NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET

Transkript

1 NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET På beite i Sandvasslia Foto: Nils Hage 1/2018 Februar Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: post@nord-fron.kommune.no

2 INNHALD Søknadsfristar i Tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel 4 Tidlegpensjon for jordbrukarar 5 Produksjonstilskot (PT) og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 5 Regionalt miljøtilskot (RMP) 7 Bygdeutviklingsmiddel / IBU-middel for Byggteknisk planlegging 10 Landbruksfondet i Nord-Fron 10 SMIL - Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket 10 Tilskot til drenering av jordbruksjord 12 Endring av landbrukslovene 12 Nydyrking søknadspliktig tiltak 14 Gjødslingsplan - kommunal godkjenning 14 Søknad om løyve til spreiing av husdyrgjødse l 14 Fagmøte om juss i landbruket den 8.mars Gardskart 16 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 16 Klauvboks 24 Informasjon frå Fron Avløserlag 24 Treng du klauvskjering? 24 Kadaverhenting 24 Informasjon frå Mattilsynet 25 Dyrevernsnemnder Beredskapsgruppa i Fron 28 SNO 29 Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) 29 Tilsette landbrukskontoret 30 Landbrukssenteret på Vinstra 31 2

3 3 SØKNADSFRISTAR I 2018 Søknad om tilskot til tiltak i beiteområde: Søknadsfrist 1.mars Det skal nyttast eige skjema og søknaden skal leverast landbrukskontoret. Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid : Søknad om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid har to søknadsfristar i året: 15. mars (med telledato 1. mars) - del 1 av søknaden 15. oktober (med telledato 1. oktober) del 2 av søknaden Maksimalt tilskot til avløysing ved ferie og fritid i 2018 blir berekna på grunnlag av gjennomsnittleg dyretal pr. 1. mars og 1. oktober. Søknadsfrist 15. oktober. Søknaden kan oppdaterast med faktiske utgifter heilt fram til den 10. januar Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Kulturlandskap (regionalt prioriterte kulturlandskap/ skjøtsel av bratt areal/drift av beitelag/beite i utmark m.m.), biologisk mangfald (utvalte naturtypar, prioriterte naturverdiar, husdyr m.m.), kulturmiljø/kulturminne (setring/automatisk freda kulturminne), avrenning til vassdrag og plantevernmiddel. Det skal leverast elektronisk søknad. Søknadsfrist: For drift av beitelag er fristen 1. november. Tilskot til drenering av jordbruksjord: Søknadsfrist: 1. oktober. Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli. Det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober. Det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått.

4 4 Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Søknader skal leverast elektronisk på Elektronisk søknadssenter på Rovviltportalen.no Mjølkekvoter: Sal av mjølkekvote Andre endringar i kvoteforhold Konvertering og flytting av grunnkvote Ingen frist Dette er dei same fristane som nå gjeld for geit. All informasjon om mjølkekvoter finn du på eller du kan venda deg til landbrukskontoret viss du har spørsmål. Foto: Vemund Hagen TILSKOT TIL AVLØYSING VED SJUKDOM OG FØDSEL: Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hjå barn, repetisjons-, heimeverns-

5 5 og sivilforsvarsøvingar. Søknadsfristen er seinast 3 mnd. etter siste dag av perioden for avløysing. Frå januar 2018 er det produksjonen fyrste dag av søknadsperioden som skal ligge til grunn for føretaket sin maksimale grunnsats. Tilskotsgrunnlaget varierer med type produksjon og storleik på produksjonen. Høgaste maksimale dagsats for ordninga er nå kroner. Ny versjon av søknadsskjemaet skal tas i bruk for sjukemelding frå 1.januar Gå inn på: for å lesa meir om endringane i Rundskriv , samt for å laste ned nye søknadsskjema på LDIR Elles er det berre å ta kontakt med landbrukskontoret om det er noko du lurer på. NB! Sørg for å få sjukmelding på papir om du skal søkje om tilskot ved sjukdomsavløysning. Elektronisk sjukmelding gjev førebels ikkje tilstrekkeleg med opplysningar. SØKNAD OM TIDLEGPENSJON TIL JORDBRUKARAR: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Det er eit krav om at eigedomen er tinglyst på ny eigar. Søknadene blir handsama fortløpande. PRODUKSJONSTILSKOT (PT) OG TILSKOT TIL AVLØYSING VED FERIE OG FRITID Søknad om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid i 2018 har som nemnt to søknadsfristar i året: 15. mars (med telledato 1. mars) - del 1 av søknaden 15. oktober (med telledato 1. oktober) del 2 av søknaden Du kan sende inn søknad frå og med telledatoene 1. mars og 1. oktober. Søknadsfristane 15. mars og 15. oktober er absolutte. Det er nå ikkje mogleg å levere søknad etter desse fristane. Føretak som leverer

