Erfaringer med resultatbasert finansiering i helsesektoren i lav- og mellominntektsland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer med resultatbasert finansiering i helsesektoren i lav- og mellominntektsland"

Transkript

1 Erfaringer med resultatbasert finansiering i helsesektoren i lav- og mellominntektsland Ingvar Theo Olsen, Norad HELSE August

2 Innhold 1. Hva notatet omhandler Resultatbasert finansiering og resultatbasert bistand Norsk erfaring med stykkpris/drg i den somatiske spesialisthelsetjenesten Erfaringene fra helsesektoren i lav- og mellominntektsland Relevans utover helse? Konklusjoner Vedlegg: Utvalgte landstudier

3 1. Hva notatet omhandler Dette notatet har som formål å gi en kort oversikt over erfaringene med resultatbaserte finansieringsordninger innen helsesektoren i lav- og mellominntektsland, både som begrep, som tilnærming, og ikke minst i form av en kortfattet erfaringsoppsummering basert på eksisterende analyser av programmer. Avslutningsvis diskuteres kort hvilke erfaringer som kan ha en overføringsverdi til andre sektorer eller andre typer resultatbasert finansiering, som fra en giver til et land (f.eks. cash on delivery). Både politisk ledelse og fagbyråkrater i UD og Norad vil kunne dra nytte av denne oppsummeringen av erfaringer fra helse, men også andre interesserte. Notatet er imidlertid ikke ment å gi en oversikt over erfaringer med resultatbasert finansiering og resultatbasert bistand generelt eller fra andre sektorer enn helse. De siste årene har resultatbaserte finansieringsordninger fått stadig økende oppmerksomhet og omfang i høyinntektsland, men også i ulike sektorer lav- og mellominntektsland. Ideen er økt innsats og resultatfokus gjennom insentiver, noe som har ført til en rekke ulike forsøksprosjekter men også oppskalerte programmer. Resultatbasert finansiering er imidlertid på mange måter et nytt konsept, men hvor begrepsbruken er mangfoldig og hvor det fortsatt er begrenset erfaring. Eksempler på begreper som benyttes av ulike aktører og som refereres er: Results-Based Funding, Results-Based Approaches, Results-Based Aid, Results-Based Financing, Cash on Delivery, Output-Based Financing, Pay-for-Performance. Definisjonene varierer, men et fellestrekk, er at utbetaling av midler er basert på oppnådde resultater (evt. aktiviteter), og dermed at tidspunktet for betaling er etterskuddsvis, dvs. når avtalte resultater oppnås. Betalingen er m.a.o. ment å fungere som insentiv for å nå målene. I en del sammenhenger er det vanlig å skille mellom resultatbasert bistand (Results-Based Aid, RBA) dvs. fra en giver til et land, og resultatbasert finansiering (Results-Based Financing, RBF), dvs. mellom ulike nivåer innen en organisasjon eller land. I prinsippet kan resultatbasert finansiering, inklusive bonusordninger, omhandle total eller delvis etterskuddsbetaling for resultater på ulike nivå, alt fra oppnådd behandling, innsatsstyrt finansiering (stykkprisfinansiering), til oppnådd helsestatus. Programmene varierer fra kontantoverføringer til familier dersom barna sikres skolegang eller blir vaksinert, ulike «voucher» (kupong-) systemer som gir tilgang til mat eller sikrer transport til klinikk evt. gratistjenester for å føde, ulike typer bonusordninger for avdelinger og/eller enkeltpersoner som når bestemte produksjonsmål, overføringer til NGOer som leverer helse- eller utdanningstjenester i hht. avtalte mål innen et distrikt, til kontantoverføring til land gitt som unnlater å hugge avtalte areal regnskog. Som eksemplene viser er resultatbasert finansiering også forsøkt innført i helsesektoren i en rekke land. Dette har sammenheng med økt fokus på mål, resultater og resultatoppnåelse i sektoren, bl.a. ved helsetusenårsmålene (4,5 og 6). Flere av disse målene vil med stor sannsynlighet ikke innfris innen 2015, spesielt barne- og mødredødelighet, til tross for stor økning i ressurser samt en rekke innovative tilnærminger for mer effektiv måloppnåelse. Resultatbaserte finansieringsordninger er et eksempel på innovative tilnærminger innen helsesektoren. De har fått mye oppmerksomhet og interesse, og det finnes i dag et utall programmer også i lav- og mellominntektsland, hvorav de fleste fortsatt er piloter. Imidlertid finnes det eksempler på oppskalerte og landsomfattende systemer i noen få land. Rwanda og Burundi, har helhetlige resultatbaserte finansieringssystemer innen sektoren som startet med piloter og senere ble rullet ut til landsdekkende systemer. Ande land har landsdekkende elementer av resultatbasert finansiering, men der øvrig finansiering ikke er resultatbasert. Mange er initiert av landene selv, mens andre er resultat av giveres programmer. 3

