Programplan Grunnskolelærerutdanning for trinn. Kull 2010

Transkript

1 Programplan Kull 2010 Oppdatert med emneplan for Naturfag 2 Revidert innhold for 3. og 4.årspraksis. HiBu Avdeling for Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Postboks Kongsberg Tlf.: Faks.: e-post: [email protected]

2 Gjelder for studieårene Programplan Endringshistorikk Dato Sign Endring KWC Oppdatert med valgfag 4. studieår TSTR Oppdatert med emneplan for Naturfag TSTR Ny programplan og nye fagplaner Godkjent i utdanningsutvalget Innholdsfortegnelse Programplan Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 5 Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 6 Deltakelse... 7 Progresjon... 7 Skikkethetsvurdering... 7 Vurderingsformer... 7 Studieinnhold... 8 Dato: Side 2

3 Gjelder for studieårene Programplan INNLEDNING er en 4-årig profesjonsutdanning som utgjør 240 ECTS/studiepoeng. Utdanningen er et heltidsstudium som omfatter obligatorisk praksisopplæring alle fire studieår. Utdanningen er regulert i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7 trinn og trinn av 1.mars Rammeplanforskriften finnes på en er forskningsbasert og profesjonsrettet. Alle fag er forankret i praksis og har fagdidaktikk og grunnleggende ferdigheter integrert. Utdanning for interkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering en ved Høgskolen i Buskerud legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn som preges av mangfold og endring. Studentene skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og evne til å skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling. Studentene lærer å forstå forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og se dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver. Gjennom refleksjon, kunnskap og forståelse for mangfold i samfunnet, i utdanning og i individet, skal studenten utvikle ferdigheter og holdninger som kan skapet et godt grunnlag for god kommunikasjon med barn og foreldre. Dette innebærer et aktivt og bevisst arbeid for barnets rettigheter i skolen. Studentene lærer om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng. I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram og drøftes som en naturlig del av alle emner i utdanningen, skal studentene delta i obligatoriske seminarer/verksteder som trekker fram ulike sider ved mangfold og inkludering i utdanning. Disse omfatter: Kulturkompetanse, mangfold og identitetsdannelse Verdipluralisme og verdiformidling i skolen Konflikter og konflikthåndtering mellom elever. Flerspråklighet som berikelse i klasserommet. Skole-hjem-samarbeid Systematisk og helhetlig arbeid mot mobbing, rasisme, og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. FNs barnekonvensjon, urbefolkning og minoriteters rettigheter, og skolens forpliktelser Migrasjonsperspektiver på skole og utdanning Programplanen må sees i sammenheng med planene for det enkelte fag og for praksis. LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet fra grunnskolelærerutdanningen skal danne fundamentet for lærerens arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling i læreryrket. KUNNSKAP Kandidaten har har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag Dato: Side 3

4 Gjelder for studieårene Programplan kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og de enkelte elevenes forutsetninger kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform Dato: Side 4

5 Gjelder for studieårene Programplan kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole OPPTAKSKRAV Det er krav til generell studiekompetanse for opptak til studiet. I tillegg kommer karakterkrav: Minimum 35 skolepoeng Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk KVALIFIKASJONER Ved fullført 4-årig utdanning oppnår studenten tittelen «Grunnskolelærer» og får da formell undervisningskompetanse for grunnskolens trinn forutsatt at omfanget av det enkelte fag tilsvarer de krav Forskrift til opplæringslova, kap 14, spesifiserer. Etter fullført bachelorgrad har studenten mulighet til å gå over til en mastergradsutdanning. De ulike mastergradsutdanningene har forskjellige opptakskrav mht fagsammensetning og omfang. Studentens fagvalg de første tre årene er derfor avgjørende for valg av mastergradsstudium. INTERNASJONALISERING Flerkulturelle, globale og internasjonale perspektiver er viktige elementer i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen i Buskerud har samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele verden. I grunnskolelærerutdanningen oppmuntrer vi til og legger aktivt til rette for et internasjonalt semester i 4. studieår. Planleggingen for et internasjonalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør være relevant i forhold til studentens valg av faglig fordypning eller tematisk fokus. Faglærere og studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige målsettinger. Internasjonal koordinator vil være behjelpelig med veiledning omkring utvekslingsordninger, stipend, og finansieringsordninger. Bruk av engelskspråklige forelesninger og engelskspråklig litteratur i ulike emner skal forberede studenten til å se norsk skole i internasjonalt perspektiv, og foreberede til utenlandsopphold. Innen enkelte fag og emner i lærerutdanningen kan obligatoriske studieturer til utlandet forekomme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner og semesterplaner. En av praksisperiodene i 3. eller 4. studieår kan gjennomføres ved en internasjonal skole i Norge, eller ved en grunnskole i utlandet. Studenter som ønsker å gjennomføre en slik praksis må ha normal progresjon i fag og praksis, med gjennomsnittskarakter C eller bedre i alle fag. Praksis i utlandet skal planlegges og godkjennes på forhånd, og skal gjennomføres ved en skole Høgskolen i Buskerud har samarbeidsavtale med, eller ved en skole som er praksisskole for en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen: Studenten tenker globalt og inkluderende, og kan drøfte saker og problemstillinger i lys av forskjellige perspektiver Dato: Side 5

6 Gjelder for studieårene Programplan forstår hvilken betydning lokale beslutninger og handlinger kan ha i internasjonal og global sammenheng har forståelse for norsk skole og utdanning i et internasjonalt og komparativt perspektiv ser betydningen av internasjonale og globale perspektiver i egen yrkesutøvelse har kritisk bevissthet om dimensjoner i egen kulturell identitet verdsetter språklig og kulturelt mangfold og forstår hvordan disse kan utnyttes positivt i utøvelsen av læreryrket PRINSIPPER FOR VALG AV LÆRINGSFORMER er en profesjonsutdanning som integrerer forskning, teori og praksis med sikte på at studentene skal delta i en dannelsesprosess som ender ut i en faglig og didaktisk kompetent og reflektert praktiker. Deltakelse i forskjellige læringsfellesskap og på forskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- og dannelsesprosessen. Studiet forutsetter derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnskolen legger studiet opp til læringsformer basert på stor grad av samarbeid og også noe tverrfaglighet. Studentene er gjennom egen deltakelse ansvarlige for å bidra til et åpent og trygt læringsmiljø som fremmer en analytisk og kritisk reflekterende holdning til teori og praksis. Språk Undervisningen i de fleste fag, bortsett fra engelsk, foregår primært på norsk, men det kan forekomme i alle emner at enkelte forelesninger blir gitt på engelsk. Alle fag vil også ha noe pensumlitteratur på engelsk. For å åpne studiet for studenter og forelesere fra andre land, kan enkelte emner i sin helhet gis med engelsk som undervisningsspråk. Dette vil da fremgå av emneplanen. Læringsformer Studentene vil gjennom studiet møte varierte læringsformer, bl.a. forelesninger, seminarer, gruppearbeid, litteraturstudier, mappeinnleveringer, fremlegg av eget arbeid, veiledning, praksisopplæring og deltakelse i forskningsprosjekt. en benytter Fronter som læringsplattform og informasjonskanal. Det er den enkelte students plikt å holde seg oppdatert på den informasjon som publiseres i studentens Fronterrom. Det forutsettes at studentene har egne bærbare PCer som er egnet til studiebruk. Det stilles arbeidskrav til studentene hvert semester, disse fremgår av fagenes semesterplaner. Arbeidskravene skal være et ledd i studentens læringsprosess, men også et grunnlag for vurdering av faglig utvikling. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Praksis en er en profesjonsutdanning hvor læring og danning foregår knyttet både til teori og praksis. Praksisfeltet generelt, og praksisopplæringen spesielt, skal være en læringsarena for studentene på lik linje med høyskolens forelesninger. I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet praksisopplæring på til sammen 100 dager. Denne praksisopplæringen foregår ved HIBUs samarbeidende praksisskoler og studentene blir utplassert på en ny skole og et nytt årstrinn hvert studieår. I tillegg til den veiledete praksisopplæringen skal studenten i løpet av studiet ha praksis i form av aktiv deltakelse i leksehjelp, en skoleovertakelse og et forskningsprosjekt i grunnskolen. Dato: Side 6

7 Gjelder for studieårene Programplan Praksis har egen emneplan som beskriver organisering og læringsutbytte av praksisopplæringen i tråd med nasjonale retningslinjer. Tidspunktene for de forskjellige årskullenes praksisperioder fastsettes for ett år av gangen i samarbeid med praksisskolene og nedfelles i årsplan for praksis. Deltakelse en har ansvaret for å fremme studentens dannelse til yrket og for å foreta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette forutsetter at studenten er til stede i undervisningen og deltar aktivt i læringsfellesskapet. All semesterplanlagt undervisning/aktivitet er det derfor obligatorisk deltakelse på. Studenten plikter også å benytte seg av faglig veiledningstilbud og møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til. Gyldig fravær er egen og barns sykdom, samt innvilget velferdspermisjon. For å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha vært til stede på minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt og i det enkelte fag. Studenten har ansvar for å holde oversikt over eget fravær. I tillegg til undervisning som har et generelt tilstedeværelseskrav, vil noen økter være merket spesielt som obligatorisk på semesterplanen, dette gjelder også praksis. Slike økter må gjennomføres. Ved gyldig fravær på slike økter i et fag kan studenten få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav slik at studieprogresjon kan opprettholdes. Det vil fremgå av det enkelte fags semesterplan hvilke økter som har denne formen for obligatorikk. Studiet har også noen tverrfaglige forelesninger eller seminarer som fremgår av overordnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved gyldig fravær få anledning til å delta neste studieår (førstehjelpskurs må avvikles før praksis). Ved gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan for praksis). Progresjon Studiemodellen viser hva som er forventet progresjon for kullet. Ved spesielle behov kan en student søke om å få utarbeidet en utdanningsplan som avviker fra studiemodellen, for øvrig skal studenten delta i undervisning og fremstille seg til vurdering til de tider studiemodellen spesifiserer. Fag og praksis fra første studieår må være fullført før studenten kan begynne på sitt tredje studieår, fag og praksis fra andre studieår må være fullført før fjerde studieår påbegynnes. Fjerde studieår kan heller ikke påbegynnes uten at studenten har levert bacheloroppgave til vurdering. Skikkethetsvurdering en er underlagt skikkethetsvurdering i hht Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 ( I følge forskriftens 2 skal det foregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Vurderingsformer Studentene vil møte varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige eksamensformer og i stedet legge mer vekt på mappevurdering og gruppearbeider der dokumentasjon, refleksjon og læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver og praksisrelaterte vurderingsformer benyttes også. Studentene skal gjennom studiets vurderingsformer bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen. Samarbeid mellom faglærerne og studentene vil gjøre at studentene også får innflytelse Dato: Side 7

8 Gjelder for studieårene Programplan på ulike deler av vurderingsordningene og vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene for hvert enkelt fag hva slags konkrete vurderingsformer som benyttes. Det vil gis arbeidskrav i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist og godkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. en skal fremme studentens evne til refleksjon, danning, egen vekst og læring. Studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studentene har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som emneplanene fastsetter. Utdanningen er forpliktet til å sikre at kandidatene mestrer norsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Dette gjelder muntlig, samt både bokmål og nynorsk skriftlig. Alle fag vil derfor vektlegge studentens språklige fremstillingsevne ved vurdering i faget. Studenter som ikke følger norskfaget i utdanningen må levere et arbeidskrav på nynorsk i et annet fag. KARAKTERSYSTEM I hht HIBUs eksamensforskrift kan vurdering gis i form av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. STUDIEINNHOLD en består av 60 stp pedagogikk og elevkunnskap, samt normalt 60 studiepoengs fordypning i tre skolefag. Det åpnes likevel for at studenten i fjerde studieår velger et skolefag og et skolerelevant fag på hver 30 stp, alternativt to skolefag på 30 studiepoeng hver. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) undervises hvert semester de tre første årene. Studentene kan i tillegg velge enten norsk eller matematikk som gir 60 stp over de to første årene pluss engelsk, naturfag eller samfunnsfag som gir 30 stp i løpet av de to første årene pluss 30 stp det tredje året. Fagtilbudet fjerde studieår vil være klart høsten Studenter som da ønsker fag som ikke tilbys ved HIBU, vil ha mulighet til å ta fag ved andre lærerutdanningsinstitusjoner. Fjerde studieår tilrettelegges det også for internasjonal utveksling ett semester. Dato: Side 8

9 Gjelder for studieårene Programplan Tverrfaglige perspektiver og temaer Det er flere tverrfaglige perspektiver og temaer som behandles gjennomgående av alle fag i utdanningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle og internasjonale perspektiver, tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter som definert i Kunnskapsløftet og bruk av IKT som pedagogisk verktøy. I tillegg kommer enkelte tverrfaglige temaer som bearbeides på obligatoriske forelesninger/seminarer holdt av interne eller eksterne gjesteforelesere: Barn i krise Entreprenørskap Mangfold og interkulturalitet 8 seminarer (se s.3) Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Trafikkopplæring Førstehjelpskurs Slike forelesninger/seminarer vil fremgå av den overordnede semesterplanen. Deltakelse på disse er generelle arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan uteksamineres som grunnskolelærer. Fritaksbestemmelser Studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående kan gis fritak fra prøve i en av målformene i alle fag bortsett fra norsk. Søknad om fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skole eller eventuell annen dokumentasjon. Tidligere utdanning som ikke er grunnskolelærerutdanning kan gi grunnlag for fritak for emner eller fag dersom de omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene kombinert med rammeplanforskriftens krav til utdanningens sammensetning. Offisielle karakterutskrifter og fagplaner som bekrefter omfang og innhold av den aktuelle utdanningen må vedlegges søknaden. Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanforskriften av ) Studiekvalitet og studentmedvirkning Studentene vil vanligvis bli organisert slik: Årskullet: Praksisgruppe: Arbeidsgrupper: alle studentene på studieprogrammet GLU1-10 gruppe på fire studenter som gjennomfører praksis sammen. Praksisgruppene endres hvert år. studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper for faglig arbeid, disse kan variere fra fag til fag, eller fra oppgave til oppgave. Årskullet velger hvert år to tillitsvalgte til å representere kullet og i tillegg to fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. ÅRSTRINNSMØTER Minst to ganger pr semester skal det holdes et fellesmøte (årstrinnsmøte) der faglærerne, studieleder, praksiskoordinator og studentrepresentanter/tillitsvalgte deltar. Fellesmøtet skal sørge for kontinuitet i planlegging og gjennomføring av studiet. Dato: Side 9

10 Gjelder for studieårene Programplan Aktuelle arbeidsoppgaver for årstrinnsmøtet er: Generell informasjon; medansvar for samordning, samhold og trivsel på årstrinnet; for- og etterarbeid i forbindelse med praksis og generell studieevaluering. FAGUTVALG Studentene skal også velge 2 fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. Minst én gang pr.semester skal det holdes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle faget møter disse studentrepresentantene. Studiemodell 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 1. sem høst 2. sem vår 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår Praksis Praksis Praksis Praksis 30 dager på mellomtrinnet 30 dager på ungdomstrinnet 20 dager på mellomtrinnet 20 dager på ungdomstrinnet 10 timer leksehjelp Skoleovertakelse Forskningsprosjekt PEL 1 (15 stp) PEL 2 (15 stp) PEL 3 (15 stp) PEL 4 (15 stp) Undervisningsfag I Norsk 1 / Matematikk 1 ( stp) Undervisningsfag I Norsk 2 / Matematikk 2 ( stp) Eventuelt internasjonalt semester Undervisningsfag II Engelsk 1 / Naturfag 1 / Samfunnsfag 1 Undervisningsfag II Engelsk 1 / Naturfag 1 / Samfunnsfag 1 Undervisningsfag II Engelsk2 / Naturfag 2 / Samfunnsfag 2 Fag III (IV) (30 stp) Fag III (IV) (30 stp) (15 stp) (15 stp) ( stp) Interkultur. 1 Interkultur. 2 Interkultur. 3 Interkultur. 4 Interkultur.5 Interkultur.6 Interkultur. 7 Interkultur. 8 Førstehjelp Barn i krise Trafikkopplæring Entreprenørskap Førstehjelp Samiske forhold Overgang til mastergradsstudium Undervisningsfag I: studenten kan velge mellom norsk og matematikk. Det valgte faget følges over de to første studieårene slik at studenten oppnår fordypning på 60 stp i faget. Undervisningsfag II: studenten kan velge mellom engelsk, naturfag og samfunnsfag. Det valgte faget følges over de tre første studieårene slik at studenten oppnår fordypning på 60 stp i faget. Fag III (og eventuelt IV) kan velges fra de fag som vil bli tilbudt ved HIBU eller ved en annen lærerutdanningsinstitusjon. (30 stp i fjerde studieår kan være fag som er skolerelevant uten å være undervisningsfag). Internasjonalt semester: det tilrettelegges for utveksling høstsemesteret fjerde studieår. Studenten kan da ta 30 stp fag og eventuelt også praksis i utlandet. Mastergradsutdanning: Fjerde studieår kan også være første året i en toårig mastergradsutdanning som fører til lektorkompetanse. Dato: Side 10

11 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap Side 11/97 G2PEL100 G2PEL101 G2PEL102 G2PEL103 G2PEL104 Pedagogikk og elevkunnskap Pedagogikk og elevkunnskap 1 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Pedagogikk og elevkunnskap 4 60 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et fag på 60 studiepoeng, som går over tre studieår. Faget består av fire emner, på 15 studiepoeng hver. Siste emne er en skriftlig bacheloroppgave. PEL er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskoleutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Ved Høgskolen i Buskerud legges det vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn preget av mangfold og endring. Dette perspektivet gjenspeiles også i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. G2PEL101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 15 Stp Undervisningen i emnet går over begge semestre første studieår med sluttvurdering i vårsemesteret. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid Dato: Side 11

12 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1 Side 12/97 FERDIGHETER Studenten kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis INNHOLD Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Den viktigste ressursen i læringsarbeidet er alltid den enkelte student, derfor er det sentralt å arbeide slik at studentens motivasjon og egenaktivitet stimuleres. Refleksjon over egen praksis er en sentral kilde til økt kompetanse, og det vil legges til rette for arenaer hvor studentene kan bistå hverandre i dette arbeidet. Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. IKT er et selvsagt verktøy for studenter og lærere og som læremiddel i undervisningen. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Dato: Side 12

13 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1 Side 13/97 VURDERING Arbeidskrav Det settes opp 2 arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering i emnet. Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Kunnskap om vurdering er et sentralt kompetanseområde for lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Studentene tar del i vurderingsarbeidet gjennom faget for å få forståelse og innsikt i ulike aspekter ved vurderingsarbeidet i skolen. Avsluttende vurdering G2PEL101: Hjemmeeksamen i gruppe, 3 dager (15 stp), gradert karakter: A-F (15 %). Faglærer deler studentene inn i grupper på 3 5 studenter. Alle hjelpemidler er tillatt. Karakteren teller 15 % av endelig karakter i Pedagogikk og elevkunnskap. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering vurderes etter karakterskala A F. LITTERATUR Obligatorisk litteratur Bergkastet, I., Dahl, L., & Hansen, K.A. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter: En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. 185 Helland, T., Manger, T., Nordahl, T., & Lillejord, S. (2009). Livet i skolen : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap / 1. Bergen: Fagbokforlaget 328 Traavik, H., Ørvig, A., & Hallås, O. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Artikkel 1-3 og 5 63 Nielsen, H. B. (2009). Skoletid : jenter og gutter fra 1. til 10. klasse. Oslo: Universitetsforlaget. 85 Dons, C. F. (2006). Digital kompetanse som litarcy? - Refleksjoner over ungdomsskoleelevers multimodale tekster. Digital kompetanse, 1(1), Solvoll, M. K., & Hatlevik, O. E. (2008). Pedagogisk bruk av wikipedia. Digital kompetanse, 3(3), Gjøsund, P., & Huseby, R. (2005). I fokus : observasjonsarbeid i skolen (2. [ny rev.] utg. ed.). [Oslo]: Damm. 136 Slemmen, T., & Davies, A. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk. 180 Sum sider 997 Dato: Side 13