6 6 søknaden innan fristen, vil kunne endra opplysningane i innsendt søknad i 14 dagar etter at fristen har gått ut (dvs. fram til 29. mars og 29. oktober). Del 1 av søknaden gjeld : Husdyrtilskot, tilskot til økologisk husdyrproduksjon, driftstilskot til mjølkeproduksjon og til spesialisert kjøttfeproduksjon, samt registrering av dyr som gjev grunnlag for tilskot til avløysing ved ferie og fritid og tilskot til grovfôrareal. Del 2 av søknaden gjeld: Tilskot til avløysing ved ferie og fritid for 2018, husdyrtilskot, tilskot til økologisk areal og husdyr, tilskot til bevaringsverdige husdyrraser, distrikstilskot frukt, bær og grønt for kvantum. Areal og kulturlandskapstilskot, tilskot til dyr på beite, tilskot til dyr på utmarksbeite, driftstilskot til mjølkeproduksjon og til spesialisert kjøttfeproduksjon, samt registrering av dyr som gir grunnlag for tilskot til grovfôrareal og avløysing ved ferie og fritid for Einskilde opplysningar kan etterregistrerast i tidligare innlevert søknad etter 15. oktober, men innan 10. januar: avløysarutgifter for perioden 16. oktober til 31. desember. dyr på beite som er sanket fra utmarksbeite senare enn 15. oktober. livdyr av kylling og kalkun som er seld mellom 16. oktober og 31. desember. frukt, bær, veksthusgrønnsaker (inkl. salat på friland), samt poteter produsert i Nord-Norge, som er omsatt mellom 16. oktober og 31. desember. Det er søkers ansvar at søknaden leveres innen søknadsfristen. For å bli rekna som levert i rett tid, må søknaden vere levert elektronisk via altinn.no før midnatt på datoen for søknadsfristen.

7 7 Forskrift og rettleiing er å finne på Alt informasjonsmateriale og brev om tilskot blir sendt digitalt i føretaket sin meldingsboks i Altinn. Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, gå inn på og trykk på lenka med Søk om produksjonstilskot, da kan du logge deg rett inn på skjema i Altinn. Kontakt landbrukskontoret viss du treng hjelp til søknaden. REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) Føretak som har rett til produksjonstilskot i jordbruket og beitelag som er godkjente av kommunen kan søke regionalt miljøtilskot. Ordninga omfatter m.a. tilskot til drift av seter med mjølkeproduksjon, skjøtsel av bratt areal og til skjøtsel av stølsvoller og seterlandskap. Det skal søkjast elektronisk i søknadssystemet estil. For å søkje, gå til og vel Søk om regionalt miljøtilskudd. Syner elles til Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland frå Fylkesmannen i Oppland. Kontakt landbrukskontoret viss du treng hjelp til søknaden. BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL / IBU- MIDDEL FOR 2018 For 2018 er det utarbeida felles retningsliner for middel til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-middel) for Hedmark og Oppland. Retningslinene omfattar både tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (tidlegare tilleggsnæring). I retningslinene for Hedmark/Oppland står det mellom anna følgjande: Søknadsfrist: Tradisjonelt landbruk: 1. februar og 1. september Bygdenæring: Ingen søknadsfrist, fortløpende behandling

8 8 Prioriterte tiltak/områder Tradisjonelt landbruk Produksjonene er prioritert på følgende måte: 1. a) Grovforbaserte husdyrproduksjoner. Herunder også gjødsellager og driftsbygninger til aktiv setring. b) All økologisk produksjon På grunn av markedssituasjonen for sau, må prosjekter som prioriteres ligge i områder der sauenæringa er viktig, samtidig som tiltaket er av vesentlig næringsmessig betydning for søker. Produksjonen må basere seg på utmarksressurser og være tilpasset ressursgrunnlaget på eiendommen. Fornying og modernisering av driftsapparatet prioriteres. Prosjekter basert på økologisk produksjon og unge brukere vil ha høgest prioritet blant søknader innenfor sauehold. 2. Planteproduksjon for salg. Herunder prioriteres potet-, grønnsak-, frukt- og bærproduksjon foran tørkeanlegg for kornproduksjon. Fellestiltak for flere eiendommer i form av tørking, lager, pakking etc., kan støttes, men må vurderes opp mot eksisterende kapasitet og konkurransesituasjonen i området. 3. Kraftfôrkrevende produksjoner Bygdenæring Mat og drikke, herunder produksjon og foredling Landbruksbasert reiseliv Inn på tunet Ikke prioriterte tiltak/områder Tradisjonelt landbruk

9 9 Det vil ikke bli gitt tilskudd til kylling eller svineproduksjon, på grunn av markedssituasjon Reinvestering i/ utskifting av melkerobot er ikke prioritert Risikolån skal KUN prioriteres i de områder av fylket hvor det er knyttet usikkerhet til panteverdier. Prosjektene må ha stor næringsmessig betydning for søker og for samfunnet ellers. Bygdenæring Golf, trav, ridesenter og slakterier Utmåling Satser som er oppgitt er maksimalsatser. På grunn av stor etterspørsel etter tilskudd, praktiseres det utstrakt avkorting. Etablerertilskudd (oppstart av ny virksomhet/bygdenæring) Maksimalt kr ,- i tilskudd fase 1, inntil 75 % av godkjente kostnader. Maksimalt kr ,- i tilskudd fase 2, inntil 75 % av godkjente kostnader. Bedriftsutvikling (bygdenæring) Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt kr ,- Investeringer (tradisjonelt landbruk og bygdenæring) Tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag Maksimalt kr ,- i tilskudd. For bønder under 35 år kan tilskudd utmåles opp til 50% av kostnadsoverslaget. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom de planlegg søknader til Innovasjon Norge. Søknader for 2019 kan oversendast Innovasjon Norge allereie frå den 1.oktober For 2018 er det frå Nord-Fron fem søknader til Innovasjon Norge pr. nå.

