ÅRSMELDING 2017 Kriminalitets- og rusforebygging blant barn og unge i Oslo

Transkript

1 ÅRSMELDING 2017 Kriminalitets- og rusforebygging blant barn og unge i Oslo 1

2 Foto: Istock Årsmelding 2017 er utarbeidet av: Redaktør: Ove Kristofersen (SaLTo-sekretariatet) Forsidefoto: Istock Takk til SaLTo-koordinatorene og andre kollegaer i kommunen, politiet m.fl. som har bidratt Form, repro og ombrekking: Kikkut Kommunikasjon Korrektur: Kikkut Kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk AS

3 INNHOLD Innledning Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Mål, målgrupper, strategier og innsatsområder i 2017 SaLTo-modellen Innsatsområder: 1: Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall 2: Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger 3: Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep 4: Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme 5: Forebygging, beredskap og oppfølging kriminalitet på internett og sosiale medier 6: Forebygging, beredskap og oppfølging misbruk av rusmidler 7: Forebygging, beredskap og oppfølging utsatte unge i Oslo sentrum 8: Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge 16 år til og med 22 år 9: Sikre informasjon, metode- og kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring

4 SaLTo Årsmelding 2017 INNLEDNING Årsmelding 2017 gir en bred presentasjon av SaLTomodellen, aktiviteter, tiltak og barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Cirka 60 utvalgte lokale, regionale eller byomfattende tiltak og prosjekter blir presentert gjennom de ni prioriterte innsatsområdene i SaLTo Handlingsprogram Det blir laget lokale årsmeldinger for SaLTo i bydelene. I 2017 var det en økning i den registrerte barneog ungdomskriminaliteten. Økningen var ventet, da det var en økning i 2016 og i 1. halvår Økningen i antall straffbare forhold var klart størst i aldersgruppen år, hvor det var en økning på 34 %. Den registrerte ungdomskriminaliteten er likevel lavere enn for 10 år siden, til tross for en betydelig økning i barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo. I 2017 ble det, som i 2016, registrert en økning i gjengangerkriminaliteten. Det er flere gjengangere som blir registrert for gjentatt kriminalitet over flere år. Strategisk er det viktig å følge med gjengangerne og nettverkene, og løpende sette inn relevante tiltak. Dette kan bidra til å forebygge kriminelle ungdomsnettverk og økt ungdomskriminalitet. I 2017 er Utdanningsetaten og de videregående skolene trukket tettere inn i samarbeidet om gjengangerne. Noen få gjengangere begår så mange - eller så alvorlige - lovbrudd at de havner i fengsel. SaLTo ga i 2016, sammen med Oslo fengsel, ut Veileder Oppfølging av unge innsatte i Oslo fengsel. De innsatte som SaLTo jobber med er i all hovedsak i alderen år. Veilederen har vært retningsgivende for samarbeidet mellom instansene i Når det gjelder de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som ble etablert i 2014, er det en erkjennelse at det i mange saker tar for lang tid fra lovbruddene blir begått til reaksjonene kommer. Det er mange instanser inne i bildet - og mange tidstyver. SaLTo har jobbet med disse utfordringene i Straffereaksjonene må bli mer effektive i 2018 enn de har vært i perioden Den negative utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten kan også være knyttet til utfordringer som fattigdom, mangelfull integrering, frafall i videregående skoler og grunnskoler, ungdomsledighet, problemer med rus og psykisk helse, taushetsplikt m.m. Fortsatt er det noe å hente på bedre koordinering og samordning av offentlige tjenester. Det må jobbes kontinuerlig med utfordringer knyttet til samarbeid, informasjon og taushetsplikt. Ved årsskiftet 2014/2015 la SaLTo frem en handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Handlingsplanen ble revidert i Politirådet i Oslo tok Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo til etterretning Oslo politidistrikt har i perioden mottatt ca. 100 bekymringsmeldinger hvert år om radikalisering og ekstremisme. Meldingene er fulgt opp med bekymringssamtaler. Det er satt inn tiltak fra ulike instanser etter behov. Barn og unge lever i dag mye av sitt liv på nettet. Dette påvirker ungdomskriminaliteten på ulike måter gjennom masseslåssing, trusler, overgrep, narkotikaomsetning, identitetstyverier, hatkriminalitet, bedragerier m.m., men unges omfattende aktivitet på nettet kan også bidra til forebygging av kriminalitet. Det er færre unge ute på gater, torg og T-banestasjoner. Kriminalitet på internett og sosiale medier ble tatt inn i SaLTo handlingsprogram I 2016 ble det laget en veileder til ansatte i skoler, ungdomstiltak, barnevern, politi m.m. Veilederen Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? ble lansert i 1. halvår Veilederen ble gitt ut av SaLTo og Redd Barna. Foto: Istock 4

5 5

6 SaLTo Årsmelding 2017 Foto: Istock BARNE- OG UNGDOMS- KRIMINALITETEN I OSLO Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge under 18 år gikk litt opp i Dette var ventet etter en økning i ungdomskriminaliteten i 2016 og 1. halvår I Oslo var det i årene en gradvis nedgang i antall straffbare forhold med mistenkt, siktet eller domfelt under 18 år. Det samme gjaldt antall unge under 18 år som ble mistenkt, siktet eller domfelt for lovbrudd. Nedgangen skjedde på tross av en befolkningsøkning i aldersgruppen. I 2016 snudde trenden. Da ble det registrert en økning i antall straffbare forhold i aldersgruppen under 18 år. Denne økningen fortsatte i Økningen i straffbare forhold i 2017 var klart størst i aldersgruppen år, hvor det var en økning på 34 %. Økningen i aldersgruppen år var på 12 %. Det var en økning på 21,3 % i antallet unge under 18 år som ble registrert for straffbare forhold i I aldersgruppen år var det en økning på bare 2,6 % i antall straffbare forhold. Antallet unge i alderen år som ble mistenkt, siktet eller domfelt for straffbare forhold gikk ned med 5,7 % i For mer informasjon vises det til rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo som legges fram på SaLTo-konferansen 8. mai

7 Foto: Istock Økning i gjengangerkriminaliteten Unge som blir registrert for fire eller flere straffbare forhold i løpet av året, blir definert som unge gjengangere innenfor SaLTo-samarbeidet. Gjengangerne står for en relativt stor del av kriminaliteten. Innsatsen rettet mot unge gjengangere ble etablert i I perioden har det vært en jevn nedgang fra 144 til 92 unge gjengangere under 18 år. Antall straffbare forhold de er registrert for har også gått jevnt ned, og er nesten halvert i perioden. I 2016 ble det registrert 113 unge gjengangere under 18 år. I 2017 økte dette antallet til 143 gjengangere. Disse ble totalt registrert for 974 straffbare forhold, dvs. nærmere 35 % av den registrerte kriminaliteten i aldersgruppen. Gjengangerkriminaliteten blir fulgt opp tett gjennom ulike tiltak, blant annet ungdomskoordinatorene/oppfølgingsteamene på politistasjonene, UG-samarbeid mellom bydeler og politistasjoner, statistikk, analyse m.m. Se omtale av tiltak under Innsatsområde 2) Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere og gjengangere. Unge gjengangere, nettverk og gjenger fokusgruppe SaLTo etablerte i 2015 fokusgruppen Unge gjengangere, nettverk og gjenger, der enheter i Oslo politidistrikt deltar sammen med politistasjonene, bydeler, Utdanningsetaten og statlige etater som kriminalomsorgen og konfliktrådet. SaLTo-nettverkene har gjennom fokusgruppen blitt løpende orientert om utviklingen blant unge gjengangere og utviklingen i ulike nettverk. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo rapport I 2017 kom som vanlig SaLTos rapport Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Den ble lagt frem på SaLTo-konferansen 10. mai Rapporten gir en bred oversikt over barne- og ungdomskriminaliteten i Her fokuseres det særlig på unge gjengangere, grove lovbrudd som narkotika, ran og vold, unge som ofre for kriminalitet, rusmidler blant ungdom, kriminalitet i sentrum, unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo, samt utviklingstendenser og utfordringer. SaLTo: Barne- og ungdomskriminaliteten i sentrum I 2017 har Oslo politidistrikt igjen kartlagt barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo sentrum. Statistikken ble presentert i den årlige rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data for Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo sentrum viste i 2016 en liten oppgang sammenlignet med de foregående år. Totalt 376 ulike unge gjerningspersoner under 18 år ble siktet/mistenkt i Unge ble siktet for 593 straffbare forhold i sentrum i 2016 mot 935 forhold i Tallene viser at det i perioden har vært en jevn nedgang både i antall straffbare forhold og unge gjerningspersoner i Oslo sentrum. Denne trenden snudde i Det antas, i januar 2018, at det også i 2017 var en liten økning i kriminaliteten i sentrum, som i Oslo for øvrig. Det ble i 2016 tilsatt en SaLTo-koordinator for Oslo sentrum. Stillingen er plassert i Uteseksjonen, Velferdsetaten. Stillingen er samlokalisert med SaLTosekretariatet i Maridalsveien 3. SaLTo-koordinatoren i sentrum har ansvaret for samarbeidsnettverkene i sentrum. 7

8 SaLTo Årsmelding 2017 MÅL, MÅLGRUPPER, STRATEGIER OG INNSATS- OMRÅDER I 2017 I SaLTo handlingsprogram ble følgende hovedmål, målgrupper, strategier og innsatsområder nedfelt: Hovedmål SaLTo skal bidra til: å forebygge barne- og ungdomskriminalitet å forebygge rusmisbruk blant barn og unge å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant barn, unge og voksne koordinering og samordning Målgrupper Hovedmålgruppene for SaLTo er: Barn og unge i alderen 12 år til og med 22 år med hovedvekt på barn og unge under 18 år som vokser opp i utsatte miljøer med rus og kriminalitet. Personer som har vært utsatt for trusler, vold, seksuelle overgrep eller annen kriminalitet. Personer som står i fare for å bli rekruttert til ekstreme miljøer som kan begå hatkriminalitet eller voldelig ekstremisme. Målgruppen er her barn, unge og voksne. Ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og i andre statlige etater som jobber med barn og unge Strategier Samordne og videreutvikle tverrsektorielt arbeid på områdene kriminalitet og rus. Tidlig identifisering, forebygging og intervensjon. Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått eller blitt utsatt for lovbrudd. Trekke unge, foresatte, frivillige organisasjoner og flere tjenester aktivt med i forebyggende arbeid. Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på dialog, kunnskap, analyse og erfaringer. Innsatsområder Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær, frafall og utenforskap. Sikre tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger. Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep. Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Forebygging, beredskap og oppfølging kriminalitet på internett og sosiale medier. Forebygging, beredskap og oppfølging misbruk av rusmidler. Forebygge, beredskap og oppfølging utsatte unge i Oslo sentrum. Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge 16 år til og med 22 år. Sikre informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. I de kommende kapitler blir mer enn 60 utvalgte byomfattende, regionale eller lokale tiltak omtalt under de ni innsatsområdene. Foto: Istock 8

9 9

10 SaLTo Årsmelding 2017 SALTO-MODELLEN Det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer innen stat, kommune, privat og frivillig sektor. I Oslo kommune er det 15 bydeler og flere byomfattende etater. I Oslo politidistrikt er det tre regionale enheter, med underliggende politistasjoner, og sentrale enheter på Politihuset. SaLTo ble etablert som et prosjekt i 2004 og innført i hele byen i Politirådet ble opprettet i SaLTo (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) er en modell hvor Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedaktører, men der stadig flere samarbeidspartnere involveres. Tilsvarende kriminalitetsforebyggende modeller finnes i Danmark (SSP) og i mange andre kommuner i Norge (SLT). Politirådet Politirådet i Oslo er styringsgruppe for SaLTo. Politirådet ledes av byrådslederen med politimesteren som nestleder. Rådet består av utvalgte byråder og kommunaldirektører. Ordføreren er observatør. Mer informasjon om politirådet finnes på Lokale og regionale styringsgrupper De lokale styringsgruppene ledes av bydelsdirektørene. For øvrig deltar politistasjonssjefer og områdedirektører i Utdanningsetaten. SaLTo-koordinatorene er sekretærer for styringsgruppene. Det ble i 2017 etablert to nye regionale styringsgrupper i henholdsvis Oslo Vest og Groruddalen. I Oslo indre øst har det i flere år vært en regional styringsgruppe som dekker fire bydeler og to politistasjoner. SaLTo-sekretariatet og SaLTo-koordinatorene SaLTo-sekretariatet ligger i Velferdsetaten. Det er tilsatt en SaLTo-koordinator i hver bydel. I tillegg er det et SaLTo-team i Utdanningsetaten. I 2016 ble det tilsatt en SaLTo-koordinator for Oslo sentrum i Uteseksjonen/ Velferdsetaten. I 2017 hadde Oslo følgende SaLTokoordinatorer: Ove Kristofersen, Velferdsetaten (SaLTo-sekretariatet) Nana Mensah, Uteseksjonen/Velferdsetaten (Oslo sentrum) Trude Bell, (t.o.m. 1. halvår)/line Andreassen og Kari Odden, Utdanningsetaten Elisabeth Ulleberg (t.o.m. 1. halvår)/ Isabel Mühleisen Ojo, Bydel Vestre Aker Tone Kronquist, Bydel Sagene Hege Hansen, Bydel Søndre Nordstrand Vivian Abbi Johnsen, Bydel Stovner Anders Langfeldt-Rugelbak, Bydel Grorud Pia M. Fossum, Bydel Nordre Aker Isabel Espinoza, Bydel Frogner Eivind Fivelsdal, Bydel Alna Camilla Farstad, Bydel Grünerløkka Elisabeth Lundstrøm, Bydel Gamle Oslo Tonje Tovik (t.o.m. 1. halvår)/ Sara Kløverød Adolphsen, Bydel Ullern Vibeke B. Løvås, Bydel Nordstrand Anne Sissel Slaatsveen, Bydel Østensjø May Britt Grunnaleite, Bydel Bjerke Anders Amundsen Aanerud, Bydel St. Hanshaugen 10

