, vil opplevelsen og verdien av friluftsområdet kunne bli sterkt redusert. Dette gjelder spesielt dersom inngrepene bryter inn i et landskap som fra før ikke er påvirket av inngrep. Den enkeltes forhold til friluftsområdet vil også ha betydning for hvordan inngrepene oppleves. Slik sett vil virkningene for den enkelte bruker kunne være høyst varierende. Etablering av vindkraftverk kan også gi virkninger for jakt og fiske. Jaktutøvelsen kan bli hemmet av installasjoner, og bestandene av jaktbart vilt kan også bli redusert av både inngrep og forstyrrelse. I tillegg vil som oftest naturopplevelsen ved å utøve jakt og fiske bli redusert av inngrepene. Etablering av vindkraftverk kan også ha positive virkninger for friluftsliv og ferdsel. Vindkraftverk kan gi allmennheten lettere adkomst til et turområde ved at det etableres et veisystem inn i parken. Vindturbinene vil i seg selv kunne oppleves som en attraksjon, og erfaringsmessig blir det økt ferdsel i området etter en utbygging av et vindkraftverk.

40 Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Planområdet Utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk vil medføre store endringer i planområdet. I dag inngår området i et lite berørt utmarksområde som strekker seg flere kilometer i alle retninger. Utbyggingen av vindkraftverket vil endre dette inngrepsregimet radikalt innenfor planområdet, noe som vil påvirke opplevelseskvaliteten for brukerne av området. Støy og skyggekast vil bidra til å forsterke de negative virkningene av turbinene og inngrepene. Samtidig vil utbyggingen medføre lettere tilgjengelighet inn i området, noe som samlet sett forventes å føre til større bruk av planområdet etter utbyggingen. Store vindturbiner på dette markerte høydedraget vil også kunne oppleves som en attraksjon blant enkelte. Veiene vil også gi nye brukergrupper, som handikappede, tilgang til området. Utbyggingen vil trolig også føre til at en del av dagens brukere av området slutter å bruke området eller reduserer bruken av det. Opplevelsen fra utkikkspunktene og turmålene Sikvalandskula og Edlandskula vil bli radikalt endret med utbyggingen. Det storslagne skuet vil fremdeles være i behold, men denne opplevelsen vil bli sterkt preget av de dominerende turbinene like ved. Samlet sett vurderes utbyggingen å gi minst middels negativt omfang og middels negativ konsekvens for friluftslivet i planområdet. Den største negative faktoren med utbyggingen vil være redusert opplevelsesverdi for dagens brukere. Landskapsopplevelsen fra høydedragene Sikvalandskula og Edlandskula vil bli betydelig negativt påvirket av turbinene, samt av støy og skyggekast. Øvrig influensområde Sikvalandskula vindkraftverk vil prege landskapsbildet og turopplevelsen fra mange friluftsområder utenfor planområdet. Nærliggende friluftsområder vil også bli påvirket av støy og skyggekast. Vindkraftverket vil påvirke landskapsopplevelsen fra flere viktige turmål (utsiktspunkter) og store arealer med områder der friluftsinteressene skal prioriteres. Fotomontasjene sett fra turmålene Ulvarudla og Måkaknuten viser at Sikvalandskula vindkraftverk preger landskapsbildet i stor grad sett fra disse høydedragene. Fra Synesvarden vil imidlertid Sikvalandskula vindkraftverk fremtre i et mer perifert bakgrunnslandskap. Som det fremgår av figur 4.8, vil vindkraftverket gi et underordnet landskapsinntrykk i forhold til Høg-Jæren vindkraftverk fra dette betraktningspunktet. Vindkraftverket vil, med økende avstand fra turbinene utgjøre en gradvis mindre del av landskapsbildet. Fjernt beliggende friluftsområder som Moifjellet, Synesvarden, Brusaknuten m.fl, vil derfor ikke bli betydelig visuelt berørt. Grini (2006) betoner det positive ved at vindkraftverk fører til bedre tilrettelegging og økt tilgjengelighet til friluftsområdene. Dette vil ifølge forfatteren igjen gi økt bruksfrekvens i områder som er dårlig tilrettelagt. Ved utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk vil dette forholdet i liten grad gjelde for det øvrige influensområdet, da planområdet er innfallsporten til få friluftsområder i influensområdet. Friluftslivet i det øvrige influensområdet vil derfor stort sett få visuelle påvirkninger (og til dels støy og skyggekast), men ingen fordeler av utbyggingen. Flere av de viktige friluftsområdene i influensområdet ligger så perifert eller skjermet i forhold til planområdet at de blir uberørt eller lite berørt av utbyggingen. Dette gjelder spesielt friluftsområdene Røyslandsvatnet (nr. 2, figur 4.19), Edlandsskogen (nr. 4d), Hålandsskogen (nr. 4e). Sikvalandskula vindkraftverk vil også til en viss grad ligge skjermet for innsyn fra forsenkninger og dalganger i de større friluftsområdene som fremgår av figur Samtidig vil vindkraftverket i stor grad være synlig

41 41 fra de samme friluftsområdene, da områdene i stor grad favner høydedrag (jmfr. synlighetskartet på figur 4.4). Samlet sett vil mange turområder i det øvrige influensområdet blir visuelt berørt dersom Sikvalandskula vindkraftverk bygges ut. Kvaliteten av turområdene vil imidlertid i stor grad ikke bli særlig redusert, bortsett fra en del nære områder til vindkraftverket og noen eksponerte høydedrag. Samlet sett forventes bruksfrekvensen ikke å bli redusert. Luftledningen mellom Sikvalandskula og Måkaknuten vil gå tvers gjennom friluftsområdet Timeheia sørøst, dvs. område 3 på figur Inngrepet vurderes likevel som relativt begrenset sett i lys av vindkraftverkets dimensjoner. Kvaliteten på friluftsområdet vil bli marginalt redusert ved denne kraftledningen. Tilsvarende vil en kabling gi begrensede negative virkninger for friluftslivet i dette området, og her vil heller ikke ledningen gi annet enn helt lokale visuelle virkninger. Utbyggingens virkninger for friluftslivet i det øvrige influensområdet vurderes til lite negativt, med liten negativ konsekvens. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av de fem planlagte vindkraftverkene i distriktet som er tildelt konsesjon vil gi betydelige virkninger for det friluftsliv og ferdsel som blir berørt av Sikvalandskula vindkraftverk (SV). De fleste av friluftsområdene som er omtalt ovenfor vil bli mer eller mindre berørt av ett eller flere av disse vindkraftverkene. Unntaket er områder som ligger nordvest for SV, dvs. områdene 6, 8 og 10 (se figur 4.19), som stort sett ligger skjermet i forhold til visuelle influens fra disse vindkraftverkene. Motsatt vil friluftsområder som ligger noe sør for SV i større grad bli berørt av andre vindkraftverk enn av SV. Dette gjelder stort sett de friluftsområder som ligger i tilknytning til område 1 og 3, samt område 1. De aktuelle vindkraftverkene vil ellers berøre andre friluftsområder, som ikke blir berørt av SV. Eksempler her er Gravdal og Hetlandsskogen, som ikke vil bli berørt av SV. Samlet sett vil andre planlagte vindkraftverk gi større negative virkninger enn SV for det meste av friluftslivet i influensområdet for SV. Selve SV vil derimot gi større negative virkninger for friluftslivet i planområdet og friluftsområder nord for SV enn noen av de andre vindkraftverkene. Dersom influensområdet for alle vindkraftverkene (både planlagte og eksisterende) i distriktet ses under ett, vil SV utgjøre en liten andel av den totale belastningen for friluftslivet. 4.4 Naturtyper og vegetasjon Status Planområdet Stort sett hele planområdet inngår i et sammenhengende område med kystlynghei som omfatter totalt 37 km 2. Dette landskapet med kystlynghei strekker seg nesten til E 39 i øst, til Kartavoll i sørvest og noe nord for planområdet (figur 4.21). Det aktuelle området er vurdert som en viktig eller svært viktig naturtype. Kystlynghei er en kulturbetinget naturtype der både lyngheier, myr og vann inngår i et karakteristisk mosaikkpreget landskap. Naturtypen karakteriseres av både tørrhei og fukthei. Som navnet indikerer, finnes tørrhei på godt drenerte arealer, ofte på høydedrag og i sørvendte skråninger. I denne delen av landet dominerer imidlertid fukthei, og tørrhei finnes i planområdet kun med begrensede forekomster. Kystlyngheiene i planområdet er preget av beiting, noe som har gitt seg utslag i relativt stor andel av gress, siv og starr i kystlyngheia. Arten røsslyng, som karakteriserer kystlyngheiene flere steder i landet, har relativt begrenset forekomst innenfor planområdet.

42 42 I forsenkninger i planområdet glir fuktheiene over i myr eller vann. Selv om planområdet er et høyereliggende platå, finnes vann og myr også her hovedsakelig på de lavereliggende arealer, typisk i langsgående renner i landskapet. Myrene i planområdet er små, typisk under 50 dekar, og gjerne med beliggenhet ved vann. Vannene i planområdet er små, grunne og næringsfattige. Ingen elver finnes i planområdet, men mindre og større bekker utgjør vannstrenger i tilknytning til vassdragene i hele planområdet. Vegetasjonsdekket i planområdet er ellers usammenhengende, med mye berg i dagen spesielt på eksponerte og mer høyereliggende arealer. Brattberg og ur har begrenset forekomst i planområdet, men inngår i større grad ved overgangen mellom planområdet og lavereliggende arealer. Vegetasjonen i planområdet er dominert av vanlig forekommende arter for landsdelen. Vanlig forekommende arter i fukthei er blåtopp, bjønnskjegg, rome, klokkelyng og røsslyng. I fukthei inngår også kornstarr, hundekvein, pors, krypvier som vanlige arter. I visse deler av planområdet har fuktheier under gjengroing relativt stort innslag av einer. Der beitepresset er stort er innslaget av røsslyng lavt, mens gress og bjønnskjegg dominerer (figur 4.20). I beitepåvirkede fuktheier inngår finnskjegg som en karakterart. I enkelte nordvendte høyereliggende skråninger er forekomsten av skrubbær, krekling og blokkebær stort. Dette er arter som ellers er spredt forekommende til vanlig i hele planområdet. I slike samfunn inngår gjerne også stivkråkefot. I fukthei er bunnsjiktet varierende utviklet. Vanlige arter er heiflettemose, reinlav, heigråmose, etasjemose og kystkransemose. På fuktig og skrinn lynghei med berg i dagen er stivtorvmose vanlig. I dette miljøet inngår også heitorvmose spredt forekommende. Tørrhei har mer begrenset utbredelse i planområdet, men finnes spredt på høyereliggende, og helst sørvendte partier. Tørrhei finnes også på holmene i Grundavatnet (se nedenfor). Røsslyng har større relativ forekomst i tørrhei enn i fukthei. Også melbær er lokalt dominerende, men denne arten er påfallende fåtallig innfor deler av planområdet. Ellers inngår arter som einer, kornstarr, einstape, engkvein, blåbær m.fl. Heigråmose er vanligste laverestående planteart på åpne bergflater i tørrheia, men også sotmoser og saltlav har bra dekning. I sterkt beitede arealer er forekomsten av finnskjegg relativt stort. I tørrhei inngår gjerne heiflettemose som en vanlig art i bunnsjiktet. Figur Sterkt beitepreget kystlynghei i planområdet

43 43 Viktige forekomster og verdi Naturtyper Kystlynghei i planområdet inngår i et større, sammenhengende område med kystlynghei (figur 4.2.1). Det aktuelle området, definert som Snorrestad Sikvalandskula, er i Naturbasen gitt stor verdi, dvs. svært viktig (kategori A). Følgende verdivurdering er gitt i Naturbasen: Området er gitt verdi A (svært viktig) på grunn av at det er eit stort, velutvikla og intakt kystheiområde med lite inngrep i form av gjødsling, dyrking, oppslag av tre og granplanting, og med to raudlisteartar i høg kategori. Området inneheld også tørrheiar, kanskje og terrengdekkjande myr, som vert rekna som sterkt truga vegetasjonstypar. Området er i hovudsak i god hevd. Området er ein del av store og vidstrekte, intakte heiområde i Sør-Rogaland, noko som trekkjer verdien opp Verdi Liten Middels Stor Vegetasjon og flora Vegetasjonstypen tørrhei finnes flere steder i og ved planområdet blant annet på holmer i Grunnavatnet. Denne vegetasjonstypen er av Fremstad og Moen (2001) vurdert til sterkt truet. Denne kategorien vegetasjonstyper er vurdert å ha stor verdi. Den rødlistede planten klokkesøte (rødlistet VU) er spredt forekommende - fåtallig innenfor planområdet. Arten er registrert med bra forekomster ved Grunnavatnet, som går inn i den sørlige delen av planområdet. Forekomster av klokkesøte er vurdert å ha stor verdi. Det øvrige plantelivet i området er relativt trivielt, og representativt for kystlynghei i denne delen av landet. Forekomster av en sterkt truet vegetasjonstype (tørrhei) og den rødlistede planten har stor verdi. Det øvrige plantelivet i området er mer representativt for distriktet, med liten verdi. Samlet sett vektes vegetasjon og flora i planområdet til stor verdi, da med vekt på forekomsten av tørrhei og klokkesøte. Verdi Liten Middels Stor

44 44 Figur Viktige områder for kystlynghei i og ved planområdet (grønt). Trasé for nettilknytning Luftledning Traseen for 33 kv luftledningen går gjennom områder med tilsvarende naturtyper og vegetasjon som i planområdet. Traseen går gjennom et større sammenhengende område med kystlynghei som strekker seg opp til planområdet (se over, og figur 4.21). Selv om området i praksis henger sammen med kystlyngheiene i planområdet, er området i Naturbasen likevel definert som Ulvarudla ved Litlamoset, nord for Kartavoll - Mellomstrand. I Naturbasen er området vurdert som svært viktig, med stor verdi. Innenfor det aktuelle kystlyngheiområdet som berøres av traseen for luftledningen er vegetasjon og flora overveiende lik som i planområdet. Også her er det forekomster av den rødlistede planten klokkesøte (rødlistet VU), som har stor verdi. Samlet sett verdisettes naturtyper og vegetasjon i det berørte området noenlunde tilsvarende som i planområdet. Tørrhei har imidlertid en begrenset forekomst her, noe som gir området noe lavere verdi. Verdi Liten Middels Stor Problemstillinger For vegetasjon og flora vil det først og fremst være arealbeslag/inngrep som kan føre til påvirkning og endringer. I prinsippet vil alle fysiske inngrep i vegetasjonen gi endringer av vegetasjonen.