14 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 2 Side 14/97 G2PEL102 Pedagogikk og elevkunnskap 2 15 Studiepoeng Undervisningen i emnet går over begge semestre andre studieår med sluttvurdering i vårsemesteret. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter FERDIGHETER Studenten kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon GENERELL KOMPETANSE Studenten har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling Dato: Side 14

15 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 2 Side 15/97 INNHOLD Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. VURDERING Arbeidskrav Det gis 2 arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering. Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Avsluttende vurdering G2PEL102: Individuell muntlig eksamen (15 stp) Karakteren teller 20 % av endelig karakter i faget Pedagogikk og elevkunnskap. Vurderingsuttrykk Det benyttes gradert karakterskala A F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR Vil oppgis i løpet av 1. studieår. Dato: Side 15

16 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 3 Side 16/97 G2PEL103 Pedagogikk og elevkunnskap 3 15 Studiepoeng Undervisning og vurdering foregår i høstsemesteret tredje studieår. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring FERDIGHETER Studenten kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser GENERELL KOMPETANSE Studenten kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn Dato: Side 16

17 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 3 Side 17/97 INNHOLD Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter som også kan egne seg i skolen, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil også arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger også opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. VURDERING Arbeidskrav Det settes opp 2 arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering. Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Avsluttende vurdering G2PEL103: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp) Karakteren teller 25% av endelig karakter i Pedagogikk og elevkunnskap. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter etter gradert karakterskala, A-F, hvor A er beste og E laveste ståkarakter. Dato: Side 17

18 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 3 Side 18/97 LITTERATUR Utarbeides i samarbeid med studentene innen utgangen av 2. studieår. Alberti-Espenes, J. (2012). Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal akademisk. Befring, E., & Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Kap 6 9. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Kap 1 16, og Oslo: Universitetsforlaget Hartberg, E. W., Gran, L., & Dobson, S. (2012). Feedback i skolen. Del 3. Oslo: Gyldendal akademisk Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2. utg. ed.). Kap 1 4. Oslo: Gyldendal akademisk. Postholm, M. B. (2012). Lærerens rolle i skolen som organisasjon: Høyskoleforlaget. Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse : teoretiske og praktiske perspektiver. Kap Oslo: Gyldendal akademisk. Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie / utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart Sider Ca Selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav Dato: Side 18

19 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 4 Side 19/97 G2PEL104 Pedagogikk og elevkunnskap 4 15 Studiepoeng Undervisning og vurdering i emnet foregår i vårsemesteret tredje studieår. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER Studenten kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger INNHOLD BACHELOROPPGAVE, VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Dato: Side 19

20 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 4 Side 20/97 LÆRINGSAKTIVITETER Hovedarbeidet av arbeidet med faget vil være knyttet til studentenes selvstendige arbeid med bacheloroppgaven, med regelmessig veiledning fra oppnevnte veiledere, men det vil også være undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Arbeidet med bacheloroppgaven gjøres normalt i grupper på 2 personer. Unntaksvis kan det avtales andre gruppestørrelser. Studentene etablerer selv grupper ut fra egne faglige interesser. VURDERING Arbeidskrav Det settes opp 1 arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering. Underveisvurdering I løpet av prosessen med utarbeidning av bacheloroppgaven skal studentene presentere sitt arbeid med oppgaven for medstudenter og veiledere i et minutters framlegg. Formålet med presentasjonen er å formidle hvordan studenten har arbeidet med oppgaven, og vise sammenheng mellom mål, teorier, metode og forståelse og analyser av eventuelle funn. Gjennomført og godkjent presentasjon er en forutsetning for å få den skriftlige bacheloroppgaven endelig vurdert, men presentasjonen er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for bacheloroppgaven. Presentasjon skal skje i god tid før innlevering av oppgaven. Vurdering av presentasjonen skjer av et lærerteam bestående av lærere fra både pedagogikk og fordypningsenheten. Presentasjonen skjer i forkant av innlevering slik at erfaringene fra presentasjonen kan tas hensyn til i den skriftlige bacheloroppgaven. Framlegget vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Hvis et framlegg ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å prøve på nytt innen 2 uker. Studenten skal: presentere sine problemstillinger og erfaringer på en informativ og inspirerende måte i løpet av tilmålt tid synliggjøre sin evne til refleksjon over ulike faser i prosessen Sluttvurdering G2PEL104: Bacheloroppgave (15 stp), gradert karakter: A-F (40 %) Den skriftlige bacheloroppgaven blir vurdert av to faglig tilsatte ved høgskolen, normalt en pedagog og en fra fordypningsenheten. Karakteren teller 40% av endelig karakter i Pedagogikk og elevkunnskap. Dato: Side 20

21 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 4 Side 21/97 LITTERATUR Størstedelen av pensum vil være knyttet opp mot bacheloroppgaven og vil være selvvalgt. Studentene leverer egen litteraturliste etter nærmere angitt frist. Oppgitt pensum vil være knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode. Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk : innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget Sellerberg, A.-M., & Fangen, K. (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal akademisk. Sider Sum 646 I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart Selvvalgt pensum knyttet til bacheloroppgaven; minimum Dato: Side 21

22 Praksis G2-PRAK100 Praksisopplæring dager 0 Studiepoeng G2PRAK årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 1.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 30 dager på ungdomstrinnet 2.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet 3.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på ungdomstrinnet 4.år høst og vår G2-PRAK200 Annen praksis 0 Studiepoeng G2PRAK timer leksehjelp 1.år høst og vår G2PRAK202 Skoleovertakelse med entreprenørskap 2.år vår G2PRAK203 Deltakelse i forsking/utvilkingsprosjekt i grunnskolen 3.år høst og vår Norsk trinn HØST/VÅR Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. Studenten skal i praksisperiodene inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET Studenten kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen Side 22

23 Praksis kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger 2. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER Studenten kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov 3. og 4. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Side 23

24 Praksis FERDIGHET Studenten kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD I hver veiledete praksisperiode plasseres studentene i grupper på fire på en av HIBUs praksisskoler. I løpet av de fire studieårene vil en student dermed ha veiledet praksis på fire forskjellige skoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og praktisere på minst fire forskjellige klassetrinn to på mellomtrinnet og to på ungdomstrinnet. For de andre praksisformene, leksehjelp, skoleovertakelse og FoU-deltakelse, vil organisering og avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar. I alle praksisperioder skal hver enkelt student og praksislærer inngå en praksiskontrakt som regulerer gjensidige forventninger basert på studentens ønsker for perioden hver studentgruppe utarbeide og inngå en gruppekontrakt basert på medlemmenes forventninger til gruppearbeidet studentgruppen gjøre seg kjent med elevene og klassemiljøet gjennom observasjon før de får ansvaret for undervisningsplanlegging og gjennomføring det være progresjon fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid både gruppevis og individuelt, fra undervisning for enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser studentene hver uke observere medstudenters, praksislærers og andre læreres undervisning og reflektere over observasjonene i veiledningssamtaler studentgruppe og praksisveileder være seg bevisst mangfoldet i klasserommet og benytte forskjellige former for flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene Side 24

25 Praksis studentene sammen med praksislærer, i gruppe og individuelt utarbeide skriftlige didaktiske planer for undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen studentene levere skriftlig veiledningsdokument til praksislærer i god tid før avtalt veiledning studentene sende veiledningsgrunnlag til faglærer minst 48 timer før faglærer kommer for å observere og delta i praksisveiledning G2PRAK101: 1. årspraksis 30 dager på mellomtrinnet I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet gjennom både observerende og aktiv deltakelse i praksisfellesskap og refleksjon over erfaringer, teori, verdier og holdninger. Lærerarbeidet i møte med elever på mellomtrinnet, elevgrupper og klasser Læringsledelse i flerkulturelle klasserom, i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Studenten skal sammen med praksislærer og gruppe utarbeide didaktiske planer for all undervisning. Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy G2PRAK102: 2. årspraksis 30 dager på ungdomstrinnet Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på ungdomstrinnet Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeidet i møte med elever på ungdomstrinnet, elevgrupper og klasser Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer 3. årspraksis G2PRAK103: 20 dager på mellomtrinnet I tredje praksisår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Side 25

26 Praksis I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet Systematisk observasjon av elever, gjøre seg kjent med skolen, elevene og kollegiet. Gjøre seg kjent med regler og rutiner. Gjøre seg kjent med skolens arbeid med mobbing og konflikthåndtering. Gjøre seg kjent med skolens rutiner for overgang mellom trinnene og for å sende elever til ungdomstrinnet. Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta i skolens utviklingstid og sette seg inn i lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap bli kjent med skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter, og hvis mulig, observere under elevrådsmøter, elev- og foreldresamtaler. gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører bli kjent med skolens kvalitetssystem og hvordan dette brukes som verktøy for læring og skoleutvikling gjøre seg kjent med lokalt læreplan- og utviklingsarbeid og legge dette til grunn for egen undervisningsplanlegging. innhente data til bacheloroppgaven bli kjent med skolens samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap 4. årspraksis G2PRAK104: 20 dager på ungdomstrinnet I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra de foregående studieårene med vekt på å ha større ansvar for planlegging og undervisning over en lengre sammenhengende periode. Praksisopplæring og veiledning skal i størst mulig grad knyttes til studentens studiefag fjerde studieår, men alle studenter bør også undervise og observere i sine to første undervisningsfag for å få stort nok omfang. G2PRAK201: 10 timer leksehjelp første studieår Studenten skal i løpet av første studieår aktivt delta minst 10 timer i en leksehjelpsordning for mellomog/eller ungdomstrinn. Studenten står selv fritt til å velge hvor og har selv ansvaret for å inngå avtaler og sørge for å gjennomføre leksehjelpspraksis innen vårens eksamensperiode starter. Studenten leverer skriftlig dokumentasjon på fullført deltakelse til praksiskoordinator i mai første studieår. Aktuelle dager og siste frist for dokumentasjonsinnlevering vil fremgå av vårens semesterplan. G2PRAK202: Skoleovertakelse / trinnovertakelse andre studieår På våren etter 2.årspraksis skal studentkullet ta ansvaret for driften av en skole, eventuelt et trinn i trefem sammenhengende dager. Skoleovertakelsen kan finne sted i samarbeid mellom 2.årskullene fra GLU1 og GLU2. Utnevning av en ledergruppe skjer ved en søknads- og intervjuprosess som er praksisskolens ansvar. Organisering og tilrettelegging av selve overtakelsen skjer i samarbeid mellom studentenes ledergruppe og praksisskolens ledelse. Side 26

27 Praksis På høyskolen organiseres forberedelse til og oppsummering av skoleovertakelsen som et tverrfaglig prosjekt. Entreprenørskap skal være tema for deler av skoleovertakelsen for alle studenter. Detaljert ansvarsfordeling og retningslinjer for skoleovertakelser er beskrevet i «Håndbok for skoeovertakelser». Denne og informasjon om hvert studieårs skoleovertakelse publiseres i egen mappe i Praksisrommet på Fronter. G2PRAK203: Deltakelse i FoU-prosjekt tilknyttet grunnskolen I sitt tredje studieår skal studentene delta i/være tilknyttet et forsknings- og/eller utviklingsprosjekt i grunnskolen. Deltakelsen skal gi nærmere kjennskap til aksjonslæring og -forskning som metode for skoleutvikling. Studenten kan velge å knytte bacheloroppgaven til prosjektet. På semesterplanen settes det av 10 dager spredt gjennom året for å legge til rette for felles møtetid. Deltakelse i prosjekt kan være individuell eller gruppevis, tilknyttet et av høyskolens FoU-prosjekter eller et prosjekt som drives alene av en praksisskole. Uansett organiseringsform, får student/studentgruppe veiledning i tilknytning til prosjektet. Studenten skriver en rapport om prosjektet og egen deltakelse. Veileder og prosjektgruppe vurderer studentens praksis til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av prosjektrapport og deltakelse. LÆRINGSAKTIVITETER I praksisopplæringen skal studenten lære ved å delta i alle aktiviteter som ligger i lærerhverdagen og i tillegg aktiviteter som er knyttet til lærerstudentrollen, bl.a.: observasjon planlegging undervisning vurdering og evaluering bl.a. elevvurdering, egenevaluering, evaluering av medstudenter og av praksisperioden møtedeltakelse veiledning både som veisøker og som veileder av medstudenter praksisoppgaver gitt i tilknytning til studiefag gruppearbeid samarbeid med kolleger, foreldre og eksterne interessenter utedager og ekskursjoner inspeksjon klasseromsorganisering og rydding annet FORKUNNSKAPSKRAV Praksis er progresjonsbasert, det innebærer at en student ikke kan gå videre til neste praksisperiode uten å ha bestått den foregående: 1.årspraksis: Ingen forkunnskapskrav 2.årspraksis: Bestått 1.årspraksis 3.årspraksis: Bestått 2.årspraksis 4.årspraksis: Bestått 3.årspraksis Side 27

28 Praksis DELTAGELSE All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Gyldig fravær må dokumenteres med legeerklæring eller liknende. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Ved skoleovertakelser er det ikke mulig å ta igjen tapte dager, ved fravær fra denne typen praksis må studenten ta hele overtakelsen på ny neste studieår. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. Fravær fra obligatoriske møter i forbindelse med praksis Dersom studentene har gyldig fravær fra praksisforberedelser, må studenten selv sørge for å innhente informasjon om praksisperioden, og selv oppsøke praksisskolen før praksis begynner. Ved fravær fra praksisforberedelser og/eller praksisoppsummering vil studenten måtte levere et skriftlig arbeid etter nærmere retningslinjer fra praksiskoordinator for å få praksis godkjent. Ved ikke gyldig fravær, vil praksis vurderes til ikke bestått. Fravær i praksisperioden Fravær meldes umiddelbart av studenten til praksisskolen ved rektor - eller til annen person etter avtale med praksisskolen. Legeattest leveres til praksisskolen med kopi til praksiskoordinator på høgskolen. Ved gyldig fravær vil studenten få rett til utsatt praksis. Praksiskoordinator legger til rette for ny praksis, fortrinnsvis i neste ordinære praksisperiode. Ved kortere gyldig fravær kan student og praksisskole gjøre avtale om å ta igjen fraværet etter endt praksisperiode. Praksiskoordinator på høgskolen må få beskjed om dette fra praksislærer. VURDERING All praksis vurderes med karakteren Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, må studenten gjennomføre samme praksis på nytt neste studieår. Det andre forsøket må bestås for at studenten skal kunne fortsette profesjonsutdanningen. Arbeidskrav Førstehjelpskurs må være gjennomført før praksisstart 1. og 3. studieår. Studenter som har deltatt på førstehjelpskurs i løpet av de siste seks månedene før praksisstart, kan ved å fremlegge dokumentasjon få fritak for deltakelse på utdanningens førstehjelpskurs. For hver praksisperiode skal studenten i gruppe foreta skriftlig evaluering av praksisukene. Underveisvurdering Studenten har krav på løpende formativ vurdering i løpet av praksisperioden. Denne kommer til uttrykk muntlig under veiledning. Midtveis i veiledete praksisperioder skal studenten få midtveisvurdering basert på innholdet i praksiskontrakten, forventet generelt læringsutbytte for studiet og forventet læringsutbytte for den aktuelle praksisperioden. Midtveisvurderingen skal gis som en individuell samtale og studenten skal få en skriftlig oppsummering. Side 28

29 Praksis I alle praksisperioder skal øvingslærere og faglærere være særskilt oppmerksomme på studentens: arbeidsinnsats og engasjement vilje til læring kontakt med barn og unge kontakt og samarbeid med praksisveileder, medstudenter og høgskolens faglærere ansvarsfølelse og selvstendighet yrkesetisk holdning evne til selvstendighet og overblikk i undervisningen (stigende krav gjennom studietiden) evne til å resonnere og begrunne pedagogisk arbeid i spenningsfeltet mellom teori og praksis Når øvingslærer er i tvil om studenten kommer til å klare å bestå praksisperioden i henhold til kravene for de forskjellige periodene, skal studenten snarest få skriftlig varsel om at der er fare for ikke bestått ved avsluttende vurdering. Ved ikke bestått praksis må studenten ta hele eller deler av praksisperioden opp igjen for å bestå praksis. Avsluttende vurdering Studiet har veiledet praksis over fire år og i tillegg tre andre praksisformer over de tre første årene. VURDERING AV VEILEDET PRAKSIS Praksislærer skal sammen med faglærer og praksisskolens rektor/avdelingsleder vurdere studenten i praksis. Praksislærer fyller ved slutten av praksisperioden ut skjema for sluttvurdering og beskriver studentens oppnådde læringsutbytte i hht praksisplanens forventede utbytte for praksisperioden og studentens praksiskontrakt. Vurderingen uttrykker også studentens skikkethet. Sluttvurderingen presenteres for studenten i en individuell veiledningssamtale ved praksisperiodens slutt og underskrives av alle deltakende parter. Originalen sendes høyskolen; studenten og praksisskolen får en kopi hver. Et viktig formål med vurderingen er at den skal motivere til videre engasjement og læring, samt sikre kvalitet og progresjon i det videre praksisløpet. Studenten vil derfor ved ny praksisperiode ta utgangspunkt i tidligere vurderinger ved utforming av praksiskontrakt og alltid overlevere kopi av tidligere vurderinger til ny praksislærer. Praksisperioden sensureres til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av gjennomføring/godkjenning av arbeidskrav og deltakelse knyttet til det enkelte emnet, samt praksislærers sluttvurdering. VURDERING AV ANDRE PRAKSISFORMER Andre praksisformer vurderes til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av dokumentert deltakelse og gjennomføring/godkjenning av eventuelle arbeidskrav knyttet til praksisemnet. Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått LITTERATUR Litteratur knyttet til praksis vil fremgå av de forskjellige fagenes pensum. Side 29

30 Praksis ANNET Valg av praksisskole Studentene må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler. Studenten skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte studenten være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn innenfor mellomtrinnet og tilsvarende innenfor ungdomstrinnet. Organisering De to første årene har hver praksisperiode 30 dagers varighet, fordelt på høst- og vårsemesteret. Tredje studieår og fjerde studieår er praksisperiodene på 20 dager, disse periodene kan legges samlet. Skoleovertakelser skal vare fra tre til fem dager. I tillegg kommer obligatoriske planleggingsmøter og forberedelsesdager både på høyskolen og på praksisskolen. Det utarbeides hvert år en egen plan for praksis hvor omfang og tidsfastsettelse for de forskjellige praksisemnene fremgår. Praksisperm Studenten skal gjennom studiet samle alle sine praksisrelaterte dokumenter i en mappe/perm. Dokumenter som skal inn her er praksiskontrakter, gruppekontrakter, sluttvurderinger, taushetserklæring, evt. skriftlige midtveisvurderinger, logger og refleksjonsnotater m.m. Mappens innhold skal alltid vises til ny øvingslærer, men kan også forlanges fremlagt for faglærere og andre representanter for høgskolen ved behov. Internasjonal praksis 3. eller 4. årspraksis kan gjennomføres ved en av HIBUs samarbeidende grunnskoler i utlandet. Det kan også søkes om å få praksisplass ved en internasjonal skole i Norge som HIBU har praksisavtaler med. Studenter som ønsker dette, må søke innen mai året før utveksling og kunne dokumentere normal studieprogresjon med gjennomsnittskarakter C i alle fag. Side 30

