INNHOLD Innsatsområder:

Transkript

1 1

2 INNHOLD Innledning Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Mål, målgrupper, strategier og innsats områder i SaLTo-modellen Innsatsområder: 1. Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge år Sikre informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring Noen generelle, lokale tiltak ÅRSMELDING 2016 ER UTARBEIDET AV: Redaktør: Ove Kristofersen (SaLTo-sekretariatet) Takk til SaLTo-koordinatorene og andre kollegaer i kommunen, politiet mfl. som har bidratt. Form, repro og ombrekking: Kikkut kommunikasjon Korrektur: Kikkut kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk AS Mer informasjon om SaLTo: 3

3 INNLEDNING Årsmelding 2016 gir en bred presentasjon av SaLTo-modellen, aktiviteter, tiltak og barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Over 70 utvalgte lokale, regionale eller byomfattende tiltak og prosjekter blir presentert gjennom de seks prioriterte innsatsområdene i Handlingsprogram Årsmeldingen presenterer et strukturert, bredt og spisset SaLToarbeid som spenner over mange sektorer i kommune og stat. Det blir laget lokale årsmeldinger for SaLTo i bydelene. I 2016 var det for første gang på flere år en økning i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Den registrerte ungdomskriminaliteten er likevel ca 25 % lavere enn for 10 år siden, til tross for en betydelig økning i barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo. SaLTo la som vanlig frem rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo på SaLTo-konferansen i begynnelsen av mai. I 2016 ble det også registrert en liten økning i gjengangerkriminaliteten. Strategisk er det viktig å følge nettverkene til unge gjengangere, og løpende sette inn relevante tiltak. Dette bidrar til å forebygge kriminelle ungdomsnettverk. I 2016 har SaLTo, dvs kommunen og politiet, intervenert i noen unge nettverk hvor det er meldt om bekymringer og kriminalitet. Noen få ungdommer begår så mange eller så alvorlige lovbrudd at de havner i fengsel. SaLTo har i 2016, sammen med Oslo fengsel, gitt ut Veileder Oppfølging av unge innsatte i Oslo fengsel. De innsatte som SaLTo jobber med er i all hovedsak i alderen år. Ved årsskiftet 2014/2015 la SaLTo frem Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo og SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. Oslo politidistrikt har i 2015 og 2016 mottatt ca 100 bekymringsmeldinger hvert år, i henhold til rutinene. Meldingene er fulgt opp med bekymringssamtaler. Det er satt inn tiltak etter behov fra ulike instanser. Høsten 2016 arrangerte SaLTo to større statuskonferanser om forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme, én for hele Oslo og én lokal i Bydel Søndre Nordstrand. I desember 2016 la NIBR fram rapporten Forebygging av voldelig ekstremisme Hva er kommunenes rolle? Forskerne har fulgt ansatte i Oslo og fire andre kommuner i to år. Rapporten dokumenterer at kommunene har satt forebygging av ekstremisme på dagsorden. SaLTo og SLT i de andre kommunene har stått sentralt i dette arbeidet. Kriminalitet og kriminalitetsforebygging på internett og sosiale medier ble tatt inn i SaLTo handlingsprogram I 2016 er det blant annet jobbet med en veileder til ansatte i skoler, ungdomstiltak, barnevern, politi m.m. Veilederen lanseres i 1. halvår SaLTo fikk i 2016 en SaLTo-koordinator for Oslo sentrum, som er tilsatt i Uteseksjonen, Velferds etaten. Dette har gitt SaLTo muligheter til å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom instanser i sentrum, bydeler, skoler, lokale politistasjoner m.fl. 4 5

4 BARNE- OG UNGDOMS- KRIMINALITETEN I OSLO Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge under 18 år gikk litt opp i Dette var ventet etter en økning i ungdomskriminaliteten i 1. halvår I Oslo var det i årene en gradvis nedgang i det årlige antallet straffbare forhold med mistenkt, siktet eller domfelt under 18 år. Det samme gjaldt antall unge under 18 år som ble mistenkt, siktet eller domfelt for lovbrudd. Nedgangen skjedde på tross av befolkningsøkning i aldersgruppen. I 2016 ble det registrert 2186 straffbare forhold i denne aldersgruppen, en økning på 23,5 % fra Det er på tilnærmet samme nivå som i I 2016 var det 1201 unge under 18 år som ble anmeldt for lovbrudd. Dette var 191 flere enn i Dette gir en økning på 18,9 %. Økningen var særlig stor blant jenter. For begge kjønn samlet sett var økningen størst i aldersgruppen under 15 år. I 2016 ble 429 unge under 15 år anmeldt for lovbrudd, mot 320 i Antallet unge i alderen år som ble mistenkt, siktet eller domfelt for straffbare forhold gikk litt ned i 2016, mens antallet straffbare forhold de ble registrert for økte noe. Litt økning i gjengangerkriminaliteten Unge som blir registrert for fire eller flere straffbare forhold i løpet av året, blir definert som unge gjengangere innenfor SaLTo-samarbeidet. Gjengangerne står for en relativt stor del av kriminaliteten. Innsatsen rettet mot unge gjengangere ble etablert i I perioden har det vært en jevn nedgang fra 149 til 89 unge gjengangere under 18 år. Antall straffbare forhold de er registrert for har også gått jevnt ned og er nesten halvert i perioden. I 2016 ble det registrert 108 unge gjengangere under 18 år. Gjengangerkriminaliteten blir fulgt opp tett gjennom ulike tiltak, blant annet ungdomskoordinatorene/ oppfølgingsteamene på politistasjonene, UG-samarbeid mellom bydeler og politistasjoner, statistikk, analyse m.m. Se omtale av tiltak under Innsatsområde 2, Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere og gjengangere. Unge gjengangere, nettverk og gjenger - fokusgruppe SaLTo etablerte i 2015 fokusgruppen Unge gjengangere, nettverk og gjenger, der ransenheten ved Grønland politistasjon deltar sammen med politistasjonene, bydeler og statlige etater som kriminalomsorgen og konfliktrådet. SaLTo-nettverkene har gjennom fokusgruppen blitt løpende orientert om utviklingen blant unge gjengangere og utviklingen i ulike nettverk. Bydeler, skoler og politistasjoner har intervenert i enkelte nettverk i Det har vært 5-6 møter i fokusgruppen i Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo rapport I 2016 kom som vanlig SaLTos rapport Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Den ble lagt frem på SaLTo-konferansen 11. mai Rapporten gir en bred oversikt over barne- og ungdoms-kriminaliteten i Her fokuseres det særlig på unge gjengangere, grove lovbrudd som narkotika, ran og vold, unge som ofre for kriminalitet, rusmidler blant ungdom, kriminalitet i sentrum, unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo, samt utviklingstendenser og utfordringer. SaLTo: Barne- og ungdoms - kriminaliteten i sentrum I 2016 har Oslo politidistrikt igjen kartlagt barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo sentrum. Statistikken ble presentert i den årlige rapporten Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data for Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo sentrum viste i 2015 en nedgang sammenlignet med de foregående år. Totalt 314 ulike unge gjerningspersoner under 18 år ble siktet/mistenkt i Unge ble siktet for 475 straffbare forhold i sentrum i 2015, mot 935 forhold i Tallene viser at det i perioden har vært en jevn nedgang både i antall straffbare forhold og unge gjerningspersoner i Oslo sentrum. Det er i januar 2017 usikkert om nedgangen fortsatte i Det ble i 2016 tilsatt en SaLTo-koordinator for Oslo sentrum. Stillingen er plassert i Uteseksjonen, Velferdsetaten. Stillingen er også samlokalisert med blant annet med SaLTo-sekretariatet i Maridalsveien 3. 6 Bilde: Thomas Johannessen 7

5 MÅL, MÅLGRUPPER, STRATEGIER OG INNSATS- OMRÅDER I 2016 I SaLTo handlingsprogram ble følgende hovedmål, målgrupper, strategier og innsatsområder nedfelt: Hovedmål SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet med å sikre barn og unge et koordinert tilbud for å redusere barne- og ungdomskriminaliteten redusere rusmisbruket blant barn og unge Målgrupper Hovedmålgruppene for SaLTo er barn og unge mellom år, med hovedvekt på barn og unge under 18 år som vokser opp i utsatte miljøer med rus og kriminalitet ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og hos samarbeidspartnere som jobber med barn og unge Det presiseres at forebyggende arbeid og tidlig inngripen blant yngre barn er viktig. Tidlig intervensjon i småbarnsfamilier iverksettes av bydelene etter behov. Overordnede strategier Samordne og videreutvikle tverrsektorielt arbeid på områdene kriminalitet og rus. Tidlig identifisering, forebygging og intervensjon. Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått eller blitt utsatt for lovbrudd. Trekke unge, foresatte, frivillige organisasjoner og flere tjenester aktivt med i forebyggende arbeid. Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på dialog, kunnskap, analyse og erfaringer. Innsatsområder 1. Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall. 2. Sikre tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger. 3. Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep. 4. Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. 5. Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge år. 6. Sikre informasjon, metode- og kompetanseutvikling samt kunnskapsoverføring. I de kommende kapitler blir mer enn 70 utvalgte byomfattende, regionale eller lokale tiltak omtalt under de seks innsatsområdene nevnt ovenfor, dvs. i SaLTo handlingsprogram En del tiltak og arrangementer er samlet i kapittel 7, Lokale og regionale tiltak. Dette er mer generelle tiltak og innsatser som er vanskelig å plassere under de andre innsatsområdene. 8 9

6 SaLTo Årsmelding 2016 SALTO-MODELLEN -modellen Kommunale samabeidspartnere Statlige samarbeidspartnere Politirådet Det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer innen stat, kommune, privat og frivillig sektor. I Oslo er det 15 bydeler, flere byomfattende etater, fem politistasjoner og sentrale enheter i politiet. SaLTo ble etablert som et prosjekt i 2004 og innført i hele byen i Politirådet ble opprettet i SaLTo (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) er en modell hvor Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedaktører, men der stadig flere samarbeidspartnere involveres. Tilsvarende kriminalitetsforebyggende modeller finnes i Danmark (SSP) og i mange andre kommuner i Norge (SLT). Politirådet Politirådet i Oslo er styringsgruppe for SaLTo. Politi rådet ledes av byrådslederen med politimesteren som nestleder. Rådet består for øvrig av byråder og visepolitimestre, samt representanter for kommunens administrative toppledelse i byråds avdelingene. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester er sekretariat. Ordføreren er observatør. Mer informasjon om politirådet finnes på: søk: Politirådet Lokale og regionale styringsgrupper De lokale styringsgruppene ledes av bydelsdirektørene. For øvrig deltar politistasjonssjefer og områdedirektører i Utdanningsetaten. SaLTo-koordinatorene er sekretærer for styringsgruppene. I Oslo indre øst er det, som et forsøk, etablert en regional styringsgruppe som dekker fire bydeler og to politistasjoner. SaLTo-sekretariatet og SaLTo-koordinatorene SaLTo-sekretariatet ligger i Velferdsetaten. Det er tilsatt en SaLTo-koordinator i hver bydel. Det er også tilsatt en SaLTo-koordinator i Utdanningsetaten. I 2016 ble det tilsatt en SaLTo-koordinator for Oslo sentrum i Uteseksjonen/Velferdsetaten. I 2016 hadde Oslo følgende SaLTo-koordinatorer: 10 Ove Kristofersen, Velferdsetaten (SaLTo-sekretariatet) Nana Mensah, Uteseksjonen/Velferdsetaten (Oslo sentrum) Trude Bell, Utdanningsetaten Elisabeth Ulleberg, Bydel Vestre Aker Tone Kronquist, Bydel Sagene Hege Hansen, Bydel Søndre Nordstrand Vivian Abbi Johnsen, Bydel Stovner Anders Langfeldt-Rugelbak, Bydel Grorud Unni Haug (tom 1. halvår)/ Pia M. Fossum, Bydel Nordre Aker Isabel Espinoza, Bydel Frogner Eivind Fivelsdal, Bydel Alna Camilla Farstad, Bydel Grünerløkka Elisabeth Lundstrøm, Bydel Gamle Oslo Tonje Tovik, Bydel Ullern Vibeke B. Løvås, Bydel Nordstrand Anne Sissel Slaatsveen, Bydel Østensjø May Britt Grunnaleite, Bydel Bjerke Ida Elisabeth Welta Myrene, Bydel St. Hanshaugen Styringsgruppe for SaLTo-modellen Lokale og regionale SaLTo styringsgrupper med bydelsdirektører, politi stasjonssjefer, område direktører fra Utdannings etaten med flere. Etater: Utdanningsetaten, Velferdsetaten, Helseetaten, Barne- og familieetaten byrådsleder, politimester, byråder, visepolitimestre, kommunaldirektører, med flere. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester sekretariat for Politirådet Oslo politidistrikt Politistasjoner: Stovner Sentrum Grønland Majorstua Manglerud SaLTo fokusgrupper Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme, SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten Vold og seksuelle overgrep, Unge gjengangere, nettverk og gjenger Rus og rusforebygging Bydeler: Alna Bjerke Ullern Grorud Sagene Frogner Stovner Østensjø Nordstrand Gamle Oslo Vestre Aker Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Søndre Nordstrand SaLTo = Sammen Lager vi et Trygt Oslo. Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Kartet gjenspeiler hvordan SaLTo-modellen fungerer, ikke de ordinære styrings-linjer i stat og kommune. SaLTo-koordinatorer 15 bydeler, Oslo sentrum og Utdanningsetaten Oslo fengsel Kriminalomsorgen region øst KRUS Konfliktrådet i Oslo og Akershus Helse Sør-Øst NAV Oslo PST Fagkonsulenter barnevern ved politistasjonene ansatt i Bydel Gamle Oslo Lokale og regionale arbeidsgrupper og nettverk stat, kommune, privat og frivillig 11