11 -modellen Kommunale samabeidspartnere Statlige samarbeidspartnere Politirådet Styringsgruppe for SaLTo-modellen Lokale og regionale SaLTo styringsgrupper med bydelsdirektører, politi stasjonssjefer, område direktører fra Utdannings etaten med flere. Etater: Utdanningsetaten Velferdsetaten Helseetaten Barne- og familieetaten byrådsleder, politimester, byråder, visepolitimestre, kommunaldirektører, med flere. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid sekretariat for Politirådet SaLTo-sekretariatet SaLTo fokusgrupper: Vold og seksuelle overgrep Unge gjengangere, nettverk og gjenger Rus og rusforebygging Bydeler: SaLTo = Sammen Lager vi et Trygt Oslo. Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Kartet gjenspeiler hvordan SaLTo-modellen fungerer, ikke de ordinære styrings-linjer i stat og kommune. Enhet sentrum Enhet vest Enhet øst Felles enhet for forebygging Enhet for hatkriminalitet Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Velferdsetaten Alna Bjerke Ullern Grorud Sagene Frogner Stovner Østensjø Nordstrand Gamle Oslo Vestre Aker Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Søndre Nordstrand Oslo politidistrikt SaLTo-koordinatorer 15 bydeler, Oslo sentrum og Utdanningsetaten Oslo fengsel Kriminalomsorgen region øst KRUS Konfliktrådet i Oslo og Akershus Helse Sør-Øst NAV Oslo PST Fagkonsulenter barnevern ved politistasjonene ansatt i Bydel Gamle Oslo Lokale og regionale arbeidsgrupper og nettverk stat, kommune, privat og frivillig 11

12 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 1 Sikre, trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall Foto: Istock 12

13 Videregående skoler, bydeler og Oslo politidistrikt: Økt samarbeid i 2017 Der er en utfordring for de videregående skolene at de kan rekruttere elever fra 15 bydeler. For bydelene er det en utfordring at de kan ha elever ved over 20 videregående skoler. I 2017 er SaLTo-samarbeidet mot de vidergående skolene styrket. Byrådet og Utdanningsetaten har avsatt 15 millioner ekstra hvert år over flere år til åtte utsatte videregående skoler: Ulsrud, Hellerud, Hersleb, Holtet, Etterstad, Stovner, Bjørnholt og Persbråten. Felles for de åtte skolene er at de har et karaktersnitt på under 3,5 ved inntak. Det er laget tiltaksplaner for hver av skolene. Samarbeidet med politi, NAV, BUP, bydeler m.m. og SaLTo - skal videreutvikles. 1.1 TETT OPPFØLGING FOREBYG- GING AV FRAVÆR OG FRAFALL Bydel Østensjø og skolene: Los tett oppfølging av ungdom mellom 14 og 23 år Los-prosjektet På sporet har hovedfokus på tett oppfølging av ungdom mellom 14 og 23 år som står i fare for ikke å fullføre sin skolegang. Losen får henvendelser fra ulike samarbeidsinstanser som skoler, barnevern, BUP, politi og kriminalomsorgen. Losen drøfter anonymt med den som er bekymret hvordan prosjektet best kan bistå ungdommen. Arbeidet med den enkelte ungdom blir iverksatt ved et oppstartsmøte med den unge, den som har meldt bekymringen og eventuelt foreldre. På oppstartsmøtet blir det utarbeidet en plan. Losen sørger for tette samarbeidsmøter med skolen, slik at det blir dialog mellom kontaktlærer og elev. Losen fungerer i mange saker som koordinator mellom hjelpeinstansene og familien. Los-prosjektet På sporet er organisert under lederen av utekontakten i Bydel Østensjø. Losen samarbeider nært med bydelens arbeidstrening og med utekontaktene for å skaffe ungdommene gode fritidsarenaer. Losen følger til enhver tid opp ca. 12 ungdommer. Bydel Søndre Nordstrand og skolene: Smart Start Drop Out Teamet i Bydel Søndre Nordstrand har i 2017 tilbudt «Smart Start» til 20 ungdommer. «Smart Start» tilbys utvalgte unge i overgangsfasen ungdom/ videregående skole for å forebygge frafall. Ungdommene tilbys individuell oppfølging på ny skole gjennom samtaler med Drop Out Teamet, rådgiver, lærer og andre støttepersoner. Formålet med tiltaket er å komme tidlig inn for å støtte ungdommer som opplever utfordringer av faglige og/eller sosial karakter. Det kan være praktisk bistand til å møte opp på skolen. Smart Starterne blir også tilbudt sommerjobb. Dette kan gi de unge mestring, inntekt og ikke minst noe struktur gjennom sommeren. Oppfølgingen skjer så lenge eleven opplever tilbudet som nyttig. Bydel Søndre Nordstrand, Bjørnholt vgs m.fl.: Kjernegrupper mot fravær og frafall Bydel Søndre Nordstrand har fokus på at unge skal sikres en helhetlig og samordnet oppfølging så tidlig som mulig for å forhindre skolefrafall. Bydelene og skolene skal gi et raskt tilbud om utdanning, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak ved frafall. Drop Out Teamet i Bydel Søndre Nordstrand skal bidra til å forebygge skolefravær og skolefrafall blant barn og unge i bydelen. Målsettingen er å øke antallet som fullfører og består videregående skole. Drop Out Teamet har i samarbeid med NAV Søndre Nordstrand og SaLTo-koordinator utarbeidet samarbeidsdokumentet Forebygging av skolefrafall og samordning av oppfølgingen, som omhandler tverrfaglig samarbeid og tiltak rettet mot ungdom som står i fare for å falle ut av videregående skole. I samarbeid med Bjørnholt videregående skole er det innført «Kjernegrupper», som er et frivillig tilbud. Kjernegruppene dannes rundt den enkelte ungdom/ unge voksne der det er bekymring knyttet til livssituasjon og skolegang. Kjernegruppene kan bestå av ulike aktører/enheter med utgangspunkt i den unges behov og utfordringer. Den aktøren som først kommer i kontakt med ungdommen, tilbyr ungdommen Kjernegruppe. Drop Out Teamet, skolen og NAV har fast møtetid på skolen hver 14. dag. Tiltaket «Kjernegruppe» har gitt positive, tverrfaglige erfaringer. Det gir de ulike faggrupper en mer helhetlig forståelse av ungdommens utfordringer og behov. Da blir det enklere å gi spisset hjelp. Tjenestene kommer raskere i posisjon, 13

14 SaLTo Årsmelding 2017 og de er bedre samordnet. De unge slipper dessuten å møte på ulike arenaer for å fortelle sin historie gjentatte ganger. Ungdom mot vold, skoler mfl.: Tett oppfølging forebyggende nettverk Ungdom mot vold (UMV) er en stiftelse som arbeider med kriminalitetsforebygging. UMV jobbet i 2017 etter avtale opp mot noen utvalgte skoler i Oslo, både videregående skoler og ungdomsskoler. Det ble jobbet med konflikter i skolemiljøet, oppfølging av elevgrupper og elever, rus og kriminalitet, samt elever som er bortvist/utvist fra skolen. Det ble for flere år siden etablert et forebyggende nettverk mellom skolene, kriminalomsorgen, politiet, UMV og SaLTo. UMV samarbeider også med Oslo friomsorgskontor når det gjelder oppfølging av unge som gjennomfører samfunnsstraff, hvorav flere er elever i videregående skole. UMV fikk i 2017 økonomisk støtte fra Oslo kommune til arbeidet i skolene. 1.2 SAMARBEID MELLOM SKOLER OG BYDELER Bydel Nordstrand: Telefonhjelp til familier I Bydel Nordstrand har NAV sosial tatt initiativ til å opprette en lavterskel familietelefontjeneste, hvor man kan henvende seg ved bekymring for barn og unge. Hit kan man også henvende seg med problemstillinger som ikke skyldes foreldrenes manglende omsorgsevne. Familier med levekårsutfordringer og sammensatte behov skal møte et helhetlig og smidig tjenestetilbud så tidlig som mulig. Lavterskeltilbudet er et samarbeid mellom helsestasjonen og skolehelsetjenesten, utekontakten, familieteamet, barnehagene, skolene og NAV sosial. Telefonen bemannes av ansatte med kompetanse i familiearbeid. Oppstarten av tilbudet ble finansiert av Helsedirektoratet og ble utviklet i partnerskap med brobyggerorganisasjonen KREM og samfunnsforsker Karin Gustavsen. En sosiallærer ved en ungdomsskole forteller: - I noen saker er det sammensatte årsaker og behov. Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal få en elev til å fungere i skolehverdagen. Med bidrag fra lavterskeltilbudet opplever skolene at fokus blir satt på hele familiesituasjonen. Saksbehandlerne deltar i drøftinger og møter med andre instanser som BUP, barnevern og NAV. Dette kan gi resultater i saker hvor dårlig skolefungering kanskje er et symptom på et familieproblem. Bydel Søndre Nordstrand, ungdomsskoler m.fl.: SpeakOut! SpeakOut! er et nytt tiltak igangsatt av oppsøkende miljøarbeidere i Bydel Søndre Nordstrand. Miljøarbeiderne er til stede på alle de fire ungdomsskolene i bydelen én fast dag annenhver uke. SpeakOut! er et lavterskeltilbud. Målsettingen er å nå flere ungdommer gjennom å være tilgjengelig på skolene og å utvikle samarbeidet mellom ungdomsskoler og bydelen. Erfaringsmessig har noen unge lavere terskel for å ta kontakt med oppsøkende miljøarbeidere enn med for eksempel politi, barnevern, skole og helsetjeneste. Målet er at trygge voksne kan følge opp ungdommenes behov - og være deres støttespillere på og utenfor skolen. I forbindelse med oppstart av tiltaket ble det utført avklaringsmøter med skole, skolehelsetjeneste, sosiallærer/rådgiver og SaLTo-koordinator. Samarbeidet med skolen er satt i system for å forebygge parallell jobbing, og for å videreutvikle samarbeidet mellom skolene, oppsøkende miljøarbeidere og andre tjenester i bydelen. Bydel Søndre Nordstrand og Hauketo ungdomsskole: Sisterhood-gruppe Oppsøkende miljøarbeidere i Bydel Søndre Nordstrand har en Sisterhoodgruppe i samarbeid med Hauketo ungdomsskole. Sisterhood er en gruppeaktivitet av og for jenter som baserer seg på styrking av samhold, lojalitet, selvfølelse og selvtillit. I Sisterhoodgruppa snakkes det om temaer som mot, respekt, rus, livet, sex, vennskap, spiseforstyrrelser, forbilder, vold, kjærlighet, selvbilde, skole, sosiale medier og press. 14

15 På Sisterhood-kvelder kan vi lage god mat sammen, dra på kino, ha spakvelder, lære selvforsvar eller ha sminkekvelder med diverse «snakkis». Målet med gruppa er at man gjennom samtaler og øvelser gir jentene verktøy til å bli trygge på seg selv. Gruppa drives i stor grad gjennom brukermedvirkning. Dette betyr at jentene er med og bestemmer hva som skal skje. Dette skaper et eierskap til gruppa og det blir lettere å nå de målene man setter seg. Bydel Ullern og skolene: SDRR Sex, Drugs and Rock n Roll Konseptet SDRR ble etablert høsten 2015, da ressursteamet på Ullern skulle gjennomføre den årlige VIPserien (Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen). Tilbakemeldingene fra ungdommene avdekket et behov for et mer tilpasset og mer omfattende undervisningsopplegg knyttet til psykisk helse. Ikke minst var det behov for å lære mer om rus og seksuell helse, samt å se dette i kontekst med psykisk helse. SDRR er et konsept under utvikling. En ferdigstilt prosjektplan vil foreligge i løpet av våren Undervisningsopplegget kjøres gjennom en hel dag og har ungdom mellom 14 og 18 år som målgruppe. Undervisningen er dialogbasert. Målsetningen er også at undervisningen skal være så dynamisk og fleksibel at den vil kunne gjennomføres på ulike trinn - både i ungdomsskole og videregående skole. Under utviklingen av konseptet har rådgivere, helsesøster og miljøarbeider fra Ullern videregående skole gjennomført SDRR både på Sollerudstranda skole, åttende- og tiende trinn ved Bjørnsletta skole og på Ullern videregående skole. Deler av opplegget har også blitt gjennomført ved Oslo handelsgymnas og Øraker ungdomsskole. I etterkant av gjennomføringen har Ullern også tatt med seg elevenes tanker og refleksjoner fra klasserommene til et åpent foreldremøte. Her informeres foresatte om ungdommens psykiske helse, rusvaner, seksualvaner og russetid. Gjennom anonyme sitater fra elevene får foresatte innblikk i hva ungdommene selv ønsker at foreldrene skal vite om dem. Ungdommens egen stemme blir således en viktig veiledning for de voksne. Tilbakemeldingene fra elevene er at dette er viktige tema å snakke om. Samtidig ser en at flere ungdommer oppsøker skolens ressursteam i etterkant av gjennomføringen. SDRR tjener således flere formål; å informere ungdom om viktige tema knyttet til psykisk helse, å åpne for en undrende dialog med ungdommene om temaene, å normalisere begreper og refleksjoner knyttet til sex, rus og psykisk helse, samt vise at dette er tema som både kan og bør snakkes om. Bydel Nordre Aker, Bydel St. Hanshaugen m.fl.: Etablering av ungdomstilbud på Lekern I august 2017 åpnet Bydel Nordre Aker i samarbeid med Bydel St. Hanshaugen dørene for et ungdomstilbud på Lekern, et klubblokale i Marienlyst aktivitetspark og fritidsklubb. Lekern er etablert som et gratis, lavterskel fritidstilbud for ungdommer fra klasse. Våren 2017 måtte Bydel Nordre Aker flytte fritidstilbudet ved Abelloftet på Ullevål etter tre års drift, og det ble tatt kontakt med Bydel St. Hanshaugen for å få satt i gang et tilsvarende tilbud på Lekern ved Marienlyst skole, der de fleste ungdomsskoleelever fra Ullevålområdet går. Da var det kun juniorklubb i lokalene. I dag er det ungdomstilbud fra rett etter skoletid to kvelder i uka og åpen midttime hver dag. Ullern videregående skole Jeg gruer meg til russetiden, jeg. Nå er alle venninnene mine på samme buss og den er full... 15