31 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 31/97 G2ENG110 ENG111 ENG112 Engelsk 1 Del 1:2 Skriftlig eksamen og mappetekster Del 2:2 Mappetekster og muntlig høring 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Engelsk Valgfag - grunnskolelærerutdanningen HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE Studiet skal forberede studentene, faglig og didaktisk, til å undervise i engelsk på mellom- og ungdomstrinnet. KUNNSKAP Ved fullført studium har studenten: kunnskap om engelsk som verdensspråk og som lingua franca, samfunnsliv, historie og kulturuttrykk i engelsktalende land med fokus på USA og Storbritannia innsikt i interkulturell kommunikasjon og hvordan språk varierer ut fra kulturelle og sosiale sammenhenger kunnskap om grunntrekkene i engelsk grammatikk og fonetikk som grunnlag for videre formidling til og veiledning av elever med særlig vekt på språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk kunnskap om engelskspråklig skjønnlitteratur, sjangere, virkemidler, lesestrategier, samt akademisk skriving og kritisk kildebruk innsikt i de grunnleggende ferdighetenes betydning for læring generelt og i engelskfaget spesielt (å uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy) kunnskap om barn og unges språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier, vurderingsformer, metoder, strategier, læringsfremmende tilbakemeldinger, relevante nasjonale og internasjonale prøver solid kjennskap til gjeldende læreplanverk for engelskfaget i skolen og dets forhold til det europeiske rammeverket kunnskap om relevante læringsarenaer, for eksempel digital læringsarena, og forståelse for hvordan de kan utnyttes i engelskfaget til beste for elevenes læring kjennskap til ulike læringsmidler i engelsk som kan brukes i opplæringen på mellom- og ungdomstrinn FERDIGHETER Ved fullført studium kan studenten: bruke faget didaktisk, profesjonelt og med sikkerhet i henhold til gjeldende læreplanverk bruke engelsk sikkert og funksjonelt, skriftlig og muntlig, og være god språkmodell for elevene veilede elevene i og tilrettelegge for deres språklæring og språkutvikling tilpasse og variere undervisningen med tanke på de grunnleggende ferdighetene bidra til at elevene utvikler lese- og skriveglede og relevante læringsstrategier utøve profesjonell vurderingspraksis, herunder egenvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering med og uten karakter, og læringsfremmende tilbakemeldinger Side 31

32 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 32/97 utnytte den kompetansen elevene allerede har innenfor engelsk språk og engelskspråklig kultur, så som film, musikk og litteratur velge ut og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster som er tilpasset de forutsetningene elevene har. Studenten skal kunne bruke et utvalg rim, regler, sanger, eventyr og skjønnlitterære tekster for barn og unge fra engelskspråklige kulturer selvstendig og i samarbeid med andre, planlegge, grunngi, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen og med hensyn til det språklige og kulturelle mangfoldet blant elever kritisk vurdere og bruke ulike læringsmidler i engelskundervisningen GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium kan studenten: tilpasse relevant fagstoff og formidle det på en didaktisk og pedagogisk hensiktsmessig måte reflektere over egen læring, utvikling og praksis i henhold til yrkesetiske prinsipper arbeide selvstendig og i samarbeid med andre med elevers læring og utvikling i engelsk INNHOLD Emnet består av tre integrerte delemner: språklære, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk. Gjennom arbeidet med disse delemnene skal studentene sikre seg et vekselspill av teoretisk kunnskap, faglig utvikling og didaktisk refleksjon som de kan videreutvikle og bygge på i undervisningspraksisen. LÆRINGSAKTIVITETER Emnet går over to år. Undervisningen i emnet legges opp dels som forelesninger og dels som seminarer. Gruppearbeid/kollokvier, presentasjoner, individuell veiledning og selvstudium er noen av arbeidsmåtene. Undervisningsformene bygger på prinsippet om studentenes faglige og sosiale samarbeid, og dette forutsetter at studentene møter opp til undervisning og gjør de nødvendige forberedelsene for å kunne delta aktivt i timene. Såfremt det er økonomisk mulig, vil det som en del av studiet bli arrangert en faglig og sosial studietur til et engelsktalende land. De som av en eller annen grunn ikke kan bli med på turen, vil etter avtale med faglærer måtte skrive en oppgave innenfor området kulturkunnskap. Det legges vekt på at studentene skal skaffe seg innsikt i de temaene som tas opp og være i stand til å diskutere disse saklig og kritisk. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. DELTAGELSE Det generelle kravet om 80 % deltakelse i studiet gjelder også Engelsk 1. Enkelte økter vil fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske, ved fravær på disse må sykemelding foreligge og avtale gjøres med fagansvarlig for hvordan studenten kan ta igjen den tapte økten. Studenten kan da bli pålagt å dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter, for eksempel i form av en ekstra innlevering eller muntlig presentasjon. Side 32

33 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 33/97 Studenter som tar faget som en del av grunnskolelærerutdanningen har skolepraksis i henhold til praksisplanen. Studenter med allerede godkjent lærerutdanningspraksis, eller som av andre årsaker er fritatt for praksis, skriver en fagdidaktisk oppgave i praksisperioden (se punkt 2 under «Vurdering»). VURDERING Arbeidskrav I løpet av engelskstudiet skal alle studenter tilfredsstille følgende arbeidskrav: Arbeidskrav 1: Det første studieåret skal studenten ha en muntlig presentasjon av den selvvalgte boken. Dette arbeidskravet er knyttet til G2ENG111. Arbeidskrav 2: Det andre studieåret skal studenten skrive om et detaljert undervisningsopplegg som prøves ut i praksis. Dette arbeidskravet er knyttet til G2ENG112. Arbeidskravene må være godkjent og kravene til tilstedeværelse oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til vurdering. Underveis-/sluttvurdering 2. semester: G2ENG111 Engelsk 1, del 1:2 (15 stp), gradert karakter: A-F (50%) Vurderingskombinasjonen består av to vurderingsenheter som begge må bestås for at emnet skal være bestått og gi studiepoengsuttelling: 4 timer skriftlig eksamen i språk (fonetikk og grammatikk). Denne teller 60 % av karakteren. Vurdering: Karakter A-F. Mappetekster: To skriftlige arbeider som teller 40 % av karakteren. Vurdering: Karakter A F. 4. semester: G2ENG112 Engelsk 1, del 2:2 (15 stp), gradert karakter: A-F (50%) Vurderingskombinasjonen består av to vurderingsenheter som begge må bestås for at emnet skal være bestått og gi studiepoengsuttelling: Mappetekster: To skriftlige arbeider som teller 40 % av karakteren. Vurdering: Karakter A F. Muntlig eksamen som teller 60 % av karakteren. Vurdering: Karakter A F. Muntlig eksamen omfatter pensum i kultur- og litteraturkunnskap. Det legges vekt på studentenes kunnskaper, språkferdigheter og evne til faglig og didaktisk refleksjon. I tillegg kan innleverte arbeider eller bokpresentasjon bli gjenstand for eksaminasjon. Når alle vurderingsenheter er bestått gis det en samlet gradert karakter i Engelsk 1 (30 stp), hvor del 1 og del 2 vektes likt. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til språkeksamen Ingen. Side 33

34 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 34/97 PENSUMLITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Grammatikk: Forfatter Tittel Forlag År ISBN Dybedahl, Magne, Introducing English Grammar Fagbokforlaget et al. Murphy, Raymond English Grammar In Use (with Answers), A Self-study Reference and Practice Book for Intermediate Students of English, 3rd ed. Cambridge Fonetikk: Forfatter Tittel Forlag År ISBN Nilsen, Thor Sigurd og Rugesæter, Kåre N. Basic English Phonetics for Teachers. 2nd ed. Fagbokforlaget Litteratur: ROMANER OG SKUESPILL (FORKORTEDE UTGAVER SKAL IKKE BRUKES) Forfatter Tittel Forlag År ISBN Baum, L. Frank The Wonderful Wizard of Oz HarperTrophy *Conrad, Joseph Heart of Darkness Penguin Books Fitzgerald, F. Scott The Great Gatsby Penguin Haddon, Mark The Curious Incident of the Dog in the Night-Time Vintage *Miller, Arthur Death of a Salesman Penguin Books Salinger, David Jerome Shakespeare, William The Catcher in the Rye Julius Caesar Washington Square Press Washington Square Press En valgfri barne-/ungdomsbok på engelsk som ikke er satt opp ovenfor (se punkt 2 under Vurdering Arbeidskrav ). * Finnes i antologien referert til nedenfor. Side 34

35 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 35/97 NOVELLER OG DIKT Forfatter Tittel Forlag År ISBN Greenblatt, Stephen, M. H. Abrahams (eds.) The Norton Anthology of English Literature. 8th ed Volume 2. Norton Baym, Nina (ed.) The Norton Anthology of American Literature, shorter 7 th ed. Norton Kulturkunnskap: Forfatter Tittel Forlag År ISBN Mauk, David and American Civilization: An Routledge Oakland, John. Introduction, 5th ed Oakland, John British Civilization: An Introduction, 6th ed. Routledge Fagdidaktikk: Forfatter Tittel Forlag År ISBN Drew, Ion og Sørheim, Bjørn English Teaching Strategies: Methods for English Teachers of 10 Samlaget to 16 year olds Kunnskapsløftet 2006: Læreplan for engelsk (norsk) (engelsk) Oppslagsverk (ikke obligatorisk pensum) Oxford Advanced Learner s Dictionary (Oxford University Press) Cambridge Advanced Learner s Dictionary (Cambridge University Press) Longman Dictionary of Contemporary English (Longman) Online synonymordbok: Omfang av pensum: ca sider faglitteratur. Skjønnlitteratur kommer i tillegg. Alt som blir formidlet i undervisningen og på kursets læringsplattform er dessuten å regne som pensum. Side 35

36 Gjelder for studieårene Engelsk 1 Side 36/97 HJELPEBØKER TIL OPPSLAG OG SUPPLEMENT Fagdidaktikk Forfatter Tittel Forlag År ISBN Brown, H. Douglas Principles of Language Learning Longman and Teaching Harmer, Jeremy How to Teach English Longman Simensen, Aud Marit Teaching a Foreign Language. Principles and Procedures, 2 nd ed. Fagbokforlaget Kulturkunnskap Hibbert, Christopher The Story of England Phaidon McDowall, David An Illustrated History of Britain Longman X McDowall, David Britain in Close-up Longman O Callaghan An Illustrated History of the USA Longman Sirevåg, Torbjørn Americans. History and Life in the United States Gyldendal akademisk Litteratur Abrams, M.H. Baldick, Chris. Ro, Sigmund A Glossary of Literary Terms, 8th ed. The Concise Oxford Dictionary of Literary Terms Literary America. An Introduction to the Literature of the United States Cornell University Oxford U.P Universitetsforlaget Språk Leech, Geoffrey og Svartvik, Jan Nilsen, Thor Sigurd A Communicative Grammar of English British and American English Pronunciation, 2nd. ed Longman Bird, Barbara A Course in English Intonation Universitetsforlaget Universitetsforlaget Side 36

37 Engelsk 2 G2ENG120 G2ENG121 G2ENG122 Engelsk 2 Fordypningsoppgave Muntlig eksamen 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Engelsk Valgfag - allmennlærerutdanningen HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE Engelsk 2 bygger på engelsk 1 og gir rom for en større grad av faglig fordypning i språkopplæring og fagdidaktikk. Samtidig skal emne gir innføring i et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning på slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Gjennom sitt arbeid med engelsk som studiefag skal studentene få dypere kunnskap om de emnene som har vært grunnlag for studiet Engelsk 1. KUNNSKAP Ved fullført studium har studenten: inngående kunnskap om nyanser ved lydsystemet i engelsk, ved språkets grammatiske struktur og hvordan ordtilfanget kan videreutvikles har kjennskap til noen varianter av engelsk kunnskap om fagets historie og hvordan det har blitt undervist i den norske skolen kunnskap om hvordan muntlig og skriftlig språk kan integreres i inspirerende og meningsfulle aktiviteter kunnskap om lese- og skriveprosesser kunnskap om hvordan ulike faktorer kan påvirke læring av engelsk kunnskap om ulike måter å organisere opplæringen på innsikt i ulike læringsstrategier som kan bidra til å gjøre at elevene kan ta hånd om egen læring og språkutvikling i et langsiktig perspektiv kjennskap til gjeldende læreplan for skolen som ramme for faglig utviklingsarbeid kunnskap om teksters struktur og språklige virkemidler og om kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst kunnskap om samfunnsliv, historie og et rikt utvalg kulturuttrykk i engelsktalende land, deriblant sentrale verk i engelskspråklig litteraturtradisjon FERDIGHETER Ved fullført studium kan studenten: bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangere med presisjon, flyt og sammenheng planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og kulturell og språklig bakgrunn tilpasse undervisning til enkelteleven ved å velge og legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter som fremmer utvikling av elevenes reseptive og produktive språkferdigheter, bl.a. ved pedagogisk bruk av digitale læringsverktøy Side 37

38 Engelsk 2 bevisstgjøre elevene på prosesser knyttet til lesing og skriving og hvordan de kan bruke disse strategisk i sin egen læring tilrettelegge for at elevene kan skape muntlige, skriftlige og sammensatte tekster med flyt, presisjon og sammenheng bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier aktivt gjøre nytte av elevenes erfaringer med engelsk og eventuelt andre språk arbeide selvstendig med problemstillinger i faget vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene velge ut og tilrettelegge arbeid med tekster fra engelsktalende land for barn og ungdom på en variert, utfordrende og inspirerende måte legge til rette for et trygt læringsmiljø der elevene utvikler språkglede og praktiske språkferdigheter gjennom variert bruk av språket i reelle kommunikasjonssituasjoner utnytte den kompetansen elevene allerede har innenfor engelsk språk og engelskspråklig kultur, så som film, musikk og litteratur GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium kan studenten: reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse INNHOLD Emnet består av tre integrerte delemner: språklære, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk. Gjennom arbeidet med disse delemnene skal studentene sikre seg et vekselspill av teoretisk kunnskap, faglig utvikling og didaktisk refleksjon som de kan videreutvikle og bygge på i undervisningspraksisen. LÆRINGSAKTIVITETER Studiet går over to semester. Undervisningen i emnet legges opp dels som forelesninger og dels som seminarer. Gruppearbeid/kollokvier, presentasjoner, individuell veiledning og selvstudium er noen av arbeidsmåtene. Undervisningsformene bygger på prinsippet om studentenes faglige og sosiale samarbeid, og dette forutsetter at studentene møter opp til undervisning og gjør de nødvendige forberedelsene for å kunne delta aktivt i timene. Det legges vekt på at studentene skal skaffe seg innsikt i de temaene som tas opp og være i stand til å diskutere disse saklig og kritisk. FORKUNNSKAPSKRAV Bestått Engelsk 1 eller tilsvarende. Grunnskolelærerstudenter må ha fremstilt seg til vurdering i alle vurderingsenheter i Engelsk1 for å kunne melde seg til undervisning i Engelsk 2. (Gyldig fravær fra eksamen i hht eksamensforskriften aksepteres). G2ENG111 må være bestått før studenten kan fremstille seg til vurdering i Engelsk 2. G2ENG112 må være bestått før det gis studiepoengsuttelling for G2ENG122. Side 38

39 Engelsk 2 DELTAGELSE Det generelle kravet om 80 % deltakelse i studiet gjelder også Engelsk 2. Enkelte økter vil fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske, ved fravær på disse må sykemelding foreligge og avtale gjøres med fagansvarlig for hvordan studenten kan ta igjen den tapte økten. Studenten kan da bli pålagt å dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter, for eksempel i form av en ekstra innlevering eller muntlig presentasjon. Studenter som tar faget som en del av grunnskolelærerutdanningen har skolepraksis i henhold til praksisplanen. Studenter med allerede godkjent lærerutdanningspraksis, eller som av andre årsaker er fritatt for praksis, skriver en fagdidaktisk oppgave i praksisperioden. VURDERING Arbeidskrav Det vil gis arbeidskrav hvert semester som må godkjennes av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Sluttvurdering Høstsemester: G2ENG121 Fordypningsoppgave (15 stp), gradert karakter: A-F (60 %) Vårsemester: G2ENG122 Muntlig eksamen (15 stp), gradert karakter: A-F (40 %) Når begge vurderingsenheter er bestått, gis det en samlet karakter i Engelsk 2 på vitnemålet. Fordypningsoppgaven teller 60 % og muntlig eksamen 40 % av den samlede karakteren. Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud. PENSUMLITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Forfatter Tittel Forlag År ISBN Grammatikk: Lysvåg, Per The English Language. A Text- Based Resource Book. From Increased Awareness to Improved Writing Høyskoleforlaget Murphy, Raymond English Grammar In Use (with Answers), A Self-study Reference and Practice Book for Intermediate Students of English, 3rd ed. Cambridge Fonetikk: Side 39

40 Engelsk 2 Nilsen, Thor Sigurd og Rugesæter, Kåre N. Basic English Phonetics for Teachers. 2nd ed. Fagbokforlaget Litteratur: Romaner og skuespill (forkortede utgaver skal ikke brukes) Cormier, Robert The Chocolate War Knopf Books for Young Readers Dahl, Roald Matilda Puffin Lessing, Doris The Grass is Singing Harper Perennial Modern Classics Morrison, Toni The Bluest Eye Vintage Books Ondaatje, Michael The English Patient Vintage Books Rowling, J. K. Harry Potter and the Philosopher s Stone Bloomsbury Paperbacks Swarup, Vikas Q and A Transworld Publ. Ltd. UK En valgfri barne-/ungdomsbok på engelsk som ikke er satt opp ovenfor * Finnes i antologien referert til nedenfor. Noveller og dikt (Liste over noveller og dikt gis av faglærer. Det er opp til studenten å skaffe seg tekstene. Én mulig kilde er antologiene referert til nedenfor). Greenblatt, Stephen, M. H. Abrahams (eds.) The Norton Anthology of English Literature. 8 th ed Volume 2. Norton Baym, Nina (ed.) The Norton Anthology of American Literature, shorter 7 th ed. Norton Kulturkunnskap: Mauk, David and Oakland, John. Oakland, John American Civilization: An Introduction, 5 th ed. British Civilization: An Introduction, 7 th ed. Routledge Routledge Side 40

41 Engelsk 2 Fagdidaktikk: Harmer, Jeremy How to Teach English Longman English Subject Curriculum (LK06) ject_curriculum.doc Oppslagsverk (ikke obligatorisk pensum) Oxford Advanced Learner s Dictionary (Oxford University Press) Cambridge Advanced Learner s Dictionary (Cambridge University Press) Longman Dictionary of Contemporary English (Longman) Online synonymordbok: Omfang av pensum: ca sider faglitteratur. Skjønnlitteratur kommer i tillegg. Alt som blir formidlet i undervisningen og på kursets læringsplattform er dessuten å regne som pensum. Side 41