7 INNSATSOMRÅDE 1 Sikre, trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall 1.1 KONFLIKTFOREBYGGING Utdanningsetaten: Trygge og inkluderende Oslo-skoler Det tidligere Manifest mot mobbing gikk ut ved nyttår. Det er nå erstattet av Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet vil vare fra 2016 til Partnerne som signerer partnerskapet arbeider med barn og unge og inngår i «laget rundt barnet». De slutter seg gjennom partnerskapet til felles innsats mot mobbing av barn og unge i Oslo. Innsatsen omfatter mobbing på alle arenaer, også digital mobbing. Partnerskapet innebærer at partnerne er en del av et fast samarbeid. SaLTo vil være en viktig samarbeidspartner. Arbeidet skal blant annet følges opp gjennom trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, elevundersøkelser og andre aktuelle kartlegginger. Den viktigste oppfølgingen skjer gjennom voksnes observasjoner i barnehager, skoler og i fritidsmiljø. Alle voksne som omgås barn er viktige, både som rollemodeller og for å legge til rette for inkludering og vennskap. De voksne har en handlingsplikt. Trygge voksne bidrar med å forebygge, handle og følge opp. Utdanningsetaten/RVTS: Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Utdanningsetaten innledet høsten 2014 et sam arbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) om kompetanseheving blant personalet i Osloskolen. Det ble utviklet et kurs som i 2015 og 2016 er rettet mot sosiallærere, rådgivere og miljøarbeidere. Kurset gir innblikk i temaet, økt handlingskompetanse og kunnskap om hvordan kompetansen kan spres internt på skolen. 1.2 RUSTILTAK Utdanningsetaten og skolene: Rusveileder for Osloskolen Skolens innsats kan være avgjørende for mange unge som sliter med rusproblematikk. Forskning viser entydig at misbruk av rusmidler medfører svært stor risiko for frafall fra utdanning. Arbeid mot rus er en del av Osloskolens kriminalitetsforebyggende arbeid

8 Rusforebyggende tiltak ved skolene skal både medvirke til en rusfri skole og til at ungdom oppmuntres til å ta aktive verdivalg. Utdanningsetaten utarbeidet en veileder for rusforebyggende arbeid i Osloskolen. Veilederen er laget i samarbeid med Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten og Oslo politidistrikt. Hensikten med veilederen er å gi skolene verktøy og rammer for det rusforebyggende arbeidet. Den gir informasjon om skolens forpliktelser i det rusforebyggende arbeidet og Utdanningsetatens kompetansehevingstiltak. Den inneholder også et eksempel på mal for skolens plan for det rusforebyggende arbeidet, og lenker til nyttige nettsteder, støttemateriell, undersøkelser og datagrunnlag. Nødvendigheten av et tverretatlig samarbeid er vektlagt. I 2016 er det laget en rekke lokale rushandlingsplaner ved de videregående skolene. Bydel Nordre Aker og skolene: Ruskonsulent for barn og unge I 2015 ansatte bydelen en ruskonsulent for barn og unge i en 100 % prosjektstilling, Ruskonsulenten har i 2016 hatt kontor ved bydelens videregående skoler to dager per uke. I tillegg har han oppfølging på kveldstid to dager i uken. Gjennom tilstedeværelse på de videregående skolene, får skolene et rusforebyggende tiltak inn i skolen. Dette har ført til at ruskonsulenten har favnet flere unge med rusutfordringer. Henvendelser fra ungdom, foreldre og skole har økt i Gjennom året har ruskonsulenten fulgt opp 33 forskjellige ungdommer i aldersgruppen år. Dette er 14 flere enn i Ruskonsulentens hovedoppgave er å tilby hjelp til barn og unge mellom 13 og 23 år, som har ulike utfordringer i forhold til rus. Ruskonsulenten tilbyr hasjavvenningsprogram, råd og veiledning om rusmidler, bevisstgjøringssamtaler og motivasjonssamtaler. Ruskonsulenten arbeider også miljøterapeutisk, og tar med seg barn/ungdom på ulike rusforebyggende aktiviteter. Dersom barn og unge med rusproblematikk trenger hjelp i forhold til skole, NAV eller diverse helsetjenester, hjelper ruskonsulenten dem å komme i kontakt med disse. Det er ruskonsulenten som har ansvaret for frivillig rusmiddeltesting/ruskontrakter i bydelen. Bydel Stovner og Stovner vgs: SaLTo-skolegruppe SaLTo-skolegruppe tilknyttet Stovner videregående skole ble startet opp med representanter fra skole, bydel og politi. Den lokale rusplanen for skolen ble fulgt opp med konkrete tiltak. Det er blitt utviklet nye rutiner og retningslinjer for det rusforebyggende arbeidet. Det er innført frivillige rusmiddel kontrakter for rusmiddeltesting og oppfølgingssamtaler for utsatt ungdom. OT-arbeidet ble i 2016 overført fra SaLTo-koordinator til bydelens to ansatte NAVveiledere i skolen. 1.3 TETT OPPFØLGING Utdanningsetaten, skolene, bydelene, BUP m.fl.: Forebygging av psykisk helse og frafall Opplæringsloven understreker at alle har rett til en skolehverdag som fremmer helse, trivsel og læring. Sammenhengen mellom ungdoms psykiske helse og frafall fra videregående skole er tydelig. Det gjøres mye psykisk helsearbeid i Oslo skolen. Både lærere, rådgivere og skolehelsetjenesten er viktige aktører i dette arbeidet. I tillegg trekkes eksterne instanser og faggrupper inn i skolen for å bidra til å hjelpe elever som sliter med psykiske helseproblemer og/eller rusproblematikk. Det er utarbeidet en ressursperm til bruk i skolene, Psykisk helse i OSLOskolene. I permen gis det informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser satt i skolesammenheng. Det gis veiledning til praktisk og systematisk planlegging av skolens psykiske helsearbeid, og skolens hjelpetjenester inviteres til en møtearena på skolen. I tillegg er tiltaket «Utviklingsfremmende samtaler med ungdom» utarbeidet i videregående skoler i Oslos sydlige bydeler. Her samarbeider skolehelsetjenesten, spesialist-helsetjenesten/bup og videre gående skoler om et lavterskeltilbud for å støtte og hjelpe ungdom som står i vanskelige livssituasjoner. Til nå er sju av 13 bydeler (to bydeler er uten videre gående skoler), tre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og 15 videregående skoler inne i prosjektet. Ungdom mot vold, skoler mfl.: Tett oppfølging forebyggende nettverk Ungdom mot vold (UMV) er en stiftelse som arbeider med kriminalitetsforebygging. UMV jobbet i 2016 mot ca. 15 skoler i Oslo, både videregående skoler og ungdomsskoler. Det jobbes med konflikter i skolemiljøet, oppfølging av elevgrupper og elever, rus og kriminalitet samt elever som er bortvist/utvist fra skolen. Det ble for flere år siden etablert et forebyggende nettverk mellom skolene, kriminalomsorgen, politiet, UMV og SaLTo. UMV samarbeider også med Oslo friomsorgskontor når det gjelder oppfølging av unge som soner samfunnsstraff, hvorav flere er elever i videregående skole. I 2016 er det 17 ungdommer som har gjennomført timer med samfunnsstraff hos UMV. Hvert år hospiterer masterstudenter i sosialpsykologi ved UiO ett semester hos UMV. De utarbeider faglige rapporter på bakgrunn av observasjon og deltakelse. Med bakgrunn i dette samarbeidet er det i 2016 utgitt en bok Morgendagen har nye muligheter. UMV fikk i 2016 økonomisk støtte fra Oslo kommune til arbeidet i skolene. Bydel Alna og skolene: Lokalt samarbeid mellom skole og fritidsklubb SaLTo Alna er organisert på bydelsnivå, men også gjennom mer lokale tverrfaglige fora. Dette tverrfaglige, lokale arbeidet har styrket samarbeidet mellom bydelens fritidsklubber og skolene. Et godt eksempel er Ellingsrud fritidsklubb og skolene Ellingsrud (ungdomsskole), Ellingsrudåsen (barneskole) og Bakås (barneskole): Klubben gir leksehjelp til elever fra Ellingsrudåsen skole fire dager i uken. Fritidsklubben gir læreavtale til elever, som i perioder har behov for et alternativt undervisningstilbud. Fritidsklubbens lokaler brukes aktivt av skolene i skoletiden. Felles organisering av Gatemeglingskurs for elever ved skolene. Musikkundervisning på klubbens flotte musikkrom. Til gjengjeld får fritidsklubben benytte skolenes gymsaler til fritidsklubbens idrettsaktiviteter. Danseundervisning og lek for elever fra barneskolene. Felles FAU-møte for de lokale skolene på fritidsklubben. Temamøter om rus. Brotherhood og Sisterhood i samarbeid med skolene. Felles innsats for å sikre at klubbenes ferietilbud når elevene. I tillegg møtes aktørene, sammen med politiet og bydelens feltteam m.fl. jevnlig for å løse store og små problemer knyttet til oppvekstmiljøet på Ellingsrud. Det er det tette samarbeidet basert på gode relasjoner som fører til at alle deltagerne setter pris på samhandlingen og nyskapingen som organiseringen har medført. Systematisk deling av ressurser øker kvaliteten på både skolenes og fritidsklubbens tilbud. Bydel Nordre Aker og skolene: Ungdom og internett Ungdom og internett er et forebyggende tiltak med fokus på sosiale medier, konsekvenser av digital mobb ing, og hva ungdommene kan gjøre for å få hjelp. Ungdom og internett er et 60 minutters undervisningsopplegg som retter seg mot ungdom i alderen år. I 2016 er tilbudet inne i sitt 3. år. Over 500 elever i Bydel Nordre Aker har fått tilbudet. Skolene melder at problematikken er høyaktuell. Det er stort behov for kunnskaper og bevisstgjøring. Ungdom og Internett er forankret hos SaLTo- koordinator i Bydel Nordre Aker, i samarbeid med forebyggende barneog ungdomsenhet og skolene

9 Bydel Nordre Aker og Nordberg ungdomsskole m.fl.: Glasshuset Glasshuset er en åpen møteplass, som har lokaler knyttet opp mot Nordberg ungdomsskole. Samlet på ett sted samarbeider skole, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og forebyggende barne- og ungdomsenhet i bydelen. Her kan elevene spontant stikke innom og møte en voksen å snakke med. I Glasshuset har fagfolk kontorer på samme sted. Det er én felles, åpen dør inn. Mål i prosjektet «Tverrfaglig skolehelsetjeneste» er at ungdommen skal gjennomføre skolen på en god måte. Dette innebærer trivsel og mestring på skolen, bygging av nettverk, vennskap og tilhørighet. Det er fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Tilbudet omfatter alt fra matservering, deltakelse i sosiale aktiviteter i friminutt eller skoletid, til leksehjelp, helseopplysning og samtaler hos helsesøster og psykolog. Miljøterapeutene arrangerer aktivitetsturer og aktivitetscamper hvor det bygges relasjoner. Der blir ungdommenes behov og ressurser møtt og sett. Glass huset ligger vegg i vegg med skolen. Bydel Sagene, Nordpolen skole m.fl: Skolen i nærmiljøet Nærmiljøet i skolen SaLTo er involvert i Bydel Sagenes samarbeid med Internasjonalt kontor i Oslo kommune om å utvikle et EU- finansiert prosjekt for å forhindre «dropouts» fra skolen allerede på barneskolen. Arbeids tittelen på prosjektet er: Skolen i nær miljøet Nærmiljøet i skolen. Det er Nordpolen skole som er samarbeidsskole, sammen med skolens foreldreutvalg. Partnerland er Latvia, Nederland og Sverige. Det er allerede foretatt partnerbesøk til Riga og Rotterdam i Stockholm står for tur i Målet er erfaringsutveksling og kompetansebygging om samarbeid for å fremme god læring og motivasjon. Det vil bli søkt midler fra Erasmus og Innovasjonsprogrammet til EU. Bydel Nordstrand og ungdomsskolene: Forebygge fravær og frafall i skolene Bydel Nordstrand ved utekontakten har siden 2013 samarbeidet med skolene om å forebygge skolefravær. Fra og med høsten 2015 har fem av fem offentlige ungdomsskoler i bydelen vært med i samarbeidet, som sikter mot å komme tidlig inn for å forhindre høyt skolefravær, frafall og problemutvikling. Det er samarbeid og dialog mellom utekontakt og rektorer, assisterende rektorer, undervisningsinspektører, sosiallærere, rådgivere, lærere, helsesøstre, foresatte, forebyggende politi, fritidsklubb, PPT, barnevern og BUP. Skolene og utekontakten samarbeider om tiltak på system-, gruppe- og individnivå. Det har vist seg å være avgjørende å ha velfungerende strukturer på systemnivå for å kunne komme tidlig inn i fore byggingen av skolefravær. Fokuset har dermed ikke bare vært på de som allerede har høyt fravær, men også på hva som får elever til å trives på skolen. Gjennom samarbeidet med skolene har utekontakten mulighet til å identifisere hvem som kan trenge ekstra støtte i den sårbare overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Ved å se forebygging av skolefravær i sammenheng med Los- prosjektet og OT-arbeidet har bydelen og skolene bedre mulighet til en tett oppfølging av elever for å forhindre at unge faller ut av skolen. Bydel Bjerke og skolene: Miljøgruppa samarbeider med skolene Miljøgruppa består av miljøarbeidere fra ulike seksjoner i Oppvekst- og kulturavdelingen i bydelen. Tiltaket ble iverksatt i 2015 for å styrke samarbeidet med skolene. Bydelens arbeid avgrenses etter opplæringslovens kapittel 9a om elevens rett til et godt psykososialt miljø. Bydelen og skolene har et spesielt fokus på tidlig-innsats prinsippet for blant annet å forebygge dropout. Bydel Bjerke og skolene: Foreldremøter på mellomtrinnet Gjennom bydelens SaLTo-nettverk kom det våren 2016 inn bekymring om lav terskel for bruk av vold, grovt språk, grenseløshet m.m., for barn på mellomtrinnet. SaLTo-koordinator og barnevernstjenesten arrangerte foreldremøter i samarbeid med skolene, FAU og IOGT på alle mellomtrinn. Tema var foreldrerollen, gode verktøy og dialog rundt bekymringene. Foreldrene fikk en kortversjon av Sterk og Klar programmet til IOGT. Tilbakemeldingene var utelukkende positive. Bydel St. Hanshaugen og Fagerborg ungdomsskole: Haugenkaféen Haugenkaféen er et samarbeid mellom Bydel St. Hanshaugen og Fagerborg ungdomsskole. Bydelen driver en kantine på dagtid og et gratis fritidstilbud på ettermiddagen. Kantinedriften er en sentral del av bydelens folkehelsearbeid, hvor det det tilberedes og selges sunn, smakfull og miljøvennlig lunsj til ungdom fire dager i uken. Kantinen er også utgangspunktet for utvikling av nye menyer til bydelens barnehager i tiltaket «friske og raske barnehager». Dette er, et egnet sted for frisklivskurs rettet mot utvalgte grupper, samt en arbeidstreningsarena for ungdom og voksne gjennom introduksjonsprogrammet til NAV. Haugenkaféen er åpen fire ettermiddager i uken for ungdom i bydelen. Formålet med kaféen er å være en attraktiv møteplass som styrker felleskapet og tilhørighet til nærmiljøet. Haugenkaféen åpnet i september SaLTo i samtale med ungdom i Riga FOTO: Bydel Sagene Miljøgruppa i Bydel Bjerke FOTO: Bydel Bjerke 16 17