45 45 Terrenginngrep kan også medføre at vegetasjonen i omgivelsene blir berørt. Dette gjelder spesielt der tiltaket påvirker mikroklimaet på stedet og der tiltaket fører til endringer i jordas vannbalanse og fuktighet. Der veier blir ført over fuktmark og myr er det ofte nødvendig å grøfte, noe som vil gi negative konsekvenser for plantearter som er fuktighetskrevende. Tabell 4.7 oppsummerer potensielle konflikter mellom vindkraftutbygging og vegetasjon/flora/naturtyper. Tabell 4.7. Generell konfliktmatrise i forhold til vegetasjon og naturtyper. Hovedtype Tiltak Overdekking/ fysiske skader Fragmentering Uttørking/ frostskader Forgiftning Drenering Slitasje Arealinngrep Turbinfot x x x Stolpefot x x x Vei x x x Trafostasjon x x x Deponering x x x Transport Utstyr/maskiner x x x x Forurensing Avrenning x x Ferdsel Generelt x x De fleste av virkningstypene som er nevnt i tabellen over vil være gjeldende for Sikvalandskula vindkraftverk Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Planområdet Utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk vil berøre deler av et større område med svært viktig kystlynghei (se figur 4.21). Turbiner og veier vil resultere i en fragmentering av den nordlige delen av dette området, noe som vil redusere områdets verdi. Da en relativt begrenset del av det store kystlyngheiområdet blir berørt, vurderes virkningsomfang som lite - middels negativt for området som helhet. For den delen som ligger inne i planområdet, og som i stor grad blir påvirket av utbyggingen, vurderes omfanget å være middels/stort negativt. Da de planlagte tiltaksområdene ikke er grundig kartlagt for klokkesøte, er det vanskelig å gi sikre vurderinger av hvordan denne rødlistede planten vil bli berørt av utbyggingen. Klokkesøte har imidlertid relativt spredt forekomst på det aktuelle høydedraget hvor planområdet ligger. Dette tilsier at kun en liten del av populasjonen i området vil bli berørt. En foreløpig vurdering tilsier lite - middels negativt omfang for forekomstene innenfor planområdet. Dette betyr at tiltaket høyst i noen grad vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår. Sammenholdes omfang og verdi, vil konsekvensene for naturtyper og flora innenfor planområdet bli stor negativ. Dersom hele den sammenhengende forekomsten av kystlynghei vurderes inn, vil konsekvensene bli middels negativ. Nettilknytning En etablering av 33 kv luftledningen vil gi begrensede arealbeslag i kystlyngheia som den går gjennom. Kraftledningen vil ellers splitte opp et tilnærmet uberørt område med kystlynghei, noe som vurderes som negativt for naturtypen. Det er lite sannsynlig at forekomster av klokkeøte vil bli direkte berørt gjennom arealbeslagene ved mastepunktene.

46 46 Inngrepene er samlet sett såpass begrenset at omfanget vurderes til lite negativt for naturtyper og flora. Tiltaket vil dermed stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. Samlet vurdering Utbyggingen vurderes samlet sett som middels negativ for temaet naturtyper og vegetasjon. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av vindkraft i området, dvs. fem konsesjonstildelte sammen med Høg-Jæren vindkraftverk og SV, vil med direkte arealbeslag og fragmentering, berøre en stor andel av kystheiarealet i fylket. Videre vil det være tilleggsvirkninger med visuell påvirkning av det aktuelle landskapet. Med delvis unntak av Stigafjellet vindkraftverk, vil alle de konsesjonstildelte vindkraftverkene berøre naturtypen kystlynghei i stort sett alle planområder. Dersom Høg-Jæren vindkraftverk og Sikvalandskula vindkraftverk inkluderes, så vil SV ha en andel på kanskje 10 % av et samlet direkte berørt areal av kystlynghei i det aktuelle området. Selv om vindkraftverkene vil berøre forskjellige deler av kystlyngheiene, er det i stor grad sammenheng mellom de berørte områdene. Kystlyngheiene som SV vil berøre fremheves ikke fremfor andre deler av området. Innslaget av den rødlistede planten klokkesøte (VU) er representativt for naturtypen i distriktet. Området er ellers like viktig som alle de andre delene av kystlyngheiene som blir berørt av en samlet utbygging i området.. Innenfor planområdet for Sikvalandskula er det kanskje noe mer tørrhei enn det som er representativt for hele området. 4.5 Fugl Status Planområdet Hekking Planområdets relativt karrige preg og høyereliggende beliggenhet gir ikke grunnlag for et stort mangfold og høye tettheter av hekkende fugler. Store deler av området består av skrinne lyngheier, ispedd småvann og noe myr. Ingen av disse naturtypene er spesielt fuglerike. Tettheten av hekkende fugl er overveiende lav i hele planområdet. Heipiplerke er vanligste hekkefugl i dette heiområdet, men også arter som steinskvett og ringtrost hekker her. Planområdets totale mangel på skog og annet kulturlandskap begrenser forekomsten av spurvefugler til få arter. I tilknytning til småvannene finnes noen få par av vadefuglen rødstilk. Det er også egnede områder for strandsnipe. Ingen andefugler ble registrert i området under feltarbeidet i 2006, men området inngår likevel i et større område som er markert som viktig for andefugler (figur 4.22). Planområdet inngår kanskje i en perifer del av hekketerritorier til kongeørn og havørn. Videre er det kjent at planområdet inngår i territoriet til hubro (rødlistet EN), som hekker i det øvrige influensområdet (Bjarne Oddane, pers. medd.). Avstanden fra reirplassen til nærmeste turbin ligger på vel 1 km.

47 47 Trekk, overvintring og næringssøk Høsten 2007 ble deler av området avstandsdekket i forbindelse med kartlegginger av rovfugl i og ved de planlagte vindkraftverkene i «Bjerkreimsklusteret». Observasjonene høsten 2007 vitner om at det er bra oppdriftsforhold for skruende rovfugl på sørsiden av høydedraget. Det ble likevel ikke registrert spesiell stor konsentrasjoner av trekkende rovfugl over høydedraget der Sikvalandskula ligger. Området inngår imidlertid i et større område på Høg-Jæren og Jæren fjellbygd der det er relativt store konsentrasjoner av rovfugl (Tysse 2008). Dersom inntrykkene fra rovfugltellingene i 2007 (egne erfaringer) kan legges til grunn, er det ikke noe som tyder på at høydedraget ved Sikvalandskula har en viktig funksjon eller beliggenhet for andre typer trekkende fugl enn rovfugl. Det er heller ikke noe som skulle tyde på at området har en viktig beliggenhet for trekkende fugler om våren. Planområdets beliggenhet og karakter tilsier at området ikke er viktig for overvintrende fugler generelt. Arter som hubro, kongeørn, havørn, ravn og kråke antas å bruke området fast vinterstid. Øvrig artsmangfold er meget begrenset. Samlet vurdering Samlet sett vurderes fuglelivet i planområdet å ha middels verdi. Fuglelivet er i stor grad trivielt, og med forekomster som er representative for distriktet. Området heves opp til middels verdi med grunnlag i at det inngår i hekketerritoriet til hubro og beliggenheten i forhold til trekkende rovfugler. Verdi Liten Middels Stor Øvrig influensområde til vindkraftverket Hekking Fuglelivet i det øvrige influensområdet er til dels tilsvarende som i planområdet, men med et større spenn av arter. Dette har sammenheng med at det inngår andre naturtyper i tilgrensende områder til planområder, blant annet brattberg, skog, innmarksbeite og dyrka mark. Med flere nisjer vil mangfoldet av fuglearter automatisk øke. I tillegg til den omtalte reirplassen som er nevnt ovenfor, er det kjent ytterligere en reirplass like utenfor planområdet. Gjennom overvåkingsprosjektet på hubro i området fra 2007 (se blant annet Oddane et al. 2012), er denne lokaliteten vurdert som lite aktuell og ikke vært i bruk (Bjarne Oddane, pers. medd.). I lyngheiene som grenser til planområdet er det tilsvarende fugleliv som i planområdet, dvs. med arter som heipiplerke og steinskvett som tallmessig dominerende. I skråningene til høydedraget er ringtrost relativt vanlig. I kulturlandskapet i tilknytning til fylkesvei 201 er det et noe mer mangfoldig fugleliv, blant annet hekker arter som kråke, linerle, låvesvale, stær, tornsanger, løvsanger m.fl. her. Våtmarksfugl har begrenset forekomst også i de tilgrensende områder til planområdet. Heilo og rødstilk hekker spredt og fåtallig på høydedraget, mens strandsnipe (rødlistet NT) trolig også finnes her. Storlom (rødlistet NT) har tidligere hekket i minst ett vann i influensområdet, men arten ble ikke sett på noen av disse lokalitetene under feltarbeidet i I det øvrige influensområdet hekker ellers dvergfalk og hubro (rødlistet EN), men kanskje ikke årlig.

48 48 Trekk, overvintring og næringssøk Dalgangene som grenser til høydedraget med Sikvalandskula og Edlandskula har trolig en viss kanaliserende funksjon på trekkende fugler. Skogteigene og kulturlandskapet her vil også tiltrekke seg mange næringssøkende spurvefugler. Det øvrige influensområdet inngår også i det viktige området for trekkende rovfugler (se under planområdet). Samlet vurdering Samlet sett vurderes fuglelivet i plan- og influensområdet til stor verdi. Det er her lagt spesiell vekt på forekomsten av hubro, trekkende rovfugl og to rødlistearter som er nær truet. Verdi Liten Middels Stor Områder for nettilknytning Influensområdene for nettilknytning har tilsvarende fugleliv som finnes i planområdet, men med et visst innslag av arter knyttet til kulturlandskapet. Heipiplerke er tallmessig dominerende hekkefugl i lyngheiene, men her inngår også steinskvett og ringtrost som mer eller mindre faste innslag. I skog finnes arter som løvsanger, bokfink, rødstrupe, måltrost og rødvingetrost. Ved vann og/eller myr finnes spredte forekomster av rødstilk, krikkand og enkeltbekkasin. Strandsnipe (rødlistet NT) skal også finnes i området. Traséområdet inngår i hekketerritorier for rovfuglene vandrefalk, dvergfalk, kongeørn og havørn, men ingen kjente reirområder ligger nærmere enn 1 km fra traseene. I tillegg omfatter minst et hekketerritorium for hubro (rødlistet EN) traseen for luftledningen mellom planområdet og Måkaknuten vindkraftverk. Avstanden mellom nærmeste reirplass og kraftledningen er på vel 1,5 km. Utenfor hekkesesongen er artsutvalget av fugl betydelig større, men området er ikke kjent å huse noen spesielt viktige funksjonsområder. Det legges likevel vekt på at området inngår i et større, viktig trekkområde for rovfugl om høsten. Alle rovfuglarter som hekker i Norge er mer eller mindre regelmessig forekommende. I vinterhalvåret bruker kongeørn og havørn området fast. Verdi Fuglelivet i traséområdene har overveiende liten verdi. Områdets betydning heves imidlertid når det tas i betraktning beliggenheten i forhold til hekkende (hubro m.fl.) og trekkende rovfugler (se over). Med grunnlag i disse forholdene, settes verdien av influensområdet for kraftledningen (begge alternativer) til stor. Verdi Liten Middels Stor Viktige forekomster Figur 4.22 og tabell 4.8 gir en oversikt over viktige funksjonsområder for fugl i det samlede influensområdet som er offentlige. Kart over lokaliteter unntatt offentligheten, dvs. hekkeplasser for rovfugl og storlom, samt spillplasser for orrfugl, følger som eget vedlegg til rapporten.