10 10 BYGGTEKNISK PLANLEGGING Det er fleire som tilbyr tenester i samband med teikning/planlegging av ny driftsbygning/fjøs. Norsk Landbruksrådgiving er ein «nøytral» instans for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no For meir informasjon: LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON 2018 Det kan gjevast tilskot frå landbruksfondet til nydyrking, kjøp av mjølkekvote, mindre utbetringar av fjøs/seterfjøs m.m. Søknadsfristen er årleg den På grunn av fristen i år fell på ein heilagdag vil søknader levert i løpet av den bli godteke. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Det vil bli gjort noko korrigering/justering av fondet sine retningsliner, og desse vil bli lagt ut på kommunen si heimeside etter vedtak i kommunestyret. SMIL Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2018 I Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, sist endra frå står det i 1 at: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. SMIL-tilskot kan løyvast til føretak der det går føre seg ein tilskotsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkåra i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 3 eller 4. Søknadsfristen er årleg sett til den 15.4., men på grunn av at fristen i år fell på ein heilagdag vil søknader levert i løpet av den bli motteke og behandla.

11 11 Søknadene omfattar stort sett tiltak som rydding av gamle, attgrodde beiteområde/hamnlykkjer og restaurering av verneverdige bygningar (som ikkje er naudsynte for gardsdrifta). I samband med sluttrapportering av SMIL-tiltak kan de bruke følgjande tilskotssatsar: Maksimalprisar som kan godkjennast til eige utført arbeid (ikkje fakturerte utgifter): Manuelt arbeid kr. 300/time Traktor m/ev. utstyr inkl. førar kr. 550/time Bruk av motorsag kr. 350/time Ved gravearbeid med eige gravemaskin, 8-12 t. kr. 700/time Priser til beiterydding v/ utarbeiding av søknader om SMIL: Noko attgrodd/middels ryddebehov kr /daa Attgrodd, stort ryddebehov kr /daa Sterkt attgrodd og/eller ulendt, særskilt arbeidskrevjande kr /daa Gjerding, kostnadsoverslag: Nytt gjerde, utmarksgjerde m/impr. stolper og bøljetråd kr. 80 pr. m Vedlikehald av utmarksgjerde kr. 40 pr. m Grinder, le, gjerdekliv og liknande kr. varierer Alle kostnadsoverslag skal vere utan meirverdigavgift. For dei som planlegg SMIL-tiltak i 2017, for nærare informasjon og søknadsskjema kontakt Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Landbruksdirektoratet. I samband med neste rullering av SMIL- tiltaksstratgiar Nord-Fron vil prisene bli justert.

12 12 TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Søknader om tilskot til drenering av jordbruksjord skal leverast kommunen. Landbruksdirektoratet har utarbeidd eige søknadsskjema- Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord. Skjema kan de også få ved å kontakte landbrukskontoret. Som vedlegg til søknaden skal det liggje grøfteplan og kart for omsøkt areal. Jf. Forskrift om drenering av jordbruksjord, så kan tilskot til drenering av jordbruksjord avgrensa til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjera kr pr.daa. Ved anna grøfting kan det gjevast kr. 30 pr. laupemeter grøft avgrensa oppad til kr pr. daa. Tiltaket må gjennomførast innan tre år frå søknaden vart innvilga. Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord kan leverast fortlaupande med siste frist ENDRING AV LANDBRUKSLOVENE (JORDLOV, KONSESJONSLOV OG ODELSLOV) Den 21. juni 2017 vedtok Stortinget ei rekkje endringar i eigedomslovgjevinga i landbruket. Endringane omfatta mellom anna: heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, buplikt og odlingsjord priskontroll ved erverv av «reine» skogeigedomar vart oppheva endring i konsesjonsplikt ved erverv av ubebygde tomter endring i reglane om driveplikt På Landbruksdirektoratet si heimeside står det følgjande: Heving av arealgrensene fra 25 dekar til 35 dekar Arealgrensene heves i konsesjonslovens bestemmelser om konsesjonsfritt erverv og lovbestemt boplikt. For konsesjonsfritt erverv er endringen nedfelt i ny 4 første ledd nr. 4 og gjelder bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn

13 13 35 dekar. For lovbestemt boplikt er arealgrensen nedfelt i ny 5 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Arealgrensen er også hevet i odelslovens bestemmelse slik at ny 2 setter krav om at en odelseiendom må ha fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 35 dekar eller produktivt skogareal på over 500 dekar. Opphevelse av priskontroll skogeiendom Ved erverv av rene skogeiendommer er det etter ny konsesjonslov 9 a gjort unntak for priskontroll i konsesjonsvurderingen. Med rene skogeiendommer menes eiendommer med produktiv skog, men helt uten jordbruksareal. Utvidelse av konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter I ny konsesjonslov 4 første ledd nr. 1 er det konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn to dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova, eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova. Utvidelsen i konsesjonsfriheten under ubebygde enkelttomter er at naust er tatt inn sammen med bolig og fritidshus. Driveplikt Jordloven 8 stadfester at det er en driveplikt på jordbruksareal. I ny 8 blir det presisert at driveplikten gjelder for hele eiertiden. Driveplikten er således rettet mot eieren. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie. I ny 8 har man opphevet kravet om at leiejord må være tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Videre er det nytt at det er inntatt i denne bestemmelsen at eieren må sende kopi av leieavtalen til kommunen. Med denne endringen oppheves tilsvarende bestemmelse i forpaktningsloven. Ikraftredelse Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. har