10 INNSATSOMRÅDE 2 Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger 2.1 UNGE GJENGANGERE SaLTo Oslo: Unge gjengangere Unge gjengangere er et byomfattende innsatsområde som ble etablert i Flere tiltak som kan bidra til å forebygge gjengangerkriminalitet er nedfelt i handlings programmet til SaLTo. Det ble i 2016 registrert 108 unge gjengangere under 18 år med fire eller flere straffbare forhold i Oslo. Dette er flere enn i 2014 og 2015, men færre enn i perioden Når det gjelder unge gjengangere vises det for øvrig til årsrapporten Unge gjengangere 2016 og Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Sistnevnte rapport blir lagt frem på SaLTo-konferansen 10. mai Det ble lagt frem en tilsvarende rapport på SaLTo-konferansen 11. mai I 2016 ble det ikke avdekket noen fast etablerte, kriminelle ungdomsnettverk i Oslo, men kommunen og politiet intervenerte i noen nettverk hvor det ble begått mange lovbrudd. Oslo indre øst: Unge gjengangere Bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo sokner til Grønland politistasjon. Siden 2009 har bydelene hatt et tett samarbeid med forebyggende avsnitt på politistasjonen rundt ungdom med alvorlig eller gjentagende kriminalitet. Samarbeidet baserer seg på samtykke fra ungdommer og foresatte som mottar hjelp. All informasjonsutveksling foregår innenfor rammene av taushetsplikten. Hver måned inviterer forebyggende avsnitt ved politistasjonen bydelene til samarbeidsmøter rundt unge gjengangere. Fra politiet stiller representanter for ungdomsetterforskerne, bydelspolitiet og Gatepatruljen samt leder av oppfølgingsteam og fagkonsulent i barnevernet. Fra bydelene deltar SaLTo- koordinator og representanter for barnevernet. Noen bydeler deltar også med utekontakt, ungdomsavdelingen i Nav eller representanter for bydelens tiltakskjede. I møtene drøfter deltakerne hvilke hjelpetiltak man kan tilby ungdommer og familier. Blant tiltak som iverksettes rundt ungdommene, er oppfølging av miljøarbeidere eller utekontakt, foreldreveiledning, botilbud, rusprøvetaking, hasjavvenning, samtaler rundt rus samt hjelp i forhold til hensyn til psykisk helsesituasjon og skolemestring. I tillegg drøftes deltakelse i oppfølgingsteam og tiltak som bør knyttes til straffereaksjonene ungdomsoppfølging, ungdomsstraff eller samfunnsstraff. Høsten 2016 startet samarbeidsprosjektet Unge gjengangere år. Samarbeidet er basert på oppfølgingsteam-modellen med forpliktende og strukturelt opplegg rundt de unge. Bakgrunnen for prosjektet er bekymringer og økt kriminalitet i aldersgruppen i Oslo Røde Kors: Nettverk UNG etter soning I 2015 startet Nettverk etter soning i Oslo Røde Kors opp et arbeid rettet mot de yngste straffedømte. I 2016 har tilbudet omfattet ca. 20 unge som sitter Antall unge gjengangere og antall straffbare forhold disse ble registrert med i årene År Antall unge gjengangere Antall forhold

11 i fengsel, har sittet i fengsel eller som gjennomfører andre straffereaksjoner. Ingen kan tvinges til å få hjelp, men Nettverk UNG forsøker å bygge en god relasjon tidlig i straffeforløpet. En ansatt med erfaring som straffedømt vil aktivt gå inn tidlig for å forsøke å få til et godt samarbeidsklima, som kan gi grobunn for at Nettverk UNG kan bruke frivillige som ressurs for målgruppen. Røde Kors kan få en annen posisjon enn det øvrige hjelpeapparatet. Nettverk UNG stiller opp uten å få betalt. De er ikke en del av strafferettssystemet eller hjelpeapparatet. Nettverk UNG er for de mellom 15 og 23 år. Det er en del av SaLTo-samarbeidet i Oslo. Barnevern, Nav, politi, skolene, kriminalomsorgen mfl. kan hjelpe med å henvise aktuelle kandidater. Oslo Røde Kors mottok i 2016 økonomisk støtte fra Oslo kommune til arbeidet med Nettverk UNG. 2.2 SAMARBEID OM STRAFFE GJENNOMFØRING Konfliktrådet i Oslo og Akershus, politistasjonene, SaLTo mfl.: Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff De nye straffereaksjonene for ungdom ble innført 1. juli i Målgruppen omfatter ungdom mellom år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Målgruppen for ungdomsoppfølging er unge lovbrytere som har begått en eller flere kriminelle handlinger. Sannsynligheten for at vedkommende vil begå nye straffbare handlinger kan reduseres dersom vedkommende får oppfølging. Målgruppen for ungdomsstraff er ungdom som ellers ville blitt idømt ubetinget fengsel eller strenge samfunnsstraffer, men som kan gjennomføre en straffereaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging. I løpet av de to første årene, fram t.o.m. 30. juni 2016, ble det registrert 22 ungdomsstraffer og 75 ungdomsoppfølginger i Oslo. Ungdommene er gjennomgående dømt for flere forhold. Det er vold, ran, narkotika og trusler som dominerer. På landsbasis ble det i 2016 registrert 52 ungdomsstraffer og 303 ungdomsoppfølginger. Det samarbeides godt i oppfølgingsteamene på tvers av kommunale og statlige instanser. Den største utfordringen på tiltakssiden er mangelen på tilbud statlige og kommunale - til unge med volds- og aggresjonsproblematikk. Oslo friomsorgskontor mfl.: Unge i samfunnsstraff Det ble i 2016 registrert 81 nye dommer med unge i alderen år. Ungdom mot vold (UMV) har vært involvert i 17 saker med unge under 25 år i Det er utført 73 personundersøkelser for mindreårige i Det er utført 96 personundersøkelser for aldersgruppen år. Oslo friomsorgskontor deltar i det tverrfaglige SaLTo-nettverket sentralt og i flere fokusgrupper. Oslo fengsel og SaLTo: Veileder - oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel Ung Ut, Oslo fengsel og SaLTo har i 2016 utarbeidet Veileder oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel (se kap. 6). Dette er en tverrsektoriell veileder beregnet for ansatte i 1.linjetjenestene i kriminalomsorgen, barne vernet, skolen, NAV, helse, ungdomstiltak, politi m.fl. Oslo fengsel og Bydel Gamle Oslo: Oppfølging av unge Ung Ut har i to år samarbeidet med SaLTo i Bydel Gamle Oslo, forebyggende politi ved Grønland politistasjon og barnevernet i Bydel Gamle Oslo. Samarbeidet hadde to målsetninger: å etablere tidlig, tett og kontinuerlig kontakt mellom innsatte, fengselet og tjenesteapparatet ute, og å identifisere utfordringer/ flaskehalser og muligheter i samarbeidet. Alle de unge med registrert postadresse i Bydel Gamle Oslo, til sammen ca. 20 stykker i 2015/2016, ble kort tid etter innsettelse spurt om de ønsket besøk og samarbeid med bydelen. De aller fleste takket ja til tilbudet, og uttrykte at de satte pris på det. De unge som ønsket tilbudet fikk besøk i fengslet fra en miljøarbeider i bydelen. Det ble satt i gang arbeid med å etablere en ansvarsgruppe. Av de unge som har vært tilknyttet samarbeidet med Bydel Gamle Oslo har ingen blitt løslatt uten minimum å ha kontaktperson i bydelen. De som har hatt lengre opphold i fengselet, har tidlig kommet i gang med plan for soning og løslatelse. Prosjektet har hatt underveis-evalueringer med bydelen og Oslo fengsel for å finne flaskehalser/utfordringer og muligheter i samarbeidet. Følgende utfordringer er blant annet avdekket: Usikkerhet rundt bosted og NAV-kontor, ettervern fra barnevernet, raske og uanmeldte løslatelser, mangel på samordning av uoppgjorte straffesaker i politiet/ rettsvesenet, språkproblemer, taushetsplikt m.m. 2.3 LOKALE TILTAK SaLTo Syd: Et systematisk samarbeid mellom politi og bydeler. Møtearenaen SaLTo Syd er etablert for å sikre et systematisk samarbeid mellom Manglerud politistasjon og de tre bydelene i politikretsen. SaLTo Syd har en møtefrekvens på ca. seks møter i året. Formålet med SaLTo Syd er kontinuerlig å ha oversikt over situasjonen i regionen og et samordnet arbeid på regionalt nivå. Møtene benyttes til å oppdatere seg på situasjonen, identifisere nye innsatsområder og iverksette koordinerte tiltak. SaLTo Syd ønsker å være en pådriver i arbeidet med å videreutvikle det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet i regionen, ved bl.a. prøve ut nye tiltak, innhente ideer og kompetanse og ved å systematisere egne erfaringer. SaLTo Syd samarbeider også om Trygghetsprogrammet, Konflikthåndteringsnettverk og har på trappene et regionalt forum for forebygging av hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. I forbindelse med opprettelsen av dette forumet var SaLTo-koordinatorene i regionen og radikaliseringskontakten ved Manglerud politistasjon våren 2016 på en studietur i våre nordiske naboland for å hente inn erfaringer og kunnskap på dette feltet

12 INNSATSOMRÅDE 3 Forebygging, beredskap og oppfølging konflikter, vold og seksuelle overgrep FOTO: Bydel Frogner 3.1 FOREBYGGING AV KONFLIKTER OG MEGLING SaLTo Oslo: SaLTo-rutiner forebygging av omfattende barne- og ungdomskriminalitet SaLTo-rutiner for raskt å kunne forebygge og håndtere omfattende barne- og ungdomskriminalitet ble etablert i etterkant av de voldelige Gaza-aksjonene i 2009, der mange unge ble innbrakt av politiet. Rutinene ble utarbeidet og godkjent av politirådet i desember Det har i 2016 som i 2014 og 2015 ikke vært noen alvorlige konfrontasjoner/situasjoner med omfattende kriminalitet eller bruk av vold hvor unge har vært involvert. Oslo politidistrikt har, utover den forebyggende innsatsen, hatt en beredskap knyttet til enkelte demonstrasjoner i sentrum. Dialoggruppen i politiet har en sentral, forebyggende plass mellom politiets beredskap, utekontakter i kommunen og politiets forebyggere. Det har i 2016 bare vært en begrenset mobilisering av utekontakter og forebyggere ved noen få anledninger. Bydel Østensjø: Lokal forebygging og håndtering av negative hendelser i oppvekstmiljøet Bydel Østensjø har over år bygget opp en praksis som innebærer at bydelens tjenester og deres samarbeidspartnere skal varsle hverandre for å sikre at alvorlige negative hendelser i oppvekstmiljøet ikke utvikler seg i negativ retning. Denne praksisen er utviklet med bakgrunn i erfaringer med både små og mer omfattende hendelser lokalt. Praksis ble skriftliggjort og formalisert når bydelen innførte kvalitetsprogrammet Compilo i Kvalitets programmet skal bidra til å sikre kvaliteten på bydelens tjenester ved at bydelen har prosedyrer som bl.a. beskriver hvordan ulike oppgaver skal løses og hvilket ansvar som påligger de ulike tjenestene. Prosedyren Lokal forebygging og håndtering av negative hendelser i oppvekstmiljøet skal bidra til rask og konstruktiv inngripen på et tidligst mulig stadium for å hindre eskalering av konflikten eller fenomenet, sikre tverretatlig/tverrfaglig innsats overfor flere ungdommer hvor dette ikke kan ivaretas tilfredsstillende av den enkelte tjenesten i bydelen, hos politi eller skole. Prosedyren omfatter barneverntjenesten, bydelens fritidsklubber, utekontakten, skolehelsetjenesten og SaLTo-koordinator. De viktigeste samarbeidspartnere er politi og bydelens skoler. Ved negative hendelser skal den tjenesten som har fått kjennskap til eller er involvert i hendelsen, gjøre en vurdering om samarbeidspartnere bør kontaktes snarest for å hindre nye negative hendelser. Det skal også gjøres en vurdering om den negative hendelsen kan få etterspill på arenaer utenfor bydelen. Bydel Søndre Nordstrand: Bydelsverter unge som bryr seg Bydel Søndre Nordstrand har igangsatt tiltaket Bydelsverter unge som bryr seg. Bydelsvertene er unge, voksne ressurspersoner som er vokst opp eller bosatt i nærmiljøet. De er spesielt valgt ut fordi de innehar unike erfaringer fra bydelen, lokalkunnskap og multikulturell kompetanse. De er unge, positive forbilder som arbeider utadrettet som dialogpersoner. De er en del av det tette samarbeidet mellom barnevernets oppsøkende miljøarbeidere, forebyggende politi og SaLTo-koordinator. Bydelsvertenes nærvær i bydelen er ment å øke inkluderingen og skape positivt samhold gjennom dialog og brobygging. Det er to team ett på Holmlia og ett på Mortensrud. Bydelsvertene kjennes igjen på sine vester, som tydelig viser at de er på jobb for Bydel Søndre Nordstrand. Bydelsvertenes tilstedeværelse skal bidra til positive sosiale møter på tvers av generasjoner, religioner og kulturer. Bydelsvertene er behjelpelige med veiledning, hjelp og omsorg. De har fokus på tillit og trygghet for alle. Barnevernets oppsøkende 22 23

