NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET

Transkript

1 NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Heidalsmuin Foto: Nils Hage 1/2017 April Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.:

2 2 INNHALD Søknadsfristar i Produksjonstilskot (PT) og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 4 Regionalt miljøtilskot (RMP) 7 Bygdeutviklingsmiddel / IBU-middel for Byggteknisk planlegging 8 Landbruksfondet i Nord-Fron 8 SMIL - Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8 Tilskot til drenering av jordbruksjord 9 Nydyrking søknadspliktig tiltak 9 Gjødslingsplan - kommunal godkjenning 10 Lokalmat Peer Gynt Mat 10 Raslesjuke 11 Gardskart 12 Landbruksdirektoratet informasjon om naturskadeerstatning 12 Mattilsynet avd. Gudbrandsdal informasjon om fugleinfluensa 15 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 16 Vegvedlikehald og tilsyn med skogsbilvegar 24 Klauvboks 27 Informasjon frå Fron Avløserlag 27 Kadaverhenting 27 Skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein 27 Treng du klauvskjering? 29 Inn på tunet Oppland 29 Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) 30 Tilsette landbrukskontoret 31 Landbrukssenteret på Vinstra 31

3 3 SØKNADSFRISTAR I 2017 Produksjonstilskot i jordbruket: NB: NYE FRISTAR! Tilskot til husdyr, telledato 1. mai, søknadsfrist 15. mai. Fristen er absolutt dvs. det er ikkje høve til å levere søknaden om produksjonstilskot etter fristen. Areal- og kulturlandskapstilskot, tilskot til dyr på beite og dyr på utmarksbeite, telledato 1. oktober og søknadsfrist 15. oktober. Fristen er absolutt. Tilskot til avløysing ved ferie og fritid: Maksimalt tilskot i 2017 blir berekna på grunnlag av gjennomsnittleg dyretal pr. 1. mai og 1. oktober. Søknadsfrist 15. oktober. Søknaden kan oppdaterast med faktiske utgifter heilt fram til den 10. januar Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Kulturlandskap (regionalt prioriterte kulturlandskap/ skjøtsel av bratt areal/drift av beitelag/beite i utmark m.m.), biologisk mangfald (utvalte naturtypar, prioriterte naturverdiar, husdyr m.m.), kulturmiljø/kulturminne (setring/automatisk freda kulturminne), avrenning til vassdrag og plantevernmiddel. Det skal leverast elektronisk søknad. Søknadsfrist: 20. august?? Pr. dags dato er fristen ikkje endeleg avklart frå fylkesmannen. For drift av beitelag er fristen 1. november. Tilskot til drenering av jordbruksjord: Søknadsfrist: 1. oktober. Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli. Det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober. Det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått.

4 4 Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Søknader skal leverast elektronisk på Elektronisk søknadssenter på Rovviltportalen.no For andre årlege søknadsfristar, sjå informasjonsskriv frå mars Tilskot til avløysing ved sjukdom: Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hos ungar, repetisjons-, heimeverns- og sivilforsvarsøving. Søknadsfristen er seinast 3 mnd. etter siste dag med rett til tilskot. Ved delutbetaling må det òg leverast søknad seinast 3 mnd. etter siste dag i perioden som det vert søkt om tilskot for. Søknad om tidlegpensjon til jordbrukarar: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Det er eit krav om at eigedomen er tinglyst på ny eigar. Søknadene blir handsama fortløpande. Mjølkekvoter: Sal av mjølkekvote Andre endringar i kvoteforhold Konvertering og flytting av grunnkvote Ingen frist Dette er dei same fristane som nå gjeld for geit. All informasjon om mjølkekvoter finn du på eller du kan venda deg til landbrukskontoret viss du har spørsmål. PRODUKSJONSTILSKOT (PT) OG TILSKOT TIL AVLØYSING VED FERIE OG FRITID Våren 2017 blir det innført nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid. Det blir ein søknadsprosess med to registreringar. Del 1: Telledato 1.mai 2017 med søknadsfrist 15.mai. Del 2: Telledato 1.oktober 2017 med søknadsfrist 15.oktober einskilde opplysningar kan etterregistrerast etter 15. oktober, men innan 10.januar.

5 5 Absolutte fristar. Kan endre innsendt søknad i 14 dagar etter søknadsfristen. Ei sentral utbetaling av tilskot skjer i februar Søknaden må leverast elektronisk. Jf. Landbruksdirektoratet er det ikkje høve til å levere søknad på papir. Frå og med 2018 vil søknadsfristene vere 15. mars (med telledato 1. mars) og 15. oktober (med telledato 1. oktober). Registrering i søknaden: I del 1 av søknaden (telledato 1.mai, søknadsfrist 15.mai) skal det registrerast: - Tal dyr I del 2 av søknaden (telledato 1.oktober, søknadsfrist 15. oktober) skal det registrerast: - Tal dyr - Disponerte landbrukseigedomar og kva for vekstar ein har hatt på areala. - Dyr på beite og dyr på utmarksbeite. - Tal dyr av bevaringsverdig husdyrrase. - Utgifter til avløysing ved ferie og fritid. Jf. avløysing ved ferie og fritid i 2017: Maksimalt tilskot i 2017 blir berekna på grunnlag av gjennomsnittet av dyretalet 1.5. og I søknaden del 1 blir det berekna eit maksimalt tilskot på grunnlag av dyretalet 1.5. I søknaden del 2 blir det berekna eit maksimalt tilskot for heile året. Søknadsfristen er Da skal det gjevast opp faktiske utgifter. Søknaden kan oppdaterast med faktiske utgifter innan 10.januar 2018.