42 Engelsk 2 HJELPEBØKER TIL OPPSLAG OG SUPPLEMENT Fagdidaktikk Brown, H. Douglas Drew, Ion og Sørheim, Bjørn Simensen, Aud Marit Principles of Language Learning and Teaching English Teaching Strategies: Methods for English Teachers of 10 to 16 year olds Teaching a Foreign Language. Principles and Procedures, 2 nd ed. Longman Samlaget Fagbokforlaget Kulturkunnskap Hibbert, Christopher The Story of England Phaidon McDowall, David An Illustrated History of Britain Longman X McDowall, David Britain in Close-up Longman O Callaghan An Illustrated History of the USA Longman Sirevåg, Torbjørn Americans. History and Life in the United States Gyldendal akademisk Litteratur Abrams, M.H. Baldick, Chris. Ro, Sigmund A Glossary of Literary Terms, 8 th ed. The Concise Oxford Dictionary of Literary Terms Literary America. An Introduction to the Literature of the United States Cornell University Oxford U.P Universitetsforlaget Språk Bird, Barbara A Course in English Intonation Universitetsforlaget Leech, Geoffrey og Svartvik, Jan A Communicative Grammar of English Longman Nilsen, Thor Sigurd British and American English Pronunciation, 2nd. ed. Universitetsforlaget Side 42

43 Matematikk 1 G2MAT110 G2MAT111 G2MAT112 Matematikk 1 Skriftlig eksamen Muntlig eksamen 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk Kull 2010 Grunnskolelærer 5-10 HØST/VÅR INNLEDNING Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet behandles grundig. I dette emnet arbeides det med ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet. Det arbeides med ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, analytisk geometri og transformasjonsgeometri. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning der studentene skal skaffe seg innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning Side 43

44 Matematikk 1 har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av funksjons- og sannsynlighetsbegrepet FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker GENERELL KOMPETANSE Studenten har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Side 44

45 Matematikk 1 INNHOLD Følgende matematiske emner behandles for å oppnå en dyp forståelse og for å få kjennskap til undervisningsmetoder. Positive og negative hele tall: Primtall. Største felles multiplum. Minste felles multiplum. Euklids algoritme. Setninger for delbarhet. Modeller for multiplikasjon og divisjon. Delingsdivisjon og målingsdivisjon. Brøk, prosent og desimaltall. Endelige og periodiske desimaltall og konvertering til brøk. Hoderegning og overslagsregning. Regnestrategier. Måleenheter, måleredskaper, praktisk måling og måleusikkerhet. Figurtall. Aritmetiske rekker. Induksjonsbevis. Fibonaccitallene. Differenslikninger. Algebraisk utrykk. Polynomer. Faktorisering. Polynomdivisjon. Røtter. Fullføre et kvadrat. Særlig vekt på lineære og kvadratiske polynomer. Potensregler. Røtter. Algebraiske brøker. Kvadratsetningene. Binomialformelen med Pascals trekant. Likninger. Ulikheter. Alternative metoder for likningsløsning. Likningssystemer med flere ukjente. Innsetningsmetoden og Gaussmetoden. Funksjoner av en variabel. Grafen til en funksjon. Omvente funksjoner. Polynomfunksjoner med vekt på lineære, kvadratiske og kubiske funksjoner. Rasjonale funksjoner. Asymptoter. Topunkter og bunnpunkter. Maksimums og minimumsverdier. Tangenter og den deriverte. Areal og volum. Vinkler og sirkler. Tallet π. Målestokk, kongruens, formlikhet og Pytagoras setning Koordinatsystemer Vektorer Parallellforskyvning, speiling og rotasjon. Geometrisk konstruksjon. 3D-visualisering og perspektivtegning Sannsynlighet Kombinatorikk Statistikk Til emnene overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at studentene skal oppdage elevenes tenkemåter og feilmønstre og at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell. Det vil bli lagt vekt på det flerkulturelle. Matematikk vil bli betraktet som en kulturbestemt kunnskap som alle kulturer produserer, men som ikke behøver å se lik ut fra kultur til kultur. Grunnleggende ferdigheter ifølge LK06 Multimodal tenking. Elevers tenkemåter og argumentasjon i matematikken. Vurdering og tilpasset opplæring Flerkulturelt perspektiv på matematikk og matematikklæring. Mulige tema: Muligheter og utfordringer for tilrettelagt undervisning for elevgrupper med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn Hvordan læring av matematikk utenfor skolen varierer mellom kulturer Kultur i forhold til motivasjon i matematikkundervisningen Matematikk, matematiske tradisjoner og undervisningspraksis i andre kulturer Forholdet mellom matematikk i ulike kulturer og matematikk i et flerkulturelt samfunn Side 45

46 Matematikk 1 Teorier om læring, språk og begrepsutvikling. Læringsteorier. Overgangen barneskole/ungdomsskole. Overgangen ungdomsskole/videregående skole. Matematikkvansker. Matematikkhistoriske emner med vekt på geometri og sannsynlighet. Digitale verktøy. Matematikkhistoriske emner med vekt på tallenes og algebraens opprinnelse og matematikk i ulike kulturer. Diagnostisk undervisning og bruk av kartleggingsprøver. Matematisk argumentasjon og bevis. Konkretisering innenfor tall og algebra. Utforming av undervisningsopplegg. Bruk av pedagogisk programvare. LÆRINGSAKTIVITETER Studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse gjennom følgende aktiviteter: Lesing av pensumlitteratur, både obligatorisk og støttelitteratur Arbeid meg øvingsoppgaver Praksis Deltagelse i forelesninger Evaluering av medstudenter Studentene skal lære å formulere, analysere og vurdere faglige og metodiske problemstillinger gjennom framlegg av aktuelle artikler knyttet til matematikk i skole og samfunn oppgaver i forbindelse med bruk av datateknologi i matematikk refleksjonsoppgaver i forbindelse med praksisperiodene oppgaver knyttet til språkets rolle ved læring i matematikk DELTAGELSE Emnet har krav om deltakelse i 80 % av undervisningen som forutsetning for adgang til eksamen (jfr programplanen for studieprogrammet). VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ved semesterstart vil det bli kunngjort et antall oppgaver som må studenten må levere innen angitt frist og få godkjent. Disse vil deles inn i to arbeidskrav i hvert semester. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. En av oppgavene som inngår i arbeidskravene må være skrevet på nynorsk. Både oppgaver, artikkelomtaler, fremføringer og obligatorisk tilstedeværelse, kan samles i arbeidskravene som kan danne grunnlag for muntlig eksamen. Side 46

47 Matematikk 1 Avsluttende vurdering 1. semester G2MAT111 Skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp), gradert karakter: A-F (50 %) 2. semester G2MAT112 Muntlig eksamen (15 stp), gradert karakter: A-F (50 %) Godkjente arbeidskrav fra begge semestre må medbringes til muntlig eksamen. Når begge vurderingsenheter er bestått, inngår de med 50 % hver i en samlet karakter i Matematikk 1. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter fra gradert karakterskala, A-F. A er høyeste og E laveste ståkarakter. F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard. (Skrivesaker. Ikke kalkulator.) LITTERATUR Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag År Merk Breiteig, T. og Venheim,R Breiteig, T. og Venheim,R Fauskanger, J.; Mosvold, R.; Reikerås, E.K.L. Kunnskapsforlaget McIntosh, A.; Settemsdal, M.R.; Stedøy-Johansen, I.; Arntsen,T.J. Matematikk for lærere 1 Universitetsforlaget 2005 Alfa kan eventuelt brukes i stedet, se under. Matematikk for lærere 2 Universitetsforlaget 2005 Alfa kan eventuelt brukes i stedet, se under. Å regne i alle fag. Universitetsforlaget 2009 Utvalgte artikler er pensum. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Alle teller!: Håndbok for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen: kartleggingstester og veiledning om misoppfatninger og misforståelse på området tall og tallforståelse Matematikksenteret 2008 ARTIKLER OG ANNET: Kopier av artikler som dekker faglige tema utover litteraturen, deles ut i klassen. Link til artikler som dekker faglige tema utover litteraturen, vil bli lagt i Fronter. Støttelitteratur Bjørnstad, Ø.; Kongelf, T.R.; Myklebust, T. (2006) ; Alfa. Matematikk for allmennlærerutdanningen. Fagbokforlaget. Side 47

48 Matematikk 2 G2MAT120 G2MAT121 G2MAT122 Matematikk 2 Skriftlig eksamen Muntlig eksamen 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk HØST/VÅR INNLEDNING Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Fokus er her mer konsentrert og forskningsrettet enn i Matematikk 1. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10 har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning Side 48

49 Matematikk 2 FERDIGHETER Studenten kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10 kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring kan bidra i lokalt læreplanarbeid kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan tilrettelegge undervisning i elevgrupper med en flerspråklig og flerkulturell bakgrunn kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter GENERELL KOMPETANSE Studenten kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis INNHOLD En detaljert beskrivelse av innhold vil bli lagt frem på et senere tidspunkt. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha fulgt Matematikk 1 for grunnskolelærere 5-10 og ha fremstilt seg til eksamen i både G2MAT111 og G2MAT112. Studenter som har bestått fag tilsvarende Matematikk 1 fra andre lærerutdanninger har også adgang til emnet. LÆRINGSAKTIVITETER Studentene vil gjennom innsamling av data fra skolen, studie av obligatorisk litteratur og selvvalgt litteratur få muligheten å få innsikt i matematikkfaglige og matematikkdidaktiske områder. Studentene kan videreføre problemstillinger fra sin egen praksis eller andre problemstillinger innen matematikkfaglige og/eller matematikkdidaktiske emner i samråd med faglærer, drøfte erfaringer i lys av teorier. DELTAGELSE Emnet har krav om deltakelse i 80 % av undervisningen som forutsetning for adgang til eksamen. Side 49

50 Matematikk 2 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ved semesterstart vil det bli kunngjort et antall oppgaver som skal godkjennes av faglærer. Disse vil deles inn i to arbeidskrav. Både oppgaver, fremføringer og obligatorisk tilstedeværelse, kan samles i arbeidskravene som danner grunnlag for muntlig eksamen. Arbeidskravene må være godkjent i sin helhet for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Avsluttende vurdering Høstsemester: G2MAT121 Skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp), gradert skala: A-F, (50%) Vårsemester: G2MAT122 Muntlig eksamen, (15 stp), gradert skala: A-F, (50%) Godkjente arbeidskrav fra begge semester må medbringes til muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakter fra A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hjelpemidler til eksamen Standard. (Skrivesaker. Ikke kalkulator.) LITTERATUR Obligatorisk litteratur Litteratur kunngjøres ved semesterstart. Side 50

51 Naturfag 1 Side 51/97 G2NAT110 G2NAT111 G2NAT112 Naturfag 1 Muntlig prøve Skriftlig prøve 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk HØST/VÅR INNLEDNING Naturfaget henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi, teknologi og naturfagdidaktikk. Fagets innhold og arbeidsmåter styres av overordnede retningslinjer og de rammene for faget og yrket som ligger i grunnskolens planverk. Naturfaget i grunnskolelærerutdanningen er profesjonsrettet og skal gi kunnskaper på tvers av de tradisjonelle vitenskapsfagene. Naturfaglæreren skal kunne se helhetlig på emner innen faget og kunne ta utgangspunkt i elevens hverdag, tidligere læring og elevens forståelse av naturfaglige emner og videreutvikle kunnskapene gjennom undring og aktive arbeidsformer. Faget skal gi naturfaglæreren de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å kunne gi elevene en videre faglig utvikling. Faget skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og sette læreren i stand til å bruke lokale læringsarenaer. Faget skal også gi kunnskaper og ferdigheter læreren trenger for å utvikle grunnleggende ferdigheter hos elevene gjennom naturfaget. Læreren skal ivareta det flerkulturelle perspektivet ved bl.a. å bidra til respekt for samer og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene. Naturfag 1 dekker ikke hele bredden av grunnskolefaget naturfag. Bredden kan en få ved å ta naturfag 2 i tillegg. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Etter endt kurs skal studenten ha kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen ha kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter ha kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff ha oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter ha innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet ha kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda ha kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette ha kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå ha kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser Side 51

52 Naturfag 1 Side 52/97 ha oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene ha kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys ha kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger ha kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener ha kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold FERDIGHETER Etter endt kurs skal studenten kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag kunne anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kunne anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag kunne tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer grunnleggene ferdigheter kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene ha strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger kunne drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø kunne bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning kunne planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi kunne bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer GENERELL KOMPETANSE Etter endt kurs skal studenten ha innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen Side 52

53 Naturfag 1 Side 53/97 INNHOLD Emnet er organisert i to deler, hver på 15 stp. I første del arbeider vi med kunnskap om organismer og biologisk systematikk grunnleggende økologi, mangfold og bærekraftig utvikling økologiske undersøkelser og bruk av aktuelt utstyr i skolesammenheng geologi naturfagets plass i skolen og gjeldende planverket planlegging og gjennomføring av naturfagundervisning med aktiviteter ute og inne I andre del arbeider vi med grunnleggende kjemi og kjemiske prosesser fysikk knyttet til energi, vann, luft, lyd, lys og vær teknologi i skolen kjemisk påvirkning av miljøet og de store miljøutfordringene naturvitenskapens metoder og metoder i naturfagundervisningen arbeid med elevenes forestillinger i faget, utvikling av elevers forståelse og vurdering av denne aktiviteter i laboratoriet og fagdidaktiske og sikkerhetsmessige forhold knyttet til aktivitetene LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivetetene varieres for å gi bredest mulig erfaring og ferdigheter som er nødvendige. Vi benytter disse aktivitetene: Studier av utvalgt litteratur enkeltvis og i gruppe Innhenting, lesing og vurdering av fritt valgt fagstoff knyttet til deler av faget Undersøkelse og vurdering av fagrettede læringsressurser på internett Forelesninger med og uten aktiviteter Feltarbeid med økologisk kartlegging og innsamling av organismer Laboratoriearbeid Gruppeaktiviteter med medstudentevaluering Studieaktiviteter med varierte presentasjonsformer Praksis med fagtilknytning Ekskursjoner Side 53

54 Naturfag 1 Side 54/97 DELTAGELSE Adgang til eksamen forutsetter deltakelse i 80 % av undervisningen (jfr. programplanen). Til faget hører noen aktiviteter og oppgaver som er særskilt obligatoriske: Ekskursjoner, laboratoriearbeider med rapport, gruppeaktiviteter med presentasjon, medstudentevaluering, feltarbeid med rapporter, innsamling, konservering og presentasjon av biologiske og geologiske objekter, sikkerhetskurs, aktiviteter knyttet til praksis. Obligatoriske oppgaver og aktiviteter vil være nærmere beskrevet i undervisningsplanene som presenteres ved semesterstart. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ved semesterstart vil det bli kunngjort hvilke oppgaver og arbeidskrav som må gjennomføres i hvert semester. For å kunne gå opp til eksamen må alle obligatoriske oppgaver og arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to deleksamener. 2.semester: G2NAT111 Muntlig prøve, (15 stp), A-F, 50% 4. semester: G2NAT112 Skriftlig eksamen, 4 timer (15 stp), A-F, 50% Samlet avsluttende vurdering forutsetter at begge deleksamener er bestått. De to deleksamenene vektes likt ved fastsettelse av sluttkarakter. Vurderingsuttrykk For eksamenene brukes bokstavkarakter på skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. Hjelpemidler til eksamen Penn, blyant, viskelær, linjal, kalkulator, aktuelle tabeller og formelsamling. LITTERATUR Oversikt over obligatorisk fagstoff og støttelitteratur kunngjøres ved semesterstart. Side 54

55 Naturfag 2 for trinn Side 55/97 G2NAT120 G2NAT121 G2NAT122 Naturfag 2 for trinn Kjemi, energi og astronomi Helse og anatomi, klima og miljø 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk HØST/VÅR INNLEDNING Naturfaget henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi, teknologi og naturfagdidaktikk. Fagets innhold og arbeidsmåter styres av overordnede retningslinjer og de rammene for faget og yrket som ligger i grunnskolens planverk. Naturfaget i grunnskolelærerutdanningen er profesjonsrettet og skal gi kunnskaper på tvers av de tradisjonelle vitenskapsfagene. Naturfaglæreren skal kunne se helhetlig på emner innen faget og kunne ta utgangspunkt i elevens hverdag, tidligere læring og elevens forståelse av naturfaglige emner og videreutvikle kunnskapene gjennom undring og aktive arbeidsformer. Faget skal gi naturfaglæreren de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å kunne gi elevene en videre faglig utvikling. Faget skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og sette læreren i stand til å bruke lokale læringsarenaer. Faget skal også gi kunnskaper og ferdigheter læreren trenger for å utvikle grunnleggende ferdigheter hos elevene gjennom naturfaget. Emnet supplerer første 30 stp, og til sammen skal de danne grunnlag for å gi faglig trygghet på hele bredden av grunnskolefaget trinn. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Studenten har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel har kjennskap til helsemessige aspekter relatert til humanfysiologien har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet Side 55

56 Naturfag 2 for trinn Side 56/97 har kunnskaper om elektriske energisystemet og om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien har kunnskap om teknologiundervisning i skolen har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet har kjennskap til de store værsystemene som bestemmer mye av vær og klima i Norge, og hvordan vær og klima påvirker naturen og samfunnet har gode kunnskaper om noen lokale og globale miljøutfordringer, og hvordan man arbeider med disse på tvers av landegrenser og kulturer FERDIGHETER Studenten kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan utvikle effektive digitale læringsopplegg ut fra mål i planverket kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter kan vurdere feilkilder og måleusikkerhet i eksperimenter kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger GENERELL KOMPETANSE Studenten har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger INNHOLD Emnet er organisert i to deler, hver på 15 stp. I første del arbeider vi med kvantitativ og organisk kjemi miljøkjemi og hverdagskjemi emner knyttet til kjernefysikk, elektrisitet, energi og energiformer astronomi og romfart bruk av naturfaglig utstyr, modeller og praktisk aktivitet Side 56

57 Naturfag 2 for trinn Side 57/97 naturfag i tverrfaglig og flerfaglig sammenheng I andre del arbeider vi med anatomi, fysiologi og cellebiologi helse og livsstil værsystemer og klima lokale og globale miljøutfordringer finne, vurdere og anvende fagstoff på forskjellige måter i undervisningen faglig vurdering av elever og tilpasset tilbakemelding i faget Gjennom hele emnet arbeides det hvordan naturfaglærer gjennom faget kan tilrettelegge for og støtte opp om elevers progresjon i de fem grunnleggende ferdighetene (LK06). I undervisning og arbeidskrav belyses naturfagsundervisning i grunnskolen fra perspektiver som elevmangfoldets muligheter og utfordringer, samt hvordan naturfaget kan skape grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser gjennom å gi elevene kunnskap om, holdninger til og forståelse for teknologi og naturvitenskap. LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivetetene varieres for å gi bredest mulig erfaring og ferdigheter som er nødvendige. Vi benytter disse aktivitetene: Studier av utvalgt litteratur enkeltvis og i gruppe Innhenting, lesing og vurdering av fritt valgt fagstoff knyttet til deler av faget Undersøkelse og vurdering av fagrettede læringsressurser på internett Sammenstilling og digital presentasjon av fagstoff for elever Forelesninger med og uten aktiviteter Laboratoriearbeid Studieaktiviteter med varierte presentasjonsformer Praksis med fagtilknytning DELTAGELSE Adgang til eksamen forutsetter deltakelse i 80 % av undervisningen (jfr. programplanen). Til faget hører noen aktiviteter og oppgaver som er særskilt obligatoriske: Laboratoriearbeider med rapport, gruppeaktiviteter med presentasjon, digital presentasjon av fagemne, aktiviteter knyttet til praksis. Obligatoriske oppgaver og aktiviteter vil være nærmere beskrevet i undervisningsplanene som presenteres ved semesterstart. Side 57