13 miljøarbeidere har ansvar for tiltaket og veileder bydelsvertene. Det samarbeides med offentlig etater, frivillige organisasjoner, idrettslag, trossamfunn, næringsliv m.m. Oslo Røde Kors, bydeler mfl.: Gatemegling Hovedmålet med Gatemegling er å gi ungdom i alderen år kunnskap og verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en konstruktiv måte uten bruk av vold. Gatemegling har også et eget meglings team med erfarne meglere som kan veilede, bistå og/eller aktivt lede meglingsprosesser i samarbeid med politiet og bydelene. Gatemeglingsenhetene (GME) er selve ryggraden i gatemeglingsarbeidet i Oslo. En gatemeglingsenhet består av voksne instruktører (frivillige og/eller kommunalt ansatte) og ungdomsinstruktører, som sammen tilbyr opplæring i konflikthåndtering og megling i sitt nærmiljø. I tillegg kan en GME i samarbeid med gatemeglingssekretariatet i Oslo Røde Kors gjennomføre og tilrettelegge for ulike forsoningsprosesser i ungdomsmiljøene. I 2016 var det 8 aktive gatemeglingsenheter i Oslo, hvor de fleste er tilknyttet bydelene og ressurssentrene til Oslo Røde Kors. Gatemegling har utdannet nye medlemmer til meglingsteamet som har tilrettelagt for et rekordstort antall forsoningsprosesser i Om lag 45 personer var involvert i totalt 9 forsoningsprosesser tilrettelagt av Gatemegling. Det har i tillegg blitt arrangert ulike fora for frivillige. 47 voksne instruktører og 11 ungdomsinstruktører bidro til å gjennomføre verksteder og annen forebyggende gatemeglingsaktivitet i Rundt 200 ungdommer har gjennomført konfliktog/eller meglingsverksteder i regi av Gatemegling. Totalt har 491 personer deltatt i aktivitetene til Gatemegling i Gatemegling fikk i 2016 økonomisk støtte av Oslo kommune. Bydel Ullern og Bydel Grorud: ØST- VEST dialog Ungdomsrådene i Bydel Grorud og Bydel Ullern har satt fokus på fordommer og myter om ungdom på østkanten og vestkanten. Fordommer man ikke gjør noe med kan utvikle seg til konflikter og mistillit. Ung domsrådene mener dette bør motvirkes med dialog. Grorud ungdomsråd inviterte til et treff på Ammerudklubben i mai 2016 for å drøfte fordommer og myter. Bydelsdirektørene deltok også. Dette var starten på en dialog som fortsatte i januar Unge i ØST-VEST dialog FOTO: Bydel Ullern 3.2 SEKSUELLE OVERGREP, VOLD OG KRIMINALITET SaLTo: Fokusgruppe forebygge vold og seksuelle overgrep Det ble i 2014 i henhold til SaLTo handlings program etablert en fokusgruppe som skulle bidra til samordning, kompetanseutvikling, tiltaksutvikling m.m. innen forebygging av vold og seksuelle overgrep. Fokus gruppen er forankret i SaLTo-sekretariatet. I fokusgruppen møter forebyggere fra bydeler, etater og politiet medarbeidere fra spisskompetanse enheter i kommunen, politiet m.fl. Følgende instanser er representert i kontaktforumet: Bydelene, politistasjonene, Utdanningsetaten, Velferdsetaten, Overgrepsmottaket ved legevakta, Barnehuset i Oslo, avsnitt for seksuelle overgrep i Oslo politidistrikt, RVTS Øst (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og Konfliktrådet i Oslo og Akershus. Det har vært fem møter i fokusgruppen Statens Barnehus Oslo, Oslo kommune, Oslo politidistrikt m.fl: Konsultasjonsteam vold og seksuelle overgrep Det byomfattende konsultasjonsteamet ble etablert høsten Teamet tilbyr konsultasjoner for ansatte hvis barn og unge er, eller står i fare for å bli, utsatt for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Konsultasjoner gis også i saker der barn og unge utøver skadelig seksuell atferd. Sakene drøftes anonymt. Konsultasjonsteamet overtar ikke saker eller ansvar fra de som søker råd. Metoden som benyttes er reflekterende team. Det innebærer at de som søker råd presenterer saken for teamet. Deretter åpnes det for oppklarende spørsmål før konsultasjonsteamet drøfter og reflekterer over informasjonen som er gitt, mens rådsøker lytter. Rådsøker må selv ta stilling til refleksjonene og hvordan de vil håndtere saken videre, herunder om saken skal meldes til barneverntjenesten og/eller anmeldes til politiet. Konsultasjonene gjennomføres ukentlig ved Statens Barnehus Oslo. I noen tilfeller kan det tilrettelegges for telefonkonsultasjoner og videokonferanser. Alle ansatte som er bekymret for barn og unge som de møter i sitt arbeid, kan henvende seg. Privatpersoner anbefales å ta direkte kontakt med barnevern, politi eller helsevesen. Konsultasjonsteamet skal ikke erstatte eksisterende samarbeidsrutiner, men være et supplerende tiltak hvor målet er å senke terskelen for å be om råd. Da kan flere barn og unge som lever med vold og overgrep få hjelp. SaLTo Syd: Trygghetsprogram med trygghetsguider I 2008 startet Manglerud politistasjon og bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø Trygghets programmet, som skal ivareta mål gruppen ofre og vitner under 18 år. Dette gjelder i alle saker som angår ran, vold, trusler og seksuelle forbrytelser. I tillegg gis det tilbud til alle ofre for hatkrim uansett alder. Trygghetsprogrammet omfatter barn og unge i anmeldte saker og saker som ikke er politi anmeldt. Målsettingen med programmet er å styrke den offentlige trygghetsfølelsen hos ungdom ved å gi barn og unge en personlig trygghetsguide. Guiden skal gi offeret og eventuelle foresatte veiledning, råd og praktisk bistand. Oppgavene utføres som en del av det ordinære arbeidet. Trygghetsprogrammet ble i 2015 innført hos alle politistasjonene i Oslo i henhold til SaLTo handlingsprogram Manglerud politistasjon og Oslo syd har vært pådrivere i dette arbeidet. Det er utarbeidet en veileder for Trygghetsprogrammet, som ble utgitt i mars I 2016 ble det iverksatt 43 trygghetsguider i de tre bydelene. Trygghetsguidene er i hovedsak rekruttert fra politiet, men også fra helsetjenesten, blant miljøarbeidere i skolen samt utekontakter i bydelene. 19 gutter og 24 jenter fikk trygghetsguide. Trygghetsprogrammet ble benyttet i følgende saker i 2016: ranssaker (4), trusselsaker (18) seksuelle forbrytelser (7), vold (11), hatkrim (3). Bydel Frogner m. fl.: Sisterhood Sisterhood tilbyr jenter i alderen år et nettverk, sunne impulser og forbilder, samt bevisstgjøring rundt egen atferd og dens innvirkning på eget liv og valgmuligheter i dagens samfunn. Sisterhood etterstreber dialog rundt holdninger, handlinger og verdier. Prosjektet har som mål å styrke jenters selvfølelse og bevisstgjøre deres indre og ytre grenser slik at de lettere kan ta egne valg - og si nei til selvdestruktiv oppførsel som vold, rus, selvskading, overgrep, trakassering og mobbing. Sisterhood startet et byomfattende arbeid i 2007, som et av tiltakene i SaLTo s handlingsprogram

14 Det byomfattende arbeidet i 2016 har blant annet omfattet: Individuell oppfølging i samarbeid med øvrig hjelpeapparat, formidling av coacher, gruppelederkurs opplæring i Sisterhood metodikken, veiledning av jentegrupper og coacher i Oslo, åpne jentekvelder i samarbeid med Cafe Condio, Oslo Røde Kors, sommer og fritidsaktiviteter, foredrag, erfaringskonferanse med tema «nettbruk blant unge» m.m. Det nasjonale arbeidet har i 2016 blant annet bestått av bestått av: Kurspakker til moderate priser til resten av landet, implementering av metodikken i andre kommuner i Norge og interkommunalt samarbeid med Oppegård kommune v/slt-koordinator. Bydel Alna: Brotherhood Bydel Alna har gjennom SaLTo, fritidssektoren og Alna feltteam brukt Gatemegling og Sisterhood som gruppemetoder i mange år. Dette arbeidet fortsetter. Etter gode resultater med arbeid etter Sisterhood-modellen for jenter, en modell som ble lansert av Bydel Frogner for noen år tilbake, var det naturlig å se om dette opplegget også kunne tilpasses grupper av gutter. Bydel Alna har arbeidet med en slik tilpasning i godt og vel ett år nå. Målet med Brotherhood er å gi guttene mer kunnskap og konkrete verktøy som gjør deltakerne i stand til å foreta bevisste og reflekterte valg i forhold til grensesetting både alene, i fellesskap, på skolen, i fritiden og i relasjon til egen familie. Tiltakene skal bidra til endring av adferd og hjelpe ungdommene å unngå uheldige valg. Gruppene tilbys varierte aktiviteter gjennom gruppeundervisning, praktiske oppgaver, utflukter og turer. På turene fokuseres det på gode opplevelser, relasjonsbygging, regler, grensesetting, tilhørighet og nettverk. Gruppeundervisningen har følgende temaer: Utdanning, skole og fravær, bakgrunn og familie, økonomisk press merkeklær og forventninger, kjærlighet og forelskelse, sex, kropp og utseende, kriminalitet, rus, vennskap, trakassering og grenser, Fritidsklubbene og bydelens feltteam arbeider med en prosess der hensikten er å utvikle en manual som beskriver tiltaket i detalj Brotherhood som metode. I 2016 har det vært gjennomført Brotherhood-grupper ved Ellingsrud fritidsklubb, Lindeberg fritidsklubb og Furuset Bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK). Bydel Stovner: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Lokalt ble Handlingsplan for vold i nære relasjoner ferdigstilt. Det ble planlagt og gjennomført en fagdag for hele bydelen. Arbeidsgruppen for handlingsplanen er videreført i SaLTo-koordinator har i 2016 tatt over som koordinator for arbeidsgruppen. Bydel Grorud: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Lokalt ble Handlingsplan for vold i nære relasjoner ferdigstilt. Det ble planlagt og gjennomført en fagdag for hele bydelen. Arbeidsgruppen for handlingsplanen er videreført i Bydelen har en koordineringsgruppe- som følger opp handlingsplanen, sikrer evaluering og har ansvar for planlegging og gjennomføring av fagdag hvert år. SaLTo-koordinator deltar i koordineringsgruppen. I 2016 ble forestillingen Sinnamann for første gang vist for bydelens 4-trinns elever. Erfaringene fra dette er at mange barn har spørsmål og egne opplevelser rundt vold i nære relasjoner. Bydelens barneverntjeneste og skolehelsetjeneste deltok i spørre- og refleksjonsrunden etter forestillingen. Det ble iverksatt oppfølging rundt flere elever i etterkant av forestillingen

15 INNSATSOMRÅDE 4 Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Innsatsområdet er nedfelt i SaLTo handlingsprogram og i Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo Dokumentene ble tatt til etterretning i politirådet Mål, strategier og tiltak i dokumentene har vært styrende for innsatsen i 2015 og Innsatsen innen hatkriminalitet og voldelig ekstremisme begrenses ikke av alder, som den øvrige innsatsen til SaLTo. Unge voksne over 22 år følges også opp av SaLTo, dvs kommunen og politiet. 4.1 SALTO-PUBLIKASJONER, SAMORDNING OG SAMARBEID SaLTo: Kontaktforum for forebygging av hatkriminalitet og ekstremisme Kontaktforumet ble etablert i Dette er et tverrsektorielt forum som er forankret i SaLTo-sekretariatet. Forumet har ca. 20 deltakere fra Oslo kommune, Oslo politidistrikt, PST, RVTS Øst, Kriminalomsorgen og NAV. Det har vært avholdt seks møter i kontaktforumet i 2016, og en statuskonferanse for 170 deltakere 23. november. Flere av deltakerne i kontaktforumet hadde presentasjoner på konferansen. Kontaktforumet skal bidra til at det blir brukt og videreutviklet relevante tiltak og metoder, samt bidra med samordning, informasjon, råd, opplæring og kompetanseheving. Kontaktforumet har utarbeidet, revidert eller bidratt til utarbeidelse av følgende publikasjoner i 2014/2015: Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo (2014/15) SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet (2014/2015) Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? (revidert 2015) Radikalisering og ekstremisme undervisningsopplegg for samfunnsfag Vg1/Vg2 (revidert i 2015) SaLTo: Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo Handlingsplanen ble trykket, publisert og distribuert i januar Handlingsplanen har fire innsatsområder med til sammen 27 tiltak. Planen er fulgt opp på ulike SaLTo-møter lokalt, regionalt og sentralt i Handlingsplanen vil bli revidert i

