Bachelorstudium i sykepleie

Transkript

1 Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 studiepoeng/ects Studiested Pilestredet, deltid (SYPLGRD) Godkjent i studieutvalget HF: Endringer godkjent av prodekan HF: Sist endret av prodekan: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Bachelorstudium i sykepleie Programplanen gjelder for kull deltid Programplan for

2 Vis kapitler Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets organisering Rammeplanen Arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Skikkethetsvurdering Progresjonskrav Innledning INNLEDNING Bachelorstudium i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie. Studiet er basert på rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning og forskrift til rammeplan, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo og dens omegn. Storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget som studentene tilegner seg gjennom de kliniske studiene. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer. Denne utviklingen er spesielt synlig i storbyen og dens nærområder, som har en etnisk og kulturelt mer sammensatt befolkning. Studiet har derfor som mål å utdanne sykepleiere som er i stand til å møte dette mangfoldet og yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Bachelorstudiet tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i samarbeid med instituttets forskningsmiljø og praksisfeltet. Sykepleiens verdigrunnlag Mennesket er i kontinuerlig samspill og forandring, og lever i spenningstilstand mellom helse, sykdom, velvære og lidelse. Sykepleie som profesjon retter sin innsats mot enkeltindivider og grupper av pasienter og pårørende, mot helsetjeneste og samfunn. Formålet er å fremme helse, behandle og rehabilitere pasienter under og etter sykdom og å lindre lidelse. 2

3 Omsorg anses som sykepleievitenskapen og sykepleiens kjerne. Fundamentet er et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt, ansvar, likeverd, rettferdighet, kjærlighet til mennesket og ivaretakelse av menneskets autonomi, integritet og verdighet. Med et helhetlig menneskesyn forstås mennesket som en enhet av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner (kropp, sjel, ånd). Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Pleie, omsorg og behandling utgjør ifølge rammeplanen hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må derfor støtte seg på kunnskap hentet fra flere vitenskaper, som representerer forskjellig type kunnskap. Sykepleie som profesjon i helsetjenesten Sykepleiere er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og er én av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten de vil møte i både klinikk og forskning. Dette innbefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer. I tillegg skal de ha en kritisk og reflekterende holdning til maktforhold, samfunn og helsepolitikk. De kliniske studiene gjennomføres i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus. I kommunehelsetjenesten vil studentene møte helseproblemer knyttet til det å bo i storby, med sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. I forbindelse med Samhandlings-reformen (St. meld. nr ) skal kommunene forebygge unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten ved at pasienter i større grad skal behandles lokalt. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp vil kommunene styrke hjemmebehandling og forebyggende helsetjenester. I spesialisthelsetjenesten vil studentene ved studiested Pilestredet ha sine kliniske studier i hovedsak ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus) og ved Akershus universitetssykehus. De får dermed erfare det fremste innen medisinsk og sykepleiefaglig behandling i Norge. Relevans for arbeidsliv Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell, godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 1999, og kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Relevans for videre utdanning Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet, deretter følger beskrivelser av hvert emne, dvs. emneplaner. MÅLGRUPPE Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. 3

4 OPPTAKSKRAV Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.L Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis/kliniske studier er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder. LÆRINGSUTBYTTE En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap om sykepleie som fag og yrke har bred kunnskap om forskning og fagutvikling har bred kunnskap om kvalitetssikring, organisering og ledelse har bred kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning har bred kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen har kunnskap om og forståelse for helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet sykepleie Ferdigheter Kandidaten: kan anvende faglig kunnskap i sitt yrke som sykepleier kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie behersker sykepleiefaget gjennom en kunnskapsbasert tilnærming behersker relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer kan reflektere over etiske problemstillinger og bidra i diskusjoner som ivaretar pasienter, pårørende og samfunnets behov for en forsvarlig helsetjeneste kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengene tjenestetilbud kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten: kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Studiets innhold og oppbygning 4