14 14 ikraftredelsesdato 1. september For de punkter som er nevnt her gjelder dette med unntak av konsesjonsloven 9 a, med bl.a. opphevelse av priskontroll for skogeiendom, som har ikrafttredelse fra 1. juli NYDYRKING Nydyrking er eit søknadspliktig tiltak. Ved søknad om nydyrking skal det nyttast eige søknadsskjema som skal leverast kommunen. Søknadsskjema er å finna på eller Landbrukskontoret har søknadsskjema på papir. NB! Landbruksfondet i Nord-Fron gjev støtte til nydyrking. KOMMUNAL GODKJENNING AV 5-ÅRIG GJØDSLINGSPLAN Dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år, kan søkje kommunen om gjødslingsplan som kan vare i inntil 5 år. Søknadsskjema er å få på landbrukskontoret. Kart og gjødslingsplan skal leggjast ved søknaden. Frå 2018 er det utarbeida nytt elektronisk søknadsskjema. Digitalisering pågår, og skjema vil bli lagt ut på kommunen si heimside med det fyrste. Du finn det under søknadsskjema og landbruk: SØKNAD OM LØYVE TIL SPREIING AV HUSDYRGJØDSEL PÅ ENG UTAN NEDMOLDING UTANOM TILLATE PERIODE Det er utarbeida nytt elektronisk søknadsskjema. Digitalisering pågår, og skjema vil bli lagt ut på kommunen si heimside med det fyrste. Du finn det under søknadsskjema og landbruk:

15 15 FAGMØTE OM JUSS I LANDBRUKET retter og plikter Torsdag 8. mars 2018 kl Storsalen/kantina på kommunehuset, Sør-Fron Advokat Anders Gustav Bjørnsen vil ta for seg tema som: Formuesforholdet under selve samlivet, både for ektefeller og samboere Begrepene eneeie og sameie Begrepene særeie og felleseie Felleseieskifte mellom ektefeller Skjevdeling i felleseieskifte Oppgjøret ved samlivsbrudd mellom samboere Ektepakter Samboeravtaler Framtidsfullmakt Møte er åpent for alle interesserte. På grunn av servering ber vi om påmelding senest innen til landbrukskontoret i Nord-Fron v/ Eldri Siem tlf eller e-post: eldri.siem@nord-fron.kommune.no Velkommen! Arrangører: Primærnæringsutvalet, Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor og Landbrukskontoret i Nord- Fron

16 16 GARDSKART Ny E6 gjennom kommunen har medført betydelege endringar av jordbruksareal langs traseen. Dei fleste endringar i jordbruksareal er nå målt opp og digitalisert i kartet. Dette gjeld også nydyrkingar og øvrige endringar som er fanga opp på gardsbruk i kommunen. Digitaliserte endringar vil gå fram av «Gardskart på internett» i løpet av våren Det er viktig at alle berørte sjekker gardskartet sitt i god tid før søknadsomgangen i oktober Statens vegvesen har gjennom grunnerverv og innløyst mange teigar. Desse skal gjennom jordskifte overførast til andre eigedomar. I følgje jordskifteretten er det ikkje meldt inn saker i Nord-Fron enda. Det er difor viktig å kjenne til at dei «gamle» gnr./bnr. vil stå i kartet inntil jordskiftesakene er rettskraftige. Spørsmål rundt endringar av markslagsgrenser kan rettast til Ole Johan Kolseth på landbrukskontoret ved besøk eller tlf.: / TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Tilskot til skogkultur Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen har samkjørt nivået på tilskotssatsane og kva slags type tiltak som får tilskot i Ungskogpleie Ved ungskogpleie har ein fokus på å betre vekstforholda for framtidstrea, dvs. dei trea som ut i frå treslag og kvalitet vil gi størst mogleg verdi for skogeigar. Etter kvart som trea veks, vil dei konkurrere om ressursar som ljos, vatn og næring. Dette gjeld både om du satsar på naturleg forynging eller planting. Ved ungskogpleie ryddar ein plass til framtidstrea ved å fjerne uønska tre og annan konkurrerande vegetasjon. På den måten unngår ein at framtidstrea blir skadd eller hemma, og legg grunnlaget for produksjon av kvalitetsvirke.