49 49 Tabell 4.8. Oversikt over viktige funksjonsområder for fugler. Art Funksjonsområde Sted Verdi Figur Andefugler Hekkeområde Plan- og influensområde Liten 4.22 Andefugler Hekkeområde Trasé og influensområde Liten 4.22 Orrfugl Helårsområde Trasé og influensområde Liten 4.22 Rovfugl Trekkområde Plan- og influensområdet Stor Storlom Hekkeområde Influensområdet Middels Vedlegg Hubro 1 Hekketerritorium Plan- og influensområde Reirplass Influensområdet Stor Vedlegg Hubro 2 Hekketerritorium Trasé- og influensområdet Reirplass Influensområdet Stor Vedlegg Kongeørn Antatt reirområde Plan- og influensområde Middels Vedlegg Havørn Reirområde Plan- og influensområde Middels Vedlegg Vandrefalk Reirområde Influensområdet Middels Vedlegg Figur Beliggenhet av viktige funksjonsområder for fugl som er offentlige Problemstillinger Generelt Det er godt dokumentert at vindkraftutbygginger kan ha betydelig negative virkninger for fugl (Erickson et al. 2001, Nygård et al m.fl.). De mange studiene som er gjennomført på vindkraftverk og fugl viser imidlertid at det er store forskjeller fra kraftverk til kraftverk. De fleste studier er også gjennomført i helt andre miljø og med andre fuglearter enn i Norge. Overføringsverdien til norske forhold er derfor i beste fall usikker. Med den foreløpig begrensede utbygging av vindkraft i Norge, er det empiriske grunnlaget i forhold til virkninger på fugl ganske lite. Bortsett fra studier i Smøla vindpark (se Follestad et al. 2007), er det ikke gjennomført etterkant

50 50 studier av fugl ved vindparker i Norge. Vindkraftutbygginger har vist seg å ha flersidige negative virkninger på fugl. Clausager og Nøhr (1995) peker i sin reviewundersøkelse på tre hovedtyper av problemstillinger: Reduserte/ødelagte leveområder som en følge av arealinngrep Forstyrrelser fra anleggsarbeid og menneskelig aktivitet Kollisjonsfare/elektrokusjon Videre vil det også for fugl som for naturtyper kunne være indirekte sidevirkninger ved utbygging av vindkraft. Dette omfatter både oppdyrkning, gjødsling og økt ferdsel etter at vindkraftverket er bygget ut. De negative virkningene for fugl er både av direkte og indirekte karakter. Direkte virkninger omfatter direkte dødsfall (kollisjoner med turbiner/ledninger) og nedsatt ungeproduksjon, mens indirekte virkninger går mer på fortrenging av leveområder og unnviking av vindkraftverket. De store forskjellene i virkningsomfang for fugl fra kraftverk til kraftverk har sammenheng med en rekke forhold. Vindkraftverkets beliggenhet i landskapet og topografiske forhold vil ha betydning. Her vil også landskapets utforming ha innvirkning på kollisjonsfaren dersom landskapet fungerer som korridor for trekkende fugler. Videre vil tettheten av fugler og deres flygehøyder og atferd være viktige faktorer. Et vindkraftverk som etableres på en lokalitet med store mengder trekkende og/eller rastende fugler vil for eksempel øke sannsynligheten for kollisjoner med turbinene. Manøvreringssvake større fugler vil trolig være mer kollisjonsutsatt sammenlignet med mindre fugler. Dernest er det dokumentert at både størrelse (høyde, rotorens størrelse), tetthet og fordelingsmønsteret av turbiner også er faktorer som er utslagsgivende. En oversikt over potensielle konflikter for fugl ved utbygging av vindkraft er vist i tabell 4.9. Oversikten baserer seg i stor grad på sammenstillinger gjort av Langston og Pullan (2003), Clausager og Nøhr (1995) Tabell 4.9. Generell konfliktmatrise for forholdet mellom tiltak og påvirkning av fugl Type Tiltak Redusert/ ødelagt habitat Endring av biotop Kollisjon Elektrokusjon Konstruksjon Vindturbiner x x x x Trafostasjon x x Veianlegg x x Kraftledninger x x x x Støy og forstyrrelse Aktivitet Anleggsarbeid x x x Økt ferdsel x Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk vil først og fremst få negative virkninger for fugler som beveger seg i planområdet og tilgrensende områder. Normalt vil dette være fugler som også hekker innenfor planområdet, men også trekkende og streifende fugler kan bli berørt gjennom kollisjoner med turbinene. I en større sammenheng vil det være sjeldne og sårbare arter som eventuelle negative virkninger kan få størst populasjonsmessige konsekvenser for. Andefugler I Naturbasen er der registrert ett viktig funksjonsområde for andefugler i og ved planområdet. Med grunnlag i feltarbeidet i 2006 (Tysse 2006), er dette området ikke spesielt viktig som hekkeområde for

51 51 andefugler. Likevel vil utbyggingen redusere områdets kvaliteter for fuglegruppen, i form av forstyrrelse og inngrep. Omfanget for områdets kvaliteter vurderes til middels negativt. I Naturbasen er der også registrert et viktig område for andefugl der kraftledningstraseene er lagt. Også dette området betviles viktigheten av for andefugl. Uansett vil verken luftledning eller kabling redusere områdets påståtte kvaliteter for andefugler. Luftledningen vil imidlertid utgjøre en kollisjonsrisiko for denne fuglegruppen. Utbyggingens virkninger for andefugler som bruker plan- og influensområdet vurderes til middels negativt. Spurvefugler En utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk vil gjennom både utbyggings- og driftfasen kunne gi negative virkninger for hekkebestanden av spurvefugl i planområdet. Under anleggsfasen vil forstyrrelser kunne føre til avbrutte hekkinger og kanskje redusert bestand. I driftsfasen er det noe større usikkerhet knyttet til utslagene for hekkende spurvefugler. Trolig vil det være stor grad av tilpasning til turbinene, men økt ferdsel kan også her gi bivirkninger for hekkende fugl. Det må kunne forventes at hekkebestanden av spurvefugler i planområdet kan bli noe redusert som en følge av utbyggingen. Kun få studier har vurdert vindparkers virkninger for kortlivede spurvefugler. Leddy et al. (1999) fant imidlertid økt tetthet av enghekkende spurvefugler med økende avstand til turbinene. Forfatterne dokumenterte også større tetthet av hekkende fugl i et referanseområde enn i et område 80 meter fra turbinene. Kollisjonsfrekvensen hos spurvefugl antas å være så lav i dette området at det ikke får noen bestandsmessige virkninger. Tettheten av hekkende fugl er lav i planområdet, og kun vanlige arter er registrert som hekkefugler her. Det foreligger ikke opplysninger om at planområdet har noen viktig betydning som raste- og næringsområde for spurvefugler. Overflygende spurvefugler vil til en viss grad være utsatt for kollisjon med turbinene, men med lav forventet tetthet av trekkende/rastende fugler, vil trolig få individer bli direkte berørt. En 33 kv luftledning vil trolig gi større dødelighet for fugl gjennom kollisjoner enn det som selve vindkraftverket vil føre til. Kollisjonstallene ventes imidlertid å være lave, da tettheten av fugl gjennom hele året er relativt lav i det meste av traséområdene. Det antas at dødeligheten vil være størst om høsten, da flest individer da vil passere ledningene. Virkningsomfanget for fuglegruppen spurvefugler vurderes å bli lite negativt. Dette betyr at utbyggingen i relativt liten grad vil redusere bestander eller ungeproduksjon. Forstyrrelser i anleggsfasen og kollisjon med turbiner og liner forventes å være de mest negative virkningene. Orrfugl Orrfugl benytter planområdet gjennom hele året, men tettheten av fugl er trolig relativt lav. Likevel forventes orrfugl å bli betydelig forstyrret dersom vindkraftverket bygges ut. Zeiler og Grünschachner- Berger (2009) har dokumentert at arten kan være sårbar for utbygginger av vindkraftverk. Gjennom en 5-årig studie i tre vindparker i Sveits ble det registrert sterk nedgang i orrfuglbestanden etter at vindkraftverkene ble bygget ut. Forfatterne viser også til kollisjoner med turbinene. Selv om overføringsverdien i overnevnte studie i forhold til Sikvalandskula vindkraftverk kan være diskutabel, er det gjennom denne studien klart dokumentert at orrfugl kan være sårbar for vindkraftutbygginger. Det er ikke registrert noen viktige funksjonsområder for orrfugl i planområdet, men arten finnes her.

52 52 Inngrepene i planområdet vil endre orrfuglenes leveområde i stor grad, og dette kan i seg selv gi forstyrrelser og skape uro i bestanden. Forstyrrelse og endringer av habitatene vurderes å være de mest negative virkningsmekanismene. Kollisjonsfrekvensen antas å være lav, da orrfugl normalt flyr under rotorhøyder. Det vil helst være i kantsonene til vindkraftverket, der skog inngår, at utbyggingen vil påvirke orrfuglbestanden. Virkningsomfanget for den lokale bestanden av orrfugl vurderes derfor til liten negativ, da store deler av planområdet ikke er et viktig område for arten. Hubro Sikvalandskula vindkraftverk og tilhørende traseer for 33 kv ledningen vil berøre minst to hekketerritorier for hubro. Arealbruken hos de to parene som hekker her er ikke tilstrekkelig kjent til å gi sikre vurderinger om utbyggingens virkninger. Utbyggingen kan imidlertid uansett ha flersidige negative virkninger for hubroene som bruker området. Selve vindkraftverket ligger såpass langt fra aktive hubroreir (vel 1 km) at det i seg selv neppe vil medføre at bruken av reirplasser for det nærmeste paret opphører. Likevel berører vindkraftverket aktuelle rope- og næringsområder for paret. Et utfall av utbyggingen kan derfor være at hubroene reduserer arealbruken i planområdet. Skulle dette ikke skje, og hubroene fortsetter (?) å bruke planområdet etter utbyggingen, vurderes det å være en viss, om enn liten, risiko for at uglene kan kollidere med rotorene. Det andre hubroparet som kan bli berørt av utbyggingen vil ikke bli påvirket av selve vindkraftverket. Traseen for 33 kv luftledningen går imidlertid gjennom parets territorium, og vil dermed berøre aktuelle næringsområder. Kollisjon med linene er derfor en aktuell problemstilling. Det er ikke mulig å gi sikre vurderinger av kollisjonsrisikoen, men den er absolutt til stede. Det må forventes at minst en av hekkefuglene/årsungene kan omkomme som en følge av denne ledningen i et 10 års perspektiv. Ledningen vil i seg selv neppe føre til at hekkefuglene utgår, men kollisjoner vil kunne påvirke ungeproduksjonen. Anleggsarbeid vil ikke påvirke bruken av hekkeplassene, som ligger vel 1,5 fra traseens nærmeste punkt. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha middels negativt omfang for hekkende hubro. Dette betyr at bestanden neppe vil bli direkte påvirket av utbyggingen, men at utbyggingen kan føre til redusert ungeproduksjon sett over 10 år. Dagrovfugler Ingen kjente hekkeplasser for dagrovfugler vil bli direkte berørt av utbyggingen. Dvergfalk hekker i området, men utbyggingen vil neppe medføre forstyrrelser som påvirker bruken av reirplasser. Det var tidligere kjent en hekkeplass for vandrefalk i området, men denne har ikke vært i bruk på flere år. Utbyggingen berører relativt nylig etablerte hekketerritorier for både kongeørn og havørn. Det er ikke registrert hekking i noen av territoriene, men en reirplass for havørn er lokalisert (Kjell-Ove Hauge, pers. medd.). For kongeørn er det foreløpig snakk om et ungt par som har etablert seg, uten at noen reir er lokalitert.. Selve vindkraftverket ligger nok perifert for begge hekketerritoriene, mens ledningstraseen ligger noe nærmere aktuelle reirområder. Med foreliggende kunnskap er det imidlertid ikke noe som tyder på at utbyggingen vil få negative virkninger for bruken av reirplasser. Turbiner og luftledningen vil imidlertid utgjøre en viss risiko for kollisjon. Risikoen vurderes imidlertid såpass moderat at tiltaket trolig vil ha liten innvirkning på ungeproduksjonen. Utbyggingen planlegges i et viktig område for høsttrekkende rovfugl. Tettheten av rovfugl er imidlertid såpass lav (trekket går på bred front) at tap av rovfugl gjennom kollisjoner med kraftledning og turbiner neppe vil ha noen påvirkning på bestandssituasjonen. Dette begrunnes også med at eventuelle dødsfall vil fordele seg på mange populasjoner. Virkningsomfanget for dagrovfugler vurderes å bli lite negativt.