6 6 Søknadsfristene er som nemnt absolutte! Derfor er det svært viktig å opprette ein søknad i GOD TID før søknadsfristen. Søkjar kan etterregistrere einskilde opplysningar etter at søknadsfristen har gått ut den 15. oktober. Frist for etterregistrering er 10. januar. Einskilde opplysninger som kan etterregistrerast etter 15. oktober, men innen 10. januar: Avløyserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember. Dyr på beite som er teke ned frå utmarksbeite seinare enn 15. oktober. Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember. Absolutte søknadsfristar: Det vil ikkje lenger vere mogleg å levere inn søknad etter søknadsfristen mot eit trekk på kroner per dag. Søknader som kjem inn etter søknadsfrist blir avvist. Dispensasjon frå søknadsfristen kan framleis bli gjeve ved særskilte tilfelle. Få endringar i regelverket: Det meste vil vere som tidligare for produksjons- og avløysartilskotsordningane, med unntak av nye søknadsfristar og telledatoar. Det skjer ingen store endringar i regelverket som rører ved tilskotsordningane eller måten tilskot blir berekna på. Forskrift og rettleiing er å finne på Les nøye gjennom rettleiingsheftet! Informasjonen som ligg her vil bli oppdatert. Utsending av både informasjonsmateriale og tilskotsbrev vil vere digitalt. Dette gjeld både søknad om produksjons- og avløysartilskot og regionale miljøtilskot. Alt informasjonsmateriale og brev om tilskot blir sendt digitalt i føretaket sin meldingsboks i Altinn. Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, gå inn på Her trykker du på lenka med Produksjonstilskot, og du kjem rett inn i Altinn-portalen og kan logge deg inn med BankID, Min-ID eller Buypass.

7 7 Landbrukskontoret vil som før ha tilgjengelege PC-ar, og rettleie med omsyn til søknaden. Søkjarane må ha/skaffe seg eigne koder for å koma inn på Altinn. Meir informasjon om det nye systemet finner du på Landbruksdirektoratets nettside: REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) Føretak som har rett til produksjonstilskot i jordbruket og beitelag som er godkjente av kommunen kan søke tilskot. Det skal søkjast elektronisk i søknadssystemet estil. For å søkje, gå til og vel Søk om regionalt miljøtilskudd. Syner elles til Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland frå Fylkesmannen i Oppland. BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL / IBU- MIDDEL FOR 2017 Syner til landbrukskontoret sitt informasjonsskriv nr. 3 (desember) i I tillegg til at alle som søkjer om produksjonstilskot har fått tilsendt informasjonsskrivet i posten er det også lagt ut på heimesida til Nord- Fron kommune. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom de planlegg søknader til Innovasjon Norge. Søknader for 2018 kan oversendast Innovasjon Norge allereie frå den 1.oktober Innovasjon Norge har innført frist for søknader i høve til tradisjonelt landbruk. Søknadsfristen er sett til 1.februar. For søknader jf. bygdenæringer er det ingen søknadsfrist, fortløpande behandling. For 2017 er det frå Nord-Fron oversenda i alt fem søknader til Innovasjon Norge pr. nå.

8 8 BYGGTEKNISK PLANLEGGING Det er fleire som tilbyr tenester i samband med teikning/planlegging av ny driftsbygning/fjøs. Norsk Landbruksrådgiving er ein «nøytral» instans for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no For meir informasjon: LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON Landbruksfondet i Nord-Fron er mykje brukt av næringa. Søknadsfristen er årleg den 15.4., men på grunn av påsken i år vil søknader til fondet levert i løpet av den bli motteke og behandla. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Fondet sine retningsliner og vedtekter vart revidert og vedteke av kommunestyret og er lagt ut på kommunen si heimeside. SMIL Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket Nord-Fron kommune har fått tildelt kr i SMIL-middel for Søknadsfristen er årleg sett til den 15.4., men på grunn av påsken vil søknader levert i løpet av den bli motteke og behandla. Nå kan alle føretak som eig ein landbrukseigedom søkje om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket, også dei som leiger bort jorda. Søknadene omfattar stort sett tiltak som rydding av gamle, attgrodde beiteområde/hamnlykkjer og restaurering av verneverdige bygningar (som ikkje er naudsynte for gardsdrifta). I samband med sluttrapportering av SMIL-tiltak kan de bruke følgjande tilskotssatsar: Maksimalprisar som kan godkjennast til eige utført arbeid (ikkje fakturerte utgifter): Manuelt arbeid kr. 300/time Traktor m/ev. utstyr inkl. førar kr. 550/time Bruk av motorsag kr. 350/time