58 Naturfag 2 for trinn Side 58/97 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det gis fortløpende tilbakemeldingpå oppgaver, aktiviteter og formelle arbeidskrav. ARBEIDSKRAV Kurset har fire arbeidskrav knyttet til følgende temaer: kjemi teknologi kropp og helse globale miljøutfordringer Fristene for arbeidskravene vil fremgå av fagets semesterplaner. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to deleksamener: Høst: Skriftlig hjemmeeksamen, (15 stp), A-F, 50% Vår: Skriftlig eksamen, 4 timer (15 stp), A-F, 50% Samlet avsluttende vurdering forutsetter at begge deleksamener er bestått. De to deleksamenene vektes likt ved fastsettelse av sluttkarakter. Vurderingsuttrykk For eksamenene brukes bokstavkarakter på skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. Hjelpemidler til eksamen Hjemmeeksamen: Alle hjelpemidler Skriftlig eksamen: Penn, blyant, viskelær, linjal, kalkulator, aktuelle tabeller og formelsamling. LITTERATUR Oversikt over obligatorisk fagstoff og støttelitteratur vil gjøres tilgjengelig før semesterstart.. Side 58

59 Norsk Side 59/97 G2NOR100 G2NOR110 G2NOR111 G2NOR112 G2NOR120 G2NOR121 G2NOR122 Norsk Norsk1 Skriveprøve Hjemmeeksamen med muntlig presentasjon Norsk 2 Mappevurdering Fordypningsoppgave og muntlig eksamen 60 Studiepoeng 30 stp (15 stp) (15 stp) 30 stp (15 stp) (15 stp) Norsk HØST/VÅR 2010/2013 LÆRINGSUTBYTTE G2NOR110 Norsk 1 Etter avsluttet studium har studenten: KUNNSKAPER Studenten har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende leseog skriveferdigheter har bred kunnskap om relevante teorier om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring har god kunnskap om relevante teorier innen muntlig opplæring har kunnskap om de ulike funksjonene lesing og skriving kan ha for elevers utvikling og læring har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk har kunnskap om lese- og skrivestrategier har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk har omfattende kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; fiksjonstekster og sakprosatekster i ulike sjangrer, og tekster fra eldre og nyere medium kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangrer og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utviklet seg over tid har kunnskap om barnelitteratur og nyere litteratur som vender seg mot voksne lesere har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring og skriftforming fra 5. til 10. trinn, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk Side 59

60 Norsk Side 60/97 kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring kan bruke retoriske kunnskaper i arbeid med muntlige og skriftlige tekster kan legge til rette for og stimulere elever til variert muntlig bruk av språket kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker kan legge til rette for at elever får lese et bredt utvalg litteratur, også sakpregede tekster i tradisjonelle og moderne medier, at de utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulert til videre lesing kan legge til rette for at elevene får skrive sakpregede tekster og fiksjonstekster av ulikt slag kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måter kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhold i samtalen med hensyn til kjønn, alder, kunnskaper og kulturell bakgrunn hos mottakerne kan bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og glede hos elevene kan stimulere elevenes estetiske sans kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget kan vurdere ulike typer norskfaglige læremidler etter ulike kriterier og med tanke på elevenes læringsutbytte kan bidra til å utvikle lokale læreplaner kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringen, skape og vurdere digitale, sammensatte tekster GENERELL KOMPETANSE Studenten er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle en kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktivt refleksjon kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppmuntre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv Side 60

61 Norsk Side 61/97 G2NOR120 Norsk 2 KUNNSKAPER Studenten har utvida innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk har utvida innsikt i hvordan elever på ungdomssteget kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag har inngående kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk har kjennskap til språk som ungdom bruker har kunnskaper om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medier har kunnskaper om ulike teoretiske perspektiv og retninger i arbeidet med å forstå litteratur har utvida kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i tradisjonelle og moderne medier og innsikt i hvordan elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan nytte dem i eget tekstarbeid har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster har kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon) FERDIGHETER Studenten kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi karakterene en setter kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene kan rettlede elever i ulike former for muntlig og skriftlig argumentasjon kan sammenligne tekster skrevet for ungdom og voksne med hensyn til innhold, form og funksjon kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversettelse) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng kan veilede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterier for vurdering Side 61

62 Norsk Side 62/97 GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og grunngi vurderingene har innsikt i norskfaget ut fra forsking og i forhold til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltakelse i offentlige rom og samfunnet som en helhet kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisninga som en del av opplæringen i et aktivt deltakerdemokrati INNHOLD Norsk er et kunnskaps- og danningsfag, et estetisk fag, et språkfag og et praktisk profesjonsfag. Å studere norsk som en del av grunnskolelærerutdanningen handler om å skaffe seg kunnskaper om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teorier knyttet til norskopplæring. Arbeid med faget skal utvikle studentenes teoretiske og didaktiske kompetanse knyttet til norskopplæring i et flerkulturelt samfunn. G2NOR110 Norsk 1 I Norsk 1 står arbeidet med videreutvikling av lese- og skriveferdigheter sentralt. Norsk 1 er delt inn i tre hovedområder: LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Teorier om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring, både for elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk Teorier om muntlighet og muntlig opplæring Kartlegging av lese- og skriveferdigheter, lese- og skrivevansker Språkutvikling hos barn og unge, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk Elevvurdering Vurdering av læremidler Bruk av digitale verktøy SPRÅKKUNNSKAP OG SPRÅKET I BRUK Språket som system Språket i bruk Nordiske språk Nasjonale minoritetsspråk Flerspråklighet, andrespråkslæring LITTERATUR OG TEKSTKUNNSKAP Barne- og ungdomslitteratur; historikk og sjangerkunnskap Litteratur for voksne Flerkulturell litteratur Side 62

63 Norsk Side 63/97 Sammensatte tekster Sakprosatekster i ulike sjangrer Litteraturteori, litteraturformidling og litteraturdidaktikk Biblioteket som arena for læring og opplevelse G2NOR120 Norsk 2 I norsk 2 står sammenhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Studentene skal arbeide med et bredt spekter av arbeidsmåter og på den måten få en utvidet forståelse av sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Studentene skal se faget i et dannelsesperspektiv. Norsk 2 er delt inn i tre hovedområder: LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet for elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk Elevveiledning og vurdering Sidemålsopplæring Kildebruk SPRÅKLIGE EMNER Språkendring Talemålsvariasjon og ungdomsspråk Gjeldende normering LITTERÆRE EMNER Ulike litteraturteoretiske perspektiver Muntlige og skriftlige sjangre i ulike medier Litteraturhistorie Sammensatte tekster Ungdomslitteratur og litteratur for voksne LÆRINGSAKTIVITETER Norskfaget i grunnskolelærerutdanningen er delt inn Norsk 1 (30 studiepoeng) og Norsk 2 (30 studiepoeng). Faget er basert på rammeplan for grunnskolelærerutdanningen, som angir læringsutbytte for studiet. Norsk 1 går over to semestre (første studieår) og Norsk 2 går over to semestre (andre studieår). Undervisningen vil veksle mellom forelesning, gruppeaktiviteter og at studentene selv legger fram stoff. Det vil bli gitt ulike arbeidsoppgaver (arbeidskrav) i løpet av året både individuelt og i gruppe. Det vil framgå av semesterplanene hva slags oppgaver dette vil være. I tillegg må studentene regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget. Rammeplanen forutsetter at studentene deltar aktivt i ulike læringsforløp hvor de utvikler kunnskap og innsikt ved å arbeide med teksttolking, tekstproduksjon og tekstformidling. Side 63

64 Norsk Side 64/97 Sentrale læringsaktiviteter i faget er arbeidsmåter som muntlige dialoger, framføringer, prosessorientert skriving og didaktiske refleksjoner. Mange av læringsaktivitetene knytter seg til arbeid i basisgruppe, men også individuelt arbeid og selvstudium står sentralt i faget. Skriveaktivitet skal ha en sentral plass i studiet. Her skal studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser, de skal få trening i å gi og motta veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. De skal skrive både individuelle og kollektive tekster. Utvikling av digital kompetanse vil også stå sentralt i studiet. Studentene skal gjennom studiet få kompetanse i og erfaring med ulike digitale verktøy til bruk i norskfaget. Gjennom arbeidet med norskfaget i praksis, vil studentene få erfaringer med norskundervisningen i grunnskolen. FORKUNNSKAPSKRAV Kravet til opptak i studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk. Det forventes at studentene har kompetanse som tilsvarer minst studiekompetanse når det gjelder grunnleggende litteratur- og sjangerteori og grammatikk. Det forventes også at studentene behersker både bokmål og nynorsk. DELTAGELSE Deltakelse i 80 % av fagets undervisning er en forutsetning for adgang til vurdering i faget det enkelte semesteret (jfr programplanen). Noen av forelesningene vil kreve særskilt obligatorisk frammøte. Hvilke temaer dette gjelder, vil bli presentert ved semesterstart og presisert i semesterplanene. En del av deltakelsen i gruppearbeid og i felles veiledningstimer er også obligatorisk etter nærmere avtale mellom studentgruppen og lærerteamet. All aktivitet knyttet til praksis er obligatorisk. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan delta i obligatoriske opplegg, må regne med å gjøre alternative oppgaver. I løpet av fjerde semester skal alle studentene skrive en fordypningsoppgave om et valgfritt emne innenfor et tema som er relevant for faget. Det vil foreligge en egen framdriftsplan med nærmere retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven. På fordypningsoppgaven gis det veiledning fra faglærer. Det gis veiledning på problemstilling, og deretter en hovedveiledning. Faglærer veileder ikke fram til ferdig tekst. Norskfaget inngår også i praksisperiodene i de fire semestrene både med oppgaver og samarbeidsopplegg. I noen av praksisperiodene defineres norsk inn med et spesielt ansvar, og studentene skal da skrive ulike typer tekster som dreier seg om norskundervisning, elevprestasjoner og refleksjoner omkring læring i skriving og lesing, lytting og tale. VURDERING Retten til å avlegge eksamen et semester forutsetter at semesterets arbeidskrav er godkjent. Det gis to former for vurdering; underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er den fortløpende vurderingen som gis på muntlige og skriftlige arbeider. Sluttvurdering gis i slutten av hvert semester. Side 64

65 Norsk Side 65/97 Vurdering gjennom studietiden I tilknytning til undervisning vil studentene få arbeidskrav som skal utføres individuelt eller i grupper. Det gis fire arbeidskrav hvert semester i Norsk 1. Arbeidskravene vil være spesifisert i kursets semesterplan. Arbeidskrav skal i stor grad løses ved bruk av digitale verktøy. I tilknytning til praksis skal det gjennomføres et arbeidskrav der studenten skal undervise i et norskfaglig emne når faglærer i norsk er på praksisoppfølging (første og/eller andre studieår). Praksislærer og faglærer vurderer sammen didaktisk plan og gjennomføring av undervisning til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister som framgår av semesterplanen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan levere arbeidskrav innen fristen, kan i avtale med faglærer få utvidet innleveringsfrist. Dette må avtales før opprinnelig innleveringsfrist. Arbeidskrav blir godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer arbeidskrav som ikke blir godkjent får mulighet til énny innlevering. Arbeidskrav må være utført og godkjent for at man kan gå opp til eksamen. Ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav medfører at studenten ikke kan vurderes i faget. Avsluttende vurdering Det gis en samlet karakter i Norsk 1 og en samlet karakter i Norsk 2. Når alle vurderingsenheter er bestått, gis det en samlet karakter i faget «Norsk» basert på karakterene oppnådd i andre studieår. Karakteren fra mappevurdering i tredje semester teller 40 % og vurderingskombinasjonen i fjerde semester teller 60 % av faget samlede karakter. NORSK 1 1.semester: G2NOR111 Skriveprøve, 5 timer (15 stp), Bestått/Ikke bestått Denne prøven avlegges på nynorsk. Temaene for prøven vil være hentet fra emner det er undervist i første semester. Prøven må være bestått for at studenten kan få vurdert presentasjonsmappen etter tredje semester. Prøven vurderes med bestått eller ikke bestått. Kravet til vurderingen bestått tilsvarer karakteren D. I følge Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, 5, gis det ikke fritak for vurdering i nynorsk/bokmål i norskfaget for GLU semester: G2NOR112 Hjemmeeksamen med muntlig presentasjon (15 stp), Bestått/Ikke bestått Eksamen i andre semester er en todagers hjemmeeksamen som skal presenteres muntlig. Studenten vil få en didaktisk oppgave og to dager til å forberede en muntlig besvarelse av oppgaven. Prøven må være bestått for at studenten kan få vurdert presentasjonsmappen etter tredje semester. Prøven vurderes med bestått eller ikke bestått. Kravet til vurderingen bestått tilsvarer karakteren D. NORSK 2 3. semester G2NOR121 Mappevurdering (15 stp), gradert karakter: A-F (40%) Mot slutten av tredje semester skal hver student lage en presentasjonsmappe, der han fra arbeidsmappen for de tre første semestrene velger ut noen tekster. Disse tekstene skal legges fram for eksamensvurdering. Mappeutvalget skal måle både studentenes evne til skriftlig framstilling og deres evne til å bruke kunnskapene sine i et selvstendig arbeid med ei faglig og/eller fagdidaktisk problemstilling. Side 65

66 Norsk Side 66/97 Utvalget gjøres av studenten ut fra visse kriterier gitt av faglærer 3-5 dager før presentasjonsmappa skal leveres. Noen sentrale kriterier vil kunne være ei viss fordeling av gruppe-/individuelle tekster, bokmåls- og nynorsktekster, skriftlige og muntlige tekster, hypertekstuelle og lineære tekster, enfaglige og tverrfaglige tekster, praksisrelaterte tekster eller teorinære arbeid. Utvalgskriteriene avtales nærmere med faglærer. Presentasjonsmappen skal også inneholde et refleksjonsskriv (en metatekst ) som begrunner utvalget og som redegjør for prosessene tekstene og studenten har vært gjennom. Det gis ikke vurdering på presentasjonsmappen før skriveprøven er bestått. Presentasjonsmappen vurderes med gradert karakter, A-F. Alle tekstene i presentasjonsmappen må være på tilfredsstillende nivå (A-E) for å få bestått mappeeksamen. 4. semester G2NOR122 Individuell fordypningsoppgave og muntlig eksamen (15 stp), A-F (60 %) I fjerde semester skal studentene skrive en individuell fordypningsoppgave etter retningslinjer gitt ved semesterstart. Studiet avsluttes med en muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir vurdert med gradert karakter, A-F. Hjelpemidler til eksamen 1.semester: Skriveprøve. Tillatte hjelpemidler: nynorsk ordliste LITTERATUR Obligatorisk litteratur PRIMÆRLITTERATUR Tekster for barn og ungdom Et utvalg eventyr og sagn (10 tekster, både eventyr og sagn skal være representert) Et utvalg barnelyrikk (20 dikt) 1 film for barn/unge som er laget med utgangspunkt i en bok Ti barne- og ungdomsbøker 2 fagbøker for barn/ungdom 2 bildebøker Tekster for voksne Et utvalg lyrikk (20 dikt) Et utvalg noveller for voksne (10 noveller) Et utvalg sakprosatekster for voksne (5 tekster) Ti romaner for voksne To drama for voksne En film Noe av primærlitteraturen vil være felles, mens noe vil være individuelt. Primærlitteraturen skal inneholde litteratur på nynorsk og bokmål, av mannlige og kvinnelige forfattere og skrevet til ulike tider. Både norske og oversatte tekster vil inngå i utvalget. Også litteratur på dansk og svensk, samt oversatt samisk litteratur kan inngå i utvalget. Nærmere krav til primærlitteratur blir gitt ved semesterstart. Side 66

67 Norsk Side 67/97 SEKUNDÆRLITTERATUR Teoripensum utgjør ca 3000 sider. Noen av bøkene i kursets sekundærlitteratur er pensum i sin helhet, for andre bøker er utvalgte deler pensum. Nærmere opplysninger om dette vil bli gitt når de aktuelle bøker skal brukes. Det vil ikke bli forelest i alt pensum, studentene er selv ansvarlige for å sette seg inn i all pensumlitteraturen. Læreplaner/veiledninger: Læreplan i norsk ( Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ( Kartleggingsverktøy: Veiledning språkkompetanse i grunnleggende norsk: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Omfang Askeland, Norunn og Cecilie Falck- Ytter Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem Kalleberg, Kirsten og Astrid E. Kleiveland Løvland, Anne Skjelbred, Dagrun Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg Mjør, Ingeborg, Tone Birkeland, Gunnvor Risa Nynorsk på nytt Fagbokforlaget Grammatikken i bruk i tekst og i klasserom Cappelen Akademisk forlag Sakprosa i skolen Fagbokforlaget På mange måtar. Samansatte tekster i skolen. Elevens tekst Et utgangspunkt for skriveopplæring Muntlige tekster i klasserommet Barnelitteratur sjangrar og teksttypar Fagbokforlaget Cappelen Akademisk forlag Universitetsforlaget Cappelen Akademisk forlag Side (130 sider) 300 sider Ca 400 sider, utvalgte deler er pensum (ca 200 sider) Kap 1-4 (90 sider) sider del 1 og 2 (100 sider) Kap 2-7 (165 sider) Nergård, Mette Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red) Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen Universitetsforlaget (150 sider) Roe, Astrid Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen Universitetsforlaget Kap 1,3,4,5,8,9 (ca 160 sider) Side 67

68 Norsk Side 68/97 Selj, Elisabeth og Else Ryen (red) Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer Cappelen Akademisk forlag Bakken, Jonas Retorikk i skolen Universitetsforl aget Kap 1,2,3,5,8,9,10,1 2 (ca 250 sider) 120 sider Henning, Åsmund Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk Gyldendal Akademiske Utvalgte kapitler (ca 200 sidersr) Aamotsbakken, Bente og Hildegunn Otnes Tekst i tid & rom. Norsk språkhistorie Det Norske Samlaget Side (ca 200 sider) Sandøy, Helge, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg, Brit Mæhlum Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk Cappelen Akademisk Kap 1,2,3, 8,9, 10 (ca 130 sider) Skjekkeland, Martin Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying Høyskoleforlag et Kap 6 (ca 35 sider) Harboe, Leif Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget Universitetsforl aget Utvalgte deler (ca 120 sider) Strand, Torill Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migasjon og muligheter Universitetsforl aget Innledning, kap 1,2, 8 (80 sider) Nordiske språk: Nordens språk med røtter og føtter ( Artikkelsamling kommer i tillegg. Støttelitteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Andersen, Per Thomas Birkeland, Tone, Gunnvor Risa, Karin Beate Vold Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg, Torlaug Løkensgard Hoel Norsk litteraturhistorie Universitetsforlaget Norsk barnelitteraturhistorie Det Norske Samlaget Skrive for å lære Abstrakt forlag Side 68