16 SaLto Indre ØST: Regionalt prosjekt Høsten 2016 startet politiet og bydelene i Oslo Indre Øst et prosjekt om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Kompetanse, koordinering og oppfølging. Prosjektet har ulike tiltak. Det er etablert et praktikernettverk, der førstelinjeansatte i bydel og politi møtes for å diskutere og trene på håndtering av aktuelle saker. Praktikernettverket består av faste deltakere. Spisskompetansen nettverket er i ferd med å utvikle vil kunne brukes i konkrete saker i bydelene, samt til kompetanseheving i tjenestene. Som en del av prosjektet vil det også bli etablert en mentorordning for personer som det er kommet bekymrings meldinger om. Mentorordningen utvikles i samarbeid med bydeler i Groruddalen og med Kriminalomsorgen. Det er ansatt en prosjektleder som systematiserer og sprer kompetansen prosjektet genererer. SaLTo og RVTS Øst: Voldelig ekstremisme, kriminalitet og psykisk helse Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) skal bistå helsesektoren og andre sektorer med å utvikle kompetanse og tilbud til aktuelle målgrupper. Ekstremisme kan ses i sammenheng med vold, kriminalitet og psykiske problemer. Voldsrisikovurderinger og traumeoppfølging står sentralt. Samarbeidet med RVTS Øst er videreutviklet i løpet av 2015 og RVTS Øst har vært med i Kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. RVTS Øst driver også et veiledningsnettverk for SLT/SaLTo-koordinatorer på Østlandet. RVTS har samarbeidet med flere bydeler og etater blant annet om bruk av kunnskapsportalen utveier.no som ble lansert høsten Oslo politidistrikt: Forankring av ansvar for forebygging av hatkriminalitet og ekstremisme Det er etablert en stilling som ekstremismekoordinator sentralt i Oslo politidistrikt, som samarbeider nært med dialoggruppen mot aktivisme og ekstremisme. Ved politistasjonene er det etablert ekstremismekontakter og trossamfunnskontakter. Det er etablert en hatkrimgruppe ved Manglerud politistasjon som etterforsker hatkriminalitet i hele politidistriktet. Ansvaret er i løpet av blitt godt forankret i Oslo politidistrikt. Det er løpende og god kontakt mellom de nevnte stillinger og hatkrimgruppen på Manglerud i OPD, PST, SaLTo-koordinatorene, SaLTosekretariatet og Kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Det er i 2016 tilført flere nye stillinger til dette arbeidet i OPD. Stillingene er lagt ut på politistasjonene. Stillingene på stasjonene følger opp bekymringsmeldingene som kommer til politiet, ofte i samarbeid med kommunale instanser. Bekymringssaker kan også komme fra PST til OPD og Oslo kommune. Utdanningsetaten, skolene m.fl.: Forebygging av hatkriminalitet og ekstremisme Politiets ekstremismekontakter på politistasjonene melder om at skolene tar temaet på alvor. Også i 2016 sto skolene for en større andel, 21 %, av bekymringsmeldingene til Oslo politidistrikt om mulig radikalisering og ekstremisme. Skolene mottar SaLTo-verktøyet Veileder ved bekymring hvordan forebygge radikalisering og ekstremisme blant unge? Oslos videregående skoler og voksenopplæringssentre har også mottatt et undervisningsopplegg med introduksjon til temaene radikalisering og ekstremisme, tilpasset kompetansemålene for samfunnsfag Vg1/Vg2. Undervisningsopplegget skal gjennomføres av samfunnsfaglærere. Hensikten er å sette i gang refleksjon hos elevene, og å gi læreren en inngang til dialog med elevene. Mange kommuner i landet har vist interesse for undervisnings opplegget, og brukt dette som grunnlag for videreutvikling av eget materiale. I 2015 mottok flere skoler midler fra Oslo kommune til arbeid med forebygging av radikalisering og ekstremisme. Prosjektene inngår i skolenes helhetlige arbeid for trygge og inkluderende fellesskap. I 2016 var mange av prosjektene godt i gang. På Hellerud videregående skole ble prosjektet, som er gjennomført av minoritetsrådgiver ved skolen, fulgt av ekstremismekontakt ved Stovner politistasjon, SaLTo-koordinator i UDE og skolens ledelse. (se innsatsområde 4, s. 34) 4.2 BEKYMRINGSMELDINGER TIL OSLO POLITIDISTRIKT Oslo politidistrikt m. fl.: Bekymringsmeldinger Det kom i bekymringsmeldinger om ekstremisme til Oslo politidistrikt. Dette var litt færre enn i 2015, da det ble meldt inn 113 bekymringer. Det er politiet, skolene, PST og Nav som har meldt inn flest bekymringer. Det er også meldt inn bekymringer fra barne vern, ungdomstiltak, helsevesenet og kriminal omsorgen, samt fra familie, venner, trossamfunn m.m. Ca. 90 % av bekymringene gjelder gutter/menn. 65 % er i alderen år. Det er radikaliseringskontaktene på politistasjonene som vurderer bekymringsmeldingene og koordinerer den videre oppfølging. Målet er å avklare bekymringene så fort som mulig. Det er viktig å komme inn tidlig i en radikaliseringsprosess. Samtalene er stort sett frivillige, men politiet kan pålegge unge under 18 år å møte hvis det er mistanke om at de har gjort noe straffbart. Bekymringssamtalene kan bli gjennomført i sam arbeid med Oslo kommune eller PST m.fl. Bekymringsmeldingene er basert på rutiner nedfelt i Veileder ved bekymring Hvordan fore bygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? og SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. 4.3 INFORMASJON, KUNNSKAPSUT VIKLING, KUNNSKAPSOVERFØRING M.M. NIBR og SaLTo: Forskning om lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Det ble i 2015 igangsatt et forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) for å kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme lokalt i kommunene. Oslo var en av fem kommuner som ble valgt ut til å delta. NIBR har gjennom 2015 og 2016 fulgt SaLTo tett i møter, gjennom intervjuer, dokumentgjennomgang m.m. NIBR har avholdt flere nasjonale verksteder for ca. 30 kommuner. NIBR presenterte rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme - Hva er kommunenes rolle? (NIBR-rapport 2016:12) på SaLTo-konferansen om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme 23. november. SaLTo: Statuskonferanse om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme SaLTo arrangerte 23. november en statuskonferanse om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme med ca 170 deltakere fra skole, NAV, barnevern, ungdomstiltak, helse, politi, kriminalomsorg m.m. Denne gangen var det NAV som hadde flest deltakere på en SaLTo-konferanse. Byrådsleder Raymond Johansen holdt et gripende åpningsforedrag. Det var hans egne opplevelser og erfaringer fra terroren 22. juli 2011 som var utgangspunkt for presentasjonen. Deretter fulgte en rekke presentasjoner fra forskere, forfattere og ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og PST. Alle deltakerne fikk med seg et trykt sammendrag av rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme - Hva er kommunenes rolle? (NIBR-rapport 2016:12), som også ble presentert på konferansen

17 Bydel Søndre Nordstrand, Manglerud politistasjon m. fl.: Forum for dialog og samarbeid Forum for dialog og samarbeid i Bydel Søndre Nordstrand ble opprettet i Det består av representanter fra ulike trossamfunn, politi, bydel og frivillige organisasjoner. Forumet ledes av minoritetskontakten ved Manglerud politistasjon i tett samarbeid med SaLTo-koordinator. Bydelsadministrasjonens ledelse er representert ved bydelsdirektør og assisterende bydelsdirektør. Barnevernsjefen er også fast deltaker i forumet. Forumet ble opprettet for å bistå det ordinære beredskapsarbeidet og for å styrke krisehåndteringsarbeidet i en flerkulturell bydel. Forumet møtes jevnlig gjennom året. Det er fokus på dagsaktuelle temaer for det lokale forebyggende arbeidet, men også aktuelle samfunnsutfordringer. Forumet har fokus på å bygge og opprettholde relasjoner, og å dele erfaringer og kunnskap. Forumet har i 2016 gjennomført tre dialogmøter med temaet Trygghet der du bor voksnes ansvar og bydelens oppgaver. Dialogmøtene er åpne for alle. Representanter fra bydelsadministrasjonen, Manglerud politistasjon, SaLTo-koordinator og bydelstiltak rettet mot barn, unge og familier har vært faste deltakere. Minoritetskontakten ved Manglerud politistasjon og SaLTo-koordinator arrangerte fagseminar for forumet i desember. Forumet var samlet over to dager. Første dag med aktuelle temaer som barn som lever med vold i familien, flerkulturell ungdom og skam, etterfulgt av gruppedialog. Dagen etter var det konferanse. Bydel Søndre Nordstrand: Hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme lokal konferanse Bydel Søndre Nordstrand og Manglerud politistasjon arrangerte i desember en lokal konferanse om hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme for over 170 deltakere fra bydelen, skoler, politi, BUP, DPS og andre aktuelle samarbeidspartnere. Innsatsen mot hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme krever lokal forebygging på alle nivåer. Det er behov for fenomenkunnskap og økt bevissthet om beskyttelsesfaktorer, risikofaktorer, tiltak, rutiner m.m. Forsker ved ILPI Cecilie Hellestveit åpnet konferansen med fokus på hvordan internasjonale hendelser og strømninger påvirker lokale forhold, mens andre dyktige forelesere hadde fokus på enkeltindivider og psykologiske prosesser i radikaliseringen. Leder av hatkrimgruppen ved Manglerud politistasjon, Monica Lillebakken, foreleste om hvordan politiet arbeider med hatkrim-saker. Ekstremismekontakten ved Manglerud politistasjon og SaLTo-koordinator i bydelen avsluttet dagen. Fokus var da på lokale bekymringer, oppfølging og erfaringer i SaLTo- samarbeidet. Bydel Søndre Nordstrand og Manglerud politistasjon: Sammen følger vi opp Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er et komplekst fagfelt. I møte med enkeltindivider fremkommer det ofte en sammensatt og kompleks problematikk, som krever tverrfaglig kunnskap, innsats og samarbeid. Manglerud politistasjon og SaLTo-koordinator i Bydel Søndre Nordstrand har et tett og strukturert samarbeid. Målet er å fange opp risikomiljøer og personer i risikosonen så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker. Ekstremistkontakten ved politistasjonen og SaLTo-koordinator tilbyr veiledning til de som ønsker å drøfte en bekymring knyttet til miljøer eller individer. Skoler, NAV og barnevern er blant de som har tatt kontakt. Ekstremistkontakten og SaLTo-koordinator vurderer både kjente og anonyme bekymringer. Med hver sin kunnskap og erfaringsbakgrunn blir livs situasjon, hjelpebehov, risiko, sikkerhet, alvor m.m. vurdert. I det tverrfaglige arbeidet er enkeltindivider som har samtykket til et tverrfaglig samarbeid fulgt opp. Gjennom avklaringsmøter, bekymrings samtaler, hjemmebesøk, oppfølging, individsamtaler og familie samtaler foretas det tverrfaglige vurderinger av behov for bistand, behandling og eventuelle sikkerhetstiltak. Bydel Alna/Alnaskolen (FurusetIF): Internasjonalt nettverksarbeid mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Oslo kommune deltar i det internasjonale samarbeidet Strong Cities Network (SCN). Det er Institute for strategic dilaogue (ISD) i London som er sekretariat for SCN. Hensikten med samarbeidet er blant annet å dele «best pratice» - erfaringer fra arbeid som reduserer og motarbeider voldelig ekstremisme og hatkriminalitet. I 2016 har SaLTo-koordinator i Bydel Alna og prosjektkoordinator fra Alnaskolen (Furuset IF) representert Oslo kommune i dette samarbeidet. Det har vært viktig å trekke med en profesjonelt driftet frivillig organisasjon som Alnaskolen i samarbeidet. Årsaken er at mye av arbeidet utenlands blir utført av frivillige organisasjoner som opererer i ulike lokalmiljø. Ved å bringe sammen noenlunde like organisasjoner, kan overføringsverdiene i samarbeidet øke. Utover deltagelse i studiereise og en internasjonal konferanse, har samarbeidet resultert i to «eventtiltak» for unge i Bydel Alna som ble gjennomført høsten Life after hate Den 26. september besøkte Christian Picciolini Furuset. Da Christian var 14 år ble han rekruttert til skinhead-bevegelsen, og livet hans fikk en slags ny mening. Han ble etter hvert leder for gjengen Chicago Area Skinheads (CASH), en gjeng som stod for vold og nynazisme. Picciolini var tidlig i 20-årene da han kom seg ut av gjengen. Han fikk seg en universitetsutdanning, og i 2009 grunnla han organisasjonen Life After Hate sammen med andre amerikanske eksekstremister. Organisasjonen jobber mot ekstremisme gjennom formidling, forskning og ekspertise på feltet. Dagen på Furuset bestod av to foredrag pluss samtaler, først med fagpersoner og politi - så med Alnaskolen og S.T.O.L.T. Det ble et sterkt møte mellom de fremmøtte og Christian. Ungdommene var spesielt opptatt av hvordan hans familie hadde taklet hans engasjement under og etter perioden som voldelig ekstremist. Tiltaket ble gjennomført av SaLTo Alna, Alnaskolen og S.T.O.L.T. Life After Hate på Furuset FOTO: Bydel Alna Sammen følger vi opp. På hjemmebesøk. FOTO: Bydel Søndre Nordstrand 32 33

18 FOTO: Bydel Alna YouthCAN Ett av tiltakene som drives fra Institute for strategic dialogue (ISD) heter YouthCAN. Det er et globalt nettverk drevet av unge sivilsamfunnsaktivister for unge sivilsamfunnsaktivister. Nettverket ble lansert i Europa på konferansen «Ungdom mot voldelig ekstremisme» juni 2015 med støtte fra Utenriksdepartementet og Statsministeren. Hensikten med nettverket er å hjelpe unge med å organisere og danne motstemmer til hatytringer og voldelig ekstremisme ikke minst på internett. YouthCAN skal optimalisere grasrot initiativer som søker å motarbeide voldelig ekstremisme, og binder sammen en rekke unge aktivister på verdensbasis, artister, tekniske entreprenører, sivilsamfunnsledere, ungdomsarbeidere, filmskapere, illustratører, studenter og innovatører. Gjennom nett verket vil unges behov og meninger bli presentert for beslutningstagere. I november gjennomførte ISD et kurs på Furuset, der ungdomsrepresentanter fra hele landet og Bydel Alna fikk teknisk veiledning over to dager i presentasjonsteknikk for å utforme korte meningsfulle kampanjer som senere kan publiseres på internett og andre relevante medier. De ferdige resultatene ble presentert for representanter fra Justisdepartementet og Statsministerens kontor. 4.4 LOKALE TILTAK Hellerud VGS Minoritetsrådgiver IMDi: Prosjekt mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Prosjektet som er gjennomført av minoritetsrådgiver ved skolen har vært fulgt av ekstremismekontakt ved Stovner politistasjon, SaLTo-koordinator i UDE og skolens ledelse. Prosjektet er et bevisstgjørings tiltak om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Tiltaket har bidratt til å skape en plattform for læring i felleskap gjennom klasseturer og klasseopplegg. Målet er å få i gang bevisstgjøringsprosesser og refleksjoner hos elevene, og å skape en arena for dialog med elevene om temaet hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. På samfunnsnivå søker prosjektet å være et forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, mens det på individnivå har som mål å gi den enkelte elev økt bevissthet om egne holdninger til hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Prosjektet skal dessuten skape økt forståelse, toleranse og kunnskap om menneskeverd, menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Prosjektet består av fire deler der den første er en inspirasjonstur til Nansen Fredssenter. Her skapes relasjoner og felleskap mellom deltagerne. I prosjektets andre del introduseres elevene til menneskerettigheter og demokrati gjennom gruppearbeid og ulike øvelser. Tredje del av prosjektet omhandler toleranse, respekt og uten forskap, mens prosjektets fjerde og avsluttende del tar for seg religions- og ytringsfrihet. Dialogworkshop og klasseopplegg er gjennomført for totalt 8 klasser ved skolen i 2015 og Temaer som ble tatt opp på dialogworkshopen og klasse oppleggene var hat, verdier, fordommer, menneske rettigheter, respekt, toleranse og religionsog ytringsfrihet. Bydel Nordstrand: Guttegrupper tidlig forebygging Bydel Nordstrand gjennomfører guttegrupper med fokus på temaer som toleranse, kjønnsroller, konfliktløsning og religionsfrihet. Gruppene drives i et samarbeid mellom Utekontakten og fritidsklubben. Tilbudet er for større barn og ungdom som deltar i juniorklubb og ungdomsklubb, eller som er i kontakt med Utekontakten. I tillegg til direkte rekruttering, rekrutteres deltagere til gruppene gjennom SaLTo-systemet slik at skole, politi, helsesøstre eller barnevern kan foreslå gruppetilbudet for ungdom de har kjennskap til. Målsettingen med guttegruppene er å bidra til å skape gode holdninger og handlinger etter diskusjoner og øvelser knyttet til konfliktløsning, religion, kjønn / kjønnsroller og vennskap. Gruppene har også som mål å bedre unge gutters sosiale kompetanse og gi ferdighetstrening. Det er stor grad av brukermedvirkning ved at deltagerne blir involvert i planlegging av innhold i gruppene. Gjennom gruppene ønsker vi å skape et rom hvor ulike problemstillinger diskuteres på ungdommenes egne premisser - og gjennom det bidra til å fremme sosiale ferdigheter og bevisstgjøre deltagerne i forhold til språkbruk, holdninger osv. Det har også vært et ønske å gi ungdommene en stemme, og en mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Som en del av dette har guttegruppene vært arrangører av to åpne dialogmøter. Bydel Stovner: Samarbeid med frivillige Bydel Stovner har over flere år utviklet et godt samarbeid med flere lokale og frivillige organisasjoner. I arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme ble dette arbeidet videreført i Både grupper som Stovner Somalisk Ungdomsklubb og Hussaini Hassani Welfare på Haugenstua gjennomførte flere møter i løpet av året, med fokus på dialogarbeid med unge og voksne. Eksterne gjester ble hentet inn for å tilby spennende og viktige erfaringer og perspektiver. Gruppene gjennomførte flere møter med høy deltagelse

