Styremøte 24. juni 2015

Transkript

1 Styremøte 24. juni 2015 Sted: Ruter, Dronningens gate 40 Tid: Kl Saker.: 33 /15 42/15

2 Sakliste til styremøte 24. juni 2015 Saksnr.: Sak Sak 33/15 Referat fra styremøte 7. mai 2015 Sak 34/15 Økonomirapport og periodisert budsjett Sak 35/15 MVA Sak 36/15 Nasjonalt kundebarometer og nøkkeltallsanalyse Sak 37/15 Båt og ferge samarbeidsavtale med SVV Sak 38/15 Kjøp av båt og fergetjenester Sak 39/15 Nytt medlem Telemark fylkeskommune Sak 40/15 Vara til styret Sak 41/15 Diskusjons-/orienteringssaker Dato for styremøte og eierseminar i november 2. eller 4. november Program Topplederforum Hospiteringsordning/introduksjonskurs Seminar om miljøvennlig fergetransport. Sak 42 /15 Eventuelt 2

3 Sak 33/15 Referat fra styremøte 7. mai 2015 Saksutredning: Vedlagt følger referat fra styremøtet 7. mai. Følgende avsnitt er tatt inn etter at første versjon ble utsendt: Vara til styret. Det ble tatt opp om vara er valgt i numerisk orden eller skal innkalles først annen hver gang. Det kom fram opplysninger i ettertid som tilsier at generalforsamlingen ikke har tatt stilling til dette, og saken bør derfor avklares endelig i neste møte. Forslag til vedtak: Referat fra styremøte 7. mai 2015 godkjennes. Vedlegg: Referat fra styremøtet 7. mai 2015, 3 sider. 3

4 Sak 34/15 Økonomirapport og periodisert budsjett I siste styremøte ble periodisert budsjett etterspurt. Vedlagt følger derfor budsjettet periodisert i henhold til rapporter som er bestilt for styremøtene, dvs , 31.08, og Vedlagt følger også rapport for resultatregnskap inkludert fjorårstall, regnskapstall samt budsjettall pr Siden vi har periodisert budsjettet i mai, er vi selvfølgelig i rute i forhold til budsjett pr Syretesten på om budsjettet holder blir derfor regnskapsrapporter videre framover den og Forslag til vedtak: Styret tar periodisert budsjett og regnskapsrapport til orientering. Vedlegg, 5 sider: Periodisert budsjett, 2 sider Regnskapsrapport, 3 sider. 4

5 Sak 35/15 MVA I tidligere år har vi fått fratrekk for MVA på alle kostnader, også i forhold til konferansen. I fjor fikk vi beskjed av revisor at vi ikke fikk fratrekk for MVA på kostnader tilknyttet konferansen. Det skyldtes at vi fakturerte deltageravgift uten MVA. Vi fikk derfor ikke fratrekk for MVA for kostnader tilknyttet konferansen i Vår revisor Astrid Golf fra Christiania-Revision har sendt oss et notat om dette, og hennes konklusjon er at vi har krav på MVA-fradrag. Det betyr at vi skal fakturere deltageravgift med MVA. Det kan være noen tvilstilfeller i forhold til om man har avgiftspliktige kurs, konferanser, coaching eller konsulenttjenester eller avgiftsfrie undervisningstjenester. Vi har derfor invitert revisor til å orientere om regelverket. Revisor skriver: «Det må skilles mellom avgiftsfrie undervisningstjenester og avgiftspliktige kurs, konferanser, coaching eller konsulenttjenester. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om det gjelder omsetning av undervisningstjenester eller andre tjenester. Omsetning og formidling av undervisningstjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven, mval. 3-5 (1) og faktureres uten avgift. Dette gjelder uavhengig av om undervisningen er kompetansegivende eller mer fritidsrettet. Unntaket omfatter både teoretisk og praktisk undervisning/opplæring enten det er i privat eller offentlig regi. Slike tjenester vil ikke bli fakturert med utgående merverdiavgift og mottaker vil derfor heller ikke få fradrag for inngående merverdiavgift. Undervisning karakteriseres ofte som informasjonsformidling uten at tjenesteyteren får noen kunnskap tilbake (typisk lærer - elev situasjon). Omfatter blant annet: 1. Undervisning i skolevirksomhet. 2. E-læring, fjernundervisningsinstitusjoner og studieforbund, etatsopplæring mv. 3. Generell veiledning til ansatte i f.eks. avtalefestede og lovfestede rettigheter knyttet til stillingsvern mv. 4. Sertifiseringstjenester i forbindelse med kurs og undervisning Dreier det seg om en avgiftspliktig tjeneste, f.eks. konsulenttjeneste/rådgivning, er disse ofte karakterisert ved: 1. stor del av informasjons- og erfaringsutveksling 2. kunnskapsformidling med en dominerende grad av oppfølging 3. oppdragsgiver bestiller en tjeneste og legger premissene for en skreddersydd tjeneste 4. opplæring som selges som en del av en vare eller tjeneste Eksempler på avgiftspliktige tjenester: 1. Opplæring av brukere i forbindelse med salg av vare eller tjeneste (konsulenttjenester) 5