5 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING Studiets innhold er organisert i 13 obligatoriske emner*, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Studiet kan gjennomføres på deltid over 4 år med 3 emner (45 studiepoeng) pr. år. Studiet består av både teoretiske og kliniske emner. Teoretiske emner utgjør 90 studiepoeng, og kliniske emner utgjør 90 studiepoeng. Kliniske emner gjennomføres på heltid. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering. *Studenter kan velge å erstatte emnet Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid med emnet International Public Health, som inngår i andre studier ved Fakultet for helsefag. Emnet gjennomføres i et høstsemester, og studentene får et tilrettelagt studieløp da det kliniske emnet gjennomføres i et vårsemester. STUDIETS ORGANISERING Emnekode Emnenavn Sp 1. studieår SYBAD1000 Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov 15 SYBAD1100 Menneskets grunnleggende psykososiale og eksistensielle behov og 15 sykepleie som vitenskap og profesjon SYBADPRA1 Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie studieår SYBAD1200 Sykdom, velferd og helsetjeneste 15 SYBAD2100 Farmakologi og legemiddelhåndtering *) 0 SYBADPRA2 Kliniske studier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester 15 SYBADPRA3 Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid **) 3. studieår SYBADPRA5A el. Kliniske studier i sykepleie, kirurgi 15 SYBADPRA5B Kliniske studier i sykepleie, kirurgi SYBAD2000 Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 1 15 SYBADPRA6A el. Kliniske studier i sykepleie, medisin 15 SYBADPRA6B 4. studieår Kliniske studier i sykepleie, medisin SYBAD3000 Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 2 15 SYBADPRA4 Kliniske studier i sykepleie, psykisk helsearbeid 15 SYBAD3900 Bacheloroppgave 15 *) Undervisningen starter i 1. studieår, og testen må være bestått i løpet av 2. studieår for å kunne begynne i 3. studieår. **) Gjennomføres i vårsemester. e kan ikke velge International Public Health. 15 SYBAD2100 starter i 1. studieår, og testen må være bestått i løpet av 2. studieår for å kunne begynne i 3. studieår. I 3. studieår plasseres studentene på kombinasjonen SYBADPRA5A og SYBADPRA6B eller SYBADPRA6A og SYBADPRA5B. A-emnene går i høstsemester mens B emnene går i vårsemesteret og inkluderer ledelse og tverrfaglig samarbeid. 5

6 RAMMEPLANEN Rammeplanen deler sykepleiens kunnskapsgrunnlag inn i 4 hovedemner og legger føringer for studiepoengfordelingen mellom disse hovedemnene. Hovedemne 1: Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 sp) Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for sykepleieprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72 sp) Hovedemnet har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter, og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever. Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (45 sp) Hovedemnet skal bidra til studentens kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser og hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom. Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (30 sp) Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for menneskets utvikling og læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal emnet bidra til forståelse av helsetjeneste og samfunn. 6

7 Programplanens studiepoengfordeling etter rammeplanens hovedemner Programplanens emner Rammeplanens hovedemner SYBAD1000 Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov SYBAD1100 Menneskets grunnleggende psykososiale og eksistensielle behov og sykepleie som vitenskap og profesjon SYBADPRA1 Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie SYBAD1200 Sykdom, velferd og helsetjeneste SYBAD2100 Farmakologi og legemiddelhåndtering SYBADPRA2 Kliniske studier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester SYBADPRA3 Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid SYBADPRA5 Kliniske studier i sykepleie, kirurgi SYBAD2000 Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 1 SYBADPRA6 Kliniske studier i sykepleie, medisin SYBAD3000 Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 2 SYBADPRA4 Kliniske studier i sykepleie, psykisk helsearbeid Studieår Emnekode og -navn Studiepoeng Hovedemne 1 Hovedemne 2 Hovedemne 3 Hovedemne SYBAD3900 Bacheloroppgave Sum studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer 7

8 ARBEIDS- OG UNDERVISNINSGFORMER Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for deres egen læring. De blir dermed ikke ansvarlige bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det vektlegges varierte arbeidsformer som stimulerer til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. e får tett oppfølging, veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen. Læringsutbyttet i et emne er bestemmende for hvilke arbeids- og undervisningsformer som anvendes. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Noen forelesninger kan være felles med andre studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Enkelte forelesninger vil være videooverført eller streamet. Skriftlige oppgaver Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver, som logg, fagnotat og større oppgaver, er knyttet til teoretiske og kliniske emner og utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gruppearbeid e arbeider i grupper både i de teoretiske og de kliniske emnene. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver. Gjennom dette vil studentene tilegne seg relevant erfaring om hvordan man skal jobbe profesjonelt som sykepleier, og det vil bidra til utvikling av en faglig kompetanse, der evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Gruppene endres mellom hvert studieår og mellom hvert kliniske emne. Hver gruppe har en lærer som veileder. Veileders oppgave er å planlegge og evaluere den enkelte students og gruppens læringsprosess. I 1. studieår fyller hver student ut en individuell studiekontrakt, som danner utgangspunkt for en individuell samtale med lærer. 8