19 INNSATSOMRÅDE 5 Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge år 5.1 RUSTILTAK Uteseksjonen m.fl.: Samvirkelaget Ung Samvirkelaget Ung er en tverrfaglig nettverksgruppe med formål å utvikle god samhandling og gode hjelpetiltak rettet mot unge voksne (18 25 år) med rusutfordringer og psykiske helseplager. Deltakere i gruppen er representert ved NAV Grünerløkka, Sagene barnevernstjeneste, spesialisthelsetjenesten ved seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung (Ous), frivillig sektor ved 24/sju (Kirkens bymisjon) og Velferdsetaten ved Marcus Thranes hus, Exit og Uteseksjonen. Nettverket utveksler medarbeidere i egen hospiteringsordning, og møtes i «Praksisverksted» til metodikkøving og kompetanseutvikling. Nettverket arrangerer hvert år fagdagen «Unge voksne», som er møtestedet for unge voksne med egen ruserfaring og fagfolk fra kommune, spesialisthelsetjeneste og frivillige organisasjoner. Uteseksjonen: Vaterland-kartlegging Uteseksjonen har i 2016 kartlagt miljøet av unge menn som selger narkotika på Vaterland. Arbeidet er utført etter metodikken hurtigkartlegging og handling (HkH). Mange ulike aktører og kunnskapsmiljøer har medvirket. Rapporten ble lansert i januar Den formidler kunnskap om målgruppen, og gir en analyse av behov og ulike hjelpetiltak. Det foreslås flere tiltak som kan møte utfordringene i miljøet og målgruppen. Uteseksjonen: Hasjavvenningstilbudet (HAP) Hasjavvenningstilbudet (HAP) ved Uteseksjonen i Oslo ble startet opp høsten Fra 2013 ble det etablert et permanent tilbud med hasjavvenning ved Uteseksjonen. HAP-teamet på Uteseksjonen har fire stillinger. En av stillingene er en psykologstilling, som er finansiert gjennom statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus. HAP er et samtaletilbud ved Uteseksjonen i Oslo (US) for personer som ønsker hjelp til å slutte med eller trappe ned bruken av hasj eller marihuana. Det gis også tilbud til personer som er usikre på om de vil 36 37

20 slutte, men som ønsker å snakke med en kvalifisert samtalepartner eller rådgiver. Målgruppen er mennesker i alle aldre som opplever problemer knyttet til cannabisbruken sin, og som strever med å slutte på egenhånd. Fokus er særlig rettet inn mot forebygging og rask hjelp til unge. I 2016 gikk 121 personer i hasjavvenning på Uteseksjonen. Samtaletilbudet i HAP er basert på etablerte terapeutiske metoder som motiverende intervju og kognitiv terapi og den nyeste vitenskapelige forskningen på cannabis. I HAP jobber behandler sammen med klienten med å forstå og håndtere hans/hennes utfordringer knyttet til det å slutte, samt utforsker målsetninger for veien videre. For mange vil hjelpen de får i HAP fungere som viktig støtte i denne prosessen. Hasjavvenningen er en korttidsbehandling, som varer i 8 uker eller mer ved behov. Det gis også tilbud om bevisstgjørings- og motivasjonssamtaler, samt samtaler med pårørende. En annen viktig del av arbeidet i HAP er å gi opplæring i metodikken og dele erfaringer med ansatte i andre virksomheter, som jobber med ungdom og voksne med cannabisrelatert problematikk. Teamet drifter også cannabisnettverket som gir faglig påfyll til ansatte i Oslo og Akershus som tilbyr HAP. HAPteamet utviklet i 2016 en brukervennlig hasjavvenningsapp (HAP) i samarbeid med Rustelefonen. I tillegg har HAP- teamet holdt mange foredrag i Bydeler i Oslo som har hatt prosjektstillinger, for å jobbe med HAP, i 2016 er bydelene Nordre Aker, Alna og Gamle Oslo. Disse bydelene, samt Bydel Østensjø, har ansatte som jobber i 100 % stillinger med HAP. Uteseksjonen: Radius - aktivitetstilbud Prosjektet ble etablert høsten 2015 som et resultat av Uteseksjonens kartlegging i 2013 «Unge voksne en kartlegging av aldersgruppen år i et åpent rusmiljø i Oslo sentrum». De unge hadde behov for og et ønske om et aktivitetstilbud. De unge får i Radius mulighet til å mestre nye ferdigheter. Dette skjer i et rusfritt miljø gjennom selvvalgt aktivitet, sammen med en mentor i én-til-én relasjon. Prosjektet stiller ikke krav til rusfrihet. De unge får anledning til gjentatte forsøk på å mestre aktiviteten. I løpet av 2016 har 19 unge voksne vært deltakere i prosjektet. Av disse har 12 mestret å møte til aktivitet med mentor. Ved utgangen av året er det 12 deltakere, enten i aktivitet eller i prosess mot aktivitet. 16 mentorer er skaffet, 12 er p.t. i aktivt samarbeid. Det samarbeides stadig med organisasjoner og kommunale etater om lån og leie av lokaler. Det er inngått partnerskap med Kirkens Bymisjon med mandat om erfaringsutveksling, metodeutvikling, rekruttering og økonomisk samarbeid rundt drift. Det er avtalt samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus og masterstudenter om forskning på prosjektets effekt, samt med Korus - Oslo om deltakerundersøkelse i løpet av Bydel Alna: Ut av tåka cannabisforebygging og avvenning Prosjektet ble startet i september Hovedaktivitetene er kunnskapsformidling og avvenningsløp for ungdom. Det har i 2016 vært gjennomført 19 foredrag for skoleansatte og foreldre, 30 ulike veiledninger, 77 enkeltsamtaler med unge og foreldre, samt en rekke andre aktiviteter deriblant oppretting av Cannabis forum for Bydel Alna. Deltagere i forumet er SaLTo-koordinator, politi, helse, skole, feltteam, NAV og fritidssektor. Forumet har møtt seks ganger i Prosjektet har god oversikt over cannabisproblematikken i Oslo og Bydel Alna. Prosjektmålene for 2016 ble nådd. Det er utfordrende for prosjektet å forholde seg til hyppige holdningsendringer, samt utviklingen i cannabis miljøene. Ungdom i Oslo synes å ha en høy grad av aksept rundt bruk av cannabis. De blir i stor grad påvirket av aktører nasjonalt og internasjonalt som er liberale til produksjon, salg og bruk av cannabis. Det ligger også et press i ungdomsmiljøene lokalt, hvor flere unge brukere forteller om gruppepress og det å bli presset til salg av cannabis. Det er derfor en økende bekymring for de yngste aktørene. Derfor er det blitt aktuelt å tilføre prosjektet CPU (cannabisprogram for ungdom). Det innebærer blant annet hyppigere oppfølging av ungdom over lengre tid enn det som er vanlig i HAP (cannabisavvenningsprogram). Blant brukerne som i dag er tilknyttet prosjektet finner vi en debutalder som i snitt ligger ned mot års alder. Det er da snakk om bruk og ikke utprøving. De fleste av ungdommene som bruker prosjektet, er henvist fra politiet og barnevernet, mange med en påtaleunnlatelse. Gjennomsnittsalderen er 17 år. Det er lite frivillig kontakt med prosjektet blant yngre og eldre ungdommer. Derfor er det viktig å satse ytterligere på synliggjøring og forebygging for å nå de yngre ungdommene som ikke har begynt, samt de som er i faresonen. Bydel Østensjø: Ut av tåka cannabisavvenning Bydel Østensjø har 2016 hatt individuell oppfølging av 50 ungdommer i alderen år som har hatt befatning med cannabis. 10 av disse har tatt kontakt på egen hånd for å få hjelp til å slutte. Ut av tåka har vært et prosjekt i bydelen siden I 2016 ble tiltaket etablert fast. Det ble opprettet en egen ruskonsulent barn og unge for å ivareta dette arbeidet. Ut av tåka tilbyr bevisstgjøringssamtaler, motivasjonssamtaler, foreldreveiledning, øreakupunktur og Hasjavvenningsprogrammet (HAP). I 2016 har bydelen bistått flere videregående skoler i utforming av rusforebyggende planer. Bydelen har på tre videregående skoler hatt eget informasjonstiltak om cannabis og skadevirkninger i alle klasser, og en egen fagdag for ansatte på skolene. Det har vært differensiert informasjon til ansatte og elever. Forholdet har vært å skape bevissthet rundt ungdom og rus. Det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid mellom Ut av tåka, helsetjenester for barn og unge samt politi knyttet opp mot unge som får påtaleunnlatelse med vilkår. Flere ungdommer ønsker oppfølging etter påtaleunnlatelsen på frivillig grunnlag, i form av samtaler og rustester. Velferdsetaten, bydeler m.fl.: Forebygging av bruk av anabole androgene steroider (AAS) I 2013 kom det en ny lov som kriminaliserer kjøp, besittelse og bruk av dopingmidler. Siden 2011 har et nettverk bestående av SaLTo og Kompetansesenter rus Oslo i Velferdsetaten arbeidet for å øke bevisstheten og kunnskapen om bruk av dopingmidler utenfor organisert idrett. Bruk av AAS er et økende problem som vi trenger mer kunnskap om. Både jenter og gutter er opptatt av utseendet og ønsker å bygge kropp. Nettverket arbeider med å forebygge bruk av AAS, rusmidler og kriminalitet. Målet er å øke kompetansen om utbredelse, 38 39

21 ulovlig bruk, helsekonsekvenser og fare for vold ved bruk av doping. I samarbeid med Steroideprosjektet TSB ved Oslo universitetssykehus og Kompetansesenter rus Oslo arrangerte SaLTo 13. oktober konferansen Dopingbruk blant ungdom Hvordan forebygge, oppdage og behandle dette? Med ca. 75 deltakere fra ungdomstiltak, skole, helse, politi, barnevern, NAV og kriminalomsorgen ble det en nyttig konferanse. En tidligere bruker avsluttet konferansen med en sterk og gripende presentasjon. Det var for øvrig innledninger fra Steroideprosjektet, Politihøgskolen, Tollvesenet, Anti-doping Norge m.fl. 5.2 OPPLÆRING OG SYSSELSETTING Alnaskolen/Furuset Idrettsforening: Fremtidens veiledere, ditt liv - dine valg Alnaskolen drives av Furuset Idrettsforening og deltar i SaLTo Alna. Alnaskolen har i flere år fått støtte av IMDi til et forebyggende og holdningsskapende prosjekt mot tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet. Alnaskolen er et tilbud til unge i alderen år som har, eller ønsker å ha, en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i sitt lokalmiljø innen idrett, andre fritid s- aktiviteter, organisasjonsliv og frivillig arbeid for øvrig. Prosjektet heter Fremtidens veiledere, ditt liv dine valg, og baserer seg på en ung til ung-metodikk (peer education), hvor dialog er fundamentet. Fokus på menneskerettigheter og synliggjøring av disse er grunnleggende. Prosjektet kom i gang etter initiativ fra bydelens SaLTo-koordinator. Målet er å gi utvalgte deltakere i Alnaskolen kompetanse til å jobbe forebyggende og til å utøve holdningsskapende arbeid i forhold til tvangsekteskap og begrensning av unges frihet. Deltakerne rekrutteres fra Alnaskolens «ungdomspool». De har bakgrunn fra bl.a. Marokko, Eritrea, Tyrkia, Pakistan, Jemen, Sri Lanka og Afghanistan. Deltakerne får over flere kurskvelder innføring i temaene tvangsekteskap, kvinnerettigheter, æresrelatert vold, likestilling, menneskerettigheter, kultur og religion. Teori og kompetanse om dialog knyttet til sensitive temaer er også tema. Deretter skal deltakerne aktivt utøve kunnskapen ved skolebesøk, ha samtalegrupper med yngre ungdommer og arrangere aktiviteter direkte knyttet til det forebyggende arbeidet. Bydel Alna, Bydel Grorud, Bydel Stovner, Bydel Bjerke: S.T.O.L.T. samarbeid med ungdomsorganisasjon og næringslivet Groruddalsprosjektet S.T.O.L.T. samarbeider med den engelske ungdoms organisasjonen Renaissance Foundation GB. Formålet med samarbeidet er å øke de risikoutsatte ungdommenes samfunnsforståelse gjennom kunnskap om medborgerskap, identitet, karrieremuligheter og utenforskap. Ungdommene fra de to landene gis positive læringsopplevelser med dialogarbeid og arbeidsverksted. De får samtidig tilgang til spesialister innen ulike fagområder og fagmiljøer. Utvekslingen gjennomføres i samarbeid med Statoil og den amerikanske ambassaden i Oslo. På The Thief (hotell) fikk ungdommene et motiverende foredrag av arkitekten, hans egen personlige historie og utviklingen av hotellet fra start og frem til kåringen som Nordens beste hotell. Arkitekten vektla det å finne egen styrke og strekke seg etter sin drøm, viktigheten av hver dag å yte sitt beste, samt arbeidet med inkludering for å lykkes. Deler av programmet, som går over fire dager, ble gjennomført i det særegne Statoil-bygget der det ble en omvisning. Programmet fokuserer også på hvordan ungdom kan få sin stemme hørt, blant annet gjennom et kunstverksted. Ungdommene fra Groruddalen var overrasket over den tydelige høfligheten til de unge som kom fra England. Årets prosjekt ble avsluttet med deltagelse på årets Nobelkonsert, der deltagerne fikk møte programlederen. Bydel Østensjø: Loser - tett oppfølging av ungdom mellom år Los- prosjektet På sporet har hovedfokus på tett oppfølging av ungdom mellom år, som står i fare for ikke å klare sin skolegang. Losen får henvendelser fra samarbeidsinstanser som er bekymret for en ungdom. Losen drøfter anonymt med tjenesten som sender bekymringen, om hvordan prosjektet kan bistå ungdommen. Arbeidet med den enkelte blir iverksatt ved et oppstartsmøte med den unge og eventuelt foreldre. På oppstartsmøtet blir det utarbeidet en plan for å hjelpe ungdommen og familien til å minske fraværet. Losen sørger for tette samarbeidsmøter med skolen, slik at det blir dialog mellom kontaktlærer og elev. Losen kan i mange saker fungere som koordinator mellom hjelpeinstansene og familiene. Los- prosjektet På sporet er organisert under leder av utekontakten i Bydel Østensjø. Losen samarbeider nært med bydelens arbeidstrening og med utekontaktene, for bl.a. å skaffe ungdommene gode fritids arenaer. Losen følger til enhver tid opp ca. 12 ungdommer. Bydel Østensjø: Arbeidstreninga år Arbeidstreningen er et tilbud for ungdom mellom år som er uten skole eller jobbtilbud. Ungdom som er rettighetselever i den videregående skolen er prioritert. Unntaksvis får enkelte elever fra ungdomstrinnet delta på arbeidstreningen en til to ganger i uken. Tiltaket skal tilrettelegge for at ungdom kommer tilbake til skolen. I de tilfellene hvor dette ikke er mulig, tilrettelegges det for å plassere ungdommen i ordinært, lønnet arbeid. Det henvises til andre deler av hjelpeapparatet når dette er nødvendig. Arbeidstreningen har fast tilhold på Skullerud aktivitetshus med en funksjonell bilpark. Tiltaket påtar seg oppdrag på ulike steder hovedsakelig innenfor bydelens grenser. De ulike arbeids oppgavene består av vedhogst, søppelrydding, hagearbeid, vedlikehold og oppussing/reparasjon av bolig eller bil og flytte hjelp. Oppdragene kommer fra ulike kommunale tjenester og fra privatpersoner. Skoler og barnehager er de mest hyppige oppdragsgiverne. Arbeidstreningen inngår som en del av ansvarsområdet til utekontakten og bydelens oppfølgingstjeneste (OT). Tiltaket vektlegger tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å etablere kontakt med målgruppen og for å kunne gi koordinerte tjenester. Viktige samarbeidspartnere er barnevern, skole, politi, NAV og kriminalomsorgen. Det er etablert et 40 41