16 SaLTo Årsmelding 2017 Samtidig er det opprettet et tettere samarbeid mellom bydelen og Marienlyst skole med en miljøterapeut fra forebyggende enhet på skolen én fast dag i uken. I åpningstiden tilbys det gratis mat. Ungdommene treffer trygge og inkluderende miljøarbeidere. Det er et flott uteområde med skateramp, treningspark, grill m.m. I løpet av høsten ble det gitt tilskudd til etablering av et studio med muligheter for musikkproduksjon. Tilbudet på Lekern er et godt eksempel på samarbeid mellom skoler og bydeler. Anslagsvis 2/3 av elevene ved Marienlyst skole bor i Bydel Nordre Aker. Gjennom tilbudet får Bydel Nordre Aker bedre kontakt og kunnskap om ungdomsmiljøet i området og i bydelen. Bydel Sagene og Nordpolen skole: Internasjonalt prosjekt skolefravær Oslo kommune ved Bydel Sagene er prosjektansvarlig sammen med Utdanningsetaten ved Nordpolen Skole. Partnere er Riga kommune, Latvia og Rotterdam kommune, Nederland. Hovedmålet med prosjektet er å skape verktøy som kan brukes i skolen, blant foreldre eller av andre ressurser i nærmiljøet, for å takle og motvirke forhold som hindrer fravær og gjennomføring av grunnskolen og videregående opplæring. EU-programmet Erasmus+ Innovasjon krever produksjon av Intellectual Outputs i prosjektperioden. Med utgangspunkt i erfaringer i hver kommune, vil midlene støtte produksjon av faglig verktøy som kan brukes av lærere, elever, foreldre eller ulike kommunale tjenester. Prosjekterfaringer og verktøy vil bli formidlet til relevante faglige og politiske beslutningstakere i Europa og til hvert partnerland. Hensikten er å informere og påvirke europeiske strategier og planer. Bydel Sagene og Nordpolen skole er innvilget EU-midler fra Erasmus + Innovasjonsprogram. Prosjektperioden er Prosjektets navn er: PACT Partnerships Achieving Communities Tackling early school leaving. Bydel Grünerløkka og skoler: Store storefri Bydel Grünerløkka har i en årrekke hatt et tett samarbeid med bydelens skoler om trygge og inkluderende barne- og ungdomsmiljøer. Et eksempel er «Store storefri». Dragen fritidsklubb har faste storefri-aktiviteter på Sofienberg, Grünerløkka og Lakkegata skole. I samarbeid med lærerne på de aktuelle trinnene blir elevene inndelt i grupper på tvers av klassen. De gjennomfører forskjellige aktiviteter/oppgaver som handler om samarbeid, inkludering og det å tenke «utenfor boksen». Målet er å forebygge utenforskap, konflikt og vold gjennom trening i sosiale ferdigheter. Metoden er beslektet med gatemegling/skolemegling, og temaer er konflikthåndtering, rykter, bli kjent med deg selv etc. Gjennom Store Storefri blir elevene kjent med de ansatte på Dragen, og får dermed også en introduksjon til bydelens fritidstilbud. Foto: Istock 16

17 Ullern videregående skole Hadde jeg visst at det vorspielet var audition, så hadde jeg vært mye morsommere. 17

18 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 2 Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger Foto: Istock 18

19 2.1 UNGE GJENGANGERE SaLTo Oslo: Unge gjengangere Unge gjengangere er et byomfattende innsatsområde som ble etablert i Flere tiltak som kan bidra til å forebygge gjengangerkriminalitet er nedfelt i handlingsprogrammet til SaLTo. Det ble i 2017 registrert 143 unge gjengangere under 18 år med fire eller flere straffbare forhold i Oslo. Dette er flere enn i perioden , men færre enn i De 143 gjengangerne i 2017 ble registrert for 974 straffbare forhold, det vil si ca. 35 % av forholdene i aldersgruppen. Når det gjelder unge gjengangere vises det for øvrig til rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo, som legges fram på SaLTo-konferansen 8. mai Rapporten for 2016 ble lagt fram på SaLTo-konferansen 10. mai I 2017 ble det avdekket flere flyktige, kriminelle ungdomsnettverk i Oslo, men også et nettverk av mer permanent karakter. Det jobbes også med å forebygge rekrutteringen til et kriminelt nettverk i Oslo Syd. Bydel Gamle Oslo og Oslo politidistrikt: Oppfølgingsteam unge lovbrytere år Høsten 2016 var det til sammen 25 unge i aldersgruppen år i Bydel Gamle Oslo som var anmeldt for lovbrudd. Bydel Gamle Oslo og forebyggende politi ved Enhet Øst i Oslo politidistrikt har kartlagt rundt 40 barn og unge mellom 10 og 15 år, hvor det er alvorlig bekymring for fremtidig kriminell atferd. Med bakgrunn i bekymringene har bydelen og politiet gått inn i et samarbeidsprosjekt: «Oppfølgingsteam år». Teamet hadde oppstart i september Oppfølgingsteamet bruker en metodikk som også er brukt i arbeidet med eldre ungdommer. Metodikken innebærer tett oppfølging. Det blir utarbeidet en oppfølgingsplan/ungdomsplan med mål og tiltak i samarbeid med barnet og foreldrene. Hver ungdom får en koordinator som har ansvar for å utarbeide en oppfølgingsplan. Det settes sammen et oppfølgingsteam bestående av relevante aktører. Det må innhentes samtykke fra foreldrene. Koordinatoren aktiverer hjelpeapparatet, kaller inn til samarbeidsmøter og følger opp medlemmene i oppfølgingsteamene. Bydel og politi har hvert sine team som sakene fordeles mellom. Politiets team består av én prosjektleder og to koordinatorer. Bydelens team består av én prosjektleder og fire koordinatorer. Hver koordinator i bydelen følger opp 5 8 barn/ ungdommer hver. Politiets team følger opp de som er registrert med anmeldte forhold. Bydelens team følger opp de som ikke har anmeldelser ennå, men hvor det foreligger alvorlige bekymringer. Politiets team og bydelens team møtes én gang i måneden. Da går teamene gjennom alle oppfølgingssakene. Eventuelle nye saker fordeles. Samarbeidet omfatter også felles fagdager med kompetanseheving og veiledning. Siden oppstart i september 2017 har prosjektet til sammen fulgt opp 33 unge. Det har vært avholdt 183 samarbeidsmøter. Det er iverksatt 47 tiltak. To ungdommer er skrevet ut av prosjektet grunnet positiv utvikling. Bydel Søndre Nordstrand, skoler og politi: Unge gjengangere seminar SaLTo-fokusgruppe «Unge gjengangere, nettverk og gjenger» ble etablert i Bydel Søndre Nordstrand er representert i fokusgruppen. Unge lovbrytere, unge gjengangere og de som tidlig blir Antall unge gjengangere og antall straffbare forhold disse ble registrert med i årene År Antall unge gjengangere Antall forhold

20 SaLTo Årsmelding 2017 en del av et kriminelt nettverk har ofte sammensatte vansker og en kompleks livssituasjon. Dette krever fleksible løsninger og en helhetlig innsats. Bydel Søndre Nordstrand har fokus på tidlig og koordinert innsats for å forebygge unge gjengangere, nettverk og gjenger. SaLTo-koordinator inviterte høsten 2017 til et lokalt seminar med over 50 deltakere fra bydel, politi, skole, trossamfunn, frivillige organisasjoner og idrettslag. Målsettingen med seminaret var å øke fenomenkunnskapen om unge gjengangere - og hvordan unge rekrutteres inn i kriminalitet. Prosjektleder i Oslo Sør, Inger Aguilar, åpnet konferansen med informasjon om satsningen i Oslo Sør og områdeløftet. Oslo politidistrikt, Enhet Øst, orienterte om politiets innsats i bydelen. Oslo politidistrikt, FF-seksjon for kriminalitetsforebygging og SaLTo-koordinator i Bydel Søndre Nordstrand hadde fokus på fenomenkunnskap, forebyggende politiarbeid og tverrfaglig innsats. Seminaret ble avsluttet med innlegg fra Oslo Røde Kors Nettverk UNG, som har et prosjekt rettet mot unge straffedømte. Oslo Røde Kors: Nettverk UNG etter soning I 2015 startet Nettverk etter soning i Oslo Røde Kors opp et arbeid rettet mot de yngste straffedømte. Tilbudene i Nettverk UNG omfatter unge mellom 15 og 23 år som sitter i fengsel, har sittet i fengsel eller som gjennomfører andre straffereaksjoner. Nettverk UNG bruker også frivillige som ressurs for målgruppen. Frivillige i Nettverk UNG stiller opp uten å få betalt. De er ikke en del av strafferettssystemet eller det offentlige hjelpeapparatet. Ved årsskiftet 2017/2018 har Nettverk UNG 20 frivillige som følger opp 25 deltakere. En heltidsansatt i Oslo Røde Kors jobber også fulltid i Nettverk Ung. Nettverk Ung er en del av SaLTo-samarbeidet i Oslo. Barnevern, Nav, politi, skolene, kriminalomsorgen m.fl. kan henvise aktuelle kandidater. Nettverk etter soning/nettverk UNG, Oslo Røde Kors, flyttet høsten 2017 inn i et nytt Tilbakeføringssenter i Grefsenveien. En avdeling av Grønland voksenopplæringssenter, i Utdanningsetaten i Oslo kommune, er samlokalisert med Nettverk etter soning i senteret. Tilbakeføringssenteret har mange ulike tiltak og prosjekter. Oslo Røde Kors mottok i 2017, som i 2016, økonomisk støtte fra Oslo kommune til arbeidet med Nettverk UNG. 2.2 SAMARBEID OM OG OPPFØLGING ETTER STRAFFEGJENNOMFØRING Konfliktrådet i Oslo og Akershus, politistasjonene, SaLTo mfl.: Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff De nye straffereaksjonene for ungdom ble innført 1. juli i Målgruppen er ungdom fra år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Målgruppen for ungdomsoppfølging er unge lovbrytere som har begått en eller flere kriminelle handlinger. Sannsynligheten for at vedkommende vil begå nye straffbare handlinger kan reduseres dersom vedkommende får oppfølging. Målgruppen for ungdomsstraff er ungdom som ellers ville blitt idømt ubetinget fengsel eller strenge samfunnsstraffer, men som kan gjennomføre en straffereaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging. I 2017 mottok Konfliktrådet for Oslo og Akershus 15 saker med ungdomsstraff og 50 saker med ungdomsoppfølging fra Oslo og Akershus - med unntak av Follo. Ungdommene er gjennomgående dømt for flere forhold. Det er vold, ran, narkotika og trusler som dominerer. 20

21 Det samarbeides godt i oppfølgingsteamene på tvers av kommunale og statlige instanser. Den største utfordringen på tiltakssiden er mangelen på tilbud statlige og kommunale - til unge med volds- og aggresjonsproblematikk. Det jobbes tverrfaglig for å få ned tiden på straffegjennomføringen. Det er fortsatt for mange «tidstyver» i ungdomsstraffen og ungdomsoppfølgingen, dvs i straffegjennomføringsprosessene. Staten, KS og kommuner: Dialogmøte straffegjennomføring 30. oktober arrangerte Justis- og beredskapsdepartementet og KS (Kommunesektorens organisasjon) et nasjonalt dialogmøte hvor fem departementer, seks kommuner, Kriminalomsorgsdirektoratet m.fl. deltok. Justis- og beredskapsdepartementet la fram regjeringens nye strategi: Redusert tilbakefall til ny kriminalitet Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff i Fra Oslo kommune deltok SaLTo, som presenterte Veileder oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel. Erfaringer og utfordringer ble belyst. Veilederen ble gitt ut av SaLTo og Oslo fengsel høsten På seminar om unge gjengangere i Bydel Søndre Nordstrand. 21

22 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 3 Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep Foto: Istock 22

23 3.1 FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV KONFLIKTER OG VOLD SaLTo Oslo: SaLTo-rutiner forebygging av omfattende barne- og ungdomskriminalitet SaLTo-rutiner for raskt å kunne forebygge og håndtere omfattende barne- og ungdomskriminalitet ble etablert i etterkant av de voldelige Gaza-aksjonene i 2009, der mange unge ble innbrakt av politiet. Rutinene ble utarbeidet og godkjent av politirådet i desember Det har i 2017 som i perioden ikke vært noen alvorlige situasjoner med omfattende kriminalitet eller bruk av vold der unge har vært ininvolvert. Oslo politidistrikt har, utover den forebyggende innsatsen, hatt en beredskap knyttet til enkelte demonstrasjoner i sentrum. Dialoggruppen i politiet har en sentral, forebyggende plass mellom politiets beredskap, utekontakter i kommunen og politiets forebyggere. Det har i 2017 bare vært en begrenset mobilisering av utekontakter og forebyggere ved noen få anledninger. Bydel Alna: Forsterket innsats etter alvorlige episoder Strakstiltak etter alvorlige hendelser som for eksempel knivstikking eller slåsskamper mellom ungdom eller grupper av ungdom iverksettes med begrunnelse i flere forhold. I noen tilfeller ønsker man å forebygge hevnaksjoner. Vanligvis er det også behov for å få oversikt over den faktiske situasjonen. Dette kan gi politiet bedre tid til å etterforske, lete etter gode utgangspunkt for megling mellom de som er i konflikt, samt ivareta offer, pårørende, ansatte og eventuelle tilskuere. Bydel Alna har i 2017 opplevd flere alvorlige situasjoner; først og fremst med et tragisk knivdrap på Ellingsrudåsen, men også en alvorlig knivstikkingsepisode på Furuset senter mot slutten av året. I forbindelse med den siste hendelsen ble det klart at konflikten kunne berøre et større antall unge på Furuset. Det ble søkt om straksmidler fra byrådsavdelingen (EHS) til ekstra innsats i tiden fram mot jul, samt i skolens juleferie. Kort tid etter selve hendelsen hadde bydelen satt inn sitt kriseteam til oppfølging av ansatte og brukere ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK), samt offerets familie og andre pårørende. Aktivitetshuset har egen ungdomsklubb. Selve hendelsen og gjerningsforhold var raskt blitt avklart av politiet. Det var stor fare for hevnaksjoner. Fire ulike innsatser ble prioritert: Økt personaltetthet ved FUBIAK. Ekstra aktiviteter i FUBIAK. Tett oppfølging av vennene til offeret. Utegående miljøarbeidere på Furuset. Syv miljøarbeidere fra Furuset Forum (Furuset IF) fikk i oppdrag å følge opp offerets venner. De har arbeidet parvis. Aktivitetene har variert: fotball, spill, se fotballkamper, futsal-, FIFA- og bordtennisturnering, samt gocart-kjøring. Man leter samtidig etter muligheter for å dempe konfliktnivået på lengre sikt. Dette skjer i samtaler med de som er berørt. Ekstra innsats ble opprettholdt til og med nyttårsaften FUBIAK opererte i perioden med økt personaltetthet og økt aktivitetstilbud. Det ble blant annet gjennomført et større julearrangement med ca. 200 besøkende ungdommer. I perioden med ekstra innsats ble det, med unntak av noe hasjrøyking bak Furuset senter, ikke rapportert om alvorlige hendelser på Furuset. Arbeidet med ungdomsmiljøet på Furuset fortsetter inn i 2018, innenfor de ordinære økonomiske rammene. Politiet har prioritert området med patruljering, narkotikakontroll og knivaksjoner. Bydel Søndre Nordstrand: Bydelsverter Unge som bryr seg Bydelsverter Unge som bryr seg - er unge, voksne ressurspersoner som jobber utadrettet i lokalmiljøet på Mortensrud og Holmlia. Bydelsvertene vant VÆR- STOLT prisen under VÆR-STOLT festivalen 2017 i Bydel Søndre Nordstrand. Bydelsvertene skal bidra til trygge og inkluderende nærmiljøer, gjennom dialog og samarbeid med sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner, trossamfunn og offentlige tjenester. Bydelsvertene er positive brobyggere mellom generasjoner, språk og kultur. De arbeider ute i lokalmiljøet 6-8 timer i uken. Bydel Søndre Nordstrand har 12 bydelsverter fordelt på Team Mortensrud og Team Holmlia. Bydelsvertene arrangerte julefest for beboere i bydelen med musikk, dans, mat, konkurranser, hennamaling og fletting. Det kom om lag 200 besøkende. 23