9 9 Ved gravearbeid med eige gravemaskin, 8-12 t. kr. 700/time Priser til beiterydding v/ utarbeiding av søknader om SMIL: Noko attgrodd/middels ryddebehov kr /daa Attgrodd, stort ryddebehov kr /daa Sterkt attgrodd og/eller ulendt, særskilt arbeidskrevjande kr /daa Gjerding, kostnadsoverslag: Nytt gjerde, utmarksgjerde m/impr. stolper og bøljetråd kr. 80 pr. m Vedlikehald av utmarksgjerde kr. 40 pr. m Grinder, le, gjerdekliv og liknande kr. varierer Alle kostnadsoverslag skal vere utan meirverdigavgift. For dei som planlegg SMIL-tiltak i 2017, for nærare informasjon og søknadsskjema kontakt Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Landbruksdirektoratet. TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Søknader om drenering av jordbruksjord skal leverast kommunen. Landbruksdirektoratet har utarbeidd eige søknadsskjema- Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord. Skjema kan de også få ved å kontakte landbrukskontoret. Som vedlegg til søknaden skal det liggje grøfteplan og kart for omsøkt areal. Tiltaket må gjennomførast innan tre år frå søknaden vart innvilga. Søknadsfrist for tilskot til drenering av jordbruksjord er NYDYRKING Ein må på nytt minne om at nydyrking er eit søknadspliktig tiltak jf. Forskrift om nydyrking frå Dette vart ytterlegare innskjerpa i Dersom ein nå dyrkar utan at det er gjeve godkjenning av plan for nydyrking kan ein miste areal- og kulturlandskapstilskotet.

10 10 Ved søknad om nydyrking skal det nyttast eige søknadsskjema som skal leverast kommunen. Søknadsskjema er å finna på eller Landbrukskontoret har søknadsskjema på papir. NB! Landbruksfondet i Nord-Fron gjev støtte til nydyrking. KOMMUNAL GODKJENNING AV 5-ÅRIG GJØDSLINGSPLAN Dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år, kan søkje kommunen om gjødslingsplan som kan vare i inntil 5 år. Søknadsskjema er å få på landbrukskontoret. Kart og gjødslingsplan skal leggjast ved søknaden. Kål, tradisjonsmat frå Gudbrandsdalen Foto: Linda Myromslien LOKALMAT PEER GYNT MAT Med bakgrunn i politisk initiativ frå formannskapet og utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM), er det starta opp eit arbeid for å få til lokalmatproduksjon. LUM og formannskapet gjennomførte ein to-dagars studietur til Røros/Røros mat i slutten av august 2016.

11 11 I slutten av september vart det arrangert eit fagmøte med tema lokalmat. Faglaga var invitert med representantar m.fl.. Heidal ysteri og Rørosrein m.fl. innleia. Det vart sett ned ei arbeidsgruppe til å jobbe med lokalmatsatsing beståande av ordførar, næringssjef, landbruksrådgjevar og jordbrukssjef. Ei rekkje møte mellom arbeidsgruppa og Nortura, Spar, faglaga og Nortura Kjøttcompagniet (stifta i 2016) har vore gjennomført. Faglaga har oppnemnt representantar til eit interimstyre. Interimstyret for Peer Gynt Mat består av: - Per Arne Sylte frå Nord-Fron sau og geit - Øyvind Sandvold frå Nord-Fron Bondelag - Vemund Hagen frå Nord-Fron Bonde- og småbrukarlag - Ivar Sylte frå Kvikne Bondelag I arbeidsgruppa blir det nå arbeidd for å få på plass ei intensjonsavtale mellom kommunen og Nortura om produksjon av Peer Gynt Lam. Gruppa har valt å starta opp med lam, men det er tenkt at Peer Gynt Mat skal innhalde produkt frå lam, storfe, vilt, fisk m.m.) Det er planlagt eit produsentmøte i nær framtid. RASLESJUKE spør veterinær om råd i høve til vaksinering. Tekst v/ Anne Berit Grasbakken: Raslesjuke forekommer i enkelte områder etter inntak av bakteriesporer. Storfe får muskelskader og nedsatt allmenntilstand. Sjukdommen er nesten alltid dødelig, og behandling nærmest nytteløst. Sommeren/høsten 2015 var det utbrudd av raslesjuke på Østkjølen/Kvarvet (Sør-Fron), Østkjølen/Sødorp (Nord-Fron), og det ble påvist tilfeller nord i Venabygda (Ringebu). Sommeren 2016 var det flere tilfeller i området Håkåseter i Sør-Fron. Denne vinteren har det dukket opp et tilfelle på Kjønnås, Ringebu. Dyret er fôret med grovfôr produsert på Kjønnås. Veterinærene anbefaler vaksinering til berørte og