17 17 Markberedning Ved markberedning betrar ein spire- og etableringsforholda til småplanter ved å omarbeide mineraljorda. Markberedning gir plantene raskare etablering, betre overleving og betre vekst. Desse faktorane i sum gir kortare omløpstid, dvs. kortare tidsperiode frå skogen er etablert til den han hoggast. Markberedning er spesielt aktuelt på vegetasjonstypane småbregneskog, blåbærskog, bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog. Det er også nyttig der kor humuslaget er tjukkare enn 3 cm, og risikoen for sommarfrost er stor. Markberedning i kombinasjon med planting viser seg å gi svært god gjenvekst på hogstflatene, med rask etablering og vekst og liten avgang av planter. For å prioritere dette tiltaket gis det eit noko høgare tilskot til enn ved berre markbereding aleine. Planting i høgareliggjande skog, høgdelag 7 og 8 (NY ORDNING 2018) Høgareliggjande skog har generelt mindre volum per eining enn skog i låglandet, og kostnadane ved etablering av ny skog etter hogst på denne type skogarel er relativt sett høge for skogeigaren. Det blir derfor innført ei ny tilskotsordning som omfattar tilskot til planting i høgareliggjande skog, avgrensa til høgdelag 7 og 8. Tilskotssatsar for 2018 Planting i høgareliggjande skog (høgdelag 7 og 8) 20 % Ungskogpleie 40 % Markberedning 40 % Markberedning i kombinasjon med planting 50 % Tilskot til vegbygging Det kan gjevast tilskot til bygging av nye eller ombygging av eksisterande skogsvegar når dette bidreg til heilskapsløysingar som gir grunnlag for utnytting av skog- og utmarksressursane.

18 18 Det blir berre gjeve tilskot til vegar som er godkjent etter gjeldande forskrift om planlegging og godkjenning av vegar til landbruksføremål, eller etter plan- og bygningslovas reglar. Det er eit vilkår for tilskot at vegen blir bygd i samsvar med gjeldande normalar for landbruksvegar med byggebeskriving. Det er eit krav at vegen blir vedlikehalde til den standard som den opphavleg blei bygd. Generelt gjeld at skogsbilvegar blir prioritert framfor traktorvegar, og at store samarbeidstiltak blir prioritert framfor enkelttiltak. Tilskotsordninga i 2018 omfattar følgjande tiltak: Tilskotssatsar i 2018 Tiltak Nybygging av skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar Prosentsats Minimum anleggskostnad Inntil 50 % kr Traktorvegar Maks 30 % kr Punktutbetring og modernisering av eksisterande skogsvegar (bru, kulvert, stikkrenner, snuplass) Inntil 50 % kr Det kan og gis tilskot til utarbeiding av byggeplan ved bruk av godkjent vegplanleggar. Byggeplankostnadane kan da inngå som ein del av den totale anleggskostnaden for vegprosjektet, under føresetnad av at det er søkt om tilskot til sjølve vegprosjektet. Fylkesmannen kan vurdere å gi tilskot til byggeplankostnadar sjølv om vegprosjektet ikkje blir realisert. Godkjent vegplanleggar i Oppland er Erik Gjerstadberget, mobil

19 19 Tilskot til gjødsling av skog Gjødsling av skog vil auke den årlege produksjonen på arealet med rundt 0,15 m 3 /dekar. Gjødsling er eit effektivt tiltak for å auke produksjonen på arealet og gir rask respons i form av auka tilvekst. Verditilveksten etter gjødsling gir god lønnsemd i tiltaket. Retningsliner for tiltaket Det kan gjødslast på eigna areal på vegetasjonstypane blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog og på torvmark med etablert forynging. Gjødsling utførast i produksjonsskog med mindre enn 20 % lauv på furudominerte areal med bonitet F8 til F17 og grandominerte areal på bonitet G8 til G20. Bestandet bør ha optimal tettleik og ikkje vere fleirsjikta. Lavartar bør utgjere < 50 % av marksjiktet. Hogstklasse fire prioriterast. Veksterlege bestand av furu i tidleg hogstklasse fem kan gjødslast dersom dei ikkje planleggast hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse tre kan gjødslast noen år etter at eventuelle tynningar er avslutta. Gjødsla areal skal kartfestast for seinare kontroll, oppfølging og eventuell evaluering. Miljøkrav Miljøverdiar omtalt i rapporten om «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» skal på førehand sjekkast ut mot offentlege databaser og ivaretakast når gjødslinga utførast. Det skal gjødslast med kalkholdig gjødsel. Gjødslinga må utførast slik at den ikkje påverkar verdifulle miljøførekomstar i nærleiken av dei gjødsla areala. Det avsettast ei gjødselfri sone på meter. Det avsettast ei gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstraums retning mot innsjøar, elver og bekkar med heilårs vassføring. Gjødsling med nitrogen skal ikkje skje før snøsmeltinga er ferdig. Elles tilpassast gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mogleg.