53 53 Storlom Dersom det forutsettes at storlommene fremdeles bruker hekkeplassen (e) ved planområdet (se under status), vurderes utbyggingen som meget negativ for denne forekomsten. Arten er kjent for å være meget sensitive for forstyrrelser og habitatendringer nær hekkeplassen (Ruddock og Whitfield 2007 m.fl.). En utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk vil derfor trolig føre til at storlommene oppgir lokaliteten, med stort negativt omfang. Andre forekomster Alle forekomster av fugl som er knyttet til planlagte tiltaksområder vil i utgangspunktet kunne bli berørt av utbyggingen. Samlet vurdering Sammenstilles verdi og virkningsomfang for de grupper som er omtalt i dette kapitlet, vil en veid konsekvens for fugl bli middels negativ. Det er i denne vurderingen sett alle arter og forekomster under ett. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av vindkraftverk i dette distriktet vil berøre mange forekomster av fugl i et vidt influensområde. Virkningene vil være størst for de forekomster som er knyttet til de enkelte planområdene, men kollisjonsrisikoen for næringssøkende og trekkende fugler er også aktuell. En viktig art som hubro (rødlistet EN) er knyttet til området med flere hekkende par. Det forventes at en relativt stor andel av populasjonen i denne delen av fylket vil bli mer eller mindre berørt av utbyggingen. Det aktuelle utbyggingsområdet huser ellers hekkende havørn, vandrefalk, dvergfalk, storlom, samt et mulig hekkeområde for kongeørn. En samlet utbygging av konsesjonstildelte vindkraftverk vil i større eller mindre grad berøre disse forekomstene. Utbyggingsområdet inngår som en større del av et nasjonalt viktig trekkområde for rovfugl om høsten. Dette betyr at kollisjon med turbiner og kraftledninger er en aktuell problemstilling for denne gruppen med en storskala utbygging av vindkraft i området. En utbygging av SV vil berøre forekomster som ikke blir påvirket av noen av de andre vindkraftverkene. Dette gjelder blant annet ett territorium/hekkeområde for hver av artene hubro, storlom og dvergfalk. Dette vil utgjøre en viss andel den samlede belastningen for de aktuelle artene i området, dersom det tas høyde for en fremtidig etablering av seks vindkraftverk i området. Andelen berørte hekkepar for artene hubro, storlom og dvergfalk vil ligge på anslagsvis 2/7, 1/2 og 2/5. Dette betyr at Sikvalandskula vindkraftverk vil berøre en forholdsmessig stor andel av hekkeparene av disse artene, spesielt dersom det tas i betraktning at vindkraftverket er lite (7 % av antall turbiner). Stort sett ingen andre av de aktuelle vindkraftverkene vil berøre de samme forekomstene som SV vil påvirke. I forhold til høsttrekket av rovfugltrekket, vil SV berøre det samme trekket som går gjennom de andre planområdene. Dette betyr også at en gitt rovfugl kan overfly flere av planområdene under en forflytning gjennom området. Dersom alt annet er likt, vil kollisjonsrisikoen for en gitt rovfugl samlet sett øke med antall turbiner den skal passere under trekket. Fjernes SV, vil også kollisjonsrisikoen for rovfugl bli noe redusert. SV er imidlertid såpass lite at det trolig vil står for en liten andel av kollisjonsdrepte rovfugler i de syv vurderte vindkraftverkene. Den eksponerte beliggenheten av SV kan imidlertid gi noe flere kollisjonsofre enn vindkraftverkets størrelse skulle tilsi. Vurderes relevant empiri i forhold arts- og alderssammensetningen av rovfugler som trekker gjennom området, er det imidlertid uansett lite som tyder på at kollisjonsdøden vil få betydelige bestandsmessige virkninger ved en større utbygging i området. Dette begrunnes blant annet med at mange ulike populasjoner vil

54 54 bli berørt, og at andelen yngre fugler er stor. Kollisjonstrusselen for rovfugl knyttet til SV bør derfor ses i dette perspektivet. 4.6 Andre dyrearter Status Planområdet består stort sett av treløse lyngheier som gir begrenset skjul for pattedyr. Få arter finnes i området, og tettheten av dyr er overveiende lav. Vanlige forekommende, men fåtallige dyr i området er hare, rødrev, røyskatt, mår og smågnagere. Rådyr, elg og hjort kan i perioder av året bruke området, men primært til transport mellom viktige funksjonsområder utenfor planområdet. Viktige områder Det er kun registrert ett viktig funksjonsområde for andre dyrearter i og ved planlagte tiltaksområder. Dette gjelder et leveområde for rådyr like nord for og i kanten av planområdet, som vist på figur Området har liten verdi. Figur Beliggenhet av viktig funksjonsområde for rådyr Problemstillinger Ifølge Smith (1999) kan inngrep og forstyrrelser ha følgende effekter på pattedyr: Helt eller delvis fraflytting fra området Økt hjertefrekvens Redusert beitebruk og effektivitet

55 55 Fluktatferd Økt frekvens av påkjørsler Redusert reproduksjon Redusert amming og hyppigere kalvedød Virkningene for pattedyr kan resultere i både kort- og langsiktige effekter for lokale populasjoner. Lokale unnvikelseseffekter hos pattedyr vil også kunne få konsekvenser for tilgrensende forekomster (Vistnes og Nellemann 2000). Hos elg er det blant annet vist at barrierevirkninger i ett område kan få store konsekvenser for arealbruk og beiteforhold i andre områder (Kastdalen 1996). Etablering av vindkraftverk vil i tillegg til vindturbinene, oftest innebære en rekke andre inngrep, som veier, kraftledninger, bygninger med mer. Både i anleggsfasen og i driftsfasen vil ellers den menneskelige aktiviteten gjerne være høyere sammenlignet med før utbyggingen. Samlet sett betyr dette at virkningene for pattedyr kan være flersidige: - Direkte tap av habitat ved arealbeslag - Redusert habitat gjennom inngrep og redusert beitekvalitet - Indirekte tap av habitat pga. menneskelig forstyrrelse, støy og fysiske inngrep - Endring av trekkruter og arealbruk pga. barrierevirkningen vei og kraftledning har Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk (SV) En utbygging av SV vil stort sett berøre forekomster av pattedyr som er knyttet til planområdet eller tilgrensende arealer til planområdet. Under anleggsarbeidet vil mange av de dyrene som er knyttet til området bli forstyrret. Det må forventes at flere av de mest sensitive arter, som hjort og elg, trekker ut av området under spesielt forstyrrende perioder. Arter som hare, smågnagere og røyskatt vil trolig i større grad forbli innenfor området, med mer eller mindre forstyrrelse. Sikvalandskula vindkraftverk vil endre landskapets karakter, og føre til at et lite forstyrret og til dels inngrepsfritt område blir betydelig påvirket av inngrep og medfølgende menneskelig aktivitet. Under anleggsåret og i de påfølgende årene vil dyrelivet innenfor planområdet trolig bli betydelig endret. Etter hvert vil det foregå en viss habituering til nye omgivelser, og selv de mest sensitive artene vil begynne å ta området i bruk igjen. Likevel må det antas at utbyggingen vil endre utbredelse og tetthet for mange av de artene som i dag er knyttet til området spesielt innen for planområdet. Utbyggingen vurderes å ha lite negativt omfang for andre dyrearter. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av vindkraftverk (5 konsesjonstildelte, Høg-Jæren og SV) vil berøre mange forekomster av andre dyrearter i et vidt influensområde. Virkningene vil være størst for de forekomster som er knyttet til det enkelte planområdet, men en samlet utbygging ventes å påvirke tettheter av dyr i alle tilgrensende områder. Hjortedyr vil trekke ut av planområdene og kunne etablere seg i randområdene, noe som kan gi forplantninger over et større område. Det er vanskelig å vurdere hvilke virkninger utbyggingene kan få for hjortevilt og andre dyrearter i distriktet. Trolig vil ikke utbyggingene gi betydelig endringer av dyrelivet utenfor planområdene på lengre sikt, men innenfor planområdene må det forventes større endringer. Det er ellers et spørsmål om vindkraftverkene vil fungere som barrrierer for trekkende og streifende dyr i regionen. Dette kan ikke utelukkes.

56 56 SV vil ligge noe perifert i det samlede utbyggingsområdet, og vindkraftverket kan derfor berøre forekomster som ikke blir mye berørt av andre vindkraftverk. Det er vanskelig å vurdere andelen som SV bidrar med, og om vindkraftverket berører andre stammer enn de øvrige områdene. Det siste er lite trolig, da det skulle være fri flyt av dyr i dette området, som har lite menneskelig aktivitet. Skulle SV ikke bli bygget ut, mens de øvrige fem vindkraftverkene bygges ut, vil dette ha liten betydning i forhold til den kumulative påvirkningen av andre dyrearter. 4.7 Samlet belastning, jmf. naturmangfoldloven 10 Det fremgår av kapittel at utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk vil ha negative virkninger for naturtyper og flere arter av planter, fugler og andre dyrearter. De fleste forekomster som vil bli berørt er imidlertid vanlige både lokalt, regionalt og nasjonalt, og utbyggingen vil derfor kun berøre en liten andel av forekomstene. Ved vurdering av den samlede belastningen for naturmangfold skal det derfor fokuseres på arter som er oppført på nasjonal rødliste, prioriterte arter og truede naturtyper. Det skal vurderes om eksisterende og planlagte inngrep kan påvirke tilstanden eller bestandsutviklingen til forekomster som inngår i overnevnte kategorier. Nedenfor gis det en kort oversikt over status for disse forekomstene lokalt og regionalt Status Naturtyper Naturtypen kystlynghei er dominerende i plan- og tiltaksområdene for Sikvalandskula vindkraftverk. Kystlynghei er kategorisert som strekt truet (EN) i norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Naturtypen er fremdeles vanlig forekommende langs deler av kysten, men tilplantning, naturlig gjengroing, oppdyrkning og andre arealbeslag har ført til en betydelig reduksjon av kystlynghei de siste tiårene. I Rogaland er naturtypen utbredt i en smal kystsone, med de største sammenhengende forekomstene fra Høg-Jæren og sør til fylkesgrensen med Vest-Agder. Kystlyngheia i planområdet inngår i mer eller mindre sammenhengende forekomster av naturtypen som strekker seg sørover og inn i Eigersund kommune. Dette utbredelsesområdet ligger innenfor den ytre kystsonen, i et belte mellom Jæren fjellbygd og Flat-Jæren. I denne sonen er det planlagt flere vindkraftverk, samt at Høg-Jæren vindkraftverk ligger her. Arter Få arter som er oppført på nasjonal rødliste over trua arter vil kunne bli særlig påvirket av utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk. Derimot vil utbyggingen av andre vindkraftverk kunne bidra til at bestandene i distriktet bli forholdsmessig mer berørt. Nedenfor følger en kort oversikt over de arter som kan bli berørt av tiltaket. For vurderinger av virkninger ved samlet belastning vises det til kapittel Hekkende bubro (rødlistet EN) Det aktuelle utbyggingsområdet for Sikvalandskula vindkraftverk og andre planlagte vindkraftverk i regionen berører kjerneområdet for hekkende hubro i landsdelen. Bestanden i dette området utgjør minst 20 par, noe som tilsvarer kanskje 20 % av fylkets hekkebestand av arten.