12 12 nabobesetninger. Smitten kan overvintre i kadaver, og i miljøet i årtier. Denne kan spres med blant anna fugler. Jordtilblanding i rundballer er også potensiell smitteveg. Ungdyr er mest utsatte for å bli smitta. Vaksine er effektivt. Den må tas 2 ganger med 6 ukers mellomrom. Det bør gå 2 uker fra siste vaksine til beiteslipp. Med andre ord: første vaksine er 2 måneder før beiteslipp! Varigheten er ca. 6 måneder. Ungdyr som ble vaksinert i fjor og som skal gå i aktuelt område, trenger kun en vaksinasjon i år (revaksinering). Veterinærene anbefaler å bestille vaksinering i god tid! Foto: landbruksdirektoratet.no GARDSKART Fristen for å melde frå om arealendringar i 2017 er 1. september. LANDBRUKSDIREKTORATET INFORMERER OM : Ny lov og ordning for søknad om naturskadeerstatning frå 2017: Fra 1. januar 2017 trer ny lov om erstatning for naturskader i kraft. Den nye loven innebærer at Landbruksdirektoratet får hele ansvaret for saksbehandling og erstatningsutmåling. Lensmannsskjønnet forsvinner.

13 13 Den nye ordningen medfører: - Digital søknad i nytt elektronisk system. - Søker dokumenterer selv skaden med bilder, kart og kostnader til gjenoppretting. - Enklere og raskere saksbehandling. Hva kan du gjøre før skaden inntreffer? - Sjekk at grøfter og stikkrenner er åpne og har god kapasitet. - Sørg for godt vedlikehold og jevnlig tilsyn med eiendommen. - Pass på at du har forsikringer for eiendom og eiendeler, der dette finnes. - Ta bilder som viser hvilken stand eiendommen din er i før skaden oppstår! Hva må du gjøre når skaden er skjedd? - Dokumentere skadene så raskt som mulig. Ta bilder! - Dokumentere kostnaden ved å sette eiendommen i samme stand som før skaden oppstod - les mer om dette på - Gå inn på og fyll ut det digitale søknadsskjemaet. Fristen for å søke er tre måneder. Hva skjer når søknaden er sendt? - Saken behandles av Landbruksdirektoratet, som regel innen tre måneder. - I kompliserte saker kan Landbruksdirektoratet hente inn tilleggsvurderinger ved å bestille takst over skadene fra takstmann. - Vedtak fattes og sendes til skadelidte. - Vedtatt erstatning kan utbetales når vi får dokumentasjon på at skaden er gjenopprettet. - Forvaltningslovens bestemmelser om opplysningsrett og klagerett gjelder.

14 14 Hva kan bli dekket? - Skader som er direkte forårsaket av naturulykker som flom, storm, stormflo og skred. - Skader på eiendom og eiendeler som ikke kan dekkes via alminnelig forsikring. - Gjenopprettelse av skader ikke forbedring av standard eller sikring mot nye skader. Hvem kan søke? - Alle private eiere kan søke naturskadeerstatning. - Også tomtefestere og andre rettighetshavere til privat eiendom kan ha rett på erstatning. Når kan du søke om naturskadeerstatning? Når naturen slår seg vrang, kan vi havne i situasjoner der vi ikke greier å berge det vi eier. I noen tilfeller finnes det ikke forsikringer som dekker skaden vi blir utsatt for. Slike tilfeller er Statens naturskadeerstatning opprettet for. I de fleste tilfeller er det snakk om skader på en vei, en bro, en molo eller ulike typer areal. Denne ordningen har Norge hatt siden At den er ganske unik for Norge, kan blant annet henge sammen med at naturen vår byr på store utfordringer. Mer informasjon om den nye ordningen finner du på:

15 15 FUGLEINFLUENSA Mattilsynet avdeling Gudbrandsdal har oversenda følgjande informasjon til landbrukskontora om fugleinfluensa: Fugleinfluensa har vært på fremmarsj i Europa og truer fuglehelsa her hos oss i Norge også. Vi vil her gjøre dere landbrukskontor oppmerksomme på at vi gjerne vil ha inn døde fugler for prøvetaking. Vi håper dere kan viderebringe informasjonen dersom dere får spørsmål rundt dette. Send denne informasjonen også gjerne ut på e-post til dyrehold/gårdsbruk og som nyhet på hjemmesiden til kommunen dersom mulig. Prøver av døde villfugl for å oppdage fugleinfluensa I disse dager kommer trekkfuglene fra Sentral-Europa til Norge. Et stort utbrudd av fugleinfluensa i Sentral-Europa gjør at det er økt risiko for at disse fuglene kan bære med seg smitte til Norge. Mattilsynet vil derfor intensivere overvåkningen av villfugl for tidlig å kunne oppdage eventuell smitte av fugleinfluensa i Norge. Trenger hjelp Nord-Trøndelag, Rogaland, Østlandet og Oslofjord-området er mest sannsynlig landingsplass for disse trekkfuglene. Andefugler (ender, gjess og svaner), måkefugler, vadere, rovfugler og åtselsfugler (f.eks. kråker) er mest utsatt for smitte. Mattilsynet ønsker å ta prøver av døde fugler uten synlige skader av disse artene i det beskrevne området. Du kan hjelpe til med dette ved å ringe Mattilsynet på tlf og be om ditt lokale Mattilsynkontor når du finner slike fugler. En medarbeider vil da ta prøver av fuglen slik at eventuell smitte med fugleinfluensa kan oppdages.