4 Ulike gjennomganger har konkludert med at resultatbasert finansiering innen helse i lav- og mellominntektsland fortsatt er relativt nytt, at forsøk og piloter ofte ikke er gjennomført på en systematisk måte, at de i liten grad er evaluert eller publisert, og at grunnlaget for å konkludere derfor er svært begrenset Resultatbasert finansiering og resultatbasert bistand Resultatbasert bistand forstås i dette notatet som overføringer fra en giver til en mottaker (organisasjon eller land) basert på faktiske oppnådde resultater i forhold til avtalte mål. Størrelsen på selve bistanden vil dermed avhenge av de faktiske resultatene landet oppnår. Resultatbasert bistand er fortsatt ikke en utbredt måte å yte bistand på innen helse, men et kjent eksempel fra nyere helsebistand er GAVIs støtte til land på $20 per ekstra barn vaksinert med DPT3 over et gitt utgangspunkt (baseline). Det Globale Fondet har også en type resultatbasert utbetaling til land, men modellen varierer og avtales fra land til land, avhengig av hva støtten går til. Enkelte andre bi- og multilaterale organisasjoner vurderer innføring av prøveordninger, men det er svært få kjente eksempler på dette fra helsesektoren. DFID har nylig startet et resultatbasert bistand forsøk i utdanningssektoren i Etiopia, men denne er fortsatt for ny til å være evaluert. I dette notatet kjennetegnes resultatbasert finansiering ved at mottakerlandet eller organisasjonen selv har et system innen en gitt sektor der ett nivå (for eksempel nasjonalt nivå) finansierer et annet nivå (for eksempel distriktsnivå) basert på oppnådde resultater innen sektoren. Resultatbasert finansiering inkluderer derfor ordninger rettet mot en rekke forskjellige nivåer og deler av helsetjenesten: Brukere av tjenestene, lokalt baserte helsearbeidere (landsbyhelsearbeidere), helsepersonell, helseinstitusjoner, organisasjoner i privat sektor, organisasjoner i offentlig sektor, kommunale myndigheter og nasjonale myndigheter. Resultatbasert finansiering inkluderer dermed ulike insentivbaserte ordninger både på tjenesteleverings- og brukersiden. Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med resultatbaserte finansieringsordninger i helsesamarbeidet med lavinntektsland gjennom satsingen på helsetusenårsmålene (spesielt TUM 4 og 5). Resultatbasert finansiering er ett av fem satsingsområder i FNs generalsekretærs globale kampanje for helsetusenårsmålene (Global Campaign for the Health Millennium Development Goals), som UD og Norad har vært pådriver for. UD har dessuten sammen med DFID etablert et flergiverfond i Verdensbanken (Health Results Innovation Trust Fund, HRITF), som er et av de største helsefondene i Banken. Målsetningen er å bidra til at lavinntektsland kan søke om finansiell og faglig bistand til å teste ut ulike former for resultatbasert finansiering under forskjellige forhold, og derigjennom bidra til egen og global kunnskapsutvikling. Foreløpig er det igangsatt piloter i 20 land, de fleste i fortsatt tidlig fase, mens det gjennomføres effektevalueringer i ytterligere tre land (23). I tillegg inngår resultatbasert finansiering som ett av flere elementer i bilaterale programmer i utvalgte samarbeidsland under tusenårsmål 4 og 5 satsingen, der målet er redusert barneog mødredødelighet. Dette arbeidet vil om få år bidra sterkt til den globale kunnskapsbasen om resultatbasert finansiering. Tilbudsside resultatbasert finansiering I resultatbasert finansiering på tjenesteleveringssiden (tilbudssiden) er leverandøren av tjenestene på ulike nivåer (leger, sykepleiere, sykehus, distriktshelseteam, NGOer, osv.) målet for insentivene, ved at de mottar finansiering og evt. andre typer goder basert på faktisk oppnådde resultater eller aktiviteter. Et viktig utgangspunkt er anerkjennelsen av at 1 Witter S, Fretheim A, Kessy FL, Lindahl AK. Paying for performance to improve the delivery of health interventions in low- and middle-income countries (Review), The Cochrane Library 2012, Issue 2 4

