Fysisk ivaretagelse og tilpasset fysisk aktivitet

Transkript

1 Fysisk ivaretagelse og tilpasset fysisk aktivitet Barn med en sjelden diagnose som skal begynne på skolen 26. februar- 2. mars 2018 Bente Stranden Hunn, fysioterapeut

2 Sansing Bevegelse - Opplevelse Vi ønsker trivsel og gode vekstvilkår for barna Vi ønsker å stimulere til en positiv utvikling innenfor områdene kommunikasjon og språk, kognisjon, sosial og emosjonell fungering og motorikk og persepsjon Vi ønsker å gi barna gode mestringsopplevelser bhu2018

3 Helhetsutvikling Sansemotorisk utvikling Sosial utvikling BARNET Emosjonell utvikling Fysisk utvikling Kognitiv utvikling

4 Hvordan og hva? Barn har ulike forutsetninger for utvikling Viktigheten av kartlegging/vurdering, samarbeid og felles målsetning Hvordan kan vi møte barnets utfordringer? Behandle Forebygge Stimulere Tilrettelegge Oppfølging med mer Interesser og behov barnet i sentrum! Hverdagsliv/dagligliv - Fritid Gode forbilder Miljø som stimulere til utvikling Fysisk aktivitet for god helse!

5 Ulike forutsetninger for utvikling og deltagelse Barnets diagnose og generelle helsetilstand Epilepsi Utfordringer mht. syn og hørsel andre sensoriske forhold («sansebesvær») Hjerte- og lungeproblematikk /infeksjoner Smerte Nevroutviklingsforstyrrelser Utfordringer fra skjelett og muskulatur Hypoton Hyperton - Spasmer Kontrakturer Ortopediske forhold - skjevstillinger av rygg/føtter Ernæringstilstand Munnmotoriske dysfunksjoner Individuelle behov, personlighet og rytme Miljøbetingelser

6 Fysioterapeuten en god samarbeidspartner Fysioterapeuten har som mål å bevare eller bedre barns og unges funksjonsevne Fysioterapeuten vurderer/kartlegger barnets motoriske ferdigheter, utviklingsnivå og interesser i samarbeid med foreldre, skole og barnet selv Fysioterapeuten kan veilede, legge til rette og følge opp individuelt og i grupper I perioder kan noen barn ha behov for intensiv trening eller oppfølging, i andre perioder langt sjeldnere Fysioterapeuten kan være til støtte for barnet til å mestre vanlige, daglige aktiviteter og kompenserer for funksjonssvikt (ADL) Fysioterapeuten tar del i utprøving og tilpassing av hjelpemidler og arbeidsplass bhu

7 Tilrettelegging for positiv utvikling og læring på ulike arenaer

8 PEDI: Pediatric Evaluation of Disability Inventory Måler funksjonsevne hos barn med varierende typer av medfødte eller ervervede sykdommer/tilstander. Alder: år, men kan benyttes for eldre barn med funksjonssvikt Strukturert intervju av foreldre og støttepersoner Kartlegger ferdigheter innen områdene: Selvhjulpenhet Motorisk forflytning Sosial fungering Mulig utgangspunkt for konkrete målsetninger

9 Selvhjulpenhet - Spiseferdigheter Spiser oppskåret mat uten søl? Bruker skje med lite søl? Bruker kniv til å smøre på brødskiver og skjære opp myk mat?

10 Selvhjulpenhet- Påkledning

11 Sosial fungering Samhandling med jevnaldrende

12 Sosial fungering Deltagelse Lek /trening sammen med andre barn

13 Forflytning med eller uten hjelpemiddel

14 Oppsummering av PEDI Fremmer samarbeid mellom foreldre og fagpersoner. Valg og prioriteringer blir enklere Dokumentere hjelpebehov Oversikt over behov for ev. hjelpemidler

15 Eksempler på hjelpemidler Hjelpemidler til aktivisering og stimulering Forflytningshjelpemidler ADL- hjelpemidler Fritidshjelpemidler bhu

16 Den funksjonelle helheten Psykomotorisk utvikling Gjennom alle utviklingsstadier Kvaliteten på bevegelsen Utvikling av asymmetrier? (skjevstilling) Bevegelighet Styrke Muskelfylde / -beskaffenhet Stabilitet Koordinasjon Orofacial funksjon Sensoriske forhold ADL mm

17 Motorisk kompetanse Viktig for at barn skal kunne mestre praktiske oppgaver i hverdagen (kle på seg, spise med bestikk, pusse tennene, knytte skolissene, gå, hoppe, løpe, delta i lek, skrive, klippe og tegne ) Det å lære seg motoriske ferdigheter tar lang tid, krever mye trening og mange repetisjoner. Vanligvis får barn den nødvendige treningspraksisen gjennom lek i nærmiljøet, i barnehagen, i skolen og i barneidretten. Hva med de motorisk usikre barna, barn med forstyrret utvikling? De må få hjelp gjennom forskjellige tiltak for å bli best mulig rustet!

