Agenda. Finansregnskapets formål. Ny regnskapslov og stopp i arbeidet med nye standarder. Regnskapsprinsipper. Innregning og måling

Transkript

1 Ny regnskapslov

2 Agenda Finansregnskapets formål Enkelt? Ikke tilstrekkelig diskutert i lovutregningen Ny regnskapslov og stopp i arbeidet med nye standarder Hvor står vi? IKKE godt å si Regnskapsprinsipper Hvorfor fjerne grunnleggende regnskapsprinsipper (GRP)? Innregning og måling Med vekt på ikke-finansielle eiendeler Investeringseiendom Verdirelevans og virkelig verdi for driftsmidler

4 Finansregnskapets formål To formål Beslutningsformålet («decision making») Verdsettelse og allokering av kapital Kontrollformålet («stewardship») Ledelsens prestasjoner Regnskapslovutvalget For opptatt av lojal implementering av direktivet, og ikke minst for opptatt av å argumentere mot grunnleggende regnskapsprinsipper

6 Forslag til lov om regnskapsplikt NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt (delutredning I) Presenterer forslag til ny regnskapslov (med unntak av enkelte temaer) Implementerer nytt regnskapsdirektiv, men inneholder også endringer utover det som er nødvendig for å implementere regnskapsdirektivet i nasjonal rett Utarbeide regnskap etter IFRS for SMEs [fra nå SME] Konsekvens: Ikke tillatt med resultatorienterte løsninger som opptjenings- og sammenstillingsprinsippet

7 Delutredning II NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Behandler enkelttemaer Årsberetning mv. Regnskapsregulering av foretak utenfor EU-direktivet Filialregnskap Regnskapsåret Signering Valuta og språk Offentlighet og innsending Delårsregnskap Utbyttenøytralitet og gjennomgående utbytte Åpningsbalanse og mellombalanse

8 Arbeidet med ny regnskapslov Tydelig og lojal implementering av direktivet Direktivets bestemmelser gjennomføres i lov Regnskapskrav ut over direktivets minstekrav gjøres i hovedsak ikke i lov, men i regnskapsstandarder Legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis Differensiering i hovedsak gjennom regnskapsstandarder Hovedsystem for foretak med alminnelig regnskapsplikt («øvrige foretak»): SME med åpning for tilpasninger etter nærmere kriterier

9 Arbeidet med ny regnskapsstandard Lovutvalget legger til grunn at nye norske regnskapsstandarder skal tilpasses IFRS for SMEs Norsk RegnskapsStiftelse utarbeidet et høringsutkast på ny norsk regnskapsstandard basert på SME (april 2014) Dette høringsutkastet ble utarbeidet innenfor rammene av gjeldende regnskapslov Ny norsk regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt vil ligge tettere på SME enn dette høringsutkastet Kan medføre større overgangseffekter enn hva tilfellet var for høringsutkastet

10 Små foretak Regnskapsstandarden for små foretak vil bygge på ny norsk standard for foretak med alminnelig regnskapsplikt Trolig ligge tett på dagens NRS 8

11 Prop. 160 L ( ) Endringer i regnskapsloven (forenklinger) «Utvalget har foreslått en ny lov hovedsakelig uten andre bestemmelser enn det er krav om etter det konsoliderte regnskapsdirektivet, og som skal utfylles gjennom rettslig bindende standarder for øvrige foretak basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. Høringsrunden viser at høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Motstanden mot forslaget skyldes hovedsakelig at det blir hevdet at lovforslaget innebærer innføringskostnader og varig økte kostnader for de regnskapspliktige ved regnskapsutarbeidelsen som ikke blir oppveid av økt nytte for regnskapsbrukerne. Utvalget har ikke drøftet om et alternativ til forslaget som presenteres, mest nærliggende i form av endringer innenfor rammen av nåværende regnskapslov, ville gitt en samfunnsøkonomisk bedre løsning. På bakgrunn av dette mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalgets forslag om ny lov» (egen understrekning) Kilde:

12 En mulig tolkning Kan tolkes at lovutvalgets forslag, når det gjelder å utvikle ny norsk regnskapsstandard på grunnlag av IFRS for SMEs, IKKE støttes