5 det i ethvert system allerede finnes en rekke direkte eller indirekte insentiver som påvirker atferd i positiv eller negativ retning, og at man enten gjennom endring av disse eller ved å legge til nye insentiver forsøker å påvirke atferden for å oppnå ønskede resultater. Eksempler på tilbudsside resultatbasert finansiering er bonus til et helsesenter for økt vaksinedekning i området, tilleggsmidler til sykehus som øker antall assisterte fødsler eller kvaliteten på disse, eller bonusbetaling til en NGO for å oppnå avtalte mål innen tjenestelevering i et område. Etterspørselsside resultatbasert finansiering Etterspørselsside resultatbasert finansiering innebærer insentiver til pasienter/målgruppe for tjenestene for å øke tilgjengelighet, etterspørsel og faktisk bruk av disse. Eksempler på dette kan være kontantutbetaling til familier når barn har blitt vaksinert eller til kvinner som har født på klinikk/sykehus (conditional cash transfers), dekning av transportutgifter for å føde på sykehus og evt. matsubsidier under oppholdet, osv. Et mer spesielt tiltak er refusjon av egenandeler for særskilte tjenester for å øke etterspørselen etter disse. Enkelte vil også inkludere andre typer tiltak/insentiver for økt bruk av tjenester, som gratis helsetjenester for utvalgte målgrupper (barn, gravide). 3. Norsk erfaring med stykkpris/drg i den somatiske spesialisthelsetjenesten Det er få norske erfaringer med insentiver og resultatbasert finansiering i Norge. Stykkprisfinansieringen av norske somatiske sykehus 2 er i noen sammenhenger beskrevet innenfor denne kategorien, mens andre definisjoner vil utelukke den. Innsatsstyrt Finansiering (ISF) ble igangsatt i 1997 og ble justert i 2007, og de regionale helseforetakene (RHFene) er nå finansiert med 60 % basisbevilgning og 40 % aktivitetsbasert bevilgning i hht. såkalte Diagnose-Relaterte-Grupper (DRG). En nøkkel til å forstå resultatbasert finansiering er hvem som bærer risiko for aktivitet og kostnader. Ulike finansieringsordninger fordeler risiko ulikt. Fra 1997 til i dag har en risikodeling mellom RHF og stat ment å gi insentiver til økt effektivitet men også aktivitetsvekst. Staten og RHFene deler risikoen ved aktivitetsøkning. RHF bærer risikoen for ineffektivitet innenfor hver enkelt DRG som danner grunnlaget for den aktivitetsbaserte bevilgningen. Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer med norsk Innsatsstyrt Finansiering (ISF). Fra 2002 har de regionale helseforetakene (RHF) hatt det helhetlige ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester til landets befolkning. Aktivitet og produktivitet Aktiviteten på sykehusene har økt, målt i antall sykehusopphold og DRG-poeng. Størst økning har det vært i planlagt aktivitet og dagbehandling. Økningen i aktivitet har vært større enn økningen i innsatsfaktorer etter 1997 (økt teknisk effektivitet). Samtidig har økt aktivitet ført til økte kostnader. Vridningseffekter mellom sektorer, oppgaver og pasientgrupper Det ble i evalueringen dokumentert at ISF-ordningen ikke har ført til uheldig ressursfordeling (vridning) mellom somatisk og psykisk helsevern, som mange fryktet. Psykisk helsevern omfattes ikke av ISF ordningen i dag. Et sentralt spørsmål er prioritering mellom pasientgrupper. ISF kan ha uheldige vridningseffekter gjennom seleksjon av lønnsomme pasienter. Det finnes noe dokumentasjon på at sykehusene i noen grad prioriterer lettere pasienter med enklere fremfor sammensatte sykdomsbilder (Martinussen og Hagen 2006). Forskerne påpeker at resultatet må tolkes med forsiktighet. 2 Helsedirektoratets rapport IS-1479 Innsatsstyrt finansiering i helsetjenesten en vurdering og aktuelle tiltak. 5

6 Effektiv finansieringsform? En finansieringsordning kan ikke understøtte alle mål samtidig. Enhver finansieringsordning har fordeler og ulemper som er viktig å være klar over og kompensere for, og finansiering som virkemiddel må balanseres med andre virkemidler. Valg av finansieringsordning innebærer å balansere ulike hensyn (ulike styringsutfordringer). Valget av finansieringsordning må være et resultat av avveiing av gjeldende utfordringer i helsevesenet. 4. Erfaringene fra helsesektoren i lav- og mellominntektsland Som nevnt ovenfor er dokumentasjon på erfaringer med resultatbasert finansiering i lav- og mellominntektsland fortsatt svak. Effekt av insentiver på etterspørselssiden (f.eks. conditional cash transfers) er bedre dokumentert enn på tilbudssiden. Mexico og Nicaragua har noen av de mest kjente etterspørselssidene for RBF, der spesielt vaksinedekning har stått sentralt. Modellen er å gi kontanter til hushold som bringer barna til forebyggende tjenester og helseopplysning, inkludert vaksine (også brukt i utdanning og ernæring). Den største effekten av denne modellen, er å finne blant befolkningen som ellers er vanskelig å nå, inklusive lavt utdannede kvinner og folk som bor langt fra helsetjenesten. Rwanda har idet mest omfattende og kjente systemet for resultatbasert finansiering på tilbudssiden, som dessuten er evaluert og dokumentert. Systemet har hatt positiv effekt på levering av en rekke helsetjenester både i form av volum og kvalitet. Det ble funnet 23 prosent flere fødsler på disse klinikkene sammenliknet med de øvrige. Man fant også en 56 prosents økning i forebyggende tiltak for barn under 2 år og 132 prosents økning for barn over 5 år. Det ble ikke funnet noen effekt på antall barn med full vaksinasjonsdekning eller antall svangerskapskontroll, men derimot en effekt på kvaliteten av kontrollene. Forskerne konkluderer med at «man får det man betaler for» 3 Systematisk gjennomgang Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) deltok i 2011 i en systematisk gjennomgang av dokumenterte erfaringer med RBF i helse i lav- og mellominntektsland 4. Arbeidet, som bl.a. støttes av Norad inngår i det såkalte Cochrane Collaboration. Utgangspunktet var mer enn 15 databaser samt en rekke nettsteder for internasjonale organisasjoner. For å bli inkludert måtte studiene tilfredsstille en rekke kriterier, f.eks. måle endringer i resultater med tilstrekkelig kontrollgruppe, tjenestelevering, bruk, helsestatus, ressursbruk, osv. Utgangspunktet var gjennomgang av mer enn 1300 referanser, som endte med kun ni studier som fylte kriteriene for inkludering (én randomisert, seks kontrollerte før- og etter-studier og to avbrutte tidsseriestudier), alle fra Afrika sør for Sahara eller Asia. Tilsvarende gjennomganger er utført på vegne av USAID (Kaiser Family Foundation), som til tross for mindre strenge kriterier også endte med svært begrenset antall studier og dermed begrenset dokumentert erfaring 5. Insentiver og mål De fleste studiene hadde insentiver rettet direkte mot klinikkene, ofte med delvis betaling til helsearbeidere og ledelsen, mens det i noen av prosjektene også ble gitt bonus til 3 Basinga P, Vermeersch C. Pay-for-Performance (P4P) for Health Services in Rwanda, Witter S, Fretheim A, Kessy FL, Lindahl AK. Paying for performance to improve the delivery of health interventions in low- and middle-income countries (Review), The Cochrane Library 2012, Issue 2 5 Kaiser Family Foundation, Evidence Synthesis Packet, U.S. Government Evidence Summit: Enhancing Provision and Use of Maternal Health Services through Financial Incentives,