16 16 Store konsekvenser for tamme fugler Typen av fugleinfluensa som herjer i Sentral-Europa er ikke farlig for mennesker. Fugleinfluensaen er dødelig for både ville og tamme fugler. I tillegg til overvåkningen har vi iverksatt en rekke tiltak for å hindre at fugleinfluensaen kommer til Norge. Blant annet er det fastsatt en «Portforbudforskrift» som sier at tamme fugler skal holdes innendørs eller ute under tett tak. ugleinfluensa/fugleinfluensa_portforbud_for_fjorfe Det er viktig at dette beskyttende tiltaket følges. På mattilsynet.no kan du lese om forebygging og bekjempelse av fugleinfluensa: ugleinfluensa/forebygging_og_bekjempelse_av_fugleinfluensa.9014 TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Tilskot til skogkultur Fylkesmannen si ramme når det gjeld tilskot til skogkultur er omtrentleg på same nivå som i fjor. Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen har samkjørt nivået på tilskotssatsane og kva slags type tiltak som får tilskot. Ungskogpleie Ved ungskogpleie har ein fokus på å betre vekstforholda for framtidstrea, dvs. dei trea som ut i frå treslag og kvalitet vil gi størst mogleg verdi for skogeigar. Etter kvart som trea veks, vil dei konkurrere om ressursar som ljos, vatn og næring. Dette gjeld både om du satsar på naturleg forynging eller planting. Ved ungskogpleie ryddar ein plass til framtidstrea ved å fjerne uønska tre og annan konkurrerande vegetasjon. På den måten unngår ein at framtidstrea blir skadd eller hemma, og legg grunnlaget for produksjon av kvalitetsvirke.

17 17 Markberedning Ved markberedning betrar ein spire- og etableringsforholda til småplanter ved å omarbeide mineraljorda. Markberedning gir plantene raskare etablering, betre overleving og betre vekst. Desse faktorane i sum gir kortare omløpstid, dvs. kortare tidsperiode frå skogen er etablert til den han hoggast. Markberedning er spesielt aktuelt på vegetasjonstypane småbregneskog, blåbærskog, bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog. Det er også nyttig der kor humuslaget er tjukkare enn 3 cm, og risikoen for sommarfrost er stor. Tilskotssatsar for 2017 Ungskogpleie 40 % Markberedning 40 % Tilskot til vegbygging Det kan gjevast tilskot til bygging av nye eller ombygging av eksisterande skogsvegar når dette bidreg til heilskapsløysingar som gir grunnlag for utnytting av skog- og utmarksressursane. Det blir berre gjeve tilskot til vegar som er godkjent etter gjeldande forskrift om planlegging og godkjenning av vegar til landbruksføremål, eller etter plan- og bygningslovas reglar. Det er eit vilkår for tilskot at vegen blir bygd i samsvar med gjeldande normalar for landbruksvegar med byggebeskriving. Det er eit krav at vegen blir vedlikehalde til den standard som den opphavleg blei bygd. Generelt gjeld at skogsbilvegar blir prioritert framfor traktorvegar, og at store samarbeidstiltak blir prioritert framfor enkelttiltak.

18 18 Tilskotsordninga i 2017 omfattar følgjande tiltak: Tilskotssatsar i 2017 Tiltak Nybygging av skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar Prosentsats Minimum anleggskostnad Inntil 50 % kr Traktorvegar Maks 30 % kr Punktutbetring og modernisering av eksisterande skogsvegar (bru, kulvert, stikkrenner, snuplass) Inntil 50 % kr Det kan og gis tilskot til utarbeiding av byggeplan ved bruk av godkjent vegplanleggar. Byggeplankostnadane kan da inngå som ein del av den totale anleggskostnaden for vegprosjektet, under føresetnad av at det er søkt om tilskot til sjølve vegprosjektet. Fylkesmannen kan vurdere å gi tilskot til byggeplankostnadar sjølv om vegprosjektet ikkje blir realisert. Godkjent vegplanleggar i Oppland er Erik Gjerstadberget, mobil Foto: fylkesmannen.no