20 20 Det skal normalt gjødslast med inntil 15 kg nitrogen per dekar. På gjødsla areal vil tilveksten auke i ein periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettast i om lag 10 år til gjødselverknaden er avslutta. Forvaltning av tilskotsramme, søknad og dokumentasjonskrav Søknad om tilskot sendast til kommunen så snart som mogleg etter at tiltaket er avslutta. Det må ligge føre rekning/faktura som dokumenterer utført gjødsling. Areal, bonitet, gjødselmengde og vegetasjonstype per felt må oppgis, saman med kartutsnitt som viser kor det aktuelle feltet ligg. Det kan gis inntil 40 % tilskot til gjødsling i Tilskot til tettare planting Målet med tilskotsordninga er å auke talet på skogplanter ved forynging av eksisterande skogareal. Tiltaket er ein del av ordinær skogplanting etter hogst, og medfører ikkje nye måtar å bruke hogstareala på. Tilskot til tettare planting skal gjennom optimal utnytting av produksjonsemna bidra til auka binding av CO 2. Ei auke av tettleiken utover det optimale vil ha redusert klimaeffekt og omfattast derfor ikkje av ordninga. Satsar og vilkår til tettare planting i 2018 er som i fjor. Virkeområde All produksjonsskog på skogareal med potensiale for auka tettleik gjennom planting etter hogst. Planting av skog på nye areal inngår ikkje i ordninga. Tilskot Det gis 80 % tilskot til skogeigar for inntil 50 planter/daa som plantast utover eit fastsett minimumstal. Tilskotet gjeld for alle treslag. Det fastsette minimumstalet er bonitetsavhengig. På areal kor det er utført markberedning er kravet til minimumstal redusert med 10 %. Tabellen nedanfor viser bonitetsavhengige minimumstal. Raude tal gjeld for areal kor det er utført markberedning før planting.

21 21 Bonitet Minimum plantetal per daa, ikkje markbereidd areal, svarte tal i tabell Minimum plantetal per daa ved planting etter utført markberedning, raude tal i tabell Intervall for plantetal som utløyser tilskot (inntil 50 planter/daa etter oppfylt minimumskrav), ikkje markbereidd areal, svarte tal i tabell Intervall for plantetal som utløyser tilskot (inntil 50 planter/daa etter oppfylt minimumskrav) etter utført markberedning, raude tal i tabell Tilskot til suppleringsplanting Tilskotsordninga gjeld for etablerte plantefelt og ved naturleg forynging med for låg tettleik. Det gis 60 % tilskot til skogeigar for inntil 50 planter per dekar. Plantettleik etter supplering skal tilfredsstille minimum tal planter per daa, jf. tabellen nedanfor. Bonitet Minimum plantetal per dekar

22 Forvaltning av tilskotsramme, søknad og dokumentasjonskrav Søknad om tilskot sendast til kommunen så snart som mogleg etter at tiltaket er avslutta. Det må ligge føre rekning/faktura som dokumenterer utført planting av tilstrekkelig tal planter per felt. Areal, bonitet og plantetal per felt må oppgis, saman med kartutsnitt som viser kor det aktuelle plantefeltet er lokalisert. Søknadsfristar for skogeigar er som i fjor 1. august for planting om våren, og 7. november for planting om hausten. Tilskot til drift med taubane og hest Tilskotsordninga omfattar bruk av taubane og slepebane. Drifta må vere godkjent på førehand av kommunen. Det er eit krav at areal med granbonitet blir tilplanta i driftsåret eller påfølgjande år. Furumark skal sikrast tilfredsstillande forynging. Tilskot til drift med taubane og hest gjeld for framdrivi vyrke som nyttast til industrielt formål. Alle drifter med taubane skal på førehand vere godkjent av kommunen. Tilskotssatsar 2018 Tiltak Tilskotssats per m 3, 2018 (Ikkje fastsett) Furu Gran Taubane* 110** 90** Hest 45** 45** *Tilskotssatsen til taubane er uavhengig av banelengde. Det blir ikkje gitt tilskot til lauvvyrke. **Tilskotssatsane for furu og gran er per dags dato ikkje fastsett for 2018, satsane for 2017 ligg såleis til grunn i tabellen. Fylkesmannen har

23 23 signalisert at satsane for 2018 i alle fall ikkje vil bli høgare enn i 2017, dette med bakgrunn i auka tømmerprisar. Tilskot til miljøtiltak i skog I område der det drivast skogbruk kan det gis tilskot til å ivareta og vidareutvikle miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne. Det er eit vilkår for utbetaling av tilskott at miljøverdiane kan påvisast og dokumenterast og at meirkostnaden eller tap er tilstrekkeleg dokumentert. Normalt skal tilskot til ein enkelt skogeigar ikkje overstige kr Tilskotsordninga i 2018 omfattar følgjande tiltak: Tiltak Dekning av meirkostnadar eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdiar Delvis dekning av økonomiske tap knytt til langvarig bevaring av spesielle miljøverdiar, der omsyn til desse krev at skogeigaren avstår frå hogst eller legg om skogsdrifta Dekning av meirkostnadar ved skogsdrift for å unngå vegbygging som vil redusere villmarksprega område Tilskot Inntil kr Inntil kr Inntil kr Meir informasjon om dei ulike tilskotsordningane i skogbruket finn du her: og