7 distriktshelseteamet. Størrelsen på bonusen til helsearbeiderne varierte fra 5 % av legers lønn (Filippinene) til 60 % (i Burundi der man har innført et helhetlig system for stykkprisfinansiering). Det er generelt uklart hvordan målene for indikatorene var bestemt, men flere studier viste lav deltakelse blant helsearbeiderne i dette. Det er også få eksempler på forebyggende tiltak og på kvalitet i akkurat disse studiene. I alle studiene ble det tilført tilleggsressurser, i en del tilfeller også i kontrollområdene. Kostnader og finansiering Fem av studiene hadde informasjon om kostnadene ved tiltakene, som varierte fra US$ 0,5 til US$ 2,6 per capita. De fleste av studiene viste økninger i ressursbruk generelt, men også pasientenes egen ressursbruk. Bruk av tjenester Sju av studiene rapporterte om endringer i bruk av tjenester. En av studiene viste en statistisk signifikant økning i fødsler på klinikk 6 (i motsetning til hjemmefødsel) fra 35 % til 42 %, samt i sannsynlighet for forebyggende tjenester for barn, unntatt for vaksinasjon. To studier viste like eller dårligere resultater enn i kontrollområdet for poliklinikk, svangerskapskontroll, hiv-test og fødsler, men det er uklart om disse allerede lå på et høyt nivå og dermed var vanskelig å øke. I Burundi ble det funnet en såkalt relativ risiko (RR) for økt antall fødsler på klinikker der det var RBF tiltak (RR 1,79), mens det i DR Congo var redusert. Tilsvarende var det signifikant høyere bruk av malarianett (RR 1,9) og høyere andel fullvaksinerte gravide i Burundi, der RBF var innført enn der det ikke var mens det ikke ble påvist forskjeller i andre indikatorer. Kvalitet på tjenester Bare tre av studiene inkluderte studier av kvalitet. En av disse viste 10 % forbedring av kvalitet på tjenestene, mens det i kontrollområdet også var 6 % forbedring. Det ble imidlertid ikke funnet forbedring før etter 12 måneder, men disse vedvarte i hele prosjektperioden (36 mnd.). De øvrige studiene antyder også kvalitetsforbedringer, men disse er vanskeligere å kvantifisere. En annen kvalitetsindikator er hvor fornøyd pasientene er. Fem av studiene rapporterte på dette, men dette varierer fra forbedring på Filippinene og i DR Congo, ingen endring i Tanzania, til forverring i Burundi. Tilsvarende forskjeller ble påvist også for hvor fornøyd helsearbeiderne er. Når det gjelder effekt på helse viste to studier signifikant forbedring av underernæring og annen helsestatus blant barn under fem år, mens to studier viste ingen endring. Ingen av studiene påviste negative bieffekter. Virkning Resultatbasert finansiering innen helse i lav- og mellominntektsland har vist seg å ha et potensial for å oppnå fokuserte resultater på kort sikt både i form av økt volum av tjenester (effektivitet) og kvalitet 7. Utformet på en god måte kan resultatbasert finansiering øke fokus på problemløsing (i motsetning til mer regelstyrt eller programmert atferd), men dette krever at mottaker har tilstrekkelig handlingsrom, kapasitet og ressurser til å løse problemer. Det er dessuten sterkt avhengig av kontekst hva god måte innebærer. Resultatfokus i seg selv, dvs. også uten finansiering, viser seg ofte å medføre sterkere fokus på problemløsing og kan medføre økt oppmerksomhet rundt resultater også generelt. 6 Denne indikatoren er valgt fordi fødsel i klinikk anses som et viktig tiltak mot barne- og mødredødelighet 7 Oxman A and Fretheim A. Can paying for results help to achieve the Millennium Development Goals? Overview of the effectiveness of results-based financing,

