ÅSEN BARNEHAGE. Pedagogisk plan

Transkript

1 ÅSEN BARNEHAGE Pedagogisk plan

2 INNHOLD Forord... 3 Kort om barnehagen... 3 Verdigrunnlag... 4 Visjon og pedagogisk plattform... 5 Satsingsområder... 5 Realfag... 5 Lek... 5 Personalets rolle... 6 Barnets grunnmur... 7 Progresjon... 8 Mål... 8 Samarbeid med andre instanser... 8 Samarbeid barnehage-hjem... 9 Overganger... 9 Barnehagens faglige årshjul Det har jeg aldri gjort før! Så det klarer jeg helt sikkert! Pippi Langstrømpe 2

3 FORORD Alle barnehager er forpliktet til å ha en årsplan/pedagogisk plan etter Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Rammeplanen og Lov om barnehager setter rammer for planens innhold. Åsen barnehage eies av Nedre Eiker kommune, og hører inn under etat Oppvekst og kultur. Etaten har utarbeidet mål med fokus på helhetstenkning, felles satsingsområde og oppfølging av barnehagene for å sikre kvalitet. Personalet i Åsen barnehage er forpliktet til å jobbe etter bestemmelsene i disse planene og lov om barnehager, når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Denne planen har blitt til etter samarbeid i hele personalgruppen, gjennom drøfting av og diskusjoner rundt rammeplanens innhold på personalmøter og plankvelder. Den pedagogiske planen skal bidra til at vi gjør rammeplanen mer håndfast og mer knyttet ned til praksisen i barnehagen vår. Hver avdeling bruker denne planen som utgangspunkt når de planlegger og evaluerer aktiviteter og innhold på avdelingen. I Åsen barnehage er vi opptatt av at vi skal hjelpe barna til å bli den beste utgaven av seg selv. Barna skal få en trygg og stødig grunnmur å stå på, slik at de er godt rustet til livets videre utfordringer. Alle barn skal føle seg verdifulle i barnehagen. Med dette som utgangspunkt har vi valgt oss noen mål vi vil jobbe for, samt spesifisert hva rammeplanens verdigrunnlag betyr for oss i praksis, og hva det krever av oss voksne i møte med barn. Fokusområdene vi har valgt for dette barnehageåret er Lek og Realfag. Høsten 2017 ble Nedre Eiker Kommune en realfagskommune, hvilket betyr at barnehagene (og skolene) skal ha et særlig fokus på realfag samtidig som vi får økt kompetansen på personalet i alle barnehagene. Vi vil påstå at arbeid med realfag bidrar til å gjøre barnehagehverdagen mer spennende for barna. Realfag handler om å utforske, undre seg, prøve seg frem, lete etter svar, erfare både alene og sammen med andre. Realfag er spennende, og et prosjekt vi går inn i med stor entusiasme. Denne planen går over 2 år, frem til vi blir en del av Nye Drammen i I tillegg til denne planen er det laget et dokument mer rettet mot foreldrene, som tar for seg praktisk informasjon vi tenker det er nyttig for foreldrene å ha lett tilgjengelig. Planen ble godkjent av barnehagens Samarbeidsutvalg i mai Med hilsen Virksomhetsleder Trude Lieng KORT OM BARNEHAGEN Åsen barnehage ligger i nær tilknytning til boligfelt, barneskole og skogen. Barnehagen har et svært variert og innbydende uteområde som innbyr til lek, utfoldelse, utforskning, nysgjerrighet og stimulerer til motoriske utfordringer. Det er kort vei til fine turområder både sommer og vinter. Vi er opptatt av friluftsliv og mye utetid. Barnehagen har plass til ca. 70 barn, fordelt på 4 avdelinger. Barnehagen er fordelt på to bygninger, hvor det ene ble bygd i 1988 og det andre i Vi har barn fra 0-6 år, og tilbyr både hele og delte plasser. 3