6 2. Foredrag, seminarer, konferanser og kongresser med faglig relevans 3. Kursing, veiledning mv. av ansatte i tilknytning til omorganisering av bedrifter 4. Analyser og vurderinger i tilknytning til konkrete prosjekter for bedriften 5. Coaching en-til-en / rådgivning I 2014 ble det sendt en faktura fra Kollektivtrafikkforeningen til Konferanse Partneren datert til dekning av en konferanse. Beløpet var fakturert uten avgift. Dersom konferansen ikke går inn under undervisningsbegrepet burde denne fakturaen vært belastet med utgående merverdiavgift og foreningen ville dermed fått fradrag for all inngående merverdiavgift tilknyttet denne aktiviteten. Slik det virker for meg er det vanskelig å se at foreningens omsetning og formidling av konferanse- og seminartjenester er unntatt for merverdiavgiftsloven 3-5(1) og må faktureres med utgående merverdiavgift.» Forslag til vedtak: Styret tar revisors redegjørelse til orientering. 6

7 Sak 36/15 Nasjonalt kundebarometer og nøkkeltallsanalyse Viser til styresak 05/15 av der saken om nasjonalt kundebarometer og nøkkeltallsanalyse ble behandlet, og det ble fattet slikt vedtak: «Det utarbeides et forslag til et nasjonalt kundebarometer og nøkkeltallsmåling med utgangspunkt i Best-metodikken og med angivelse av gjennomføringsplan og budsjett. Forslaget skal legges fram for senere styrebehandling før iverksetting. Det er aktuelt å samarbeide med eksterne aktører om dette prosjektet.» Markedskomitéen vedtok i møtet å gå for å bruke Best-metodikken ved opprettelsen av Nasjonalt kundebarometer og nasjonal nøkkeltallsanalyse. Dette ble bekreftet i diskusjon i markedskomitéens møte Ruter AS har nå prosjektansvar for Best-prosjektet, og har ansvaret for gjennomføringen av Best for de neste to årene. Ruter har nå satt Best-undersøkelsen ut på anbud for de tre årene , med muligheter for forlengelse i nye to år. Kollektivtrafikkforeningen har avtalt med Ruter at vi blir med på dette anbudet. Dette blir gjennomført på den måten at det er en anbudsinvitasjon for to parallelle undersøkelser som har gått ut. Innbydelsen er nettopp offentliggjort. Se vedlagte «Work specification, Best Survey and key figure database og Norwegian public transport barometer» dvs. beskrivelse av både Best-undersøkelsen og Kollektivtrafikkforeningens undersøkelse. Det er ønskelig at samme tilbyder får begge undersøkelsene, men det er ingen forutsetning. Framdriften er forventet slik: Offentliggjøring på TED, Doffin og Ruter.no, ble gjort Anbudsfrist, Forhandlinger, uke 36 og 37 Oppstart, ca. 1. desember 2015 Kundebarometerundersøkelsen starter i Best-undersøkelsen rapporteres 1 gang i året. Kollektivtrafikk-undersøkelsen vil rapporteres 3 ganger i året, altså tertialvis. Skyss og Ruter ligger inne i Best-undersøkelsen, og det ligger inne et krav om å overføre deres data til den undersøkelsen som gjøres for Kollektivtrafikkforeningen. Nøkkeltallsanalysen kan muligens gå noen få år tilbake. Det bestemmes i stor grad av de deltagende fylkene/administrasjonsselskapene, om de ønsker å komme opp med tall fra tidligere år og hvor mye arbeid de ønsker å legge i dette. Prisen vil ligge på rundt kr pr. år pr. fylke/selskap. Dette vil bekreftes etter gjennomgang av anbudene og valg av leverandør. I tillegg vil det bli nødvendig å kjøpe inn noe konsulenttjenester for å sikre utvelgelsen av leverandør og få prosjektet i gang. Det er satt av kr i budsjettet for 2015, og dette vil holde for i år. 7