57 57 Hekkende storlom (rødlistet NT) Bestanden av hekkende storlom i Rogaland har i flere områder av fylket vist en negativ utvikling. I influensområdet for Sikvalandskula vindkraftverk er det registrert en hekkelokalitet for arten, selv om det er noe usikkerhet om arten fremdeles hekker i området. I det øvrige aktuelle utbyggingsområdet for vindkraftverk i regionen er arten ytterst sparsom, trolig kun med 1 2 ytterligere par. Bestanden i Rogaland ble i 1985 estimert til hekkende par (Roalkvam 1985), men bestandstallene er neppe representative i forhold til dagens situasjon. Myrhauk (VU) Planområdet og øvrige utbyggingsområder for vindkraft i denne delen av fylket inngår i et viktig trekkområde for rovfugl om høsten. Et fast innslag i dette trekket er myrhauk, som er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Det er usikkert hvilke populasjoner som benytter området under trekket, men det må antas at både norske og svenske myrhauker trekker fast gjennom området. Trekkregistreringer fra 2007 (Tysse 2008) og 2011 (Tysse 2012) kan tyde på at en relativt stor andel av hekkebestanden i Norge (og Sverige?) passerer dette området under trekket. Klokkesøte (rødlistet VU) Klokkesøte er en vanlig forekommende planteart i kystlyngheiene i denne delen av landet. Bestanden er trolig på flere tusen individer innenfor det aktuelle utbyggingsområdet for vindkraft, men kanskje også firesifret innenfor planområdet Problemstillinger I det følgende vil det vurderes om eksisterende eller planlagte inngrep i området kan påvirke forvaltningsmålene for de samme arter og naturtyper som vindkraftverket kan ha virkninger for. Det vil også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig påvirket. Vurderingene gjelder kun for truede og utvalgte naturtyper og viktige økologiske funksjonsområder for arter som er oppført på rødlisten over truede arter. Forvaltningsmål for arter og naturtyper fremgår av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden Konsekvenser Naturtyper Kystlynghei vil bli betydelig berørt dersom alle de planlagte vindkraftverkene i den aktuelle delen av fylket blir bygget ut. Det gjelder minst seks planlagte vindkraftverk, samt et eksisterende vindkraftverk (Høg-Jæren vindkraftverk). I alle de aktuelle planområdene er det kystlynghei som er dominerende naturtype. Selv om arealbeslaget i de aktuelle vindkraftverkene ikke vil utgjøre mer enn

58 % av planområdene, vil inngrepene likevel endre områdenes inngrepsregime betydelig. Videre vil kystlyngheiene bli betydelig fragmentert og preget av utbyggingen. De overordnede vegetasjonstrekkene vil likevel bli bevart. En større utbygging av vindkraft i det aktuelle kystlyngheilandskapet vil redusere verdien av kystlyngheiene her, men lyngheiene vil ikke bli fjernet som med andre typer inngrep der arealbeslaget er stort. Utbyggingen av vindkraftverk i denne kystsonen vil dermed ikke føre til at kystlyngheiene blir særlig redusert i areal, dvs. at utbredelsesområdet forblir noenlunde intakt. Økosystemets funksjon og produktivitet vil til en viss grad bli påvirket gjennom en storskala utbygging i det aktuelle kystheilandskapet. Bestanden av hubro, som er en karakterart for dette området, vil for eksempel kunne bli redusert. Det er også en stor sannsynlighet for at artsmangfoldet knyttet til de aktuelle kystlyngheiene vil kunne bli noe redusert. Arter En realisering av de samlede planlagte utbyggingene i det aktuelle kystheilandskapet vil trolig føre til redusert bestand av den svært sårbare arten storlom (rødlistet NT). Bestanden av denne arten har hatt en negativ utvikling i det aktuelle området, og det er sannsynlig at den lokale bestanden på 4 5 par i området vil utgå med en storstilt utbygging. Dette vil utgjøre kanskje 5 10 % av bestanden i fylket. Selv om det er tatt hensyn til hekkende hubro (rødlistet EN) gjennom buffersoner, vil en samlet utbygging i dette kjerneområdet for arten kunne føre til negativ bestandsutvikling i området. Bestanden av klokkesøte (rødlistet VU) vil trolig bli mer marginalt berørt av en storstilt utbygging av vindkraft. Arten vil primært utgå gjennom arealbeslag, selv om endret fuktighetsregime også kan få negative virkninger. Med et totalt arealbeslag på 1 2 % vil bestanden av klokkesøte i utbyggingsområdene neppe bli redusert med mer enn 1 %. Dette begrunnes med at en stor del av forekomstene vil være knyttet til fuktigere områder enn der det meste av inngrepene vil skje. 4.8 Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Det er skilt mellom tre typer av inngrepsfrie områder: Inngrepsfri sone 2 Inngrepsfri sone 1 Villmarkspregede områder : 1 3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : 3 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. INON-områder sone 2 gis generelt middels verdi, mens sone 1 og villmarkspregede områder gis stor verdi, men utbredelse og beliggenhet må tas med i betraktning Status Som det fremgår av figur 4.24, er utbredelsen av inngrepsfrie områder meget begrenset i den aktuelle delen av fylket. Kun spredte og relativt små arealer med sone 2 områder er her gjenværende. Et av disse områdene er et 1,085 km 2 stort sone 2 område som ligger i tilknytning til planområdet. Ytterligere et sone 2 område, på 3,418 km 2, ligger i tilknytning til det planlagte Måkaknuten vindkraftverk, der kraftledningen fra Sikvalandskula skal føres til.

59 59 Hvert av sone 2 områdene vurderes å ha middels verdi. Figur Beliggenhet av gjenværende inngrepsfrie sone 2 områder ved planlagte tiltaksområder Problemstillinger Inngrepsfrie områder vil kunne påvirkes av nye tyngre tekniske inngrep som ligger nærmere enn 1 km fra et sone 2 område. Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep: offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler skogsbilveier traktorveier, landbruksveier, anleggs- og seterveier med lengde over 50m kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy godkjente barmarksløyper (Finnmark) magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk vil medføre at et 1,085 km 2 stort sone 2 inngrepsfritt område i tilknytning til planområdet blir inngrepsnært. Videre vil 33 kv kraftledning redusere et 3,418 km 2 stort sone 2 område med 1,877 km 2. Figur 4.25 viser reduksjonen av dette siste området som en følge av kraftledningen. Det samlede tapet av INON vil dermed bli på knappe 3 km 2.

60 60 Omfanget for inngrepsfrie naturområder vurderes samlet sett som middels negativt, noe som gir middels konsekvenser for inngrepsfrie områder. Figur Endring av inngrepsfritt område som en følge av kraftledningen. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk Det inngrepsfrie naturområdet (1,1 km 2 ) som ligger i tilknytning til planområdet vil ikke bli berørt av andre planlagte utbygginger enn SV. Når det gjelder området (3,38 km 2 ) som blir berørt av nettilknytningen, vil hele dette området bli redusert til inngrepsnært ved utbygging av Måkaknuten vindkraft. En utbygging av Stigafjellet vindkraftverk vil ellers redusere området betydelig. Ingen andre av de planlagte vindkraftverkene vil berøre de to overnevnte områdene. En samlet utbygging av fem planlagte vindkraftverk vil ellers føre til at ytterligere to inngrepsfrie naturområder blir påvirket. Dette gjelder et mindre område (2,5 km 2 ) i tilknytning til planlagte Gravdal vindkraftverk og et noe større område (7,07 km 2 ) som dekker Moifjellet og Laksesvelafjellet. Det første området vil utgå i sin helhet som inngrepsfritt med en utbygging av Gravdal (primært), Bjerkreim og Skinansfjellet vindkraftverk. Mindre deler av området på Moifjellet og Laksesvelafjellet vil bli inngrepsnært ved en utbygging av Bjerkreim vindkraftverk. 4.9 Verneområder Status Innenfor en radius av 5 km fra planlagte inngrep ligger det tre naturvernområder; Trollhaugsmyr naturreservat, Urådalen landskapsvernområde og Sæland naturreservat (figur 4.26). Noe mer perifert, men med i stor grad fri siktlinjer til planområdet, ligger Synesvarden landskapsvernområde og

61 61 Lyngaland landskapsvernområde. Verdien på verneområdene er ikke gitt i kildedokumentene, men områdene vurderes skjønnsmessig til middels stor. I tillegg til de tre naturvernområdene, kan det nevnes at Bjerkreimsvassdraget er vernet mot kraftutbygging. Figur Beliggenhet av naturvernområder i nærheten av det planlagte Sikvalandskula vindkraftverk Problemstillinger For å vurdere om verneområder vil bli berørt av utbyggingen, må tiltaket vurderes opp mot vernebestemmelser og verneformål. Inngrep som vindturbiner og kraftledninger vil i utgangspunktet bryte med verneregler for alle naturvernområder dersom tiltaket planlegges innenfor verneområdet. Vernebestemmelsene gjelder imidlertid ikke arealer utenfor verneområdet, selv om det er relevant å vurdere om et nærliggende inngrep kan bryte med verneformålet. En vindturbin kan f.eks. påvirke et landskapsvernområde dersom den etableres like ved verneområdet. Tilsvarende vil også vernegrunnlaget for et naturreservat der fugl er et viktig grunnlag for vernet kunne bli betydelig berørt med et nærliggende vindkraftverk eller kraftledning. I konsekvensvurderingene nedenfor er derfor disse problemstillingene belyst for de tre naturvernområdene.

62 Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Trollhaugstjørn naturreservat Naturreservatet Trollhaugstjørn vil ikke bli direkte berørt av den planlagte utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk. Traseen for 33 kv kraftledningen er imidlertid på det nærmeste lagt innenfor 1 km fra reservatgrensene. Dersom fuglelivet hadde vært et viktig vernegrunnlag, ville dette vært noe uheldig. Vernegrunnlaget for naturreservatet er imidlertid først og fremst en viktig naturtype, og denne vil ikke bli berørt av verken kraftledninger eller vindkraftverk. Omfanget vurderes derfor til intet negativt. Urådalen landskapsvernområde/sæland naturreservat Sikvalandskula vindkraftverk vil ikke direkte berøre Urådalen landskapsvernområde eller Sæland natureservat. Visuelt vil vindkraftverket kunne ses godt fra de høyereliggende og mer eksponerte delene av landskapsvernområdet. Tiltaket vurderes imidlertid å ha intet negativt omfang for vernegrunnlaget og verneformålet. Kystlyngheiene i planområdet inngår heller ikke som en naturlig del av landskapet som Urådalen vil ses i sammenheng med. Synesvarden landskapsvernområde Selv om vernegrunnlaget og verneformålet ikke blir direkte berørt, vil landskapet sett i et større perspektiv bli påvirket av vindkraftverket. Omgivelsene til landskapsvernområdet er ikke ubetydelige i forhold til opplevelsen av landskapet av verneområdet. Et ruvende vindkraftverk på høydedraget ved Sikvalandskula vil kunne bidra til å redusere opplevelsen av Synesvarden landskapsvernområde, som ligger utenfor de 5 kilometerne fra planområdet. Innenfor det visuelle influensområdet ligger også Høg-Jæren vindkraftverk. Samlet vurdering Utbyggingsplanene vil ikke medføre at noen naturvernområder blir direkte berørt. Ingen verneverdier eller vernegrunnlag vurderes å bli påvirket av tiltaket, som betyr intet/lite negativt negativ omfang for naturvernområder. Dette gir ubetydelig konsekvenser for verneområder. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk Ingen andre planlagte vindkraftverk i området vil direkte berøre noen naturvernområder. Andre planlagte vindkraftverk vil ha større eller mindre visuelle påvirkninger av Trollhaugstjern neturreservat og Synesvarden landskapsvernområde. Ingen andre vindkraftverk vil imidlertid ses tilsvarende som SV fra Urådalen landskapsvernområde. For alle planlagte vindkraftverk vil virkningsomfanget være høyst lite negativt på influerte naturvernområder Støy Status Eksisterende støybilde (bakgrunnsstøy) vil kunne ha stor betydning for hvordan støy fra vindturbinene oppleves. Bakgrunnsstøy omfatter både naturens lydbilde og antropogen (skapt av mennesker) støy. Bakgrunnsstøyen vil variere fra sted til sted og vil også være noe skiftende gjennom året. Bakgrunnsstøy i influensområdet Planområdet og tilgrensende områder er i dag lite preget av støy, men lyder av vindsus og vindens rasling i vegetasjonen vil i perioder prege lydbildet i planområdet. Det er ellers meget begrenset med antropogen støy i området, da området mangler veier og bebyggelse. Under visse vindforhold kan

63 63 lyder fra fjern biltrafikk høres. Med områdets nærhet til Stavanger lufthavn, vil det i korte perioder være noe flystøy i området. Planområdet vurderes likevel som et stille område. Det er ellers ikke foretatt målinger av bakgrunnsstøy i eller ved planområdet Problemstillinger Vindturbiner avgir støy gjennom rotorens bevegelse og fra motoraggregatet. Rotorstøyen er en svisjende lyd som skyldes vingenes bevegelse en aerodynamisk støy. Støyen som kommer fra motoraggregatet er en lav motordur en mekanisk støy. Den aerodynamiske støyen er normalt sterkere enn den mekaniske støyen, men tett inntil turbinen vil den mekaniske støyen likevel kunne oppfattes som mer forstyrrende fordi lyden er annerledes enn den naturlige vindstøyen. Støy fra turbiner er normalt ikke hørbar på mer enn 2-3 km hold. Med lite bakgrunnsstøy (fra andre støykilder) vil lyder fra vindturbiner kunne oppfattes som sjenerende under lave (4-8 m/s) vindhastigheter. Økende vindhastighet fører til at rotorbladene går fortere, og dermed øker også støyen fra turbinene. Med økende vindhastigheter vil imidlertid det naturlige vindsuset ofte overdøve/maskere støyen fra vindturbinene. Dette har sammenheng med at støy fra vindsus øker mer enn støy fra turbinene ved høye vindhastigheter Metoder Retningslinjer for begrensing av støy En vindturbin i drift kan forårsake sjenerende støy. Ifølge Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T ) skal støyberegninger gjøres for vindhastigheten 8 m/s da det normalt er ved denne vindhastigheten at støynivået fra et vindkraftverk oppfattes som sterkest. Ved høyere vindhastigheter vil bakgrunnsstøyen fra selve vinden i økende grad bli den dominerende støykilden. Rundt en støykilde defineres to soner (se tabell 4.10): - Rød sone, denne sonen er nærmest støykilden. Sonen angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. I følge ovennevnte rundskriv (T ) er grenseverdien for rød sone for et vindkraftverk Lden 55 db(a). - Gul sone, ligger lenger vekk fra støykilden enn rød sone. Dette er en vurderingssone i forhold til aktivitet. Ifølge T er grenseverdien for gul sone for et vindkraftverk Lden 45 db(a). Tabell Grenseverdier for vindturbiner ved boliger i hht.. T GUL SONE RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl L den - 55 L den - Beregningsmetodikk Støy som skyldes vindturbinene er beregnet i henhold til den norske utgaven av standarden ISO Beregningene er utført i beregningsprogrammet WindPRO 2.8 (EMD 2012). Ved benyttelse av den norske støymodellen i WindPRO2.8 kan man ikke justere markdempingen i området, men modellen inkluderer effekten av terrenget i beregningene. I beregningen er det benyttet data for kildestøy fra EMD sin database for REpower 3.4M turbin med tårnhøyde på 80 meter og rotordiameter 104 meter.