4 VERDIGRUNNLAG Verdier Barna skal: Barndommens egenverdi Barnets beste i fokus Utvikle vennskap og god sosial kompetanse gjennom lek og aktivitet Møte gode og kompetente rollemodeller Møte trygge og autoritative voksne Demokrati, likestilling og likeverd Få medvirke sin egen hverdag, gi uttrykk for egne meninger og behov. Bli sett, hørt og tatt på alvor Få like muligheter uavhengig av kjønn, kultur, funksjonsevne og språk Mangfold og gjensidig respekt Bli anerkjent og verdsatt for den de er Få positive erfaringer med- og ha respekt for ulike kulturer Bærekraftig utvikling Lære å ta vare på seg selv og andre Lære å ta vare på omgivelsene og naturen Lære å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet Livsmestring og helse Oppleve at barnehagen legger til rette for god psykisk og fysisk helse Ha daglig fysisk aktivitet, ute og inne, som fremmer barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling Tilbys et sunt og variert kosthold Kilde: Rammeplanen 2017 s

5 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM De kommunale barnehagene i Nedre Eiker har en felles visjon: «Barnehagene i Nedre Eiker inspirerer, gleder, utfordrer og danner» Dette krever voksne som er engasjerte i barna. Voksne som ser hvert enkelt barns behov og som klarer å møte barna akkurat der de er. Voksne som har en autoritativ voksenstil, og som anerkjenner barna og verdsetter barna akkurat slik de er. Voksne som kjenner barna så godt at de klarer å gi akkurat passe mengde støtte til at barna kan utfordre seg selv og samtidig oppleve mestring. Voksne som er bevisst sin rolle og ansvar når det gjelder å være med på å bygge den grunnmuren barna trenger for å mestre livet videre, og som hele tiden har barns beste i fokus. Barnehagene har også felles slagord: «Leik deg god» Det er i leken barn lærer. Leken er helt nødvendig for barns utvikling, og i barnehagen skal vi legge til rette for at barna kan delta i og vokse i lek og samspill med andre barn og voksne. Vi skal gjennom leken sørge for at barna får muligheten til å kunne bli den beste utgaven av seg selv. SATSINGSOMRÅDER REALFAG I 2017 ble Nedre Eiker en realfagskommune. Dette innebærer at vi i barnehagen skal ha et økt fokus på realfag både i lek og aktivitet i barnehagen. Dette innebærer at personalet må ha på seg «realfagsbrillene» i hverdagen og være bevisst hva dette handler om. Vi skal sørge for at barna opplever matematikk i lek og i både planlagte og hverdagslige aktiviteter, at de opplever naturen og alt det spennende naturen byr på. Men det handler også om at vi skal lære barna å være nysgjerrige, å undre seg, å filosofere over omgivelsene og det som foregår rundt dem. Dette krever voksne som har et særlig fokus på barnas interesser og nysgjerrighet, som gir barna tid og rom til å tenke selv, og som selv stiller seg undrende og er flinke til å stille åpne spørsmål til barna. Alle spørsmål og undring trenger ikke lukkes med et svar. Det er lov å tenke selv og se andre løsninger. LEK Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap, og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barns utvikling, læring og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Slik praktiserer vi dette: - Lekegrupper - avdelingsvis og på tvers av avdelingene - Lekens mange sider alene og samlek - Vennskap- barn får venner gjennom lek - Sosial kompetanse leken stimulerer sosial kompetanse - Språk - lek er med på å stimulere språket - Læring- barn lærer gjennom lek - Kropp, bevegelse og helse leken fremmer god psykisk og fysisk helse 5

6 PERSONALETS ROLLE Lyttende Tilstede Anerkjennende Autoritativ Faglig oppdatert Fokusert Kompetent voksen Undrende og nysgjerrig Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen og er barnas viktigste rollemodeller. Personalet legger både begrensninger og føringer for barnas muligheter for utvikling. Derfor er det viktig for oss at vårt personale er bevisst egen væremåte og hva som skal til for å være en kompetent voksen i møte med barn. Personalet skal i samarbeid finne ut av hva dette betyr for hver enkelt. Hva dette betyr for egen praksis, og hvordan vi sammen skal jobbe for å være den kompetente voksne som barna fortjener og trenger. Vi er opptatt av å være en faglig oppdatert barnehage og prioriterer så langt det lar seg gjøre aktuelle kurs og utdanning. Vi sørger for å skape tid og rom for erfaringsdeling, refleksjon og diskusjoner i personalgruppen. Vi vurderer og evaluerer jevnt egen praksis, samt kartlegger internt behov for forbedring og kompetanseutvikling. Kilder: «Se barnet innenfra» av Brandtzæg m.fl. «Varig atferdsendring hos barn» av Holland, Hanne. 6

