Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn Studieårene

Transkript

1 Gjelder for studieårene Programplan Programplan for grunnskolelærerutdanning for Studieårene Bachelornivå 240 studiepoeng Kull 2010 Oslofjordalliansen, Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Postboks Kongsberg Tlf: E-post: [email protected] Side 1

2 Gjelder for studieårene Programplan Dato Sign Endring TSTR Ny programplan og fagplaner Godkjent i HIBUs utdanningsutvalg TSTR Lagt til emneplaner for valgfag KWC Lagt til valgfag for 4. studieår INNHOLDSFORTEGNELSE Programplan Innledning... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 5 Læringsaktiviteter... 6 Deltakelse... 7 Progresjon... 7 Læringsformer... 7 Praksis... 7 Vurdering... 8 Skikkethetsvurdering... 9 Studieinnhold... 9 Tverrfaglige perspektiver og temaer... 9 Fritaksbestemmelser... 9 Studiekvalitet og studentmedvirkning...10 Studiemodell...10 Side 2

3 Gjelder for studieårene Programplan INNLEDNING trinn er en 4-årig profesjonsutdanning som utgjør 240 ECTS/studiepoeng. Utdanningen er et heltidsstudium som omfatter obligatorisk praksisopplæring alle fire studieår. Utdanningen er regulert i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7 trinn og trinn av 1.mars Rammeplanforskriften finnes på Grunnskolelærerutdanningen er forskningsbasert og profesjonsrettet. Alle fag er forankret i praksis og har fagdidaktikk og grunnleggende ferdigheter integrert. OFAs grunnskolelærerutdanning i Drammen tilbys av høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold i samarbeid. Programplan og fagplaner er spesielt utarbeidet for denne utdanningen. I utdanningens to første år deles undervisningsansvaret for hvert fag på to av institusjonene på følgende måte: Pedagogikk og elevkunnskap: Norsk: Religion, livssyn og etikk: Matematikk: Høgskolene i Vestfold og Buskerud Høgskolene i Vestfold og Buskerud Høgskolene i Østfold og Vestfold Høgskolene i Buskerud og Østfold Det vil også samarbeides om fagtilbud i Drammen de to siste årene i tillegg til at studentene da får mulighet til å ta fag ved alliansens andre studiesteder. Utdanning for interkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering OFAs grunnskolelærerutdanning for trinn legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn som preges av mangfold og endring. e skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og evne til å skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling. e lærer å forstå forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og se dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver. Gjennom refleksjon, kunnskap og forståelse for mangfold i samfunnet, i utdanning og i individet, skal studenten utvikle ferdigheter og holdninger som kan skape et godt grunnlag for god kommunikasjon med barn og foreldre. Dette innebærer et aktivt og bevisst arbeid for barnets rettigheter i skolen. e lærer om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng. I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram og drøftes som en naturlig del av alle fag i utdanningen, skal studentene delta i obligatoriske seminarer/verksteder som trekker fram ulike sider ved mangfold og inkludering i utdanning. Disse omfatter: Kulturkompetanse, mangfold og identitetsdannelse Verdipluralisme og verdiformidling i skolen Konflikter og konflikthåndtering mellom elever. Flerspråklighet som berikelse i klasserommet. Skole-hjem-samarbeid Systematisk og helhetlig arbeid mot mobbing, rasisme, og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. FNs barnekonvensjon, urbefolkning og minoriteters rettigheter, og skolens forpliktelser Migrasjonsperspektiver på skole og utdanning Programplanen må sees i sammenheng med planene for det enkelte fag og for praksis. Side 3

4 Gjelder for studieårene Programplan OPPTAKSKRAV Det er krav til generell studiekompetanse for opptak til studiet. I tillegg kommer karakterkrav: Minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og eventuelle realfagspoeng) Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk Norsk: Gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig, standpunktkarakter og eksamen. Matematikk: Gjennomsnitt av alle matematikkurs som står på vitnemålet, standpunktkarakter og eksamen. Alle studenter må ved semesterstart første og fjerde studieår legge fram politiattest for å kunne delta i studiets praksisopplæring. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder ved oppstartsdato. Attesten er kun gyldig i tre år fra og med studiestart, og ny attest må derfor leveres før fjerdeårspraksis. KVALIFIKASJONER Ved fullført 4-årig utdanning oppnår studenten tittelen Grunnskolelærer for trinn og får da formell undervisningskompetanse for grunnskolens småskole- og mellomtrinn. Etter fullført bachelorgrad har studenten mulighet til å gå over til en femårig mastergradsutdanning. De forskjellige masterutdanningene har forskjellige opptakskrav mht fagsammensetning og omfang. s fagvalg de første tre årene vil derfor avgjøre hvilke mastergradutdanninger det blir mulig for vedkommende å få opptak på. INTERNASJONALISERING Flerkulturelle, globale og internasjonale perspektiver er viktige elementer i OFAs grunnskolelærerutdanning i Drammen. De tre høyskolene i Oslofjordalliansen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele verden. I grunnskolelærerutdanningen oppmuntrer vi til og legger aktivt til rette for et internasjonalt semester i 4. studieår. Planleggingen for et internasjonalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør være relevant i forhold til studentens valg av faglig fordypning eller tematisk fokus. Faglærere og studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige målsettinger. Internasjonal koordinator vil være behjelpelig med veiledning omkring utvekslingsordninger, stipend, og finansieringsordninger. Bruk av engelskspråklige forelesninger og engelskspråklig litteratur i ulike emner skal forberede studenten til å se norsk skole i internasjonalt perspektiv, og forberede til utenlandsopphold. Innen enkelte fag og emner i lærerutdanningen kan obligatoriske studieturer til utlandet forekomme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner og semesterplaner. En av praksisperiodene i 3. eller 4. studieår kan gjennomføres ved en internasjonal skole i Norge, eller ved en grunnskole i utlandet. Studenter som ønsker å søke om en slik praksisplass må ha bestått tidligere praksisperioder i utdanningen, ha normal studieprogresjon og gjennomsnittskarakter C eller bedre i alle fag. Praksis i utlandet skal planlegges og godkjennes på forhånd, og skal gjennomføres ved en skole Høgskolen i Buskerud har samarbeidsavtale med, eller ved en skole som er praksisskole for en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Side 4

5 Gjelder for studieårene Programplan Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen: tenker globalt og inkluderende, og kan drøfte saker og problemstillinger i lys av forskjellige perspektiver forstår hvilken betydning lokale beslutninger og handlinger kan ha i internasjonal og global sammenheng har forståelse for norsk skole og utdanning i et internasjonalt og komparativt perspektiv ser betydningen av internasjonale og globale perspektiver i egen yrkesutøvelse har kritisk bevissthet om dimensjoner i egen kulturell identitet verdsetter språklig og kulturelt mangfold og forstår hvordan disse kan utnyttes positivt i utøvelsen av læreryrket LÆRINGSUTBYTTE Rammeplanforskriften for grunnskolelærerutdanningene spesifiserer hvilket læringsutbytte den enkelte utdanning skal gi særskilt, men også felles læringsutbytte for de to utdanningene. Forskriften er gjengitt i det følgende: Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. KUNNSKAP Kandidaten har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever i en flerkulturell skole har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid Side 5

6 Gjelder for studieårene Programplan har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv FERDIGHETER Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole LÆRINGSAKTIVITETER trinn er en profesjonsutdanning som integrerer forskning, teori og praksis med sikte på at studentene skal delta i en dannelsesprosess som ender ut i en faglig og didaktisk kompetent og reflektert praktiker. Deltakelse i forskjellige læringsfellesskap og på forskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- og dannelsesprosessen. Studiet forutsetter derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnskolen legger studiet opp til læringsformer basert på stor grad av samarbeid og også noe tverrfaglighet. Side 6

7 Gjelder for studieårene Programplan Deltakelse Grunnskolelærerutdanningen har ansvaret for å fremme studentens dannelse til yrket og for å foreta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette forutsetter at studenten er til stede i undervisningen og deltar aktivt i læringsfellesskapet. All semesterplanlagt undervisning/aktivitet er det derfor obligatorisk deltakelse på. plikter også å benytte seg av faglig veiledningstilbud og møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til. Gyldig fravær er egen og barns sykdom, samt innvilget velferdspermisjon. For å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha vært til stede på minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt og i det enkelte fag. har ansvar for å holde oversikt over eget fravær. I tillegg til undervisning som har et generelt tilstedeværelseskrav, vil noen økter være merket spesielt som obligatorisk på semesterplanen, dette gjelder også praksis. Slike økter må gjennomføres. Ved gyldig fravær på slike økter i et fag kan studenten få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav slik at studieprogresjon kan opprettholdes. Det vil fremgå av det enkelte fags semesterplan hvilke økter som har denne formen for obligatorikk. Studiet har også noen tverrfaglige forelesninger eller seminarer som fremgår av overordnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved gyldig fravær få anledning til å delta neste studieår (førstehjelpskurs må avvikles før praksis). Ved gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan for praksis). Progresjon Studiemodellen viser hva som er forventet progresjon for kullet. Ved spesielle behov kan en student søke om å få utarbeidet en utdanningsplan som avviker fra studiemodellen, for øvrig skal studenten delta i undervisning og fremstille seg til vurdering til de tider studiemodellen spesifiserer. Fag og praksis fra første studieår må være fullført før studenten kan begynne på sitt tredje studieår, fag og praksis fra andre studieår må være fullført før fjerde studieår påbegynnes. Fjerde studieår kan heller ikke påbegynnes uten at studenten har levert bacheloroppgave til vurdering. Læringsformer e vil gjennom studiet møte varierte læringsformer, bl.a. forelesninger, seminarer, gruppearbeid, mappeinnleveringer, fremlegg av eget arbeid, veiledning, praksisopplæring og deltakelse i forskningsprosjekt. Oslofjordalliansen benytter Fronter som læringsplattform og informasjonskanal. Det er den enkelte students plikt å holde seg oppdatert på den informasjon som publiseres i studentens Fronter-rom. Det forutsettes at studentene har egne bærbare PCer som er egnet til studiebruk. Det stilles arbeidskrav til studentene hvert semester, disse fremgår av fagenes semesterplaner. Arbeidskravene skal være et ledd i studentens læringsprosess, men også et grunnlag for vurdering av faglig utvikling. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Praksis Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning hvor læring og danning foregår knyttet både til teori og praksis. Praksisfeltet generelt, og praksisopplæringen spesielt, skal være en læringsarena for studentene på lik linje med høyskolens forelesninger. I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet praksisopplæring på til sammen 100 dager. Denne praksisopplæringen foregår ved utdanningens samarbeidende praksisskoler i Drammen og nabokommunene, og studentene blir utplassert på en ny skole og et nytt årstrinn hvert studieår. Side 7

8 Gjelder for studieårene Programplan I tillegg til den veiledete praksisopplæringen skal studenten i løpet av studiet ha praksis i form av aktiv deltakelse i leksehjelp, en skoleovertakelse og et forskningsprosjekt i grunnskolen. Praksis har egen emneplan som beskriver organisering og læringsutbytte av praksisopplæringen i tråd med nasjonale retningslinjer. Tidspunktene for de forskjellige årskullenes praksisperioder fastsettes for ett år av gangen i samarbeid med praksisskolene og nedfelles i årsplan for praksis. VURDERING e vil møte varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige eksamensformer og i stedet legge mer vekt på mappevurdering og gruppearbeider der dokumentasjon, refleksjon og læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver og praksisrelaterte vurderingsformer benyttes også. e skal gjennom studiets vurderingsformer bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen. Samarbeid mellom faglærerne og studentene vil gjøre at studentene også får innflytelse på ulike deler av vurderingsordningene og vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene for hvert enkelt fag hva slags konkrete vurderingsformer som benyttes. Det vil gis arbeidskrav i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist og godkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. Grunnskolelærerutdanningen skal fremme studentens evne til refleksjon, danning, egen vekst og læring. e har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. e har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som emneplanene fastsetter. Karaktersystem I hht Høgskolen i Buskeruds* eksamensforskrift kan vurdering gis i form av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. * Siden OFA GLU1 er lagt til, hører studentene administrativt til Høgskolen i Buskerud og følger denne institusjonens regler og forskrifter. Side 8

9 Gjelder for studieårene Programplan Skikkethetsvurdering Grunnskolelærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering i hht Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 ( I følge forskriftens 2 skal det foregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. STUDIEINNHOLD Fagsammensetningen de to første studieårene består av 60 stp pedagogikk og elevkunnskap (PEL) pluss 30 stp i hvert av fagene norsk, matematikk og RLE. I tredje studieår kan studenten i tillegg til PEL velge 30 stp påbygning i et fag eller et nytt fag med 30 stp. I fjerde studieår er det mulig å ta to fag på 30 stp hver eller ett fag på 60 stp. Kravene til fagsammensetningen for GLU er at studenten må ha 60 stp fordypning i ett undervisningsfag. Det er også mulig å ta et skolerelevant fag på 30 stp i stedet for et undervisningsfag fjerde studieår. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) undervises hvert semester de tre første årene. e kan i tillegg velge enten norsk eller matematikk som gir 60 stp over de to første årene pluss engelsk, naturfag eller samfunnsfag som gir 30 stp i løpet av de to første årene pluss 30 stp det tredje året. Tverrfaglige perspektiver og temaer Enkelte perspektiver og temaer er tverrfaglige og behandles gjennomgående av alle fag i utdanningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle og internasjonale perspektiver, begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter som definert i Kunnskapsløftet og bruk av IKT som pedagogisk verktøy. I tillegg kommer enkelte tverrfaglige temaer som bearbeides på obligatoriske forelesninger/seminarer holdt av interne eller eksterne gjesteforelesere. Disse temaene omfatter blant annet interkulturalitet, entreprenørskap og samiske forhold. Slike forelesninger vil fremgå av den overordnede semesterplanen. Fritaksbestemmelser Studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norskfaget. Søknad om fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skole eller eventuell annen dokumentasjon. Tidligere utdanning som ikke er grunnskolelærerutdanning kan gi grunnlag for fritak for emner eller fag dersom de omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene kombinert med rammeplanforskriftens krav til utdanningens sammensetning. Offisielle karakterutskrifter og fagplaner som bekrefter omfang og innhold av den aktuelle utdanningen må vedlegges søknaden. Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanforskriften av ) Side 9

10 Gjelder for studieårene Programplan Studiekvalitet og studentmedvirkning e vil vanligvis bli organisert slik: Årskullet: Praksisgruppe: Arbeidsgrupper: alle studentene på studieprogrammet GLU1-10 gruppe på fire studenter som gjennomfører praksis sammen. Praksisgruppene endres hvert år. studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper for faglig arbeid, disse kan variere fra fag til fag, eller fra oppgave til oppgave. e er medansvarlige for å utvikle studiekvaliteten ved å bidra aktivt i undervisning og delta i evaluering av emner og læringsmiljø. Årskullet velger hvert år to tillitsvalgte til å representere kullet og i tillegg to fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. ÅRSTRINNSMØTER 1-2 ganger pr semester skal det holdes et fellesmøte (årstrinnsmøte) der faglærerne, studieleder, praksiskoordinator og studentrepresentanter/tillitsvalgte deltar. Fellesmøtet skal sørge for kontinuitet i planlegging og gjennomføring av studiet. Aktuelle arbeidsoppgaver for årstrinnsmøtet er: Generell informasjon; medansvar for samordning, samhold og trivsel på årstrinnet; for- og etterarbeid i forbindelse med praksis og generell studieevaluering. FAGUTVALG e skal også velge 2 fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. Minst én gang pr.semester skal det holdes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle faget møter disse studentrepresentantene. Studiemodell 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem (vår) (høst) (vår) (høst) (vår) høst 1. sem (høst) PEL 1 (15 stp) RLE 1 (15 stp) RLE 1 (15 stp) PEL 2 (15 stp) PEL 3 (15 stp) PEL 4 (15 stp) Fag (15 stp) 8. sem vår Fag (15 stp) Norsk 1 (15 stp) Norsk 1 (15 stp) Matematikk 1 (15 stp) Matematikk 1 (15 stp) Fag 3 el. 4 (15 stp) Fag 3 el. 4 (15 stp) Fag (15 stp) Fag (15 stp) Praksis 30 dager i småskolen 10 timer leksehjelp Praksis 30 dager på mellomtrinnet Skoleovertakelse Praksis 20 dager i småskolen Praksis 20 dager på mellomtrinnet Interkultur. 1 Førstehjelp Interkultur. 2 Interkultur. 3 Barn i krise Interkultur. 4 Trafikkopplæring Entreprenørskap Interkultur.5 Førstehjelp Interkultur.6 Samiske forhold Interkultur. 7 Interkultur. 8 Utdanningen skal omfatte normalt fire undervisningsfag (30 stp) med 60 stp i minst ett undervisningsfag. Ett undervisningsfag (30 stp) 4. studieår kan erstattes av et skolerelevant fag. Etter tredje studieår kan studenten velge å gå videre på et mastergradsstudium for å bli lektor eller fortsette på fjerde studieår, eventuelt med ett semester eller hele studieåret i utlandet. Side 10