64 64 Støymottakere for beregningene er avmerket i kart av Lyse Produksjon AS, og beliggenheten fremgår av figur I denne dokumentasjonen er det en foretatt en differensiering i helårsboliger og fritidsboliger. Totalt er 29 støymottakere kartlagt, hvorav 12 er helårsboliger og 17 er fritidsboliger. Støysonekart (figur 4.27) er beregnet som et worst case for mottakerne. Beregningene forutsetter medvind i alle retninger og beregningspunkter 4 meter over bakken. Det er definert 29 støyfølsomme lokaliteter i området rundt det planlagte vindkraftverket Resultater Støyberegningene for Sikvalandskula vindkraftverk (figur 4.27) viser at kun én bygning ligger innenfor rød sone (>55 db(a) L den ). Derimot vil ni bygninger, 5 helårsboliger og 4 fritidsboliger, ligge i gul sone. Dette betyr at flere av beboerne vil kunne oppleve sjenanse og ubehag knyttet til dette lydnivået. Også ved boliger der støynivået ligger lavere enn gul sone (45 db(a)) kan det oppleves sjenerende lyder fra vindkraftverket, men dette er ikke å betrakte som støy som bryter grenseverdier. Fordeling av støysoner fra Sikvalandskula vindkraftverk fremgår av figur 4.27, mens tabell 4.11viser støynivået for de 29 støymottakerne. For ti av mottakerne vil det være støynivåer som overstiger grenseverdien for gul sone, hvorav en bygning (H04) vil ligge i rød sone, med 56,9 db(a).

65 65 Figur Støysonekart for Sikvalandskula vindkraftverk.

66 66 Tabell Støynivå (Lden db(a)) for støymottakerne i og ved Sikvalandskula vindkraftverk. I kolonne 1 indikerer bokstaven B helårsboliger, mens H gjelder fritidsboliger (hytter). Boliger Som har støynivåer som plasserer dem i gul eller rød sone er markert med disse fargene i tabell. Nr Stedsnavn Beliggenhet 1 Støynivå (Lden db(a)) B 01 Indre Sikvaland Øst - sørøst 46,7 B 02 Indre Sikvaland Øst - sørøst 46,7 B 03 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,3 B 04 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,9 B 05 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,4 B 06 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,8 B 07 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,1 B 08 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,0 B 09 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,4 B 10 Ytre Sikvaland Sør 40,6 B 11 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,0 B 12 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,2 H 01 Ved Røyrvatnet Vest 47,5 2 H 02 Ved Homslandsvatnet Nordøst 49,5 H 03 SØ for Solheim Nordøst 47,3 H 04 Planområdet 56,9 3 H 05 Planområdet 54,2 3 H 06 Ved Homslandsvatnet Nordøst 42,2 H 07 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,1 H 08 Ved Homslandsvatnet Nordøst 43,9 H 09 Ved Homslandsvatnet Nordøst 43,2 H 10 Ved Homslandsvatnet Nordøst 42,7 H 11 Ved Homslandsvatnet Nordøst 40,7 H 12 Ved Homslandsvatnet Nordøst 40,3 H 13 Ved Kvednatjørna Øst - sørøst 41,0 H 14 Sikvalandsvatnet Øst - sørøst 42,7 H 15 Ytre Sikvaland Sør 40,4 H 16 Risstølen Vest 42,3 H 17 Risstølen Vest 42,8 1) I forhold til vindkraftverket 2) Gjeterhytte 3) Eies av grunneiere Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Antallet helårs- og fritidsboliger som ligger i gul og rød sone er ikke betydelig, og konsekvensene av støy fra vindkraftverket vurderes skjønnsmessig til liten/middels negativ. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk Lyd fra andre planlagte eller eksisterende vindkraftverk vil stort sett ikke påvirke støybildet ved de berørte mottakerne av støy fra SV. Sammenlignes støykartene på figur 4.27 (kun SV) med figur 4.28 (SV, Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk), er det små forskjeller i støynivåer/støyutbredelse for bebyggelsen ved Sikvaland. Tabell 4.12 viser støynivåene for de samme støymottakerne som i tabell 4.11 med en samlet utbygging av de tre vindkraftverkene.

67 67 Figur Kumulativt støyutbredelse med drift av SV, Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk.

68 68 Tabell Kumulativt støynivå (Lden db(a)) for støymottakerne med en utbygging av både Sikvalandskula vindkraftverk, Måkaknuten vindkraftverk (MV) og Stigafjellet vindkraftverk (STV) kolonne 1 indikerer bokstaven B helårsboliger, mens H gjelder fritidsboliger (hytter). Boliger Som har støynivåer som plasserer dem i gul eller rød sone er markert med disse fargene i tabell. Nr Stedsnavn Beliggenhet 1 Støynivå (Lden db(a)) Tilleggsstøy med MV og STV (Lden db(a)) B 01 Indre Sikvaland Øst - sørøst 46,9 0,2 B 02 Indre Sikvaland Øst - sørøst 46,9 0,2 B 03 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,7 0,2 B 04 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,3 0,4 B 05 Indre Sikvaland Øst - sørøst 44,9 0,5 B 06 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,2 0,4 B 07 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,5 0,4 B 08 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,4 0,4 B 09 Indre Sikvaland Øst - sørøst 45,7 0,3 B 10 Ytre Sikvaland Sør 41,6 1,0 B 11 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,1 0,1 B 12 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,2 - B 13 Holmaholen Sørøst 42,9 Ikke beregnet for SV H 01 Ved Røyrvatnet Vest 47,6 2 0,1 H 02 Ved Homslandsvatnet Nordøst 49,5 - H 03 SØ for Solheim Nordøst 47,4 0,1 H 04 Planområdet 57,0 3 0,1 H 05 Planområdet 54,2 3 - H 06 Ved Homslandsvatnet Nordøst 42,3 0,1 H 07 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,1 - H 08 Ved Homslandsvatnet Nordøst 44,0 0,1 H 09 Ved Homslandsvatnet Nordøst 43,2 - H 10 Ved Homslandsvatnet Nordøst 42,8 0,1 H 11 Ved Homslandsvatnet Nordøst 40,9 0,2 H 12 Ved Homslandsvatnet Nordøst 40,5 0,2 H 13 Ved Kvednatjørna Øst - sørøst 42,5 1,5 H 14 Sikvalandsvatnet Øst - sørøst 43,5 0,8 H 15 Ytre Sikvaland Sør 41,6 1,2 H 16 Risstølen Vest 42,4 0,1 H 17 Risstølen Vest 42,8 - H 18 Sikvaland Sørøst 42,7 Ikke beregnet for SV 1) I forhold til vindkraftverket 2) Gjeterhytte 3) Eies av grunneiere Alle de planlagte (og eksisterende) vindkraftverkene vil ellers gi lokal støy i forhold til hvert og ett vindkraftverk sine lokale omgivelser. Videre vil det være en ikke ubetydelig kumulativ effekt fra flere vindkraftverk på flere av de samme bygningene. På grunn av relativt stor avstand mellom SV vindkraftverk og støymottakere fra de andre vindkraftverkene, vil SV neppe bidra særlig i forhold til kumulative virkninger. Dersom en ser på de samlede kumulative støyvirkningene (fem konsesjonstildelte, Høg-Jæren og SV), vil kun en liten andel av boligene bli påvirket av SV Skyggekast Problemstillinger Skyggekast er et fenomen som oppstår når vindturbinen står i synslinjen mellom solen og en betrakter av en vindturbin. Da vil turbinvinger i bevegelse sveipe foran solskiven og forårsake at sollyset brytes

69 69 i et repeterende mønster. Skyggekastingen vil kunne oppleves sjenerende mens fenomenet pågår, men graden av sjenanse vil avhenge av flere forhold: Solbanen Observatørens avstand og posisjon i forhold til vindturbinen (økende avstand = mindre skyggekast) Størrelsen på vindturbinens rotor Frekvens og varighet av skyggekastingen. Er skyggemottakeren stasjonær, som en bolig, vil eksponeringen for skyggekast fra en vindturbin gjelde en begrenset tidsperiode. Dersom det finnes flere vindturbiner i vindkraftverket som kan gi tilsvarende effekter på skyggekastmottakeren, vil disse gi skyggekast i andre kortvarige tidsrom. Da høyden på solbanen er ulik gjennom året, vil dette bety at en gitt vindturbin kun vil kaste skygge til en mottaker innenfor en begrenset tidsperiode Metoder Grenseverdier Det finnes i dag ingen norske retningslinjer for grenseverdier for hva som aksepteres av skyggekast. For Sverige og Danmark er det utarbeidet retningslinjer, som også benyttes for norske vindkraftverk. Ved beregning av skyggekasttid beregnes to tilfeller, worst case og faktisk forventet tid med skyggekast. Worst case beregningen angir maksimalt antall timer med skyggekast som turbinene kan forårsake for en mottaker gitt at avstandene mellom turbinene og mottaker er tilstrekkelig korte, at det er sol hele dagen, og at turbinene alltid er i drift og vender hele rotorskiven mot mottakeren. For faktisk forventet tid med skyggekast tar man hensyn til sannsynligheten for sol, driftstid for vindturbinen og vindretningen. De danske retningslinjene, som er benyttet for Sikvalandskula vindkraftverk, gir følgende grenseverdier: - Teoretisk skyggetid ( worst case ) < 30 timer/år - Faktisk forventet skyggetid < 10 timer/år - Faktisk forventet skyggetid < 30 minutter/dag Verdiene gitt ovenfor er retningslinjer for maksimal tid med skyggekast, men de er ikke endelige krav. Det er den faktiske skyggetiden som mottakerne opplever som vil være avgjørende for hvor belastende skyggekastene er. Beregningsgrunnlag og beregninger De 29 mottakerne som ble benyttet for støyberegningene er også benyttet for skyggekastberegningene. For beskrivelse av topografi er det benyttet høydekoter med ekvidistanse på 5 m. Driftstiden for vindturbinen er beregnet ut fra at turbinen roterer kun mellom hastighetene på 4 m/s og 25 m/s, som er det hastighetsintervallet hvor turbinen genererer kraft. Solstatistikk er beregnet fra observasjoner av midlere skydekke fra januar 2000 til desember 2012 ved Sola flyplass, med unntak av data for Dataene er hentet fra som driftes av Meteorologisk institutt. Stasjonen er valgt på grunn av den nære beliggenheten til det planlagte vindkraftverket. Ut fra månedlig midlere skydekke er månedlig solsannsynlighet beregnet, gitt tabell 4.12.

70 70 Solsannsynlighet angir sannsynligheten for solskinn når solen er oppe. Programmet WindPRO, som er benytte ved beregningene, regner ut daglengden (maksimal antall soltimer) for hver dag gjennom hele året basert på breddegrad. Dermed tar beregningen hensyn til kortere dager om vinteren og lengre dager om sommeren. Tabell Forventet sannsynlighet for sol ved Sola flyplass. Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sannsynlighet for sol 0, ,30 0,33 0,40 0,34 0,31 0,31 0,30 0,30 0,29 0,29 Vindstatistikken er hentet fra et punkt plassert sentralt i planområdet. Tabell 4.13 gir en oversikt over beregnet driftstid for vindkraftverket basert på vindforholdene. Tabell Beregnet årlig driftstid per sektor for planlagt vindpark på Sikvalandskula. Vindretning N NNØ ØNØ Ø ØSØ SSØ S SSV VSV V VNV NNV Totalt Driftstimer/år Beregningen av skyggekast er utført i WindPRO versjon 2.8 (EMD 2012). Ved beregning av skyggekast fra vindturbiner er det gjort antagelser og forenklinger, basert på tidligere erfaring og metodikk fra andre land. Følgende situasjoner er ikke inkludert i beregningene, da det er antatt at skyggekasteffekten er neglisjerbar: - Stillestående turbiner - Overskyet vær - Bebyggelse med større avstand enn 2 km fra nærmeste turbin - Sol som står lavere enn 3 over horisonten - Når rotorbladene dekker mindre enn 20 % av solskiven Det er i tillegg gjort beregning av ZVI (Zones of Visual Influence). Det vil si å beregne om en turbin er synlig fra bygningen. Om den ikke er synlig, vil den ikke bidra til skyggekastberegningen. Det er også tatt hensyn til topografisk skygge i beregningen. Det vil si at man bruker topografien i stedet for horisonten i beregningen av om sol treffer turbin og bygning Resultater Figur 4.29 viser utbredelsen av skyggekast i og ved det planlagte Sikvalandskula vindkraftverk. Tid med skyggekast for de 29 bygningene er gitt i tabell 4.14, der det også er spesifisert hvilke turbiner som forårsaker skyggekast. De danske retningslinjene for forventet antall timer med skyggekast blir oversteget for tre bygninger, alle fritidsboliger. Den øvre grensen for skyggekast på en dag (maksimalt 30 minutter) er oversteget i 12 bygninger, hvorav 2 er helårsboliger. Grenseverdiene for worst case scenario i timer per år overstiges også for de samme 12 bygningene.