19 19 Tilskot til gjødsling av skog Gjødsling av skog vil auke den årlege produksjonen på arealet med rundt 0,15 m 3 /dekar. Gjødsling er eit effektivt tiltak for å auke produksjonen på arealet og gir rask respons i form av auka tilvekst. Verditilveksten etter gjødsling gir god lønnsemd i tiltaket. Retningsliner for tiltaket Det kan gjødslast på eigna areal på vegetasjonstypane blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog og på torvmark med etablert forynging. Gjødsling utførast i produksjonsskog med mindre enn 20 % lauv på furudominerte areal med bonitet F8 til F17 og grandominerte areal på bonitet G8 til G20. Bestandet bør ha optimal tettleik og ikkje vere fleirsjikta. Lavartar bør utgjere < 50 % av marksjiktet. Hogstklasse fire prioriterast. Veksterlege bestand av furu i tidleg hogstklasse fem kan gjødslast dersom dei ikkje planleggast hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse tre kan gjødslast noen år etter at eventuelle tynningar er avslutta. Gjødsla areal skal kartfestast for seinare kontroll, oppfølging og eventuell evaluering. Miljøkrav Miljøverdiar omtalt i rapporten om «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» skal på førehand sjekkast ut mot offentlege databaser og ivaretakast når gjødslinga utførast. Det skal gjødslast med kalkholdig gjødsel. Gjødslinga må utførast slik at den ikkje påverkar verdifulle miljøførekomstar i nærleiken av dei gjødsla areala. Det avsettast ei gjødselfri sone på meter. Det avsettast ei gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstraums retning mot innsjøar, elver og bekkar med heilårs vassføring.

20 20 Gjødsling med nitrogen skal ikkje skje før snøsmeltinga er ferdig. Elles tilpassast gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mogleg. Det skal normalt gjødslast med inntil 15 kg nitrogen per dekar. På gjødsla areal vil tilveksten auke i ein periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettast i om lag 10 år til gjødselverknaden er avslutta. Forvaltning av tilskotsramme, søknad og dokumentasjonskrav Søknad om tilskot sendast til kommunen så snart som mogleg etter at tiltaket er avslutta. Det må ligge føre rekning/faktura som dokumenterer utført gjødsling. Areal, bonitet, gjødselmengde og vegetasjonstype per felt må oppgis, saman med kartutsnitt som viser kor det aktuelle feltet ligg. Tilskot til tettare planting Målet med tilskotsordninga er å auke talet på skogplanter ved forynging av eksisterande skogareal. Tiltaket er ein del av ordinær skogplanting etter hogst, og medfører ikkje nye måtar å bruke hogstareala på. Tilskot til tettare planting skal gjennom optimal utnytting av produksjonsemna bidra til auka binding av CO 2. Ei auke av tettleiken utover det optimale vil ha redusert klimaeffekt og omfattast derfor ikkje av ordninga. Virkeområde All produksjonsskog på skogareal med potensiale for auka tettleik gjennom planting etter hogst. Planting av skog på nye areal inngår ikkje i ordninga. Tilskot Det gis 80 % tilskot til skogeigar for inntil 50 planter/daa som plantast utover eit fastsett minimumstal. Tilskotet gjeld for alle treslag. Det fastsette minimumstalet er bonitetsavhengig. På areal kor det er utført markberedning er kravet til minimumstal redusert med 10 %.

21 21 Tabellen nedanfor viser bonitetsavhengige minimumstal. Raude tal gjeld for areal kor det er utført markberedning før planting. Bonitet Minimum plantetal per daa, ikkje markbereidd areal, svarte tal i tabell Minimum plantetal per daa ved planting etter utført markberedning, raude tal i tabell Intervall for plantetal som utløyser tilskot (inntil 50 planter/daa etter oppfylt minimumskrav), ikkje markbereidd areal, svarte tal i tabell Intervall for plantetal som utløyser tilskot (inntil 50 planter/daa etter oppfylt minimumskrav) etter utført markberedning, raude tal i tabell Tilskot til suppleringsplanting (ny ordning fom. 2017) Tilskotsordninga gjeld for etablerte plantefelt og ved naturleg forynging med for låg tettleik. Foto: regjeringen.no

22 22 Det gis 60 % tilskot til skogeigar for inntil 50 planter per dekar. Plantettleik etter supplering skal tilfredsstille minimum tal planter per daa, jf. tabellen nedanfor. Bonitet Minimum plantetal per dekar Forvaltning av tilskotsramme, søknad og dokumentasjonskrav Søknad om tilskot sendast til kommunen så snart som mogleg etter at tiltaket er avslutta. Det må ligge føre rekning/faktura som dokumenterer utført planting av tilstrekkelig tal planter per felt. Areal, bonitet og plantetal per felt må oppgis, saman med kartutsnitt som viser kor det aktuelle plantefeltet er lokalisert. Søknadsfristar for skogeigar er 1.august for planting om våren, og 7.november for planting om hausten. Tilskot til drift med taubane og hest Tilskotsordninga omfattar bruk av taubane og slepebane. Drifta må vere godkjent på førehand av kommunen. Det er eit krav at areal med granbonitet blir tilplanta i driftsåret eller påfølgjande år. Furumark skal sikrast tilfredsstillande forynging. Tilskot til drift med taubane og hest gjeld for framdrivi vyrke som nyttast til industrielt formål. Alle drifter med taubane skal på førehand vere godkjent av kommunen.