8 Kollektivtrafikkforeningen har ikke forpliktet medlemmene. Det ligger inne en mulighet til å avbryte anbudet. Det ligger også inne en mulighet til at noen av selskapene/fylkene blir med og ikke alle. Det er også mulighet for å melde seg ut av ordningen, eller å bli med i ordningen fra 2017 eller Dersom ikke alle deltar blir det da naturlig nok ikke en nasjonal undersøkelse. Det er derfor ønskelig at alle medlemmene blir med, noe som også styret viser til i sitt vedtak av I vedtaket viser man også til muligheten for å samarbeide med eksterne aktører om dette. I 2014 hadde daglig leder møter med ulike aktører om et nasjonalt kundebarometer og nøkkeltallsanalyse. Dette gjaldt Forbrukerrådet, NHO Transport, Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Alle var interesserte, men signaliserte ikke vilje til å bidra økonomisk. Samferdselsdepartementet var tydelig i at dette er det enkelte selskap/fylkeskommunes ansvar. Det er sendt ut en invitasjon til medlemmene om å inngå en intensjonsavtale om å delta i undersøkelsen. Etter at tilbyder er valgt og vi har oversikt over pris, vil det bli inngått avtale med hver enkelt. Vedtaket fra januar tilsier at man skulle gått til styret før oppstart. Dette ble det ikke tid til i vår, da avklaringene i forhold til Best ikke var gjort til møtet 7. mai, og Ruter rett etter skulle sende ut anbudsinvitasjon som det var viktig at vi gjorde parallelt for å få stordriftsfordelen av dette samarbeidet. Kollektivtrafikkforeningen er pr. i dag ikke forpliktet til annet enn de timene vi har leid ekstern konsulent i forbindelse med anbudet. Daglig leder anbefaler styret å fatte vedtak om å gå for Best-metodikken, og at vi anbefaler alle våre medlemmer om å bli med i undersøkelsen. Det vil være svært kostnadseffektivt å gjennomføre en slik undersøkelse samlet for flest mulig, forhåpentligvis alle våre medlemmer. Forslag til vedtak: Styret bifaller oppstart av Kollektivtrafikkforeningens kundebarometer og nøkkeltallsanalyse i samarbeide med Best-undersøkelsen, og anmoder alle medlemmer om å delta i dette arbeidet. Vedlegg: «Work spesification Best survey and key figure database & Norwegian public transport barometer», 10 sider 8