71 71 Figur 4.29 Utbredelse av forventet skyggekast for Sikvalandskula vindkraftverk.

72 72 Tabell Beregnet skyggekast for mottakere i og ved Sikvalandskula vindkraftverk. H01 benyttes som gjeterhytte, mens H04 og H05 eies av grunneiere i planområdet Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Det er relativt få boliger som i praksis vil bli berørt av skyggekast fra Sikvalandskula vindkraftverk. Av de 22 boligene som forventes å bli berørt, vil kun tre boliger ha nivåer som overstiger danske grenseverdier for faktisk skyggekast. Med grunnlag i det begrensede omfanget av berørte bygninger og det relativt lave skyggekastnivået som her vil oppleves, vurderes konsekvensen av skyggekast til liten negativ. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk Fenomenet skyggekast vil stort sett kun påvirke arealer inntil 2 km fra vindturbinene (se figur 4.29).

73 73 Figur 4.30 viser at det ikke vil være kumulative virkninger av skyggekast for bebyggelsen ved Sikvaland dersom også Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk er bygget ut. Motsatt vil heller ikke SV påvirke boliger /fritidsboliger som blir påvirket av skyggekast fra andre vindkraftverk. Figur Kumulativt skyggekast med drift av SV, Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk.

74 74 Alle de planlagte (og eksisterende) vindkraftverkene vil ellers gi lokal skyggekast innenfor maksimalt 2 km fra vindturbinene. Videre vil det være en viss kumulativ effekt på bygninger som ligger nær opptil to eller flere vindkraftverk. Dersom en ser på de samlede kumulative skyggekastvirkningene (fem konsesjonstildelte, Høg-Jæren og SV), vil kun en liten andel av boligene bli påvirket av skyggekast fra SV Annen forurensing Status Drikkevann Det er ingen vannverk i et naturlig influensområde for Sikvalandskula vindkraftverk. Noen kilometer nordøst for planområdet ligger Langevatnet, som er en reservevannkilde for Nord-Jæren. Langevatnet ligger i samme vassdrag som deler av planområdet, men vann fra planområdet drenerer forbi Langevatnet. Ved Langevatnet ligger også behandlingsanlegget for IVAR s hoveddrikkevannskilden for Nord-Jæren, som er Stølsvatnet (og Storavatnet). Boligene ved Indra Sikvaland, dvs. bebyggelsen som ligger nærmest og like øst for planområdet, har stort sett private brønner i tilknytning til bebyggelsen som vannkilder. Figur 4.31 gir en omtrentlig beliggenhet av vannkildene for bebyggelsen her. Informasjonen er innhentet telefonisk fra grunneiere, og det tas derfor forbehold om at plasseringen ikke er helt nøyaktig. Bortsett fra en vannkilde som ligger tett opptil planområdet, ligger alle vannkildene for bebyggelsen her i nærheten av boligene. Det skal ikke være brønner eller vanninntak innenfor planområdet. Brukere av de to hyttene som ligger innenfor planområdet bruker Nåselvannet som vannkilde eller frakter drikkevann med seg (Trygve Selbakk, pers. medd.). Figur Omtrentlig beliggenhet av vannkilder for bebyggelsen ved Indra Sikvaland.

75 75 Forurensingskilder Bortsett fra husdyr, er det i dag ingen kjente forurensingskilder i planområdet. I tilgrensende områder til planområdet vil det primært være forurensing fra landbruket i form av avrenning som er aktuelt. Videre vil uhellsutslipp fra tankbiler mm kunne være potensielle kilder til forurensing, men sannsynligheter for at dette skjer er lav Problemstillinger Potensielle utslippskilder i anleggsfasen Anleggsfasen for Sikvalandskula vindkraftverk vil stort sett omfatte tradisjonelt anleggsarbeid med framføring av veier og transport og etablering av turbiner. Det vil primært være nærliggende vassdragsgreiner og jordsmonn ved anleggsstedet som vil være utsatt for eventuell forurensning. Erosjon, transport og sedimentasjon av finpartikulært materiale, rester av sprengstoff, sanitæravløp fra brakkerigger samt søl og spill av drivstoff og oljer er mulige forurensningskilder. Partikkelforurensning kan gi betydelig blakking og tilslamming av mindre vannforekomster, og det er derfor viktig å forebygge avrenning til vann. Typisk kan gravemaskiner, dumpere og hjullastere inneholde opp til 700 liter diesel og 500 l hydraulikkolje pr. maskin. Tankanlegg for drivstoff legges normalt i tilknytning til riggområde og lager for hydraulikkolje og smøreoljer. Et tankanlegg som skal forsyne anleggsmaskiner vil normalt ha et volum i størrelsesorden 20 m 3. Det vil være behov for transport av drivstoff inn til tank- /riggområdet. En mulig forurensningskilde her vil være uhell i form av tankbilvelt og/eller overfylling av tankanlegg. Tankbiler inneholder typisk ca. 10 m 3. Anleggsmaskinene vil bli forsynt med drivstoff fra et lokalt tankanlegg. Det må påregnes at det kan være aktuelt med etablering av mindre tanker eller transport av drivstoff for påfylling på ulike steder i anleggsområdet. Slike tanker har normalt et volum på 1-2 m 3, og transporteres normalt daglig ut til arbeidsområdene. Ved normal aktivitet skal det ikke være søl eller spill av betydning. Det meste av utstyret er dessuten sikret med systemer som skal fange opp eventuelle søl i tanker. Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når dette er satt i drift. Potensielle utslippskilder vil være uhellsutslipp av drivstoff, olje eller andre kjemikalier som blir brukt i forbindelse med drift og vedlikehold. Faren for at dette skal dreie seg om store volum eller spredning til vann og vassdrag er begrenset, da det normalt er små mengder som håndteres samtidig som det alltid vil være personell til stede. Forutsatt at arbeidet utføres i henhold til gjeldende krav og interne rutiner, samt at personellet har adgang til og kunnskap om bruk av absorberende materialer vurderes risikoen for at utslippene skal føre til vesentlig miljøskade som liten. Avfall Det er under anleggsperioden de største avfallsmengdene vil bli generert, både når det gjelder næringsavfall og farlig avfall. Mesteparten av avfallet (98-99 %) utgjøres av vanlige og resirkulerbare fraksjoner som trevirke, papp, plastemballasje og metaller. Farlig avfall inkluderer for eksempel spillolje, transformatorolje, maling og batterier. Mengde farlig avfall som vil bli generert under anleggsfasen er bl.a. avhengig av omfanget av grunnarbeider, behov for injeksjonsarbeider og valg av maskinpark. Strategi for service og vedlikehold av maskinparken vil også påvirke mengden farlig avfall som må håndteres i forbindelse med anleggsdriften. I driftsfasen vil det generelt genereres beskjedne mengder med avfall.

76 76 Risiko for forurensing av drikkevannskilder Risikoen for at drikkevatnet skal bli forurenset som følge av utslipp og partikkelavrenning i nedbørfeltet vil avhenge av hvor utslippet skjer, værforhold ved utslippstidspunktet, hvor store mengder som slippes ut og hvilken type olje som slippes ut. Hvis utslippet drenerer til løsmasser i en perifer del av nedbørfeltet er det lite sannsynlig at det vil få merkbare effekter i vannkilden. Utslipp nær vannkilden eller utslipp som kommer i tilløpsbekker vil ha større sannsynlighet å kunne påvirke vannkvaliteten. Diesel spres lett med overflatevann og via nedbør, men ettersom den flyter på vannoverflaten og har meget lav løselighet i vann vil det ta tid for den trenger ned i vannmassene. Et dieselspill er godt synlig, noe som øker mulighetene for oppsamling. Ettersom olje har lavere viskositet enn diesel, vil det ikke spres like fort. Dette øker mulighetene for oppsamling/avskjæring. Ising Ising på vindturbiner (rotoren) vil utgjøre en potensiell risiko for at is kastes eller løsner fra turbinen når det er mennesker eller dyr til stede i vindkraftverket Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Forurensning og avfall Potensialet for forurensning i forbindelse med anlegg og drift av Sikvalandskula vindkraftverk er framfor alt knyttet til risiko for uønskede hendelser. Vesentlig forurensning skal normalt ikke forekomme, og tiltakshaver bør legge vekt på å forebygge unødvendig påvirkning ved utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram. Sannsynligheten for uønskede hendelser som kan resultere i større utslipp er vurdert som liten, og risikoen for utslipp som akseptabel. Ingen drikkevannskilder ventes å bli negativt påvirket. Dersom aktiviteter knyttet til anlegg og drift planlegges som forutsatt i miljøoppfølgingsprogrammet og i foreslåtte avbøtende tiltak, vurderes tiltaket å ha ubetydelig konsekvens. Det forutsettes at avfall behandles på en forskriftsmessig måte gjennom lokale renovasjons- og mottaksordninger. Drikkevann Ingen offentlige vannverk vil kunne bli påvirket av en utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk. Risikoen for forurensning av de private brønnene eller vannkildene i området vurderes som svært liten. De sørøstligste turbinene ligger i et avrenningsområde for potensielle forurensing av brønner ved Indra Sikvaland. Avstanden mellom turbinene/veiene og brønnene er imidlertid på flere hundre meter, og det er godt infiltrasjonspotensial dersom et uhellsutslipp skulle skje. Så lenge farlig avfall håndteres etter etablerte rutiner og det etableres nødvendige tiltak for å minimere faren for uhellsutslipp, vurderes risikoen for forurensing av brønnene som svært liten. Med dette regimet vil konsekvensene for brønnene være ubetydelig. Ising Det er utført analyser av hyppigheten for atmosfærisk ising for Sikvalandskula vindkraftverk. Basert på disse beregningene, forventes det at det vil danne seg is på vingene av vindturbinene i ca 2 % av

77 77 driftstiden. Fagutreder (Bredesen og Harstveit 2013) har vurdert at sannsynligheten for at is skal treffe og skade mennesker eller dyr er svært liten. Konsekvensen vurderes skjønnsmessig til ubetydelig liten negativ. Samlet vurdering Samlet sett vurderes utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk å gi ubetydelig - liten konsekvens for miljøet med annen forurensing. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk Anleggsarbeid og drift av alle de planlagte vindkraftverkene vil utgjøre en viss potensiell risiko i forhold til de faktorer som er vurdert ovenfor. Hvert vindkraftverk vil likevel ha et geografisk avgrenset influensområde. Dette betyr at det stort sett ikke er kumulative virkninger fra flere vindkraftverk på de samme områdene. Resipienten for eventuelle uhellsutslipp fra SV vil derfor ikke bli påvirket av andre vindkraftverk. Dersom to eller flere vindkraftverk ligger i samme vassdragsgrein, vil det derimot kunne oppstå kumulative virkninger. Dette vil kunne være tilfelle for deler av resipienten for uhellsutslipp fra Stigafjellet og Måkaknuten, dersom utslippene skulle være omfattende nok. Et annet eksempel er drikkevannskilden Hagavannet. Denne vannkilden vil teoretisk sett kunne bli påvirket av uhellsutslipp fra både Bjerkreim og Skinansfjellet vindkraftverk. En samlet utbygging av vindkraftverk i området vil ha potensial til å kunne utgjøre en potensiell, om enn liten, risiko for forurensing av omgivelsene. I dette bildet vil SV kun utgjøre en mindre del av den samlede, potensielle risikoen Verdiskaping Status Det planlagte vindkraftverket ligger på grensen mellom Gjesdal og Time kommuner på Jæren, rundt 30 km nord for Egersund. Planområdet består i all hovedsak av lyngheier og glissen skog. Det er ingen bosettinger inne i planområdet. Time og Gjesdal kommuner hører begge til det sentrale Jæren, med kort avstand til Stavanger/Sandnes området. Time har i dag rundt innbyggere, arbeidsplasser og en sterk befolknings og næringslivsvekst. Det samme gjelder for Gjesdal som har rundt innbyggere, arbeidsplasser og en liknende utvikling som Time. Som følge av vindparkens lokalisering helt på grensen mellom to kommuner, og med kort avstand til de andre kommunene på Jæren, finnes det ikke noe veldefinert lokalsamfunn rundt Sikvalandskula vindkraftverk. Som følge av dette har en i denne analysen tonet ned de lokale virkningene av Sikvalandskula vindkraftverk, og bare kort kommentert hva virkningene lokalt kan bli i de to vertskommunene. Som regionalt nivå i konsekvensutredningen har en valgt Rogaland fylke Beregninger For å beregne virkningene av prosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulighetene for norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Ved bygging av vindparken vil vindturbinene komme ferdig bygget fra utlandet, og bare bli montert på stedet. Norske og regionale leveranser til anlegget begrenser seg derfor til mulige norskproduserte