11 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL100 G1PEL101 G1PEL102 G1PEL103 G1PEL104 Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 PEL 1 PEL 2 PEL 3 PEL 4 60 Studiepoeng 15 stp 15 stp 15 stp 15 stp Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2010 HØST / VÅR Fagplanen i pedagogikk og elevkunnskap (PEL) må ses i sammenheng med Programplanen for grunnskolelærerutdanning trinn (GLU 1-7), som bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn, og leses i sammenheng med Fagplan for praksis. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et fag på 60 studiepoeng, som går over tre studieår. Faget består av fire emner, på 15 studiepoeng hver. Siste emne er en bacheloroppgave. PEL er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskoleutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I GLU1-7 vil tema som vedkommer begynneropplæring stå sentralt. Grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Buskerud legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn preget av mangfold og endring. Dette perspektivet gjenspeiles også i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter i å håndtere disse som en positiv ressurs. PEL skal gi kompetanse i arbeid med barn og ungdom i en skole med språklig og kulturelt mangfold, slik at studentene har gode forutsetninger for å tilrettelegge skolens pedagogiske virksomhet på dette feltet med et ressursorientert perspektiv på de ulike utfordringene i den felleskulturelle skolen og skape et læringsmiljø som fremmer inkludering og toleranse. e skal ha kunnskaper om lærende lek og lek som metode i skolen for de minste barna. Her vil faget gi en innføring i leketeori og estetisk- og aktivitetsbasert undervisning med fokus på de minste barnas forutsetninger og grunnleggende læring. PEL skal gi innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Faget skal bidra til kandidatenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene som sentrale elementer i elevenes læring. Faget skal handle om lærerens ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket. I PEL for GLU 1-7 fokuseres det spesielt på: grunnleggende ferdigheter grunnleggende lese- og skriveopplæring i en flerspråklig kontekst barnets familie- og oppvekstvilkår i en flerkulturell kontekst tilpasset opplæring læremiddelkunnskap koblingen mellom pedagogikk som praktisk og akademisk disiplin Side 11

12 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Gjennom teoretiske og praktiske tilnærminger skal studenten selvstendig og i fellesskap reflektere over arbeidet i en flerspråklig og flerkulturell skole på følgende områder:. PEL 1 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om klasseledelse og varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid FERDIGHETER kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende GENERELL KOMPETANSE kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis Side 12

13 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 INNHOLD: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Lærerens tilrettelegging, lærerrolle, lærerprofesjon og klasseledelse Elevens læring Grunnleggende ferdigheter Læreplanarbeid Observasjonsmetoder for praksisopplæring 1. studieår PEL 2 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter FERDIGHETER kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Side 13

14 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon GENERELL KOMPETANSE har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling INNHOLD : Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hvert enkelt barn med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Barne- og elevrettigheter Tilpasset opplæring, elevsamtalen, elevvurdering og mappevurdering Barns oppvekstmiljø, hjem og familie i en multikulturell kontekst Samfunn og kultur flerkulturelle, fremmedspråklige, minoritetselever Medier, spill og barnekultur Forskningsmetode - intervju og observasjon Barns faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling Inkluderende læringsfellesskap PEL 3 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres Side 14

15 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring FERDIGHETER kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser GENERELL KOMPETANSE kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn INNHOLD: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Skolen som institusjon, organisering, samhandling med andre deler av samfunnet, historisk utvikling og samfunnsinstitusjon Kultur og samfunnskunnskap, demokrati, dannelse og identitetsutvikling, sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold Kommunikasjon og sosiale ferdigheter, utviklingssamtaler, mobbing og konflikthåndtering Side 15

16 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 PEL 4 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstilling INNHOLD : Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. LÆRINGSAKTIVITETER Faget skal ha fokus på studentenes læring og legge til rette for studentaktiviteter som fører til forventet læringsutbytte. PEL skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen og har et spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Undervisningen skal derfor forberede studentene for praksis Side 16

17 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 (jfr. egen fagplan for praksis) samt legge til rette for refleksjoner omkring de erfaringer studentene gjør underveis i, og etter praksis. Fagets læringsteoretiske forankring er påvirket av kognitiv og konstruktivistisk forståelse, men etterstreber også en eklektisk tilnærming hvor studentene får en reflektert og kritisk forståelse av anvendelse av andre læringsteorier. Den viktigste ressursen i læringsarbeidet er studenten selv. Arbeids- og organiseringsformer må forløse studentenes motivasjon og egenaktivitet. e vil i løpet av studietiden få erfaring med ulike arbeidsmåter. Disse erfaringene skal kvalifisere for de ulike arbeidsmåtene som brukes i grunnskolens trinn 1-7. På denne måten bidrar en til tilnærming mellom teori og praksis. Studiets metodiske tilnærming er problemorientert og deltakerstyrt. Undervisningen i PEL skal være eksemplarisk på den måten at den skal benytte ulike undervisningsmetoder som benyttes i arbeidet med å fremme utviklingen av grunnleggende ferdigheter. Det legges vekt på varierte arbeidsmetoder som forelesninger, diskusjoner, seminargrupper, gruppearbeid med innlevering, logg eller framlegg med responsgrupper, dramatisering, feltarbeid, praksisrefleksjon, vurdering av eget og medstudenters arbeid, veiledning og tverrfaglige prosjekter. Grunnleggende ferdigheter i PEL 1-3 Ulike perspektiver på grunnleggende ferdigheter inngår på ulike måter i PEL faget. Både som undervisningstemaer, undervisningsformer og som egne prosjekter i samarbeid med andre fag. Et spesielt fokus i grunnskolelærerutdanningen 1-7 er rettet mot grunnleggende lese- og skriveopplæring. Aktiviteter/seminarer i hvert semester knyttet til PEL-faget og grunnleggende ferdigheter Tverrfaglige aktiviteter og semesterundervisning inngår i hvert semester, men planlegges innholdsmessig i forhold til semesteremner, grunnleggende ferdigheter og i forhold til de andre fagene. Tverrfaglige aktiviteter og semesterundervisning er obligatoriske. Under følger forslag til aktiviteter og seminarer. PEL 1 1. semester Å være ny student - Fra elevrolle til studentrolle til lærerrolle Observasjons som metode og som grunnlag for planlegging og tilrettelegging av undervisning. Tilhørende praksisoppgave Mappemetoden Litteraturseminar med lesning av pedagogiske fagtekster Klasseledelse og læring i en flerspråklig og flerkulturelle kontekst med fokus på ressursperspektivet PEL 2 4. semester Akademisk skriving, aksjonsforskning, forskningsmetode og intervju Tilpasset opplæring Estetikk i undervisningen, barnekultur, lek. Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter i matematikk Side 17

18 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 PEL 3 5. semester PEL 4 6. semester Danning i et flerkulturelt samfunn med vekt på myndiggjøring og menneskerettigheter Den profesjonelle lærer. Lærerrollen i et historisk og internasjonalt perspektiv. Profesjonsetikk Prosjekt om vold, mobbing, sosiale ferdigheter og konflikthåndtering i skolen Bacheloroppgaven. «Forskningskonferanse» - framlegg av studentenes bacheloroppgaver Forsknings- og utviklingsarbeider PEL skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Grunnskolelærerutdanningen skal gi studentene kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av læreryrket. e skal i løpet av studiet få innføring i forskning og utviklingsprosjekter samt gjennomføre en egen studie gjennom arbeidet med bacheloroppgaven. Det skal undervises i forskningsmetode i PEL-emnene. I PEL 1 fokuseres det på ulike observasjonsmetoder. I PEL 2 fokuseres det på akademisk skriving, aksjonsforskning og forskningsmetode I PEL 4 vil metode drøftes i relasjon til ulike vitenskapsteoretiske perspektiver. Videre vil forskning få et spesielt fokus i forbindelse med arbeidet med studentenes bacheloroppgave. DELTAGELSE e er ansvarlige for sitt eget læringsmiljø, og deltagelse på forelesninger er forutsetning for å lykkes med å utvikle et spennende og utfordrende læringsmiljø. Det er derfor et generelt krav om 80 % deltakelse i undervisning i alle fag i studiet (jfr programplan). I noen tilfeller vil gruppearbeid og framføringer av produkter være særskilt obligatorisk, det samme gjelder ulike aktiviteter, seminarer og annet som merkes obligatorisk i programplanen. Slike økter vil framgå av semesterplanen. Det samme gjelder obligatoriske arbeidskrav i det enkelte semester. VURDERING PEL 1-4 Arbeidskrav Arbeidskrav som fremgår av fagets semesterplaner må være innlevert innen angitte frister og godkjent før studenten kan fremstille seg til vurdering i semesterets emne. Veiledning Veiledning er en vesentlig lærings- og undervisningsform på alle læringsarenaer i profesjonsutdanningen. Veiledning skjer i gruppe og individuelt av faglærere og medstudenter, Gjennom hele studietiden skal studentene veilede hverandre. e vil motta veiledning i forbindelse med ulike arbeider gjennom årene.. Obligatorisk veiledning vil framgå av semesterplanen Side 18

19 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Vurdering gjennom studietiden Vurdering er en sentral del av studieprosessen. Det gjelder egenvurdering, men også vurdering fra medstudenter og fra lærere. Lærerutdannernes vurdering, dvs. faglærers og praksislærers, skjer gjennom formativ vurdering (veiledende vurdering/prosessvurdering underveis i studiet) og summativ vurdering (sluttvurdering med sensur). Gjennom hele studiet er det viktig at studenten utvikler en selvstendig evne til å vurdere egen praksis for å kunne justere den om nødvendig. Mappevurdering er lærerutdanningens måte å sikre formativ og summativ vurdering på, PRESENTASJONSMAPPE Arbeidene i presentasjonsmappen velges fra arbeidsmappen etter nærmere oppgitte kriterier til et nærmere avtalt tidspunkt som kunngjøres i semesterplanen. Kriteriene gis av faglærer, og tidspunktet bestemmes av faglærer og studenter. Bare arbeider som er godkjente for evaluering i arbeidsmappen kan ferdigstilles til presentasjonsmappen. Presentasjonsmappen skal inneholde en innledende Metatekst, hvor det redegjøres for følgende: Begrunnelse for utvalg av arbeider fra ulike sjangere fra arbeidsmappen. Refleksjon rundt de enkelte arbeidene og deres relasjon til fagenes læringsmål Refleksjon over teoretiske og praktiske ferdigheter og evnen til å operasjonalisere disse i praksis Refleksjon og vurdering av hvordan samarbeid og responsarbeid har vært en viktig del av et ferdig arbeid Refleksjon og vurdering av eget arbeid med pensum i studiet Refleksjon og vurdering av eget arbeid med studiet som helhet PEL 1: G1PEL101 Muntlig eksamen basert på arbeidsmappe (15 stp) A-F Avsluttende eksamen i PEL 1 avholdes i slutten av 1. semester. Hver student skal holde et muntlig innlegg for sensor, lærer og medstudenter: Refleksjon og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeider Refleksjon og analyse av mappearbeidene i lys av pedagogikkfagets mål. Refleksjon over pensum Refleksjon over egen læringsprosess s arbeidemappe må godkjennes av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Den enkelte student skal i sin arbeidsmappe ha en skriftlig vurdering av en medstudents mappearbeider hvor punktene ovenfor også vurderes. Muntlig eksamen vurderes samlet. Eksamen teller 15 studiepoeng. Det benyttes bokstavkarakter A-F. PEL 2: G1PEL102 Presentasjonsmappe (15 stp) A-F I løpet av 3. semester skal det leveres en praksisrelatert, individuell fordypingsoppgave som må godkjennes av faglærer. Den individuelle fordypningsoppgaven må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidsmappen må være godkjent av faglærer før eksamensperioden starter. De tre målområdene i pedagogikkfaget skal være dokumentert i arbeidsmappen. Dersom arbeidsmappen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Side 19

20 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Kriterier for presentasjonsmappen blir klargjort ved oppstart av avdelingens eksamensperiode. Presentasjonsmappen teller 15 stp. Presentasjonsmappen vil bli sensurert med egen bokstavkarakter. PEL 3: G1PEL103 Muntlig eksamen basert på arbeidsmappe (15 stp) A-F Avsluttende eksamen i PEL 3 avholdes i slutten av 5. semester. Hver student skal holde et muntlig innlegg for sensor, lærer og medstudenter, som skal tilsvare innholdet i en presentasjonsmappe: Refleksjon og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeider Refleksjon og analyse av mappearbeidene i lys av pedagogikkfagets mål. Refleksjon over pensum Refleksjon over egen læringsprosess og lærerrolle I tillegg skal den enkelte student forberede og stille spørsmål til en medstudents fremlegg på eksamen. Før studenten kan fremstille seg til eksamen må studentens arbeidemappe godkjennes av faglærer. Bokstavkarakter A-F. Muntlig eksamen teller 15 studiepoeng. PEL 4: G1PEL104 Bacheloroppgave (15 stp) A-F e får veiledning knyttet til godkjenning av valg av tema, problemstilling, disposisjon, og skriveprosess. Kriterier for bacheloroppgave leveres ut i løpet av første del av 5. Semester. Skriftlig innlevering av bacheloroppgaven til fastsatt dato, jfr. årsplan. Obligatorisk fremlegg av bacheloroppgave på forskningskonferanse for medstudenter, lærere og sensor. Bacheloroppgaven teller 15 studiepoeng og vurderes med karakter A-F. Det gis ikke vurdering på bacheloroppgaven før PEL1, PEL2 og PEL 3 er bestått. Vurderingsoversikt for PEL 60 studiepoeng. Emnekode Type eksamen Arbeidskrav Vurderingsuttrykk Stp G1PEL101 Muntlig eksamen basert på arbeidsmappe Arbeidsmappe A-F 15 G1PEL102 Presentasjonsmappe Fordypningsoppgave Arbeidsmappe A-F 15 G1PEL103 Muntlig eksamen basert på arbeidsmappe Arbeidsmappe A-F 15 G1PEL104 Skriftlig bacheloroppgave med framlegg på forskningskonferanse Fremlegg på konferanse A-F 15 Hvert emne på 15 studiepoeng må bestås for at PEL-faget skal være kompetansegivende i grunnskolelærerutdanningen. Side 20