24 SaLTo Årsmelding 2017 Oslo Røde Kors, bydeler mfl.: Gatemegling Hovedmålet med Gatemegling er å gi ungdom i alderen år kunnskap og verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en konstruktiv måte uten bruk av vold. Dette foregår gjennom opplæring i ulike konflikthåndteringsteknikker på praktiske verksteder. Gatemegling har et særlig fokus på ungdom som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Gatemeglingsenhetene (GME) er selve ryggraden i gatemeglingsarbeidet i Oslo. En gatemeglingsenhet består av voksne instruktører (frivillige og/eller kommunalt ansatte) og ungdomsinstruktører, som sammen tilbyr opplæring i konflikthåndtering og megling i sitt nærmiljø. I tillegg kan en GME i samarbeid med gatemeglingssekretariatet i Oslo Røde Kors gjennomføre og tilrettelegge for ulike forsoningsprosesser i ungdomsmiljøene. I 2017 var det 7 aktive gatemeglingsenheter i Oslo, hvor de fleste er tilknyttet bydelene, ressurssentrene til Oslo Røde Kors og skoler. Gatemegling har gjennomført 3 meglinger/stormøter for totalt 15 personer i Det har i tillegg blitt arrangert ulike fora for frivillige. 41 voksne instruktører og 7 ungdomsinstruktører bidro til å gjennomføre verksteder og annen forebyggende gatemeglingsaktivitet i Rundt 170 ungdommer har gjennomført konfliktog/eller meglingsverksteder i regi av Gatemegling i Totalt har 380 personer deltatt i aktivitetene til Gatemegling. Gatemegling fikk i 2017, som tidligere år, økonomisk støtte av Oslo kommune. SaLTo Syd: Konflikthåndteringsnettverk Oslo syd Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Østensjø, Bydel Nordstrand og Manglerud politistasjon har gjennom flere år benyttet Konflikthåndteringsnettverket Oslo Syd til beredskap overfor konflikter i ungdomsmiljøet og kompetanseutvikling. Etter noen litt roligere år ble Konflikthåndteringsnettverket i SaLTo Syd reetablert i I nettverket møtes utekontakter, Barnevernets ungdomsteam, Røde Kors ressurssenter Mortensrud, miljøarbeidere ved de videregående skolene, forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon og SaLTo-koordinator fra de tre bydelene. I tillegg har vi i 2017 invitert inn SaLTo-koordinatorene i Uteseksjonen og Utdanningsetaten. Kjennskapen til hverandres kompetanse og tjenestetilbud er viktig for å ligge i forkant. Nettverket er en del av beredskapen når det gjelder tidlig intervensjon i forhold til negative tendenser og konflikter i ungdomsmiljøene. Det er fokus på kompetanseutvikling etter behov. Ungdomskonflikter kan gå på tvers av to eller flere bydeler eller skoler. Ved jevnlig kontakt gjøres terskelen for å ta kontakt lavere. Samarbeidspartnere kan mobiliseres, og tjenester og etater reagere hurtigere ved behov. Arbeidet blir bedre koordinert gjennom konflikthåndteringsnettverket. En viktig funksjon for nettverket er styrking av det regionale arbeidet i Oslo Syd. Fokuset vil være på tema som konflikter i ungdomsmiljøene, forebygging av ungdomskriminelle nettverk, analyse, deling av informasjon, utvikling av tiltak og kompetanseheving. Bydel Nordstrand og Manglerud politistasjon: Stormøter I 2017 har det vært avholdt to stormøter som Manglerud politistasjon har tatt initiativ til. De unge og foreldrene kan komme med spørsmål og innspill til politi og andre aktører i SaLTo som utekontakt, skoler, barnevern og helsestasjon. Bakgrunnen for det første møtet var flere uheldige hendelser med hjemme-alenefester, skadeverk, tyverier og vold. Bekymringene ble tatt opp på alle nivåer i SaLTo. Det siste stormøtet ble arrangert etter en rekke slåsskamper i bydelen, knyttet til en konflikt mellom unge fra Nordstrand og vestkantungdom. 25 ungdommer med foresatte ble invitert til et stormøte på Manglerud politistasjon. Foreldrene var svært samarbeidsvillige og engasjerte. De ville gjerne ha hjelp fra utekontakter, politiet og andre instanser til å styrke foreldrerollen og bedre oppvekstmiljøet. Ungdom og foreldre blir gjennom stormøtene tatt med på å jobbe frem løsninger som angår dem selv og ungdomsmiljøene i skoler og bydeler. Bydel Søndre Nordstrand m. fl. : Roundtable Meeting Bydel Søndre Nordstrand ved SaLTo-koordinator og Manglerud politistasjon ved Forebyggende enhet gjennomførte «Roundtable Meeting», i samarbeid med Utenriksdepartementet/Den norske ambassaden i Nairobi og IMDI. Temaet var «Ungdommers situasjon 24

25 Fokusgruppen er forankret i SaLTo-sekretariatet. I fokusgruppen møter forebyggere fra bydeler, etater og politiet medarbeidere fra spisskompetanseenheter i kommunen, politiet m.fl. Følgende instanser er representert i kontaktforumet: Bydelene, politistasjonene, Utdanningsetaten, Velferdsetaten, Overgrepsmottaket ved legevakta, Barnehuset i Oslo, avsnitt for seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt, RVTS Øst (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og Konfliktrådet i Oslo og Akershus. Det har vært fem møter i fokusgruppen under midlertidige opphold i utlandet særlig i Somalia». Roundtable Meeting som metode innebærer at sivilbefolkningen og profesjonelle møtes som likeverdige parter for å diskutere et spesielt tema. Norsk-somaliske kvinner fra bydelen var invitert sammen med noen spesielt inviterte kvinner fra Larvik. Den norske ambassaden i Nairobi innledet med ambassadens erfaringer. De drøyt 40 kvinnene som var til stede drøftet og delte erfaringer og kunnskap. Tilbakemeldingene var at «Roundtable Meeting» som tiltak og metode fungerte godt. Det var ønskelig med flere møter også med andre aktuelle tema for å utveksle erfaringer, informasjon og kunnskap. Roundtable Meeting bidrar til å bygge viktige relasjoner mellom ulike offentlige myndigheter og deltakere fra organisasjoner, sivilsamfunnet, foreldre m.m. 3.2 SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD I NÆRE RELASJONER SaLTo: Fokusgruppe forebygge vold og seksuelle overgrep Det ble i 2014 i henhold til SaLTo handlingsprogram etablert en fokusgruppe som skulle bidra til samordning, kompetanseutvikling, tiltaksutvikling m.m. innen forebygging av vold og seksuelle overgrep. Statens Barnehus Oslo, Oslo kommune, Oslo politidistrikt m.fl: Konsultasjonsteam vold og seksuelle overgrep Det byomfattende konsultasjonsteamet ble etablert høsten Teamet tilbyr konsultasjoner for ansatte dersom barn og unge er, eller står i fare for å bli, utsatt for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Konsultasjoner gis også i saker der barn og unge utøver skadelig seksuell atferd. Sakene drøftes anonymt. Konsultasjonsteamet overtar ikke saker eller ansvar fra de som søker råd. Metoden som benyttes er reflekterende team. Konsultasjonene gjennomføres ukentlig ved Statens Barnehus Oslo. I noen tilfeller kan det tilrettelegges for telefonkonsultasjoner og videokonferanser. Alle ansatte som er bekymret for barn og unge de møter i sitt arbeid, kan henvende seg. Privatpersoner anbefales å ta direkte kontakt med barnevern, politi eller helsevesen. Konsultasjonsteamet skal ikke erstatte eksisterende samarbeidsrutiner, men være et supplerende tiltak hvor målet er å senke terskelen for å be om råd. Da kan flere barn og unge som lever med vold og overgrep få hjelp. Konsultasjonsteamet ga i 2017 ut en informasjonsbrosjyre som ble finansiert av SaLTo. 3.3 TILTAK I REGI AV SISTERHOOD, BROTHERHOOD M.FL. Bydel Frogner m.fl.: Sisterhood Sisterhood er et forebyggende tiltak rettet mot jenter i alderen år. Bakgrunnen for Sisterhood var store 25

26 SaLTo Årsmelding 2017 utfordringer i jentemiljøet i Bydel Frogner høsten Bydelen søkte om prosjektmidler. Det ble etablert et målrettet arbeid rundt sårbare jenter. Dette arbeidet ble starten på Sisterhood i Sisterhood har som mål å drive kjønnsrettet rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Viktige aktører som skole, barnevern, foreldre, politi, fritidstiltak og frivillig organisasjoner kan være samarbeidspartnere. I 2007 startet prosjektet et byomfattende arbeid med implementering av metodikken i Oslo. Sisterhood har senere vokst seg stor med forgreininger i mange kommuner og byer i Norge. Sisterhood 2017 Sisterhood, som ledes av SaLTo i Bydel Frogner, har et bredt byomfattende tilbud. Sisterhood jobber også litt nasjonalt. I 2017 har tilbudet bestått av gruppelederkurs i Sisterhood- metodikk, kurs i coacharbeid, formidling av coacher, temakvelder for ansatte og organisasjoner, informasjonsstand på aktuelle seminarer/konferanser og happenings, fagkvelder for coacher, erfaringskonferanse, JENTEDAG for Oslo skoler, samt veiledning av nettverket. I tillegg ble det i 2017 drevet en lokal jentegruppe i Bydel Frogner, Ung Aktivitet i samarbeid med Friskis&Svettis, ferie- og fritid tilbud, hyttetur, fast åpen jentedag én dag i uken i samarbeid med Cafe Condio. Ny nettside i 2017: Metodebok Sisterhood har utviklet en egen metodebok: «SISTER- HOOD en håndbok i jentegruppearbeid». Den ble utgitt med støtte fra Kompetansesenter Rus Oslo i I 2017 ble metodeboken revidert og relansert med nytt utseende og en praktisk utforming. Teksten er aktualisert, og relevante temaområder som blant annet sosiale medier er innarbeidet i håndboken. Kompetansesenter Rus Oslo har ledet arbeidet med revidering av boken og gitt økonomisk støtte til den reviderte utgaven. Bydel Frogner: Pengepremie brukes til JENTIVALEN I 2017 ble NRK-serien SKAM premiert med Norske Kvinners Sanitetsforeningens hederspris. Serieskaperne valgte å gi pengepremien på kroner til Sisterhood. Pengepremien gjorde JENTIVALEN - etter modell fra Bydel Sagene - mulig! JENTIVALEN ble arrangert over to dager i oktober 2017 med workshops, aktiviteter, infostands, kulturelle innslag, åpen scene og matservering. Følgende parter var arrangør og bidragsytere i arbeidet med JENTIVALEN 2017: Bydel Frogner ved Sisterhood, ungdomstjenesten og SaLTo, Bydel Sagene ved ungdomstiltak og SaLTo, Norske Kvinners Sanitetsforening sentralt og Oslo lokalforening, Oslo Røde Kors ved Cafe Condio og ORKIS, Uteteamet i Oppegård kommune og OXLO i Oslo kommune. Bydel Frogner: Guttearbeid i 2017 Bydel Frogner hadde i 2017 økt fokus på guttene. Det ble ansatt en mannlig helsesøster som jobber inn mot videregående skole. Dette er et tilbud som har økt det forebyggende helsetilbudet i bydelen. Det er videre etablert en egen helsestasjon for gutter HFG, som tilbyr et gutterettet fokus på ungdomshelse. Dette er et byomfattende tilbud for unge gutter fra år. Der kan de unge guttene møte helsebror å ta opp alvorlige tema som depresjon, selvmord, spiseforstyrrelser, rus og overgrep. HFG tilbyr også veiledning og behandling mot seksuelt overførbare sykdommer. Gutter har fått et tilbud hvor de kan søke hjelp for gutteproblemer uavhengig av kultur, religion og legning. I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse, i oktober 2017, arrangerte bydelen GUTTEDAGEN. Dagen fant sted ved Oslo Konserthus med 250 deltakere unge gutter i 10. klasse ved bydelsskolene. Guttene ble invitert til en dag med fokus på tema som maskulinitet, den mannlige kjønnsrollen, anabole steroider, seksualitet, kondombruk og andre aktuelle temaer for målgruppen. Guttedagen ble arrangert av skolehelsetjenesten i samarbeid med Reform, ressurssenter for menn, SaLTo, ungdomstjenesten og bydelsskolene. Målet med dagen var å løfte fram og øke bevissthet rundt psykisk helse, gutters ressurser, mangfold og muligheter i tenårene. Bydel Alna: Brotherhood Bydel Alna har gjennom SaLTo, fritidssektoren og Alna feltteam brukt Gatemegling og Sisterhood som gruppemetoder i mange år. Etter gode resultater med arbeid etter Sisterhoodmodellen for jenter, en modell som ble lansert av 26