9 Sak 37/15 Statens vegvesens deltagelse i Forum for båt- og ferjeanskaffelser Saksbehandler: Silje Hjelle Strand Statens vegvesen(svv) ved Edvard Sandvik har bedt om at representanter for ferjeforvaltningen i SVV kan delta på båt- og ferjeforums møter som observatør eller deltagere. Det ønskes at både direktoratet og regionene kan delta på møtene, med «faste» medlemmer. SVV er en stor forvalter av ferjer. Det er i dag 17 riksvegferjesamband, og SVV forvalter kontrakter også for flere fylkeskommuner gjennom sams vegadministrasjon. Vederlaget til operatør på riksveg er nærmere 700 mill, og omsetningen er på ca. 2 milliarder. Det er regionene øst, vest, midt og nord som forvalter ferjekontrakter. Det er i regionene og vegdirektoratet 18 personer som jobber med ferje. Det er det samme regelverket som ligger til grunn når SVV går til anskaffelse av ferjetjenester som når fylkene/administrasjonsselskapene gjør det. Mange av de kontraktene som brukes av fylkene/administrasjonsselskapene bygger på de maler som i første rekke er utarbeidet av SVV. Det er allerede i dag et utstrakt samarbeid mellom SVV og fylkene/administrasjonsselskapene. Det er etablert faste kontaktmøter mellom båt- og ferjeforum og SVV. Kollektivtrafikkforeningen har deltatt i SVVs malarbeid, og det er ved flere anledninger blitt stilt resurser tilgjengelig fra fylkene/administrasjonsselskapene til ulike prosjekter og planlegging av ferjekonferansen. Det er også dialog mellom SVV og Kollektivtrafikkforeningen i enkeltsaker som gjelder begge parter. STCW (internasjonale kvalifiseringskrav for personale på handelsfartøy) kan nevnes som er ferskt eksempel. Sekretariatet har i juni 2015 gjennomført en enkel høringsrunde blant båt- og ferjeforums medlemmer, der samtlige svar har vært positive til SVVs deltagelse i forumet. Forslag til vedtak: Det inngås et formelt samarbeid mellom Kollektivtrafikkforeningen og Statens vegvesen Vegdirektoratet og Regionene. Hensikten er at samarbeidet skal bidra til en bedre samordning av arbeidet med ferjekontrakter over hele landet. Statens vegvesen Vegdirektoratet og Statens vegvesen Regionene tilbys en plass hver i Kollektivtrafikkforeningens forum for båt- og ferjeanskaffelser. Årlig arrangeres det et fellesmøte mellom Kollektivtrafikkforeningen og Statens vegvesen der man evaluerer samarbeidet. Sekretariatet utformer et skriftlig avtaleforslag som i første omgang gjelder til utgangen av Samarbeidet kan utvides ved behov. Dersom rammebetingelsene til noen av partene blir vesentlig endret i avtaleperioden, skal avtalen reforhandles eller termineres. 9

