Oppdatert Barns psykiske helse.

Transkript

1 Oppdatert Barns psykiske helse. Rakalauv barnehage SA Torhild Østby Trulserudenga barnehage SA Ingeborg Hageberget

2 BARNS PSYKISKE HELSE - JEG ER MEG, BARE MEG! Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Trulserudenga barnehagen SA og Rakalauv barnehage SA i Gran kommune. Prosjektet skal være et tverrfaglig og tverretatlig prosjekt som involverer alle instanser rundt barna i våre barnehage. Det er viktig å påpeke at ansatte og foresatte er viktige brikker i dette arbeidet. Prosjektets varighet: Prosjektet vil også kunne bidra med økt kunnskap som vil bli benyttet ut til de andre barnehagene i Gran Kommune. Barns psykiske helse er et stort og viktig tema og omhandler mange sider ved det å være barn. Samtidig omhandler det viktigheten av at barn lærer seg å sette ord på egne følelser, få lov til å føle og beskrive hvordan de har det, og sette grenser for seg selv. Barn skal tas på alvor og møtes med de ytringer de kommer med. Barnets oppvekst og dets arenaer er grunnlag for hvordan det vil utvikle seg og hvilke verdier og holdniger det får til baåde seg selv og sin kropp. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det:.barnehagen skal bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forkjellige. ( sit. Rammeplan, s 41-42) I Høringsnotat om rammeplanen står det enda tydeligere: «Barnehagen skal bidra til at barna skal bli kjent med kroppen sin og utvikle bevissthet om egen og andres grenser.» (sit. S.12.Høringsutkast Forskrift x om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver».) Rammeplanen beskriver her viktigheten av det å sette barnet i sentrum og at barnehagen har et særlig ansvar i å skape en bevissthet bland barna om egen kropp og om reskpekt for andre individer og deres grenser. 1

3 Barns psykiske helse : Innhold. Rus Familien som ressurs. Barnet! Meg, min kropp. Mobbing Vold i nære relasjoner; Fysisk og psykisk Seksualitet Vi velger å starte prosjektet med tema «Barn og følelser». Barn og følelser er selve grunnmuren som må være på plass for å lykkes med de andre temaene i dette prosjektet. Derfor har vi valgt å gi foreldre og ansatte et felles kurs rundt dette tema for å skape et felles utgangspunkt og plattform i forhold til resten av prosjektet. Som tema 1. har vi valgt «Barn og seksualitet». Tema 2 vil være «Vold i nære relasjoner» og til slutt vil vi gå inn i tema som omhandler «Rus». BAKGRUNN: BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT. Som vi leste over så har rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) satt fokus på at barna skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter om egen kropp, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og hvordan vi skal ta vare på vår helse. I høringsutkast for ny rammeplan er det satt et enda sterkere fokus på dette temaet. Barna skal bli tryggere på egen kropp, på egne følelser, for å utvikle barnas bevissthet om egne og andres følelser og grenser. Tematikken innenfor dette området er også tydeligere presisert i nytt utkast til rammeplan. Der er det bl.a. lagt tydelige føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Det er også tydeligere krav til at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse. Bakgrunn for prosjektet: Hendelser i media og i lokalsamfunn som omhandler vold og overgrep mot barn, både i hjemmet og innenfor barnehagen. Tilbakemeldinger fra ulike undersøkelser om at barnehagene melder for lite til barnevern. Ønske fra ansatte om å lære mer om de ulike temaene og styrke sin kunnskap spesielt innefor barnevern. 2

4 Økt fokus på barns psykiske helse i høringsutkast til ny rammeplan for barnehagens innhold Implementering av rammeplanen. Nytt punkt i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver av s.11. Livsmestring og helse. MÅL FOR PROSJEKTET: FOREBYGGE OMSORGSSVIKT OG SEKSUELLE OVERGREP Generell opplysning samfunn/foreldre/ansatte. Ønske om å bryte ned noen tabu. Økt kunnskap og kompetanse om tema til barn, foreldre og ansatte. Tverrfaglig samarbeid/ rutiner. Oppfølging av enkeltbarnet! Økt kunnskap om hvordan styrke barns selvfølelse «Jeg er god nok som jeg er. GJENNOMFØRING: Som ansatt i barnehagen skal vi være: Stor Sterk Klok God Det handler om at vi skal møte barna og se dem vi skal gi barna kunnskap og trygghet om egen kropp. Ansatte skal arbeide målrettet for at barna skal utvikle en positiv oppfatning av seg selv for at de utvikler en positiv selvfølelse. De må samtidig være rustet til å møte utfordringer knyttet til disse temaene. Barnehagens verdigrunnlag skal stå sentralt i dette arbeidet. 3