24 24 KLAUVBOKS Landbrukssenteret disponerer klauvboks. Brukarar i Nord-Fron kan låne han til bruk på eigne dyr, utan avgift. Klauvboksen står på eigen biltilhengar så det er enkelt å frakte han. Ta kontakt med Landbrukskontoret. FRON AVLØSERLAG Avløysarlaget har 2 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc. Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie/fritidstilskot, også om ein ikkje er medlem i avløysarlaget. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag. Kontortid: Måndag, tysdag og torsdag. Tlf.nr / Telefonen er døgnbemanna for akutt sjukdomsavløysing. TRENG DU KLAUVSKJERING? Det er Fron Avløserlag som administrerer ordninga for klauvskjering. Ring Fron avløserlag, tlf for nærare informasjon og bestilling. KADAVERHENTING Vi vil minne om ordninga med kadaverhenting. All kadaverhenting av storfe, småfe og gris er gratis for husdyreigaren. Innmelding av kadaver må nå gjerast elektronisk på nettsida til Norsk Protein: Det er varslingsplikt for alle sjøldaude storfe over 24 mnd. og sau/ geit over 18 mnd. Gardbrukaren pliktar å melde frå til Mattilsynet.

25 25 Mattilsynet Region Øst avd. Gudbrandsdalen informerer: Tilsyn i sauebesetninger våren 2017 Tap av sau på utmarksbeite er en av de største dyrevelferdsmessige utfordringene vi har i Norge. Tap til fredet rovvilt anses å være den viktigste enkeltårsaken. Mattilsynet har gjennomført inspeksjoner hos sauebrukere som hadde et samlet tap over 10 % i beitesesongen I Gudbrandsdalen utgjorde dette 22 stk. og det var bl.a. fokus på fôring, dokumentasjon i form av slipplister/helsekort og forebygging av tap. Tre av disse besetningene fikk pålegg fra Mattilsynet. De regelbrudd som ble avdekket gjaldt manglende brannvarsling, tynne dyr og liten bruk av forebyggende tiltak. Mattilsynet har blitt godt mottatt på gårdene og har sett mange fine sauehold med engasjerte saueeiere. Håndtering av kadaver Mattilsynet vil minne om at døde småfe og storfe skal leveres til kadaverbil. Det er forbudt å grave ned døde drøvtyggere, samt å bruke de til åte. Kadaver skal være tildekket frem til henting, helst med presenning/plast slik at ikke åtseldyr kan komme til. Dette er av hensyn til eventuell smittespredning. Mattilsynet tar ved kapasitet ut hjerneprøve av småfe over 18 mnd. alder og storfe over 4 års alder. Det er da viktig at ikke øremerker tas av dyret, slik at identiteten er sikker. Man kan legge øremerket løst på dyret som alternativ dersom de må fjernes fra ørene. Skrantesjuke Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease (CWD)) er en prionsykdom (en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Det finnes ulike typer av prionsjukdommer hos dyr og de mest kjente er skrapesjuke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og skrantesjuke hos hjortedyr. Det ble tatt ut et stort antall hjerneprøver fra vilt under høstens jakt i Gudbrandsdalen og det ble ikke påvist noen positive dyr. I Nordfjella pågår det nå avliving av reinsdyrstammen for å hindre smittespredning av denne sykdommen.

26 26 Utegang vinterstid Vi vil minne om at småfe og storfe som går ute i vinterhalvåret har krav på frostfritt drikkevann, tilstrekkelig fòr og ly for vær og vind. Et ly skal bestå av minst tre vegger og tak, og liggearealet må være stort nok til at alle dyrene kan ligge samtidig. Liggeunderlaget skal være rent, bekvemt og tørt. Det foreligger også krav til at dyr som krever ekstra stell (ved kalving, sykdom, skade) får tilgang til et egnet rom som kan varmes opp. Til det sistnevnte ligger også fikseringsmulighet ved behandling av dyr. Har du startet opp med nytt dyreslag, avsluttet et dyrehold eller bygget fjøs? Det er viktig at Mattilsynet får beskjed om slike endringer. Dette kan gjøres via vår Skjematjeneste på hjemmesiden, eller ved å kontakte oss direkte. Husdyrregisteret er en kanal som Mattilsynet bruker for informasjon og det er viktig at dyrehold oppdateres i dette kontinuerlig. Dette spesielt for å sikre god og sikker sporbarhet ved f.eks. et utbrudd av en smittsom sykdom blant dyr eller hvor mat har gjort folk syke. Det er ikke krav om at Mattilsynet skal godkjenne fjøstegninger eller fjøsbygg. Det er imidlertid krav om at Mattilsynet gis beskjed når dyr settes inn i nytt eller ombygget fjøs. Blåspray forbudt til matproduserende dyr «Blåspray» har vært brukt til behandling av overfladiske sår og hudinfeksjoner på dyr. Mange av disse sprayene inneholder virkestoffer med blå farge som det ikke er tillatt å bruke på matproduserende dyr. Dersom du ønsker å benytte «blåspray» til matproduserende dyr, inkludert hest som også er i matkjeden, er det viktig at du først undersøker hvilket fargestoff sprayen inneholder. Flere blå fargestoffer, for eksempel krystallfiolett, basic violet, metylrosanilin eller gentianafiolett, er ikke oppført i tabell 1 i vedlegget til forskrift om legemiddelrester i næringsmidler fra dyr. De skal derfor ikke brukes til matproduserende dyr. Det finnes også sprayer med blå farge som inneholder tillatte fargestoffer som har E-nummer, for eksempel E131 Patent blå V og E133 Brilliantblå FCF. I Norge finnes det ingen godkjente legemidler med disse fargestoffene. Pass på gårdskatten Katter er ofte en del av gården og en kjærkommen musefanger og venn. Selv om katten har pels, så er den ikke tilpasset vår kalde vinter. Katten ble