78 78 komponenter til vindmøllene, noe monteringsarbeid, prosjektering, anleggsveier, fundamenter, jordkabler og koblingsstasjoner. Vare- og tjenestelevanser Utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk er beregnet å gi 148 mill 2013-kr i norske vare- og tjenesteleveranser. Dette tilsvarer 26 % av totalkostnadene for utbyggingen, med hovedtyngden på leveransene fra bygg og anleggsnæringen. Den regionale andelen av disse leveransene i Rogaland er beregnet til 84 mill 2013-kr eller 57 % av de norske leveransene. Beregnede norske driftsleveranser til vindkraftverket er på nær 10 mill 2013-kr pr år, mens regionale leveranser i driftsfasen er beregnet til nær 9,5 mill kr pr år, herunder 2 mill kr i eiendomsskatt til vertskommunene. Sysselsetting Med utgangspunkt i de beregnede vare og tjenesteleveransene til vindparken beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på vel 200 årsverk, hvorav en tredjedel innenfor bygg og anlegg. På regionalt nivå er sysselsettingsvirkningene beregnet til 84 årsverk. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til 15 årsverk nasjonalt og 13 årsverk regionalt. Kommunal økonomi Av de to berørte kommunene, er det kun Gjesdal kommune som i dag eiendomsskatt, med en skattesats på 0,5 % av takstgrunnlaget. Time har ikke eiendomsskatt, men mottar fra et annet vindkraftverk en frivillig sum som tilsvarer en lav eiendomsskatt. Trolig forventes det samme fra Sikvalandskula vindkraftverk. Med en skattesats tilsvarende den Gjesdal har, blir beregnet kommunal eiendomsskatt fra Sikvalandskula vindkraftverk rundt 2 mill kr pr år Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Sikvalandskula er et forholdsvis lite vindkraftverk, med 15 vindturbiner. De nasjonale virkningene av byggeprosjektet for sysselsetting og verdiskapning blir begrenset sett i forhold til det totale norske aktivitetsnivået. På regionalt nivå i Rogaland er verdiskapningen i utbyggingsfasen beregnet til rundt 85 mill 2013-kr, og sysselsettingsvirkningene beregnet til rundt 85 årsverk, begge deler fordelt over to år. Sett i forhold til Rogaland fylkes arbeidsplasser, blir dette likevel en svært liten virkning. Hvor mye av de regionale virkningene i utbyggingsfasen som vil tilfalle det lokale næringslivet i Gjesdal og Time, er som tidligere nevnt vanskelig å anslå med noen grad av sikkerhet. I forhold til den samlede størrelsen på de to kommunenes sysselsetting, årsverk, blir imidlertid uansett sysselsettingseffekten av bygging av vindkraftverket på maksimalt årsverk fordelt over to år, svært liten. Gjesdal kommune vil gjennom eiendomsbeskatningen styrke kommunens driftsbudsjett med rundt 0,2 prosent (1,4 millioner kr.). Dette vil gi en forbedring av kommunens inntekter som gir kommunen et litt større handlingsrom. For Time kommune som har et driftsbudsjett på vel mill kr i 2010, vil eiendomsskatten fra vindparken utgjøre rundt 0,6 mill kr pr år, og gi et lite, men likevel positivt bidrag til kommuneøkonomien. Samlet sett vurderes utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk å gi liten positiv konsekvens for verdiskapingen. Det er her lagt vekt på de lokale forholdene.

79 79 Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av vindkraftverk i distriktet vil gi betydelige positive virkninger for verdiskapingen nasjonalt, regionalt og lokalt. De berørte kommunene vil ellers styrke den kommunale økonomi gjennom eiendomsbeskatningen. Generelt sett vil en utbygging av SV gi en verdiskaping som noenlunde tilsvarer vindkraftverkets andel av den samlede utbyggingen i området. Relativt sett ligger dette i størrelsesorden 7 %, dersom antall turbiner legges til grunn Reiseliv, turisme og utmarksnæring Med turisme og reiseliv menes vanligvis den næringsmessige betydning av å selge varer og tjenester til folk på reise, altså folk som befinner seg utenfor sitt hjemsted. Forskjellen er at mens turisme begrenser seg til ferie og fritidsmarkedet, tar reiselivsbegrepet også med forretnings- og tjenestereiser, kurs og konferanser. De viktigste næringsgrener som leverer varer og tjenester til folk på reise er transportnæringen, hotell og restaurantnæringen og deler av forretningsmessig tjenesteyting som formidlings- og opplevelsesvirksomhet. Disse blir med en fellesbetegnelse kalt for reiselivsnæringer. Virksomhetene behøver ikke være store. Utenfor byene og de store reiselivsstedene dreier reiselivsvirksomheten seg ofte om mindre anlegg som campingplasser, gårdsturisme, hytteutleie, mindre serveringssteder og aktiviteter rundt disse Status Det er flere regionale reiselivsmål i området rundt Sikvalandskula vindpark. Det nærmeste er Knudaheia ved Undheim, diktarstua til Arne Garborg, som er et populært turistmål rundt 5 km vest for vindparken. Dette turistmålet ligger imidlertid terrengmessig slik til at vindparken ikke vil kunne sees. Virkningene av vindparken for dette reiselivsmålet blir derfor trolig svært små. Det samme gjelder for Kongeparken i Ålgård, som er en stor og svært populær fornøyelsespark. Også dette anlegget ligger imidlertid terrengmessig slik til at en neppe kan se vindparken derfra, og kommunen tror ikke at Sikvalandskula vindkraftverk vil ha noen som helst betydning for besøket i Kongeparken. Den rundt fire mil lange veistrekningen langs RV 44 på Jæren fra Ogna i Hå kommune i sør til Bore i Time kommune i nord, er en av to veistrekninger i Rogaland som er planlagt skal få status som nasjonal turistveg innen Nasjonal turistveg er en nasjonal satsing, og prosjektet har som målsetning å velge ut og utvikle et antall vegstrekninger med store landskapskvaliteter som kan markedsføres som særlig attraktive for veifarende turister. Det har i denne sammenheng vært reist spørsmål om de planlagte vindparkene vil kunne påvirke turistveiens landskapskvaliteter og attraktivitet Konsekvenser Sikvalandskula vindkraftverk Det er i dag ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter innenfor planområdet, og heller ingen planer om slike aktiviteter som en kjenner til. Den direkte virkningen av vindparken for turisme og reiseliv er dermed liten. I området umiddelbart rundt vindparken er det imidlertid et par større turistanlegg. Det ene er Karlsbu Kafè og Selskapslokaler i krysset mellom FV 504 og 202, vel 5 km sørvest for vindparken. Dette er et

80 80 stort, populært serveringssted uten overnatting, men med kapasitet til å ta store selskaper. Fra dette anlegget vil en ha utsyn til flere vindparker, ikke bare Sikvalandskula. Eier av anlegget mener imidlertid at vindkraft er en god ting, og har ingen innvendinger mot utbyggingen. Han tror heller ikke at Sikvalandskula vindkraftverk vil påvirke hans marked i vesentlig grad. Det andre nærliggende reiselivsanlegget er Holmavatnet Ungdoms og Misjonssenter rundt 1 km lenger sør. Dette er et mindre kurs og konferansesenter med 35 rom, som også satser på turister. Også her vil en ha utsikt til flere vindparker, ikke minst Høg-Jæren som er nærmest. Virkningen av Sikvalandskula blir her bare et vindkraftverk til, og trolig temmelig marginal for det markedet dette anlegget betjener. Ellers vil Gjesdal Gjestgiveri på Ålgård trolig kunne se vindparken på rundt en mils avstand, det samme gjelder campingplassen på Ålgård. Her er imidlertid vindturbinene så langt unna at de neppe virker påtrengende. Sikvalandskula vindkraftverk ligger på det nærmeste godt over to mil unna turistveien, og godt utenfor det sentrale synlighetsområdet fra denne. Muligens vil noen vindturbiner enkelte steder kunne sees fra turistveien helt i horisonten mot nord eller øst, men de vil i så fall være så langt unna at de ikke setter preg på landskapsbildet. Virkningene av vindparken for den nasjonale turistvegen ventes derfor å bli minimale. Ved bygging av vindparken vil det bli stor aktivitet et par års tid, med betydelig behov for overnatting og forpleining. Dette vil komme den lokale reiselivsnæring til gode, dersom de ønsker å satse på dette markedet. I driftsfasen vil det også være behov for forpleining av vedlikeholdspersonell i vindparken i hele sommersesongen. Lokalt i vertskommunene for vindkraftverket vil virkningene på turisme og reiseliv være forholdsvis små sett i forhold til sysselsettingen på rundt 300 årsverk som turisme og reiseliv i dag til sammen har i Gjesdal og Time. Disse tilleggsaktivitetene gir derfor ifølge kriterietabellen bare en ubetydelig til Liten positiv konsekvens lokalt i utbyggingsfasen og en ubetydelig konsekvens lokalt i driftsfasen. Samlet vurdering Samlet vurderes de regionale virkningene av bygging og drift av Sikvalandskula vindkraftverk på turisme og reiseliv til ubetydelig. Sikvalandskula vindkraftverk (SV) i lys av en samlet utbygging av vindkraftverk En samlet utbygging av de konsesjonstildelte vindkraftverkene vil i anleggsfasen føre til betydelig økt belegg på overnattings- og bespisningssteder i distriktet. Inkluderes SV her, vil dette vindkraftverket gi et relativt bidrag til dette belegget som tilsvarer noenlunde dets utbyggingsandel. I det negative regnestykket vil en samlet utbygging av de seks vindkraftverkene kunne endre landskapets preg. Dette kan igjen føre til at området blir mindre attraktivt for segmenter av turistene. Da de fleste turistene søker til andre deler av fylket for landskapsopplevelser, vil likevel denne vindkraftutbyggingen gi store negative virkninger for reiselivet i distriktet. SV vil uansett stå for en liten del av disse virkningene, og landskapet vil bli nesten like mye preget av vindkraft selv uten SV Landbruk Status Planområdet Eiendommer Planområdet berører følgende eiendommer, som vist på figur 4.32:

81 81 47/11 og 2/18: Dette gjelder et fellesbeite der det er tre grunneiere. Ulikt gårds- og bruksnummer har sammenheng med at eiendommen ligger i to kommuner, Gjesdal og Time. Eiendommen er på totalt 2,728 km 2. 1/5: Eiendommen ligger sentralt i planområdet, med et areal på 1,289 km 2. 1/1: To teiger av denne eiendommen berøres av planområdet. Eiendommen er på totalt 1,461km 2. Som det fremgår av figur 4.32, ligger alle de tre eiendommene både utenfor og innenfor planområdet. Planområdet har en samlet størrelse på 3,5 km 2, dvs. de utgjør totalt vel ca 64 % av eiendommene. Figur Beliggenhet av eiendommer i og ved planområdet. Arealkategorier Planområdet består stort sett av utmarksområder som er dominert av med kystlynghei. Skog inngår stort sett kun i randsonene til området, og spesielt i den nordvestlige delen (figur 4.33). Skog utgjør vel 100 dekar av planområdet, men dette er skog som i liten grad er produktiv. Videre inngår det ca. 0,6 km 2 med innmarksbeite i den sørlige og østlige delen av planområdet.

82 82 Figur Arealkategorier i og ved planområdet. Figurforklaring: Treløse arealer over tregrensen er vist med brun farge, innmarksbeite med gult, dyrka mark med orange og skog med grønt. Planområdet og traseen for nettilknytningen fremgår med Beitedyr Planområdet benyttes i sin helhet av beitende småfe og storfe, men kun i perioden juni til august. Dyrene beiter innenfor fire teiger som er skilt med gjerder. Som det fremgår av figur 4.30, omfatter alle teigene også arealer som går utenfor planområdet. Tabell 4.15 sammenstiller en omtrentlig fordeling av dyr som beitet i planområdet i Tabell Beitende dyr i planområdet, anslagsvis tall fra 2012 Eiendom (g.nr./br.nr) Dyretall Storfe Småfe Fellesbeite (47/11 og 2.18) / / Problemstillinger og konsekvenser Da vindkraftverk normalt etableres i noe høyereliggende og eksponerte områder, vil de sjelden komme i berøring med jordbruksområder annet enn utmarksbeite. Tilhørende infrastruktur, som adkomstveier til vindkraftverk, kan derimot i større grad berøre mer produktive lavereliggende landbruksområder. Dette gjelder også stort sett også for Sikvalandskula vindkraftverk. De viktigste problemstillingene i forhold til jordbruk og skogbruk vil være beslag av beitemark, forstyrrelser i anleggsperioden og økt tilgjengelighet med anleggsveier. Basert på erfaringer fra Danmark, er ikke støy fra vindturbinene vurdert å være en negativ faktor i forhold til husdyr.