21 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 LITTERATUR PEL er et helt nytt fag. Liste over aktuell litteratur/pensumliste skal foreligge senest ved studiestart. Faglærer vil utvikle konkrete pensumlister knyttet til de ulike temaene i samarbeid med studentene. Pensum skal være på ca 1000 sider pr. emne på 15 studiepoeng og skal dekke følgende temaer: PEL1 Tema Lærerens tilrettelegging, lærerrolle, lærerprofesjon og klasseledelse Ca antall sider 300 Litteratur Elevens læring 300 Grunnleggende ferdigheter 200 Læreplanarbeid 100 Undervisning av observasjonsmetoder for praksisopplæring 1. studieår 100 Manger, Lillejord, Nordahl og Helland. (2010) Livet i skolen 1 og 2 Traavik, H., Hallås,O. og Ørvig, A.: grunnleggende ferdigheter i alle fag (2009). Universitetsforlaget Gjøsunde, Peik og Huseby, Roar 2.utgave, 2. opplag (2007): I FOKUS. NKS-Forlaget. Kap 1-6 (ca 100 sider) Utdanningsdirektoratet: Læreplanen Kunnskapsløftet 2006 PEL 2: Litteraturliste for PEL2 blir gjort tilgjengelig høsten Tema Barne- og elevrettigheter 100 Ca antall sider Litteratur Tilpasset opplæring 200 Elevvurdering, mappevurdering, porteføljemetodikk, elevsamtalen, digitale mapper Barns oppvekstmiljø, hjem og familie Samfunn og kultur flerkulturelle, fremmedspråklige, minoritetselever Side 21

22 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Medier, spill og barnekultur, estetikk og lek Forskningsmetode - intervju og observasjon PEL 3: Litteraturliste for PEL3 blir gjort tilgjengelig våren Tema Skolen som institusjon, 300 Ca antall sider Litteratur Kultur og samfunnskunnskap, 400 Kommunikasjon og sosiale ferdigheter, 300 PEL 4: Litteraturliste for PEL4 blir gjort tilgjengelig våren 2012/høsten Tema metode og vitenskapsteori 300 Ca antall sider Litteratur Baceloroppgave 700 Side 22

23 Gjelder for studieårene PRAKSIS G1PRAK100 G1 PRAK101 G1PRAK102 G1PRAK103 G1PRAK104 G1PRAK200 G1PRAK201 G1PRAK202 Praksisopplæring for trinn 1. årspraksis - 30 dager i småskolen 2. årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 3. årspraksis - 20 dager i småskolen 4. årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet Annen praksis 10 timer leksehjelp første studieår Skole-/Klasseovertakelse med entreprenørskap 2. år 0 Studiepoeng Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2010 HØST/VÅR Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. skal i praksis inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. G1PRAK101: 1. ÅRSPRAKSIS Læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset småskoletrinnet kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid Side 23

24 Gjelder for studieårene PRAKSIS GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle, yrkesetiske og flerkulturelle perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Innhold 30 DAGER I SMÅSKOLEN I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy G2PRAK102: 2. ÅRSPRAKSIS Læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Side 24

25 Gjelder for studieårene PRAKSIS GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Innhold 30 DAGER PÅ MELLOMTRINNET Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer G1PRAK103 OG G1PRAK104: 3. OG 4. ÅRSPRAKSIS KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Side 25

26 Gjelder for studieårene PRAKSIS GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Innhold 3. årspraksis 20 DAGER I SMÅSKOLEN e arbeider i tredje praksisperiode videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen tredje studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Innhold 4. årspraksis 20 DAGER PÅ MELLOMTRINNET I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra de foregående studieårene med vekt på å ha større ansvar for planlegging og undervisning over en lengre sammenhengende periode. Denne perioden organiseres derfor som fire sammenhengende uker. Praksisopplæring og veiledning skal i størst mulig grad knyttes til de undervisningsfag studenten studerer dette studieåret, men studenten kan i tillegg observere og undervise i sine fag fra de tre første studieårene. G1PRAK201: LEKSEHJELP skal i løpet av første studieår aktivt delta minst 10 timer i en av studenten valgt leksehjelpsordning for mellom- og/eller ungdomstrinn. Leksehjelpspraksis skal være fullført før eksamensperioden starter andre semester. leverer skriftlig dokumentasjon på fullført deltakelse til praksiskoordinator i mai første studieår. Aktuelle dager og siste frist for dokumentasjonsinnlevering vil fremgå av vårens semesterplan. Side 26

27 Gjelder for studieårene PRAKSIS G1PRAK202: SKOLEOVERTAKELSE/TRINNOVERTAKELSE I andre studieår skal studentkullet ta ansvaret for driften av en skole, eventuelt et trinn i tre-fem sammenhengende dager. Skoleovertakelsen kan finne sted i samarbeid mellom 2.årskullene fra GLU1 og GLU2. Utnevning av en ledergruppe skjer ved en søknads- og intervjuprosess som er praksisskolens ansvar. Organisering og tilrettelegging av selve overtakelsen skjer i samarbeid mellom studentenes ledergruppe og praksisskolens ledelse. På høyskolen organiseres forberedelse til og oppsummering av skoleovertakelsen som et tverrfaglig prosjekt. Entreprenørskap skal være tema for deler av overtakelsen for alle studenter. Detaljert ansvarsfordeling og retningslinjer for skoleovertakelser er beskrevet i «Håndbok for skoleovertakelser». Denne og informasjon om hvert studieårs skoleovertakelse publiseres i egen mappe i Praksisrommet på Fronter. LÆRINGSAKTIVITETER I praksisopplæringen skal studenten lære ved å delta i alle aktiviteter som ligger i lærerhverdagen og i tillegg aktiviteter som er knyttet til lærerstudentrollen, bl.a.: observasjon planlegging undervisning vurdering og evaluering bl.a. elevvurdering, egenevaluering, evaluering av medstudenter og av praksisperioden refleksjon muntlig og skriftlig møtedeltakelse både på praksisskolen og på høyskolen veiledning både som veisøker og som veileder av medstudenter praksisoppgaver gitt i tilknytning til studiefag gruppearbeid samarbeid med kolleger, foreldre og eksterne interessenter utedager og ekskursjoner inspeksjon klasseromsorganisering annet FORKUNNSKAPSKRAV Praksis er progresjonsbasert, det innebærer at en student ikke kan gå videre til neste praksisperiode uten å ha bestått den foregående: 1.årspraksis: Ingen forkunnskapskrav 2.årspraksis: Bestått 1.årspraksis 3.årspraksis: Bestått 2.årspraksis 4.årspraksis: Bestått 3.årspraksis Side 27

28 Gjelder for studieårene PRAKSIS DELTAGELSE All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Gyldig fravær må dokumenteres med legeerklæring eller liknende. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Ved skoleovertakelser er det ikke mulig å ta igjen tapte dager, ved fravær fra denne typen praksis må studenten ta hele overtakelsen på ny neste studieår. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. Fravær fra obligatoriske møter i forbindelse med praksis Dersom studentene har gyldig fravær fra praksisforberedelser, må studenten selv sørge for å innhente informasjon om praksisperioden, og selv oppsøke praksisskolen før praksis begynner. Ved fravær fra praksisforberedelser og/eller praksisoppsummering vil studenten måtte levere et skriftlig arbeid etter nærmere retningslinjer fra praksiskoordinator for å få praksis godkjent. Ved ikke gyldig fravær, kan praksis vurderes til ikke bestått. Fravær i praksisperioden Fravær meldes umiddelbart av studenten til praksisskolen ved rektor - eller til annen person etter avtale med praksisskolen. Legeattest leveres til praksisskolen med kopi til praksiskoordinator på høgskolen. Ved gyldig fravær vil studenten få rett til utsatt praksis. Praksiskoordinator legger til rette for ny praksis, fortrinnsvis i neste ordinære praksisperiode. Ved kortere fravær kan student og praksisskole gjøre avtale om å ta igjen fraværet etter endt praksisperiode. Praksiskoordinator på høgskolen må få beskjed om dette fra praksislærer. VURDERING All praksis vurderes med karakteren Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, må studenten gjennomføre samme praksis på nytt neste studieår. Det andre forsøket må bestås for at studenten skal kunne fortsette profesjonsutdanningen. Arbeidskrav Førstehjelpskurs må være gjennomført før praksisstart 1. og 3. studieår. Studenter som har deltatt på førstehjelpskurs i løpet av de siste seks månedene før praksisstart, kan ved å fremlegge dokumentasjon få fritak for deltakelse på utdanningens førstehjelpskurs. For hver praksisperiode skal studenten i gruppe foreta skriftlig evaluering av praksisukene. Underveisvurdering har krav på løpende formativ vurdering i løpet av praksisperioden. Denne kommer til uttrykk muntlig under veiledning. Midtveis i perioden skal studenten få midtveisvurdering basert på innholdet i praksiskontrakten, forventet generelt læringsutbytte for studiet og forventet læringsutbytte for den aktuelle Side 28

29 Gjelder for studieårene PRAKSIS praksisperioden. Midtveisvurderingen skal gis som en individuell samtale og studenten skal få en skriftlig oppsummering. I alle praksisperioder skal øvingslærere og faglærere være særskilt oppmerksomme på studentens: arbeidsinnsats og engasjement vilje til læring kontakt med barn og unge kontakt og samarbeid med praksisveileder, medstudenter og høgskolens faglærere ansvarsfølelse og selvstendighet yrkesetisk holdning evne til selvstendighet og overblikk i undervisningen (stigende krav gjennom studietiden) evne til å resonnere og begrunne pedagogisk arbeid i spenningsfeltet mellom teori og praksis Når øvingslærer er i tvil om studenten kommer til å klare å bestå praksisperioden i henhold til kravene for de forskjellige periodene, skal studenten snarest få skriftlig varsel om at der er fare for ikke bestått ved avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering Studiet har veiledet praksis over fire år og i tillegg tre andre praksisformer over de tre første årene. VURDERING AV VEILEDET PRAKSIS Praksislærer skriver ved slutten av praksisperioden en sluttvurdering som beskriver studentens oppnådde læringsutbytte i hht praksisplanens forventede utbytte for praksisperioden og studentens praksiskontrakt. Vurderingen uttrykker også studentens skikkethet. Sluttvurderingen presenteres for studenten i en individuell veiledningssamtale ved praksisperiodens slutt og underskrives av alle deltakende parter. Originalen sendes høyskolen; studenten og praksisskolen får en kopi hver. Et viktig formål med vurderingen er at den skal motivere til videre engasjement og læring, samt sikre kvalitet og progresjon i det videre praksisløpet. vil derfor ved ny praksisperiode ta utgangspunkt i tidligere vurderinger ved utforming av praksiskontrakt og alltid overlevere kopi av tidligere vurderinger til ny praksislærer. Praksisperioden sensureres til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av gjennomføring/godkjenning av arbeidskrav og deltakelse knyttet til det enkelte emnet, samt praksislærers sluttvurdering. VURDERING AV ANDRE PRAKSISFORMER Andre praksisformer vurderes til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av dokumentert deltakelse og gjennomføring/godkjenning av eventuelle arbeidskrav knyttet til praksisemnet. Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått LITTERATUR Litteratur knyttet til praksis vil fremgå av de forskjellige fagenes pensum. Side 29

30 Gjelder for studieårene PRAKSIS ANNET Valg av praksisskole e må være innstilt på at de kan bli utplassert i praksis ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler. skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte studenten være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn i småskolen og tilsvarende på mellomtrinnet. Organisering De to første årene har hver praksisperiode 30 dagers varighet, fordelt på høst- og vårsemesteret. Tredje studieår og fjerde studieår er praksisperiodene på tjue dager. Fjerdeårspraksis vil normalt legges sammenhengende, mens tredjeårspraksis kan deles opp. Skoleovertakelser skal vare fra tre til fem dager. I tillegg kommer obligatoriske planleggingsmøter og forberedelsesdager både på høyskolen og på praksisskolen. Det utarbeides hvert år en egen plan for praksis hvor omfang og tidsfastsettelse for de forskjellige praksisemnene fremgår. Praksisperm skal gjennom studiet samle alle sine praksisrelaterte dokumenter i en mappe/perm. Dokumenter som skal inn her er praksiskontrakter, gruppekontrakter, sluttvurderinger, taushetserklæring, evt. skriftlige midtveisvurderinger, logger og refleksjonsnotater m.m. Mappens innhold skal alltid vises til ny øvingslærer, men kan også forlanges fremlagt for faglærere og andre representanter for høgskolen ved behov. Internasjonal praksis 3. eller 4. årspraksis kan gjennomføres ved en av OFAs samarbeidende grunnskoler i utlandet. Det kan også søkes om å få praksisplass ved en internasjonal skole i Norge som OFA har praksisavtaler med. Studenter som ønsker dette, må søke innen 1. mai foregående studieår og kunne dokumentere normal studieprogresjon med gjennomsnittskarakter C i alle fag. Side 30

31 Gjelder for studieårene Norsk 1 G1NOR100 G1NOR101 G1NOR102 Norsk 1 Skriftlig eksamen i grammatikk og tekstkunnskap Muntlig eksamen i grunnleggende lese- og skriveopplæring 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2010 HØST/VÅR Norskfaget i GLU 1 7 er eit lærarutdanningsfag som består av 60 stp, norsk 1 (30 stp) og norsk 2 (30stp). Grunnleggjande ferdigheiter er eit gjennomgangstema i heile faget. LÆRINGSUTBYTTE Emne 1 «Grunnleggjande språk- og tekstkunnskap i eit profesjonsperspektiv» (15 stp, haust) KUNNSKAPAR har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og noe innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag har kunnskap om læring, læreprosessar, arbeidsmåtar, læremiddel og vurderingsformer i norskfaget FERDIGHEITER kan observere, planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning i praksis frå 1. til 7. trinn og grunngi faglege val kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget kan leggje til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av skriftlege elevtekstar for å fremje læring, også for elevar som ikkje har norsk som morsmål kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering og bidra til å utvikle lokale læreplanar GENERELL KOMPETANSE kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag Side 31

32 Gjelder for studieårene Norsk 1 viser innsikt i korleis dei grunnleggjande aktivitetane lese, skrive, lytte og tale er viktige reiskapar for opplevingar og sjølvinnsikt, reiskapar for læring og for aktiv deltaking i samfunnet Emne 2: «Grunnleggjande lese- og skriveopplæring» (15 stp, vår) KUNNSKAPAR har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa har kunnskap om lese- og skrivestrategiar og om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar og medium kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv har gode kunnskapar om barnelitteratur i ulike sjangrar og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid. har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom og vaksne lesarar har kunnskapar om ulike typar tekstar, spesielt samansette tekstar som lærebøker og andre læringsressursar og språket i ulike fag, slik at elevane kan lære å utnytte lesing, logisk resonnement og problemløysing som reiskap for læring FERDIGHEITER kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget kan kartleggje lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar kan leggje til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium, utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde kan leggje til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur tilpassa elevens alder, kjønn, kunnskapar og kulturelle bakgrunn kan analysere og tolke ulike typar tekstar og formidle litteratur på varierte måtar kan leggje til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar kan stimulere den estetiske sansen til elevane kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet i norskfaget i praksis Side 32

33 Gjelder for studieårene Norsk 1 GENERELL KOMPETANSE er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv kan diskutere undervisning og læring, norskfaget og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiv kan vurdere eigen og andres praksis i norskfaget med referanse til teori og forsking INNHOLD Norsk 1 består av to emne ( stp) og inneheld desse delemna: Emne 1 Norsk grammatikk og tekstlingvistikk i eit komparativt og didaktisk perspektiv Analyse og vurdering av elevtekstar og pedagogiske tekstar, også samansette tekstar Norskplanen i LK06 Vurdering Skrivepedagogikk Emne 2 Lese- og skriveopplæring (1-7. trinn) med vekt på begynnaropplæringa Grunnleggjande tekst- og sjangerteori Barne- og ungdomslitteratur Litteraturteori og litteraturdidaktikk Samtale og retorikk i teori og praksis LÆRINGSAKTIVITETAR Arbeidet med faget vil veksle mellom forelesingar, seminar, kollokviearbeid, skriftlege øvingar, obligatoriske munnlege framføringar og rettleiing knytte til obligatoriske arbeid. Læringsutbyttet i faget skal dokumenterast i ei digital arbeidsmappe. Studentane skal meistre både nynorsk og bokmål, med same krav til begge målformer. Det inneber at studentane må produsere om lag like mye tekst på kvar målform. Studentar som ikkje oppfyller kravet om lik fordeling mellom målformene, kan ikkje rekne med å få arbeidsmappa godkjent. Sjå meir om dette i Programplan 1-7 (lenke?). Tekstlesing og tekstproduksjon er sentralt i studiet. Her skal studenten få varierte lese- og skriveerfaringar og -opplevingar. Dei skal få trening i å analysere og vurdere ulike typar skjønnlitteratur og sakprosa, gi og ta i mot rettleiing i ein skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjonar, bruke skriving i eigen læreprosess og i utforskande arbeid med faget. Studentane skal skrive både individuelle tekstar og gruppetekstar. Side 33