69 en i Drammen Samfunnsfag 1 Side 69/97 G2SAM110 G2SAM111 G2SAM112 Samfunnsfag 1 Skriftlig prøve vår første år Muntlig prøve vår andre år 30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp) Norsk HØST/VÅR 2010/2012 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på trinn har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden fra antikken til i dag har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår har kunnskap om arbeidsliv og verdiskaping har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse FERDIGHETER Studenten kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier Side 69

70 en i Drammen Samfunnsfag 1 Side 70/97 kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper GENERELL KOMPETANSE Studenten kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget INNHOLD Emnet omfatter sentrale deler fra fagområdene historie, geografi og samfunnskunnskap, og legger vekt på følgende tema: Sentrale teoretiske perspektiver i samfunnsfagene Det norske politiske systemet Økonomiske og sosiale forhold i Norge Det flerkulturelle samfunn Konflikter og endring i norsk og europeisk historie Den kalde krigen Nord-sørkonflikten og andre globale spørsmål Fagdidaktikk LÆRINGSAKTIVITETER I tillegg til ordinære forelesninger legges det opp til aktiv deltagelse fra studentenes side gjennom blant annet diskusjoner, muntlige framføringer og ekskursjoner. DELTAGELSE Tilgang til eksamen forutsetter at alle arbeidskrav er godkjent, og det er dokumentert frammøte til minst 80 prosent av undervisningen (jfr programplan for utdanningen). Studiet forutsetter aktiv bruk av Fronter. Side 70

71 en i Drammen Samfunnsfag 1 Side 71/97 VURDERING Arbeidskrav Studentene skal gjøre 4 arbeidskrav i Samfunnsfag 1. Det er to arbeidskrav knyttet til G2SAM111 i første studieår. Der er også to arbeidskrav knyttet til G2SAM112, ett av disse er et undervisningsopplegg som skal gjennomføres og godkjennes i praksis av faglærer og praksislærer sammen. Arbeidskrav må være levert/gjennomført innen de frister som blir angitt i semesterplanen og være godkjent for at studenten skal kunne vurderes i emnet. Avsluttende vurdering 2.semester: G2SAM111 Skriftlig prøve, 6 timer (15 stp), A-F, 50% 4.semester: G2SAM112 Muntlig prøve, (15 stp), A-F, 50% Når begge eksamener er bestått, gis det en samlet karakter i Samfunnsfag 1 hvor karakteren fra hver vurderingsenhet inngår med 50 %. Vurderingsuttrykk Eksamener vurderes med gradert karakterskala (A - F) der A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR 1. studieår: Børhaug, Kjetil, Jonas Christophersen og Tone Aarre (2008): Introduksjon til samfunnskunnskap. Fagstoff og didaktikk. Oslo: Samlaget. (s s. 38, s. 101 s. 300) Kompendium I (2010): Perspektiver og forklaringer i samfunnsfagene. HiBu. Kompendium II (2010): Fagdidaktikk. HiBu. Kompendium III (2010): Det flerkulturelle samfunn. HiBu. Pensumlitteratur for 2. studieår vil foreligge i løpet av vårsemesteret Side 71

72 en i Drammen Side 72/97 G2SAM120 G2SAM121 G2SAM122 Samfunnsfag 2 Fordypningsoppgave Skriftlig eksamen 30 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR 2012/2013 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier FERDIGHETER Studenten kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder GENERELL KOMPETANSE Studenten kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget Side 72

73 en i Drammen Side 73/97 INNHOLD Samfunnsfag 2 bygger på Samfunnsfag 1 og har en faglig fordypning rettet mot konflikter og internasjonal rett. Emnet inneholder bl a følgende tema: Menneskerettighetene FN og folkeretten Nyere internasjonale konflikter Afrika geografi, historie og samtid Samfunnsvitenskaplig metode Vurdering av lærerbøker LÆRINGSAKTIVITETER I tillegg til ordinære forelesninger legges det opp til aktiv deltagelse fra studentenes side gjennom blant annet diskusjoner, muntlige framføringer og ekskursjoner. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av året levere 4 skriftlige oppgaver, to i hvert semester. Arbeidskravene må være levert innen de frister som blir angitt i semesterplanen og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til vurdering. Obligatorisk frammøte Ekskursjoner og enkelte forelesninger vil være obligatorisk. Det vil gå fram av semesterplanen hvilke deler dette gjelder. DELTAGELSE Tilgang til eksamen forutsetter at alle arbeidskrav er godkjent, og dokumentert frammøte til minst 80 prosent av undervisningen. Studiet forutsetter aktiv bruk av Fronter. VURDERING Avsluttende vurdering 1. modul (15 stp) vurderes ved hjelp av en skriftlig fordypningsoppgave i høstsemesteret 2. modul (15 stp) vurderes ved hjelp av en skriftlig prøve (6 t) i vårsemesteret Når begge eksamener er bestått, gis det en samlet karakter i Samfunnsfag 2 hvor hver vurderingsenhet inngår med 50 %. Vurderingsuttrykk Eksamener vurderes med gradert karakterskala (A - F) der A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR Litteraturlisten publiseres før semesterstart andre studieår. Side 73

74 en i Drammen Side 74/97 G2KRØ110 (G2KRØ111) (G2KRØ112) Kroppsøving 1 grunnskoletrinnet 1-10 (Skriftlig hjemmeeksamen) (Praktisk metodisk eksamen med muntlig høring) 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) Norsk HØST LÆRINGSUTBYTTE Emnet gir en introduksjon til kroppsøvingsfaget i skolen og det arbeides med å se på kroppsøvingsfaget i tverrfaglige sammenhenger. Grunnleggende ferdigheter vil blir integrert i alle deler av faget. Etter fullført studie skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskap: Studenten; har innenfor emnet tilegnet seg: - kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart - faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn kunnskap i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur - kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring - kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy støtter læring i kroppsøving, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse - kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring - kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv - forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i ungdomskultur Ferdigheter: Studenten kan: - kunne planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav - kunne legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn kunne vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving - kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kunne identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø - kunne utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann - kunne gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10 Generell kompetanse: Studenten kan: - vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning - ta ansvar for kontinuerlig utvikling av egen profesjonalitet - bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving - kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring - forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer INNHOLD Undervisning og læring skal gi kunnskap om; Side 74

75 en i Drammen Side 75/97 - Kroppsøvingsdidaktikk 1 - Aktivitetslære 1; Idrett, friluftsliv, leik og dans - Kropp- trening og helse 1 - Kroppsøving, kultur og samfunn 1 Læringsinnhold kroppsøvingsdidaktikk: Kroppsøvingsdidaktikk på Kroppsøving 1 gir en innføring i fagets historie og ser på kroppsøvingsfaget i skolen før og nå. Sentrale lærings- og undervisningsprinsipper blir gjennomgått og vil bli integrert i både praktiske emner som beskrevet under i Aktivitetslære 1 og i deler av de andre hovedemnene der det er relevant. Fagdidaktiske prinsipper og hvordan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet i kroppsøvingsfaget står sentralt. Videre vil læringsinnholdet ha fokus på rammefaktorer i faget og hvordan man kan tilrettelegge for aktivitet for elever med ulike behov. Evaluering av egen og andres undervisning står også sentralt i dette emnet. Læringsinnhold aktivitetslære 1: I Aktivitetslære 1 gis det en introduksjon til kroppsøving som praktisk fag. Individuelle idretter som blir presentert er orientering, turn og innføring til svømmeopplæring med kurs i livredning i vann. Leikaktivitet tar utgangspunkt i tradisjonsleik og betydningen av leik i dagens ungdomskultur. Videre ser man på leikens betydning for barn- og unges utvikling- og læring, sosial kompetanse-, bevegelseserfaring og mestring. Planlegging og vurdering av ulike leikarenaer som skolegårdsaktivitet vil stå sentralt her. Grunnleggende ballbasisaktiviteter blir presentert. Nasjonale og internasjonale danser og dans med utgangspunkt i dagens barne- og ungdomskultur blir vektlagt. For å sikre deltakelse i friluftsliv til ulike årstider (her høst) gjennomføres en ekskursjon i friluftsliv i nærmiljøet der følgende kompetanseområder har fokus; ledelse av læringsprosesser og samhandling, samt kommunikasjon ved aktivitet i uteområder. Læringsinnhold Kropp, trening og helse 1: Emnet ser på sammenhenger mellom livstil og fysisk aktivitet i skole- og fritid og med spesiell vekt på barn- og unges aktivitetsmønster og utvikling. Fokus blir å se hvorfor kroppsøvingsfaget er en viktig arena for dannelse av gode vaner når det gjelder fysisk aktivitet blant ungdom og hvordan aktivitet kan bidra til å forebygge en rekke livstils induserte plager. Folkehelse blir gjennomgått på generelt grunnlag og dette knyttes til betydningen av fysisk aktivitet i ung alder og påvirkning på helse. Enkle prinsipper for treningsplanlegging blir gjennomgått og videreføres i Kroppsøving 2. Læringsinnhold Kroppsøving, kultur og samfunn 1: Kroppsøvingsfaget skal være en inkluderende og åpen arena der ulike grupper uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller fysiske forutsetninger kan delta på like vilkår. Ulike perspektiver fra ungdomskulturer presenteres og det flerkulturelle perspektivet, sammen med fysisk aktivitet i et kjønns- og likestillingsperspektiv diskuteres. LÆRINGSAKTIVITETER Det forutsettes at studentene er aktivt søkende med tanke på sin egen faglige dannelse, kompetanseutvikling og integrering av praktisk og teoretisk virksomhet. Studentene har således en høy grad av medansvar for at studiet skal gi det ønskede utbytte. Fagets egenart medfører både praktisk og teoretisk virksomhet som omfatter forskjellige undervisnings- og arbeidsmåter. Under hensyn til det nevnte studentansvaret for egen utvikling, vil det bli lagt stor vekt på studentaktivitet (gruppearbeid, gruppedrøftinger, undervisning, fagdidaktiske utarbeidelser, selvstudium som forberedelse av en mer lærerstyrt undervisning m.m.). Side 75

76 en i Drammen Side 76/97 Forelesninger skal gi innføring i og oversikt over delemner, samt sammenfattende betraktninger av emner og arbeidsområder. Spørsmål som dukker opp i forbindelse med studentbasert arbeid, skal kunne drøftes i en forelesningssammenheng. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Seminar, kollokvie- og gruppearbeid vil være et sentralt ledd i læringsprosessen fordi det gir anledning til en mer aktiv og erfarings basert kompetanseoppbygging og ikke minst fordi øving i samarbeid er et viktig moment i yrkesutdanningen. Selvstendig arbeid med oppgaver både individuelt og i grupper, er en viktig del av kunnskapservervelsen. Praktisk aktivitet vil innta en sentral plass i undervisningen og skal gi praktiske erfaringer med ulike aktiviteter innen kroppsøving og idrett og er en viktig arena for å utvikle studentenes fagdidaktiske kompetanse. Praktisk aktivitet er også et viktig grunnlag for å prøve ut og å forstå det teoretiske lærestoffet Studentbasert undervisning og instruksjon er en viktig arbeidsform for at studentene får utviklet sin kompetanse i å analysere, planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere tiltak innen kroppsøving og idrett. FORKUNNSKAPSKRAV Valgfritt. Fylles kun ut dersom det er krav om at tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i andre emner, innlevering av obligatoriske oppgaver evnt andre forutsetninger DELTAGELSE Manglende deltakelse i praktisk undervisning kan medføre at studenten ikke får avlegge eksamen. Det er krav om 80% deltakelse i all praktisk undervisning. For studenter i grunnskolelærerutdanningen er det krav om 80 % deltakelse i praksis i skolen. For øvrig må følgende arbeidskrav være godkjent før eksamen; - Livredningsprøve - Studentinstruksjon - Ferdighetsprøver i utvalgte aktiviteter - Obligatoriske mappeoppgaver og prøver som er gitt i semesteret må være godkjent - Det forventes deltakelse i alle friluftslivaktiviteter Arbeidskrav skal være leverte innen frister som er oppgitt. Gyldig fravær med legeattest med for eksempel sykmelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Det vurderes utsatt frist ved gyldig dokumentasjon. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Side 76

77 en i Drammen Side 77/97 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Godkjente oppgaver innen gitte frister og 80 % fremmøte kreves for å framstilles til avsluttende vurdering. Gjelder også arbeidskrav som nevnt i punktet under deltakelse. Studenter som ikke tilfredsstiller kravet om deltakelse må ta igjen timer, kurs og eksamen neste studieår. Underveisvurdering: Det arbeides med mapper i løpet av semesteret som skal sikre at praktiske og teoretiske arbeider underveis i studiet dokumenteres. Skriftlig kunnskapstest i anatomi/fysiologi inngår i arbeidsmappen og må være godkjent før fremstilling til eksamen. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering Del 1 Skriftlig hjemmeeksamen Omfatter temaer fra hovedemner Kropp- trening- og Helse og Kropp, Kultur og samfunn. Eksamen vurderes av faglærer og sensor. Gradert karakter. Karakteren teller 49 % av endelig karakter i Kroppsøving 1. Del 2 Praktisk metodisk eksamen med muntlig høring En praktisk-metodisk eksamen der studenten skal undervise et didaktisk opplegg med påfølgende høring i alle deler av pensum. Studentene samarbeider to og to og emnet trekkes fra en av læringsaktivitetene under Aktivitetslære 1. Gradert karakter. Karakteren teller 51 % av endelig karakter i Kroppsøving 1. Fagdidaktiske vurderinger ligger til grunn. Her begynner teksten Vurderingsuttrykk Vurderes med karakter (skriftlig oppgave teller 49 % og praktiskmetodisk oppgave teller 51 %). Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler til eksamen del 2 ŸPlanskjema og utstyr for gjennomføring av undervisningsopplegg i sal, svømmehall, ute i nærmiljøanlegg eller natur. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Brattenborg, Innføring i Høyskoleforlaget (2. 2.utgave S. & kroppsøvingsdidaktikk. utgave, 2007 Engebretsen, B.: 2007) Udir Læreplanverket for Kunnskapsdepratementet 2006 Kunnskapsløftet 2006, Fagplan i kroppsøving P. Irgens og Ø., Madsen Lær å svømme Bodoni 2006 Side 77

78 en i Drammen Side 78/97 Fysisk aktivitet og Pensumkompendie, Hive 2013 helse 2013 høst Kroppsøving, kultur og Pensumkompendie, HiVe samfunn 2013 Gjerset, A Idrettens treningslære. Oslo.: Universitetsforl, 1992 Sigmundsson, Læring av Tapir Akademiske 2008 H ferdighetsutvikling Vinje, E Vurdering i Nøtterøy. Ped-Media 2008 kroppsøving 7-81 Pensumkompendie i aktivitetslære Lek og sansemotorikk Pensumkompendie Forbehold om rett til endringer i pensumlitteratur DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Kroppsøving 1 og 2 gir til sammen 60 studiepoeng. Studentene vil gjennom kurset på 60 stp tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som kvalifiserer for å undervise i faget på ungdomstrinnet, Kroppsøving 1 30 stp avsluttes i høstsemesteret. Kurset gir en innføring i det å være lærer i faget kroppsøving. Det legges vekt på faglig bredde og fordypning innenfor et utvalg av praktiske aktiviteter. ANNET Utgifter til ekskursjoner og fagkurs er kr Side 78

79 en i Drammen Side 79/97 G2RLE110 (G2RLE111) (G2RLE112) Norsk Religion, livssyn og etikk 1 (Religion, livssyn og etikk 1 del 1) (Religion, livssyn og etikk 1 del 2) II trinn. 30 Studiepoeng (15 Studiepoeng) (15 Studiepoeng) HØST FAGPROFIL De overordnede mål for lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Utdanning for et samfunn og en skole preget av ulike verdisyn, og kulturelt og religiøst mangfold er underliggende i alle RLE-fagets delemner. Utvikling av profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i klasserommet er derfor sentralt i RLE-faget. Ungdoms perspektiver og utvikling, medvirkning og rettigheter står sentralt. Faget har både et dannende og et RLE-faglig sikte. Studiet skal bidra til utvikling av evne til selvrefleksjon, åpenhet og profesjonalitet i lærerens møte og samarbeid med alle elever, foreldre, og kollegaer. Det skal også legge faglig grunnlag for god og faglig reflektert RLE-undervisning på mellomog ungdomstrinnet. Faget skal styrke studentenes vurderings- og handlingskompetanse, og deres evne til å reflektere over egne holdninger og egen praksis. Undervisningen legges opp med praksisfeltet som horisont og sikte. Samtidig trener undervisningen studentene i kritisk refleksjon rundt innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen i grunnskolelærerutdanningen. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om noen teorier om kultur og religion, verdier og etikk og hvordan de kan tenkes i forhold til hverandre. har kunnskap om mangfold og teorier om kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. har kunnskap om og kan redegjøre for ulike religiøse tradisjoners egenart, herunder: o religionenes opprinnelse, utvikling og utbredelse i hovedtrekk, o o o o o trosinnhold, praksis og etikk, religioners estetikk barn og unges stilling og rettigheter, religiøst mangfold og mangfold innen religionene med vekt på hovedretninger og mangfold i Norge, samisk religion har kunnskap om hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger. har kunnskap om humanisme som livssyn, herunder o virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk Human Etisk forbund og humanistisk livssynspraksis i Norge har kunnskap om vestlig filosofihistorie, herunder spesielt o sentrale filosofer i antikken (Sokrates, Platon, Aristoteles) og deres menneskesyn og etikk. o o utviklingen av et humanistisk menneskesyn og syn på menneskers (inkludert kvinners og barns) rettigheter fra renessansen og fram til i dag. filosofiske perspektiver på barndom og ungdom/overgang til voksenlivet. har kunnskap om etiske teorier. Side 79

80 en i Drammen Side 80/97 har kunnskap om profesjonsetikk for lærere har kunnskap om ulike tilnærminger og metoder i filosofiske samtaler med barn og unge har kunnskap om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon og skolens ansvar og forpliktelser i forhold til disse, urfolks rettigheter. har kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk: begrunnelse, innhold og formål, herunder også menneskerettslige aspekter. har kjennskap til debatt om religions- og livssynsundervisning på 5-10 årstrinn har kunnskap om teorier om moralsk utvikling og utvikling av kritisk tenkning. FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en sjølstendig og faglig gjennomtenkt måte, med kritisk bevissthet i forhold til o mangfold o o o o o tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, bruke digitale verktøy) barns rett til medvirkning, elevers ulike bakgrunn (herunder verdier, tro og livssyn), og arbeidsmåter og tilgjengelige læremidler. kan bruke sentrale arbeidsmåter i RLE spesielt i sammenheng med dialog, utforskning, sammenligning, og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring kan bruke metoder for filosofiske samtaler med barn og unge, der blant annet unges tanker og forestillinger omkring livet og ulike livssituasjoner, og religiøse og filosofiske spørsmål kommer til uttrykk. kan samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget, kan kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter med tilsvarende vurderingsformer. kan evaluere kritisk hvordan mangfold kommer til uttrykk i læremateriell i tilknytning til faget, for eksempel i lærebøker, media, videoer, osv. GENERELL KOMPETANSE Studenten er bevisst forskjellige typer mangfold, og samfunnsmessige spørsmålsstillinger knyttet til religiøst og kulturelt mangfold og majoritet/minoritets forhold i skole og undervisningssammenheng (som for eksempel spørsmål knyttet til makt og krenkelse, hjem og familie, kjønn, etnisitet, språk, seksualitet, funksjonshemming og sosiale forskjeller).. har evne til å motivere og stimulere mangfold i klasserommet samt elevers bidrag til et positivt læringsmiljø. har kritisk bevissthet om dimensjoner ved egen kulturell identitet. kan legge til rette for samarbeid mellom hjem, skole og lokalmiljø. forstår, kan formidle og anvende regler for fritak fra aktiviteter i opplæringen. kan arbeide tverrfaglig på trinn og trekke inn relevant kunnskap og ferdigheter fra RLE der det er naturlig, kritisk og utforskende arbeidsmetoder, og i samtaler med unge om ting som opptar dem. Side 80