27 Bydel Frogner for noen år tilbake, var det naturlig å se om deler av dette også kunne tilpasses grupper av gutter. Bydel Alna har arbeidet med en slik tilpasning i godt og vel to år. Målet med Brotherhood er å gi guttene mer kunnskap og konkrete verktøy som gjør dem i stand til å foreta bevisste og reflekterte valg i forhold til grensesetting. Tiltakene skal bidra til endring av atferd og hjelpe guttene til å unngå uheldige valg. Brotherhood som prosjekt er utviklet i et samarbeid mellom bydelens fritidsklubber, Alna feltteam og SaLTo Alna. Metodisk baseres Brotherhood på elementer fra ART (Agression replacement training), Sisterhood og FlexID. Tilbudet sorterer under hva vi kaller selektive tiltak, dvs tiltak som i hovedsak er rettet mot risikogrupper. I 2017 er det gjennomført gruppevirksomhet ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK), Ellingsrud fritidsklubb, Lindeberg fritidsklubb og Trosterudklubben. Gjennom Brotherhood forebygges antisosial atferd, rus og kriminalitet. Deltagerne tilbys et positivt og sunt miljø. Sosial kompetanse, identitetsbygging og mestring vektlegges i programmet, samtidig som deltagerne får konkret faglig kunnskap om hvilke konsekvenser ulike negative og positive handlinger vil kunne få for dem. Dette kan handle om rusmisbruk eller hvor lett man kan vikles inn i gjeldsforhold - og bli presset til handlinger man ellers ikke ville begått. Programmet gjennomføres med temakvelder der unge lærer å bli kjent med seg selv. 3.4 INFORMASJON OG OPPLÆRING: TILTAK FOR ANSATTE OG FORELDRE Bydel Ullern: En traumesensitiv bydel - opplæring Bydel Ullern har i samarbeid med RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - gjennomført opplæringsprogrammet «Traumesensitiv bydel» for ca. 200 ansatte. Hovedformålet med programmet er å styrke kompetansen om traumeforebygging, kompetanse om hjernens utvikling, vold i nære relasjoner (VINR), alvorlig selvskading, selvmordsforebygging og migrasjon i bydelen. Kompetanseprogrammet skal sikre at flere ansatte i bydelen får generell kunnskap og kompetanse om disse temaene. Målet er at 400 ansatte skal gjennomføre programmet. Videre skal inntil 25 % av de som deltar videreutvikle handlingskompetansen gjennom deltakelse i workshops. Et delmål er å etablere og videreutvikle samarbeidsrutiner mellom de delene av tjenesteapparatet som møter voldsutsatte, traumatiserte og selvmordutsatte. Bydel Nordre Aker: ICDP- veiledning for tenåringsforeldre Ansatte i Bydel Nordre Aker har over tid sett et behov for å ha et tilbud til foreldrene, særlig i saker hvor barn og unge er i en sårbar situasjon. I mange av sakene det jobbes med er fellesnevneren at foreldre er usikre på sin rolle. De synes ofte det er vanskelig å stå i rollen som tenåringsforeldre. Noen har liten forståelse for sin rolle, eller hvor viktige de er som rollemodeller og veivisere. Dette skaper usikkerhet og konflikter mellom foreldre og deres ungdommer. Bydel Nordre Aker ønsker å satse på foreldrene. De må støttes som omsorgspersoner. Våren 2017 ble SaLTo-koordinatorene forespurt om bydelene ville være med i et pilotprosjekt i regi av Helseetaten, for å gjennomføre ICDP-foreldreveiledning for tenåringsforeldre. Det ble høsten 2017 gjennomført en gruppe med åtte foreldre, som raskt ble en trygg gruppe. Tilbakemeldingene var gode. På bakgrunn av tilbakemeldingene blir det satt i gang en tilsvarende gruppe vinteren To nye ansatte er sendt på ICDP-kurs. Tilbakemeldingene fra samarbeidspartnere som barneverntjenesten, BUP, ruskonsulent og skolene forteller oss at dette er et etterspurt tiltak, som det er et behov for. Dette skal være et lavterskeltilbud med tverrfaglig fokus. Her er noen av tilbakemeldingene fra ICDP-foreldrene høsten 2017: Dette skulle jeg ha vært med på for mange år siden! Fint å dele erfaringer å få råd og tips fra de andre i gruppen. Alle ungdomsforeldre kunne hatt utbytte av å delta i en sånn gruppe. Dette var heftig. Noen ganger måtte jeg melde meg ut og legge det bort. 27

28 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 4 Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Foto: Istock 28

29 Innsatsområdet er nedfelt i SaLTo handlingsprogram og i Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo , som ble tatt til etterretning i Politirådet i Oslo Handlingsplanen for ble rullert høsten Mål, strategier og tiltak i dokumentene har vært styrende for innsatsen i SaLTo sin innsats innen hatkriminalitet og voldelig ekstremisme begrenses ikke av alder, som den øvrige innsatsen til SaLTo. Unge voksne over 22 år følges også opp av SaLTo, dvs. kommunen og politiet. Innsatsen er i all hovedsak gjennomført innenfor de ordinære budsjettene i Oslo kommune og Oslo politidistrikt. 4.1 ORGANISERING, FORANKRING AV ANSVAR, HANDLINGSPLANER M.M. SaLTo: Kontaktforum for forebygging av hatkriminalitet og ekstremisme Kontaktforumet ble etablert i Dette er et tverrsektorielt forum som er forankret i SaLTo-sekretariatet. Forumet har ca. 20 deltakere fra Oslo kommune, Oslo politidistrikt, PST, RVTS Øst og Kriminalomsorgen. Det ble avholdt seks møter i kontaktforumet i Kontaktforumet skal bidra til at det blir brukt og videreutviklet relevante tiltak og metoder, samt bidra med samordning, informasjon, råd, opplæring og kompetanseheving. Kontaktforumet har i 2017 blant annet bidratt til å utarbeide den nye handlingsplanen, Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo SaLTo: Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo Handlingsplanen mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo ble utarbeidet høsten Fokusgruppen - hatkriminalitet og voldelig ekstremisme og SaLTokoordinatorere var referansegrupper i prosessen. Handlingsplanen ble tatt til etterretning i Politirådet i Oslo Handlingsplanen har fire innsatsområder med til sammen 31 tiltak. Handlingsplanen ble lagt fram på en SaLTo-konferanse , om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo. SaLTo Indre Øst/Sentrum: Kompetanse, koordinering og oppfølging Prosjektet hadde oppstart høsten Det videreføres i Det arbeides med ulike tiltak knyttet til forebygging av hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er etablert et praktikernettverk, hvor faste deltakere fra førstelinja i kommunen og politiet møtes. I nettverket drøftes det anonymiserte caser og problemstillinger. Det er et overordnet mål at deltakerne kan brukes til veiledning og kompetanseheving på tvers av sine tjenester og bydeler. Det er i prosjektet utdannet mentorer i samarbeid med Groruddalen og kriminalomsorgen. Mentorene arbeider med å følge opp personer det er sendt inn bekymringsmeldinger på. I bydelene jobbes det med fem ulike tiltak rettet mot ungdom, hvor fokus er å forebygge hatkriminalitet, radikalisering og ekstremisme. Som en del av prosjektet er det ansatt en prosjektleder. SaLTo Oslo Syd: Radex Syd hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme Bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø har etablert et tett og godt samarbeid gjennom SaLTo Syd. Bydelene har også etablert RADEX kontaktforum. RADEX har fokus på hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. RADEX kontaktforum møtes jevnlig for å etablere rutiner, øke kompetanse og tilby opplæring/ veiledning til ansatte i de tre bydelene og skolene. Radikaliseringskontaktene ved Oslo politidistrikt, Enhet Øst, deltar også i RADEX. SaLTo og RVTS Øst: Voldelig ekstremisme, kriminalitet og psykisk helse Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) skal bistå helsesektoren og andre sektorer med å utvikle kompetanse og tilbud til aktuelle målgrupper. Ekstremisme ses i sammenheng med vold, kriminalitet og psykiske problemer. Voldsrisikovurderinger og traumeoppfølging står sentralt. Samarbeidet med RVTS Øst er videreutviklet i løpet 29

30 SaLTo Årsmelding 2017 av perioden RVTS Øst har i mange år vært med i SaLTo Kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. RVTS Øst driver et veiledningsnettverk for SLT/SaLTo-koordinatorer på Østlandet. RVTS har samarbeidet med flere bydeler og etater om opplæring, bekymringssaker, mentorer og bruk av kunnskapsportalen utveier.no, som RVTS Øst lanserte høsten Oslo politidistrikt: Forankring av ansvar forebygging av hatkriminalitet og ekstremisme Det er etablert en stilling som ekstremismekoordinator sentralt i Oslo politidistrikt, som samarbeider nært med dialoggruppen mot aktivisme og ekstremisme. Stillingen ble i 2017 lagt til Felles enhet for forebygging, sentralt på Politihuset i Oslo politidistrikt. Ved de tre regionale enhetene i Oslo politidistrikt er det etablert ekstremismekontakter, og ved to av enhetene trossamfunnskontakter. Det er etablert en hatkrimgruppe ved Manglerud politistasjon, som etterforsker hatkriminalitet i hele politidistriktet. Ansvaret er i løpet av blitt godt forankret i Oslo politidistrikt. Det er løpende og god kontakt mellom de nevnte stillingene og hatkrimgruppen på Manglerud i OPD, PST, SaLTo-koordinatorene, SaLTosekretariatet og Kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Stillingene på politistasjonene i de tre regionene i OPD følger opp bekymringsmeldinger som kommer til politiet. Dette skjer ofte i samarbeid med kommunale instanser. 4.2 BEKYMRINGSMELDINGER OG OPPFØLGING Oslo politidistrikt m.fl.: Bekymringsmeldinger Det kom 114 bekymringsmeldinger om ekstremisme til Oslo politidistrikt i I 2015 og 2016 kom det inn henholdsvis 113 og 97 bekymringsmeldinger. Det er politiet, skolene, PST og Nav som har meldt inn flest bekymringer. Det er også meldt inn bekymringer fra barnevern, ungdomstiltak, helsevesenet og kriminalomsorgen, samt fra familie, venner, trossamfunn m.m. Ca. 90 % av bekymringene gjelder gutter/menn. 65 % er i alderen år. Det er radikaliseringskontaktene på politistasjonene som vurderer bekymringsmeldingene og koordinerer den videre oppfølging. Målet er å avklare bekymringene så fort som mulig. Det er viktig å komme inn tidlig i en radikaliseringsprosess. Bekymringsmeldingene er basert på rutiner nedfelt i Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? og SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. SaLTo: Oppfølging case fra en bydel I april 2017 ble en ung gutt under 18 år tatt for straffbare forhold som kunne knyttes opp mot voldelig ekstremisme. Ungdommen ble rutinemessig meldt til barnevernet. Radikaliseringskontakten i politiet og SaLTo-koordinator i bostedsbydelen ble også involvert i saken. Dette ble starten på et samarbeid mellom PST, politi, barnevern, NAV, forebyggende barne- og ungdomsenhet i bydelen, PPT, Kriminalomsorgen, Røde Kors Nettverk m.fl. for å sikre en tett oppfølging av gutten. Det ble besluttet at SaLTo-koordinator i bostedsbydelen skulle koordinere oppfølgingen. Koordinator skulle koble på aktuelle lokale instanser, skaffe oversikt over eksisterende tiltak og sette sammen en tverrsektoriell, individuell plan en oppfølgingsplan. Ved å innhente samtykke fra gutten var det ingen utfordringer knyttet til å dele informasjon. Den endelige oppfølgingsplanen tok utgangspunkt i guttens behov og ønsker. Planen bestod også av et dokument som synliggjorde tiltak og ansvarlige instanser. Planen inneholdt kontaktinformasjon til alle som ble en del av samarbeidet. Oppfølgingsplanen er et levende dokument, som endres etter behov, tilbakemeldinger og innspill. Oppfølgingsplanen ble et dokument som fengsel, bydel, politi og andre samarbeidspartnere kunne ta utgangspunkt i for å sikre et godt samarbeid. Det blir holdt jevnlige møter med oppfølgingsteamet for å sikre at oppfølgingsplanen er i tråd med behov 30

31 og utvikling i saken. Oppfølgingsteamet består av de instansene som er ansvarlig for oppfølgingen. 4.3 INFORMASJON, KUNNSKAPSUT- VIKLING, KUNNSKAPSOVERFØRING M.M. SaLTo i Groruddalen og Oslo indre øst m.fl.: Mentoropplæring Det har vært få returnerte fremmedkrigere til Groruddalen. Bydelene og lokalt politi var kun kjent med én person (2013). I 2015 mottok lokalt politi rundt 50 bekymringsmeldinger. De fleste bekymringssakene ble avsluttet etter en avklarende samtale. Antall nye meldinger i 2016 og 2017 var lavere. Samtidig var situasjonen i Syria uavklart i Det ble vurdert som en mulig risiko at det kunne returnere flere fremmedkrigere til Norge eventuelt til Oslo og Groruddalen. Det er viktig å ha et apparat for å møte en slik situasjon, samt å ha ressurser til å følge opp personer man har vedvarende bekymring for. Situasjonen var imidlertid ikke slik at man hadde behov for å ansette en mengde nye fagfolk. Det logiske alternativet ble dermed å sørge for at vi hadde et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag i form av personer som kunne gjøre en innsats hvis behovet oppstod. I Århusmodellen er mentorer ikke fast ansatt, men arbeider timebasert på oppdrag. Det var i den retningen vi ønsket å videreutvikle mentorarbeidet i Groruddalen. Vi har menneskene, nettverkene og fagkunnskapen. Det var imidlertid behov for en faglig god opplæring i mentorrollen. Etter henvendelse fra Bydel Grünerløkka ble det besluttet å utvide prosjektet til også å omfatte bydelene i Oslo sentrum. I planleggingen deltok representanter fra Bærum kommune, Kriminalomsorgen, Bydel Grünerløkka, Bydel Sagene, Bydel Bjerke og Bydel Alna. Mentoropplæringen ble gjennomført i tiden 27. april 12. mai 2017 med 30 deltagere. Kurset hadde et omfang på i alt 42,5 timer. For videre oppfølging av mentorene er det opprettet et veiledningsforum i regi av RVTS Øst. Et viktig prosjektmål var å opprette en kontaktliste med mentorer lokalt i hver av de fire bydelene. Det var et kriterium at: «dette skal være personer med spesielt gode relasjonelle ferdigheter». Kurset hadde deltakere fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner, Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Bærum kommune. Deltakerne har variert bakgrunn. Enkelte deltakere hadde spesielt gode forutsetninger for å snakke om religiøse spørsmål. Andre hadde mye erfaring fra arbeid med særlig utsatte ungdommer. Det gir gode muligheter for å matche mentor og mentee i saker bydel og politi arbeider med. 31