34 Gjelder for studieårene Norsk 1 DELTAKING For at studentane skal kunne gå opp til eksamen i dei to emna, må dei ha ei godkjent arbeidsmappe. Arbeidsmappa består av ulike skriftlege og munnlege arbeid. Omfanget av arbeidsmappa blir fastsett i semesterplanen, men alle studentane skal ha gjennomført eitt obligatorisk munnleg framlegg pr emne. I emne 1 vil framlegget vere i gruppe, i emne 2 vil det vere individuelt. For at studentane skal kunne gå opp til eksamen, må praksisoppgåvene til kvart emne vere godkjent. må delta i minst 80 % av undervisninga for å kunne gå opp til eksamen, sjå programplanen for utdanninga. VURDERING Lærarstudentar blir vurdert som skikka eller usikka gjennom heile studiet på alle læringsarenaer, sjå Programplan 1-7. For praksisvurdering, sjå Fagplan for praksis. Arbeidskrav Der er arbeidskrav i kvart emne som må vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen: EMNE 1: Arbeidsmappe Munnleg framlegg Praksisoppgåver EMNE 2: Arbeidsmappe Munnleg framlegg Praksisoppgåver Avsluttande vurdering EMNE 1: Ved slutten av det første semesteret skal studentane ha ein 6 timars skriftleg skoleeksamen i grunnleggjande grammatikk- og tekstkunnskap. Eksamenen blir vurdert som bestått/ikkje bestått. For å få karakteren bestått må kandidaten få karakteren D eller betre. EMNE 2: Ved slutten av det andre semesteret skal studenten ha ein munnleg eksamen (på ca 30 minutt) med faglærar og intern eller ekstern sensor. Munnleg eksamen vil ta utgangspunkt i arbeidsmappa. Dei første 8 10 minutta skal studenten presentere eitt av produkta frå arbeidsmappa. Resten av eksamenen får studenten spørsmål får faglærar og evt sensor. Spørsmåla kan ta utgangspunkt i arbeida i mappa og i pensum elles. Eksamenen blir vurdert med bokstavkarakter fra A-F. Hjelpemiddel til eksamen Emne 1: Ingen hjelpemiddel er tillate Emne 2: Til den første delen av eksamenen der studenten skal presentere eit produkt frå arbeidsmappa, kan studenten ha med ein powerpoint-presentasjon eller eit tilsvarande Side 34

35 Gjelder for studieårene Norsk 1 hjelpemiddel. Til resten av eksamenen kan studenten ha med seg sjølvvalde primærtekstar. LITTERATUR Emne 1: Emne 2: Ca 900 sider obligatorisk pensumlitteratur. I tillegg kjem eit utval primærtekstar til analyse). Ca 800 sider obligatorisk pensumlitteratur og ca 100 sider sjølvvalt (som skal knytast til studenten sitt framlegg på munnleg eksamen). I tillegg kjem eit utval primærtekstar til analyse (ca. 15 verk). Obligatorisk pensum Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Iversen, H.M., Otnes, H. & Solem, M.S. Lundberg, I. Lundberg, I., Herrlin, K og Thorbjørnsen, K.M. Løvland, A. Mjør, I., Birkeland, T og Risa, G Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) Selj, E. og Ryen, E. (red) Skjelbred, D. Traavik, H. og Alver, V. Grammatikken i bruk (Emne 1) God skriveutvikling: kartlegging og undervisning (Emne 2) God leseutvikling: kartlegging og øvelser (Emne 2) På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. (Emne 1) Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar (Emne 2) Språkdidaktikk for norsklærere (Emne 1) Med språklige minoriteter i klassen. (kap ) (Emne 1 og 2) Elevens tekst (Emne 1) Skrive- og lesestart: skriftspråksutvikling i småskolealderen (Emne 1 og 2) Cappelen Akademisk Forlag Cappelen Akademisk Forlag Cappelen Akademisk Forlag Fagbokforlaget Cappelen Akademisk Forlag/LNU Universitetsforlag et Cappelen Akademisk Forlag Cappelen Akademisk Forlag Fagbokforlaget Side 35

36 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 G1RLE100 G1RLE101 G1RLE102 Religion, livssyn og etikk 1 Muntlig eksamen vårsemester Skriftlig presentasjonsmappe høstsemester 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2010 VÅR/HØST 2011 LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning er førende for læringsutbytte og innhold i emneplanen. KUNNSKAP har kunnskap om religionar og livssyn i faget: mangfald og ulike retningar, trusinnhald og oppfattingar, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med særleg vekt på kristendommen og norske forhold har kunnskap om religionshistorie med vekt på eldre tid og særleg på kristendommens historie fram til og med reformasjonen har kunnskap om heilage tekstar: hovudinnhald, historisk bakgrunn og sentrale forteljingar, med særleg vekt på Bibelen har kunnskap om vestleg filosofihistorie med vekt på antikken, særleg menneskesyn og etikk, og om filosofering med barn har kunnskap om humanisme som livssyn i historisk kontekst og som filosofisk perspektiv i ulike variantar i bryting med andre menneskesyn gjennom historia har kunnskap om etiske teoriar og bruken av desse i høve til nokre aktuelle problemstillingar har kunnskap om menneskerettane og FNs barnekonvensjon og diskusjonane om ulike konsekvensar av desse i høve til undervisninga i RLE har kunnskap om diskusjonane kring kognitiv forvirring i møte med religiøst og anna kulturelt mangfald har kunnskap om grunnskolefaget si historie i hovudtrekk, grunngjeving, innhald og føremål har kunnskap om sentrale arbeidsmåtar i faget i høve til dei aktuelle trinna har kunnskap om barns gudsomgrep, religiøse førestellingar og opplevingar har kunnskap om kva religiøse seremoniar og høgtider har å seie for barn har kunnskap om reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag FERDIGHEITER kan planleggje, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på ein sjølvstendig og fagleg gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og dei fleirkulturelle utfordringane kan bruke sentrale arbeidsmåtar i RLE med vekt på arbeidet med høgtider, forteljingar og estetiske uttrykk kan setje seg inn i borna sine tankar og førestellingar om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dei om dette Side 36

37 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 kan samtale med barn om tilhøve som oppstår i samband med vanskelege livssituasjonar kan samarbeide med andre lærarar, elevar og heimen om faget kan gjennomføre tilpassa opplæring i RLE, mellom anna med omsyn til elevar med bakgrunn i ulik tru og ulike livssyn kan kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerande arbeidsmåtar med tilsvarande vurderingsformer kan legge til rette for utvikling av dei grunnleggande ferdigheitene i undervisninga kan reflektere kritisk over innhaldet og verdimålsettingane for faget i skolen og over forholdet mellom fag, undervisning og eiga utvikling i yrkesutøvinga kan bruke internett og digitale læremidlar på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisninga GENERELL KOMPETANSE har yrkesetisk kompetanse og kan sjå dette i samanheng med religiøse og livssynsmessige tradisjonar kan leggje til rette for samarbeid mellom heimen, skolen og lokalmiljøet har forståing for rolla som verdiformidlar i eit fleirkulturelt samfunn INNHOLD Religion, livssyn og etikk (RLE) er sentrale omgrep for å forstå hvordan individ og samfunn tar form, og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør. Emnet henter stoff og perspektiv fra religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, men også fra andre samfunns- og kulturfag, samt pedagogikk. Faget har i tillegg viktige estetiske elementer og er nært knyttet til en rekke andre fag i lærerutdanningen. Ved GLU Drammen er emnet organisert under to kunnskaps- og kompetanseområder: 1) Religioner og livssyn; og 2) Filosofi og etikk. Sammenheng mellom teoretisk innhold, fagdidaktikk og lærerens profesjonalitet og undervisningspraksis vektlegges gjennom hele studiet. Praksis anses derfor som en sentral læringsarena i faget. RLE-faget skal gi lærerstudentene kunnskap og tolkingsverktøy til å undervise og lede læringsprosesser i RLE i skolen. Faget er også et danningsfag. Det skal styrke studentenes vurderings- og handlingskompetanse, deres evne til å reflektere over egne holdninger og til å samarbeide med kollegaer, elever og foreldre omkring utfordringene i det flerkulturelle samfunnet, spesielt med hensyn til religiøse, livssynsmessige, filosofiske og etiske og profesjonsetiske problemstillinger. Utvikling av profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i klasserommet er derfor sentralt i RLE-faget i grunnskolelærerutdanningen. Det innebærer blant annet utvikling av: kritisk bevisshet rundt dimensjoner ved egen kulturell identitet bevissthet om forskjellige typer mangfold, og samfunnsmessige spørsmålsstillinger knyttet til religiøst og kulturelt mangfold og majoritet/minoritets forhold i skole og undervisningssammenheng evne til å evaluere kritisk hvordan mangfold kommer til uttrykk i læremateriell i tilknytning til faget, for eksempel i lærebøker, media, videoer, osv. Side 37

38 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 evne til å håndtere mangfold i klasserommet med målsetting å forhindre marginalisering og skape et trygt læringsmiljø for elever med forskjellige religiøs og kulturell bakgrunn, preget av gjensidig toleranse og forståelse for hverandres verdier og normer Nærmere beskrivelse av kunnskapsfeltene RELIGIONER OG LIVSSYN Kunnskapsfeltet omfatter emnene kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og humanisme. Kunnskapsfeltet omfatter kristendommen i eldre og i nyere tid. Fordi kristendom og kristen tro og tradisjon tradisjonelt har preget det norske samfunn har dette en framhevet plass. Med utgangspunkt i religionsvitenskapelige teorier og metoder, drøftes forholdet mellom religion, kultur, etikk og grunnleggende verdier. Aspekter ved religiøst liv, verdier, praksis, samt religiøst mangfold og mangfold innen religionene berøres. De enkelte religionene behandles i religionshistorisk perspektiv. Det arbeides spesielt med religionenes tro, etikk og praksis, og hvordan disse formidles gjennom fortellinger, høytider og estetiske uttrykk. Barns stilling og rettigheter i ulike religioner og livssyn drøftes. Humanisme som livssyn settes i historisk og filosofisk kontekst, med vekt på etiske og menneskerettslige perspektiver. Delemnet tar opp RLE fagets historie i grunnskolen, og sentrale spørsmål forbundet med religionsog livssynsundervisningens plass i norsk skole. Kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk, begrunnelse, innhold og formål er en viktig del av dette delemne. Det arbeides med grunnleggende ferdigheter, vurdering, så vel som sentral arbeidsmåter i ulike delet av faget, Det legges vekt på inkluderende og saklig undervisning i fagets ulike emner. Skole-hjem samarbeid og utvikling av profesjonell bevissthet og interkulturell kompetanse faller inn under dette emne. FILOSOFI OG ETIKK Innen emnet filosofi og etikk legges vekt på vestlig filosofihistorie før 1500, samt menneskerettighetenes virkningshistoriske og filosofiske opphav. Utvikling av kritisk tenkning drøftes og metoder for filosofiske samtaler med barn diskuteres og prøves ut i praksis. Etisk bevissthet, lærerens rolle og forpliktelser i profesjonsetisk sammenheng berøres. Spesielt fokus har barns rettigheter. FNs barnekonvensjon drøftes, og hva den innebærer for barns liv og lærerens ansvar overfor barn både som veiledere i læringsprosesser, som rollemodeller og som barns beskyttere. Det legges vekt på utvikling av kritisk bevissthet i forhold til egen praksis og kulturelle identitet, skolens verdigrunnlag, og fagets innhold. Det arbeides med grunnleggende ferdigheter, vurdering, så vel som sentral arbeidsmåter i ulike delet av faget, Det legges vekt på inkluderende og saklig undervisning i fagets ulike emner. Skole-hjem samarbeid og utvikling av profesjonell bevissthet og interkulturell kompetanse faller inn under dette emne LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består blant annet av forelesninger og veiledning. I tillegg kommer studentaktiv læring. Disse læringsaktivitetene er varierte og kan blant annet bestå av, drama- og rollespill, observasjon, undervisning og andre praksisrelaterte aktiviteter, ekskursjoner. En del av disse aktivitetene kan være obligatoriske. Undervisning og læringsaktivitet kan også komme til å skje i samarbeid med øvingslærer. Hvordan undervisning, veiledning og øvrige læringsaktiviteter blir organisert, fremgår av aktuell semesterplan. e arbeider selvstendig med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget, i grupper eller individuelt, under veiledning av faglærer og øvingslærer. e utarbeider i forbindelse med faget en individuell arbeidsmappe som dokumenterer læringsaktiviteter og hvordan de har arbeidet Side 38

39 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 med de ulike kunnskaps- og ferdighetsmålene i faget. Mappen kan bestå av forskjellige typer dokumentasjon: øvingslæreres vurderinger og tilbakemeldinger og studentens refleksjoner omkring disse, seminarreferater, observasjonsrapporter, fordypningsoppgaver og andre skriftlige faglige arbeider, osv. Integrering av faglig kunnskap er en viktig del av all dokumentasjon. Mappen danner grunnlag for sluttvurdering i faget. DELTAGELSE Retten til å fremstille seg til vurderingen forutsetter deltakelse i minst 80 % av undervisningen (jfr programplanen). Som en del av arbeidet med kunnskapsstoff i faget skal studentene utarbeide en obligatorisk fordypningsoppgave i faget. Denne kan godt ta utgangspunkt i en læringsaktivitet og utarbeides i tilknytning til denne. Hele arbeidsmappen må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. I tillegg kan det forekomme øvrige obligatoriske arbeidskrav. Tid og sted for disse kommer fram av semesterplanen. VURDERING Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Godkjenning innebærer i denne sammenheng at et arbeid har vært gjenstand for veiledning, at det dokumenterer faglig arbeid med det eller de målområdene det skal dekke, og at det eventuelt kan legges i eksamensmappe for endelig vurdering (se nedenfor). Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Faglærer godkjenner mappekomponenter underveis i studieåret. Faglærer og øvingslærer godkjenner tii sammen undervisningsopplegg som gjennomføres i praksis. I løpet av det andre semester skal studenten også ha en kunnskapsprøve (godkjent/ikke godkjent) som omfatter det emne som ikke har blitt eksaminert etter det første semesteret. skal ferdigstille en arbeidsmappe. En godkjent arbeidsmappe i RLE1 inneholder arbeider som i ulik grad dokumenterer læringsutbytte. I tillegg inneholder den en godkjent pensumliste (se Side 39