7 BARNETS GRUNNMUR I barnehagen har vi et stort fokus på livsmestring. Vi skal gjennom vårt arbeid gi barna muligheten til å kunne bli den beste utgaven av seg selv. Vi skal skape robuste barn som skal mestre det livet de har i vente. Barn som har god fysisk og psykisk helse, og som har de beste forutsetningene og verktøyene de trenger for å klare seg godt i fremtiden. Samfunnet er i så rask endring, at vi i dag ikke vet hvilke yrker som eksisterer for barna våre når de skal ut i arbeidslivet. Det betyr at vi må jobbe for at barna utvikler egenskaper som gjør dem rustet til å møte denne fremtiden. Her er hva vi fokuserer særlig på, som vi mener er de viktigste steinene i barnas grunnmur: Selvsikker og tro på egne evner Nysgjerrig, undrende og lærelysten God sosial kompetanse God lekekompetanse Gode kommunikative ferdigheter Evne selvregulering Sette ord på og kjenne igjen egne følelser og behov 7

8 PROGRESJON Barna skal oppleve progresjon i barnehagens innhold. De skal oppleve et miljø, inne og ute, som stimulerer til læring, utvikling, utforsking og undring, hvor barna opplever mestring og fremgang. For å sikre progresjon, har vi blant annet fokus på dette: Variert tilbud av materiell Voksne som ser det enkelte barnet, og tilpasser støtte utfra barnets behov Voksne som legger til rette for at barna kan klare mest mulig selv Utfordringer tilpasset barnets alder og modningsnivå Jobber utfra spiralprinsippet, hvor det samme gjentas over tid i mer avansert form utfra barnets modning og interesse (Spiralprinsippet, Jerome Bruner) MÅL Barna fra Åsen barnehage har en «solid grunnmur å stå på» når de begynner på skolen I dette legger vi at vi skal gi barna de beste forutsetningene når de starter på skolen. Barna skal føle seg verdifulle, ha tro på seg selv og egne evner, ha selvtillit til å prøve nye ting, ha god lekekompetanse, ha god sosial kompetanse, evne selvregulering og gjenkjenne egne og andres følelser, ha lærelyst, kunne kommunisere og samhandle godt med andre, være nysgjerrige og undrende. Barna i Åsen barnehage opplever å være en viktig del av fellesskapet Alle barn skal føle seg viktige og en del av fellesskapet. Vi skal jobbe for at ingen barn faller utenfor, at alle barna opplever å ha venner, føler seg sett, anerkjent og respektert. Vi skal jobbe for å motvirke utestenging og mobbing, og at alle barna vet at de er verdifulle akkurat slik som de er. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere. En tett dialog om barnets beste, trivsel og utvikling er nødvendig for at barnets tid i barnehagen skal bli best mulig. Noen ganger er det behov for samarbeid med andre instanser for å sørge for en god oppvekst og en positiv utvikling. Barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet når det foreligger grunn for alvorlig bekymring for et barn. Noen av våre samarbeidspartnere er: Helsestasjonen, Fysioterapitjenesten, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), Fagteam (spesialpedagoger og logoped), Familiehuset, Barneverntjenesten og Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP). 8