23 23 Tilskotssatsar 2017 Tiltak Tilskotssats per m 3, 2017 Furu Gran Taubane* Hest *Tilskotssatsen til taubane er uavhengig av banelengde. Det blir ikkje gitt tilskot til lauvvyrke. Foto: anleggsmaskinen.no Tilskot til miljøtiltak i skog I område der det drivast skogbruk kan det gis tilskot til å ivareta og vidareutvikle miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne. Det er eit vilkår for utbetaling av tilskott at miljøverdiane kan påvisast og dokumenterast og at meirkostnaden eller tap er tilstrekkeleg dokumentert. Normalt skal tilskot til ein enkelt skogeigar ikkje overstige kr

24 24 Tilskotsordninga i 2017 omfattar følgjande tiltak: Tiltak Dekning av meirkostnadar eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdiar Delvis dekning av økonomiske tap knytt til langvarig bevaring av spesielle miljøverdiar, der omsyn til desse krev at skogeigaren avstår frå hogst eller legg om skogsdrifta Dekning av meirkostnadar ved skogsdrift for å unngå vegbygging som vil redusere villmarksprega område Tilskot Inntil kr Inntil kr Inntil kr Meir informasjon om dei ulike tilskotsordningane i skogbruket finn du her: og VEGVEDLIKEHALD OG TILSYN MED SKOGSBILVEGAR Landbrukskontoret har tidlegare informert om kor viktig det er med vegvedlikehald og tilsyn med skogsbilvegar. Sidan det snart er tid for snøsmelting og høg vassføring, tek ein på nytt med viktige haldepunkt for vegvedlikehald og tilsyn: Stikkrenner: Stikkrenner krev regelmessig tilsyn. Dette bør utførast min. 2 gongar i året, og helst i forkant av store nedbørsmengder. Alle inn- og utløp på stikkrenner skal vere opne til ei kvar tid. Det er også viktig å sjå etter at det er fri opning gjennom heile røret, slik at vatnet har fri gjennomstrøyming. Dersom stikkrenner er deformert eller har skader som reduserer vatnets gjennomstrøyming, må dei byttes. Ved legging av nye renner er det viktig at røra er godkjent for vegbygging. Stikkrenner kan vere utsatt for is og tele, spesielt der kor vegane blir brøyta og snoen ikkje er isolerande. Dette problemet kan gi store skader på vegbanen, når smeltevatn renn over vegen i staden for i rennene. For å førebygge dette, kan det leggast tineslangar gjennom rennene som festast i pålar i kvar ende. Pålane må plasserast godt ned i bakken, og

25 25 utanfor grøfteprofil og vegskulder slik at dei ikkje er til hinder for vegvedlikehald og vatn som renn i grøftene. Dersom stikkrenna er 8 m lang, bør tineslangen vere min. 12 m lang slik at den stikk godt ut i kvar ende. Dette avheng av terrenget, høgda på fylling/skjering, grøfteprofil og breidde på vegens oppbygning. Grøftereinsk: Grøftereinsk skal utførast der grøfteprofil er i ferd med å gro att, og dersom grøfta sin funksjon er redusert. Grøfter skal lede vatn og det kan føre til store skader dersom grøftene ikkje blir halde opne og frie for stein, buskar, hogstavfall etc. Grøftereinsk må utføres med gravemaskin. Skraping/slodding: Skraping av vegbanen er viktig for å oppretthalde kuv (tosidig tverrfall), og bør utførast minst 2 gonger i året, avhengig av trafikkintensitet. Kuven skal utgjere 5 %, dvs. at senter i vegbanen skal ligge cm høgare enn vegskulder, føresatt ei vegbredde på 4 m på rettstrekk. Dette er viktig slik at overflatevatn renn av vegbanen og ned i grøfta. Ved regelmessig skraping unngår ein slaghol og vaskebrett i vegbanen, avhengig av slitelagets fraksjon og tjukkleik. For at vegskraping skal gi best resultat, må det vere tilstrekkeleg med slitelag, slik at vegskrapa har noko å jobbe med. Slitelaget bør ha ein tjukkleik på ca. 10 cm. "Drammensslodden" er eit godt reiskap for billig og effektivt vegvedlikehald. Denne brukast til å halde vegetasjon nede, hente inn att slitelag som ligg på vegskulder, jamne ut slitelag, pakke sno om vinteren, pakking av myrar etc. Det er viktig at slodden stillast rett i forhold til traktor slik at grusen trekkast inn i vegen og ikkje ut i grøft. Ved bruk på skogsbilveg må den kjørast min. 4 gongar pr. vegstrekning for at den skal jobbe seg ned i slitelaget og gi best resultat. Talet kjøringar avheng av vegens standard og kvaliteten på slitelaget, og den gir best resultat når det er fukt i vegbanen. Ein minner og om at Landbrukskontoret har "Drammensslodden" til utlån. Teleløysing: Skogsbilvegane blir utsett for store påkjenningar under teleløysinga. Bereemna svekkast normalt under teleløysinga, og

