Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON

Transkript

1 Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag 57 DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE Kapittel 4 Regnskapsregulering i praksis 79 Kapittel 5 Konseptuelle rammeverk for regnskap 95 Kapittel 6 Regnskapets formål og brukergrupper 113 Kapittel 7 Regnskapets kvalitetskrav 135 DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8 Grunnleggende regnskapsprinsipper 155 Kapittel 9 Innregning under IFRS 179 Kapittel 10 Etterfølgende vurdering under IFRS og GRS 195 Kapittel 11 Presentasjon 211 9

2 innholdsoversikt DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12 Eiendeler 239 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 13 Gjeld og egenkapital 281 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 14 Inntekter 305 Kapittel 15 Kostnader 347 Kapittel 16 Regnskapskvalitet 385 VEDLEGG Litteraturliste 409 Lover og standarder (med forkortelser) 414 Begreper 418 Stikkord

3 Innhold DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1. Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon Hvorfor lære regnskapsteori? Regnskapet skal gi nyttig informasjon Regnskapet skal rapportere økonomisk informasjon Regnskap som kart Regnskapsmessig støy Regnskapet rapporterer økonomiske hendelser Formål, brukergrupper og kvalitetskrav Regnskapets formål Kvalitetskrav Regnskapsregulering Regnskapsenhet Ulike regnskapsspråk Regnskapets utvikling gjennom historien Utvikling av regnskapsregler i Norge 38 Kapittel 2. Resultat- og balanseorientering Ulike orienteringer en oversikt Balanseorientering Resultatorientering Balanse- og resultatorientering konsekvenser for innregning Illustrasjoner på ulike regnskapsmessige løsninger Eksempel Vedlikeholdsutgift Eksempel Utsatt skatt Balanseorienteringen dominerer over resultatorienteringen 51 Kapittel 3. Regnskapsregulering teorigrunnlag Regulering av regnskapsproduksjon Argumenter for markedsregulering Markedsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon Kontraktsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon Argumenter for lovregulering Regnskap et kollektivt gode Regnskap et monopolgode Asymmetrisk informasjon Politisk prosess Nærmere om lovregulering Den optimale regulering finnes den? Omfang av regulering og fordeling mellom lov og regnskapsstandard 74 DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPS- STANDARDENE Kapittel 4. Regnskapsregulering i praksis Ulik regulering for ulike foretak EUs regelverk om regnskap IFRS-regelverket God regnskapsskikk Forenklet IFRS Særlige informasjonsregler for børsnoterte foretak og spesielle foretak Reguleringsorganer FASB og SEC IASB Regnskapsorganer i EU Regnskapsorganer i Norge 92 11

4 innholdsoversikt Kapittel 5. Konseptuelle rammeverk for regnskap Hva er et konseptuelt rammeverk? Rammeverkets formål Rammeverkets autoritet og status Rammeverket har fått begrenset anvendelse Ulike typer rammeverk Normative rammeverk Deskriptive rammeverk Sentrale forskjeller mellom normative og deskriptive rammeverk Prinsippbaserte eller regelbaserte regnskapsmessige løsninger IASBs og FASBs konseptuelle rammeverk struktur og innhold Utvikling av nytt konseptuelt rammeverk Behovet for nytt rammeverk Konseptuelt rammeverk og regnskapsprodusentene Nærmere om veiledningshierarkiet 109 Kapittel 6. Regnskapets formål og brukergrupper Regnskapets formål Regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon Hvem er regnskapsbrukerne? Nærmere om regnskapets formål og regnskapets brukergrupper under GRS Hva skal regnskapet brukes til? Prognoseformålet Kontrollformålet Prognoseformålet versus kontrollformålet Fordelingsformålet Oppsummering av prognoseformål, kontrollformål og fordelingsformål 133 Kapittel 7. Regnskapets kvalitetskrav Dekkende fremstilling og rettvisende bilde Grunnleggende kvalitetskrav under IFRS Relevans Troverdig representasjon Troverdig representasjon og pålitelighet Forsterkende kvalitetskrav Sammenlignbarhet Verifiserbarhet Rettidighet Forståelighet Vurdering av kost nytte Kvalitetskrav under GRS Kvalitetskrav til bokføring 150 DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8. Grunnleggende regnskapsprinsipper Innregning og måling under GRS Transaksjonsprinsippet Ulike typer transaksjoner Transaksjoner krav om økonomisk innhold Transaksjonsprinsippet og verdimåling Opptjeningsprinsippet Sammenstillingsprinsippet Avskrivning og sammenstilling Forsiktighetsprinsippet Sikringsprinsippet Kriterier for sikringsvurdering Prinsippet om beste estimat Kongruensprinsippet Nærmere om prinsippendring og virkning av prinsippendring Ensartet og konsistent prinsippanvendelse Forutsetningen om fortsatt drift Prinsippet om god regnskapsskikk 175 Kapittel 9. Innregning under IFRS Hva er innregning? Innregning under IFRS Definisjonen av en eiendel Definisjonen av gjeld Definisjonen av egenkapital Definisjonen av inntekter og kostnader Øvrige innregningskriterier Innregning av resultatelementer Balanseorientering og periodisering

