Rapport om Inkluderende fellesskap for barn og unge høringssvar fra PBL

Transkript

1 Rapport om Inkluderende fellesskap for barn og unge høringssvar fra PBL (NB! Mindre justeringer kan komme før høringssvaret blir levert innen fristen 15. august.) 2. Kunnskapsgrunnlaget Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens forståelse av inkluderingsbegrepet, kan du/dere utdype dette her: PBL har ingen bemerkninger til ekspertgruppens forståelse av inkluderingsbegrepet. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for barnehage, kan du/dere utdype dette her: Innledning PBL støtter i hovedsak kunnskapsgrunnlaget som ekspertgruppen presenterer. PBL mener imidlertid at forslag til omfattende systemendringer og regelverksendringer for barn i barnehagealder burde være basert på et bedre kunnskapsgrunnlag og analyse om barn med behov for spesiell tilrettelegging i denne aldersgruppen. PBL mener særlig at manglende forskning og kunnskap om barn med behov for spesiell tilrettelegging av barnehagetilbudet, i henhold til barnehagelovens 19, er en svikt i kunnskapsgrunnlaget når det gjelder barn under opplæringspliktig alder. Tilrettelegging av det ordinære barnehagetilbudet inngår som regel som et viktig supplement til spesialpedagogisk hjelp. Tilgang til midler/ressurser i henhold til barnehagelovens 19 g) er ofte avgjørende for barnehagens evne og forutsetning til å opprettholde høy kvalitet i det ordinære barnehagetilbudet, og samtidig iverksette pedagogiske og/eller andre oppfølgingstiltak overfor enkeltbarn på et tidlig tidspunkt. PBL savner en redegjørelse for, og analyse av, positive og negative konsekvenser for barn ved innføring av lignende systemer i andre land. Ad. 2.10, siste avsnitt. Bemanningsnormer PBL kan allerede nå vise til eksempler på kommuner, som Sandefjord og Sarpsborg, som nedjusterer budsjetter eller varsler økonomiske innstramminger overfor barn med behov for spesiell tilrettelegging som følge av innføringen av ny bemanningsnorm. PBL har således ikke tillit til at nye normer vil gi generell kvalitetsforbedring i barnehagetilbudet. I praksis vil barnehagens grunnbemanning få mer ansvar for organisering, spesifikke tiltak og oppfølging av enkeltbarn innenfor rammen av de ordinære grunnressursene. Finansieringsordningene tilpasses med andre ord på en slik måte, at tiltak for barn med behov for spesiell tilrettelegging rammer det forebyggende arbeidet og arbeidet med generell kvalitetsheving i det ordinære barnehagetilbudet.

2 Av hensyn til barn med behov for spesiell tilrettelegging, har finansieringssystemet vært innrettet slik at ordinært driftstilskudd skal finansiere et godt allmennpedagogisk tilbud. Tiltak for barn med spesielle tilretteleggingsbehov skal finansieres særlig. Slik skal barn få tilført de ressurser og den kompetanse som er påkrevd. PBL opplever således en endring av praksis i sektoren som vi mener er svært uheldig av hensyn til opprettholdelse og videre utvikling av kvalitet. PBL mener også det er uheldig med hensyn til det enkelte barnet ettersom våre medlemmer ofte henvender seg til oss i situasjoner hvor ressursene ikke strekker til. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for grunnskole kan du/dere utdype dette her: PBL har ingen bemerkninger til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for grunnskole. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for grunnskole videregående opplæring kan du/dere utdype dette her: PBL har ingen merknader til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for videregående skole. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for statlig og lokalt støttesystem kan du/dere utdype dette her: PBL har ingen bemerkninger til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for statlig og lokalt støttesystem. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for regelverket kan du/dere utdype dette her: PBL har ingen bemerkninger til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for regelverket. 3. Analyse Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens analyse av dagens situasjon, kan du/dere utdype dette her: PBL erfarer mange av de samme utfordringene som ekspertgruppen påpeker i sin analyse av dagens spesialpedagogiske system. PBL mener at spesialpedagogisk hjelp i for stor grad gis av personer uten formell kompetanse. Det tar for lang tid før spesialpedagogisk hjelp gis det enkelte barn. Kvaliteten på utredninger og de sakkyndige tilrådningene varierer for mye. Kvaliteten på selve hjelpetilbudet og evalueringen av hjelpen varierer også for mye. PBL ønsker imidlertid å fremheve at systemet med sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten som faglig uavhengig og enkeltvedtak, oftest er en viktig forutsetning for at barn under opplæringspliktig alder mottar nødvendig hjelp og støtte av god kvalitet. PBL mener det er en svakhet ved analysen når det gjelder barn under opplæringspliktig alder. Analysen bygger i hovedsak på en antakelse av at utfordringer ved systemet er like for barnehage og skole. 4. Tiltak om et helhetlig system

3 Har du/ dere synspunkter på ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole, kan du/dere utdype dette her: Utdyp her: PBL støtter ikke ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset opplæring/pedagogisk praksis i barnehager og skoler. Konsekvenser av nytt system PBL mener at vi uansett ikke kan erstatte dagens system før mulige negative konsekvenser av et nytt system er tilstrekkelig utredet. PBL stiller spørsmål ved hvorvidt det finnes forutsetninger for å lykkes med ny satsing, både på virksomhetsnivå og kommunenivå. PBL registrerte 128 henvendelser knyttet til tilbud til barn med behov for spesiell tilrettelegging i 2016 og Henvendelsene er fordelt på 76 kommuner og 19 fylker. 96 av henvendelsene er registrert i PBL vil peke på at saker som omhandler spesialpedagogisk hjelp utgjør et mindretall av det totale antall henvendelser som PBL mottar vedrørende barn med behov for spesiell tilrettelegging. Majoriteten av de henvendelsene vi mottar, gjelder barn med utfordringer som ikke får tilført tilstrekkelige ressurser for tilrettelegging og tilpasning i henhold til barnehagelovens 19 g), slik at barna kan inkluderes og dra nytte av det ordinære barnehagetilbudet. Kvalitetsforskjeller PBL mener at forslag til helhetlig system vil bidra til store kvalitetsforskjeller i tilbudet til denne gruppen barn. Individuelle rettigheter Vi mener at en eventuell fjerning av de individuelle rettighetene vil virke mot sin hensikt. Systemet vil gi betydelig rom for å ta andre hensyn enn barnas beste, med potensielt store negative konsekvenser for det enkelte barn. PBL mener at de individuelle rettighetene må opprettholdes og heller styrkes, enn fjernes. PBL er uenig i at forslag til nytt system utgjør en bedre rettsikkerhetsgaranti for barna enn eksisterende systemer og regelverk. Fjerning av rettighetsbestemmelser er ikke koblet sammen med hvordan tjenestene i prinsippet skal leveres, og vi forstår ikke hvorfor man her ser de i sammenheng. Det kan kun være fordi man ønsker å bygge ned særskilt rett til finansiering av tiltak, noe vi i sum mener blir et sparetiltak i kommunene, og deretter tap for alle de involverte som jobber direkte med barn med særskilte behov. Ressurser PBL stiller spørsmål ved hvordan systemet skal innføres og virke etter sin hensikt uten å koste betydelige ressurser, ut over dagens rammer. Norge har spredt bosetning fordelt på mange små kommuner og med variabel økonomi.