5 BARNA: Utvikle barnas begreper og forståelse av egen kropp og egne føleleser. Gi dem noen verktøy for å sette ord på / fortelle om/ kjenne igjen egne følelser. Utvikle barns holdninger slik at de kan sette grenser for egen kropp. Utvikle barns holdninger til gode og vonde hemmeligheter, og hvem de kan snakke med om eventuelle vonde hemligheter. Utvikle barns kunnskap om god berøring, ulovlig og vond berøring. Gi barn kunnskap om at det er viktig å si i fra om vonde opplevelser. Gi barna basiskompetanse om hvordan kroppen vår fungerer slik at de får et vokabular. Alder Tema Mål 1-3 Tilknytning Kroppen min: Gode og vonde berøringer. Empati Følelser 3 år Kroppen min : Hvordan ser vi ut? Benevne ulike kroppsdele Følelser Empati 4 år Kroppen min Hvordan kroppen fungere Følelser Empati Redsel Sinne Lei seg /trist glede - ensomhet Ha mot / si ifra / sladring Relasjoner / familier 5 år Kroppen min og mine følelser. Gode og vonde hemmeligheter. Bevisstgjøring. Bli kjent med egen kropp. Trygge barna i sitt følelsesspekter i møte med barnehagen. Etablere språk og begrep. Bevisstgjøring i forhold til egen kropp. Respekt for egen og andres kropp. Sette ord på følelser, både egne og andres følelser. Sette grenser for seg selv og kunne si i fra. Bevisstgjøring; følelser og utrykk Empati sette seg inn i andres situasjon. Beskrive følelser. Utvide vokabular Aksept og respekt for ulike familierelasjoner Bevisstgjøring. Etablere måter å reagere på / handle på 4

6 Hvordan blir vi til? Positive holdninger. Motvirker skyldfølelse Kunnskap FORELDRE: Utvikle kunnskap om de ulike temaene som styrker forståelsen for deres barns psykiske helse. Ha et tett og nært samarbeid med barnehagens ansatte. Skape trygghet for at dette er greit å snakke om oss om og med sine barn; bryte ned tabuer. Hvordan snakke med barn om følelser. Normalutvikling hos barn Tema Følelser Barns seksualitet Hensikt Få større kunnskap om hvordan vi håndterer barns følelser og hvordan vi snakker med barn om disse temaene. Bli trygg i møte med barns seksualitet og etablere gode strategier for å samtale med barn om temaet. ANSATTE: Styrke barnehagens samfunnsmandat når det gjelder det å se og å oppdage barn som ikke har det bra. Utvikle personalets kunnskap om de ulike temaene som styrker forståelsen for barns psykiske helse. Økt kunnskap gir trygghet i forhold til vanskelig tema. Vi trenger mer kunnskap for å bli tryggere i dette arbeidet. Vi må vite og kunne noe om tegn og «riktig vei» å gå. Ha et tett og nært samarbeid med foreldre og tverrfaglige team. Gjøre det naturlig å snakke om disse temane i foreldegruppa og tverrfaglig team. Skape en trygghet blant lederne til å ta de vanskelige sakene som disse temaene kan omhandle. Gi ansatte god nok kunnskap om hvordan møte barn som forteller om hendelser i hjemmet som er av seksuell eller voldelig art. Gi ansatte god nok kunnskap i å møte og se barn vi frykter blir utsatt for omsorgssvikt. Hvordan snakke med barn om følelser og hvordan vi har det? Samtaleteknikk Normalutvikling Viktig å ha med barnas normalutvikling i møte med de barna som har det vanskelig. 5