22 godt samarbeid med private bedrifter og enkeltpersoner. I 2016 har ca. 22 ungdommer benyttet tiltaket. Bydel Østensjø: Sommerjobb for ungdom år Tiltaket sommerjobb for ungdom er betalt sommerjobb i to til fire uker til ungdom som har vanskeligheter med å skaffe seg jobb på egenhånd. Årsaker kan blant annet være manglende nettverk i familien, lav arbeidstilknytning blant foreldrene eller svake norskkunnskaper. Tiltaket er tuftet på et godt samarbeid i bydelen, hvor ansatte i bydelens tjenestesteder motiverer og rekrutterer ungdom i målgruppen til å søke jobb. Sommerjobbtiltaket er etablert ved NAV Østensjø. Tiltaket ble i 2016 finansiert av eksterne prosjektmidler fra Bufdir og Rusken i Bymiljøetaten. I tillegg bidro bydelen selv med egenfinansiering. Dette førte til at flere unge kunne benytte seg av tiltaket. 197 ungdommer søkte sommerjobb i Bydel Østensjø, hvorav 89 unge fikk tilbud om jobb. De var i alderen 16 og 19 år. De unge ansatte fulgte vanlige arbeids livsregler ved å levere søknad, være på intervju, levere skattekort, skrive kontrakt, timeliste og å følge fraværsregler. Ungdommene mottok lønn iht. Oslo kommunes tariff og attest. Arbeidsoppgavene var renhold, aktiviteter for eldre, vedlikehold av uteområder i bydelen, fjerning av avfall, vaktmestertjenester, gårdsarbeid, gartnerarbeid, lek og tilsyn med barn, kundeservice og varepåfylling i butikk. Bydel St. Hanshaugen: Ung i Bydel St. Hanshaugen utviklingsteam Ung i Bydel St. Hanshaugen (UBSH) består av et lite utviklingsteamteam på tre ansatte. Tyngden av deltagere ligger i aldersgruppen på år, rammene er 16 og 30 år. Målet er å få unge som bor i Bydel St. Hanshaugen tilbake til skolen eller ut i jobb så raskt som mulig. Arbeidet er basert på prinsippet «doing, walking and talking», og bistand til å finne meningsfylte aktiviteter og mestringsfølelse. Deltakere kommer fra NAVs Introduksjonsprogram for flyktninger, andre deler av NAV, los /utekontakt, barnevernstjenesten osv. I løpet av 2016 har UBSH samarbeidet med rundt 57 deltagere, hvorav over halvparten er i jobb og/eller skole - eller under avklaring for helse eller rus. Prosjektet er involvert i utviklingen av bydelens samarbeid med frivillig sektor, i så mange ledd som mulig, med mentoring, rådgivning, språkbading, norsktrening mot bransje, offisielle norskprøver m.m. Eksterne arenaer er tatt i bruk for leksehjelp av frivillige. Spesielt interessante delprosjekter, som er i startfasen, er kontakt med ATL - Autoriserte Trafikkskolers landsforbund og Veivesenet med sikte på tilrettelagt opplæring for minoritetsspråklige med støtte av frivillige, og utvikling av et samarbeid med DNT Den Norske Turistforening. 5.3 OPPSØKENDE VIRKSOMHET Uteseksjonen mfl.: Oppsøkende virksomhet og koordinering i sentrum Politiet og kommunen er i beredskap 24 timer i døgnet i sentrum. Foresatte og bydeler blir løpende orientert hvis unge over tid beveger seg i belastede miljøer i sentrum. Det er flere nettverk bestående av deltakere fra Oslo kommune, Oslo politidistrikt og frivillig sektor, blant annet Bydel St. Hanshaugen, Bydel Gamle Oslo, Grønland politistasjon, Sentrum politistasjon, Uteseksjonen, Barnevernvakten, Oslo Røde Kors, Natteravnene m.fl. Målet er å styrke og koordinere den forebyggende virksomheten og oppfølgingen av barn og unge i Oslo sentrum. Arbeidet koordineres av Uteseksjonen i Velferds etaten. Det ble tilsatt en SaLTo-koordinator til dette arbeidet i Uteseksjonen første halvår Bydel Frogner: Oppsøkende team Oppsøkende team skal kunne fange opp og hjelpe unge som sliter med sammensatte problemer som rus, psykisk helse, arbeidsløshet, brudd i skolegang eller mangel på bolig. Teamet skal veilede og hjelpe unge til å kunne nyttiggjøre seg det sammensatte tilbudet bydelen har gjennom NAV, helsestasjon, barnevern, Oscar lokalmedisinsk senter, SaLTo og bydelens ungdomstjeneste. Oppsøkende team skal følge opp unge som kontakter temaet på egenhånd eller som er henvist via barnevern, NAV, SaLTo, ungdomstjenesten, politi, skoler eller andre instanser. Dette er ungdom som vanligvis har et begrenset sosialt nettverk, som har ulike utfordringer knyttet til psykososial helse - og som har behov for tett oppfølging av voksne. Mål settingen er å kartlegge ungdommens behov for oppfølging, gi veiledning over tid, samt tilby arenaer hvor ungdommen kan møte andre og oppleve mestring. Oppsøkende team felter i bydelen både på dagog kveldstid. Målet er å møte ungdom som opp holder seg i bydelen uavhengig av bydelstilhørighet. Målsettingen er å være synlige voksne på skolen, ute på gaten eller i tiltakene. Oppsøkende team skal være trygge voksne som ungdommer kan henvende seg til når de har behov for det. Aktuelle samarbeidspartnere kan melde inn arrangementer, spesielle hendelser og aktuelle oppgaver og utfordringer for det oppsøkende teamet. Oppsøkende team har i 2016 hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av en rekke aktiviteter: Ungjobb 2016, lunsjtilbudet våren 2016 oppfølging av ungdom, sene lørdagsarrangementer, C@feskole, Idrett & Utfordring gruppevirksomhet, temakvelder/ workshop m.m. Bydel Gamle Oslo: UngArena UngArena er et nyåpnet tilbud til barn og unge år. Det er et prosjekt i samarbeid mellom Bydel Gamle Oslo og Mental helse, samt samarbeid med flere instanser som NAV, Helsestasjon for ungdom, Rask psykisk helsehjelp, Barnas jurist og Nic Waal (Lovisenberg sykehus) m.fl. Hovedfokus til UngArena er psykisk helse og rus. Ung Arena drives etter følgende hovedprinsipper Mulighet for anonymitet/egen Chat Ung til ung metodikk/erfaringskonsulenter Reell samhandling med frivillige som deltar og er en del av bemanningen Lavterskeltilbud/korttidsbehandling Tjenestene kommer til ungdommen/flere tjenester samlet på ett sted Sømløs overgang til 2. linjen Unge som har behov for det får en kontaktperson som følger dem så lenge det er ønskelig også etter eventuell behandling UngArena har hjemmeside de er på Facebook, Instagram og Snapchat. De kan ringes for avtale (eller kontaktes på chat, mail), eller bare møte opp. Bydel Østensjø: Psykolog lavterskeltilbud til unge Barne- og ungdomstjenesten i Bydel Østensjø fikk i oktober 2016 midler til en psykologstilling, Siden da har psykologen hatt individuell oppfølging av 10 ungdommer i alderen år, som har hatt psykiske helseplager og/eller befatning med rus. Ungdommene har kommet i kontakt med psykologen via ansatte i barne- og ungdomstjenesten. Det kreves ikke henvisning. Psykologen er fleksibel. Det er viktig å være synlig på arenaer der ungdommen er. Det er hovedfokus på fritidsarenaene. Det er planlagt deltagelse inn i grupper/undervisning om psykisk helse og rus på fritidsklubber, skoler og for foreldre i Psykologen er samlokalisert med utekontakt, SaLTo-koordinator, ruskonsulent og ungdomslos. Psykologen sam arbeider tett med disse og deltar på fellesmøter, samt bistår med veiledning og drøfting ved behov

23 INNSATSOMRÅDE 6 Informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring 6.1 SAMARBEIDSNETTVERK SaLTo: En nettverksmodell tverrsektorielle nettverk Gjennom SaLTo er det etablert en rekke nettverk mellom personer, yrkesgrupper, kommunale og statlige etater. Nettverkene omfatter anslagsvis ansatte i kommunen, politiet, andre statlige instanser samt private og frivillige organisasjoner. Gjennom de lokale, regionale og sentrale nettverkene er det stor informasjonsflyt. Overføring av erfaringer og kunnskap bidrar til å styrke og videreutvikle det kriminalitetsog rusforebyggende arbeidet. Hver måned møtes SaLTo-koordinatorene til samling i SaLTo-sekretariatet. Informasjon, erfaringer, tiltak og prosjekter koordineres. Det arrangeres fagdager etter behov. I 2016 ble det avholdt tverrsektorielle møter hver måned i SaLTo-sekretariatet for kontaktpersoner i bydelene (SaLTo-koordinatorene) og etatene. Følgende etater deltar på møtene i tillegg til bydelene: Utdanningsetaten, Velferdsetaten, Helseetaten, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Oslo politidistrikt/politistasjonene, Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Kriminalomsorgen, NAV Oslo og Helse Sør-Øst. Det har i 2016 vært ca deltakere på møtene. Innsatsområdene til SaLTo fokusgrupper Det ble i 2016 jobbet med å videreutvikle de tverrsektorielle fokusgruppene til SaLTo. Disse er etablert på prioriterte innsatsområder som Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme, Vold og seksuelle overgrep og Unge gjengangere, nettverk og gjenger. Det ble høsten 2016 etablert en fokusgruppe på innsatsområdet Rus, i samarbeid med Kompetansesenter rus Oslo (KORUS). Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim: Storbynettverk Det ble i 2008 etablert et kriminalitetsforebyggende storbynettverk mellom de fem storbykommunene, KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk). Det har i 2016 vært to samlinger i storbynettverket, begge hos SaLTo i Oslo. 6.2 HANDLINGSPROGRAM, PLANER, RAPPORTER, VEILEDERE, ARTIKLER M.M. SaLTo: Handlingsprogram SaLTo handlingsprogram ble ikke rullert eller trykket opp. Det ble bare distribuert elektronisk

24 SaLTo: Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapporten Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo ble lagt frem på SaLTo-konferansen 11. mai Rapporten gir en bred oversikt over barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo i Det blir blant annet fokusert på unge gjengangere, grove lovbrudd som ran og vold, unge som ofre for kriminalitet, rusmidler blant unge, kriminalitet i sentrum, unge lovbrytere uten bosteds-adresse i Oslo, utviklingstendenser og utfordringer over tid. SaLTo: Årsmelding 2015 SaLTo årsmelding 2015 ga en bred presentasjon av SaLTo-modellen. Mer enn 70 utvalgte tiltak og prosjekter, byomfattende, regionale eller lokale, ble kort omtalt. Årsmelding 2015 ble trykket opp og distribuert til politistasjonene, bydeler, etater m.fl. Det lages egne årsmeldinger i bydelene. SaLTo: Unge gjengangere rapporter Unge gjengangere er en byomfattende innsats som startet i Det ble i 2016 laget to rapporter: Unge gjengangere 2015 og statusrapport for 1. halvår Rapportene kan lastes ned fra SaLTo og Oslo fengsel: Veileder Målgruppen for Veileder Oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel er ansatte i kommunen, kriminalomsorgen, politiet m.fl., som jobber med kriminalitetsforebygging og oppfølging/tilbakeføring av unge lovbrytere og unge innsatte. Veilederen kom ut høsten KONFERANSER, SEMINARER, TILSKUDD, INTERNETT M.M. SaLTo: SaLTo-konferansen 2016 SaLTo-konferansen 2016 ble avviklet 11. mai med ca. 200 deltakere fra kommunen, politiet, konfliktrådet, kriminalomsorgen, NAV, frivillige organisasjoner mfl. Tema for konferansen var Økt marginalisering i aldersgruppen år. Nye tiltak og/eller bedre samordning? Rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo ble som vanlig lagt frem på konferansen. Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme konferanser Det ble høsten 2016 arrangert to større konferanser for til sammen ca. 350 ansatte i skoler, barnevern, Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Årsmelding 2015 SaLTo og Oslo fengsel: Veileder ved bekymring ungdomstiltak, helse, Nav, politiet, kriminalomsorgen m.fl. Den ene konferansen var en statuskonferanse for ansatte i Oslo. Den andre konferansen var lokal for ansatte i Bydel Søndre Nordstrand. Det deltok ca 170 på hver av konferansene. SaLTo: Opplæring ungdomsarbeidere Ungdomsarbeidere i bydelene er ansatt i små stillingsbrøker. Det er ikke krav om noen spesifikk utdannelse og/eller opplæring. På bakgrunn av dette ble det i 2009 nedsatt en arbeidsgruppe av SaLTo-koordinatorer som utarbeidet et kurstilbud. Det har vært avholdt ett eller to kurs hvert år. I november ble det arrangert et helgeseminar for 50 ungdomsarbeidere i Groruddalen om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Oslo kommune: Tilskudd kriminalitetsforebygging blant unge Det ble i 2012 etablert en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og stiftelser for fordeling av midler som var avsatt på kap. 362 Kriminalitetsforebygging blant unge. I 2016 ble det tildelt til sammen 3,3 millioner kroner til 7 tiltak/organisasjoner. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester forvalter tilskuddsordningen. SaLTo: Nettsider og Facebook På finner du nettsidene til SaLTo med nyheter, planer, rapporter, statistikk, kontaktpersoner, lenker m.m. Nettsidene oppdateres løpende. Oslo kommune omorganiserte og endret alle kommunens nettsteder i februar Dette endret også SaLTos nettside. I 2014 etablerte SaLTo seg på Facebook. SaLTo: Facebook SaLTo har produsert diverse innlegg på Facebooksiden SaLTo kriminalitetsforebygging i Oslo. Innleggene varierer mellom invitasjoner til kurs og konferanser, informasjon om avholdte kurs, endringer i lovverk, nye rapporter og nye aktuelle nettsider som f.eks. hvorlite.no og utveier.no. Tilbakemeldingene er utelukkende positive. Det er ikke arbeidet med promotering. Siden brukes til å dele aktuell informasjon innen SaLTo-nettverkene. Siden er åpen for alle, men hovedsakelig er det ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt, samarbeids partnere i SaLTo-nettverket og folk som jobber med kriminalitets forebygging i Norge som gir «likes». Rapporter og planer som er omtalt over kan lastes ned fra SaLTo-publikasjoner kan også bestilles fra SaLTo-sekretariatet. 6.4 BYDEL GRORUD: KUNNSKAPSUT VIKLING GJENNOM KARTLEGGINGER OG FORSKNING SaLTo-koordinator i bydelen har tatt initiativ og bidratt til å sikre lokal kunnskap om barns og unges oppvekstsvilkår i bydelen. I 2016 gjennomførte Bydel Grorud flere kartlegginger og analyser av bydelens leve- og oppvekstsvilkår. Formålet med å søke kunnskap om bydelens barnog unge gjennom forskning og kartlegging er å utvikle målrettede, tverrsektorielle tiltak mot felles utfordringer, som blir identifisert gjennom forskning, kartlegginger og erfaringer fra tverrsektorielle SaLTo-nettverk