10 Sak 38/15 Kjøp av båt og ferge-tjenester Bakgrunn: Offentlige kjøp av båt- og fergetjenester har utfordringer i forhold til bl.a. begrenset konkurranse, miljø, kostnader, kapasitet og standard. Kostnadsutfordringene er store. Det skyldes et generelt økende kostnadsnivå, komplekst kostnadsbilde, sprangvise kostnader, aldrende flåte, få tilbydere, prising av risiko ved kontrahering, økte krav til sikkerhet, kapasitet og funksjonalitet Bransjen har klima- og miljøutfordringer. Transport, særlig sjøtransport, representerer betydelige klimautslipp. Flåten er aldrende med lite miljø-og klimavennlige løsninger. Dagens anbudsmodell og organisering er i begrenset grad i stand til å få til innovasjoner i forhold til fremtidens krav til utslipp. Siden Norge ligger i front internasjonalt på nyutvikling innenfor maritim sektor burde dette være mulig å få til også innen fergetransporten. Det har skjedd en konsentrasjon i bransjen, og det er et spørsmål om konkurransen er god nok med så få aktører som det er på tilbydersida i dag. Det finnes 3 store tilbydere(fjord1, Norled og Torghatten), en mellomstor (Boreal) samt noen svært små. Dagens anbudsform forutsetter at tilbyder har fartøy tilgjengelig, enten brukt eller nybygg. Store investeringsbehov gjør terskelen for å komme inn i markedet høy. Det bør vurderes om det trengs tiltak for å få flere tilbydere, slik at man kan få økt konkurranse. I dag er det langt flere oppdragsgivere (kjøpere) enn det er tilbydere. Det betyr at den offentlige kompetansen er mer fragmentert enn tilbydersida sin kompetanse. Konkurranseutsetting krever juridisk og innkjøpsfaglig kompetanse, noe som i dag finnes i de fleste administrasjonsselskap/fylkeskommuner. Maritim, teknisk og annen relevant kompetanse er muligens ikke tilstede i like stor grad hos alle administrasjonsselskap/fylkeskommuner i dag. Det kan være behov for en styrking av denne type kompetanse. En samling av slik kompetanse kan være en fordel for våre medlemmer. Selv om det ser ut til at det er liten konkurranse er ikke situasjonen helt entydig. Oslo Economics hadde et innlegg på fergekonferansen i Molde i fjor høst, der de konkluderte som følger: Few suppliers but we can t conclude with reduced competition One bidder per route is enough if the bidder expects and fears competition Two bidders per route need time to coordinate higher prices Low profit levels indicates healthy competition Can t expect new entrants before profit levels rises Se forøvrig vedlagte foiler fra Karl Richard Løvhaug sitt innlegg på konferansen. Målet er: o o o Å ivareta kundene ved å sikre fungerende båt-og fergetjenester som ivaretar befolkningens og næringslivets transportbehov. Å ivareta miljø-, kvalitet- og sikkerhetskrav ved å gjennomføre nødvendig flåtefornyelse som over tid gir tilfredsstillende standard, sikkerhet, stabilitet, kapasitet og lavere utslipp. Å utvikle et fungerende marked som sikrer etterspurt transporttjeneste for det offentlige, til riktig kvalitet og pris. 10

11 Muligheter: Det bør vurderes om det skal settes i verk tiltak for å nå dette målet. En mulighet er å opprette et offentlig eid innkjøpsselskap som kan konkurranseutsette drift av ferger og båtruter på vegne av administrasjonsselskap og fylker. Evt. kan et slikt selskap tilby rådgivning og om ønskelig anskaffe fartøy som administrasjonsselskap og fylker kan stilles til disposisjon i sine anbud. Det finns i dag flere varianter av slike modeller i Norge. Et eks er i Oslo-regionen hvor driften av trikk og t-bane er i Oslo ivaretatt av Sporveien Oslo AS, mens eierskapet til materiellet (trikker og T-banevogner) er lagt til det kommunale selskapet Oslo Vognselskap AS. En kan tenke seg en noe tilsvarende ordning også for båt- og fergedrift, men hvor driften av båtene er konkurranseutsatt. Et annet eksempel er Nordland hvor man legger opp til at det offentlige eier og anskaffer fergene, mens selve driften av fergene er konkurranseutsatt. Utfordringene og behovene er sannsynligvis ulike rundt om i fylkene. I første omgang bør det derfor gjøres en kartlegging av markedet og oppdragsgiversida. Det bør også ses på hvordan man løser dette ellers i Norden, evt i Europa. Det er p.t. et stort engasjement omkring disse spørsmålene: Statens Vegvesen har satt i gang et prosjekt der de har engasjert Concreto. Arbeidet er basert på følgende mål: Samferdselssjefkollegiet vurderer å arrangere en konferanse til høsten. Steinar Sæterdal, tidligere samferdselssjef i Nordland, nå selvstendig konsulent er engasjert i spørsmålet. Kollektivtrafikkforeningens mandat kan være: Kartlegge om det er grunnlag for et fylkeskryssende samarbeid om kjøp av båt- og fergetjenester. Foreslå omfanget av et slikt samarbeid, inkludert mulige modeller Kartlegge markedet. Kartlegge oppdragsgiversida. 11