32 SaLTo Årsmelding 2017 SaLTo Oslo Vest: Dialogmøter og -konferanser Dialogmøte for foreldre fant sted på Chateau Neuf 29. november Overskriften for kvelden var: Kan våre holdninger til andre mennesker og hvordan vi håndterer de som er annerledes påvirke våre barn og unge? Kan negative og uønskede holdninger fra voksne materialisere seg i hatefulle ytringer og holdninger? Kan dette resultere i ekskludering av individer og grupper i det virkelige liv og på nettet? SaLTo Oslo Vest satte utenforskap og ekskludering på dagsorden. Hvordan kan vi som voksne og foreldre støtte barn og unge som føler seg utenfor? Målet var å motivere foreldre til konkrete handlinger. SaLTo Oslo Vest inviterte fagpersoner med ulik bakgrunn for å belyse utenforskap og ekskludering. Målgruppe for kvelden var foreldre og pårørende til barn fra 6. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående skole. Dialogkonferanse for ungdom desember 2017 Ungdom fra bydelene Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker ble samlet til en dialogkonferanse om hatprat i regi av SaLTo region Oslo Vest. Dialogkonferansen fant sted på Stoppestedet i Bydel Ullern med temaet: «Fra hatprat til inkludering». Hatprat har blitt mer vanlig og mer akseptert på nett. Mange opplever hatprat: jenter, jøder, homofile, funksjonshemmede, muslimer m.fl. De som tør å si sin mening i avisen, kommentarfeltet eller legge ut et bilde på Instagram, risikerer å bli møtt med hets og trakassering. Mange tror de kan si hva de vil til andre på nettet. Dialogkonferansen som blant annet besto av workshops, drøftet hva hatprat og hatefulle ytringer egentlig er. Det ble tatt opp mange eksempler. I tillegg var det gruppearbeid og visning av en dokumentarfilm om Utøya. Fagdag for ansatte med temaet utenforskap og ekskludering SaLTo Oslo Vest arrangerte en fagdag på Litteraturhuset 6. desember. Her ble søkelyset rettet mot våre holdninger til andre mennesker. Hvordan håndterer vi de som er annerledes? Dette kan påvirke vårt arbeid med barn og unge. Fremmer våre tilbud, tiltak og tjenester inkludering eller utenforskap? Hvordan møter vi ungdom som er annerledes? Leder for OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering), Akhenaton de Leon, fikk oppdraget med å lede fagdagen. OMOD er et rettighets- og kompetansesenter som ble startet i 1992, og som arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av etnisitet. 4.4 INTERNASJONALT SAMARBEID Bydel Alna m.fl.: Strong Cities Network konferanse i 2017 Strong Cities Network (SCN) ble startet i FNs generalforsamling i september Det er det første globale nettverk bestående av toppolitikere og lokale praktikere - der hensikten er å skape sosialt samhold og bygge motstandskraft i lokalmiljø for å motarbeide voldelig ekstremisme av alle slag. Det amerikanske utenriksdepartementet, samt den norske og svenske regjering, sørget for nettverkets oppstartfinansiering. SCN bistår regioner, byer og kommuner som vil fore- 32

33 bygge, kartlegge og følge opp voldelig ekstremisme. Nettverket består p.t. av 144 byer fra 43 land representert ved 100 ordførere. SCN har ca lærlinger fordelt på 40 land, 275 praktikere som arbeider med internett og 100 ungdoms-aktivister. Det Londonbaserte Institute for Strategic Dialogue (ISD) står for koordineringen av nettverket. Blant nettverkets aktiviteter finner vi kapasitetsbyggende workshops, idéutveksling mellom lokale policy-utviklere, praktikere, innovasjonsstipender og et passordbeskyttet online-bibliotek og forum hvor man kan utveksle «best practice» på CVE (Countering Violent Extremism). Konferansen i 2017 var lagt opp med plenumsforedrag og valgfrie workshops. Oslo var representert ved prosjektkoordinator fra Furuset IF/Alnaskolen, spesialrådgiver fra Internasjonalt kontor på Rådhuset, koordinator radikalisering og ekstremisme fra Oslo politidistrikt og SaLTo-koordinator fra Bydel Alna. Uteseksjonen m.fl: Ungdom mot hatprat I 2017 deltok ungdommer fra Likemannsarbeid-prosjektet Perspektiv og SaLTo sentrum sitt ungdomspanel i en Stopp Hatprat workshop i Hellas. Stopp Hatprat er Europarådets kampanje mot hatprat. Norge inngår i dette samarbeidet. Turen til Hellas ble etterfulgt av en tre-dagers workshop i Oslo sentrum om hatprat og hatkriminalitet for ca. 25 ungdommer. «Ungdom mot hatprat» ble igangsatt av SaLTo sentrum i samarbeid med Agenda X (Antirasistisk senter), Skeiv Verden, Perspektiv og Stopp Hatprat Norge. På workshopen ble ungdommene gitt verktøy til å identifisere hatprat i egne liv og i samfunnet. Det ble skapt bevisstgjøring rundt konsekvensene av hatprat for individ og samfunn. Ungdom mot hatprat blir videreført i

34 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 5 Forebygging, beredskap og oppfølging kriminalitet på internett og sosiale medier Foto: Istock 34

35 SaLTo og Redd Barna: Veileder overgrep og kriminalitet på nettet På SaLTo-konferansen 10. mai 2017 la SaLTo og Redd Barna fram Veileder Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? Målgruppe for veilederen er ansatte i skoler, bydeler, politiet m.fl., som jobber med kriminalitetsforebygging og utfordringer knyttet til barn og unges bruk og misbruk av internett og sosiale medier. Veilederen er på 36 sider, og kanskje den første i sitt slag i Norge? Tilbakemeldingene er positive så langt. SaLTo: SaLTo-konferanse om overgrep og kriminalitet på nettet SaLTo-konferansen 2017 ble avviklet 10. mai med ca. 200 deltakere fra kommunen, politiet, konfliktrådet, kriminalomsorgen, NAV, frivillige organisasjoner m.fl. Tema for konferansen var: Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? Rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo ble som vanlig lagt fram på konferansen, denne gangen sammen med veilederen Veileder Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? SaLTo: Kriminalitet på internett og sosiale medier i 2017 Innsatsområde 5 - Forebygging, beredskap og oppfølging kriminalitet på internett og sosiale medier griper på ulike måter inn i de åtte andre innsatsområdene til SaLTo. Det jobbes derfor med dette innsatsområdet også gjennom de andre innsatsområdene. Veilederen og SaLTo-konferansen (se over) har vært de tyngre, målrettede tiltakene i Det har i tillegg vært jobbet med følgende tiltak og prosjekter: Etablering av en tverrsektoriell SaLTo-fokusgruppe. Første møte i fokusgruppen avholdes i januar En nettpatrulje i Oslo politidistrikt. Nettkontakter i bydeler, etater og på tjenestesteder, jf forslag i veilederen. Markedsføring og bruk av veilederen, jf. info om veilederen over. Samarbeidet med Redd Barna er videreført i Foto: Istock 35

36 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 6 Forebygging, beredskap og oppfølging misbruk av rusmidler 36

37 Velferdsetaten: Hasjavvenningsprogrammet (HAP) HAP-programmet startet opp som prosjekt hos Uteseksjonen høsten Fra 2013 ble det etablert som et fast tilbud ved Uteseksjonen. HAP har i dag tre faste stillinger, hvorav én psykolog. I 2017 har programmet blitt styrket med en prosjektstilling, som er finansiert gjennom statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus. HAP er et samtaletilbud ved Uteseksjonen i Oslo for personer som ønsker hjelp til å slutte med eller trappe ned bruken av hasj eller marihuana. Det gis også tilbud til personer som er usikre på om de vil slutte, men som ønsker å snakke med en kvalifisert samtalepartner eller rådgiver. Målgruppen er mennesker i alle aldre som opplever problemer knyttet til cannabisbruken sin, og som strever med å slutte på egenhånd. Fokus er rettet inn mot forebygging og rask hjelp til unge med denne problematikken. I 2017 fikk 128 personer et tilbud, 98 menn og 30 kvinner. Den yngste var 16 år den eldste 57 år. Samtaletilbudet er basert på etablerte terapeutiske metoder som motiverende intervju, kognitiv terapi og psykoedukasjon. I tillegg vektlegges personlige erfaringene til den enkelte som tar kontakt. I HAP jobber behandler sammen med klienten med å forstå og håndtere hans/hennes utfordringer knyttet til det å slutte, samt utforske veien videre. For mange vil hjelpen de får fungere som støtte i denne prosessen. Hasjavvenningen er en korttidsbehandling, med varighet i 8 uker eller mer ved behov. Det gis også tilbud om bevisstgjørings- og motivasjonssamtaler, samt samtaler med pårørende. En annen viktig del av arbeidet er å gi opplæring i metodikken. Dele erfaringer med ansatte i andre virksomheter som jobber med ungdom og voksne med cannabisrelatert problematikk. HAP-teamet drifter også cannabisnettverket som gir faglig påfyll til ansatte i Oslo og Akershus som tilbyr HAP. Foto: Istock 37

38 SaLTo Årsmelding 2017 Følgende bydeler i Oslo har hatt prosjektstillinger i 2017 for å jobbe med HAP: Bydel Nordre Aker, Alna og Gamle Oslo. Disse bydelene, samt Bydel Østensjø, har ansatte som jobber i 100 % stillinger med HAP. Dette gir et godt, lokalt tilbud i bydelene. Tilbudene er rettet inn mot de yngste. HAP-teamet i Uteseksjonen arrangerte to kursrekker i 2017 for ansatte som jobber med mennesker med cannabisproblematikk. Den ene kursrekken ble arrangert i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus våren Kurset gikk over fire dager. Ansatte fra bydelene Frogner, Nordstrand, Bjerke, Gamle Oslo og Østensjø deltok. Det andre kurset ble holdt i Lillehammer høsten HAP-teamet har i tillegg holdt mange foredrag, blant annet et innlegg på Oslo innovation Week sammen med RUStelefonen om appen «HAP», og prosessen rundt hvordan denne appen ble utviklet. HAP-teamet bidrar med data til forskningsprosjektet kalt HAP-2: «Har hasjavvenningsprogrammet (HAP) langtidseffekt?». Forskningsprosjektet ledes av forskningsavdelingen ved rus og avhengighet, Sykehuset Sørlandet. HAP-2 studien ble i 2017 utvidet til å omfatte også de som får hjelp via mobilappen HAP. Bydel Nordre Aker og Bydel Ullern: Skål ungen min informasjon til foresatte Bydel Nordre Aker og Bydel Ullern lanserte i 2017 en brosjyre for foresatte om ungdom, foreldre og ruskultur i Oslo Vest. Arbeidet med brosjyren startet med bakgrunn i det rusforebyggende arbeidet i bydelen, der SaLTo-nettverket opplevde utfordringer med å å nå foreldre med informasjon og kunnskap om unges ruskultur i Oslo Vest. Bydelene ønsket å produsere informasjonsmateriell som appellerte til foreldregruppen på en måte de kunne kjenne seg igjen i. Gjenkjennelse var derfor et sentralt begrep i utformingen av brosjyren. Foreldre skulle ta rusbildet på alvor og deretter ta ansvar sammen med sine unge. Brosjyren ble skreddersydd med innhold og illustrasjoner som skulle gi et realistisk virkelighetsbilde. Den skulle dessuten uttrykke bekymringer knyttet til rusbildet og gi gode råd og tips tilpasset foreldregruppen i Oslo Vest. Formålet med brosjyren er å bevisstgjøre foreldre på hvordan deres egne holdninger til rus kan påvirke barnas holdninger til rus og alkohol. Målet er at foreldre skal få gode råd og veiledning i hvordan de kan snakke med barn og unge om alkohol og rus. Målet er å utsette ungdommers rusdebut for å forebygge situasjoner og hendelser som kan føre til kriminalitet eller påføre barn og unge skade. Bydelene i Oslo Vest har i 2017 fått en felles SaLTostyringsgruppe. Et felles tiltak er å bruke brosjyren aktivt i det rusforebyggende arbeidet. Bydelene Vestre Aker og Frogner skal derfor inkluderes som eiere av brosjyren når den skal revideres ved årsslutt Bydel Østensjø rusarbeid for barn og unge Bydel Østensjø har en ruskonsulent for barn og unge. Dette er etablert som et fast tiltak i bydelen organisert under Barne- og ungdomstjenesten. Tiltaket har i 2017 hatt individuell oppfølging av rundt 55 unge i aldersgruppen år, som har hatt en eller annen befatning med cannabis. Rusarbeidet består av bevisstgjøringssamtaler, motivasjonssamtaler, foreldreveiledning og Hasjavvenningsprogrammet (HAP). I tillegg har tiltaket i 2017 gjennomført undervisning av ansatte og elever på ungdomsskoler, samt deltatt på en rekke foreldremøter. Det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid mellom ruskonsulent barn og unge, helsestasjon for ungdom og politiet knyttet opp til unge som får påtaleunnlatelse, med vilkår og frivillige kontrakter i form av rustester og samtaler. Tiltaket er styrket ved at lavterskel-psykologen i bydelen deltar i det rusforebyggende arbeidet. Foto: Istock 38