25 Ung i Bydel Grorud Bydelen bestilte en egen analyse fra NOVA- undersøkelsen Ung i Oslo NOVA-rapporten Ung i Bydel Grorud en analyse av Grorud-ungdoms levekår i Det ble benyttet tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, som forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapporten undersøker omfang og sammenhenger mellom Grorud-ungdommens bo- og oppvekstsvilkår. Blant annet er det gjort analyser på familiebakgrunn, levekår og livsstil. Rapporten gir god kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø. Områdeløft Ammerud I desember ble NIBR-rapporten Områdeløft Ammerud (2016:12) lagt fram. Dette er en evaluering av områdeløftet på Ammerud, som er en del av Groruddalssatsningen. fra En av strategiene i områdeløftet har vært å jobbe for økt trivsel og trygghet i nær miljøet. Det har vært viktig å lytte til ungdommene. Det er mange som oppgir at de bruker uteområder og parker mer nå enn før. Endringene som er gjort er basert på kartlegging og medvirkning av lokal samfunnet. Ungdomsmiljøet rundt Romsås senter kartlegging Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) er en kartleggings modell som ble benyttet for å kartlegge et utsatt ungdomsmiljø rundt Romsås senter. Rapporten Er det egentlig så ille?- en kartlegging av ungdomsmiljøet rundt Romsås senter ble lagt fram i desember Rapporten inneholder forslag til en handlingsplan. Barnetråkk Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres. Verktøyet er utviklet av Norsk Design og arkitektur senter (DOGA). Hensikten med Barnetråkk er å styrke barns stemme i byutviklingen. Gjennom kartlegging får man bedre kunnskap om hvor barn oppholder seg, hvilken vei de bruker til skolen og hvordan de synes det fysiske og sosiale nærmiljøet fungerer og om det er trygt. Ung i Bydel Grorud Ungdomsmiljøet rundt Romsås senter 48 49

26 NOEN GENERELLE, LOKALE TILTAK Mange tjenester, tiltak og prosjekter er generelle. De kan bidra med forebygging innenfor flere av de seks prioriterte innsatsområdene til SaLTo. Her er noen utvalgte, lokale begivenheter og tiltak i Bydel Gamle Oslo: Ungdomskonferansen engasjerte Fredag 11. november arrangerte ungdomsrådet i samarbeid med bydelen den 11. ungdomskonferansen i Bydel Gamle Oslo, denne gangen på Bjørvika konferansesenter. Hovedtema var Utfordringer i min hverdag, med undertemaene Netthets og Rus. I overkant av hundre ungdommer fra fem av bydelens skoler deltok. Elever fra Hersleb, Fyrstikkalleen, Kongshavn, Etterstad og Jordal var invitert til konferansen. I tillegg til elevene deltok også lærere og miljøarbeidere fra de enkelte skoler på plenumsdelen av konferansen. Konferansen ble åpnet av Line Steine Oma, lederen for bydelsutvalget i Gamle Oslo, som hadde støtte fra sin baby på armen. Første innleder var Anne Katrin Storsveen fra Oslo politidistrikt, som satte ubetenksomme og ondsinnede nettmeldinger på Facebook, Twitter, Snapchat eller Instagram inn i et strafferettslig perspektiv. Dette var nytt for mange deltakere. Innlegget resulterte i et engasjert og livlig gruppearbeid i de ti gruppene med omfattende fremleggelser i plenum. Dagen ble avsluttet med et besøk av ordfører Marianne Borgen. Bydel Gamle Oslo: Ungdoms- og sommerverksted Ungdoms- og sommerverkstedet i bydelen har gjennom flere år hatt god erfaring med å skaffe ungdommer lønnet arbeid to kvelder i uken etter skoletid, samt i sommerferien når det har vært mulig. Det er mange ungdommer i bydelen som har stort behov for å tjene penger og få arbeidserfaring. I sommer var det 50 ungdommer sysselsatt gjennom fire uker i juli. I løpet av våren og høsten har ytterligere 25 ungdommer fått tilbudet etter skoletid to kvelder i uka. De er lønnet som unge, kommunale arbeidstakere og får opplæring i grunnleggende ferdigheter som gjelder i arbeidslivet. Arbeidsgruppene består av 8 10 ungdommer, 1 arbeidsleder og 1 assistent. Oppdragene får de gjennom bydelens tjenester, i tillegg får de noen eksterne oppdrag. Før oppstart blir ungdommene invitert med sine foresatte til et orienteringsmøte. Foreldrene må godkjenne arbeidsforholdet, ettersom ungdommene stort sett er fra år. De unge fikk ulike arbeidsoppdrag som aktivisering av eldre på Kampen Ordfører Marianne Borgen FOTO: Bydel Gamle Oslo 50 51

27 omsorg+, opplæring i sykkelreparasjoner med påfølgende vedlikehold av bydelens sykler, matlaging, bidrag i prosjektet Operasjon ved, enkle male oppdrag, rydding og plukking av søppel m.m. De unge ble møtt med positiv respons fra bydelens befolkning. Oppdragsgiverne var fornøyde. Bydel Vestre Aker: Frivillighetsprisen til Amina Under det siste møtet i bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker ble Frivillighetsprisen 2016 delt ut. Sjelden har det vært så mange mennesker til stede på et møte i bydelsutvalget. I innstillingen til Frivillighetsprisen ble Amina Yusuf berømmet for sitt arbeid som foregangskvinne og en klippe i det forebyggende arbeidet blant barn og unge på Hovseter. Hun blir betegnet som en viktig samarbeidspartner for Vestre Aker familiesenter, en som bygger bro mellom det offentlige og kvinner/barn som trenger hjelp. Hun er et forbilde som rådgiver, tolk, støtte og reservemor. Tiltak hun har satt i gang sammen med andre frivillige mødre er blant annet: Mødre-ravning på Hovseter og i bydelen, mødre-gruppe, organiserte aktiviteter for barn og unge med dårlig økonomi. Hun tar også barn med på idrettsarrangementer, og er en viktig drivkraft i å arrangere Hovseterdagen. Videre har Amina vært engasjert i politikk og har mobilisert kvinner i området til å delta i debattfora og møter med både lokalpolitikere og politikere sentralt. Amina er en hverdagshelt som aldri klager eller ber om oppmerksomhet. Hennes ønske om å hjelpe er uselvisk. Hun viser vei; hvor langt man kan gå ved hjelp av egeninnsats for å integreres i Norge, heter det i innstillingen til Frivillighetsprisen. Vi trenger hverdagshelter. Det var en rørt prisvinner som mottok hyllesten fra forsamlingen. Bydel Sagene: Ung Media Ung Media (UM) er et forebyggende ungdomskulturhus som holder til på Trikkestallen på Torshov. Her får ungdom mulighet til å drive med musikk, billedkunst, dans, foto, film og tekst sammen med instruktører - eller på egenhånd om de ønsker. Det er åpent fast to kvelder i uka. Ungdommene får også tilgang til å bruke lokalene og utstyret utenom åpningstid etter avtale. I tillegg til de faste aktivitetene er Ung Media med på å arrangere og bidra til forskjellige tilstelninger i bydelen. I 2016 arrangerte UM Ungdommens kulturmønstring (UKM) sammen med tre andre bydeler, og vi deltok blant annet på bydelsdagene, Elvelangs og #VårtNabolag. UM hadde konserter i egne og andre lokaler, og ungdommer ble leid inn til spilleoppdrag hos andre aktører i bydelen. Gjennom arrangementene får ungdom mulighet til å vise fram sine kunstneriske evner. De får også være med på organisering, planlegging og gjennomføring. Ung Media er en åpen og trygg arena hvor ungdom kan utfolde seg kreativt. Gjennom kunstnerisk aktivitet bygges både selvfølelse og relasjoner til andre, samtidig som det jobbes med selvdisiplin og gjennomføringsevne. Vi er opptatt av at ansatte skal vise tillit til ungdommenes kompetanse og egenskaper. Slik får ung dommene mulighet til selv å ta ansvar for - og oppleve eierfølelse til - kunstnerisk produkt, arrangementer og lokalene Ung Media holder til i. Frivillighetsprisen gikk til Amina Yusuf FOTO: Morten Christensen Ung Media, Bydel Sagene FOTO: Bydel Sagene Ung Media, Bydel Sagene FOTO: Bydel Sagene 52 53

28 Bydel Nordre Aker: Ungdomskafé på Trikkehallen kultur- og ungdomshus Etter tolv års bruk fikk Trikkehallen kultur- og ungdomshus midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til å videreutvikle kafeen som en åpen møteplass for ungdom. Bakgrunnen var et ønske om å få flere til å benytte seg av kafélokalet som treffsted for ungdom, og ikke bare av aktivitetene som foregår på huset. I prosjektets første år gikk midlene til prosjektkoordinator og til oppussing av kafélokaler, spillrom og biljardrom- for å få de slitte lokalene til å fremstå som en mer inkluderende og tiltalende møteplass. Arbeidet startet senhøsten 2015 og ble ferdig i løpet av våren/sommeren Oppussingen ble planlagt av en prosjektgruppe bestående av ungdommer, ungdomsansatte og prosjektkoordinator. Gruppen hadde flere planleggingsmøter der valg av funksjon, stil, farger og interiør stod på agendaen. Inspirasjonstur i Oslo, kreativ planlegging, redesign og oppussing av møbler var noe av aktivitetene ungdommene gjorde i denne perioden. Resultatet av denne prosessen ble oppdaterte lokaler med en avslappet og leken stil som innbyr til samvær for ungdom. I løpet av høsten 2016 er det jobbet videre med å involvere ungdom og å styrke lokalet og kafeen som sosial arena. Det er også investert i en del spill og utstyr til blant annet fysisk aktivitet. Ungdom har involvert seg i åpningstidene, deltatt i mat laging, filmkvelder, kunstprosjekter og vært med på å arrangere f eks Halloween fest og julebord. Det har også vært arrangert overnattingstur for en gruppe ungdommer rekruttert fra møteplassen og diverse små utflukter. Prosjektleder er nå i gang med et program for arbeidstrening som er et mål vi ønsker å oppnå i SaLTo Vest: Foreldrekveld Forstå tenåringshjernen SaLTo i bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern inviterte 8. november tenåringsforeldre med barn fra 7. klasse og oppover til en spennende inspirasjonskveld med tema Forstå tenåringshjernen. Psykologspesialist Didrik Hægeland formidlet spennende kunnskap om tenåringshjernen og samspill på en lettfattelig måte. Foredraget tok for seg samhandling og utvikling av hjernen i ungdomsårene og fokus på foreldres mulighet til å påvirke. Bydel Østensjø: Nærmiljøarbeider Barne- og ungdomstjenesten i Bydel Østensjø fikk i 2016 midler av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til en nærmiljøarbeider for et geografisk område i bydelen. Nærmiljøarbeideren jobber individuelt med ungdom og familier i risikosonen, samt støtter opp om oppvekstmiljøet og tilbudene som finnes. Det feltes ukentlig på barneskolen, ungdomsskolen og i den videregående skolen i området. Det er opprettet ukentlige treffpunkter med helsesøstre, sosiallærere, miljøarbeidere på skolen, samt klubber og utekontakter i bydelen. Nærmiljøarbeideren har siden oppstart holdt FlexId - kurs for åtte ungdommer i alderen år. Nærmiljøarbeideren har tilrettelagt for at flere familier er kommet inn i fritidsaktiviteter og støttet disse. Det er etablert dansegruppe, svømmeundervisning for 80 barn, ungdommer og voksne kvinner, fasilitert futsalturneringer i regi av ungdomskonseptet MLV Stars og arrangert karrierekveld med forebyggende politi. Nærmiljøarbeideren har knyttet gode bånd til en somalisk kvinneforening. Sammen arrangerer de ulike workshops og kurs for både ungdommer og voksne. Bydelene i Groruddalen: På vei til førerkort Bydel Stovner søkte Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging om midler til å videreføre tiltaket På vei til førerkort. Fra å være et rent Stovner-prosjekt ble samarbeid med de tre øvrige bydelene i Groruddalen etablert. I fellesskap kunne bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner i 2016 tilby utsatt ungdom opplæring for førerkort. Tiltaket blir benyttet som et ledd i å sikre deltagelse på skole eller i jobb, avstå fra rusmiddelbruk, forebygge kriminalitet, samt å bekjempe fattigdom. Fem unge fra hver bydel er i 2016 gitt muligheten til å få teorikurs og kjøreopplæring. De er på vei til førerkortet

29 56