12 En slik kartlegging kan gjennomføres i løpet av 3-4 mnd. Dette forutsatt at man får finansiert et slikt arbeid og innhenter tilbud fra aktuelle konsulentselskaper som kan ta et slikt oppdrag. Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Competition in the Norwegian domestic highway ferry market, Ferjekonferansen 2014, v/karl Richard Løvhaug, Oslo Economics (eget vedlegg) 12

13 Sak 39/15 Nytt medlem Telemark fylkeskommune Etter vedtaket om at Telemark fylkeskommune går ut fra VKT AS pr , har Kollektivtrafikkforeningen tatt kontakt med Telemark fylkeskommune med forespørsel om å bli medlem. Telemark fylkeskommune har behandlet saken, og fattet følgende vedtak i møte i sak 47/15: «Medlemskap i kollektivtrafikkforeninga: 1. Telemark fylkeskommune meld seg inn i Kollektivtrafikkforeninga frå Kontingenten for 2015 med halvårskostnad lik kr dekkast frå ansvar 5520 kollektivtransport.» I Kollektivtrafikkforeningens vedtekter heter det i 3 Medlemskap: «Kollektivtrafikkforeningen består av ordinære og assosierte medlemmer. Medlemskap godkjennes av styret. Som ordinært medlem kan antas administrasjonsselskap for kollektivtrafikk eller innkjøpsfunksjonen for lokal og/eller regional kollektivtrafikk. Det kan kun være ett selskap eller enhet som ordinært medlem fra hver fylkeskommune. Kommuner som har ansvar for kollektivtrafikken kan også tas opp som ordinære medlemmer. Medlemmer har alle medlemsrettigheter. Som assosiert medlem kan antas en hver juridisk person som gjennom sin virksomhet gagner foreningens interesse. Assosierte medlemmer har begrensede rettigheter i foreningen som angitt senere.» I forhold til vedtektene bør det være en formalitet for styret å behandle medlemskap for Telemark fylkeskommune. Forslag til vedtak: Telemark fylkeskommune ønskes velkommen som medlem i Kollektivtrafikkforeningen fra

14 Sak 40/15 Vara til styret I styremøtet 7. mai ble spørsmålet om vara er valgt i numerisk orden eller skal innkalles først annen hver gang tatt opp under eventuelt. Det ser ut i protokollene fra generalforsamlingen som om de er valgt i numerisk orden. Det kom fram opplysninger i ettertid som tilsier at generalforsamlingen ikke har tatt stilling til dette, og saken bør derfor avklares ved en grundigere behandling. Vedtektene sier i 5: «Styret skal ha 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret skal velges fra de ordinære medlemmene.» Generalforsamlingsprotokollen ser slik ut for 2015: «Valg Børre Johnsen, leder i valgkomiteen, la fram valgkomiteens innstilling. Denne var også utsendt. Vedtak: Medlemmer nytt styre: Odd Aksland, Kolumbus AS - leder, ikke på valg Bernt Reitan Jenssen, Ruter As nestleder, ikke på valg Oddmund Sylta, Skyss, ikke på valg Siv E. Wiken, Agder Kollektivtrafikk AS, gjenvalgt for 2 år Kurt Bones, Troms fylkestrafikk, gjenvalgt for 2 år Varamedlemmer nytt styre: 1. Eirik Strand, Opplandstrafikk, ikke på valg 2. Erik Gundersen, VKT, gjenvalgt for 2 år. Ny valgkomité: Børre Johnsen leder, ikke på valg. Janne Sollie, ATB AS, valgt for 2 år Dag Hole, Møre og Romsdal FK, valgt for 2 år Kjetil Gaulen, varamedlem, ikke på valg. Revisor: Christiania Revision ved Astrid Golf» Generalforsamlingsprotokoll for 2014: «Valg Valgkomiteens forslag ble presentert av Børre Johnsen: 14