9 Veiledning Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. e har ansvar for å søke veiledning. Veiledning gis både individuelt og i gruppe. Workshop Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et spesifikt emne. Lærer er til stede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene. Seminar Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. e har ansvar for å lede og styre seminaret, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører. Rollespill Hensikten med rollespill er å få trening i en realistisk situasjon, i en trygg setting, hvor man har mulighet til å få tilbakemelding og reflektere over hva som skjer. Ferdighetstrening og simulering Gjennom ferdighetstrening opparbeider studenten ferdigheter i prosedyrer og blir fortrolig med utstyr og apparater i en trygg setting. Ferdighetstrening gjennom simulering handler om å skape pasientsituasjoner og case som er realistiske og virkelighetstro. får øvelse i komplekse faglige vurderinger og handlinger. Simulering gir mulighet til refleksjon i forkant og etterkant av handlinger, situasjonen kan gjentas, og slik kan studenten forbedre handlingsberedskapen. Treningen blir noen ganger filmet, og opptaket kan brukes til refleksjon. Når refleksjonen er gjennomført, slettes opptaket. Læringssti En læringgsti er et forslag til arbeids- eller leseplan. Læringsstien gir studentene mulighet til, individuelt eller i gruppe, å arbeide med fagstoffet i et system som gir forklaring og nye trinnvise utfordringer. Læringsstien kan arbeides med flere ganger, og i det tempoet som passer hver enkelt. Pedagogisk poster Hensikten med en pedagogisk poster er å formidle faglig informasjon i et kortfattet og oversiktlig format. Den baseres på en analyse og diskusjon av budskap og utgangspunktet til den man henvender seg til. En poster inneholder derfor både tekst og grafikk. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. liniske studier 9

10 KLINISKE STUDIER De kliniske studiene utgjør 90 studiepoeng og gjennomføres i løpet av 60 uker. Av disse er 50 uker knyttet til kliniske studier i direkte kontakt med pasienter og pårørende. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening på simulerings- og ferdighetenheten og til forberedelse til kliniske studier. Se Rammeplan for sykepleieutdanning 2008, s. 14. De kliniske studiene er organisert i 6 emner, og hvert emne gjennomføres i løpet av ca. 10 uker. I de kliniske emnene i 1. og 2. studieår gjennomfører studenten først ca. 2 uker med teoretisk undervisning som forberedelse, før hun/han går ut i 8 uker kliniske studier med direkte pasientkontakt. I 3. studieår gjennomfører studenten 2 kliniske emner medisin og kirurgi. I det første emnet, som gjennomføres i 5. semester, inngår først 2 uker teoretisk forberedelse og deretter 8 uker kliniske studier med direkte pasientkontakt. Det andre kliniske emnet, som gjennomføres i 6. semester, består av 10 uker kliniske studier med direkte pasientkontakt. skal her også tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen ledelse. Tidspunkt og rekkefølge på de kliniske emnene i et studieår vil variere ut fra klassetilhørighet. Kliniske emner studiested Pilestredet, deltid 1. studieår : SYBADPRA1 Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie - 15 stp. 2. studieår : SYBADPRA2 Kliniske studier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester - 15 stp. SYBAPRA3 Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 stp. 3. studieår : SYBADPRA5A Kliniske studier i sykepleie, kirurgi - 15 stp. eller SYBADPRA5B Kliniske studier i sykepleie, kirurgi - 15 stp. SYBADPRA6A Kliniske studier i sykepleie, medisin - 15 stp. eller SYBADPRA6B Kliniske studier i sykepleie, medisin - 15 stp. 4. studieår : SYBADPRA4 Kliniske studier i sykepleie, psykisk helsearbeid - 15 stp. Forberedelse til kliniske studier Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på høgskolen, og det forventes at studenten deltar på 10