8 Generell virkning på motivasjon RBF har dessuten et potensial for å bedre motivasjon, ikke bare pga. finansielle insentiver, men også fordi den tette monitoreringen og supervisjonen i seg selv medfører en tettere oppfølging og økt oppmerksomhet. Utilsiktede virkninger Det er imidlertid også en rekke kjente mulige utilsiktede virkninger i forbindelse med resultatbaserte ordninger. I litteraturen vises det til anekdotiske eksempler, men igjen er dokumentasjonen ikke god nok til å konkludere og disse blir dermed å betrakte som risiko som bør minimeres: Resultatbasert finansiering kan ha uønskede virkninger ved for eksempel å bidra til utilsiktet atferd, vridningseffekter (viktige oppgaver som ikke belønnes blir ignorert), spill (forbedring av rapporterte resultater uten at tjenestene blir bedre, også påvist gjort i norske sykehus (Sørlandet og Drammen)), korrupsjon, kirsebærplukking (utvelgelse av de lettest oppnåelige resultatene, ble observert i pilotperioden Rwanda før man dekket helheten av tjenester), tilgodese brukere med mer ressurser framfor de fattigste, avhengighet av økonomiske insentiver (bærekraft, piloter ofte finansiert av bistandsmidler, spørsmål om oppskalering og langsiktighet), demoralisering som følge av opplevd urettferdighet og kan dessuten føre til økte transaksjonskostnader ( Kostnader ved etablering, implementering, monitorering, evaluering, og validering av resultater). Kausalitet Et grunnleggende problem i mange typer finansieringsordninger er å identifisere årsaker og virkninger når resultater avhenger både av innsatsen til den som mottar finansieringen og ytre påvirkninger. En del av dette er den såkalte attribusjonsproblematikken. Det har vist seg vanskelig å påvise at det er insentivene i RBF systemer som fører til et resultat, da disse inngår i en sammenheng der en rekke faktorer kan virke samtidig, dvs. isolere effekten av insentiver fra f.eks. effekten av økt finansiering eller styrket fokus på resultater, datagrunnlag, kapasitetsstyrking o.l. Behovet for randomiserte eller kontrollerte forsøk fremheves ikke minst fra forskningsmiljøer og fagmiljøer ellers. Det er imidlertid et spørsmål om erfaringer selv fra ideelle randomiserte forsøk lar seg direkte overføre til en annen kontekst, og om det dermed er verdt kostnaden dette bærer med seg. Oppsummering Totalt sett er kvaliteten på evidensen gradert av forskerne som lav eller svært lav. Det er grunnlag for å si at mange studier har hatt en viss suksess, men det er ikke sterke resultater i denne gjennomgangen. Effekten av RBF er avhengig av utforming av det konkrete tiltaket, utgangspunkt, lokale forhold - men det er vanskelig å trekke sterke konklusjoner basert på denne studien. Det er få robuste studier av RBF i lav- og mellominntektsland, og det er derfor prematurt å trekke klare slutninger om effektivitet eller faktorer som avgjør effekt. Gjennomgangene baserer seg på dokumentasjon fra perioden En lang rekke prosjekter er som nevnt i startgropen enten som piloter eller som større intervensjoner og det er i mange av disse lagt opp til omfattende effektevalueringer, f.eks. gjennom Verdensbankens Trust Fund (HRITF) der det foreløpig er avtalt 20 piloter og 23 effektevalueringer de kommende årene, men også Norges bilaterale programmer i India, Tanzania og Malawi der effektevaluering er sentralt. 5. Relevans utover helse? Selv om dette notatet har til hensikt å oppsummere erfaringene med resultatbasert finansiering innen helse i lav- og mellominntektsland, vil spørsmålet raskt melde seg om dette er relevant for andre sektorer eller for resultatbasert bistand mer generelt. I det følgende diskuteres kort utvalgte aspekter ved dette. 8