27 27 importert i sin tid fra arabiske land og har en pels som er tillaget for å stenge varmen ute; noe vi ofte ser når katter ligger tett inntil peisvarmen. Nå på vinteren må katten derfor ha tilgang til en plass som gir ly for kulde, vær og vind. Mattilsynet har erfart at noen kattehold kan gå ut av styring og bli for store. Dette kan gi opphav til ville katter, sykdom og innavl. Mattilsynet anbefaler å holde antallet katter nede gjennom kastrering/sterilisering. Id-merking, vaksinering og ormekur anbefales også for å kunne holde god kontroll og sikre en god helse. Husk også at katter skal ha vann, ikke melk. Melken inneholder stoffer som kattene ikke tåler. Mer informasjon om prosjekter, regelverket og andre aktuelle tema finner du på Ta gjerne kontakt med oss for informasjon og veiledning! Hilsen Mattilsynet, avdeling Gudbrandsdal Telefon , e-post: postmottak@mattilsynet.no DYREVERNSNEMNDER Dyrevernnemnda i Gudbrandsdal Nord - Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Lesja og Dovre Ola Brenna Brenna, 2693 Nordberg Hans Erik Kolden Solsidevegen 244, Lom Bjørn Sæta Gudbrandsdalsvegen 680, 2670 Otta Marit Sætrom Storrustvegen 228, 2663 Dovreskogen bjsaeta2@onlin e.no Pål Lasse Vestsidevegen 1004, ptorstad@lesja.

28 28 Torstad 2665 Lesja net Kristian Ekre Skåbuvegen 1851, 2640 Vinstra i.net Inger-Johanne Kjorstad (leiar) Kilevegen 103, 2647 Sør-Fron o For å få kontakt med dyrevernnemda der du bor, ring det lokale Mattilsyn på tlf BEREDSKAPSGRUPPE I FRON Beredskapsgruppa vart oppretta for å vere ei hjelpande hand for gardbrukare i Fron. Gruppa skal kunne bistå med å organisere hjelp til beitebrukare/gårdbrukare som opplever rovdyrangrep og andre ekstraordinære hendingar, som brann, sjukdomsutbrudd i buskapen, dødsfall, naturkatastrofer o.l. Dette er eit tilbod for dei som ønske det. Dette gjelder alle gardbrukare i Fron, og er eit gratis tilbod. Gruppa består av: Marthe Dypdalen, leiar Lars Ole Auglestad, nestleiar Mari Synnøve Aasen Slåen Jonny Mathisen Ole Petter Berget Ivar Sylte Per Nyhus Pål Kjorstad Jan Ivar Svenstad Beredskapsgruppa er knytt opp mot felles kommunal vakttelefon rovvilt, og har tett samarbeid med jaktleiar i det kommunale jaktlaget og med landbrukskontora. Alle i beredskapsgruppa har tausheitsplikt.

29 29 SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Hans M. Ulberg (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt UTVAL FOR LANDBRUKS-, UTMARKS- OG MILJØSAKER (LUM) Utvalet har som arbeidsområde dei oppgåvene som kommunen har ansvar for innafor landbruks- og utmarksforvaltning og miljøvern, medrekna vilt- og fiskeforvaltning og saker om motorferdsel i utmark. Utvalet har avgjerdsrett i saker etter jordlova og konsesjonslova som ikkje er delegert til administrasjonssjefen, jf. kommunen sitt delegeringsreglement. Formannskapet er ankeorgan for slike saker. Utvalet har funksjon som styre for kommuneskogane. Utvalet har 7 medlemar: Geir W. Grosberg ( AP ), leiar Marie Underdalshaugen ( AP ), nestleiar Ann Sofie Møller ( AP ) Ola Aspeslåen ( AP ) Finn Hellebergshaugen (SP) Borgny Sletten ( SP ) Steinar Veslum ( SP )

30 30 TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef / Nils Skurdal Rådgjevar (mån, tys) Ole Johan Kolseth Landbruksrådg (mån, tys, ons) Ingebjørg Jenssveen Landbrukskonsulent (tys, ons, fre) Linda Myromslien Konsulent (tys, tors) Foto: Vemund Hagen

31 31 LANDBRUKSSENTERET PÅ VINSTRA Landbrukssenteret på Vinstra er felles kontorstad for ulike offentlege og private tenester/rådgjevingsverksemd innan landbruket. Du kan tinge møterom på kveldstid (NB: Hugs å ta kontakt med landbrukskontoret på førehand). Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving Innlandet: Oddbjørn Kval Engstad Ole Jakop Ulberg Eivind Bergseth Frank Juul Christiansen Ingebjørg Jenssveen Bjørn Lilleeng Fron Avløserlag / Ruste Regnskap Veterinærvakta Fron Mjøsen Skog SA: Trond Wangen skogbruksleiar Ronny Hagen regionsjef

32 32 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgt Vinstra MED ØNSKJE OM EI GOD PÅSKE