5 innholdsoversikt Kapittel 10. Etterfølgende vurdering under IFRS og GRS Måling Ulike måleattributter Historisk kost og virkelig verdi begrepsmessig innhold Virkelig verdi definert i GRS Virkelig verdi definert i IFRS Historisk kost versus virkelig verdi Nærmere om målestandarden IFRS Annen kritikk mot bruk av virkelig verdi Ulike målemodeller IFRS og GRS 206 Kapittel 11. Presentasjon Regnskapsenhet Felles presentasjonstemaer GRS og IFRS Balanse eller oppstilling av finansiell stilling Gruppering og sumlinjer Presentasjon av brutto- eller nettobeløp Klassifisering basert på måling Resultat eller totalresultat Gruppering etter art eller funksjon Gruppering og sumlinjer Presentasjon av brutto- eller nettobeløp Klassifisering basert på måling Kontantstrømoppstilling Endring i egenkapital Noter Vesentlighet Gode noteopplysninger Nærmere om presentasjonsreglene under IFRS Oppstilling over andre inntekter og kostnader Nærmere om presentasjonskravene under GRS Kritiske merknader Manglende fokus på presentasjon Manglende fokus på primær driftsaktivitet IFRS kritiske merknader GRS kritiske merknader 233 DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12. Eiendeler 239 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 12.1 Hva er en eiendel? Definisjonen av en eiendel Fremtidige økonomiske fordeler Kontroll eller tilgang til økonomiske fordeler Tidligere transaksjon eller hendelse Foreslått justert eiendelsdefinisjon Eiendeler under GRS Klassifisering av eiendeler anleggsmidler og omløpsmidler Klassifisering under GRS Klassifisering under IFRS Omklassifisering Anleggsmidler noen utvalgte temaer Varige driftsmidler Etterfølgende vurdering Investeringseiendom Immaterielle eiendeler 263 Kapittel 13. Gjeld og egenkapital 281 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 13.1 Gjeld og egenkapital enhetssyn og eiersyn Definisjonen av gjeld Foreslått justert gjeldsdefinisjon Definisjonen av egenkapital 286 Skillet mellom gjeld og egenkapital Klassifisering av gjeld langsiktig og kortsiktig gjeld Klassifisering i GRS Klassifisering i IFRS Amortisert kost finansiell forpliktelse Usikre forpliktelser og betingede forpliktelser Nærmere om usikre versus betingede forpliktelser Etterfølgende vurdering

6 innholdsoversikt Kapittel 14. Inntekter Hva er inntekt? Inntektsføring under GRS og IFRS en introduksjon Tidspunkt for opptjening verdibasert og transaksjonsbasert inntekt Nærmere om transaksjonsbasert inntekt Transaksjonsbasert inntekt reell transaksjon og økonomiske innhold Transaksjonsbasert inntekt måling Transaksjons- og opptjeningstidspunkt Salg av tjenester Nærmere om verdibasert inntekt Langsiktige tilvirkningskontrakter fremskutt inntektsføring Opptjent kontraktsinntekt Kontraktskostnad Egenkapitalmetoden og bruttometoden fremskutt inntektsføring Ny inntektsføringsstandard IFRS Kapittel 15. Kostnader Hva er en kostnad? Kostnadsføring under GRS og IFRS Sammenstilling direkte og indirekte Innholdet i sammenstillingsprinsippet Direkte og indirekte kostnader Direkte og indirekte sammenheng Økonomisk verdi, økonomisk resultat og økonomisk avskrivning Økonomisk verdi og økonomisk resultat Regnskapsmessig verdi og regnskapsmessig resultat Kontantstrømbasert avskrivninger Ulike avskrivningsmetoder Avskrivning under GRS og IFRS Nærmere om avskrivning under GRS Nærmere om avskrivning under IFRS Nærmere om eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid Lineære avskrivninger i praksis Nedskrivning under GRS og IFRS Indikatorer på verdifall Vurderingsenhet Allokering av kjøpt goodwill Beregning av gjenvinnbart beløp av vurderingsenheten Foreta nedskrivningen Reversering av nedskrivninger 382 Kapittel 16. Regnskapskvalitet Regnskapskvalitet hvorfor viktig? Hva er regnskapskvalitet? Regnskapskvalitet og resultatkvalitet Hva påvirker regnskapskvaliteten? Regnskapsreglenes utforming Ubevisste feil Rapporteringsvalg og regnskapsmanipulering Regnskapsmanipulering som resultatstyring Rapporteringsbeslutninger og/eller økonomiske beslutninger Rapporteringsvalg positive eller negative effekter på regnskapskvaliteten Innenfor eller utenfor gjeldende regulering Nærmere om regnskapsmanipulering Interessekonflikt insentiver eller press Informasjonsasymmetri mulighet Rapporteringsfrihet mulighet Holdninger og rettferdiggjørelse Oppsummering av forutsetninger for manipulering Regnskapsmanipulering positiv regnskapsteori Regnskapsbaserte kontrakter Markedsbaserte insentiver 404 VEDLEGG Litteraturliste 409 Lover og standarder (med forkortelser) 414 Begreper 418 Stikkord

7 Illustrasjoner Bilde 1.1 Kopi av piktografisk tavle fra f.kr. 36 Bilde 1.2 Leirtavle fra gamle Mesopotamia (dagens Irak) 36 Bilde 1.3 Luca Pacioli (1446/7 1517) malt av Jacopo de Barbari i Figur 1.1 Foretakets interessenter 21 Figur 1.2 Transaksjoner og andre hendelser 27 Figur 1.3 Illustrasjon av ulike beslutninger 30 Figur 1.4 Oversikt over regnskapsreguleringen 34 Figur 2.1 Balanseorientert innregning 45 Figur 2.2 Resultatorientert innregning 46 Figur 3.1 Informasjons marked og ressursmarked 58 Figur 3.2 Ressursmarked, informasjonsmarked og informasjons mellommenn 61 Figur 3.3 Asymmetrisk informasjon 69 Figur 3.4 Revisjonens påvirkning på informasjonsmarkedet 70 Figur 3.5 Omfang av regulering og arbeidsdeling mellom lov og regnskapsstandard 75 Figur 4.1 Dagens regnskapsregulering i Norge 80 Figur 4.2 Oversikt over ulike typer foretak og deres regnskapsregler 81 Figur 4.3 Oversikt over strukturen i regnskaps språket IFRS 83 Figur 4.4 Behandlingsgangen for nye standarder 84 Figur 4.5 Gjennomsnittlig antall sider i britiske børs noterte foretak 86 Figur 4.6 Hovedoversikt over godkjenningsprosessen i EU 91 Figur 5.1 Rammeverk og regnskapsstandard 96 Figur 5.2 Normative og deskriptive rammeverk 102 Figur 5.3 Illustrasjon av regelbasert- og prinsipp basert regulering 106 Figur 5.4 Konseptuelle rammeverk til IASB og FASB overordnet struktur 107 Figur 5.5 Veiledningshierarkiet 109 Figur 6.1 Potensielle regnskapsbrukere 115 Figur 6.2 Gruppering av interessenter 116 Figur 6.3 Indikasjoner på ulike formål 132 Figur 6.4 Oppsummering av ulike formål 133 Figur 7.1 Oversikt over regelverk for IFRS-foretak 137 Figur 7.2 Oversikt over regelverk for GRS-foretak 151 Figur 10.1 Ulike modeller for historisk kost og virkelig verdi 208 Figur 11.1 Vare- og kontantstrømmer 214 Figur 11.2 Ulike funksjoner 219 Figur 11.3 Illustrasjon av kontantstrømoppstillingen

8 illustrasjoner Figur 12.1 Hva er en eiendel? 240 Figur 12.2 Definisjon av eiendel under IFRS 241 Figur 12.3 Innregning av egenutviklede immaterielle eiendeler under GRS 271 Figur 12.4 Tidslinje for balanse føring av egen utvik lede immaterielle eiendeler 275 Figur 14.1 Sammenheng mellom transaksjon og opptjening 307 Figur 14.2 Transaksjonstidspunktet 312 Figur 14.3 Inntektsføringsmodell i IFRS Figur 15.1 Sammenheng mellom økonomisk og regnskapsmessig resultat 359 Figur 15.2 Illustrasjon av nedskrivning