9 Usikkert om man oppnår resultater på langt sikt Selv om det finnes en rekke eksempler på gode kortsiktige effekter av resultatbasert finansiering er det fortsatt uklart i hvilken grad langtidseffektene er like positive, da erfaringene så langt er begrensede og av relativt ny dato. Når det gjelder resultatbasert bistand kan det i større grad enn ved annen type bistand være relevant å se på bærekraft ved ordningene, dvs. planer for hvordan opprettholde nivået. All øremerket bistand som finansierer løpende tjenesteyting reiser imidlertid dette spørsmålet: Vil bistanden kunne fortrenge finansiering over egne offentlige budsjetter? Det er nylig dokumentert at denne effekten kan være betydelig innen helse i mottakerland. Dersom man skal innføre resultatbasert finansiering bør utformingen av de økonomiske insentivene bygge på en forståelse av de underliggende problemene og hvilke mekanismer som kan tenkes å bidra til å minske disse. Basert på forskningsresultatene som er tilgjengelige og de sannsynlige virkningsmekanismene ved resultatbasert finansiering, er det mer sannsynlig at økonomiske insentiver kan føre til endringer av avgrenset og klart definert atferd hos enkeltpersoner på kort sikt, mens det er mer uklart for vedvarende endringer. Selv om økonomiske insentiver rettet mot myndigheter eller organisasjoner kan forbedre prestasjonene, er virkningsmekanismene her mer varierende, vanskelige å forutsi og usikre. Problemløsning Utformet på en god måte (riktige insentiver, handlingsrom hos utøver, ressurstilgang, osv.) har resultatbasert finansiering et potensial for bedre/mer problemløsning enn mange mer tradisjonelle programmer som regulerer aktiviteten. Mye tyder på at der mottaker er gitt nødvendig autoritet til å handle, så vel som kapasitet til å løse problemer, kan dette også ha effekt utover de indikatorene man premierer, f.eks. på kvaliteten av data. Resultatfokus i seg selv, også uten finansiering direkte tilknyttet, medfører ofte sterkere fokus på problemløsning og dermed også på resultater. Også her er det usikkert om langsiktige effekter er like positive eller om man bør endre hva man premierer med jevne mellomrom. Motivasjon Resultatbasert finansiering har vist seg å ha et potensial for å øke motivasjon hos helsearbeidere, eller for å muliggjøre at motivasjonen som allerede ligger der faktisk blir bedre utnyttet. Dette er antakelig ikke bare et resultat av finansielle insentiver men også pga. den tette monitoreringen og oppfølgingen resultatbasert finansiering krever. Mekanismen synes å være at helsearbeidere ofte føler seg mer sett og verdsatt og dermed gjør en bedre innsats. Det er flere eksempler på at effekten kommer allerede før insentiver faktisk er innført i slike programmer. Strengere krav til dokumentasjon av resultater En viktig begrensning ved resultatbasert bistand og finansiering er at det setter meget store krav til data, monitoreringsverktøy og validering av data/kontroll, noe som kan være både svært kostbart og tidkrevende. I prinsippet bør man sette samme krav til alle andre prosjekter, men behovet blir langt tydeligere innen resultatbaserte systemer. For resultatbasert bistand er den aller største utfordringen at man normalt har liten mulighet for å validere eller revidere nasjonalt innsamlede og rapporterte data. Det kan gi stort spillerom for juksing med data. Det vil derfor bli et økt behov for å vurdere validiteten til metoder for datainnsamling. I flere lavinntektsland vil det være en stor utfordring å tilveiebringe tilstrekkelig god statistikk på flere områder. Det må også forventes at det er potensial for konflikt vedrørende datakvalitet. Denne utfordringen har nylig blitt aktualisert gjennom diskusjonen av tallmaterialet til Brasils nasjonale senter for romforskning (INPE) som danner grunnlag for utbetalinger til Amazonas-fondet. Nye regler og prosedyrer Innføring av bistand som er basert på faktisk oppnådde resultater kan implisere et behov for nye retningslinjer og arbeidsmåter, både hos donorer og mottakere. Det må blant annet 9

10 settes opp nye systemer for datainnsamling, kvalitetssikring av resultatdokumentasjon og godkjenningsprosedyrer. Det må dessuten tas stilling til i hvilken grad det skal innføres tredjeparts godkjenning av resultater. Rent konkret er det spørsmål om våre egne systemer tillater finansiering der man ikke har klare planer, detaljerte budsjetter, dokumentasjon av ulike de kostnadselementene, osv. Sterkt fokus på output-resultater Flere evalueringer og gjennomganger peker på risikoen for at resultatbasert bistand og - finansiering bidrar til at man fokuserer på resultater som det er lett å måle på bekostning av de som er mindre målbare (likestilling, godt styresett, kvalitet på tjenester, osv.). Dette kan ha som implikasjon at man fokuserer på resultater på «output-nivå», og i mindre grad inkluderer resultater på «Outcome» og «Impact» nivå, som er mer krevende og ikke minst mer langsiktige. Dette ansees ofte som et skritt på veien i resultatkjeden, men det finnes en rekke eksempler der fokus på kortsiktige resultater faktisk går på bekostning av langsiktige utviklingsmål der kapasitetsbygging og bærekraft er målet. Et eksempel kan være å gjennomføre vaksinekampanjer på bekostning av å bygge opp et solid system for vaksinelevering og rutinevaksinasjon. Vridning av ressursbruk Resultatbaserte ordninger kan bidra til å fremme resultater på politikkområder som støttes på bekostning av andre politikkområder, fordi de medfører en vridning av ressursbruk fra et område til et annet. Effektiviteten i oppnåelsen av spesifikke resultater kan således øke uten at måloppnåelsen totalt sett bedres. Et eksempel kan være ensidig premiering av fokus på vaksinasjon av barn, mens andre ofte dødelige helseproblemer blant barn ignoreres (diaré, tilgang til rent vann). Prinsipper for god bistand En gjennomgang som er utført på oppdrag for DFID advarer mot «one more layer of instruments that require dialogue, negotiation, reporting and verification» 8. Noen evalueringer trekker fram risikoen for at resultatbaserte ordninger på ulike måter kan stride mot prinsippene om eierskap (Paris/Accra-erklæringen). I enkelte prosjekter og programmer kan det være aktuelt å gå helt utenom mottakerlandenes etablerte systemer for blant annet å sikre god nok datakvalitet. Det finnes eksempler på at man i resultatbaserte ordninger har satt opp parallelle strukturer for administrasjon av resultatbasert bistand. Finansiell risiko flyttes til mottaker Resultatbaserte finansieringsordninger flytter i prinsippet risiko fra giver til partner ved at midler ikke vil bli utbetalt dersom målene ikke nås, selv i tilfeller der partner har gjort betydelig innsats for å nå disse. Resultatbaserte finansieringsordninger vil da som hovedregel redusere givers risiko, blant annet for kostnadsoverskridelser. Videre kan resultatbaserte finansieringsordninger gjøre det vanskelig for lokale NGOer uten kapital på forhånd å delta. Dette omtales blant annet som finanstilgangsbegrensning. Det kan for det første medføre at mindre aktører, og i enkelte tilfeller myndigheter i lavinntektsland, ikke ser seg i stand til å delta i resultatbaserte finansieringsordninger. Det kan dessuten ha en prisdrivende effekt, fordi relevante leverandører må heve prisen for produkter og tjenester for å kompensere for den økte risikoen. Virkningen vil være avhengig av hvor stor andel av finansieringen/bistanden som gjøres avhengig av resultater (risikoutsettes), samt om dette er gjort gjennom et tillegg/bonus ved måloppnåelse eller et fratrekk dersom mål ikke oppnås. 8 DFID 10