81 en i Drammen Side 81/97 har evne til å skape et trygt læringsmiljø for alle elever, preget av åpenhet, respekt og forståelse for hverandres verdier og normer. er bevisst lærerens ansvar overfor barn både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns beskytter. har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner. INNHOLD Religion, livssyn og etikk (RLE) bygger på fagtradisjoner som berører hvordan individ og samfunn tar form, og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør. Menneskelig mangfold og skolens plass og rolle i et mangfoldig samfunn er sentrale forutsetninger for faget. Faget skal gi kunnskap om religioner og livssyn, bidra til forståelse for religiøst og livssynsmessig mangfold, og til elevers rett til religions og samvittighetsfrihet. Kunnskap om religioner, etikk og filosofi forbereder lærerstudenten på å kunne skape læringsmiljø der elevene lærer å gi uttrykk for egne overbevisninger og å diskutere innenfor trygge rammer. Emnet henter stoff og perspektiv fra religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, men også fra andre samfunns- og kulturfag, samt pedagogikk. Ved GLU Drammen er emnet organisert under to kunnskaps- og kompetanseområder: 1) Religioner og livssyn; og 2) Filosofi og etikk. Utdanning for et samfunn og en skole preget mangfold, der ulike verdisyn, kulturelle- og religiøse tradisjoner kommer til uttrykk, er underliggende i alle RLE-fagets delemner. Fagdidaktiske, profesjonsetiske og dannelsesperspektiver preger undervisningen gjennomgående. Nærmere beskrivelse av kunnskapsfeltene RELIGIONER (15 STUDIEPOENG) Kunnskapsfeltet er et innføringsstudium i religionene kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, sikhisme og samisk religionstradisjon. Emnet er en innføring i forholdet mellom religion, kultur, etikk og grunnleggende verdier, med utgangspunkt i religionsvitenskapelige teorier og metoder. Aspekter ved religiøst liv, verdier, praksis berøres, samt hvilken betydning disse kan ha i unges liv. Religiøst mangfold og mangfold innen religionene vektlegges også. Det arbeides spesielt med religionenes tro, etikk og praksis, og hvordan disse formidles gjennom fortellinger, høytider og estetiske uttrykk. Unges stilling og rettigheter i ulike religioner drøftes. Delemnet tar opp RLE fagets historie i grunnskolen, og sentrale spørsmål forbundet med religions- og livssynsundervisningens plass i norsk skole. Kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk, begrunnelse, innhold og formål er en viktig del av dette delemnet, samt juridiske og menneskerettslige aspekter ved religionsundervisning i skolen. Vurdering i RLE og sentrale arbeidsmåter i arbeidet med religioner og livssyn i årstrinn. Det legges vekt på inkluderende og saklig undervisning om ulike religioner. Betydningen av religions- og livssynskunnskap i skole-hjem samarbeid, og i utvikling av profesjonell bevissthet og interkulturell kompetanse drøftes. FILOSOFI, LIVSSYN OG ETIKK (15 STUDIEPOENG) I emnet filosofi og etikk, er målet å danne en grunnleggende oversikt over to perioder av filosofihistorien: antikken og tiden fra renessansen og fram til i dag, med utgangspunkt i utvalgte sentrale filosofer. Menneskesyn og etikk vektlegges. Humanisme som livssyn settes i historisk og filosofisk kontekst, med vekt på etiske og menneskerettslige perspektiver. Skolens verdigrunnlag og «kristne og humanistiske verdier.» Emnet behandler også menneskerettighetenes virkningshistoriske og filosofiske opphav. Spesielt fokus har barns rettigheter. FNs barnekonvensjon drøftes, og hva den Side 81

82 en i Drammen Side 82/97 innebærer for barns og unges liv og lærerens ansvar. Urfolks rettigheter blir behandlet.utvikling av kritisk tenkning og moralsk bevissthet drøftes og metoder for filosofiske samtaler med unge diskuteres og prøves ut i praksis. Etisk bevissthet, lærerens rolle og forpliktelser i profesjonsetisk sammenheng berøres. Det legges vekt på utvikling av kritisk bevissthet i forhold til egen praksis og kulturelle identitet, skolens verdigrunnlag, og fagets innhold. Det arbeides med grunnleggende ferdigheter og vurdering i faget, så vel som sentral arbeidsmåter i arbeidet med etikk og filosofi i trinn. Betydningen av profesjonsbevissthet og etisk kompetanse i skole-hjem samarbeid og utvikling av interkulturell kompetanse drøftes under dette emnet. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består blant annet av forelesninger og veiledning i tilknytning til praksis, obligatoriske framlegg på seminarer og skriving. Studentenes læringsaktiviteter er varierte og kan blant annet bestå av, drama- og rollespill, observasjon, undervisning og andre praksisrelaterte aktiviteter, ekskursjoner. En del av disse aktivitetene kan være obligatoriske. Undervisning og læringsaktivitet kan også komme til å skje i samarbeid med øvingslærer. Hvordan undervisning, veiledning og øvrige læringsaktiviteter blir organisert, fremgår av aktuell semesterplan. Ikke alle emneplanens emner vil bli tatt opp i undervisningen. Studentene må selv arbeide med disse emnene. Studentene arbeider selvstendig med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget, i grupper og individuelt, under veiledning av faglærer og øvingslærer. I arbeid med kunnskapsstoffet i faget, skriver studenten to oppgaver, en i hvert delemne. En av oppgavene er en gruppeoppgave. Minst en av oppgavene skal inneholde et didaktisk fokus. Faglærer veileder studenten faglig i skriveprosessen. DELTAGELSE Retten til å fremstille seg til vurderingen forutsetter deltakelse i minst 80 % av undervisningen (jfr programplanen). Ekskursjoner er en del av undervisningen og er obligatoriske. Deltakelse og presentasjon på seminar er obligatorisk Som en del av arbeidet med kunnskapsstoff i faget skal studentene utarbeide to obligatoriske fordypningsoppgaver i faget. Fordypningsoppgavene skal oppfylle faglige krav og i den sammenheng skal studenten søke veiledning hos faglærer. Veiledningen kan skje individuelt eller i grupper, og skal sikre en god skriveprosess. Faglærer fastsetter veiledningsform og frister. VURDERING VURDERING GJENNOM STUDIETIDEN (FORMATIV VURDERING) Vurdering underveis/formativ vurdering foregår i forbindelse med den faglige veiledning som skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom oppfølging av studentens selvstendige arbeid veiledes studenten i sin faglige, pedagogiske og personlige utvikling i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Faglærer og øvingslærer godkjenner sammen undervisningsopplegg som gjennomføres i praksis. Studenten skal bestå enkelte arbeidskrav som må godkjennes ført studenten melder seg opp til eksamen. Side 82

83 en i Drammen Side 83/97 Arbeidskrav GENERELT OM ARBEIDSKRAV Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Med godkjent menes at arbeidskravet er levert/utført i henhold til de krav som er stilt. Det er ingen sammenheng mellom godkjenning av arbeidskrav og endelig vurdering i faget. Et arbeid som er godkjent kan derfor i sluttvurdering vurderes til enten bestått eller ikke bestått. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. ARBEIDSKRAV SOM GODKJENNES I TILKNYTNING TIL PRAKSIS Studenter som tar emnet RLE 1 som en del av en skal gjennomføre en praksisoppgave i RLE praksis i høstsemesteret. Oppgaven er en gruppeoppgave. Studentene planlegger, gjennomfører, evaluerer og reflekterer over en undervisningsøkt i faget. Undervisningsopplegget skal gjennomføres med praksislærer og faglærer til stede. Undervisningsopplegget skal godkjennes av praksislærer og faglærer i fellesskap. ARBEIDSKRAV SOM GODKJENNES I TILKNYTNING TIL UNDERVISNING Deler av undervisningen foregår som seminarer og workshops. I denne sammenheng skal studentene utføre muntlige arbeidskrav i tilknytning til hvert delemne. Studentene skal individuelt eller i grupper forberede og presentere kunnskapsstoff, eller utføre oppgaver, som dokumenterer arbeid med konkrete kunnskapsområder og ferdigheter i faget. Arbeidskravene (også muntlige presentasjoner) godkjennes og kommenteres skriftlig av faglærer, der både utvikling av faglig innhold og praktiske ferdigheter berøres. Deltakelse og fremføring på seminar er et arbeidskrav. SKRIFTLIGE ARBEIDSKRAV. Kunnskapstest, mot slutten av semesteret må studenten få godkjent et arbeidskrav som dokumenterer kunnskap fra de ulike kunnskapsområdene fra pensum. Studentene utarbeider i forbindelse med faget to fordypningsoppgaver, en i tilknytning til hvert delemne: Religioner og livssyn. Filosofi og etikk Oppgavene skal sammen dokumentere faglig kunnskap, evne til drøfting og refleksjon, samt yrkesetisk og didaktisk refleksjonsevne. Hver fordypningsoppgave skal være på maks 4000 ord. Faglærer veileder og godkjenner fordypningsoppgavene. En av oppgavene er en gruppeoppgave. Hver fordypningsoppgave består av to forskjellige arbeidskrav som hver skal godkjennes av faglærer: - Problemstilling og disposisjon. - Endelig utkast (maks 4000 ord) Faglærer fastsetter frist for innlevering av arbeidskravene. Side 83

84 en i Drammen Side 84/97 AVSLUTTENDE VURDERING I FAGET (SUMMATIV VURDERING) Skriftlig eksamen ( 30 stp ) A-F, 100 % Avsluttende vurdering i faget er skriftlig, og er basert på arbeidet med fordypningsoppgaver gjennom studiet. En av de to fordypningsoppgavene leveres til vurdering som skriftlig eksamen. Hvilken av de to oppgavene som leveres bestemmes av faglærer og kunngjøres cirka én uke før den skal leveres. Omfang av presentasjonsmappen skal være på maks 4000 ord (Times New Roman 12, linjeavstand 1,5). Det gis bokstavkarakter som teller 50% av endelig karakter. For å avlegge eksamen må alle arbeidskrav være godkjent av faglærer. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter på en skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. LITTERATUR Litteraturomfang i faget er på ca 2000 sider. Blir lagt fram ved semesterstart, kan justeres noe underveis. Side 84

85 en i Drammen Side 85/97 G2KRØ120 (G2KRØ121) (G2KRØ122) Kroppsøving 2 grunnskoletrinnet 5-10 (Kroppsøving 2 del 1) (Kroppsøving 2 del 2) 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) Norsk VÅR LÆRINGSUTBYTTE I emnet arbeides det videre med å se på kroppsøvingsfaget i tverrfaglige sammenhenger. Grunnleggende ferdigheter blir integrert i alle deler av faget. Etter fullført studie skal studentene ha følgende læringsutbytte Kunnskap: Studenten; har innenfor emnet tilegnet seg: - kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering - kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart - kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving - kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper - kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter Ferdigheter: Studenten skal: - kunne videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving - kunne vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for ulike aldersgrupper - kunne vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving - kunne gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving - kunne utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving Generell kompetanse: Studenten skal: - kunne arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving - kunne bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving - kunne reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv INNHOLD Undervisning og læring skal gi kunnskap om; - Kroppsøvingsdidaktikk 2 - Aktivitetslære 2; Idrett, vinterfriluftsliv, friidrett; løp-hopp og kast, skøyter, kampsport og svømming og stup. - Kropp- trening og helse 2 Side 85

86 en i Drammen Side 86/97 - Kroppsøving, kultur og samfunn 2 Læringsinnhold kroppsøvingsdidaktikk 2: Fagdidaktiske prinsipper og hvordan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet i kroppsøvingsfaget står fortsatt sentralt og studentene skal vise evne til å gjennomføre et FoU arbeid knyttet til en fagdidaktisk problemstilling. Problemstillingen bør være tverrfaglig, dvs ta opp relevante temaer fra alle emner som er gjennomgått i Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2. Profesjonsetikk er tema og dette knyttes igjen opp mot praksisopplæring og grunnleggende ferdigheter. Treningsledelse inngår også som delelement her Gjennomføring av egne timeopplegg med evaluering av aktivitet er viktig organiseringsprinsipp. Studentene skal fortsette arbeidet med å vurdere egen og andres undervisning. Læringsinnhold aktivitetslære 2: I Aktivitetslære 2 gies en videreføres av praktiske fag som er relevante for kroppsøving. Vinteraktiviteter er viktig i første del av semesteret. Individuelle idretter som blir presentert vil være et utvalg fra friidrett, badminton, skøyter og eventuelt utvalg av kampsporter og svømming og stup. Faget ballbasis/ ball-lek blir videreført ved presentasjon av et utvalg av tradisjonelle ballspillaktiviteter som eksempelvis håndball, fotball, volleyball, basketball og innebandy. Friluftslivet i ulike miljøer til ulike årstider presenteres her ved friluftsliv i vinterfjellet og / eller friluftsliv ved kystland. Ferdsel i naturen og turmetodikk og naturvett inngår som delemner her. Sikkerhet og førstehjelp inngår. Det kan være aktuelt med overnatting ute. Læringsinnhold Kropp, trening og helse 2: Emnet skal gi kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon og ser nærmere på hvordan trening påvirker fysiske egenskaper som utholdenhet og styrke hos barn og unge. Viktige delemner er treningsprinsipper og treningsledelse. Sees i sammenheng med emnet kropp, trening og helse i Kroppsøving 1 og skal gjøre studentene istand til å planlegge for aktivitet på ulike alderstrinn og for ungdom med ulike utfordringer og behov. Læringsinnhold Kroppsøving, kultur og samfunn 1: Fysisk aktivitet og kroppsøving som samfunnsfenomen- kroppsfokus mm. Emnet skal bidra til at det skapes en dypere forståelse for hvordan ungdomskulturer oppstår og endres over tid og hvordan dette henger sammen med kultur, klasse og tradisjon. Kroppsfokus blant ungdom er viktig delemne her Semesteroppgave ( FoU-prosjekt) Det skal gjennomføres en individuell skriftlig oppgave. Arbeidet skal gjennomføres som et forskningsog utviklingsarbeid og knyttes til egen lærerkompetanse i kroppsøving. LÆRINGSAKTIVITETER Det forutsettes at studentene er aktivt søkende med tanke på sin egen faglige dannelse, kompetanseutvikling og integrering av praktisk og teoretisk virksomhet. Studentene har således en høy grad av medansvar for at studiet skal gi det ønskede utbytte. Fagets egenart medfører både praktisk og teoretisk virksomhet som omfatter forskjellige undervisnings- og arbeidsmåter. Under hensyn til det nevnte studentansvaret for egen utvikling, vil det Side 86

87 en i Drammen Side 87/97 bli lagt stor vekt på studentaktivitet (gruppearbeid, gruppedrøftinger, undervisning, fagdidaktiske utarbeidelser, selvstudium som forberedelse av en mer lærerstyrt undervisning m.m.). Forelesninger skal gi innføring i og oversikt over delemner, samt sammenfattende betraktninger av emner og arbeidsområder. Spørsmål som dukker opp i forbindelse med studentbasert arbeid, skal kunne drøftes i en forelesningssammenheng. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Seminarer, kollokvie- og gruppearbeid vil være et sentralt ledd i læringsprosessen fordi det gir anledning til en mer aktiv og erfaringsbasert kompetanseoppbygging og ikke minst fordi øving i samarbeid er et viktig moment i yrkesutdanningen. Selvstendig arbeid med oppgaver både individuelt og i grupper, er en viktig del av kunnskapservervelsen. Praktisk aktivitet vil innta en sentral plass i undervisningen og skal gi praktiske erfaringer med ulike aktiviteter innen kroppsøving og idrett og er en viktig arena for å utvikle studentenes fagdidaktiske kompetanse. Praktisk aktivitet er også et viktig grunnlag for å prøve ut og å forstå det teoretiske lærestoffet Studentbasert undervisning og instruksjon er en viktig arbeidsform for at studentene får utviklet sin kompetanse i å analysere, planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere tiltak innen kroppsøving og idrett. DELTAGELSE Manglende deltakelse i undervisning kan medføre at studenten ikke får avlegge eksamen. Det er krav om 80% deltakelse i all undervisning. For studenter i grunnskolelærerutdanningen er det krav om 80 % deltakelse i praksis i skolen. For øvrig må følgende arbeidskrav være godkjent før eksamen; - Studentinstruksjon - Ferdighetsprøver i utvalgte aktiviteter - Obligatoriske oppgaver og prøver som er gitt i semesteret må være godkjent - Det forventes deltakelse i alle friluftslivsaktiviteter - FoU prosjekt skal være gjennomført og godkjent Arbeidskrav skal være leverte innen frister som er oppgitt. Gyldig fravær med legeattest med for eksempel sykmelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Det vurderes utsatt frist ved gyldig dokumentasjon. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Godkjente innleveringer og innen gitte frister kreves for å framstilles til avsluttende vurdering. Gjelder også arbeidskrav som nevnt i punktet under deltakelse. 80% frammøte til all undervisning kreves for å framstilles til avsluttende vurdering. Studenter som ikke tilfredsstiller kravet om deltakelse må ta igjen timer, kurs og eksamen neste studieår. Vurdering underveis Det arbeides med arbeidsmapper i løpet av semesteret som skal sikre at praktiske og teoretiske arbeider underveis i studiet dokumenteres. Side 87

88 en i Drammen Side 88/97 Avsluttende vurdering Del 1 Studentene lager en presentasjonsmappe der utvalgte oppgaver produkter legges frem for evaluering. Kriterier som blir gitt skal måle studentenes evne til faglig framstilling og refleksjon i forhold til tverrfaglige problemstillinger i kroppsøvingsfaget og kriterier for utvalg av arbeider henger sammen med fordeling på gruppe- og individnivå. Gradert karakter. Eksamen vurderes av faglærer og sensor. Karakter teller 49 % av endelig karakter i Kroppsøving 2 Del 2 Muntlig høring som er knyttet til studentens FoU arbeid og alle deler av pensum i Kroppsøving 2. Vurderingsuttrykk Gradert karakter. Fagdidaktiske vurderinger ligger til grunn. Eksamen vurderes av faglærer og sensor. Karakter teller 51 % av endelig karakter i Kroppsøving 2. Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Hans A Dahl «Klar-ferdig-Gå» Cappelen 2007 grunnbok i aktivitetsfysiologi Enoksen, E, Aktivitetslære Gyldendahl 2006 Brunes A.O., og Sletten S.H. Brattenborg, S. og Engebretsen, B. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget 2007 Sans, Sjaastad, Haug, B. Hallen J og Rognland L.T Menneskekroppen fysiologi og anatomi Treningslære for idrettene Cappelen 2006 Akilles 2011 Det tas forbehold om rett til endring av pensumlitteratur DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Kroppsøving 2 gir sammen med kroppsøving 1 til sammen 60 studiepoeng. Studentene vil gjennom kurset på 60 stp tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som kvalifiserer for å undervise i faget på ungdomstrinnet, Kroppsøving 2, 30 stp avsluttes i vårsemesteret. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1 eller tilsvarende. Emnet er en videreføring av innholdet i Kroppsøving 1 med vekt på fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter. Fagets legitimering og historie utdypes, og det arbeides med å se kroppsøving i tverrfaglige sammenhenger i skolen. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving, spesielt med tanke på ungdomstrinnene. Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av egen undervisning. Side 88