15 Styremedlemmer Odd Aksland, Kolumbus, leder, på valg. Forslag: Gjenvalg for 2 år. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As, nesteleder, på valg. Forslag: Gjenvalg for 2 år. Oddmund Sylta, Skyss, på valg. Forslag: Gjenvalg for 2 år Kurt Bones, Troms fylkestrafikk, styremedlem, ikke på valg. Siv E. Wiken, Agder Kollektivtrafikk AS, styremedlem, ikke på valg. Varamedlemmer Eirik Strand, Opplandstrafikk, på valg. Forslag: gjenvalg for 2 år Erik Gundersen, Vestviken Kollektivtrafikk, ikke på valg. Valgkomite Børre Johnsen, Østfold kollektivtrafikk, på valg. Eva S. Fosshagen, Sogn og Fjordane fylkeskommune, ikke på valg. Arne Fredheim, Hedmark Trafikk, ikke på valg. Kjetil Gaulen, varamedlem, ikke på valg. Revisor Christiania Revision ved Astrid Golf Generalforsamlingens behandling Valgkomitéens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det kom forslag om å innstille Børre Johnsen som valgkomiteens leder for en ny periode. Enstemmig vedtatt. Generalforsamlingens vedtak Medlemmer nytt styre: Odd Aksland, Kolumbus (Rogaland Kollektivtrafikk FKF) - leder Bernt Reitan Jenssen, nestleder, Ruter As Oddmund Sylta, Skyss Siv E. Wiken, Agder Kollektivtrafikk AS Kurt Bones, Troms fylkestrafikk. Varamedlemmer nytt styre: 3. Eirik Strand, Opplandstrafikk 4. Erik Gundersen, Skyss Ny valgkomité: Børre Johnsen - leder Eva S. Fosshagen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Arne Fredheim, Hedmark Trafikk. Kjetil Gaulen, varamedlem. 15

16 Revisor: Christiania Revision ved Astrid Golf Den måten som protokollen er utformet på for 2014 er den også utformet på 2013 og i årene før. Det vil si at i saken som er referert er det ikke nummerert rekkefølge, men i vedtaket er det nummerert rekkefølge på vara. Styret bør avklare hvilken praksis sekretariatet skal forholde seg til; enten innkalle vararepresentantene annenhver gang, eller i numerisk rekkefølge. Saken legges fram uten innstilling. 16

17 Sak 41/15 Diskusjons-/orienteringssaker Dato for styremøte og eierseminar i november 2. eller 4. november Tradisjonelt har Kollektivtrafikkforeningen arrangert Kollektivtrafikkonferansen første torsdag i november, og det har vært avholdt styremøte og eiermøte med middag dagen i forveien. I år blir konferansen en tirsdag. Styret må derfor avgjøre om de ønsker styremøte og eiermøte/middag på mandagen i forkant eller på onsdag den Dersom man velger onsdag som møtedag kan middagen arrangeres om kvelden på tirsdag, dersom det ikke blir for mye i forhold til at det også serveres tapas i etterkant av konferansen. Program Topplederforum Topplederforum arrangeres i Lillesand 20. og 21. august Dette blir en lunsj til lunsjsamling, der vi har følgende på agendaen foreløpig: Foredrag med Reidar Fuglestad. Han har vært tilknyttet Dyreparken i Kristiansand i 15 år, og ble i 2014 kåret til årets styreleder på Sørlandet. Han snakker ofte om kunder, gjenkjøp, samhandling, hvordan trene på å bli bedre, videreutvikling og fornyelse. Han vil garantert inspirere oss som ledere. Mye tid til interne diskusjoner Hyggelig samvær på kvelden. Vi har utfordret lederne om de har ønsker til programmet, og har bedt om svar innen tirsdag Det legges opp til en diskusjon og innspill til programmet i styremøtet. Seminar om miljøvennlig fergetransport. Zero har forespurt om vi kan samarbeide om et seminar om miljøvennlig fergetransport. Det orienteres nærmere i møtet om hvordan de tenker seg et slikt seminar. Sak 41 /15 Eventuelt 17