4 Synspunktene vil bli ytterligere utdypet under synspunkter om de ulike områder for tiltak. 5. Områder for tiltak Synspunkter på inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole. Utdyp her: PBL støtter prinsippene for inkluderende opplæring/pedagogisk praksis i barnehage og skole. PBL mener at det er viktig at barn fortrinnsvis sikres tidlig hjelp og støtte av kompetent personal der de er. PBL er derfor enig i at det er viktig å styrke og utvikle det ordinære barnehagetilbudet til beste for alle barn. Prinsipper og ønsker om inkludering må likevel ikke komme i konflikt med hva som tjener barn best. Det er barn som har utfordringer med å utvikle seg i et fellesskap. Eksempelvis vil noen barn få et bedre tilbud tilknyttet mer spesialiserte enheter. I PBL støtter vi tiltak for å øke kompetansen om tilrettelegging for barn med behov for spesiell tilrettelegging blant barnehagens personale, herunder økt spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene. Prinsippene er imidlertid problematiske sett i sammenheng med de øvrige tiltakene ekspertgruppen foreslår, og som helhet skal bidra til at målsettingene realiseres. Disse er redegjort for under nødvendige regelverksendringer. I denne sammenhengen påpeker vi at PBL mener at prinsippene må realiseres uten en forskyving av det overordnede ansvaret for barna, og uten at barna fratas sine individuelle rettigheter. Synspunkter på pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler. Utdyp her: Pedagogisk støttesystem PBL mener at pedagogisk støttesystem for barnehager og skoler kan være et godt tiltak for å bedre situasjonen for barn med behov for spesiell tilrettelegging. PBL bemerker likevel at hovedutfordringen våre medlemmer tar opp med oss, er knyttet til nettopp behovet for tilføring av ekstra ressurser på grunn av barnehagens totale bemanningssituasjon. I de fleste sakene vi behandler, har barnehagen foretatt en faglig og grundig vurdering av hvordan barnehagetilbudet må tilpasses og endres for å møte barnas behov. Barnehagen kan imidlertid ikke realisere tiltakene uten økt bemanning. Behovene for ekstra ressurser lar seg med andre ord ikke organisere bort, uavhengig av tilføring av kompetanse. Pedagogisk støttesystem må således ikke komme i konflikt med behov for fleksibilitet i bemanningstetthet. Organisering PBL mener at forslaget ikke kan gjennomføres slik ekspertgruppen foreslår. 1. Privat barnehagesektor

5 Private barnehager i Norge er organisert på svært ulike måter. Det var 3193 private barnehager i Norge i av disse inngikk i barnehagekonsern med flere barnehager, mens hele barnehager var organisert som enkeltstående private rettssubjekt (kilde: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager, innrapportert til Basil/Udir). Størrelsen på enhetene varierer blant de enkeltstående barnehagene, og også innad i organisasjoner med flere barnehager. Barnehagene tilbyr et mangfold av pedagogiske tilbud. Tilgang på kompetanse kan være påvirket av kommunetilhørighet. Behovet for hvilken kompetanse som må inngå i det pedagogiske støttesystemet trenger ikke å tilsi noe lavere kvalitet i en liten enkeltstående privat barnehage, enn i et stort konsern eller kommunal virksomhet. Krav om pedagogisk støttesystem kan sånn sett bidra til å undergrave små enheters forutsetninger for videre drift. Behovet for kompetanse varierer svært mye mellom enheter og i tid. Det vil være barnehager som må dimensjoneres med kompetanse og ressurser som ikke er påkrevd til enhver tid, og som kommer på bekostning av andre og mer nødvendige ressursbehov. Motsatt og betydelig mer utfordrende, det pedagogiske støttesystemet vil kunne være underdimensjonert for å dekke eksisterende barnegruppes totale behov. En slik situasjon kan få betydelige konsekvenser for det enkelte barn og kvaliteten i det allmennpedagogiske barnehagetilbudet. Kommuner og konsern vil i større grad til enhver tid ha barn med tilretteleggingsbehov i sine barnehager. Disse vil også ha den fordel at det blir mulig å etablere et eget felles system som utnyttes av flere barnehager. Denne fordelen vil ikke de enkeltstående barnehagene ha. PBL mener at det mangfoldet Norge kan tilby i dag med hensyn til barnehagetilbud er berikende for alle barn, også for barn med spesielle tilretteleggingsbehov. 2. Felles systemer 2.1. Samarbeid mellom barnehager Skal det etableres et felles system for enkeltstående barnehager, oppstår spørsmål om hvilke barnehager som skal ha kompetansen ansatt og hvilken kompetanse som bør inngå i støttesystemet, ettersom barnehagene kan ha ulike pedagogiske plattformer og dermed ulike behov. Det vil bli spørsmål om hvordan systemet skal administrerers og driftes, spørsmål om kostnadsfordeling og hvordan ressursene skal utnyttes på tvers av de ulike enhetene. Det vil ikke være kurant å etablere slike systemer på tvers av private rettssubjekt. Personene som inngår i felles systemer vil i stor grad fungere ambulerende. Det vil kunne etableres egne selskap som tilbyr tjenesten. Dermed mister støttesystemet mye av sin verdi ettersom den faglige kompetansen ikke eksisterer i barnehagen og utvikles i samsvar med behov, men består av personer som kommer inn utenfra med en allerede gitt kompetanse og som ikke har kjennskap til verken barnehagens drift eller barna. Bruk av systemet vil i så fall også bero på økonomiske forutsetninger.