40 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 nedenfor) og en metatekst (en tekst om de andre tekstene i arbeidsmappen) der studenten forklarer hvilke oppgaver som korresponderer med hvilke punkter nevnt under læringsutbytte ovenfor. Faglærer godkjenner arbeidsmappen når den inneholder godkjente arbeider innenfor følgende kompetansemålområder Religioner og livssyn. Filosofi og etikk skal skrive én eller flere oppgaver som til sammen dokumenterer arbeid med disse målområdene. Andre krav som stilles til en godkjent arbeidsmappe: Både kristendom, én annen religion og ett livssyn skal være omhandlet. Emnet filosofi og etikk skal være omhandlet. På minst ett område skal studenten ha omhandlet et tema av relevans for fagdidaktikk eller yrkesetikk. Denne praksisoppgave godkjennes av faglærer og øvingslærer til sammen. skal utarbeide et undervisningsopplegg som gjennomføres i praksis. Dette undervisningsopplegg godkjennes av faglærer og øvingslærer sammen. På minst ett område skal studenten arbeide individuelt og ekstra grundig med en faglig problemstilling (fordypningsoppgave). På minst ett område skal studenten ha arbeidet i gruppe. Arbeidsmappen vurderes til godkjent/ikke godkjent. 1. semester: G1RLE101 Muntlig eksamen i religioner og livssyn (15 stp) A-F, 50 % Muntlig eksamen finner sted mot slutten av semesteret og omfatter emnet Religioner og livssyn. Den har form av en samtale eller dialog på ca 30 minutter mellom faglærer og den enkelte student. Den første delen av samtalen skal ta utgangspunkt i ett eller flere arbeider i studentens arbeidsmappe. velger i denne forbindelse selv tema, og gis anledning til å utdype kunnskaper, ferdigheter og holdninger relatert til RLE. Den andre delen av samtalen skal ta for seg ett eller flere temaer som er poengtert i fagplanen og inngår i studentens godkjente pensumliste, men som ikke er behandlet i arbeidsmappen. Her dokumenteres breddekunnskaper. Intern sensor (faglærer) velger tema for denne delen av samtalen. Muntlig eksamen vurderes av faglærer og ekstern eller intern sensor. Det gis bokstavkarakter som teller 50% av endelig karakter. For å melde seg opp til eksamen må den del av studentens arbeidsmappe som omhandler emnet religioner og livssyn være godkjent av faglærer. 2. semester: G1RLE102 Presentasjonsmappe (15 stp) A-F, 50 % Vurdering etter andre semester er skriftlig. skal levere en presentasjonsmappe mot slutten av semesteret. Presentasjonsmappen skal inneholde et utvalg av (eventuelt utdrag av) arbeider som hentes fra arbeidsmappen, samt en innledende metatekst. Kriterier for utvalg til presentasjonsmappen bestemmes av faglærer og kunngjøres cirka én uke før den skal leveres. Omfang av presentasjonsmappen skal tilsvare maks 13 sider i Word-utskrift (Times New Roman 12, linjeavstand 1,5). Det gis bokstavkarakter som teller 50% av endelig karakter. For å melde seg opp til eksamen må hele studentens arbeidsmappe og øvrige arbeidskrav være godkjent av faglærer. Side 40

41 Gjelder for studieårene Religion, livssyn og etikk 1 Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter på en skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. LITTERATUR Den enkelte student setter selv opp sin egen pensumliste med utgangspunkt i forslag fra faglærer. Pensumlisten må godkjennes av faglærer. Pensumlisten for eksamen etter det første semesteret skal omfatte ca 1000 sider. Side 41

42 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår Mal versjon 1.0: 4. mars 2010 G1MAT100 G1MAT101 G1MAT102 Matematikk 1 Skriftlig eksamen høstsemesteret 2. studieår Muntlig eksamen vårsemesteret 2. studieår 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2010 HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov Side 42

43 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker GENERELL KOMPETANSE har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn INNHOLD Høst: Tall og algebra er det matematikkfaglige hovedtemaet første semester i faget. Der inngår: regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på Utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med fokus på begynneropplæringen Oppbygging av posisjonssystemet Utvidelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene De fire regneartene med fokus på additive og multiplikative strukturer Hoderegning ulike strategier Overgang aritmetikk algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster Regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler Enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering Til alle emner overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at emnene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell. Innenfor didaktikk: Gjeldende læreplan med vekt på de grunnleggende ferdigheter Læring og undervisning i matematikk: presentasjon av forskningsresultater som sier noe om hvordan elever lærer og hva god undervisning er Diagnostisk undervisning Språk av 1. og 2. orden, regnefortellinger Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra Matematikkvansker: årsaker, kartlegging, tilrettelegging Side 43

44 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen. Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er: Grunnleggende ferdigheter Tilpasset opplæring Vurdering Begrepsutvikling Arbeidsmåter Vår: Geometri og måling er de to matematikkfaglige hovedtemaene i fagets andre semester. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap innenfor statistikk, kombinatorikk, sannsynlighetsregning og funksjonslære. Geometri og måling: egenskaper ved to og tredimensjonale figurer enheter og sammenheng mellom enheter avbildninger og symmetri med passer og geometriprogram perspektivtegning med passer/linjal og geometriprogram areal og volumbegrep. Utlede arealformler beregning av sider og vinkler i mangekanter ved Pytagoras setning og formlikhet Til alle emner overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at emnene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell. Statistikk: ulike diagrammer: blant annet søyle, stolpe, linje og sektor sentralmål: utregning av gjennomsnitt, typetall og median i klassedelt og ikke- klassedelt materiale spredningsmål: variasjonsbredde og betydning av standardavvik Kombinatorikk og sannsynlighetsregning: bruk av multiplikasjonsprinsippet i enkle oppgaver relevante for mellomtrinnet enkel sannsynlighetsregning knyttet til spill og lotteri Funksjonslære: funksjonsbegrepet lineære funksjoner, proporsjonaliteter, omvendt proporsjonalitet knyttet til praktiske situasjoner Selv om det faglige nivået i statistikk, sannsynlighetsregning, kombinatorikk og funksjonslære ligger over nivået studentene skal arbeide på, skal de se betydningen av disse emnene i barnetrinnets stoffutvalg Innenfor didaktikk: Side 44

45 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår Diagnostisk undervisning Kommunikasjon i matematikk, ulike modeller Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk: å begrunne, argumentere og utføre enkle bevis innenfor geometri Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole innenfor de relevante fagområdene Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen. Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er: Grunnleggende ferdigheter Tilpasset opplæring Vurdering Begrepsutvikling Arbeidsmåter LÆRINGSAKTIVITETER e skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring og veiledning. DELTAGELSE må delta i minst 80 % av undervisningen for å kunne fremstille seg til vurdering i emnet (jfr.programplan for utdanningen). VURDERING Vurdering gjennom studietiden Der er to arbeidskrav hvert semester. Flere oppgaver kan inngå i hvert arbeidskrav. Semesterplanen vil gi mer detaljert inforamsjon. Begge arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. Ved eksamen kan det stilles spørsmål bassert på arbeidskravene. Avsluttende vurdering Første semester: Skriftlig, 6 timers individuell eksamen (15 stp) Andre semester: Muntlig, individuell eksamen på 45 minutter (15 stp) Samlet karakter i faget gis når begge vurderingsenheter er bestått. Karakterene fra de to vurderingsenhetene vektes likt i fagets endelige karakter. Vurderingsuttrykk Begge semestre: Det gis bokstavkarakterer fra A F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Side 45

46 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår Hjelpemidler til eksamen Kalkulator ved skriftlig eksamen LITTERATUR Litteraturliste foreligger ved semesterstart. Side 46

47 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår Valgfag for GLU studieår Ved Oslofjordalliansens GLU for trinn i Drammen tilbys studentene valgfag først i tredje studieår. e kan da velge mellom Norsk 2 og Matematikk 2. Begge fag gir studenten det fordypningsfaget på 60 studiepoeng som rammeplanforskriften krever og stiller derfor studenter friere med hensyn til fagvalg i fjerde studieår. Norsk og matematikk er valgt som fordypningsfag fordi de er grunnskolens største fag i timeantall, og fordi mye av grunnlaget for videre læring legges gjennom disse fagene de første skoleårene. Side 47

48 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår: Matematikk 2 for 1.-7.trinn G1MAT200 G1MAT201 G1MAT202 Matematikk 2 for 1.-7.trinn Tall, tallteori, funksjoner og fagdidaktisk forskning Statistikk, geometri og fagdidaktisk forskning 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk trinn Kull 2012 HØST/VÅR INNLEDNING Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av temaene fra Matematikk 1. Fokus er her mer konsentrert og forskningsrettet enn i Matematikk 1. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet plangeometri og tallteori har kunnskap om hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet algebra, funksjonslære og statistikk har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning Side 48

49 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår: Matematikk 2 for 1.-7.trinn FERDIGHETER kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 1-7 kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring kan bidra i lokalt læreplanarbeid kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan tilrettelegge undervisning i elevgrupper med en flerspråklig og flerkulturell bakgrunn GENERELL KOMPETANSE kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis INNHOLD Matematiske emner behandles for å oppnå en dyp forståelse og for å få kjennskap til undervisningsmetoder. Matematikken på de neste trinnene i utdanningssystemet skal forstås for å kunne sette matematikken for trinn 1-7 i en større sammenheng. Emner inkluderer, men er ikke begrenset til de som er listet opp i de følgende avsnittene. G1MAT201 og G1MAT202 MATEMATIKKDIDAKTISK FORSKNING: skal kunne lese, drøfte, vurdere og kunne gjennomføre både kvalitativ og kvantitativ forskning. Viktige hjelpemidler her vil være statistikk og funksjonslære for å vurdere den kvantitative forskningen. o o o o o o o o o o Oppgaveskriving i matematikk. Samtalen som didaktisk verktøy. Tilpasset opplæring Forsking på dyskalkuli/matematikkvansker Problemløsning som metode Problembasert læring Nasjonale og internasjonale prøver og matematikkonkurranser for trinn. Matematikk som kulturbærer. Kvantitative og kvalitative undersøkelser i matematikkdidaktikk. Forskningsbasert begynneropplæring i matematikk Side 49

50 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår: Matematikk 2 for 1.-7.trinn o Forskjellige angrepsvinkler på de ulike matematiske temaer. G1MAT201 TALL OG TALLTEORI: Tallteori brukes som eksempel på bevis og argumentasjonsformer, og hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring. Innholdet i tallteoridelen inneholder både avanserte eksempler samt eksempler som grunnskoleelever på trinn kan ha nytte av. skal kunne formidle spesialkunnskap innenfor tallteori. o o o o o o Naturlige tall, hele tall, rasjonale tall, irrasjonale tall. Primtall, Euklids delingsalgoritme. Kongruens, kongruenslikninger. Delelighetsregler i skolematematikken. Feiloppdagning ved hjelp av kongruensregning. Diofantiske likninger med eksempler fra matematikken i grunnskolen. Det gylne snitt, Fibonacci-tallene. FUNKSJONER: Funksjoner brukes for matematisk modellering, samt for å bevise og argumentere for svært mange av resultatene som brukes i skolematematikken. Innholdet vil fokusere på funksjoner som hjelpemiddel både for grunnskolematematikken samt innenfor statistikk. o o o o Eksempler på funksjoner: Normalfordelingen. Potensfunksjoner Polynomdivisjon. Sammenhengen mellom polynomdivisjon og divisjonsalgoritmen i grunnskolematematikken. Utvidelser av divisjonsalgoritmen i grunnskolen. Grenser, kontinuitet, asymptoter Areal under graf G1MAT202 STATISTIKK: Denne delen skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre egne analyser av eget og andres datamateriale, samt å forstå statistiske metoder som brukes i didaktisk forskning. skal også kunne se begrensningene i en statistisk analyse. o o o o o o Statistiske mål, varians, standardavvik. Stokastiske variable. Kovarians og korrelasjon Sannsynlighetsmodeller: Binomisk modell, hypergeometrisk fordeling, normalfordelingen. Hypotesetesting. Konfidensintervaller. Enkle regresjonsmodeller GEOMETRI: Innefor geometri vil blant bevis fra Euklids Elementer tas som eksempel. Det vil også legges vekt på å gi en dypere forståelse av geometrien i grunnskolematematikken og å vise hvordan den geometrien som undervises i grunnskolen utvikles på de neste trinnene i utdanningssystemet. o o o o Plangeometri. Kongruensavbildninger Symmetri og symmetrigrupper Vektorregning, skalarprodukt. Side 50

51 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår: Matematikk 2 for 1.-7.trinn FORKUNNSKAPSKRAV må ha fulgt Matematikk 1 for grunnskolelærere 1-7 eller tilsvarende. Grunnskolelærerstudenter må ha fremstilt seg til eksamen i både G1MAT101 og G1MAT102 å kunne begynne på emnet. Matematikk 1 må være bestått for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering og karakter i Matematikk 2. LÆRINGSAKTIVITETER skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse gjennom følgende aktiviteter: Lesing av pensumlitteratur, både obligatorisk og støttelitteratur Arbeid meg øvingsoppgaver Praksis Deltagelse i forelesninger Evaluering av medstudenter Innsamling av datamateriale for analyse og vurdering, for eksempel i forbindelse med vurdering av elevers forståelse av brøk. e skal lære å formulere, analysere og vurdere faglige og metodiske problemstillinger gjennom framlegg av aktuelle artikler knyttet til matematikk i skole og samfunn oppgaver i forbindelse med bruk av datateknologi i matematikk DELTAGELSE Emnet har krav om deltakelse i 80 % av undervisningen som forutsetning for adgang til eksamen. VURDERING I løpet av semesteret vil det bli kunngjort et antall oppgaver som studenten må levere innen angitt frist og få godkjent. Disse vil deles inn i to arbeidskrav i hvert semester. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Både oppgaver, artikkelomtaler, fremføringer og obligatorisk tilstedeværelse, kan samles i arbeidskravene som kan danne grunnlag for muntlig eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Side 51

52 Gjelder for studieåret Valgfag 3. studieår: Matematikk 2 for 1.-7.trinn Avsluttende vurdering Høst: G1MAT201 Skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp), gradert skala: A-F, (50%) Vår: G1MAT202 Vurderingskombinasjon (15 stp), gradert skala: A-F (50%) Skriftlig eksamen (40%), A-F Muntlig eksamen (60 %), A-F Godkjente arbeidskrav fra begge semestre må medbringes til muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakter fra A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hjelpemidler til eksamen Standard. (Skrivesaker. Ikke kalkulator.) LITTERATUR Obligatorisk litteratur Litteratur kunngjøres ved semesterstart. Artikler og annet som legges ut på Fronter eller som deles ut i klassen, er pensum. Det samme gjelder oppgaver. Pensum kan gjennom undervisningen gå ut over det som er dekket av den obligatoriske litteraturen. Side 52

53 Gjelder for studieåret G1NOR200 G1NOR201 G1NOR202 Norsk 2 for trinn Individuell fordypningsoppgave Muntlig eksamen 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk trinn HØST/VÅR Norskfaget i grunnskolelærerutdanningen er delt inn Norsk 1 (30 studiepoeng) og Norsk 2 (30 studiepoeng). Faget er basert på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen, som angir læringsutbytte for studiet. Norsk 1 går over to semester (første studieåret) og Norsk 2 er valgfag. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER har inngående kjennskap til teorier om lesing og skriving, særlig knyttet til den andre lese- og skriveopplæringen har kunnskap om språklige endringsprosesser, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjennetegn ved norske dialekter har kunnskap om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium har utvida kunnskap om muntlige og skriftlige sjangrer og innsikt i hvordan elever frå 1. til 7. trinn utvikler kunnskap om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk har litteraturhistorisk oversikt, kunnskap om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster har kunnskap om hva som skjer når en barnelitterær tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon) FERDIGHETER kan organisere og drive tilpasset lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter faglig grunngitte prinsipp, også for elever med norsk som andrespråk kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elever i lese- og skriveprosessen kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dem til faglig utvikling for elevene kan legge til rette for den muntlige språkutviklingen til elevene kan veilede i arbeidet med tekster slik at elevene kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet som en helhet kan sammenlikne tekster skrevet for barn med hensyn til innhold, form og funksjon kan sette sentrale norske tekster inn i en historisk sammenheng, tolke dem og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng Side 53

54 Gjelder for studieåret GENERELL KOMPETANSE kan vurdere egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene har innsikt i norskfaget ut fra forsking og i forhold til fagets historie, og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå et historisk perspektiv på faget er bevisst i forhold til hvordan samtalen mellom lærer og elever, og samtalen elevene imellom, kan fungere som redskap for læring INNHOLD Norsk er et kunnskaps- og danningsfag, et estetisk fag, et språkfag og et praktisk profesjonsfag. Å studere norsk som en del av grunnskolelærerutdanningen handler om å skaffe seg kunnskaper om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teorier knyttet til norskopplæring. Arbeid med faget skal utvikle studentenes teoretiske og didaktiske kompetanse knyttet til norskopplæring i et flerkulturelt samfunn. Norsk 2 bygger på Norsk 1. I Norsk 2 står sammenhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. e skal arbeide med et bredt spekter av arbeidsmåter og på den måten få en utvidet forståelse av sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. e skal se faget i et dannelsesperspektiv. Norsk 2 er delt inn i tre hovedområder: LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING PÅ 1.-7.TRINN Lese- og skriveopplæring på 1.-7.trinn for elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk Elevveiledning og vurdering Sidemålsopplæring Kildebruk SPRÅKLIGE EMNER Språkendring Talemålsvariasjon og språklige endringsprosesser Gjeldende normering LITTERÆRE EMNER Ulike litteraturteoretiske perspektiver Muntlige og skriftlige sjangre i ulike medier Litteraturhistorie Sammensatte tekster Barne-/ungdomslitteratur og litteratur for voksne Side 54