18 Føtter og fotfeilstillinger Pes planus - plattfot Pes plano valgus - plattfot m/akseavvik Pes cavus - hulfot Pes equinus spissfot

19 Oppfølging Stimulering av muskulatur Daglig bevegelsestrening hvor en tar ut bevegelsen i alle ledd. Aktive og passive tøyninger Gi foten riktig støtte/stabilitet Riktig skotøy Såler Ortoser/skinner Botox Kirurgi Følges opp av barnenevrolog eller ortoped i samarbeid med fysioterapeut. bhu

20 Rygg Forebygge med fokus på bevegelighet, styrke, symmetri og variasjon av stillinger. Avlaste rygg God sittestilling med støtte for rygg og føtter, samt stabilitet rundt bekken og hofter. Oppfølging fra barnenevrolog eller ortoped Ved betydelige skjevhet brukes korsett, evt operasjon når barnet er utvokst

21 Finmotoriske utfordringer Grep og håndfunksjon Manipulering og bruk av leker, verktøy div., utstyr håndtering av blyant/fargestifter bruk av saks bruk av spiseredskap annet verktøy kneppe knapper knyte lisser glidelås Ulike hjelpemidler tilgjengelig!

22 bhu Skrivedans

23 Orofacial muskulatur Områder av betydning for artikulasjon og spisefunksjonen Mimisk muskulatur Lepper og tunge Tygge- og svelgemuskulatur Kjeve, gane, tenner og bitt Hodestilling Sittestilling Reflekser Pust Grep

24 Stimulering av tungen/munn Rekke tunge Slikke på ting som holdes frem Strekke tunge mot hake og nesetipp Krølle tungen på langs og på tvers inne i munnen Suging på smokk, sugerør eller annet egnet materiale Vinke med tunga Lage kul i kinnet med tunga Husrengjøring - tunga vasker gulv, vegger og tak i munnen. Riste tepper (tunga er teppe) (Trene foran speil)

25 Andre stimuleringsøvelser Tannkjøttstimulering, is, pensel, tannbørste Blåse ut lys, fyrstikker Blåse såpebobler, blåse bobler i vann Blåse ballonger Blåse bomullsdotter, fjær, ping-pong ball Puste dugg på speil Blåseinstrumenter: munnspill, blokkfløyte. Suge sugerør av forskjellih tykkelse og lengde Tyggegummi (sukkerfri)

26 Sansing og persepsjon Hjernen sorterer og ordner sanseinntrykk Sanseerfaringene er grunnmuren i videre utvikling. Når flyten av sanseinntrykk er velordnet og integrert kan hjernen anvende dette på en hensiktsmessig måte. Er flyten av sanseinntrykk forstyrret, oppstår det kaos i hjernen, og for barnet kan dette ytre seg som fysisk og psykisk uro, forvirring og engstelse. Dette kan påvirke barnets mulighet til å delta i for eksempel meningsfulle aktiviteter BHU2018

27 Tumlerom - Sanserom Stimulering og skjerming i avstemt balanse BHU2018

28 Bevegelseslek Lek og læring Av forskjellige årsaker er det ikke alle barn som har forutsetninger eller muligheter til å la bevegelsesleken komme til optimal utfoldelse ved egen hjelp. Pga. deres reduserte handlingsmuligheter kan de gå glipp av et tilstrekkelig omfattende erfaringsgrunnlag. Viktig at barna blir hjulpet i gang med varierte bevegelser og kroppslige erfaringer i ulike sammenhenger og miljøer. Jo mer variert leken er, desto mer bidrar den til barnets utvikling både motorisk, sosialt og mentalt. Bevegelsesleken bør styrkes og støttes og bli en integrert del av barnets hverdag!

29 Kroppsøving Kan være en utfordring Fysiske / kognitive utfordringer Behov for diagnose-informasjon? Planlegging og organisering - detaljert ukeplan/treningsprogram - behov for ekstra samarbeidstid/planlegging - tilrettelegging ved turer/utflukter/friminutt - assistent - fysisk miljø/hjelpemidler Barn er vàre for ikke å mestre, trenger positiv bekreftelse for å lykkes

30 Læreplan i kroppsøving (Utdanningsdirektoratet) «Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede» «Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse» «Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skaper med kroppen» «Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre» «Kroppsøving skal medvirke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å være med på ulike aktivitetar og i aktivitet sammen med andre» «Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet»

31 bhu Muligheter framfor begrensninger

32 Fysisk aktivitet - Kroppsøving For de yngste barna: Stimuler til utvikling av grunnleggende bevegelser som rulle, krabbe, krype, klatre, hoppe, hinke og løpe. Balanse og koordinasjon bør være en naturlig del av alle bevegelser. Varier mellom tilrettelagt aktivitet og den uorganiserte frie leken som stimulerer til grunnleggende ferdigheter som å gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, kaste og fange. Gode eksempler: Variert bevegelseslek, bevegelse til musikk, balleker, lek i vann, aktiviteter i snø og på is. Turer i skog og mark og i ulendt terreng gir variert og allsidig bevegelseslæring

33 Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst, utvikling og god helse blant barn og unge Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring Aktivitetene bør tilpasses barnas utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet minst 60 min. hver dag. Aktivitetene bør være variert og allsidig og tilpasset barnets utviklingsnivå, og inkludere moderat eller høy intensitet Viktig at inne- og utearealene innbyr til variert lek, og at det legges til rette for utfoldelse hver dag, året igjennom

34 Fritid

35 Takk for meg!