39 39

40 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 7 Forebygging, beredskap og oppfølging utsatte unge i Oslo sentrum Uteseksjonen m.fl.: Oppsøkende virksomhet, samarbeid og koordinering i sentrum Politiet i sentrum er i beredskap 24 timer i døgnet. Foresatte og bydeler blir løpende orientert hvis unge over tid beveger seg i belastede miljøer i sentrum. Nettverket Barn og unge i sentrum består av deltakere fra Oslo kommune, dvs. bydelene St.Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner, Velferdsetaten v/uteseksjonen og Barne- og familieetaten v/barnevernvakten. Oslo politidistrikt enhet sentrum, Oslo 40

41 Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Natteravnene, vektere m.fl. deltar også i nettverket. Målet er å styrke innsatsen og oppfølgingen av barn og unge i Oslo sentrum. Arbeidet koordineres av Uteseksjonen i Velferdsetaten, som har egen SaLTo-koordinator for sentrum. Kommunens oppsøkende arbeid i sentrum utføres av Uteseksjonen, som også har faste samarbeidsnettverk med bydelsutekontaktene i Oslo. Fagforum for utekontakter i Oslo ledes av Kompetansesenter rus Oslo, og samler alle utekontaktene på månedlig basis. I 2017 har Uteseksjonen og bydelsutekontakter hatt flere felles feltinnsatser rundt aktuelle arrangementer, i ferier og på Norway Cup. Erfaringskompetanse og likepersonsarbeid overfor utsatte unge har blitt styrket som en egen tilnærming i Uteseksjonen i Styrkingen gjelder flere ansatte med egenerfaring, samt flere unge erfaringskonsulenter fra ulike miljøer som arbeider på timesbasis. SaLTo sentrum s ungdomspanel bidrar også til å styrke de unges egen medvirkning i det forebyggende arbeidet. Uteseksjonen: Vaterlandsprosjektet - Forsterket innsats overfor unge voksne menn i åpent rusmiljø Uteseksjonenes rapport, Under brua - en kartlegging av unge menn som selger rusmidler på Vaterland ble lansert i januar Den omhandler et utfordrende rusmiljø på Vaterland. Rapporten foreslår en tverrsektoriell innsats for å forebygge utenforskap og fremme inkludering. Velferdsetaten har i etterkant av rapporten etablert en forsterket innsats i Uteseksjonen overfor denne gruppen. Ekstra interne ressurser har gjort det mulig å øremerke tre medarbeidere og én erfaringskonsulent til å følge opp et utvalg av de unge i dette miljøet. Tilnærmingen er relasjonsbasert. Den har som mål å bygge tillit. Dette er grunnleggende for arbeidet med den enkelte. Prosjektmedarbeiderne er lett tilgjengelige og arbeider fleksibelt. Mest mulig er tilpasset den enkeltes situasjon. Mye oppfølging skjer også mens straff gjennomføres i fengsel. På denne måten får de unge etablert den nødvendige kontakten med hjelpeapparatet. Tiltak og tjenester blir gjort tilgjengelige. Den tette oppfølgingen styrkes gjennom et tett samarbeid med SaLTo-koordinator i sentrum (Jobb ung). Prosjektet har, sammen med andre tjenester og organisasjoner, som mål å utvikle tiltak slik at de best mulig treffer de behov målgruppen har. Uteseksjonen: JobbUng Under en medvirkningsprosess spilte Ungdomspanelet til SaLTo sentrum (Uteseksjonen) inn ideen om å etablere flere sysselsettingstiltak for ungdom i regi av Oslo kommune. Mange trekker fram at det er stor konkurranse om jobber og tiltaksplasser. Unge med liten eller ingen erfaring kommer sist i køen. JobbUng startet sommeren 2017 og tilbød 22 utsatte unge i alderen år kvalifisering og inkludering gjennom betalt arbeid på ordinære arbeidsplasser. De unge fikk ulike arbeidsoppgaver og tett oppfølging av miljøterapeuter. Mestring og konkrete ferdigheter som er etterspurt i arbeidslivet var mål for arbeidspraksisen. Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv har deltakerne fått tilbud om jobb på arbeidsplasser som for eksempel XXL, Starbucks, Olivias restaurant og Kiwi. Sysselsetting og daglig oppfølging skapte gode synergier for deltakerne. Dette bidro til at flere fullførte. I forkant av arbeidsperioden gjennomgikk alle et 3-dagers introduksjonskurs til arbeidslivet. I samarbeid med UngInfo og LO s Distriktskontor Oslo og Akershus, fikk deltakerne en innføring i lover og regler (rettigheter og plikter) i arbeidslivet, arbeidskontrakt, CV-skriving og intervjuteknikk. JobbUng ble finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Uteseksjonen m.fl.: Samvirkelaget Ung Samvirkelaget Ung er en tverrfaglig nettverksgruppe i regi av Velferdsetaten. Formålet med nettverket er å utvikle god samhandling og gode hjelpetiltak rettet mot unge voksne i alderen år, som har rusutfordringer og psykiske helseplager. Nettverket har som mål å utveksle medarbeidere i en egen hospiteringsordning. I Praksisverkstedet blir det utvekslet metodikk, erfaringer og kompetanse. 41

42 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 8 Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge 16 år til og med 22 år Foto: Istock 42

43 8.1 LAVTERSKELTILBUD UNGDOM OG FAMILIER PSYKISK HELSE M.M. Oslo Vest: FAMILIE VEST «Familie Vest» er et samhandlingsprosjekt mellom bydelene Ullern, Frogner, Vestre Aker, BUP Vest og Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen (VPA). Tiltaket retter seg mot familier i krise. Familie Vest består av en ressursgruppe av helsearbeidere med tverrfaglig kompetanse, som skal gi rask hjelp ved henvendelser i en tidsavgrenset periode. Prosjektledelse er i VPA. Formålet med tiltaket er å tilby rask, samordnet, samtidig og koordinert hjelp til familier som har behov for tjenester fra spesialist- og primærhelsetjenesten. Tiltaket retter seg mot: Familier med barn, særlig fokus på sped- og småbarn. Ungdom mellom 16 og 25 år med risiko for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblem. Foreldre som har psykiske helseutfordringer eller står i en akutt krise, for eksempel ved en innleggelse. Familie Vest tilbyr i 2017 og 2018 faglig veiledning, tverrfaglig vurdering av familiens samlede behov og planlegging av videre tiltak. Ressursgruppen har ikke behandlingsansvar, men kan bistå med å igangsette samarbeid og opprette kontakt med de rette hjelpeinstansene. Følgende målgrupper kan henvende seg: Ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten. Ansatte i etater som er i kontakt med barn og unge. Familier. Henvendelser har i 2017 kommet fra foresatte, skoler, politi, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjeneste m.fl. Bydel Østensjø: Psykolog lavterskeltilbud for ungdom Barne- og ungdomstjenesten har fått videreført sin satsing på «lavterskel psykolog». Gjennom 2017 har psykologen hatt individuell oppfølging av rundt 40 ungdommer i alderen år, som har hatt psykiske helseplager og/eller befatning med rus. Psykologen har i samarbeid med bydelens familiesenter hatt grupper for ungdom med psykiske helseplager, og holdt undervisning for ansatte i barne- og ungdomstjenesten. Psykologen er fleksibel og jobber to kvelder i uken for å kunne ta samtaler på ettermiddag/kveldstid. Hovedfokuset er fritidsarenaene. Ungdommene har kommet i kontakt med psykologen via ansatte i barne- og ungdomstjenesten og barnevernstjenesten. Det kreves ikke henvisning. Psykologen er samlokalisert med utekontakt, SaLTo-koordinator, ruskonsulent og ungdomslos. Psykologen samarbeider tett med disse tjenestene og deltar på fellesmøter, samt bistår med veiledning og drøfting ved behov. 8.2 NÆRMILJØTILTAK Bydel Gamle Oslo: Ungdomskafe Central Park, Tøyen Ungdomskafeen Central Park på Tøyen er en åpen møteplass for ungdom drevet av unge mellom 16 og 23 år! I slutten av oktober 2017 ble det holdt et møte med en gruppe på rundt 50 ungdommer der temaet var ungdomskafeen. På slutten av møtet ble det bestemt at ungdommene skulle velge to representanter, som skulle inngå i kafe-arbeidsgruppen. Utvalget falt på to ungdommer fra organisasjonen T-town (Tøyen-town), som er startet og bygd opp av lokal ungdom. I løpet av november ble flere workshops gjennomført, både med arbeidsgruppen og ungdomsgrupper. Ungdommene skulle utforme cafeen, alt fra logo, innhold, menyer, priser osv. Åtte uker etter prosjektstart, 7. januar 2018, åpnet kafeen Central Park. Innsatsen og viljen til de involverte ungdommene 43

44 SaLTo Årsmelding 2017 har vært formidabel. Resultatene av samarbeidet kan deles i to: Opprettelsen av kafeen, et åpent møtested for ungdom driftet av ungdom. Ungdommene får erfaringer og kompetanse. Erfaringer som de får som prosjektmedarbeidere kan de legge inn i CVen og bruke som ressurs i jobbsøkerprosessen etter endt utdanning. Kafeen skal være driftet av og for ungdom, der fokus på tilrettelegging av kompetanse- og nettverksbygging er kjernen av driften. Her skal det satses på samarbeid med organisasjoner/instanser som blir kjent for ungdommene når de tilbringer tid på cafeen. Underholdning, aktiviteter m.m. er ungdommen ansvarlige for både planlegging og gjennomføring. Ansatte i bydelen er ressurspersoner som skal bistå med administrative oppgaver, veiledning og opplæring. Bydel Sagene: Nærmiljøhuset i Torshovdalen et tilbud for barn, unge og familier I januar 2017 startet Bydel Sagene opp sitt nærmiljøhus i Torshovdalen. Ideen var å konstruere et hus som inkluderte alle i Bydel Sagene i et herlig, folkelig kaos. Her skulle det være barn, ungdom, familier, frivillige og ansatte i bydelen, som samarbeidet i et samvirke for å skape aktivitet sammen med barn og unge. Det skulle være et hus som levde sitt liv med folk som tok ansvar for barn, unge, fester, festivaler, familie-bursdager, verksteder, dans og moro. I løpet av 2017 har et titusentalls mennesker besøkt og tatt del i Torshovdalen Aktivitetshus. Her har folk hatt bryllup, bursdager, dame- eller herrefester, festivaler, verksteder, salsakurs og gjennomført aktiviteter for barn og ungdom i høytidene. I samarbeid med virksomheter i bydelen og foreldre har vi i et samvirke klart å gjennomføre aktivitet hver dag i alle ferie- høytider: vinter-, påske-, høst- og juleferie. Bomiljøteamet og ungdomstiltakene har sørget for midler og hus. Foreldrene har kommet med ideer og gjennomført aktivitetene. Dette har blitt et veldig vellykket tilbud med ca. 150 barn, unge og foreldre som har deltatt hver dag. Torshovdalen har også et flott uteområde som benyttes aktivt. Det er mulig å låne utstyr både sommer og vinter. Faste aktiviteter: Etter skoletid er et tilbud for elevene på Nordpolen skole onsdag og torsdag. Her kommer ungene rett fra skole for å oppleve ulike aktiviteter sammen, spise et varmt måltid og gjøre lekser. Dette er et samarbeid med Ungdomstiltakene, Nordpolen skole og foreldre. Juniorklubb på torsdager er for samme aldersgruppe som Etter skoletid, nemlig åringer, 44

45 men gjelder alle barn i bydelen. Her kan ungene utfolde seg med uorganisert aktivitet, men også ta del i dans og ulike verksteder som mekking av sykler, konstruere ting, male og være med i teater-workshop. Åpen garasje er et verksted for mekking av sykler, mopeder og olabiler og er åpent hver tirsdag. Her er flere aktører inne med ulike aktiviteter. TDK - ungdomsklubb for ungdom på fredager i alderen år. Denne klubben er formet og bygd opp av ungdommer og ansatte. B04 - Ungdomskafe er et tilbud til ungdom i alderen år på lørdager. Denne klubben er helt styrt av ungdom. Ungdommene har i år gjennomført en fantastisk utefestival der over 500 ungdommer deltok. Global cafe er et møtested for de som har lyst på en Sambosa, vaffel, kaffe eller saft. Hit kommer alle slags folk til uformelle møter med andre der det blir pratet høyt og lavt om alt mulig. Bydel Østensjø: Nærmiljøarbeid Barne- og ungdomstjenesten i Bydel Østensjø har fra 2016 mottatt tilskudd av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til en nærmiljøarbeider for et geografisk område i bydelen. Nærmiljøarbeideren jobber opp mot unge, familier og nettverk for å skape en helhetlig oppfølging. I tillegg har en stor del av arbeidet gått til å støtte opp om og rekruttere barn og unge i målgruppen inn i eksisterende tiltak. Det drives oppsøkende miljøarbeid på skoler, fritidsklubber, sosiale medier og i ungdomsmiljøene. Nærmiljøarbeideren deltar i ukentlige og månedlige samarbeidsmøter med skole, frivilligsentralen, barne- og ungdomstjenesten, Nav, helsetjenesten, politi, idrettslag og lokale grupper. I 2017 har nærmiljøarbeideren sammen med lokal ungdom og beboere arrangert en rekke arrangementer og tiltak, som bl.a. Skullerud Street Festival. Det er også gjennomført tiltak som fjelltur i Jotunheimen for ungdom, lederskapskurs for unge i Sverige, klatregrupper på Skullerud Klatresenter, styrketreningsgruppa Young Talents og svømmekurs for ungdom og foreldre. Bydel Søndre Nordstrand: Idrett og utfordring Idrett og utfordring er et populært tilbud fra Oppsøkende Miljøarbeidere i Bydel Søndre Nordstrand. Målsettingen med Idrett og utfordring er å gi aktivitetsgruppen positive opplevelser, muligheter til å utfordre seg selv, prøve seg på forskjellige aktiviteter, utvide nettverket sitt og eventuelt finne en idrett hun eller han liker. Tilbudet er gratis, og formålet er forebygging av lokale utfordringer for eksempel manglende inkludering på grunn av fattigdom. Tiltaket skal bidra til å styrke tilhørighetsfølelsen hos unge som ikke har noe aktivitetstilbud. Tilbudet skal gi økt sosial kompetanse og flere sosiale nettverk med jevnaldrende. Høsten 2017 hadde Idrett og utfordring tilbud om kampsport, selvforsvar og koordinasjonstrening med en fast instruktør på Mudo Gym Prinsdal. Gruppen var stabil og hadde godt oppmøte hver gang. Tilskudd til Idrett og utfordring kommer fra Oslo idrettskrets. Rekruttering av ungdommer skjer igjennom samarbeid med skoler, barneverntjenesten og oppsøkende miljøarbeidere. Tilbudet/aktiviteten varer i opptil tre måneder. 45