11 dette. I tillegg forventes det også at studenten har satt seg godt inn i læringsutbyttet for det kliniske emnet, som også danner utgangspunkt for vurdering, både underveis (formativ vurdering) og avslutningsvis i emnet (summativ vurdering), og i den praktiske informasjonen i programplanen. Veiledning De kliniske studiene er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom de kliniske studiene, i samarbeid med veileder fra praksisfeltet. Konkretisering av læringsutbyttet I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Skriftlige oppgaver og logg I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide 2 skriftlige oppgaver samt logger. Oppgavene og loggene legges i Fronter til veileder fra høgskolen og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse. Student BEST Bedre og systematisk teamtrening I det siste året i utdanningen, der studentene skal tilegne seg kompetanse innen spesialisthelsetjenesten, skal studenten gjennomføre et læringsprogram sammen med studenter ved HiOAs videreutdanning i anestesisykepleie og medisinerstudenter fra Universitetet i Oslo (UiO). Læringsprogrammet Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening) bygger på simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Gjennomføringen skjer i høgskolens simulerings- og ferdighetsenheten. Læringsprogrammet har tverrfaglig simulering med kommunikasjon og samhandling som hovedmål, der de ulike yrkesgruppene skal samarbeide i en kritisk situasjon. e deles i grupper på 5 6 studenter. Deltakerne i gruppene får tildelt hver sin rolle, og det tilstrebes at hver student fyller den rollen hun/han skal inn i, som profesjonell yrkesutøver. Simuleringsdagen starter med en innledende forelesning. Selve simuleringen (den praktiske gjennomføringen) foregår i minutter, etterfulgt av en 30 minutters debriefing. e gjennomfører 4 ulike situasjoner (case) i løpet av den dagen de deltar. Læringsprogrammet er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse. Turnus Tilstedeværelse i de kliniske emnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder. 11

12 Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse i de kliniske studiene. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden på praksisstedet. Fravær på mellom 10 og 20 % kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 %, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet. Kravet til tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre årsaker. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i kliniske studier, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 % av den planlagte tiden i praksis for at det skal være et gyldig fravær. s forsøk på det kliniske emnet blir da ikke tellende. får tilbud om et nytt forsøk, men blir forsinket i studiet. Hvis studenten avbryter et klinisk emne uten gyldig grunn, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 forsøk. Får studenten vurdert et klinisk emne til ikke bestått 2 ganger, må studiet normalt avbrytes.ernasjonalisering INTERNASJONALISERING Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer. I stedet for emnet Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 sp), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk. kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige. har mulighet for å gjennomføre delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeidsavtaler med. Studenter kan gjøre dette i 3. studieår. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.arbeidskrav 12

13 ARBEIDSKRAV Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: studieoppgaver tilstedeværelse i studiegruppe tilstedeværelse ved seminarer og workshop tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenhet blodprøvetaking PVK-kurs førstehjelpskurs DHLR-kurs kommunikasjonskurs prosjektskisse til bacheloroppgaven veiledning på bacheloroppgaven Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Studieoppgaver får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på studieoppgavene. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Studieoppgaver som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom studieoppgaven ikke er godkjent før ordinær eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamenen. Dersom studieoppgaven ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamenen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. vil ha rett til 3 nye forsøk sammen med nytt kull. Tilstedeværelse i studiegruppe Det er obligatorisk tilstedeværelse i studiegruppen. må være til stede i minst 80 % av den planlagte tiden i studiegruppen innenfor hvert emne for å kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Tilstedeværelse ved seminarer og workshop Det er obligatorisk tilstedeværelse ved seminarer og workshop. må være til stede 100 % av de timeplanlagte dagene. Ved fravær vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og 13

14 hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet Det er obligatorisk tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenheten. må være til stede 100 % de timeplanlagte dagene. Ved fravær må studenten selv avtale ny time med emneansvarlige lærer. Lærer kan også vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel å levere film av gjennomført øvelse. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonskravet må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case Det er obligatorisk tilstedeværelse (2 timer) ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenheten basert på case. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført oppgave til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenheten har 3 forsøk på testen hvert studieår, 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom det 2. forsøket ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Hvis testen ikke godkjennes ved 3. gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull. Blodprøvetaking Det er obligatorisk tilstedeværelse på blodprøvetaking. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Førstehjelpskurs Det er obligatorisk tilstedeværelse på førstehjelpskurs (4 timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. DHLR-kurs Det er obligatorisk tilstedeværelse på DHLR-kurs (3 timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Prosjektskisse for bacheloroppgaven Prosjektskissen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Prosjektskisse som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering innen fastsatt frist. har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom prosjektskissen ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamenen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. 14