11 6. Konklusjoner 1. Til tross for at forskning på resultatbasert finansiering innen helsesektoren fortsatt har store svakheter og det er få studier som gir god evidens, er det mye som tyder på at en rekke ulike former for resultatbasert finansiering både på tjenesteleveringssiden og brukersiden kan bidra til økt tilgang og tilbud av tjenester. Ikke minst har det vist seg at en rekke ulike ordninger har medført høyere antall fødsler ved klinikk/sykehus. Selv om dette ikke er en garanti for trygg fødsel er sjansene større for at både mor og barn overlever. 2. Det er foreløpig ikke mulig å påvise om resultatbasert finansiering innen helse har potensial for raskere eller bedre utvikling i fht. helsetusenårsmålene, spesielt fordi det foreligger lite data om virkning på kvaliteten av tjenester og om effekt på helsestatus i befolkningen. Fra andre sammenhenger vet vi imidlertid at økt antall fødsler på sykehus/klinikk har en positiv virkning både på mødrenes og barnets mulighet for overlevelse. 3. Erfaringene fra resultatbasert finansiering innen helse har generelt en overføringsverdi til andre sektorer og til resultatbasert bistand, ved at de viser at programmer har potensial for raske resultater innen begrensede områder, men at dette setter store krav til data/informasjonssystemer, til kapasitet hos de som gjennomfører programmet, til verifisering av informasjon, osv. De må derfor ikke ansees som en forenkling hverken for den som finansierer eller for den som gjennomfører. 4. De kjente bivirkningene av resultatbaserte finansieringsprogrammer, som juks med data, spill («gaming»), utvelgelse av de enkleste pasientene, vridningseffekter, høye krav og kostnader for verifisering, osv. er mer eller mindre direkte overførbare til resultatbasert bistand. Det er viktig at man holder også øye med og evt. setter inn tiltak som reduserer mulige negative bieffekter / uønskede virkninger som bidrar til utilsiktet atferd. 5. Langsiktige effekter og muligheten for bærekraft av resultatbaserte finansieringssystemer er i liten grad dokumentert og dermed vanskelig å konkludere for. Det er derfor viktig at resultatbasert finansiering og bistand følges opp med effekt evaluering så vel som prosess evaluering. 11

12 Vedlegg: Utvalgte landstudier Rwanda har ett av de mest omfattende RBF systemene i lavinntektsland. Målet er at RBF for offentlige helsetjenester skal bedre etterspørselen og kvaliteten på tjenestene. Både statlige (66 %) og ikke-statlige (34 %) helseinstitusjoner inngår i ordningen som dekker ulike nivåer fra såkalte community health workers, helseposter, helsesentre og sykehus, til distrikter. Disse får betalt i hht. oppnådde resultater i form av utført arbeid og måles ved en lang rekke indikatorer. Hoveddelen av betalingen går inn i vanlig drift, mens en mindre andel kan benyttes til velferd eller bonus for helsearbeiderne. En rekke reformer ble gjennomført parallelt (desentralisering, autonomitet, helseforsikring, sektor utviklingsprogram), men man har likevel klart å isolere effekten av RBF, da det ble gjort en randomisering der andre helseinstitusjoner fikk tilsvarende ressurser, men ikke resultatbasert. Det ble funnet 23 % flere fødsler på disse klinikkene sammenliknet med de øvrige, 56 % økning i forebyggende tiltak for barn under 2 år og 132 % økning for barn over 5 år. Det ble ikke funnet noen effekt på antall barn med full vaksinasjonsdekning eller antall svangerskapskontroll, men på kvaliteten av kontrollene. I Afghanistan er modellen annerledes og består i at ansvar for tjenestelevering i det enkelte distrikt er satt ut til ulike frivillige (eller profesjonelle) organisasjoner gjennom kontrakter. Helsedepartementet har definert en såkalt grunnleggende pakke med tjenester som skal tilbys, mål for tjenesteleveringen (kvantitative og kvalitative), og det er opprettet kontrakter med de ulike organisasjonene. Disse mottar betaling på bakgrunn av oppnådde mål, mens man kan miste avtalen dersom man ikke oppnår målene. Bakgrunnen er en gjennomgang fra 2002 som viste at infrastruktur manglet, lav kapasitet i helsedepartementet for implementering og tjenestelevering, stor mangel på helsearbeidere, spesielt kvinnelige, og dårlig opplæring. Frivillige organisasjoner befant seg primært i sentrale strøk og var dårlig koordinert. Mødredødeligheten var blant de høyeste i verden og varierte fra per levendefødte. Det er fortsatt tidlig å si noe om resultatene, men indikatorene begynner å vise forbedringer, antall helseinstitusjoner har økt fra 934 til 1775 i perioden , andel med kvinnelige helsearbeidere har økt fra 25 % til 82 %, og rate for oppdaget tuberkulose fra 15 % til 79 %. I Tanzania har Norge tatt initiativ til et RBF system som også tar utgangspunkt i tilbudssiden, men med et langt smalere fokus, nemlig sentrert rundt mødre- og nyfødthelse, der indikatorene som er valgt er enkle og tilgjengelige og fungerer samtidig som mål for kontakt med helsevesenet i ulike faser (inkluderer fødsler gjennomført på klinikk/sykehus, malariaprofylakse (IPT 2) for gravide, vaksinasjonsdekning (DPTHb 3 vaksine) for spedbarn, samt såkalt OPV 0 vaksine, i tillegg til at helseinformasjonsskjema er fylt ut). I motsetning til i Rwanda er finansieringen et lite tillegg til den øvrige finansieringen og Helsedepartementet har bestemt at dette kan benyttes til bonuser for helsearbeiderne, da disse er lavt motiverte og fravær er høyt. Mexico og Nicaragua har noen av de mest kjente etterspørselsside-rbf (conditional cash transfer), der spesielt vaksinedekning har stått sentralt. Modellen er å gi kontanter til hushold som bringer barna til forebyggende tjenester og helseopplysning, inkludert vaksine (også brukt i utdanning og ernæring). Den største effekten av dette har vært blant befolkning som ellers er vanskelig å nå, inklusive lavt utdannede kvinner og folk som bor langt fra helsetjenesten. Dette har relativt sett vært høye familieutgifter, som har utgjort % av husholdets kostnader. 12