13 Stopp i arbeidet med ny standard Utdrag av brev til finansminister Siv Jensen Kilde:

15 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper erstattes av alminnelige prinsipper Alminnelige prinsipper skal ikke fungere som basis for utledningen av regnskapsmessige løsninger (kun en ytterramme for lovlig og regnskapspraksis) Transaksjonsprinsippet utgår og erstattes i noen grad av et prinsipp om substans over form Opptjenings- og sammenstillingsprinsippet utgår og erstattes av et udefinert periodiseringsprinsipp «Forbud mot kontantregnskap» Forsiktighetsprinsippet får et annet og videre innhold

16 Regnskapsprinsipper Ensartet og konsistent prinsippanvendelse Prinsipp om enkeltvurdering (nytt) Prinsipp om bruttopresentasjon (nytt) Vesentlighetsprinsipp (nytt) Fortsatt drift (nytt innhold) Krav om rettvisende bilde

17 Regnskapsprinsipper Kilde: Tonny Stenheim, DnR 2016

18 Men hvorfor fjerne GRP? Refleksjon Det er gode grunner for å hevde at det geniale ved regnskapsloven av 1998 var lovfestingen av ti grunnleggende regnskapsprinsipper (GRP). Stilt overfor nye problemstillinger vil man ved å fortolke og anvende relevante grunnleggende regnskapsprinsipper kunne utlede løsninger på et solid teoretisk grunnlag. At enkelte hevder at lovfestingen av GRP var kontroversielt som følge av at lovfesting av slike prinsipper var et uprøvd virkemiddel, er uforståelig! Det samme gjelder argumentet om at prinsippene er utledet fra eldre amerikansk regnskapstradisjon hva gjør vel det; så lenge vinen er god, spiller alderen ingen rolle tvert imot ØKER som regel kvaliteten.

20 Innregning og måling Måleprinsipp: Historisk kost, men noe større rom for virkelig verdi enn dagens regnskapslov Virkelig verdi i dagens regnskapslov er avgrenset til finansielle instrumenter og varederivater som er omløpsmidler samt bestemmelsen om valuta Krav om et aktivt marked Misforståelser ved IFRS (se Kvifte, 2014) Formålet med IFRS er å reflektere den aggregerte verdien! «Fare Value», MEN hva er nå det? (Kilde: Notat om ti misforståelse ved IFRS av styremedlemmet Philippe Danjou i IASB, 21. feb. 2013)

21 Endringer: Ikke-finansielle eiendeler Bygging av leiligheter Trolig krav om fullført kontraktsmetode Konsekvens: Skjevhet i resultatmålingen

22 Case: Bygingng av leligheter Anta følgende Kontraktsverdi 500 Estimert kostnad 400 Betaling år 3

23 Case: Fullført kontraktsmetode UB år 1 UB år 2 UB år 3 Senere opplysninger: Påløpte kostnader Anslåtte restkostnader Regnskapsføring: Salgsinntekter Beholdningsendring Ulike driftskostnader Driftsresultat Varer under tilvirkning

24 Case: Løpende avregningsmetode UB år 1 UB år 2 UB år 3 Senere opplysninger: Påløpte kostnader Anslåtte restkostnader Fullføringsgrad 25 % 50 % 100 % Regnskapsføring: Salgsinntekter Beholdningsendring Ulike driftskostnader Driftsresultat Kundefordringer Bank

25 Endringer: Ikke-finansielle eiendeler Anskaffelseskost Balanseorienterte krav til innregning Operasjonell vs. finansiell leasing endring? Avskrivninger Anskaffelseskost Dekomponering Ikke noe nytt MEN mer fokus! Reverseringsløsningen ikke lengere tillatt

26 Mer om økt levetid knekkpunkt verdi Opprinnelig avskrivningsplan avskrivning Knekkpunkt Lavere avskrivning neste år Ny avskrivningsplan Tidspunkt for estimatendring tid

27 Mer om økt levetid reversering verdi opprinnelig avskrivningspla n avskrivning Ny UB resultatførin g Ny avskrivningsplan tid

28 Endringer: Ikke-finansielle eiendeler Ikke tillatt med balanseføring av egen forskning? Hvordan skille fra utvikling? SME: Utgifter til egen utvikling skal kostnadsføres Avskrivning av goodwill og utvikling Dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig, skal eiendelene avskrives over beste estimat på økonomisk levetid, maksimalt 10 år Nedskrevet goodwill Forbud mot reversering

29 Mer bruk av virkelig verdi Måles til virkelig verdi hvis det følger av standard Eiendom, anlegg og utstyr Ikke tillatt etter SME, dog etter artikkel 7 nr. 1 kan medlemsstatene tillate eller kreve at alle foretak eller visse kategorier foretak måler anleggsmidler til verdiregulert beløp Investeringseiendom Krav etter SME Biologiske eiendeler Krav etter SME MEN er bruk av virkelig verdi «bedre» enn anskaffelseskost?

30 Verdireguleringsmodellen

31 Case: Illustrasjonseksempel Anta følgende informasjon knyttet til et bygg Anskaffelse 400 mill. Levetid 40 år Ingen utrangeringsverdi / fjerningsutgifter Avtalt med kommunen at de overtar bygget vederlagsfritt Verdijustering hvert 3. år Bygget er verdsatt til 407 mill. i år 3 (IKKE «kjent» før i år 3)

32 Case: Illustrasjonseksempel (forts.) Tidspunkt Balanseført Avskrivning Verdijustert modell: Balanseført Anskaffelseskostmodellen: Verdireguleringsreserven Avskrivning

33 Driftsmidler: Utfordringer Balanseføring vs. kostnadsføring Utrangeringsverdi Avskrivningstid Nedskrivning Lederskifter overraskende nedskrivning («big bath»)? Verdiregulering hvordan? Pålitelighet og relevans Empiriske studier viser liten eller ingen relevans av verdireguleringer knyttet til driftsmidler, men motsatt for investeringseiendom hvorfor? Hva er analytikernes holdninger?

34 Risiko og indikasjon Røde flagg knyttet til driftsmidler RISIKO: INDIKASJON: Overvurdert balanseført verdi Lengre avskrivningstid enn konkurrentene Økt levetid og/eller utrangeringsverdi Økning i driftsmidler over tid som ikke følges av omsetningsvekst eller effektivitetsgevinster Økt andel balanseføring av immaterielle eiendeler Positiv verdiregulering i fallende marked mv. Fallende driftsresultat (reduserte marginer) Ingen tegn til nedskrivning, selv om det forventes Salg (ev. tilbakeleie) til nærstående

35 Immaterielle eiendeler Kan IKKE balanseføre investeringer som er usikre og verdien er vanskelig å måle, dog stort grad av skjønn Immaterielle eiendeler EBITDA påvirkes av regnskapsmessig behandling! Hvem balansefører immaterielle eiendeler? Forskning viser at det er varierende praksis, dog er det mye som tyder på at store, veletablerte selskaper med god økonomi og høy EK velger å kostnadsføre så mye de kan av utviklingskostnader (f.eks. Telenor). Selskaper i etableringsfasen med liten egenkapital, kraftig vekst og behov for å vise gode resultater ser ut til å forsøke å balanseføre så mye som mulig.

36 Case: Konsulentbedriften AS Inntekter Salgsinntekter Avskrivninger Andre kostnader Driftskostnader Driftsresultat Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bank Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

37 Oppsummering: Sentrale spørsmål Hvilke regnskapsmessige problemstillinger er spesielle for bransjen? Hvilke regnskapsvalg er blitt gjort av ledelsen? Er regnskapsprinsippene de samme som for andre selskaper i bransjen? Har regnskapsprinsippene endret seg over tid? Hva er de kritiske estimatene? Hva er de viktigste begrensningene i den informasjonen som er presentert i årsregnskapet, noter og utfyllende rapporter?

39 Måling etter innregning Etter IFRS valg mellom modell, dog anvendelse konsistent over tid og for alle investeringseiendommene i selskapet (jf. IAS 40) Virkelig verdi Krav om at virkelig verdi må kunne måles pålitelig Fastsettelse på hver balansedag (INGEN avskrivninger) Endring i verdi over resultatet Anskaffelsesmodellen Avskrives som et driftsmiddel, dog må virkelig verdi opplyses i note

40 Case: Illustrasjon av virkelig verdi Anskaffelseskost 1000 Krav om årlig verdijustering Tidspunkt Virkelig verdi: Verdiendring (resultatføres)

41 Hvordan bestemme virkelig verdi? Virkelig verdi gjenspeiler IKKE foretaksspesifikke forhold (jf. IFRS 13) Tilleggsverdi ved å eie flere eiendommer (porteføljer) Synergieffekter mellom investeringseiendom og andre eiendeler Juridiske rettigheter etter rettslige restriksjoner for dagens eier Skattemessige fordeler/ulemper for dagens eier Virkelig verdi gjenspeiler eiendomsspesifikke forhold!

42 Case: Utbygging av tomteområde Anta følgende En eiendomsinvestor har anskaffet et tomteområde for 10 mill. kroner. Dette området ble anskaffet under finanskrisen, og det forelå ingen reguleringsplan. I 2011 ble området regulert til næringsformål. Dette medførte en kraftig verdiøkning til kr 30 mill. I løpet av 2013 ble det fremforhandlet en meget lukrativ utleieavtale. Eiendomsinvestoren står for utbyggingen og driften av bygget. Estimert nåverdi av utleieavtalen er 500 mill. Bygget og opparbeidelsen av tomten er anslått til å koste 350 mill.

43 Case: Utbygging av tomteområde Momenter til løsning Gitt at virkelig verdi kan fastslås tilstrekkelig pålitelig, vil man kunne innregne verdiøkningen på 20 millioner (som en inntekt i 2011). En forutsetning er at denne verdiøkningen ikke inkluderer såkalte foretaksspesifikke verdiendringer hvilket er rimelig pga. økningen er knyttet til reguleringen for næringsformål, slik at det er rimelig å anta at verdiøkningen vil kunne realiseres gjennom salg av tomten. Kan ytterligere verdiøkning innregnes i 2013? Hvis denne verdiøkningen er knyttet til foretaksspesifikke forhold, kan verdiøkningen IKKE innregnes Hva er virkelig verdi på tomten?

44 Hvilken modell bør velges? Balanse kostpris Balanse VV Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler SUM Egenkapital Avsetninger Annen gjeld SUM Verdiøkning Utsatt skatt (25%) 971 Forpliktelse før endring 265 Økning utsatt skatt 971 Avsetninger EK Grad 29 % 47 % Gjeldgrad 67 % 41 % 2,0 % 2,20 % 2,40 % Gjeld Rentekost

45 Hvilken modell bør velges? Virkelig verdi pga. bedre lånebetingelser mv. Hvordan gjøre dette i dag? Forenklet IFRS Tillatt innenfor gjeldende regnskapslov? NEI, men fullt mulig å gjøre tilpasninger innenfor et resultatorientert rammeverk som bygger på historisk kost RL 5-8

46 Neddiskontering av utsatt skatt God regnskapsskikk tillater neddiskontering Krav om en plan når reverseringen av forskjellene til fremføring forventes å finne sted Ikke tillatt internasjonalt At IFRS forbyr å estimere en virkelig verdistørrelse der usikkerheten bare refererer seg til oppgjørstidspunktet, fremstår som underlig Krav for andre type avsetninger Undervurdert egenkapital Overvurdert goodwill i forbindelse med oppkjøp Single Purpose Vehicles (SPV) Aksjerabatt eller skatt?

47 Kilde: Heskestad, Indrebø og Skuland, Revisjon og Regnskap, 2016

49 Kilde: Heskestad og Tofteland, Revisjon og Regnskap, 2016

50 Empiriske observasjoner Kilde: Hentet fra en mastergradsoppgave på NHH av Hinnaland Stendal og Nordgarden, 2015

51 Fra GRS til IFRS på Oslo Børs IFRS balanseorientert, og GRS resultatorientert GRS mer konservativ enn IFRS I praksis, to viktige forskjeller mellom GRS og IFRS Mer bruk av virkelig verdi, spesielt for finansielle eiendeler Balansefører mer immaterielle eiendeler Med fokus på disse to forholdene analyserer Beisland og Knivsflå (2015) overgangen fra GRS til IFRS på Oslo Børs (IFRS obligatorisk fra 2005)

52 Beisland og Knivsflå (2015): Oslo Børs

53 Beisland og Knivsflå (2015)

54 Konklusjon Virkelig verdi for driftsmidler er mindre relevant for prediksjon (jf. Heskestad og Tofteland, 2016): Mindre pålitelige verdiestimater fører altså til lavere relevans når regnskapet brukes i forbindelse med prediksjon Poenget er ifølge Jiang og Penman (2013); investorer setter større pris på pålitelige regnskapstall fremfor subjektive verdiestimater. Blant annet skriver disse to ledende forskerne at IASB og FASBs rammeverk vektlegger både relevant (men spekulativ) og pålitelig regnskapsinformasjon og de understreker så fortreffelig: «The fundamentalist implicitly says to the accountant: don t mix the two; tell me what you know, but leave the speculation to me. Otherwise I lose an anchorage» (Jiang og Penman, 2013, s. 14).

55 Takk for meg!