6 2.2. Samarbeid med barnehagemyndighet Samarbeid med barnehagemyndighet, om bruk av et felles system for kommunal og privat drift, vil kunne gi begrensninger med hensyn til barnehagenes mulighet til å ta systemet i bruk raskt og etter eget ønske og egne vurderinger. Det vil i realiteten være barnehagemyndigheten som styrer tilgang til ressurser. PBL frykter at et slikt system vil medføre en rift om ressurser hvor barnehagene ikke tilføres korrekt og nødvendig kompetanse basert på reelle behov. Vi frykter kommunal styring med hensyn til når terskelen er nådd for å ta ressursene i bruk. 2.3 Kvaliteten på systemet Barnehagemyndigheten skal sørge for at systemene holder høy kvalitet. Det vil være barnehager som er lokalisert i kommuner som ikke har tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser for å etablere et kvalitativt godt nok system. I øvrige tilfeller er eier gitt betydelig frihet med hensyn til vurdering av hvilken kompetanse og hvilke ressurser som skal inngå i systemet. Dermed kan barn med behov for spesiell tilrettelegging bli møtt av systemer med svært ulik kvalitet. I barnehager kommer det nye barn til hvert år, og da oppstår det også nye behov. Kompetansebehovet kan derfor endre seg hvert år. PBL etterlyser hvordan systemet kan ivareta høy og relevant kompetanse til enhver tid, selv med forslaget om en pedagogisk veiledningstjeneste. Synspunkter på varige og omfattende individuelle tiltak. Utdyp her: PBL stiller seg tvilende til at behovet for denne type tiltak er begrenset til de typer vansker som beskrives. Vi forstår forslaget slik at terskelen for nødvendig hjelp og støtte i realiteten heves betraktelig. Barn med behov for spesiell tilrettelegging vil først og fremst være avhengig av kvalitet på barnehagetilbudet og det pedagogiske støttesystemet med hensyn til hvilken hjelp og støtte som settes inn. Dette vil innebære en svekkelse av barnas rettssikkerhet. Hvilke muligheter foreldrene har for å søke om bedre forutsetninger for sitt barn, vil i for stor grad avhenge av hvordan barnehagens dokumentasjon og utredninger er utformet og i hvilken grad foreldrene gis et korrekt innsyn i barnehagens faktiske oppfølging av barnet. Synspunkter på samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler. Utdyp her: PBL støtter forslagene. Godt samarbeid vil imidlertid kreve et system som fungerer og som er realistisk å gjennomføre. Profesjonelt læringsfellesskap krever tid, forståelse, samarbeidsvilje, planlegging og god organisering, samt en kulturendring som tar tid og som må følges opp. Varig kulturendring er vanskelig å få til. Utfordringen er å finne gode systemer for dette.