7 Tema Den gode samtalen Følelser Barns seksualitet Handlingsplan Overgrep Hensikt Utvikle personalets evne til å snakke med barn om temaer som er vanskelige. Få større kunnskap om hvordan vi håndterer barns følelser og hvordan vi snakker med barn om følelser. Bli trygg i møte med barns seksualitet og normalbegerepet. Etablere gode strategiser for å samtale med barn om temaet. Utvikle gode rutiner for hvordan vi gjennkjenner barns ulike følelsesuttrygg og signaler på vold og overgrep og hva vi gjør når vi ser dem. Erkjenne at overgrep av ulik art skjer. Skape trygghet i det å se og møte barna som gir oss ulike tegn på overgrep at ulik art. TVERRFAGLIG SAMARBEID Tverrfaglighet og samarbeid. Etablere felles forståelse for ulike etaters mandat knyttet til barnas oppvekstsvilkår og øke kunnskapen om hverandres kompetanse, system og tiltak. Etablere felles rutiner og systemer for å bistå familier som søker og trenger hjelp. Tema Samarbeid Samarbeid Hensikt De må etableres samarbeid på tvers av etater for å skape et best mulig team rundt de barna som ikke har optimale utviklingsmuligheter og oppvekstvilkår. ( eks. på etater; Politi, Psykisk helse, Konsultasjonsteam, familievernkontoret kommunens SLT koordinator?) Ressursteam? lære av hverandre lærende organisasjon Drøftinger i forhold til taushetsplikt? De ulike teamene og deres tiltak må gjøres kjent for foreldregruppen slik at foreldrene kan få hjelp før det blir for alvorlig. Utvikle felles rutiner i møte med barn og familier som ikke har det bra. 6

8 FELLES KURSING: Felleskursing/konferanser som tar opp aktuelle temaer: Snakke med barns om følelser Solveig Ude Barns sekualitet. Margrete Wiede Aasland Barn og traumer Barnevernsleder Tone Styrke avdekkings- og handlingskompetanse. Barn og nettvett????? Hvordan snakke med barn som bekymrer som sier noe om overgrep? Barnehuset TEMAOVERSIKT Dato Felleskurs: Foreldre og ansatte Dato Ansatte kurs Våren 2017 Tema: Følelser. Hvordan snakke med barn om Solveig Ude Helsesøster Barnehageåret Tema: Barns seksualitet Margrethe Wiede- Aasland Kl Tema: «Vold og overgrep hvordan Nov kan du se, forebygge og ivareta. Barnehagerået Tema: Vold i nære relasjoner; psykisk og fysisk Mobbing og krenkelser. Krenker vi voksne barn i bhg? Hvordan se barn som krenker Hvordan se barn som blir krenket Barnehageåret Rus i nær familie «Seksuelle overgrep mot barn» Kl PBL konferanse. Lederteamet. SMISO / Heidi Staxrud barnesamtaler Utsettes. Kurs: Mobbing. Gjennomført m.skole Kurs: Livsmestring Line Melvold. Gjennomført m.trulserud og Knærten Finne kurs som omhandler vold i nære relasjoner ev.traumekurs. Hvoran traumer/vold/overgrep påvirker barn? Finne gode arbeidsmetoder SMISO konfeeranse på Gjøvik «søskenovergrep/incest,ettovergrep Gjennomført Heidi, Siw, Lene,Torhild 7

9 AKTUELL LITTERATUR FOR BARN OG VOKSNE: KROPPEN - OVERGREP MOT BARN OG SEKSUALITET- Blåmann klåmann B Blekkspruten Gro Dahl B Jeg er meg min meg Eli Rygg B Alle har en bakside Anne Fiske B VOLD I NÆRE RELASJONER- Sinnamannen Gro Dahl B OMSORGSSVIKT Akvarium Gro Dahl B RUS I HJEMMET Hvem skal hjelpe Jesper. B SKILSMISSE: Krigen Gro Dahl B Liten Stina Wiesen B Koalabjørnens hemmelighet Eivind Skei B FØLELSER Hvor glad er jeg i deg? B Pappa`n min er syk i tankene sine Anne Kristin Bergem B Den lille boken om følelser Gerd-Ragna B. Thorsen B kunsten å møte en bjørn C. Otterslei og J. Moursund B Hvem er sint Stian Wiesen B «Maris svarteste tanke» - om barn og sjalusi Tove Appelgren B «Mattis er alene» - vennskap Ingrid Lund B Snakk med barn om følelser V DIVERSE: Cornelia flytter i fosterhjem. Fyhn-Pettersen B Profesjonelle barnesamtaler K.T.Gamst V 8

10 FILMER FOR BARN OG VOKSNE PÅ NETT. Albert og skyggen. En film og følelser V Albert og skyggen. En film om skyld V «Trøbbel» - film for barn med voksne B-V «Sinnamann» - Film for barn, med voksnefor de største. B-V «Roar er redd» - Musikkvideo om røde og grønne tanker B Redd barna har mange gode videoer om ulike temaer innenfor barns psykiske helse. KONTAKTPERSONER: Barnehuset på Hamar Anne Kristin Lindkjølen / politi? Politi Heidi Staxrud Barnevern Tone Guldbransen Barnehageleder i Gran Kommune Hege Flatla