9 SAMARBEID BARNEHAGE-HJEM I samarbeid og forståelse med hjemmet skal barnehagen ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling jf. Barnehageloven 1 (Rammeplanen 2017, s. 29). Dette samarbeidet skal alltid ha barnets beste som mål, og foresatte og personalet i barnehagen har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Et godt samarbeid krever en god dialog og gode møtearenaer. I barnehagen vil vi tilby foreldresamtaler ved oppstart i barnehagen for nye barn, og i tillegg en samtale på høsten og en på våren for alle. I disse samtalene vil vi fokusere på barnets trivsel og utvikling i barnehagen, samt snakke om noen temaer som kanskje kan føles litt ubehagelige, men som er viktig at vi har en dialog om. For Nedre Eiker kommune er tidlig innsats viktig, og kommunen tar ansvaret om å sikre at alle barn har det trygt og godt hjemme alvorlig. Derfor er det innført et «bli kjent» skjema som alle barnehagene skal benytte seg av, som blant annet tar opp temaene vold og overgrep. Utenom de oppsatte foreldresamtalene er det mulighet for å be om samtale med avdelingsleder og/eller styrer i barnehagen når som helst ved behov. Den daglige samtalen og dialogen ved levering og henting i barnehagen er også svært viktig for et godt samarbeid. I barnehagen har vi et Foreldreutvalg (FAU) som representerer hele foreldregruppen. FAU skal fremme felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Barnehagen har også et samarbeidsutvalg (SU) som består av representanter fra foreldregruppen, personalet og styrer. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Intensjonen med FAU og SU er at ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Utover samtaler vil foreldre og foresatte få månedsplaner og nyhetsbrev fra avdelingen barnet går på. Disse vil gi en innføring i hva avdelingen fokuserer på, eventuelle temaer som er planlagt eller hvordan måneden har endret seg vekk fra planen da barns medvirkning blir tatt på alvor. OVERGANGER Det er en stor overgang for barnet å begynne i barnehage. Tilvenning er en spennende og utfordrende tid for alle parter. Det er veldig individuelt hvordan tilvenningsperioden går for ulike barn, og hva de har behov for. Noen barn klarer seg med at foresatte er til stede i barnehagen de tre første dagene, mens andre bruker mye lengre tid. Det er viktig at foresatte er fleksible og tilgjengelige i denne tiden, slik at vi sammen gjør denne overgangen så god som mulig for barna. Tilvenningsperioden handler om at barnet skal bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn. I løpet av de fem årene barnet går i barnehagen vil de også oppleve å bytte avdeling. Dette er en ny overgang som krever ny tilvenning. Vi bruker mye tid på slutten av et barnehageår på tilvenning til ny avdeling, hvor barna får besøke den nye avdelingen ofte, slik at de blir kjent både med det fysiske miljøet, barna og personalet som er der. Den siste store overgangen vi forbereder oss til er overgangen til skolen. For oss er det viktig å gi barna en god grunnmur når de skal over til skolen. Det er dette tiden i barnehagen i stor grad handler om: å gjøre barna godt rustet for fremtiden. Vi har en god dialog med skolen, og vil i samarbeid med foresatte fylle ut et overføringsskjema med informasjon om barnet som vi (foresatte og barnehagen) syns det er viktig at skolen kjenner til. Førskolebarna går ofte tur til skolen for å bli kjent med skolens uteområde, i tillegg til at de blir invitert inn på skolebesøk og får møte lærer og bli kjent med skolens ulike rom. 9

10 BARNEHAGENS FAGLIGE ÅRSHJUL Januar og februar Desember Tema: Vinter Fagområde: Kropp, bevegelse, mat og helse Mars og april Tema: Jul Fagområde: Etikk, religion og filosofi Oktober og november Tema: Høst Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Brannvern: Eldar og Vanja, Bjørnis Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Elviras empatikalender: Sosial kompetanse (hele barnehageåret) August og september Tema: Tilvenning og meg selv "Min meg": tidlig innsats Førstehjelp med Henry Tema: Vår Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet Trafikk: Naffen Mai og juni Tema: Sommer Fagområde: Nærmiljø og samfunn Alle rammeplanens fagområder kommer til syne hver dag i barnehagen. Årshjulet legger føringer og inspirasjon i forhold til hva som skal være i særlig fokus i ulike perioder. Tlf. kontor: Dammen: Kulpen: Ekornstua: Marihøna: Epost: trude.lieng@nedre-eiker.kommune.no. Informasjon om barnehagen finnes også på 10