7 I barnehager kan barns utfordringer avdekkes etter noe tid. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. PBL etterlyser bedre strategier og forslag til hvordan nødvendig kompetanse, tett samarbeid og tverrfaglig bistand kan iverksettes og utnyttes til beste for barnet allerede før barnehagestart. Slik kan barnet møte et tilrettelagt barnehagetilbud og tilstrekkelig støtte allerede fra oppstart. Synspunkter på lokal pedagogisk veiledningstjeneste. Utdyp her: Systemer for uavhengige og faglige utredninger og vurderinger av barns behov, bør opprettholdes. Videre bør det fortsatt oppstilles tydelige krav til saksbehandling og tilrådninger. Utredninger og tilrådninger bør generere rett til hjelp. Uten slike krav, mener PBL at ny ordning med lokal pedagogisk veiledningstjeneste i for stor grad vil bidra til muligheter for å ta andre hensyn på bekostning av barns behov. PBL kan ikke se at de kvalitetsforskjeller vi opplever i dag, vil utjevnes ved gjennomføring av forslaget. Det forutsettes betydelig lokal frihet med hensyn til organisering og arbeidsform. Det er ikke mulig å se hvilke dokumentasjonskrav som skal gjelde for tjenestens arbeid og utredninger. Bemanning, arbeidsmetode og krav til saksbehandling synes å bli langt mer variert enn med de saksbehandlingskrav som per i dag oppstilles ved utarbeiding av PP-tjenestens sakkyndige tilrådninger. Forslaget gir ingen garantier for at spesialpedagogiske ressurser rent faktisk frigjøres til å arbeide nærmere barna. Det er heller ikke sikkert at stillinger tenkt overført fra Stat.ped, rent faktisk vil overføres den nye tjenesten. Det er et ønske at spesialpedagoger i større grad skal være knyttet til den enkelte enhet. PBL stiller spørsmål ved hvilken betydning dette vil få for spesialpedagogenes kompetansemiljø, og for barn bosatt i mindre kommuner med dårlig økonomi. Ekspertgruppen viser til at ambulerende spesialpedagoger til en viss grad har en ekskluderende virkning for barn med spesielle tilretteleggingsbehov i barnehage. PBL mener at denne ulempen må vurderes opp mot at spesialpedagoger kan ha svært ulik og spesialisert kompetanse. Sammensetning av barnegrupper og behov er skiftende. Barnehager møter barn med ulike behov og utfordringer. Flere av våre medlemmer har fremhevet verdien av at spesialpedagoger ambulerer, slik at kompetansen kan utnyttes til beste for barn. Synspunkter på statlig/fylkeskommunale tjenester. Utdyp her: PBL er skeptisk til en nedbygging av et etablert og solid kompetansemiljø. PBL mener videre at denne type tjenester i liten grad bør være bestemt av kommunale/fylkeskommunale prioriteringer og ressurser. Det er ingen garantier for at stillingene frigjøres til ønsket formål og således kommer barn til gode på en bedre måte enn i dag.

8 Synspunkter på samiske spesialpedagogiske tjenester. Utdyp her: PBL har ingen synspunkter på samiske spesialpedagogiske tjenester. Synspunkter på nødvendige regelverksendringer. Utdyp her: Individuelle rettigheter PBL støtter ikke forslaget. PBL mener at de individuelle rettighetene må opprettholdes. Endringer for å bedre situasjonen for barn med behov for spesiell tilrettelegging må skje uten å berøre barns gjeldende lovfestede rettigheter til nødvendig støtte og hjelp. All erfaring viser at rettighetene er en viktig forutsetning for at barn med behov for spesiell tilrettelegging skal få nødvendig støtte og hjelp. Innføringen av barnehageloven 19 g) med en tydeliggjøring av forpliktelser og tilhørende klagerett har bidratt til en bedre rettssikkerhet for denne gruppen barn, til tross for at det fortsatt er betydelige utfordringer. I perioden fra , da rundskriv om kommunens forpliktelser ble fjernet, og frem til innføring av bestemmelsen , var barnas tilbud prisgitt barnehagens ressurser og forutsetninger, kommuneøkonomi og økonomisk velvilje til å gi muligheter for pedagogiske omprioriteringer. Det vil være et steg tilbake dersom bestemmelsen fjernes. Diskriminerings -og tilgengelighetsloven har alene vist seg ikke å være tilstrekkelig god nok for regulering av barnas rettigheter. Klagerett. Medvirkning PBL opplever at det er betydelige utfordringer for foreldre med tanke på å vurdere hvilke tilpasninger som må skje i barnehagetilbudet for å ivareta barnets behov på en tilstrekkelig og god nok måte. PBL mener at forelderens rett til å få sitt barn utredet av personer med spesialpedagogisk kompetanse, må opprettholdes. Personene må være faglig uavhengig og ikke underlagt verken barnehagens eller barnehagemyndighetens instruksjonsmyndighet i sine faglige vurderinger. Det må fortsatt være krav til dokumentasjon som gir foreldrene en reell mulighet til å ta stilling til vurderingen av barnets behov, og hvilke tiltak som vurderes som best egnet til å avhjelpe behovet. Behovene må utløse rett til nødvendig rett til hjelp og støtte, samt klagerett. Terskelen for når retten skal inntre må ikke settes høyere enn i dag. I motsatt fall mener PBL at foreldres evner og ressurser vil få enda større betydning for barna, enn ved dagens regler og systemer. Barnehagens ansvar 1. Ansvarsfordeling og rettigheter

9 PBL oppfatter at ekspertgruppen foreslår prinsipper og regelverksendringer som i realiteten forutsetter at ansvaret for å sikre barn med behov for spesiell tilrettelegging et likeverdig barnehagetilbud og nødvendig spesialpedagogisk hjelp og støtte, flyttes fra barnehagemyndigheten og over til den enkelte barnehage. Samtidig fratas barna sine individuelle rettigheter. Regelverket kan føre til ytterligere tilpasninger på bekostning av barna av hensyn til økonomi, sammenlignet med dagens situasjon, fremfor en bedre pedagogisk praksis basert på prinsippene som ekspertgruppen foreslår. PBL viser til at de foreslåtte prinsippene i hovedsak fremgår av dagens rammeverk for barnehagens drift. Overordnede og altomfattende prinsipper om en inkluderende og tilpasset praksis har allerede ført til en tilpasset fortolking av regelverket, hvor barnehagene i for stor utstrekning gis ansvar for tilrettelegging og tilpasninger innenfor det ordinære tilbudet. Dermed taper prinsippene mye av sin verdi. Det oppstilles stadig høyere krav til dokumentasjon og utprøving av tiltak innenfor det ordinære tilbudet før ressurser tilføres barna. Tildelingene basert på beskrivelse av behov er ofte ikke tilstrekkelig til å realisere tiltak. PBL frykter at forslaget til regelverksendringer vil gi flere slike tilpasninger. I dagens systemer er de lovfestede, individuelle rettighetene en svært viktig forutsetning for at barn med behov for spesiell tilrettelegging tilføres nødvendig kompetanse og de ressursene som er påkrevd. Prinsippene må således realiseres uten en forskyving av det overordnede ansvaret for barna, og uten at barna fratas sine individuelle rettigheter. 2. Kvalitetsforskjeller PBL antar at systemet vil medføre store kvalitetsforskjeller Barnehagetilbudet Tidlig innsats vil i hovedsak bero på valg av barnehagetilbud når det gjelder hvilke tiltak som settes inn og kvaliteten på disse. Mulighetene vil påvirkes av barnehages økonomiske forutsetninger, sammensetninger av barnegrupper, kvaliteten på systemer, arbeidsform, tilgjengelig kompetanse og tilgjengelige ressurser i det pedagogiske støttesystemet. Forutsetningene vil variere innenfor barnehagesektoren, innad i kommuner og mellom kommuner. Samtidig fratas foreldre muligheten til å kreve en nærmere faglig utredning av sitt barns utfordringer og hvilke tiltak som bør settes inn for å avhjelpe barnets behov. Dette kan bidra til at nødvendige og korrekte tiltak iverksettes senere for mange barn, enn med dagens systemer Finansiering

10 I dag tilføres ressurser og kompetanse basert på behov, hvilket bidrar til reelle forutsetninger for gjennomføring av tiltak. En implementering uten endring av regler for finansiering, vil innebære at ressursene til denne gruppen barn fordeles jevnt, på bakgrunn av kommunenes gjennomsnittlige kostnader til kommunal drift. Kommunene vil kunne få ha en økonomisk interesse av å effektivisere arbeidet med barn med behov for spesiell tilrettelegging for å holde de kommunale tilskuddene til private barnehagene så lave som mulig. Det kan ikke utelukkes at disse interessene vil komme i konflikt med tilpasninger som er påkrevd for å sikre tidlig innsats. Barnegruppenes sammensetning og behov er skiftende i barnehager. Behovene for tilpasninger og tilrettelegging varierer også mellom de ulike barnehagene, alt etter hvor mange barn som trenger tilpasninger og omfanget av behovet. En jevn fordeling vil innebære at barnehager som gir tilbud til flere barn med tilretteleggingsbehov ikke kan realisere og iverksette de nødvendige tiltak, mens barnehager med få eller ingen barn med tilretteleggingsbehov kan tilby et barnehagetilbud preget av god forebygging og tidlig innsats. Barnehager vil kunne få insentiver til å gi tilbud til så få barn med behov for spesiell tilrettelegging som mulig. Tiltak for barn med behov for særlig tilrettelegging bør fortsatt finansieres særlig slik at midlene kommer de barna som har behovet til gode. Barnehagemyndigheten må fortsatt ha det overordnede ansvaret for å sikre barn med behov for spesiell tilrettelegging et likeverdig og inkluderende barnehagetilbud, og for å sikre at barnet blir møtt med nødvendig faglig kompetanse. 2.3 Tilsyn Kommunen er per i dag både barnehageeier og tilsynsmyndighet. Kommunens totale plikter og behov for prioriteringer kommer etter PBLs syn allerede i konflikt med barnas rettigheter. Skal man sikre en inkluderende og god pedagogisk praksis, der barn med behov for tilrettelegging skal få realisert retten til nødvendig støtte og hjelp, mener PBL at det må etableres et uavhengig tilsyn med drift og kvalitet i private og kommunale barnehager. Frister for utarbeidelse av spesialpedagogiske tiltak PBL mener det bør innføres klare frister for iverksettelse av spesialpedagogiske tiltak, men at dette må skje innenfor dagens systemer og regelverk. Varslingsplikt

11 PBL støtter forslag om varslingsplikt for personale dersom barn ikke får realisert sitt potensiale for læring. Videre støtter vi en plikt til å håndtere slike varsler, og at dette skal skje i dialog med barnets foreldre. PBL mener at slik varslingsplikt kan innføres innenfor rammen av dagens regelverk. Synspunkter på andre nødvendige tiltak. Utdyp her: PBL har ingen bemerkninger til andre nødvendige tiltak. 6. Implementering Er det noen av områdene for tiltak eller enkelttiltak som dere mener bør prioriteres? PBL mener at foreslåtte tiltak til forskning, kompetanseheving og endringer i barnehagelærerutdanningen bør prioriteres. Er det enkelte av ekspertgruppens forslag som ikke bør gjennomføres? PBL mener at individuelle rettigheter og krav om enkeltvedtak med tilhørende klagerett under enhver omstendighet ikke bør fjernes. Hva er forutsetningene for en vellykket implementering av det nye helhetlige systemet i barnehager og skoler? Dersom systemet skal implementeres, bør systemet utprøves fremfor fullskalaimplementering. Ut over ovennevnte har PBL ikke forslag til strategier for implementering. Har du /dere forslag til alternative tiltak og systemendringer, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud enn i dag? PBL støtter primært Barneombudets forslag til regelverksendringer og tiltak hva gjelder spesialundervisning. Vi mener at tiltakene også vil kunne gjennomføres til det bedre for barn under opplæringspliktig alder. Har du/dere forslag til digitaliseringstiltak som kan støtte opp under god inkludering, utvikling og læring? PBL har ingen forslag til digitaliseringstiltak 7. Avsluttende spørsmål og kommentarer I hvilken grad er du/dere enige i ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system? PBL er ikke enig i ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system. Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her: PBL har ikke ytterligere kommentarer.