15 Veiledning på bacheloroppgave må ha gjennomført 3 veiledninger for å kunne levere bacheloroppgaven til sensur.vurdering VURDERING vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i de kliniske studiene. De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter (A F). Tilsynssensor Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å: å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet 15

16 Vurderinger i studiet studiested Pilestredet, deltid Emnekode Emnenavn Sp Vurderingssform Vurderingsuttrykk SYBAD1000 SYBAD1100 SYBADPRA1 1. studieår Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov Menneskets grunnleggende psykososiale og eksistensielle behov og sykepleie som vitenskap og profesjon Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie 2. studieår Individuell skriftlig eksamen under tilsyn 15 Individuell hjemmeeksamen 15 Vurdering i kliniske studier SYBAD1200 Sykdom, velferd og helsetjeneste 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn SYBAD2100 SYBADPRA2 SYBADPRA3 3. studieår Farmakologi og legemiddelhåndtering Kliniske studier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid A F A F Bestått/ikke bestått A F 0 Individuell intern prøve Bestått/ikke bestått 15 Vurdering i kliniske studier 15 Vurdering i kliniske studier. Prosjektoppgave i gruppe SYBADPRA5A el. Kliniske studier i sykepleie, kirurgi 15 Vurdering i kliniske studier SYBADPRA5B SYBAD2000 Kliniske studier i sykepleie, kirurgi Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 1 15 Individuell hjemmeeksamen SYBADPRA6A el. Kliniske studier i sykepleie, medisin 15 Vurdering i kliniske SYBADPRA6B Kliniske studier i sykepleie, medisin studier SYBAD3000 SYBADPRA4 4. studieår Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 2 Kliniske studier i sykepleie, psykisk helsearbeid 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn 15 Vurdering i kliniske studier SYBAD3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave, individuell Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått A F Bestått/ikke bestått A F Bestått/ikke bestått A F Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 nr. 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en 16

17 klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Vurdering i kliniske studier Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger. Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden. Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Overføringssamtale Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet. Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta. SKIKKETHETSVURDERING Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet. rogresjonskrav PROGRESJONSKRAV Følgende progresjonskrav gjelder i studiet: Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått. For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår, inkludert emnet Farmakologi og legemiddelhåndtering, være bestått. I 3. studieår må det kliniske emnet som ikke omfatter ledelse, være bestått før emnet som inkluderer ledelse kan påbegynnes. For å begynne i 4. studieår må alle emnene i 3. studieår være bestått. 17

18 Emneplaner 1. studieår deltid SYBAD1000 Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov Engelsk navn The Human Being and the Basic Physiologic Needs Studieprogram Studiepoeng 15 Bachelorstudium i sykepleie Studieår 1. studieår Emnetype Undervisningsspråk Obligatorisk Norsk Læringsutbytte Kunnskap: Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: - har bred kunnskap om grunnleggende fysiologiske behov hos mennesket; respirasjon og sirkulasjon, aktivitet og hvile, væske og ernæring og eliminasjon - har bred kunnskap om menneskets anatomi, fysiologi og biokjemi; - fra celler til kropp, nervesystemet, sansene, det endokrine system, skjelettet, musklene, sirkulasjonssystemet, blodet, immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, omsetning av karbohydrater, proteiner og lipider, temperaturreguleringen, nyrene og urinveiene, syre-base-reguleringen, forplantningen, - har kunnskap om grunnleggende kjemi og fysikk - har kunnskap om grunnleggende farmakologi - sykdomsfremkallende stoffer og hygieniske prinsipper; -generelt om smittestoffene, smittestoff, smittekilder og smittemåter - har kunnskap om grunnleggende kommunikasjon Ferdigheter: Etter gjennomført emne kan studenten: - anvende praktiske ferdigheter knyttet til pasientens grunnleggende fysiologiske behov - anvende grunnleggende kommunikasjonsteknikker - vurdere prosedyrers hensikt, nødvendige observasjoner og risikomomenter og ser betydningen av infeksjonsforebyggende arbeid - utføre ferdigheten i tråd med anerkjente tekniske og hygieniske prinsipper - beherske basal hjerte-lunge-redning (BHLR) - anvende faglig kunnskap og treffe begrunnede valg Generell kompetanse: Etter gjennomført emne har studenten: - innsikt i hva som forårsaker sykdom, og hvordan sykdom kommer til uttrykk hos mennesker gjennom vitale tegn og symptomer - innsikt i sykepleiefaglige problemstillinger relatert til pasientens grunnleggende fysiologiske behov og ressurser 18