13 En evaluering av langtidseffekt etter ti år av Mexicos Oportunidades fokuserte på barns vekst, kognitiv utvikling og oppførsel, og ble publisert i Studien fant bl.a. at tidlig innrullering i programmet reduserte problemer med oppførsel, og 18 måneders forlengelse av deltakelse hadde betydning på nært alle indikatorene som ble målt. Tidligere studier har vist effekter som økt vekst blant barn på 1,5 cm, en effekt som også er vist i sammenliknbare programmer i Nicaragua, Ecuador og Colombia, men ikke i Brazil or Honduras. Indias programm Janani Suraksha Yojana (JSY) 9, som støttes av Norge, er et annet eksempel på et conditional cash transfer program. Målet er å redusere mødre- og nyfødtdødeligheten bl.a. ved å gi kontanter til kvinner dersom de velger å føde på klinikk. En evaluering fra 2010 viste at JSY hadde en signifikant effekt ved økning av svangerskapskontroll og fødsler på klinikk. Det ble også vist at JSY kan ha medvirket til reduksjon i dødfødsler (mellom 3,7 og 4,1 per 1000 svangerskap) og reduksjon i nyfødtdødelighet (2,3 per 1000 levendefødte). Det ble imidlertid også funnet at de fattigste og lavest utdannede kvinnene ofte hadde lavere odds for å motta JSY støtten. Det har vært bekymring for overfylte klinikker og sykehus og at kvaliteten dermed reduseres. Selv om dette er en indikasjon på at RBF faktisk fungerer, viser det også at det er viktig å fokusere på kvalitet i tjenesteleveringen. Det illustrerer dessuten behovet for målretting av tjenesteleveringen mot de fattigste og oppmerksomhet rundt kvaliteten på fødselshjelp og tjenester generelt. Til tross for oppmuntrende tall mht. redusert mødredødelighet i India er det ikke påvist at conditional cash transfer har hatt noen direkte effekt effekt på dette, men heller ikke at det ikke har hatt effekt. 9 Lim, S et al; India s Janani Suraksha Yojana, a conditional cash transfer programme to increase births in health facilities: an impact evaluation; The Lancet Vol 375 June 5,

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Innst. 265 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 (2012 2013)

Innst. 265 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 (2012 2013) Innst. 265 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1.

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1. Indikator nr: N-044 Versjon nr: 1.0 Indikator relatert til: Nasjonalt indikatorsett Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt Godkjent dato: 11.1.2013 1 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten

Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten Helse og omsorgsdepartementet Vår dato 21.08.2015 Postboks 8011 Dep Deres dato 0030 Oslo Vår referanse Deres referanse Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

IATIs krav og ambisjoner

IATIs krav og ambisjoner Til: Utenriksdepartementet Seksjon for utviklingspolitikk Postboks 8114 Dep. 0032 Oslo Fra: Avdeling for metode og resultater Click here to enter text. Vår ref.: 1201161-4 Dato: 21.09.2012 Vår saksbeh.;

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder? Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal SSØ, med

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

St.prp. nr. 83 (1999-2000)

St.prp. nr. 83 (1999-2000) St.prp. nr. 83 (1999-2000) Om samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond Tilråding fra Utenriksdepartementet av 9. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering (KBF)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Fredrik Arneberg Dagsmøte om Helseøkonomi (NSH) Agenda Bakgrunn Aktørbilde Modell Resultater Verktøy Veien videre 2 Hva betyr kvalitet for deg? Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer