Delprosjekt 2 Innspill fra fakultetene om faglig organisering (mandat og prosess)

Transkript

1 Delprosjekt 2 Innspill fra fakultetene om faglig organisering (mandat og prosess) (Godkjent 27. juni ) Dokumentet bygger på vedtatt mandat for prosjektet (14. mai ) og prosessnotat, behandlet i IDF 18. juni. Dokumentene er skrevet sammen for å øke lesbarhet og redusere misforståelser. Bakgrunn for prosjekt framtidig studiestedsstruktur Det foreligger i sektoren flere politiske målsettinger, rammeverk og retningslinjer som angir ønsket faglig utvikling. I tillegg har institusjonen egen strategisk plan, med tilhørende handlingsplaner som setter ambisiøse faglige målsettinger for de kommende årene. Det foreligger også en egen utviklingsavtale mellom KD og Nord universitet, som er forankret i styret, og som angir noen prioriterte målsettinger for de kommende årene. Oppsummert er de viktigste dokumentene: - uh-loven - strukturmeldingen (Meld.St.18) - kvalitetsmeldingen ( Meld.St.16) - Nord universitet, strategi 2020, med handlingsplaner - studietilsynsforskriften (NOKUT) - utviklingsavtalen mellom KD og Nord universitet - rapporten fra innledende tilsyn av Nord universitet, desember kvalitetsforskriften (KD) Styret behandlet i møte mandat for prosjektet framtidig studiestedstruktur. Det ble fattet følgende vedtak: «Målsetting: Å utvikle en studiestedstruktur som bidrar til å realisere universitetets faglige strategier og ambisjonen om å bidra til regional utvikling. Begrunnelse: Nord universitet er en viktig part i regionens langsiktige utvikling når det gjelder tilgang på kompetanse og relevant forskning for nærings- og samfunnsutvikling. For å realisere universitetets strategiske mål, er det derfor også nødvendig at universitetet er tilstede med campus/studiested på ulike steder i regionen. Det skal vurderes hvordan universitetet kan imøtekomme regionale behov på en måte som skaper kvalitet for forskning og utdanning og som har økonomisk bærekraft. Nåværende campusstruktur bør derfor ses gjennom ut fra strategiske prioriteringer, økonomisk holdbarhet og regionale behov. Mandat: Å utarbeide et beslutningsgrunnlag som munner ut i en innstilling fra rektor om framtidig studiestedsstruktur. 1

2 Det skal inneholde en analyse av regionens utvikling, næringsmessig, demografisk, offentlige satsinger etc. Dersom slik analyse bestilles eksternt, ber styret om forslag til utlysing for slikt oppdrag.» Som det framgår av vedtaket i styret, er målsettingen for prosjektet å «realisere universitetets faglige strategier og ambisjonen om å bidra til regional utvikling». I begrunnelsen framgår det at for å realisere universitetets strategiske mål, er det nødvendig å være tilstede med campus/studiested på ulike steder i regionen, og at den nåværende campusstrukturen skal gjennomgås ut fra: - kvalitet for forskning og utdanning - strategiske prioriteringer - regionale behov - økonomisk bærekraft/holdbarhet Dette samsvarer i stor grad med vedtatt nasjonal politikk. I Stortingsmelding 18 var målene med strukturreformen formulert som: utdanning og forskning av høy kvalitet robuste fagmiljøer god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet regional utvikling verdensledende fagmiljøer effektiv ressursbruk Robuste fagmiljø er en forutsetning for å kunne drive forskning av høy kvalitet, og ikke minst sikre en god forskningsbasert utdanning. Samtidig er det behov for å styrke universitetets forskningsprofil, med spesiell henvisning til ph.d-områdene som er spissen i Nord universitet sin forskning, og som også understøtter de tematiske satsingsområdene i strategi Dette framgår også klart av de hovedanbefalinger den faglige komiteen som gjennomførte innledende tilsyn med Nord universitetet (desember 2016) konkluderte med: «Vår anbefaling til Nord universitet er å vektlegge faglig styrke, utvikling og konsolidering av - studiesteder og studieportefølje - fagmiljø og FoU-produksjon - helhetlig kulturutvikling for universitetet» Studiekvalitetsforskriften krever et stabilt fagmiljø for å kunne gi doktorgradsutdanning, og det skal bestå av et tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førstestillingskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Alle utdanningsnivå skal sikres mht. kvalitet i innholdet ved et systematisk kvalitetsarbeid, og institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten fra informasjon overfor mulige søkere, via oppstart og videre oppover på alle fagnivå i utdanningskjeden. 2

3 All undervisning ved universitetet skal være forskningsbasert, både ved henvisning og bruk av andres og egen forskning. Både tilgang på forskningsbasert undervisning, og kvaliteten på undervisningen skal være i henhold til nasjonale krav for universiteter uansett hvor studietilbudet gis. Kvalitetsmeldingen nevner universitetenes viktigste bidrag til verdiskapingen som å «utdanne kandidater til arbeidslivet». Alle studenter skal også møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse. Som tidligere nevnt må alle studietilbud, uavhengig av på hvilket studiested tilbudet gis, tilfredsstille kravene satt i forskrifter og andre styringsdokumenter. Internasjonalisering og studentutveksling er områder med et stort forbedringspotensial. Kvalitetsmeldingen setter som et mål at innen 2020 skal minst 20 % av studentkullene ha vært på utveksling. Dette målet må alle fagmiljø jobbe mot, noe som krever god samordning, både faglig og administrativt. Fagmiljøene må også følge opp disse ambisjonene i praksis ved alle studiestedene der fagmiljøet er representert. For å kunne tilfredsstille og ivareta alle krav satt i lover, forskrifter og andre styrende dokumenter, settes det høye faglige krav til organisering av forsknings- og utdanningsaktivitetene. Det legges vekt på faglig styrke, kvalitet og at fagmiljøene har en viss størrelse. Studieporteføljeutvikling med geografisk tilstedeværelse må vurderes ut fra strategiske mål og faglig styrke, og mulighetene for å kunne samspille med fagmiljø lokalisert til andre studiesteder. For å kunne utvikle en studiestedstruktur som bidrar til å realisere universitetets faglige strategier og ambisjonen om å bidra til regional utvikling, gjennomføres «Prosjekt Fremtidig Studiestedsstruktur» som inndeles i fem delprosjekter (se tabell 1), og arbeidet skal ende med en endelig innstilling som leveres fra rektor til styret våren Innstillingen skal inneholde en anbefaling om fremtidig studiestedsstruktur. Delprosjekt Hva Når Merknad 1 Datainnsamling og analyse av faglig og administrativ aktivitet på de ulike studiestedene. Jan-jun Innsamling av fakta basert på registrerte data. 2 Fakultetenes betraktninger om styrker og svakheter i et strukturperspektiv opp mot Strategi Jun-nov 3 Oppsummering av eksterne rapporter/utredninger som beskriver utvikling i regionen og regionens og nasjonens framtidig kompetansebehov. Jul-nov Utføres av konsulentfirma. 4 Kriterier for fremtidig studiestedsstruktur. Jun-nov Bygger på delprosjektene 1, 2, og 3. Innspill og dialog om kriteriesettet. Des-jan Samarbeidspartnere og interessenter 5 Rektors vurdering av framtidig studiestedsstruktur. Basert på rapport fra DP4, vurdering av innspill og en samlet vurdering av alle elementene. Feb 2019 Utgjør beslutningsgrunnlaget for styret Tabell 1: innhold og fremdrift i Prosjekt Fremtidig Studiestedsstruktur 3

4 DELPROSJEKT 2 Beskrivelse av oppdraget I dette delprosjektet er hensikten å reflektere rundt faglige problemstillinger knyttet til hvordan dagens organisering fungerer i forhold til sentrale krav i ulike styrende dokumenter, og hva som kan være en ønsket utvikling av de faglige aktivitetene framover, spesielt knyttet til forventningene om faglig konsentrasjon og distribuert utdanning. Alle fakultetene hadde før og etter siste årsskifte prosesser knyttet til å etablere fakultetsvise handlingsplaner. Et sentralt spørsmål vil være om de vedtatte faglige målsetningene i Strategi 2020, og handlingsplanene krever en endret organisering av den faglige aktiviteten, eller om målene kan oppnås slik vi er organisert i dag. En endret organisering innebærer ikke en endring av den faglige organiseringen knyttet til inndeling i dagens faggrupper. Mål - Hvordan organisere faglig aktivitet for å oppnå best mulig måloppnåelse, jfr strategisk plan 2020, og handlingsplanene - Drøfte hvilke forhold som må innfris dersom en skal utvikle anerkjente framragende forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt i et lengre perspektiv - Etablere en felles forståelse av universitetets samfunnsansvar og den regionale rollen, og hvilke aktiviteter som er knyttet til denne oppgaven - Styrke resultatansvaret som tilligger dekanfunksjonen Organisering Prosjektet deles inn i to faser: 1. Fakultetene skal ut fra rammeverk og retningslinjer diskutere prinsipielle spørsmål knyttet til organisering av forsknings- og utdanningsaktivitetene. 2. Med utgangspunkt i de prinsipielle betraktningene knyttet til organisering av forsknings- og utdanningsaktivitetene og analysene fra delprosjekt 1, drøfte og utvikle forslag til hvilke kriterier og forutsetninger som bør legges til grunn for framtidig studiestedsstruktur. Fase 1: «. diskutere prinsipielle spørsmål knyttet til organisering av forsknings- og utdanningsaktivitetene.» I fase 1 skal det gjennomføres prosesser på det enkelte fakultet ledet av dekan. Dekanen forutsettes å utvikle et bakgrunnsnotat hvor en drøfter de viktigste problemstillingene (se eksempler på problemstillinger under). Viktige premisser i dette arbeidet er at Nord universitet har en flercampusstruktur og også vil ha det framover, og at det er fakultetene som har ansvaret for studieløpene (studentene) og forskning og utdanning, ikke studiestedene. Det legges opp til ett eller to møter hvor dette er hovedtema i referansegruppen, som en underveisrapportering. Dersom det er ønskelig vil prosjektsekretariatet delta på møter med fakultetsledelsen ved oppstart av prosjektet. Notatene fra dekanene: Dekanene utarbeider et bakgrunnsnotat (6-8 sider) med sine tilrådninger på bakgrunn av prosessene på fakultetet. Notatet skal omtale prinsipper for organisering eller forhold som må vektlegges i den videre prosessen. Dette er ment å skulle bidra til strukturerte bidrag inn i 4

5 prosessen knyttet til å gi innspill til kriteriesett/vurderingsgrunnlag, samt vekting av de ulike kriteriene i fase 2 av delprosjektet. Notatet skal ikke omtale studiesteder, eller mulige aktivitetsendringer. Det utarbeides også et kort notat (1-2 sider) som redegjør for hvordan prosessen har vært gjennomført på fakultetet, og hvordan deltakelsen blant de ansatte har vært ivaretatt. Dette skal oversendes prosjektsekretariat. Eksempler på problemstillinger i fase 1: Behov for faglig konsentrasjon, eller kan deler av fagmiljøene være lokalisert på ulike studiesteder. Muligheter og begrensinger med de ulike alternativene? Oppbygging av faggruppene konsentrasjon og/eller arbeidsdeling, eller en distribuert modell? Hvordan bruke fagkompetanse slik at en sikrer forskningsbasert undervisning på de studiestedene hvor vi er representert, og samtidig forskningskraft? Hva kreves av lokal tilstedeværelse av fagansatte, sett opp mot studietilbud med årlig opptak knyttet til et studiested? Forskningsledelse på tvers av studiesteder. Hvordan knytte sammen fagmiljø på ulike studiesteder? Muligheter og begrensninger (tid, geografi, digitale løsninger osv) for å utvikle konkurransedyktige fagmiljø? Gjennomgående utdanningsledelse på studiesteder hvor en gir tilbud. Kvalitetssikring av studietilbud? Muligheter og begrensinger. Behov for administrative støttefunksjoner på de studiestedene hvor fakultetet er tilstede, både med hensyn til forskning og utdanning? Kan deler av den regionale utviklerrollen ivaretas gjennom distribuerte utdanningstilbud? En drøfting av campusbaserte studietilbud, opp mot samlingsbaserte og/eller nettstøttede tilbud. Hva kreves for å sikre god gjennomstrømming, og gode studentmiljø? Hvilke deler av vår faglige aktivitet vil kreve lokal tilstedeværelse, for å sikre god samhandling med arbeids- og næringsliv? Behov for infrastruktur for forskning og utdanning, herunder tilgang til universitetsbibliotekets tilbud? Hvordan utvikle nasjonalt og internasjonalt anerkjente fagmiljø? Muligheter og begrensninger med dagens organisering av fagmiljøene. Fakultetene skal peke på hvilke miljøer som kan utvikles til å bli framragende nasjonalt og/eller internasjonalt. Hvordan sikre internasjonalisering av utdanning og forskning? Målsettingene med fase 1 er at fakultetene drøfter prinsipper for organisering av forskningsmiljøene og utdanningsaktivitetene for å realisere målsettingene i Strategi 2020 og handlingsplanen for det enkelte fakultet. Problemstillingene nevnt overfor er ikke uttømmende, og de kan være ulike for de enkelte fakultetene. Dette bes synliggjort i notatet. Fase 2: «... drøfte og utvikle forslag til hvilke kriterier og forutsetninger som bør legges til grunn for framtidig studiestedsstruktur» I fase 2 vil referansegruppa (rektors strategiske ledergruppe) bli utvidet med personer fra delprosjekt 1, samt personer utpekt av prosjektgruppen. Drøftingene skal ta utgangspunkt i vurderingene gjort i fase 1, og forhold knyttet til institusjonens rolle som regional utviklingsaktør, jfr styrets vedtak. Det planlegges to dagsmøter for å sikre en grundig prosess av innspill til kriteriene for en framtidig 5

6 studiestedstruktur. Dette arbeidet vil bli ledet av eksternt innleid person, og skal forankres i referansegruppen før ferdigstillelse av rapporten fra delprosjekt 2. Mulige kriterier for faglig organisering I delprosjekt 4 (DP4) er det et mål å komme fram til hvilke kriterier som skal legges til grunn når en skal ta beslutning om framtidig studiestedsstruktur, og hvordan en skal vekte disse. Kriteriesettet skal utvikles på bakgrunn av forslag for kriterier for faglig organisering (DP2), kriterier for å møte regionale behov og den regionale rollen (DP3), samt økonomisk bærekraft (DP1), omdømme, og institusjonelle målsetninger framover. Delprosjekt 2 er dermed forutsatt å være avgrenset til faglig organisering av studie- og forskningsaktiviteten, og ikke konkret omhandle studiesteder eller hvor fakultetene skal være tilstede i årene som kommer. Delprosjekt 4 sine vurderinger vil bli lagt ut internt slik at de ansatte kan gi innspill, og samtidig vil det bli sendt ut til vertskommuner og samarbeidspartnere slik at de også kan gi sine innspill. Mulige kriterier for faglig organisering kan være: 1. Sikre kvalitet og tilstrekkelig kompetanse rundt studieprogram som gis, i et langsiktig perspektiv 2. Økt forskningsproduksjonen, målt i prosjekt og kr pr ansatt og publiseringspoeng 3. God rekruttering av faglig ansatte 4. God studentrekruttering/attraktive studietilbud med høy kvalitet 5. Økt inntakskvalitet og gjennomstrømming. Antallet kvalifiserte søkere pr studieplass 6. Faglig konsentrasjon gjennom av hovedtyngden av en faglig ansatte innen en faggruppe skal være på et studiested? 7. Kan et fagmiljø som ligger på flere studiesteder bindes sammen som et miljø? Kultur, avstand, ledelse på distanse, og problemstillinger rundt dette 8. Sikre at spesialiseringer i utdanningene kan gis på tvers av studiestedene (digital læringsplattform) 9. Krav til lokalt ansatte for å sikre praksisfeltet. Hvor viktig er dette i et lengre perspektiv? 10. Må fagmiljøene som fakultetene har på et studiested være over en kritisk masse for å styrke forskningen, og sikre kvalitet i utdanningen 11. Den regionale utviklerrollen (hvordan vil fakultetet ivareta dette ansvaret både innen utdanning og forskning?) 12. Hvor viktig er størrelse på studentmiljøet for å kunne gi god kvalitet i utdanningene, jfr det foreløpige NOKUT-tilsynet 13. Økt grad av internasjonalisering i utdanning og forskning 14. osv Medbestemmelse Styret har i sitt vedtak lagt til grunn at en skal sikre god medbestemmelse og god medvirkning internt og eksternt. Det kan være hensiktsmessig at de ulike faggruppene, og de programansvarlige for grunn- og masterutdanningene, involveres direkte i arbeidet. Det er viktig at dekanen, som ansvarlig for delprosjektet i fakultetet sikrer god forankring og gode prosesser i fakultetet, slik at en når flest mulig av de ansatte. Dekanene må også forankre prosessen, og drøfte viktige problemstillinger i lokalt IDF. 6

7 Underveis i prosessen bør en også i den grad det er mulig drøfte viktige problemstillinger med studentrepresentanter, eller i studentdemokratiet på fakultetet. Tid Referansegruppemøter i august og september, hvor fakultetene presenterer status for prosessen og erfaringsutveksling (fase1). Det gjennomføres to fellesmøte (heldagsmøter) mellom fakultetene og representanter fra fellesadministrasjonen/representanter fra DP1. Disse organiseres som prosessmøter, og vil bli ledet av eksternt innleid person. Foreløpig avsettes 8. oktober og 16. oktober til disse møtene. Det forutsettes av dekanene er tilstede i et heldagsmøte 16.oktober, mens andre som kjenner prosessen godt på fakultetene kan delta på møtet 8.oktober. Datoer blir endelig avklart i første møte i rektors strategiske ledergruppe etter ferien. Fase 1 skal være ferdigstilt innen 1. oktober. Fase 2 skal være ferdigstilt innen 1. november. Kontaktperson Kontaktperson for delprosjektet i sekretariatet er rådgiver Stig Fossum. 7