19 - formidle naturvitenskapelig fagstoff knyttet til pasienters grunnleggende behov, muntlig i diskusjon med medstudenter, og skriftlig gjennom studieoppgaver Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, studieoppgaver, øving i simulerings- og ferdighetsavdeling inkludert filming knyttet til fastsatte temaer og deltagelse i studiegrupper. Arbeidskrav For å framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: - 2 studieoppgaver - Obligatorisk deltakelse på alle emnene ved simulerings- og ferdighetsavdelingen og praktisk test. har tre forsøk på testen hvert studieår. Vurdering Vurderingsform: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensurordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Ingen. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Pensum // 19

20 SYBAD1100 Mennesket og grunnleggende psykososiale behov og sykepleie som vitenskap og profesjon Engelsk navn The Human Being and the Basic Psychosocial Needs and Nursing as a Science and Profession Studieprogram Bachelorstudium i sykepleie Studiepoeng 15 Studieår 1. studieår Emnetype Undervisningsspråk Obligatorisk Norsk Læringsutbytte Kunnskap: Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: - har kunnskap om sykepleiens utvikling og fremvekst som vitenskap og profesjon; - sykepleiens overordnede begreper, kjønnsperspektiv i sykepleie, yrkesetiske retningslinjer, taushetsplikt, etiske teorier og etiske prinsipper, har kunnskap om sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk - har kunnskap om sykepleie som vitenskap - kjenner til forskning og fagutvikling i sykepleie - har kunnskap om behovsteoretikere i sykepleie - kjenner til kunnskapsbasert praksis - har kunnskap om vitenskapsteori, med vekt på fenomenologi og hermeneutikk og kvalitative metoder - kjenner til forskningsprosessen - har kunnskap om pasientens opplevelse og reaksjoner på sykdom og lidelse; - livskvalitet og verdighet, håp og håpløshet, smerter, engstelse, trivsel, mestringsstrategier, tretthet og utmattelse, kvalme, trygghet, ulike kulturelle uttrykk ved sykdom og lidelse - har kunnskap om menneskets psykososiale og eksistensielle behov; -sosial kontakt, identitet og egenverd, trygghet, nærhet og seksualitet Ferdigheter: Etter gjennomført emne kan studenten - reflektere over det å være pasient og sykepleier ut ifra etiske og sykepleievitenskapelige perspektiver - identifisere verdikonflikter - søke i utvalgte databaser etter nyere fag- og forskningslitteratur - lese forskningsartikler basert på kvalitativ metode - vurdere en pasients ressurser og opplevelser av sykdom - anvende kunnskap om opplevelser av sykdom og lidelse i kommunikasjon med pasienter - søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling 20

21 Generell kompetanse: Etter gjennomført emne har studenten - innsikt i sykepleiens utvikling og fremvekst som vitenskap og profesjon - innsikt i relevante sykepleieetiske problemstillinger - innsikt i sykepleiefaglige problemstillinger relatert til pasientens grunnleggende psykososiale og eksistensielle behov og ressurser - innsikt i relevante sosiale prosesser og forståelse av gruppedannelse Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: - 1 seminar - 2 studieoppgaver Vurdering Vurderingsform: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensurordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Alle Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Pensum 21