55 Gjelder for studieåret LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil veksle mellom forelesning, gruppeaktiviteter og at studentene selv legger fram stoff. Det vil bli gitt ulike arbeidsoppgaver (arbeidskrav) i løpet av året både individuelt og i gruppe. Det vil framgå av semesterplanene hva slags oppgaver dette vil være. I tillegg må studentene regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget. Rammeplanen forutsetter at studentene deltar aktivt i ulike læringsforløp hvor de utvikler kunnskap og innsikt ved å arbeide med teksttolking, tekstproduksjon og tekstformidling. Sentrale læringsaktiviteter i faget er arbeidsmåter som muntlige dialoger, framføringer, prosessorientert skriving og didaktiske refleksjoner. Mange av læringsaktivitetene knytter seg til arbeid i basisgruppe, men også individuelt arbeid og selvstudium står sentralt i faget. e skal også delta i kollokviegrupper/arbeidsgrupper. Skriveaktivitet skal ha en sentral plass i studiet. Her skal studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser, de skal få trening i å gi og motta veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. De skal skrive både individuelle og kollektive tekster. Utvikling av digital kompetanse vil også stå sentralt i studiet. e skal gjennom studiet få kompetanse i og erfaring med ulike digitale verktøy til bruk i norskfaget. Gjennom arbeidet med norskfaget i praksis, vil studentene få erfaringer med norskundervisningen i grunnskolen. FORKUNNSKAPSKRAV Kravet til opptak i studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk. Norsk 2 forutsetter også bestått Norsk1. Det forventes at studentene har kompetanse som tilsvarer minst studiekompetanse når det gjelder grunnleggende litteratur- og sjangerteori og grammatikk. Det forventes også at studentene behersker både bokmål og nynorsk. Dersom studentene har hatt fritak for vurdering i nynorsk i Norsk 1, må studentene avlegge opptaksprøve som dokumenterer nynorskkunnskaper. I Norsk 2 gis det ikke fritak for vurdering i nynorsk. DELTAGELSE Deltakelse i 80 % av fagets undervisning er en forutsetning for adgang til vurdering i faget det enkelte semesteret (jfr programplanen). Noen av forelesningene vil kreve særskilt obligatorisk frammøte. Hvilke temaer dette gjelder, vil bli presentert ved semesterstart og presisert i semesterplanene. En del av deltakelsen i gruppearbeid og i felles veiledningstimer er også obligatorisk etter nærmere avtale mellom studentgruppen og lærerteamet. All aktivitet knyttet til praksis er obligatorisk. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan delta i obligatoriske opplegg, må regne med å gjøre alternative oppgaver. Alle studentene skal skrive en fordypningsoppgave om et valgfritt emne innenfor et tema som er relevant for faget. Det vil foreligge en egen framdriftsplan med nærmere retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven. På fordypningsoppgaven gis det veiledning fra faglærer. Det gis veiledning på problemstilling, og deretter en hovedveiledning. Faglærer veileder ikke fram til ferdig tekst. Norskfaget inngår også i praksisperiodene både med oppgaver og samarbeidsopplegg. I noen av praksisperiodene defineres norsk inn med et spesielt ansvar, og studentene skal da skrive ulike typer Side 55

56 Gjelder for studieåret tekster som dreier seg om norskundervisning, elevprestasjoner og refleksjoner omkring læring i skriving og lesing, lytting og tale. VURDERING Det gis to former for vurdering; underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er den fortløpende tilbakemeldingen og veiledningen som gis på muntlige og skriftlige arbeider. Sluttvurdering gis i slutten av hvert semester. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter deltakelse i undervisning og godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Vurdering gjennom studietiden - arbeidskrav I tilknytning til undervisning vil studentene få arbeidskrav som skal utføres individuelt eller i grupper. I norsk 2 gis det noen mindre og noen større arbeidskrav. Det er fire arbeidskrav hvert semester. Arbeidskravene vil være spesifisert i kursets semesterplan. Arbeidskrav skal i stor grad løses ved bruk av digitale verktøy. Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister som framgår av semesterplanen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan levere arbeidskrav innen fristen, kan i avtale med faglærer få utvidet innleveringsfrist. Dette må avtales før opprinnelig innleveringsfrist. Arbeidskrav blir «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som innen fristen leverer arbeidskrav som ikke blir godkjent får mulighet til én ny innlevering. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering Det gis to karakterer i Norsk 2. Når alle vurderingsenheter er bestått, gis det en samlet karakter i faget «Norsk for trinn» hvor karakterene fra begge enheter vektes likt inn. Høst: G1NOR201 Individuell fordypningsoppgave (15 stp), A-F, 50% I høstsemesteret skal studentene skrive en individuell fordypningsoppgave etter retningslinjer gitt ved semesterstart. Oppgaven blir vurdert med gradert karakter, A-F. Vår: G1NOR202 Muntlig eksamen med presentasjon av didaktisk emne (15 stp), A-F, 50% Eksamen i vårsemesteret er en muntlig eksamen. Eksamen er todelt. I den første delen vil studenten få en didaktisk oppgave og to dager til å forberede en muntlig besvarelse av oppgaven. Den andre delen vil være eksaminasjon i emner fra fagplanen. Prøven vurderes med gradert karakter, A-F. Nærmere retningslinjer for muntlig eksamen vil foreligge ved semesterstart. Side 56

57 Gjelder for studieåret Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR Obligatorisk litteratur PRIMÆRLITTERATUR Tekster for barn og ungdom En film for barn/unge som er laget med utgangspunkt i en bok Fem barne- og ungdomsbøker Tekster for voksne Et utvalg lyrikk (20 dikt) Et utvalg noveller for voksne (10 noveller) Et utvalg sakprosatekster for voksne (5 tekster) En saga Fem romaner for voksne To drama for voksne En film som er laget med utgangspunkt i en tekst Noe av primærlitteraturen vil være felles, mens noe vil være individuelt. Primærlitteraturen skal inneholde litteratur på nynorsk og bokmål, av mannlige og kvinnelige forfattere og skrevet til ulike tider. Både norske og oversatte tekster vil inngå i utvalget. Også litteratur på dansk og svensk, samt oversatt samisk litteratur kan inngå i utvalget. Nærmere krav til primærlitteratur blir gitt ved semesterstart. SEKUNDÆRLITTERATUR NB! Pensumlisten skal revideres før semesterstart høsten Teoripensum utgjør ca 3000 sider. Noen av bøkene i kursets sekundærlitteratur er pensum i sin helhet, for andre bøker er utvalgte deler pensum. Nærmere opplysninger om dette vil bli gitt når de aktuelle bøker skal brukes. Det vil ikke bli forelest i alt pensum, studentene er selv ansvarlige for å sette seg inn i all pensumlitteraturen. Læreplaner/veiledninger: Læreplan i norsk ( Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ( Kartleggingsverktøy: Veiledning språkkompetanse i grunnleggende norsk: Side 57

58 Gjelder for studieåret Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Omfang Askeland, Norunn og Cecilie Falck- Ytter Nynorsk på nytt Fagbokforlaget Side (130 sider) Bakken, Jonas Retorikk i skolen Universitetsforl aget Henning, Åsmund* Nergård, Mette Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red)* Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg* Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen Muntlige tekster i klasserommet Roe, Astrid* Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen Sandøy, Helge, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg, Brit Mæhlum Selj, Elisabeth og Else Ryen (red)* Skjekkeland, Martin Aamotsbakken, Bente og Hildegunn Otnes Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying Tekst i tid & rom. Norsk språkhistorie Gyldendal Akademiske Universitetsforlaget Universitetsforlaget Universitetsforlaget Cappelen Akademisk Cappelen Akademisk forlag Høyskoleforlag et Det Norske Samlaget sider Utvalgte kapitler (ca 200 sider) (150 sider) del 1 og 2 (100 sider) Kap 1,3,4,5,8,9 (ca 160 sider) Kap 1,2,3, 8,9, 10 (ca 130 sider) Kap 1,2,3,5,8,9,10,1 2 (ca 250 sider) Kap 6 (ca 35 sider) Side (ca 200 sider) Nordiske språk: Nordens språk med røtter og føtter ( Artikkelsamling kommer i tillegg. *markerer at boka er pensumbok både på Norsk1 og Norsk2. Det vil framgå av semesterplanen hvilke deler av boka som er pensum til hvert kurs. Støttelitteratur på neste side Side 58

59 Gjelder for studieåret Støttelitteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Andersen, Per Thomas Birkeland, Tone, Gunnvor Risa, Karin Beate Vold Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg, Torlaug Løkensgard Hoel Norsk litteraturhistorie Universitetsforlaget Norsk barnelitteraturhistorie Det Norske Samlaget Skrive for å lære Abstrakt forlag Side 59

60 Gjelder for studieåret Valgfag for GLU studieår G1MUS100 - G1MUS101 - G1MUS102 Musikk 1 for trinn - Mus1 Individuell teoretisk presentasjonsmappe - Mus1 Individuell praktisk utøvende eksamen Norskspråklig HiBu og HiVe Grunnskolelærerutdanning 1-7 studiested Bakkenteigen og Papirbredden 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) Høst 2013 LÆRINGSUTBYTTE Musikk i lærerutdanningen Egen musikalitet og fagdidaktisk gjennomføringsevne Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring. Læringsaktivitetene er musisering, komponering og lytting. Læring knyttes til direkte omgang med musikk. I musikkstudiet er det lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen utvikling i musikk og fagdidaktisk kompetanse med planlegging, gjennomføring og refleksjon over musikkundervisning. Kunnskapsområder og læreprosesser Musikk i lærerutdanningen skal gi innsikt i norsk og internasjonal musikkarv, musikk som et flerkulturelt samfunnsfenomen og musikk som identitet og uttrykk. Faget skal gi et grunnlag for studentens danning og faglige vekst. Studiet skal omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til læreplaner for grunnskolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning. Grunnleggende ferdigheter Faget skal gjøre studentene fortrolige med muntlighet, skriftlighet, lesing, regning og digital kompetanse, slik de grunnleggende ferdighetene er utformet i læreplanen for musikk i grunnskolen: Muntlighet kan knyttes til sang og det å kunne snakke om musikalske opplevelser. Skriftlighet kan knyttes til noter og grafikk som er musikkens skriftspråk. Lesing kan handle om noe så konkret å kunne lese tekst, melodi, harmoni og rytme ut fra en vanlig sangnote fra en sangbok. Regning handler om hvordan rytmikk grunnleggende er sammensatt av todeling og tredeling, og at elever kroppslig skal kunne oppleve rytmikk i rim, regler, dans og bevegelse. Digital kompetanse handler om å kunne bruke noteprogram, komposisjonsprogram og kunne vurdere og forholde seg kritisk til musikk på internett og sosiale medier. Kunnskap har kunnskap om musikalske læreprosesser som læring ved å lytte, imitere, øve, lære utenat, læring ved modning og ved å formidle musikk Side 60

61 Gjelder for studieåret har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer for barn og unges musikalitet og identitet har kunnskap om musikklærerens lærerrolle som aktivitetsleder og instruktør har kunnskap om musikk i samfunnet har kunnskap om norsk, samisk og internasjonal musikk i ulike sjangre og epoker har kunnskap om musikkfagets rolle i skolen har grunnleggende musikkteoretisk kunnskap har kunnskap om arrangering har kunnskap om didaktikk og undervisningsplanlegging Ferdigheter kan lede og instruere sang-, samspill- og danseaktiviteter kan lede og instruere improvisasjons- og komposisjonsaktiviteter kan synge og bruke stemmen på varierte måter kan akkompagnere sang på piano og gitar kan komponere og improvisere på varierte måter kan danser fra ulike kulturer kan skape musikk med analoge og digitale læringsressurser kan lytte og reflektere til musikk fra ulike sjangre, perioder og kulturer kan ta i bruk varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell kan tilpasse opplæringen for elever med evner, vanskeligheter, ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike interesser kan beherske og kommunisere faguttrykk, ord og begreper i en didaktisk sammenheng kan bruke både grafikk og noter i en didaktisk sammenheng Generell kompetanse har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsfaktor og kulturuttrykk kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både regifag og støttefag kan tilegne seg faglig, estetisk, etisk, sosial og kulturell kompetanse gjennom utøvelse INNHOLD Teoretiske og utøvende fagemner Fagdidaktikk, undervisningsstoff og arbeidsmåter i opplæringen skal gi studentene ferdigheter, kunnskap og erfaring som gjør dem fortrolige med skoletrinnet 1-7. Hovedemner Musikkteori og fagdidaktisk teori Utøvende, lyttende og skapende virksomhet Side 61

62 Gjelder for studieåret De teoretiske fagemnene i studiet avsluttes med en presentasjonsmappe, se under avsnitt om vurdering. De utøvende fagemnene i studiet avsluttes med en utøvende eksamen i musikalske og didaktiske ferdigheter, se under avsnitt om vurdering. Teoretiske fagemner Det undervises i grunnleggende musikkteori og arrangering for sang og spill i klasserommet, didaktisk teori om fagets målområder og grunnleggende ferdigheter, samt musikkhistorie og musikk i samfunnet. Musikkteori Med grunnleggende musikkteori menes notenavn, noteverdier, tonearter, rytmer, intervaller og akkorder. Arbeidet med notelæren ender i en obligatorisk test som må godkjennes for å stille til eksamen. Med arrangering for sang og spill menes annenstemme, bass, pentatonikk, ostinat, rytmikk og transponering. Med musikkhistorie og musikk i samfunnet menes oppgaver i musikkstiler, sjangre og epoker, og fagemnet er knyttet til aktivitetsformen lytting. Didaktikk Med didaktisk teori menes planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningstimer i musikk. Det skal reflekteres over musikkfagets formål (barns utvikling, samfunn/fellesskap, kulturarv, demokrati) musikkfagets delmål (motoriske, emosjonelle og intellektuelle, sosiale, individuelle, terapeutiske) musikkfagets aktivitetsmål (hvordan timer kan planlegges med hensyn til klassetrinn, antall elever, romforhold, utstyr, tid, timens oppbygging, kompetansemålenes tre aktivitetsformer, kompetansemålenes krav til innhold og nivå, de fem grunnleggende ferdighetene og tilpasset opplæring) musikktimens resultatmål (skal for eksempel sangen synges rent, eller skal det å prøve flerstemmighet, uten å få det helt til før i neste time med mer) tilpasninger, fleksibilitet og rom for endring (hvordan timer kan gjennomføres og hvordan timer kan variere i innhold og tidsbruk når man endrer på klassetrinn, elevantallet, bruk av rom, valg av instrumenter og utstyr, kompetansemålenes tre aktivitetsformer eller de fem grunnleggende ferdighetene) timens oppbygging (aktivitetsnivå, lydnivå og energi ) hvordan undervisningstimer kan vurderes (i forhold til kompetansemål) vurderingskriterier av elever (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) læremiddeldiskurser (pedagogiske eller musikkfaglige briller i hvordan musikk omtales i lærebokteksten og læremidler) lærerrollediskurser (klassestyrer vs aktivitetsleder vs instruktør) musikklærerdiskurser (musikk som et estetisk opplevelsesfag, utøvende ferdighetsfag, teoretisk kunnskapsfag, musisk uttrykksfag, miljøskapende trivselsfag, samfunnsorientert fag, mediefag) elevenes forutsetninger (sangtoneleie, ferdigheter, modenhet og klassetrinn) læreprosesser (læring ved imitasjon, øving, mesterlære, modning, oppmuntring) Utøvende fagemner Sang, spill og metodikk Side 62

63 Gjelder for studieåret Det undervises i musikalske aktivitetsledelse, sang og spill, dans, samspill, akkompagnement og orff-instrumenter. Sang og spill skjer på alle instrumenter, og studentene skal produsere en konsert for skoleelever. Det forventes til eksamen at studenten kan synge og spille på ulike instrumenter, og at man kan gjennomføre en musikktime der sang og spill inngår. Kor I musikkstudiet er deltakelse i kor obligatorisk. Kordeltakelse gir studentene felles erfaringer med utøvelse. Kor er sammensveisende for miljøet og en trivselsfaktor generelt for lærerutdanningen på Høgskolen i Vestfold. Digitale verktøy e skal lære seg digitale notasjonsprogram som skal brukes ved innleveringer. Undervisningen kan baseres på studentenes digitale oppgavebesvarelser. Lærer skal ha lesbare noter og lydfil å lytte til for tilbakemeldinger. Det er viktig for læringsutbyttet at studentene får avspilt eller fremført sine arrangementer i klassen. LÆRINGSAKTIVITETER Aktivitetsformer Sang, spill, lytting, komponering, dans og frontalundervisning m/arbeidsoppgaver i teoretiske emner vil være sentrale læringsaktiviteter. e arbeider i grupper, ensembler, kor og individuelt. Det skal spilles piano og gitar, stavspill og rytmiske instrumenter som man gjør i musikalsk arbeid med barn. vil også møte emnene musikkteori, lytting og didaktisk teori i form av frontalundervisning m/arbeidsoppgaver. Det tilbys undervisning og veiledning. Undervisning i sang og spill krever undervisning i mindre grupper og øving av studentene. Ensembler, korsang, dans og trening i ledelse (dirigering, aktivitetsledelse) og instruksjon, er obligatoriske læringsaktiviteter. Mappeinnleveringer Det arbeides med ulike utøvende og teoretiske oppgaver inngår i arbeidsmappen. Arbeidsmappen skal godkjennes av faglærer for at studentene kan stille til eksamen. Arbeidsoppgaver til arbeidsmappen kan være innen planlegging av undervisningstimer, rytmiske, vokale og klanglige arrangementer, test i noteteori, deltakelse i skolekonsert, refleksjon over egen deltakelse i utøvende oppgaver, oppgaver i musikkhistorie og musikk og samfunn (musikk i media, internett, sosiale medier, reklame med mer) Presentasjonsmappe i teoretiske emner To mappeoppgaver skal leveres som presentasjonsmappe til vurdering, se punktet for vurdering og semesterplanen. Oppgavene skal være i de teoretiske fagemnene didaktikk og arrangering, og de skal leveres til obligatorisk veiledning. Didaktisk teori a) I didaktisk teori planlegger studenten ni drømmetimer på 45 min. i musikk. Det skal leveres tre drømmetimer i lytting, tre drømmetimer i musisering og tre drømmetimer i komponering (9-12 s.). For vurdering må man i hver drømmetime beskrive alle de Side 63

64 Gjelder for studieåret didaktiske kategoriene som nevnes under INNHOLD s. 3. (formål, delmål, aktivitetsmål, resultatmål, timens oppbygging, lærerrolle, musikklærers grunnsyn og elevenes forutsetninger) b) skal velge en drømmetime i lytting, en i musisering og en i komponering og vise hvordan tid og oppbygging av en drømmetime kan endre seg ved a) valg av kompetansemål for ett annet klassetrinn, b) vektlegging av en annen grunnleggende ferdigheter og c) endring i lærerens grunnsyn (3-4 s.). Musikkteori I musikkteori produserer studenter to drømmearrangementer - av to ulike barnesanger. kan fritt bruke teknikker som omfatter rytmikk, annenstemme, bass, ostinat og pentatonikk i begge arrangementene. Det ene arrangementet skal vektlegge flerstemmig sang, det andre rytmikk på stavspill og rytmeinstrumenter. Forskning og utvikling Det kan gis en mappeoppgave i FoU, der studenten kan velge mellom ulike vitenskapelige metoder som for eksempel observasjon, intervju og tekstanalyse. Elever, lærere, medstudenter, lærebøker og læremidler vil være foki for undersøkelsen. Arbeidet skal vurderes og godkjennes. Semesterplan og arbeidskrav Musikk er et arbeidskrevende fag med mange utøvende oppgaver, som krever øving og systematiske individuelle forberedelser på instrumenter. Det oppmuntres til at studentene selv danner grupper for øving og kollokviegrupper for notelære/arrangering, det er ønskelig at studenter hjelper hverandre. Det anbefales forpliktende avtaler om samarbeid, og det oppfordres til å starte egne samspill- eller dansegrupper. Medstudenter representerer ulike aldre og sjangre og har forskjellig nivå, en forutsetning for å trives er oppmøte og motivasjon. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper for GLU 1-7 / Musikk 1, det undervises fra grunnleggende nivå i både teori og utøvelse. DELTAGELSE Obligatorisk undervisning og krav til deltakelse Det er krav til deltakelse i alle musikkstudier, og det vil bli ført fravær som ikke må overstige 20 %. Fraværsprosent gjelder også i gruppearbeid som forberedelser til konsert eller fremførelser. Tapt undervisning må gjennomføres neste studieår, og studenten må utsette eksamen. I noen tilfeller kan man lage prosjektoppgaver som erstatning for tapte undervisningstimer. Grunnet øving og opptredener og modningsprosesser medfører musikk flere økters fremmøte enn andre fag, og studentene må ikke velge fagkombinasjoner som hindrer fremmøte i musikk. Side 64

65 Gjelder for studieåret Studietur I den grad det er mulig, drar musikkstudentene på en ukes studiereise til Ole Bull-akademiet på Voss for opplæring i norsk tradisjonsmusikk. Reisekostnad og kost/losji på akademiet utgjør omtrent kr.3000,- Hvis man ikke har mulighet til å delta, gis det praktiske og teoretiske oppgaver i norsk folkemusikk tilsvarende en ukes arbeid. Det er krav til deltakelse i fagemnet norsk tradisjonsmusikk for å få studiet godkjent. Praksis Studenter knyttet til lærerutdanningen skal ha praksis. I praksisperioden følger studentene Fagplan for praksis. Tema for praksis vil bli ivaretatt i aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. Praksisoppgaven i musikk kan være å planlegge, gjennomføre og vurdere et valgt antall musikktimer og en observasjonsoppgave. I noen tilfeller kan studenter ha godkjent praksis fra før, de skal gjøre et prosjektarbeid i praksisperioden, se i emneplanens sluttdel for kriterier. Les mer under overskriften DETALJERT EMNEBESKRIVELSE. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Vurderingskriterier på musikkstudiet er i forhold til punktene om kunnskap og ferdigheter i LÆRINGSUTBYTTE s. 1. Faglærers og praksislærers vurdering skjer gjennom formativ vurdering (veiledende vurdering underveis i studiet) og summativ vurdering (sluttvurdering med sensur). Det henvises til semesterplanen og formell eksamensplan for tidspunkter for eksamen. Gjennom hele studiet er det viktig at studenten utvikler en selvstendig evne til å vurdere og korrigere andre og seg selv i utøvende aktiviteter som aktivitetsledelse, spill og sang. Musikk innebærer øving og personlig modning, og studentenes progresjon vises gjennom deltakelse på fremføringer og praktiske oppgaver. Estetiske krav ved fremførelser, som å synge og spille rent, rytmikk og dynamikk/frasering vil være musikalske kriterier ved både formativ og summativ vurdering. Avsluttende vurdering Det er to eksamener på Musikk 1 GLU 1-7, en individuell teoretisk presentasjonsmappe og individuell praktisk utøvende eksamen. Hver eksamen teller 15 stp., og vurderingen av presentasjonsmappen og individuell utøvende eksamen gis hver sin karakter. Individuell teoretisk presentasjonsmappe Det vises til avsnittet om læringsaktiviteter, og presentasjonsmappen med drømmetimer og drømmearrangement skal leveres slik det er bestemt i semesterplanen og vurderes av faglærer og sensor. Individuell praktisk utøvende eksamen Hver student får to arbeidsdager før eksamen utlevert en sang. Sangen skal brukes som en aktivitet i en tenkt musikktime. Musikktimen planlegges i forhold til kompetansemålene for Side 65

66 Gjelder for studieåret trinn og skal inneholde spill, sang og bevegelse/dans. På eksamen skal studentene lede musikktimen med medstudentene og instruere dem i å synge, danse og spille instrumenter. e vil bli vurdert i forhold til sang, spill og didaktiske ferdigheter. skal kunne bygge opp musikktimen lede og motivere gruppen etablere tonalitet og rytmikk i alle aktiviteter inkludere at sangen blir presentert for gruppen a capella inkludere at sangen blir øvet inn til eget spill på piano eller gitar instruere flerstemmig sang, rytmisk samspill, dans og bevegelse, talekor levere korrekte noter på flerstemmig sang, rytmisk samspill Sensor skal vurdere studentens musikalske og didaktiske ferdigheter, og det vil være naturlig om man også på eksamen inkluderer sang til andres akkompagnement, flerstemmig sang og melodisk/solistisk spill på et instrument. Det skal gjøres en helhetsvurdering av de ulike innslagene som fremføres, og det forutsettes at alle innslag i sang, spill og didaktiske ferdigheter må bestås for å oppnå bokstavkarakter A-E. Hver student har min. til rådighet for individuell praktisk utøvende eksamen. Eksamen skal vurderes av ekstern sensor. Karakterskala A-F vil bli benyttet, hvor A er beste karakter. Alle oppgaver og fremmøte må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Hjelpemidler til eksamen Presentasjonsmappen er en hjemmeoppgave og alle hjelpemidler er tillatt. Kopi av tidligere oppgaver vil oppfattes som fusk. På individuell utøvende eksamen kan studentene bringe inn eksterne medmusikanter eller lydspor etter avtale med lærer. LITTERATUR Obligatorisk litteratur Hanken, I. M. og Johansen, G. Musikkundervisningens didaktikk. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo Hjorthaug, S. Musikkhistorisk oversikt. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Norsk Folkehøgskolelag. Norsk Sangbok. Cappelen. Oslo 2006 Runsjø, P. Toneteori. Høgskolen i Vestfold, skriftserien. Teoretiske kompendier. Supplerende litteratur Amsrud, A. Og Bjørnstad, T. Sang i Norge. Musikk i skolen. Oslo 2008 Risa, Øyvind. Musikkteori & arrangering. Universitetsforlaget. Oslo 2001 Noter/musikk for gitar/piano/sang. 7 stk i sang, 7 stk i spill, 7 i dans/andre instr. Kompendium i norsk folkemusikk, notater fra Voss. Sætre J. H. og Salvesen, G. Allmenn musikkundervisning. Gyldendal Side 66

67 Gjelder for studieåret DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Sang og spill På gitar vil studenten lære å beherske grunnleggende gitarteknikk, stemming av gitar, kjenne til de vanligste besifringsnotasjoner, kunne notespill og tabulaturspill, lage et funksjonelt forspill, kunne spille sanger i ulike taktarter som 2/4, 3/4, 4/4 og 6/8 og kunne hovedakkordene i de vanligste toneartene som durtoneartene C, D, E, G og A, samt molltoneartene d, e og a. På piano vil studenten lære å beherske grunnleggende klaverteknikk og de vanligste besifringsnotasjoner, spille i ulike taktarter som 2/4, 3/4, 4/4 og 6/8, hovedfunksjonene i tonearter opp til 3 faste fortegn, et funksjonelt forspill, ulike akkompagnementsfigurer til melodier, enkel besifring og enkle stykker med diskant og bassnøkkel I sang vil studentene lære å foresynge og lede klassesang/skolekor, grunnfigurer i dirigering, vite hvor vanskelighetene i en sang ligger, kjenne til enkle sangtekniske prinsipper, opparbeide stemmebevissthet på sang- og talestemme (pust/støtte, klang/resonans, strupefunksjoner, register), kunne noe om barnestemme, stemmeskifte, voksen stemme, kjenne til sanger og sangleker av ulik karakter. I dans og ferdigheter på andre instrumenter vil studenten opparbeide seg et repertoar og aktiviteter på andre instrumenter som orff-instrumenter og bandinstrumenter. Noe av undervisningen er lagt til OleBull-Akademiet på Voss og/eller til grupper med vekt på instrumentale musikkaktiviteter. ANNET Alternativ prosjektoppgave Noen få studenter kan ha godkjent praksis fra andre studiesteder. Disse studentene skal gjøre et eget prosjekt i praksisperioden. Prosjektet gjelder ikke studenter som følger et ordinært utdanningsløp som lærer ved Høgskolen i Vestfold. Det skal legges ved en skriftlig prosjektrapport på 3 sider eller en video på 10 minutter, avhengig av prosjektets karakter (avgjøres sammen med faglærer). Prosjektrapporten skal inneholde a) en prosjektbeskrivelse b) mål med prosjektet c) fremdriftsplan d) refleksjon over læringen i prosjektet e) redegjørelse for eventuelle andre problemstillinger man har støtt på f) vurdering av prosjektoppgaven ut fra de målene som var satt og det skal vedlegges en liste over g) anvendte kilder, litteratur og nettsteder Norske studenter i utlandet Side 67

68 Gjelder for studieåret Musikk er et globalt fag, med internasjonale ord og begreper, og det oppmuntres til delstudier ved høgskoler eller praksisopphold i utlandet. Det foreligger ingen utvekslingsavtaler for musikklærerstudenter. Eventuelle studier eller praksis i utlandet skal godkjennes av studieleder. Utenlandske studenter Musikk vil i stor grad kunne tilpasses utenlandske studenter som snakker engelsk, siden vesentlige aktiviteter i alle emnene handler om praktiske aktiviteter og samspill. Yrkesmuligheter, kompetanse og videre utdanning Musikk er et studium på til sammen 30 stp. som inngår i lærerutdanningen for trinnene 1-7. Studiet passer for alle som arbeider med musikk i skole og fritid. Side 68

69 Gjelder for studieåret G1KRØ100 (G1KRØ101) (G1KRØ102) Norsk Kroppsøving 1 grunnskoletrinnet 1-7 (Kroppsøving 1 del 1) (Kroppsøving 1 del 2) 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: ; har innenfor emnet tilegnet seg: - Kunnskap om ulike bevegelsesmiljøer og måter barn kan drive fysisk aktivitet på. - Kjennskap til alderstypiske trekk og variasjoner i elevers bakgrunn - Kunnskap om fysisk og motorisk utvikling - Kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå - Kunnskap om fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv - Forståelse for betydningen av kroppslighet i barnekulturen - Kunnskap om svømming, svømmeopplæring og livredningens samfunnsforebyggende arbeid, HLR og livredning i vann. Ferdigheter: kan: - Planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning knyttet til praktisk kroppsøvings arbeid ut fra didaktiske prinsipper med variert innhold og arbeidsmåter i leik, idrett, dans, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer. - Observere og vurdere elevers bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og gi læringsfremmende tilbakemelding. - Identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø i praksisskoler. - Utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann. Generell kompetanse: kan: - Reflektere over og vurdere analytisk, kreativt og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning med vekt på grunnleggende ferdigheter. - Ta ansvar for kontinuerlig utvikling av egen profesjonalitet - Bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving - Kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring. INNHOLD Undervisning og læring skal gi kunnskap om; Teoretiske emner: Undervisning og læring skal gi kunnskap om; - barns vekst og motoriske utvikling og ulike forutsetninger - grunnleggende teorier om trening for barn og sentrale mekanismer for kroppens funksjon og oppbygning relevant for fysisk aktivitet. - Samfunnsmessig betydning av idrett og fysisk aktivitet - Fysisk aktivitets betydning for barns helse og utvikling. - Fagdidaktisk arbeid og pedagogisk dokumentasjon med vekt på tilpasset opplæring med læringsinnhold hentet fra lek, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer. Læringsinnhold lek: Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse om; Side 69

70 Gjelder for studieåret Betydning av fri og styrt lek - Tilrettelegging for lek i miljøer inne og ute vinter og vår - Tradisjonsleker, nasjonale og internasjonale. - Tilrettelegging for kroppslig lek og bevegelsesstimulerende uterom i skolegård- og nærmiljø. Læringsinnhold idrett: Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse om; - Tilrettelegge for allsidig aktivitet med vekt på løp-hopp- og kast-øvelser - Innføring i grunnleggende ballspillferdigheter- ballbasis - Ski- og skøyteaktivitet, øvelsesutvalg, metodikk, progresjon. - Salaktiviteter, grunnleggende ferdigheter. Øvelsesutvalg, metodikk, progresjon. Læringsinnhold svømming: Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse knyttet til; - svømmeartene bryst, krål og elementær ryggsvømming - vanntilvenning og lekaktiviteter i - identifisering av farer i tilknytning til bruk av basseng og bading ute og inne og gjenkjenne farer som er beskrevet i Udirs forskrift av Livredningsprøve etter UDIRS forskrift (2008) - Førstehjelp og basal HLR på barn og voksne Læringsinnhold dans Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse om; - et utvalg norske og internasjonale folkedanser og rytmiske aktiviteter som bidrar til å fremme forståelsen av rytme - enkel konstruksjon av dans og kjenne til hvordan dans kan brukes for å fremme kommunikasjon og samarbeid på tvers av ferdighet, kjønn, funksjonsnivå og etnisitet og utfordringer som finnes i dette feltet, spesielt i kroppsøvingsfaget Læringsinnhold friluftsliv Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse om; - Ferdselsformer i turer til fots, sykkel, ski, kano/kajakk i lokalt forankrede vinter og sommeraktiviteter i skog/kyst/sjø/vann/vassdrag/fjell/park/nærområder - friluftslivets egenart og plass i norsk kultur - ly/leir i terreng og etablering av fast leirsted på skoler - matlaging i utemiljø, klær og utstyr, kartbruk og orientering - uteskole som læringsmetode Læringsinnhold tidsaktuelle bevegelsesformer Undervisning og læring skal gi erfaring og kompetanse om; - lokale barne- /ungdomsinitierte bevegelsesformer og lek som for eksempel: terrengsykling, scatepark-og freerunningaktivitet, balanse- og trampolineaktivitet, buldring og klatring, jibbing, snøbrett eller løssnø aktivitet. - spill og leker fra ulike kulturer Side 70

71 Gjelder for studieåret LÆRINGSAKTIVITETER e skal lære gjennom variert praktisk bevegelseserfaring i miljøer ute og inne, i sal, vann, skog og mark, sommer og vinter. Undervisning foregår som bevegelsesaktivitet, forelesninger og oppgavearbeid. e må arbeide individuelt og gruppebasert med mappekrav, observasjon og undervisningsoppgaver i praksisskoler. Læringsaktivitetene skal knyttes til hovedtemaet for praksisopplæring i 2.studieår: variert og tilpasset opplæring gjennom valg av ulike arbeidsmetoder og ved å ta i bruk ulike læringsarenaer, jf. Programplan G1 KRO.Beskrivelse av hvilke studie og arbeidsform som benyttes i form av læringsaktiviteter (forelesninger, prosjektarbeid, gruppeoppgaver, praktiske øvelser, lab.utstyr mv. ) DELTAGELSE Obligatoriske arbeider e må ha 80 % deltakelse i all undervisning og ha godkjent alle arbeidskrav for å få gå opp til eksamen. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Praksisopplæringen har en egen vurdering basert på studentens arbeid i praksis. Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. For praksisvurdering, se Fagplan for praksis og Programplan for G1 KRO. e må ha godkjent 5 arbeidskrav i løpet av semesteret for å kunne gå opp til eksamen i kroppsøving. Avsluttende vurdering Eksamen består av et skriftlig arbeid med utgangspunkt i en problemstilling som er knyttet til fagplanens læringsmål og en praktiskmetodisk eksamen basert på hele pensum. Vurderingsuttrykk Vurderes med karakter (skriftlig oppgave teller 50 % og praktiskmetodisk oppgave teller 50 %). Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Beskrivelse som f.eks kan være: Alle hjelpemidler tillatt: Alle (også avansert kalkulator) Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Avansert kalkulator: Programmerbar, grafikk etc. LITTERATUR Pensumlitteratur 1000 sider (Boktitler/referanser er enda ikke vurdert) Selvvalgt litteratur S. Brattenborg og B. Engebretsen; Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget. - A. N. Jordet; Nærmiljøet som klasserom - Kompendium 3: Emne G1 Kro Kompendium Lek Side 71

72 Gjelder for studieåret Kompendium rytmiske aktiviteter DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Kroppsøving utgjør 30 studiepoeng i 4. semester i GLU 1-7. Fagplan i Kroppsøving 1 må leses i sammenheng med Fagplan for praksis som er en integrert del av kroppsøvingsfaget. Faget kroppsøving for trinn i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Kroppsøving skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan i kroppsøving, ut fra lovverk og profesjonsetiske krav. Undervisningen skal bidra til å utvikle kroppsøvingsfaget og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske. Kroppsøvingsfaget skal gi kompetanse om fysisk aktivitet som redskap og læringsarena i arbeid med grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig, digitale ferdigheter. ANNET Utgifter til ekskursjoner og fagkurs er kr Side 72

73 Gjelder for studieåret SPESPED100 Spesialpedagogikk 30 Studiepoeng SPESPED101 Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 Fordypningsoppgave (15 stp) Norsk Grunnskolelærerutdanning / Videreutdanning VÅR 2014 Emnet spesialpedagogikk er innrettet mot tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen ut i fra et ressursorientert perspektiv og med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn. Inkluderings- og mangfoldperspektiv skal ivaretas i forhold til elevens rettigheter og skolens opplæringsmandat. Gjennomgangsfokus i emnet er hvordan lærer kan ivareta spesialpedagogiske hensyn i skolens undervisningsfag. s arbeid med oppgaver i studiet skal derfor rette seg mot undervisningsfag som studenten har formell undervisningskompetanse i. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Generelle og spesifikke lærevansker Utviklingsvariasjoner, funksjonsvansker og dysfunksjoner Sansetap Sosiale og emosjonelle vansker Lese-, skrive- og matematikkvansker Språklige og kulturelle utfordringer Sammenhenger mellom elevens grunnleggende ferdigheter og skolens fag Ulike forklaringsmodeller på spesialpedagogiske behov, utfordringer og tiltak Rettigheter, lovverk og internasjonale konvensjoner Læreplanverket Tilpasset opplæring, kartlegging, IOP Tidlig innsats og forebygging Tverretatlig samarbeid og hjelpeapparatet FERDIGHET kan observere, teste og kartlegge elever og læringsmiljøer vurdere og dokumentere elevers helhetlige kompetanse i et pedagogisk perspektiv bistå i den formelle saksbehandling rundt elever og utforme formelle dokumenter benytte fagdidaktisk kompetanse i tilrettelegging av læringsarbeid for elever med særskilte behov analysere tilrettelegging av læring og sette kunnskap om enkeltelever inn i et helhetlig system som fremmer skoleutvikling innhente, vurdere og anvende nyere forskningsresultater på området systematisk reflektere over og evaluere eget arbeid og utvikling Side 73

74 Gjelder for studieåret GENERELL KOMPETANSE forstår det spesialpedagogiske arbeidsfeltet forstår diversitet i et samfunnsperspektiv kan håndtere forskjellighet og mangfold i kommunikasjon med ulike brukergrupper kan håndtere profesjonsetiske og juridiske dilemmaer i spesialpedagogiske problemstillinger har forståelse for hvordan inkluderingsperspektivet kan ivaretas i ulike former for organisering av spesialundervisning har innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD Følgende punkter behandles ut fra et spesialpedagogisk perspektiv: Mangfoldsamfunnet Generelle og spesifikke lærevansker Rettigheter, lovverk og internasjonale konvensjoner Læreplanverket Utviklingsvariasjoner, funksjonsvansker og dysfunksjoner Tilpasset opplæring, kartlegging og individuelle opplæringsplaner Tverretatlig samarbeid og hjelpeapparatet Tidlig innsats og forebygging Sansetap Sosiale og emosjonelle vansker Lese-, skrive- og matematikkvansker Språklige og kulturelle utfordringer Sammenhenger mellom elevens grunnleggende ferdigheter og skolens fag Ulike forklaringsmodeller på spesialpedagogiske behov, utfordringer og tiltak Metoder for observering, testing og kartlegging Saksbehandling og formelle dokumenter Det spesialpedagogiske forskningsfeltet LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til varierte læringsaktiviteter i emnet, som forelesninger, seminarer, feltarbeid, medstudentevaluering, muntlig og skriftlige litteraturpresentasjoner, selvstudium, gruppearbeid, refleksjon, fagblogging, mm. FORKUNNSKAPSKRAV må ha bestått pedagogikk og elevkunnskap fra grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanningens obligatoriske pedagogikkfag eller tilsvarende (minimum 30 studiepoeng) for å få opptak til emnet. Side 74

75 Gjelder for studieåret DELTAGELSE Deltakelse i undervisning og andre læringsfellesskap er viktig for både tilegnelse av fagstoff og utvikling av profesjonskompetanse. Det forventes derfor at alle studenter deltar aktivt i felles økter. For læringsaktiviteter som innebærer studentdeltakelse, vil det være obligatorisk deltakelse; disse vil fremgå av emnets undervisningsplan som vil foreligge ved semesterstart. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Formativ vurdering gis som veiledning og tilbakemelding på obligatoriske arbeider i løpet av studietiden. ARBEIDSKRAV Det er fire arbeidskrav i løpet av studiet, detaljer og kriterier for det enkelte vil fremgå av emnets undervisningsplan. o o o o o Feltarbeid og skriftlig redegjørelse Presentasjon av fagstoff Litteraturstudium med muntlig fremlegg Presentasjon av eget arbeid Litteraturkafe Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv søke høgskolen ved neste semesterstart om å få anledning til å levere/utføre arbeidskrav og fullføre studiet. Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to vurderingsenheter: SPESPED101 Individuell muntlig eksamen (15 stp), A-F, 40% Eksamen består av et muntlig fremlegg for en gruppe medstudenter og sensorer, etterfulgt av utspørring. SPESPED102 Individuell fordypningsoppgave (15 stp), A-F, 60% Detaljer og kriterier vil gis i tilknytning til undervisning. Side 75

76 Gjelder for studieåret Begge vurderingsenheter må være bestått for at emnet Spesialpedagogikk skal være bestått og kunne inngå i grunnskolelærerutdanningene/allmennlærerutdanningen. Vurderingsuttrykk Det benyttes gradert karakterskala A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. LITTERATUR Litteraturomfanget skal normalt være på rundt 3000 sider. Utover oppgitt felles litteratur, er studenten selv ansvarlig for å velge relevante fagkilder / litteratur for å dekke studiets forventede læringsutbytte. Litteratur Sider/kap Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforl. Hele Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget Hele Haugen, R., & Bjerke, T. (2006) Grunnleggende prosesser i læring og utvikling. Vol. 1. Barn og unges læringsmiljø (345 s.). Kristiansand: Høyskoleforlaget Kap. 1 Falkenberg, E.-S. (2010) Med vekt på lærevansker. Vol. 4. Barn og unges læringsmiljø (362 s.). Kristiansand: Høyskoleforlaget Hele I tillegg kommer nyere fagartikler og læringsressurser fra forelesninger. Studenter skal selv velge ut minst en skjønnlitterær bok med relevans for studiet og en filmatisering. Anbefalte tidsskrifter: Spesialpedagogikk. Oslo: Utdanningsforbundet Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. Bergen: Fagbokforlaget Internetressurser: Kartlegging grunnskole. Utdanningsdirektoratet. Side 76

77 Gjelder for studieåret Kartleggingsmateriell og veiledninger. NAFO Side 77

78 Gjelder for studieåret G1SAM100 - G1SAM101 - G1SAM102 Samfunnsfag 1 for trinn - Samfunnsfag 1 skriftlig prøve - Samfunnsfag 1 muntlig prøve Norskspråklig HBV Grunnskolelærerutdanning 1-7 studiested Papirbredden 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) Vår 2014 Formålet med skolefaget samfunnsfag er å medvirke til forståing av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og stimulere til aktivt medborgerskap og demokratisk deltaking. Samfunnsfag i lærerutdanninga skal dekke grunnleggende emner innen skolefagene historie, samfunnskunnskap og geografi. Naturgeografi inngår ikke i vårt tilbud i Drammen. I historie legges hovedvekten på historie før 1800 og lokalhistorie. Samfunnskunnskap omfatter tema som er aktuelle på barnetrinnet, med hovedvekt på sosialisering, samfunnsinstitusjoner og deltakelse. LÆRINGSUTBYTTE (fra nasjonale retningslinjer) Kunnskap har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barneårene har kunnskap om barns rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø har kunnskap om de historiske hovedtrekk i Norge og verden fra den eldste bosetting til ca har kunnskap om lokal- og regional historie som disiplin og om hvordan denne kan brukes i opplæringen har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse Ferdigheter kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn, tilpasset ulike grupper elever kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter Side 78

79 Gjelder for studieåret kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen og bidra til at elevene kan forholde seg kritisk til digitale medier kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn har innsikt i barns forståelse av faget INNHOLD Norge i førhistorisk tid Antikkens historie Vikingtida Norsk og europeisk middelalderhistorie Reformasjonen Kultur og kulturforskjeller Samisk historie Fagdidaktikk Det vil dessuten bli besøk på ulike museer. DELTAGELSE Vurdering i emnet forutsetter at alle arbeidskrav er godkjent, og at det er dokumentert frammøte til minst 80 prosent av undervisningen (jf programplan for utdanningen). Studiet forutsetter aktiv bruk av Fronter. VURDERING Arbeidskrav e skal gjøre 4 arbeidskrav, som både kan bestå av skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner, alene eller i grupper. Arbeidskravene må være levert/gjennomført innen de angitte frister og være godkjent for at studenten skal kunne vurderes i emnet. Når arbeidskrav ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny levering/utføring. Studenter som har mistet retten til vurdering på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny levering/utføring neste studieår. Side 79

80 Gjelder for studieåret Avsluttende vurdering G1SAM101 Samfunnsfag 1 skriftlig prøve, 6 timer (15 stp) G1SAM102 Samfunnsfag 1 muntlig prøve (15 stp) Når begge eksamener er bestått, gis det en samlet karakter hvor karakteren fra hver vurderingsenhet inngår med hhv 49 % og 51 %. Vurderingsuttrykk DET BENYTTES GRADERT KARAKTERSKALA, (A F), DER A ER BESTE KARAKTER OG F ER IKKE BESTÅTT. LITTERATUR Med forbehold om mindre endringer. Bennet, Judith (2011): Medieval Europe. A short history. McGraw-Hill. Børhaug, Kjetil, Jonas Christophersen og Tone Aarre (2008): Introduksjon til samfunnskunnskap. Fagstoff og didaktikk. Oslo: Samlaget. Kap 7-9. Kopi blir utdelt. Eikeland, Halvdan (1989): Fortid, nåtid, framtid. Tano. Side (deles ut). Iversen, Frode og Lilledal Andersen, Bo (2013): Arkeologene: nytt lys på fortidens gåter. Pax. Kompendium Kultur og kulturforskjeller HBV vår Koritzinsky, Theo (2012): Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget. Side Lund, Erik (2011): Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget. Kap Sigurdsson, Jón Vidar og Anne Irene Riisøy (2011): Norsk historie Oslo: Samlaget. Solberg, Bergljot (2003): Jernalderen i Norge: ca. 500 f.kr e.kr. Cappelen akademisk forlag. En del relevante artikler vil også bli skannet og lagt ut på Fronter. Side 80