26 26 belasting i denne perioden kan skape store skader på vegen. Så sant vegen ikkje er bygd bare på stein og gode grusholdige masser, vil det vere teleaktivitet i vegkroppen. Dette avheng også av kor stor del av vegens oppbygging som inneheld telefarlege masser. Hugs at bereemna normalt blir redusert i teleløysinga. Drammensslodden. Foto; skogsforum.se Avhengig av trafikkbelastning, så er det ein stor fordel å stenge vegen i teleløysinga. Dette vil redusere kostnader ved oppretting/skraping av hjulspor i ettertid. Vegen bør stengast fysisk med bom/kjetting etc., slik at ein unngår unødig kjøring. Hugs å merke bom/kjetting godt med refleks etc. slik at det ikkje oppstår farlege situasjonar. Alle vegstyre og vegeigarar bør syte for at følgjande blir gjort: Foreta tilsyn av stikkrenner og grøfter før snøsmeltinga tek til. Det er svært viktig å tine eventuelt tette stikkrenner, samt kontrollere at grøftene er opne og frie for stein, buskar, hogstavfall etc. Steng vegen fysisk med bom/kjetting eventuelt stor stein i teleløysinga for å unngå unødige skader på vegen. Dette gjeld særleg på dei vegane kor det går føre tømmertransport.

27 27 KLAUVBOKS Landbrukssenteret disponerer klauvboks. Brukarar i Nord-Fron kan låne han til bruk på eigne dyr, utan avgift. Klauvboksen står på eigen biltilhengar så det er enkelt å frakte han. Ta kontakt med Landbrukskontoret. FRON AVLØSERLAG Avløysarlaget har 2 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc. Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie/fritidstilskot, også om ein ikkje er medlem i avløysarlaget. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag. Kontortid: Måndag, tysdag og torsdag. Tlf.nr Telefonen er døgnbemanna for akutt sjukdomsavløysing. KADAVERHENTING Vi vil minne om ordninga med kadaverhenting. All kadaverhenting av storfe, småfe og gris er gratis for husdyreigaren. Telefon ved innmelding av kadaver i vårt område er: Det er varslingsplikt for alle sjøldaude storfe over 24 mnd. og sau/ geit over 18 mnd. Gardbrukaren pliktar å melde frå til Mattilsynet. SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Statens naturoppsyn (SNO) utfører skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein og kontroll av meldingar om spor og sporteikn etter store rovdyr. Dersom ein finn eit kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har årsaka skada, skal det meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så snart som mogleg.

28 28 Dersom lokal rovviltkontakt ikkje er tilgjengeleg, kan den næraste i eit anna distrikt kontaktast eller gi melding direkte til SNO. Foto: fylkesmannen.no Foto: sunndal.kommune.no SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Hans M. Ulberg (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt Foto: nsg.no

29 29 TRENG DU KLAUVSKJERING? Det er Fron Avløserlag som administrerer ordninga for klauvskjering. Ring Fron avløserlag, tlf for nærare informasjon og bestilling. INN PÅ TUNET OPPLAND Nettverk for dei som har tilbod innan Inn på tunet på sin gard: ta kontakt med styreleiar Emma Helleman, e-post: tlf: for meir informasjon. Mot Heimdalsgråhø Foto: Odd Arne Myromslien

30 30 UTVAL FOR LANDBRUKS-, UTMARKS- OG MILJØSAKER (LUM) Utvalet har som arbeidsområde dei oppgåvene som kommunen har ansvar for innafor landbruks- og utmarksforvaltning og miljøvern, medrekna vilt- og fiskeforvaltning og saker om motorferdsel i utmark. Utvalet har avgjerdsrett i saker etter jordlova og konsesjonslova som ikkje er delegert til administrasjonssjefen, jf. kommunen sitt delegeringsreglement. Formannskapet er ankeorgan for slike saker. Utvalet har funksjon som styre for kommuneskogane. Utvalet har 7 medlemar: Geir W. Grosberg ( AP ), leiar Marie Underdalshaugen ( AP ), nestleiar Ann Sofie Møller ( AP ) Ola Aspeslåen ( AP ) Finn Hellebergshaugen (SP) Borgny Sletten ( SP ) Steinar Veslum ( SP ) Storvatnet på Sødorpfjellet Foto: Odd Arne Myromslien

31 31 TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef / Nils Skurdal Fagkonsulent (mån, tys) Ole Johan Kolseth Landbruksrådg (mån, tys, ons) Ingebjørg Jenssveen Landbrukskonsulent (tys, ons, fre) Linda Myromslien Konsulent (tys, tors) LANDBRUKSSENTERET PÅ VINSTRA Landbrukssenteret på Vinstra er felles kontorstad for ulike offentlege og private tenester/rådgjevingsverksemd innan landbruket. Du kan tinge møterom på kveldstid (NB: Hugs å ta kontakt med landbrukskontoret på førehand). Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving Innlandet: Oddbjørn Kval Engstad Ole Jakop Ulberg Eivind Bergseth Ingebjørg Jenssveen Bjørn Lilleeng Fron Avløserlag Ruste Regnskap Veterinærvakta Fron Mjøsen Skog SA: Trond Wangen skogbruksleiar Ronny Hagen produksjonsleiar

32 32 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgt Vinstra MED ØNSKJE OM EI GOD PÅSKE

33 33