22 SYBADPRA1 Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie Engelsk navn Clinical Studies, Basic Nursing Studieprogram Bachelorstudium i sykepleie Studiepoeng 15 Studieår 1. studieår Emnetype Undervisningsspråk Læringsutbytte Obligatorisk Norsk Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: - har kunnskap om beslutningsprosessen:- kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser - har kunnskap om ulike dokumentasjonssystemer - har kunnskap om etikk og estetikk - har innsikt i kunnskapsbasert praksis i sykehjem - har innsikt i observasjon som metode - har kunnskap om medisinske sykdommer; -diabetes mellitus, demens, hjertesvikt, hjerneslag, kols, smitte: nosokomiale infeksjoner, MRSA - har kunnskap om hvordan sykdommer og omgivelser kan påvirke pasientenes grunnleggende behov - har innsikt i lover og forskrifter relatert til legemiddelhåndtering, inkludert legemiddelregning - har innsikt i forutsetningene for en verdig eldreomsorg; - forsvarlig yrkesutøvelse, samtykke, taushetsplikt, flerkulturell kommunikasjon Ferdigheter: Etter avsluttet emne kan studenten - utføre sykepleiehandlinger til pasienter i sykehjem - reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - anvende faglig innsikt til å forstå pasientens situasjon - identifisere pasientens behov for sykepleie - beherske relevante kommunikasjonsferdigheter i samarbeid med pasienter, pårørende og medarbeidere, inklusiv flerkulturell kommunikasjon - mestre grunnleggende medikamentregning - grunnleggende legemiddelhåndtering Generell kompetanse: Etter gjennomført emne kan studenten - utveksle sykepleiefaglige synspunkter og erfaringer med medstudenter og sykepleiere i praksisfeltet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i sykehjem basert på sykepleiefaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger 22

23 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, kliniske studier med introduksjon og etterarbeid, gruppearbeid, deltakelse i studiegrupper, arbeid med oppgaver i studiegruppen og individuell ukelogg. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensurordning: Vurdering av kliniske studier. Bestått/ikke bestått. Hver student vurderes av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensumhttp:// 23

24 Emneplaner 2. studieår deltid Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram SYBAD1200 Sykdom, velferd og helsetjeneste Illness, Welfare and Health Care Bachelorstudium i sykepleie Studiepoeng 15 Studieår 2. studieår Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har kunnskap om indremedisinske patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer innen somatikk: kreft, sykdommer i respirasjonsorganer, sirkulasjonsorganer, mage-tarmkanalen, lever, galle og bukspyttkjertel, sentralnervesystemet og endokrinologiske sykdommer. Sykdommer i nyrer og urinveier. Hudsykdommer, autoimmune sykdommer, osteoporose, hematologi og gerontologi. har kunnskap om patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer innen psykisk helsearbeid: spiseforstyrrelser, psykotiske tilstander, stemningslidelser, nevrotiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, rusproblematikk (alkohol og narkotika), psykisk utviklingshemming og adferds- og følelsesmessige forstyrrelser hos barn og unge har kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer har kunnskap om stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk: velferdsstatens utvikling og sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og sosialproblemer har kunnskap om helsetjenestens profesjoner, rammer for egen faggruppe og oppgavefordeling mellom helsegruppene, samt kunnskap om helselovgivningen har kunnskap om helsetjenesten i Norge: prioritering og organisering, storbyens helsepolitiske utfordringer og organisering og ledelse innen ulike tjenesteområder har kunnskap om det flerkulturelle samfunn: kulturelle forskjeller og likheter mellom mennesker, kulturperspektiver på sykdom og sentrale sosialantropologiske begreper Ferdigheter: kan anvende kunnskap om patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer som grunnlag for forståelse av det syke mennesket, for å observere syke og delta i medisinsk behandling kan anvende kunnskap fra medisinske og naturvitenskapelige emner som begrunnelse for sykepleiehandlinger kan anvende kunnskap om stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk som begrunnelse for sykepleiehandlinger og se sammenhengen mellom helse og kultur kan reflektere over sykepleieprofesjonenes plass i helsetjenesten Generell kompetanse: kan formidle samfunnsvitenskapelig fagstoff om stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk, muntlig og skriftlig Arbeids- og undervisningsformer 24

25 Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshop, øving i simulerings- og ferdighetsenhet, inkludert filming og selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: Minimum 80 % tilstedeværelse i studiegruppen Studieoppgave 1 Fagnotat i gruppe. Omfang: 2000 ord (+/ 20 %). Muntlig fremlegg for studiegruppen i seminar før eksamen. Skriftlig tilbakemelding på innholdet i fagnotatet fra lærer. Studieoppgave 2 Workshop på 5 timer med lærer. Individuelt fagnotat. Omfang: 1500 ord (+/ 20 %). Muntlig tilbakemelding på fagnotatet fra lærer. Vurdering Vurderingsform: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensurordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer. Ingen. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 20 %). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Pensum 25