89 en i Drammen Side 89/97 G2RLE120 (G2RLE121) (G2RLE122) Norsk Religion, livssyn og etikk 2 (Religion, livssyn og etikk 2 del 1) (Religion, livssyn og etikk 2 del 2) II trinn. 30 Studiepoeng (15 studiepoeng) (15 studiepoeng) VÅR FAGPROFIL De overordnede mål for lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Utdanning for et samfunn og en skole preget av ulike verdisyn, og kulturelt og religiøst mangfold er underliggende i alle RLE-fagets delemner. Utvikling av profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i klasserommet er derfor sentralt i RLE-faget. Ungdoms perspektiver og utvikling, medvirkning og rettigheter står sentralt. Faget har både et dannende og et RLE-faglig sikte. Studiet skal bidra til utvikling av evne til selvrefleksjon, åpenhet og profesjonalitet i lærerens møte og samarbeid med alle elever, foreldre, og kollegaer. Det skal også legge faglig grunnlag for god og faglig reflektert RLE-undervisning på mellomog ungdomstrinnet. Faget skal styrke studentenes vurderings- og handlingskompetanse, og deres evne til å reflektere over egne holdninger og egen praksis. Undervisningen legges opp med praksisfeltet som horisont og sikte. Samtidig trener undervisningen studentene i kritisk refleksjon rundt innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen i grunnskolelærerutdanningen. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om - viktige tros- og livstolkninger i religionene og annet religiøst mangfold, samt religiøst baserte verdier og etikk, i et aktuelt perspektiv. - religionsdidaktiske spørsmål og spørsmål knyttet til religiøst mangfold, verdier og undervisning. - ulike religiøse tradisjoner og praksiser. - hellige tekster og viktige fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk, sjangre, tolkningstradisjoner og virkningshistorie. - nyreligiøsitet og nyreligiøse bevegelser, fundamentalisme, karismatiske bevegelser, og mystisisme. - sekulære livstolkinger og politiske helhetlige syn som naturalisme, marxisme, fascisme, kapitalisme. - religion, kjønn og likestilling. - nyere vestlig filosofihistorie med vekt på menneskesyn, etikk og samfunn. - sekularisering, sekularisme og religionskritikk - grunnskolefagets historie etter 1997, ulike løsninger på religions- og filosofi undervisning i andre land, og religionsfaget som dannelsesfag i en flerkulturell sammenheng. - ulike arbeidsmåter i faget, herunder sammenlignende metoder, arbeid med tekst og fortelling, dialog og utforskende samtaler. Side 89

90 en i Drammen Side 90/97 Ferdigheter Studenten kan - analysere religiøse tradisjoner og praksiser i en religionsfaglig sammenheng. - tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening gjennom sjangre, symboler, metaforer og andre virkemiddel. - bruke varierte arbeidsmåter i faget, herunder sammenlignende metoder, arbeid med tekst og fortelling, dialog og utforskende samtaler. - drøfte begrepene mangfold, pluralisme, flerkultur, moralsk relativisme og kulturrelativisme fra filosofisk og utdanningsvitenskapelig perspektiver - vurdere lærebøker og andre læremidler i faget og i egen undervisning spesielt med tanke på ideer om deltakelse, anerkjennelse, pluralisme og universalitet. - lage lokale læreplaner i RLE. - reflektere over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærer. - integrere de grunnleggende ferdigheter i RLE-undervisning. - bruke digitale verktøy med særlig blikk for kildekritikk i sammenheng med informasjonssøk og etiske spørsmål om nettikette og personvern. - bruke prinsipper for erfaringsbasert forskning i egen virksomhet som RLE-lærer. Generell kompetanse Studenten - kan gjøre rede for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen. - se ungdomskultur og samfunn ellers i sammenheng med religioner og livssynskunnskap. - se sammenhenger mellom skole og etikk/verdier og livssyn/religion. - om religioners og livssyns betydning i og for samfunn lokalt og globalt. INNHOLD RLE 2 bygger på RLE 1 og skal gi en fordypning innen de ulike kunnskapsfeltene religioner, filosofi og etikk. En kan si at overbygningen for RLE 2 er religion i en globalisert verden, og henger sammen med samfunnsutviklingen og de politiske problemstillinger som dannet grunnlaget for RLE faget i skolen: Mangfold, identitet, migrasjon og verdipluralisme. Emnet er organisert i fire tema, hver på 7,5 studiepoeng. Gjennomgående i alle temaene er også didaktisk og yrkesetisk relevans, og grunnleggende ferdigheter i RLE. TEKST OG FORTELLING Under delemnet tekst og fortelling drøftes formative og normative tekster innen religioner, livssyn. Fortellingenes og skriftenes rolle, samt forholdet mellom tekst, fortelling og riter drøftes teoretisk, og i sammenheng med ulike religioner. Hellige skrifters historiske bakgrunn, hovedinnhold og sentrale fortellinger trekkes fram, samt tolkningstradisjoner og virkningshistorie. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Utdrag fra hellige tekster leses og analyseres. Ulike perspektiver på sammenhengene mellom tekst, fortelling og identitet diskuteres. Side 90

91 en i Drammen Side 91/97 RELIGION OG SAMFUNN Delemnet tar opp religionens plass i samfunnet og i et globalisert samfunn. Med utgangspunkt i religionsvitenskapelige og filosofiske perspektiver, drøftes forholdet mellom religion/livssyn og samfunn. Sekularisering er et sentralt begrep i forståelsen av samfunnsutviklingen. Under dette delemnet behandles sekulære livssyn som naturalisme, herunder også politiske helhetlige syn som marxisme og fascisme og kapitalisme. Sekulariseringen og sekularismen har den senere tid blitt utfordret fra flere hold filosofisk og i form av motbevegelser som fundamentalisme, nyreligiøsitet, mystikk, vekkelsesbevegelser/karismatikk. Delemnet tar opp grunnleggende kjennetegn ved, og historisk utvikling av, disse ulike bevegelsene, samt utvalgte trossamfunns trosformer, ritualer og symboler. I dette delemnet vil vi også drøfte religionskritikkens plass i rle. MANGFOLD, VERDIPLURALISME OG FELLESVERDIER. Delemnet mangfold, verdipluralisme og fellesverdier trekker fram teoretiske perspektiver knyttet til pluralisme og fellesskap. Begrepene mangfold, pluralisme, flerkultur, moralsk relativisme og kulturrelativisme drøftes fra filosofisk og utdanningsvitenskapelig perspektiver. Under dette delemnet diskuteres også intrareligiøst mangfold, religion i diaspora, og religiøst baserte verdier og etikk. Religionenes universalitetskrav og religionenes syn på andre religioner er et tema. Delemnet inneholder filosofisk og didaktisk refleksjon knyttet til dialog og konsensus. I behandling av temaene verdipluralisme og fellesverdier ser vi på forholdet mellom privat og offentlig, samt det liberale skillet mellom rettigheter og etikk (det gode), universalisme og kosmopolitikk. DELTAKELSE OG MEDBORGERSKAP (500) Utgangspunktet for delemnet er forståelsen av RLE-faget som et dannelsesfag.. Kan faget bidra til anerkjennelse, deltakelse, medborgerskap, dannelse? Hva betyr disse begrepene? Forholdet mellom religion/livssyn og identitet behandles, og i denne forbindelse også ungdom og religion. Hvordan ser en på deltakelse i ulike religioner? Hvem har rett til deltakelse? Hva gir rett til deltakelse? Innvielsesritualer, fellesskapsritualer, Kjønn og religion kommer inn her. Religiøs deltakelse ses også i sammenheng med transnasjonalisme og diaspora religion. Spørsmål om inkludering/ekskludering, religion og vold er relevante i dette delemnet. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består blant annet av forelesninger og veiledning i tilknytning til praksis, obligatoriske framlegg og skriving. Studentenes læringsaktiviteter er varierte og kan blant annet bestå av gruppearbeid, dialog, observasjon, undervisning og andre praksisrelaterte aktiviteter, ekskursjoner. En del av disse aktivitetene kan være obligatoriske. Undervisning og læringsaktivitet kan også komme til å skje i samarbeid med øvingslærer. Hvordan undervisning, veiledning og øvrige læringsaktiviteter blir organisert, fremgår av aktuell semesterplan. Ikke alle emner i emneplanen vil tas opp i undervisning, og det forventes at studenten jobber selvstendig med alle deler av pensum. Studentene arbeider selvstendig med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget, i grupper eller individuelt, under veiledning av faglærer og øvingslærer. I arbeid med kunnskapsstoffet i faget, skriver studenten to fordypningsoppgaver. Hver oppgave skal ha utgangspunkt i tema for ett av de fire delemnene. Den ene av disse skal skrives i gruppe, den andre er en individuell besvarelse. En av oppgavene skal ta i bruk prinsipper for erfaringsbasert forskning. Faglærer veileder studenten faglig i skriveprosessen. Side 91

92 en i Drammen Side 92/97 DELTAGELSE Retten til å fremstille seg til vurderingen forutsetter deltakelse i minst 80 % av undervisningen. Ekskursjoner er en del av undervisningen og er obligatoriske. Deltakelse og framlegg på seminar er obligatorisk Som en del av arbeidet med kunnskapsstoff i faget skal studentene utarbeide to obligatoriske fordypningsoppgaver i faget, en individuell og en gruppeoppgave. I forbindelse med hver oppgave skal studenten delta på veiledninger. Gjerne en i forbindelse med formulering av problemstilling og disposisjon av oppgaven, og en i forbindelse med et førsteutkast på hele oppgaven. Veiledningen kan skje individuelt eller i grupper, og skal sikre en god skriveprosess. Faglærer fastsetter veiledningsform og frister. VURDERING VURDERING GJENNOM STUDIETIDEN (FORMATIV VURDERING) Vurdering underveis/formativ vurdering foregår i form av faglig veiledning i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom oppfølging av studentens selvstendige arbeid veiledes studenten i sin faglige, pedagogiske og personlige utvikling med hensyn til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Faglærer og øvingslærer godkjenner sammen undervisningsopplegg som gjennomføres i praksis. Studenten skal bestå enkelte arbeidskrav som må godkjennes ført studenten melder seg opp til eksamen. Arbeidskrav GENERELT OM ARBEIDSKRAV Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Med godkjent menes at arbeidskravet er levert/utført i henhold til de krav som er stilt. Det er ingen sammenheng mellom godkjenning av arbeidskrav og endelig vurdering i faget. Et arbeid som er godkjent kan derfor i sluttvurdering vurderes til enten bestått eller ikke bestått. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Side 92

93 en i Drammen Side 93/97 ARBEIDSKRAV SOM GODKJENNES I TILKNYTNING TIL UNDERVISNING Deler av undervisningen foregår som seminarer og workshops. I denne sammenheng skal studentene utføre muntlige arbeidskrav i tilknytning til seminarundervisning. Presentasjonene baseres på arbeid med semesteroppgaver. Presentasjonen må være gjennomført og godkjent av faglærer for å avlegge eksamen i faget. SKRIFTLIGE ARBEIDSKRAV. Studentene utarbeider i forbindelse med faget to fordypningsoppgaver. Disse fordypningsoppgavene er arbeidskrav og må være bestått får å avlegge endelig eksamen i faget. De skriftlige arbeidene skal begge bidra til utvikling av vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte, kildekritikk og analytisk evne. I en av av oppgavene skal studenten ta i bruk prinsipper for erfaringsbasert forskning. Fordypningsoppgavene skal til sammen dokumentere faglig kunnskap, evne til drøfting og refleksjon, samt yrkesetisk og didaktisk refleksjonsevne. Hver fordypningsoppgave skal være på maks 4000 ord. Faglærer veileder og godkjenner fordypningsoppgavene. AVSLUTTENDE VURDERING I FAGET (SUMMATIV VURDERING) Muntlig eksamen i religioner og livssyn (30 stp) A-F. Avsluttende vurdering i emnet består av en muntlig eksamen. Studenten kan selv velge første emne i muntlig (ca 10 min). Deretter vil sensor eller eksaminator velge et eller flere emner basert på pensumliste og titler på oppgaver (ca 20 min). Vurderingskriterier: Vurdering i emnet er basert på planens formuleringer om forventet læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse). Studenten viser kunnskap, forståelse og innsikt samt en selvstendighet i de emner som presenteres. Studenten kan se sammenhenger mellom emner og reflektere over didaktiske utfordringer i tilknytning til temaene. For å avlegge eksamen må alle arbeidskrav være godkjent av faglærer. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter på en skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. LITTERATUR Litteraturomfang i faget er på ca 2000 sider. Litteraturliste suppleres ved semesterstart Side 93

94 en i Drammen Side 94/97 SPESPED100 Spesialpedagogikk 30 Studiepoeng SPESPED101 Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 Fordypningsoppgave (15 stp) Norsk / Videreutdanning VÅR 2014 Emnet spesialpedagogikk er innrettet mot tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen ut i fra et ressursorientert perspektiv og med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn. Inkluderings- og mangfoldperspektiv skal ivaretas i forhold til elevens rettigheter og skolens opplæringsmandat. Gjennomgangsfokus i emnet er hvordan lærer kan ivareta spesialpedagogiske hensyn i skolens undervisningsfag. Studentens arbeid med oppgaver i studiet skal derfor rette seg mot undervisningsfag som studenten har formell undervisningskompetanse i. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Generelle og spesifikke lærevansker Utviklingsvariasjoner, funksjonsvansker og dysfunksjoner Sansetap Sosiale og emosjonelle vansker Lese-, skrive- og matematikkvansker Språklige og kulturelle utfordringer Sammenhenger mellom elevens grunnleggende ferdigheter og skolens fag Ulike forklaringsmodeller på spesialpedagogiske behov, utfordringer og tiltak Rettigheter, lovverk og internasjonale konvensjoner Læreplanverket Tilpasset opplæring, kartlegging, IOP Tidlig innsats og forebygging Tverretatlig samarbeid og hjelpeapparatet FERDIGHET Studenten kan observere, teste og kartlegge elever og læringsmiljøer vurdere og dokumentere elevers helhetlige kompetanse i et pedagogisk perspektiv bistå i den formelle saksbehandling rundt elever og utforme formelle dokumenter benytte fagdidaktisk kompetanse i tilrettelegging av læringsarbeid for elever med særskilte behov analysere tilrettelegging av læring og sette kunnskap om enkeltelever inn i et helhetlig system som fremmer skoleutvikling innhente, vurdere og anvende nyere forskningsresultater på området systematisk reflektere over og evaluere eget arbeid og utvikling Side 94

95 en i Drammen Side 95/97 GENERELL KOMPETANSE Studenten forstår det spesialpedagogiske arbeidsfeltet forstår diversitet i et samfunnsperspektiv kan håndtere forskjellighet og mangfold i kommunikasjon med ulike brukergrupper kan håndtere profesjonsetiske og juridiske dilemmaer i spesialpedagogiske problemstillinger har forståelse for hvordan inkluderingsperspektivet kan ivaretas i ulike former for organisering av spesialundervisning har innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD Følgende punkter behandles ut fra et spesialpedagogisk perspektiv: Mangfoldsamfunnet Generelle og spesifikke lærevansker Rettigheter, lovverk og internasjonale konvensjoner Læreplanverket Utviklingsvariasjoner, funksjonsvansker og dysfunksjoner Tilpasset opplæring, kartlegging og individuelle opplæringsplaner Tverretatlig samarbeid og hjelpeapparatet Tidlig innsats og forebygging Sansetap Sosiale og emosjonelle vansker Lese-, skrive- og matematikkvansker Språklige og kulturelle utfordringer Sammenhenger mellom elevens grunnleggende ferdigheter og skolens fag Ulike forklaringsmodeller på spesialpedagogiske behov, utfordringer og tiltak Metoder for observering, testing og kartlegging Saksbehandling og formelle dokumenter Det spesialpedagogiske forskningsfeltet LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til varierte læringsaktiviteter i emnet, som forelesninger, seminarer, feltarbeid, medstudentevaluering, muntlig og skriftlige litteraturpresentasjoner, selvstudium, gruppearbeid, refleksjon, fagblogging, mm. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått pedagogikk og elevkunnskap fra grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanningens obligatoriske pedagogikkfag eller tilsvarende (minimum 30 studiepoeng) for å få opptak til emnet. Side 95

96 en i Drammen Side 96/97 DELTAGELSE Deltakelse i undervisning og andre læringsfellesskap er viktig for både tilegnelse av fagstoff og utvikling av profesjonskompetanse. Det forventes derfor at alle studenter deltar aktivt i felles økter. For læringsaktiviteter som innebærer studentdeltakelse, vil det være obligatorisk deltakelse; disse vil fremgå av emnets undervisningsplan som vil foreligge ved semesterstart. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Formativ vurdering gis som veiledning og tilbakemelding på obligatoriske arbeider i løpet av studietiden. ARBEIDSKRAV Det er fire arbeidskrav i løpet av studiet, detaljer og kriterier for det enkelte vil fremgå av emnets undervisningsplan. o o o o o Feltarbeid og skriftlig redegjørelse Presentasjon av fagstoff Litteraturstudium med muntlig fremlegg Presentasjon av eget arbeid Litteraturkafe Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv søke høgskolen ved neste semesterstart om å få anledning til å levere/utføre arbeidskrav og fullføre studiet. Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to vurderingsenheter: SPESPED101 Individuell muntlig eksamen (15 stp), A-F, 40% Eksamen består av et muntlig fremlegg for en gruppe medstudenter og sensorer, etterfulgt av utspørring. SPESPED102 Individuell fordypningsoppgave (15 stp), A-F, 60% Detaljer og kriterier vil gis i tilknytning til undervisning. Begge vurderingsenheter må være bestått for at emnet Spesialpedagogikk skal være bestått og kunne inngå i grunnskolelærerutdanningene/allmennlærerutdanningen. Vurderingsuttrykk Side 96

97 en i Drammen Side 97/97 Det benyttes gradert karakterskala A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. LITTERATUR Litteraturomfanget skal normalt være på rundt 3000 sider. Utover oppgitt felles litteratur, er studenten selv ansvarlig for å velge relevante fagkilder / litteratur for å dekke studiets forventede læringsutbytte. Litteratur Sider/kap Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforl. Hele Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget Haugen, R., & Bjerke, T. (2006) Grunnleggende prosesser i læring og utvikling. Vol. 1. Barn og unges læringsmiljø (345 s.). Kristiansand: Høyskoleforlaget Hele Kap. 1 Falkenberg, E.-S. (2010) Med vekt på lærevansker. Vol. 4. Barn og unges læringsmiljø (362 s.). Kristiansand: Høyskoleforlaget Hele I tillegg kommer nyere fagartikler og læringsressurser fra forelesninger. Studenter skal selv velge ut minst en skjønnlitterær bok med relevans for studiet og en filmatisering. Anbefalte tidsskrifter: Spesialpedagogikk. Oslo: Utdanningsforbundet Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. Bergen: Fagbokforlaget Internetressurser: Kartlegging grunnskole. Utdanningsdirektoratet. Kartleggingsmateriell og veiledninger. NAFO Side 97