46 SaLTo Årsmelding KVALIFISERING OG SYSSEL- SETTING Bydel Østensjø: Sommerjobb for unge Tiltaket Sommerjobb for ungdom er et tiltak som tilbyr betalt sommerjobb i to uker til ungdom som har vanskeligheter med å skaffe jobb på egenhånd. Dette kan skyldes manglende nettverk i familien, lav arbeidstilknytning blant foreldrene eller svake norskkunnskaper. Tiltaket bygger på et godt samarbeid i bydelen. Ansatte i bydelens tjenestesteder motiverer og rekrutterer ungdom i målgruppen til å søke jobber. De fleste unge som fikk jobb via sommerjobbtiltaket i 2017 hadde fått informasjon om tiltaket via bydelens tjenestesteder, i all hovedsak utekontakten og NAV. 244 unge i bydelen søkte om sommerjobb i Av disse fikk 63 unge mellom 16 og 19 år tilbud om jobb. De unge fulgte vanlige arbeidslivsregler ved å levere søknad, være på intervju, levere skattekort, skrive kontrakt og timeliste, følge fraværsregler m.m. Ungdommene mottok lønn iht. Oslo kommunes tariff og attest. Arbeidsoppgavene var renhold, aktiviteter for eldre, vedlikehold av uteområder i bydelen, fjerning av avfall, vaktmestertjenester, gårdsarbeid, gartnerarbeid, lek og tilsyn med barn, kundeservice og varepåfylling i butikk. Tiltaket er etablert ved NAV Østensjø. Det ble i 2017 finansiert av bydelen og eksterne prosjektmidler fra Bufdir. Bydel Østensjø: Arbeidstreningen Arbeidstreningen er et tilbud for ungdom mellom 16 og 23 år som er uten skole- eller jobbtilbud. Ungdom som er rettighetselever i den videregående skolen er prioritert. Unntaksvis får elever fra ungdomstrinnet avtale om å delta på arbeidstreningen én til to ganger i uken. Tiltaket skal tilrettelegge for at unge kommer tilbake til skolen. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, tilrettelegges det for ordinært, lønnet arbeid. Det henvises til andre deler av hjelpeapparatet når dette er nødvendig. Arbeidstreningen har fast tilhold på Skullerud aktivitetshus. Tiltaket påtar seg oppdrag på ulike steder, hovedsakelig innenfor bydelens grenser. De ulike arbeidsoppgavene består av vedhogst, fjerne søppel, hagearbeid, vedlikehold og oppussing/ reparasjon av bolig eller bil og flyttehjelp. Oppdragene kommer fra ulike kommunale tjenester og fra privatpersoner. Skoler og barnehager er de hyppigste oppdragsgiverne. Tiltaket vektlegger tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å etablere kontakt med målgruppen og for å kunne gi koordinerte tjenester. Viktige samarbeidspartnere er barnevern, skolene, politiet, NAV og kriminalomsorgen. Det er etablert et godt samarbeid med private bedrifter og enkeltpersoner. Tiltaket har en kjernetid mellom klokken og 15.30, men arbeidstiden kan variere da prosjektet blir tilpasset deltakerne og arbeidsoppgavene. I 2017 benyttet 23 unge tiltaket. Bydel Frogner: Crossworker høsten 2017 Crossworker Norge er et alternativt opplæringsprogram for risikoutsatt ungdom i alderen år. Programmet gir ungdom i målgruppen en tilrettelagt opplæring. Dette kan bidra til å styrke mulighetene for deltakelse i skole, arbeid eller samfunnsliv. Crossworker ønsker å bidra til å styrke de unges selvfølelse, selvforståelse og ferdigheter. Opplæringen er en kombinasjon av studiesamlinger og selvstendig praksisarbeid under veiledning. Crossworker Norge er en utvikling av et treårig samarbeidsprosjekt finansiert gjennom EU`s Leonardo da Vinci-program i perioden Bydel Frogner tok over ansvaret i Siden har Crossworker blitt gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner og andre kommunale virksomheter. Omfanget har variert i takt med prosjektfinansieringen. Det er i perioden august desember 2017 gjennomført en tilpasset Crossworker program for til sammen 12 ungdommer i alderen år. Det er i perioden oktober desember gjennomført tre workshop-samlinger/studiesamlinger fra fredag lørdag. Deltakerne har i løpet av perioden jobbet med å videreutvikle egne ferdigheter i forhold til tre hovedtemaer: kommunikasjon, forbilder/idealer (etikk, verdier og holdninger) og problemløsningsstrategier. Ungdom som har deltatt i prosjektet har fått tett oppfølging og veiledning. I perioden oktober desember 2017 har deltakerne fått en tilrettelagt 46

47 opplæring. Det er videre tilrettelagt for en praksisperiode som avsluttes i Prosjektgruppen har bestått av SaLTo-koordinator, som har ledet arbeidet, en Crossworker veileder fra Uteteamet i Oppegård kommune og en ansatt fra henholdsvis Sisterhood og oppsøkende team i Bydel Frogner. Bydel Alna: INK Inkluderingsprosjekt Inkluderingsprosjekt (INK) i Bydel Alna er organisert under NAV Alna og jobber med ungdom i risikosonen. Bakgrunnen for prosjektet er å forebygge at ungdom i sårbare livssituasjoner blir radikalisert. Bydelen har en høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre. Nær 25 % av befolkningen er under 19 år. Mange unge faller utenfor skole og arbeidsliv. Faren for sosialt utenforskap er betydelig. Prosjektet er organisert som et kurs bestående av mange forskjellige, men samspillende elementer: NAV-tiltak og NAV-virkemidler som jobbmesse, startup-kurs, trening, aktivitets- camper, rollemodellkonsept m.v. Kurset gjennomføres i samarbeid med Oslo International Hub (OiH), som har spesialkompetanse om innvandrere, og tidligere politimann og samfunnskontakt ved Grønland politistasjon Erik Andersen. Kurset har obligatorisk oppmøte. I tillegg til å utarbeide CV øves det på intervjusituasjoner og hvordan deltakerne skal presentere seg på telefon og i møter. Kurset fokuserer også på hvordan man kan håndtere avslag. At enkelte har vært involvert i kriminalitet skaper en ekstra utfordring for prosjektet. Det er også utfordrende at noen av deltagerne venter på en rettskraftig dom. Denne ventingen skaper usikkerhet, sinne og frustrasjon. Prosjektet satser på fysisk trening for å få luftet ut frustrasjonene. Målet for den enkelte prosjektdeltager er plass i videregående opplæring og/eller ordinært arbeid. Crossworker Norge 47

48 SaLTo Årsmelding 2017 INNSATSOMRÅDE 9 Sikre informasjon, metode- og kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring Foto: Istock 48

49 9.1 SAMARBEIDSNETTVERK SaLTo: En nettverksmodell tverrsektorielle nettverk Gjennom SaLTo er det etablert en rekke nettverk mellom personer, yrkesgrupper, kommunale og statlige etater. Nettverkene omfatter anslagsvis ansatte i kommunen, politiet, andre statlige instanser samt private og frivillige organisasjoner. Gjennom de lokale, regionale og sentrale nettverkene er det stor informasjonsflyt. Overføring av erfaringer og kunnskap bidrar til å styrke og videreutvikle det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet. Hver måned møtes SaLTo-koordinatorene til samling i SaLTo-sekretariatet. Informasjon, erfaringer, tiltak og prosjekter koordineres. Det arrangeres fagdager etter behov. I 2017 ble det avholdt tverrsektorielle møter hver måned i SaLTo-sekretariatet for kontaktpersoner i bydelene (SaLTo-koordinatorene) og etatene. Oslo politidistrikt og SaLTo: Tverretatlig samarbeid taushetsplikten Offentlige etater jobber med enkeltpersoner, som har lovfestede rettigheter om at opplysninger ikke gjøres kjent. Dette er regulert i en rekke lover og forskrifter. Det er en del ulikheter fra etat til etat, fra lov til lov. Særlig aktuelle lover er: Forvaltningsloven, Barnevernloven, Opplæringsloven, Sosialtjenesteloven, Helsepersonelloven, Politiloven og Politiregisterloven. I utgangspunktet har alle offentlig ansatte en taushetsplikt som er forankret i Forvaltningsloven 13-13f. Mange etaters virksomhet reguleres i tillegg av de nevnte profesjonslover og forskrifter. Felles for alle etater er at taushetsplikten ikke er absolutt. Det er en del unntaksbestemmelser som gjør at man i spesielle tilfeller kan dele opplysninger med andre også uten at det er gitt samtykke. SaLTo møter utfordringer knyttet til de ulike lovene og tolkningen av taushetspliktbestemmelsene. Dette gjør at det tverretatlige samarbeidet kan gå tregt eller fungere dårlig i en del saker. I SaLTo-samarbeidet har vi derfor også i 2017 jobbet med disse utfordringene. Innsatsområdene til SaLTo fokusgrupper Det ble i 2017 jobbet med å videreutvikle de tverrsektorielle fokusgruppene til SaLTo. Fokusgruppene er etablert på prioriterte innsatsområder som: Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Rus Vold og seksuelle overgrep Unge gjengangere, nettverk og gjenger Det ble høsten 2016 etablert en fokusgruppe på innsatsområdet Rus, i samarbeid med Kompetansesenter rus Oslo (KORUS). I januar 2018 blir det etablert en fokusgruppe på innsatsområdet Kriminalitet på internett og sosiale medier. I fokusgruppene møtes spesialister og SaLTo-koordinatorer som jobber med innsatsområdet. Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim: Storbynettverk Det ble i 2008 etablert et kriminalitetsforebyggende storbynettverk mellom de fem storbykommunene, KS (Kommunesektorens organisasjon) og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk). Det har i 2017 vært to samlinger i storbynettverket, begge hos SaLTo i Oslo. Det er i 2017 utarbeidet en søknad for å få tildelt midler til forskning på kriminalitet og kriminalitetsforebygging i storbyene, jf en tilsvarende rapport som kom i (Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene, NIBR/Politihøgskolen 2008). Dansegruppe fra Jentivalen 49

50 SaLTo Veileder 1 SaLTo Årsmelding HANDLINGSPROGRAM, PLANER, RAPPORTER, VEILEDERE, ARTIKLER M.M. SaLTo: Årsmelding 2016 SaLTo årsmelding 2016 ga en bred presentasjon av SaLTo-modellen. Mer enn 70 utvalgte tiltak og prosjekter byomfattende, regionale eller lokale ble kort omtalt. Årsmelding 2016 ble trykket opp og distribuert til politistasjonene, bydeler, etater m.fl. Det lages egne årsmeldinger i bydelene. SaLTo: Handlingsprogram SaLTo handlingsprogram ble tatt til etterretning av Politirådet i Oslo Det ble trykket opp og distribuert som trykksak og elektronisk. SaLTo: Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo ble lagt frem på SaLTo-konferansen 10. mai Rapporten gir en bred oversikt over barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo i Det blir blant annet fokusert på unge gjengangere, grove lovbrudd som ran og vold, unge som ofre for kriminalitet, rusmidler blant unge, kriminalitet i sentrum, unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo, utviklingstendenser og utfordringer over tid. Den første rapporten til SaLTo om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo ble utgitt i SaLTo og Redd Barna: Veileder overgrep og kriminalitet på nettet På SaLTo-konferansen 10. mai 2017 la SaLTo og Redd Barna fram Veileder Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? Målgruppe for veilederen er ansatte i skoler, bydeler, politiet m.fl., som jobber med kriminalitetsforebygging og utfordringer knyttet til barn og unges bruk og misbruk av internett og sosiale medier. Veileder Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? 50

51 9.3 KONFERANSER, SEMINARER, TILSKUDD, INTERNETT M.M. SaLTo: SaLTo-konferansen 2017 SaLTo-konferansen 2017 ble avviklet 10. mai med ca. 200 deltakere fra kommunen, politiet, konfliktrådet, kriminalomsorgen, Nav, frivillige organisasjoner m.fl. Tema for konferansen var: Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? Rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo ble som vanlig lagt frem på konferansen, denne gang sammen med veilederen Veileder Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? SaLTo: Opplæring ungdomsarbeidere Ungdomsarbeidere i bydelene er ansatt i små stillingsbrøker. Det er ikke krav om noen spesifikk utdannelse og/eller opplæring. På bakgrunn av dette ble det i 2009 nedsatt en arbeidsgruppe av SaLTo-koordinatorer som utarbeidet et kurstilbud. Det har vært avholdt ett eller to kurs hvert år. I november 2017 ble det arrangert et helgeseminar for 50 ungdomsarbeidere i Groruddalen om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Oslo kommune: Tilskudd kriminalitetsforebygging blant unge Det ble i 2012 etablert en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og stiftelser for fordeling av midler som var avsatt på kap. 362 Kriminalitetsforebygging blant unge. I 2017 ble det tildelt til sammen 3,37 millioner kroner til åtte tiltak i seks forskjellige organisasjoner. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester forvaltet tilskuddsordningen i SaLTo: Nettsider og Facebook På finner du nettsidene til SaLTo med nyheter, planer, rapporter, statistikk, kontaktpersoner, lenker m.m. Nettsidene oppdateres løpende. I 2014 etablerte SaLTo seg på Facebook. Foto: Istock 51

52 Foto: Istock Oslo kommune SaLTo-sekretariatet, Velferdsetaten Postboks 30, Sentrum, 0101 Oslo Maridalsveien 3 Telefon / postmottak@oslo.kommune.no Oslo politidistrikt Postboks 8101 Dep Oslo Telefon post.oslo@politiet.no Les mer på våre nettsider: