Kogenereringsanlegg i bygninger

Transkript

1 NTNU Norwegian University of Science and Technology Kogenereringsanlegg i bygninger av Ingemar Revdal Sveinung Alsaker Knut Even Lundsbakken Håvard Jordet Langhammer Trondheim, november 2005

2 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg en forretningsplan for salg og implementering av kogenanlegg i bygninger. Forretningsideen går ut på å være et bindeledd mellom potensielle kunder og industrien som produserer anleggene. Bedriftens oppgave er altså å ha overordnet kontroll på hele prosessen ved installering av kogenanlegg, fra planlegging til driftsstart og vedlikehold. En grundig segmentering av kundemassen vil være viktig for å tilnærme seg de kundene som har størst behov for kogenereringsanlegg. Kjøpesenter, hoteller, skoler, blokkleiligheter og sykehus er alle aktuelle kunder. Sykehuset Levanger og kjøpesenteret Magneten i Levanger er eksempler på kunder man ser nærmere på. For Sykehuset Levanger vil installering av kogenanlegg gi en besparelse på 1,34 millioner NOK i året. Investeringen på 3,16 mill NOK blir da tjent inn i løpet av få år. I hovedsak er det firmaene Bergen Engineering og Bertel O. Steen som kan ses på som konkurrenter til vår løsning. Også internasjonale bedrifter med høy kompetanse på område kan sees på som konkurrenter.

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Teknologi... 2 Aspekter ved kogen... 4 Forretningsplan... 6 Forretningsidé... 6 Aspekter ved prosjektering og planlegging... 7 Markedet... 7 Konkurrenter... 8 SWOT... 9 Fremdriftsplan...10 Konklusjon Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Innledning Norge er i dag den tredje største leverandøren av gass til Europa. Mellomstore gasskraftverk (100kW-5MW) med varmedistribusjon har stor utbredelse i Europa, men i Norge er dette en teknologi som er svært lite utnyttet. Disse anleggene kalles ofte kogenanlegg, og denne oppgaven tar for seg muligheten å installere flere slike anlegg i Norge. Styrken til et kogenanlegg er samproduksjon av varme og elektrisitet. Med en god varmedistribusjon til abonnenter vil virkningsgraden ligge opp mot 90 %. Normal fordeling mellom disse er ca 40 % elektrisitet og ca % varme. Grunnen til lite utstrakt bruk av kogen i Norge er blant annet den lave elektrisitetsprisen man har i forhold til Europa. Med en stigende el-pris og mer fokus på lokal og effektiv energibruk kan det bli gunstig med kogenanlegg (Stortingsmelding, ). Norge har i dag en underproduksjon av elektrisitet som fører til import fra blant annet kullkraft- og oljekraftverk. Disse har høyere utslipp av CO 2 enn gasskraft og man får i tillegg tap i overføringslinjene. Oppgaven ser først på teknologien, der den beskriver prinsippet ved et kogenanlegg. Deretter kommer det et innblikk i noen fordeler og ulemper ved innføring av kogenanlegg, samt miljøaspektet ved kogenanlegg. Selve forretningsplanen blir også beskrevet sammen med en evaluering av markedet og en SWOT-analyse. Det er i oppgaven antatt at det planlagte gasskraftverket på Skogn, med tilhørende rørnett realiseres i 2009, slik at rørgass da blir tilgjengelig i Innherredsområdet. Sikkerhet rundt drift av anleggene er ikke diskutert i denne oppgaven. 1

5 Teknologi Et kogenanlegg, på engelsk CHP (Combined heat and power), er et anlegg som produserer både strøm og varme fra samme energibærer, ofte gass eller diesel. I denne oppgaven vil små-/mellomskala kogenanlegg som går på gass beskrives, men prinsippet er likt for større anlegg også. Anleggene vil produsere strøm med virkningsgrad på ca 40 %, og ca % kan brukes til varme. Dette gir kogenanlegg en total virkningsgrad opp mot 90 %. Forholdet mellom strøm- og varmevirkningsgrad vil forandre seg noe fra type til type, og man kan da velge den type anlegg som tilfredsstiller de gitte behov best. Man skiller mellom tre hovedtyper av kogenanlegg. Hovedprinsippene i alle systemene er like (se figur 1, vedlegg 2). Først komprimeres luft og naturgass separat i to kompressorer. Lufta og naturgassen har nå et meget høyt trykk, og temperaturen øker noe. Videre blandes luft og naturgass i et brennkammer og forbrennes støkiometrisk. Med støkiometrisk forbrenning menes at et brensel brennes med akkurat nok mengde oksygen til at man får fullstendig forbrenning. I praksis vil det være vanskelig å oppnå fullstendig forbrenning med den mengden luft, så man tilsetter ofte mer enn nødvendig (Moran & Shapiro, 1999). Dette medfører at man får et lite tap i prosessen (på grunn av den overflødige lufta). Etter forbrenningen har blandingen en temperatur på rundt 1400 ºC, og fremdeles et meget høyt trykk. For å få ut energi av blandingen går den gjennom en turbin eller motor der høyt trykk og temperatur utnyttes til å få ut elektrisk energi. Etter turbinen er lufta fremdeles ganske varm, typisk ºC. Denne varmen utnyttes ved at lufta går igjennom en varmeveksler der den varmer opp vann. Andre produkter enn vann kan også brukes, men vann er det vanligste og mest brukte medium. Gjennom denne prosessen har man to produkter, høyverdi energi i form av elektrisitet, og lavverdi energi i form av oppvarmet vann. Ved å utnytte det varme vannet til oppvarming av bygningsmasse og elektrisiteten til øvrig høyverdi energibehov, har man et system som utnytter energien i naturgassen på en god måte. 2

6 Kogenereringsanlegget kan bygges opp på forskjellige måter. Man kan bruke gassmotor eller gassturbin, og man kan kjøre flere sykluser med flere turbiner slik at man får ut mer elektrisk energi. Industrien deler de forskjellige systemene inn i tre typer. 1. Motor/gassturbin med varmegjenvinning fra eksos. Denne syklusen er beskrevet ovenfor. 2. Kombinert gass -/ dampturbin med mottrykk. Forskjellen på denne syklusen i forhold til ovennevnte er at man bruker en mindre massestrøm vann gjennom varmeveksleren slik at man får vanndamp med høyt trykk. Denne vanndampen føres så igjennom en dampturbin slik at man får ut mer elektrisk energi. 3. Kombinert gass/ dampturbin med dampavtapning Dette systemet bruker også vanndamp gjennom en dampturbin. Forskjellen mellom denne og foregående syklus er at det tas ut avtapningsdamp fra turbinen som utgjør varmeproduktet. Varmen som tas ut her reduserer kraftproduksjonen i dampturbinen. Etter turbinen går dampblandingen gjennom en kondensator og kondenseres med kjølevann. Som beskrevet over driver ofte turbinen i systemet en kompressor. Dette medfører at anlegget blir veldig stivt og virkningsgraden synker veldig raskt ved lavere last av anlegget(bolland,2005). Derfor er det fornuftig å bruke to akslinger med separate turbiner slik at kompresjonsforholdet ikke blir direkte påvirket hvis man ønsker å redusere lasten i systemet. Syklus nummer 2 og 3 er mest aktuelle for store anlegg. Figur 2 viser en prinsippskisse for installering av kogenanlegg i et bygg(se figur 2, vedlegg 2). Selve anlegget gir som nevnt varme (med vann som energibærer) og elektrisitet. Elektrisiteten blir sendt ut på distribusjonsnettet eller er med på å dekke bygningens el-behov. Vannet sirkulerer i en krets med en varmeveksler som distribuerer varmen videre. I kretsen fra kogenanlegget er det koblet inn et bypassrør og en akkumulatortank. Akkumulatortanken sikrer fleksibilitet i kretsen ved å lagre overskuddsvarme ved lavt varmeforbruk. Bypassrøret skal sikre konstant temperatur inn til kogenanlegget slik at anlegget kjøres med stabil last. Kretsen bør også inneholde filter for rensing av sirkulasjonsvannet, men det er ikke vist her (Alsaker, 2005). 3

7 Aspekter ved kogen Kogenanlegg bør være godt egnet i Norge. Noe av grunnen til det er at Norge har god tilgang på naturgass og man har en spredt bebyggelse. Kogenanlegg avlaster strømnettet og man slipper da å investere i oppgradering av strømnettet i desentraliserte områder. I et normalår importerer Norge kraft fra land i Europa. Denne kraften er nesten uten unntak produsert av olje/kullkraftverk som er mer skadelig for miljøet enn naturgass. Ved å ta i bruk kogenereringsanlegg i Norge vil derfor de globale utslippene gå ned. Dette er i tråd med mottoet å tenke globalt, handle lokalt. Et annet argument for lokal energiproduksjon er at overføringslinjene fra Danmark og Sverige er veldig høyt presset allerede. En økning i importen av strøm vil dermed belaste linjene ytterligere og man blir nødt til å investere i oppgradering av disse, noe som både er kostbart og visuelt forurensende. Det er også energitap ved overføring av kraft i linjer, og disse tapene øker hvis linjene overbelastes. Dette slipper man med kogen. Det er spådd økende strømpris og nettleie i Norge framover (NTE, 2005). Med kogenanlegg vil ikke de økende strømprisene påvirke forbrukerens utgifter. I en tid hvor det stilles krav om leveringssikkerhet av kraft, er det å ha høy energifleksibilitet en stor fordel. I Norge kommer omtrent 100 % av den energien som produseres fra vannkraft. Dette innebærer få muligheter til å velge mellom alternative energiformer. Ved installasjon av kogenanlegg kan man veksle mellom å benytte el - og varmeproduksjon fra anlegget, eller konvensjonell elektrisitet. Dette kan gjøres både ut fra et økonomisk og driftsmessig hensyn. I grissgrendte fylker i Norge er nettleien høyere enn i mer bebygde fylker. Samtidig er det stort press på det eksisterende linjenettet mange steder i landet. I tillegg til å redusere overføring av kraft i linjenettet vil kogenanlegg gi lavere energiutgifter for mange bedrifter/institusjoner. I Norge er det vanlig å bruke høyverdig energi direkte til oppvarming. Dette er ikke vanlig praksis i andre land, og kan sees på som dårlig utnyttelse av energi. I Sveits er det for eksempel ulovlig å bruke elektrisitet til direkte oppvarming. Ved å bruke varmen fra kogenanlegg til oppvarming kan den høyverdige energien brukes til andre formål. 4

8 Kogenanlegg utnytter også energien i brenselet bedre, som nevnt over har kogenanlegg en virkningsgrad på 80 til 90 % (California Energy Commision, 2005). Til sammenlikning har et gjennomsnittelig europeisk kullkraftverk en el-virkningsgrad på ca 36 %, den samlede virkningsgraden er imidlertid høyere hvis man klarer å utnytte varmen fra kraftverkene, noe man har klart bra for eksempel i Danmark. En ulempe med installering av kogenanlegg i eksisterende bygg er at et vannbårent varmesystem bør være installert. Hvis dette ikke er tilfellet, vil det medføre store investeringskostnader til installasjon av et slikt system. Kogenanlegg innebærer store investeringskostnader til innkjøp og installasjon. Dette er kostbart i forhold til å koble seg på et velutbygd el-nett. Hvis det er snakk om store anlegg kan det i fremtiden også bli behov for et CO 2 -renseanlegg i tilknytning til kogenanlegget. Det er viktig å vurdere miljøaspektet ved bruk av naturgass som brensel. Norge har enkelte krav og restriksjoner som må overholdes, som Kyotoavtalen og Gøteborgavtalen. Ved forbrenning av naturgass dannes CO 2 og NO X gass. Utslipp av CO 2 er ca 0,2kg CO 2 /kwh når man forbrenner naturgass, som er en reduksjon på ca 40 % i forhold til forbrenning av kull (Furuholdt, 2005). Olje har et utslipp på ca 0,28kg CO 2 /kwh. Dette gjør at utslippet av CO2 reduseres med % ved forbrenning av naturgass i forhold til olje. NOx utslippet er redusert med nesten 90 % i forhold til kull, og det er neglisjerbare utslipp av partikler og SO 2 ved naturgass. Dette gjør naturgass til en renere energikilde enn kull og olje (NVE, 2005). I Norge foregår lite av varme- og elektrisitetsproduksjonen ved olje og kull, så det lokale utslippet av CO 2 og NO X vil gå opp ved økt bruk av naturgass. Hvis Norge må importere kraft som er produsert ved for eksempel kull vil gassinvesteringen miljømessig sett lønne seg på global basis. Det er her kun sett på forbrenningsutslipp. Det vil også være utslipp og miljøkonsekvenser ved å hente ut gassen fra reservoarene, men disse faktorene er allerede til stede fordi man henter opp gassen uansett om man bruker den i Norge eller ikke. Det er ikke noen støyforurensning i stor skala ved kogenanlegg. Det finnes anlegg med støydempning, så støy bør være et minimalt problem. Anleggene er heller ikke store og dominerende, så de ødelegger ikke landskapet visuelt. 5

9 Forretningsplan I denne oppgaven begrenser vi forretningsplanen til å inneholde forretningsidé, viktige aspekter ved prosjektering, markedet, produktbeskrivelse, kalkyler og fremdriftsplan Forretningsidé Forretningsideen går ut på å være et bindeledd mellom potensielle kunder for kogenanlegg og industrien som produserer anleggene. Når et nybygg skal settes opp eller man skal rehabilitere et gammelt bygg er det vanlig at eieren legger ut bygget for anbud. Denne bedriften skal delta i disse anbudskonkurransene. Med gode energiøkonomiske løsninger vil bedriften vinne anbudet og prosjekteringen av anlegget kan begynne. Anlegget blir prosjektert etter gjeldende regler og forskrifter. Man sender videre ut anbud for levering av anlegg og monteringsarbeid. Bedriften ser for seg en avtale med leverandøren som skal levere gass til det planlagte gasskraftverket på Skogn. Avtalen vil knytte våre kunder opp mot denne leverandøren. Gasskraftverket på Skogn vil imidlertid ikke være i drift før i Dette medfører at bedriften frem til 2009 vil måtte satse på propan som brennstoff istedenfor naturgass. I følge Johan Chr. Hovland i Elkem, vil det nemlig ikke være lønnsomt å basere konseptet på transport av naturgass ved tungtransport fra Tjeldbergodden (Hovland, 2005). Bedriften skal gjøre potensielle kunder oppmerksomme på hvor energiøkonomisk kogenanlegg kan være. For interesserte kunder skal det settes opp energibudsjett og gjøres kostnadsberegninger. Hvis kunden ønsker og bruke kogenanlegg som energikilde skal anlegget prosjekteres av bedriften selv og anbud for levering av anlegg og montering skal sendes ut. Bedriftens oppgave er altså å ha overordnet kontroll på hele prosessen ved installering av kogenanlegg, fra planlegging til driftsstart og vedlikehold. Det finnes flere leverandører av kogenanlegg i Europa. Et alternativ for levering av anlegg er Tedom, et tsjekkisk selskap som lager små- og mellomstore anlegg. En får av dem kjøpt anlegg med el-forsyning fra 25- til 1050 kw (Tedom, 2005). En annen leverandør er Jenbacher. De produserer anlegg som er større en Tedom sine. Anleggene til Jenbacher er i størrelsesorden 330kW til 3MW. I tillegg finnes en rekke leverandører av gassmotorer som Rolls-Royce, Wärtsilä, Caterpillar, Deutz og MTU. 6

10 Aspekter ved prosjektering og planlegging I tillegg til prosjektering av selve kogenanlegget, er det viktig å ha kunnskaper om hensyn som må tas av den prosjektansvarlige. Det er nødvendig å få en klar definisjon av hva prosjektet innebærer, og hvilken informasjon man har behov for. Deretter må denne informasjonen innhentes. Det sikkerhetsmessige aspektet ved kogenanlegg må vurderes i en tidlig fase av prosjekteringen. Man gjennomfører derfor en risikoanalyse, med den hensikt å fjerne fare, verne mot fare og informere om fare(se vedlegg 3, figur 1). For kogenanlegg i bygning er gasslekkasje en hendelse som er forbundet med fare. Konsekvenser av en slik lekkasje kan være forgiftning av mennesker og antennelse. Ut fra dette bør det utledes passende beskyttelsestiltak. I vedlegg 3 vises et eksempel på en risikoanalyse for fyrrom. Installasjon av kogenanlegg krever tillatelse fra flere instanser. I henhold til Plan- og bygningsloven må det blant annet søkes om tillatelse for installasjon av nytt brukerutstyr, som for eksempel gasskjel, og endring av skorstein. Man må søke kommunen om rammetillatelse, som gir rett til å gjenomføre tiltaket, og igangsettingstillatelse når prosjekteringen er fullført.(kulseng, 2005) Markedet En grundig segmentering av kundemassen vil være viktig for å tilnærme seg de kundene som har størst behov for kogenereringsanlegg. Kjøpesenter, hoteller, skoler, blokkleiligheter og sykehus er alle aktuelle kunder. Levanger er et alternativ som skiller seg ut av flere grunner. Byen ligger i umiddelbar nærhet til det planlagte gasskraftverket på Skogn, og anskaffelse av naturgass skulle derfor ikke være noe problem. Nord Trøndelag er det fylket i landet med høyest nettleie. Selv om regjeringen nå planlegger å jevne ut nettleien, har NTE vedtatt å sette opp fastprisavtalen for strøm til sine kunder med 43% fra januar neste år. Dette gjør at strømmen blir enda dyrere, og innføring av kogenanlegg enda mer attraktivt. Sykehuset i Levanger har et energiforbruk på ca.15,5 millioner kwh i året, og har derfor høye energikostnader. Dette fordeler seg på ca. 6 mill TWh varme og 9,5 TWh elektrisitet (Pynten, 2005). I vedlegg 1 er det foretatt en økonomisk analyse av sykehusets energikostnader i dag, 7

11 kontra de kostnadene et kogenanlegg ville medført. Denne analysen viser at sykehuset vil ha en besparelse 1,34 millioner NOK i året når man ser bort fra investeringskostnader. Investeringen beløper seg på 3,16 millioner NOK. Det er økonomisk og driftteknisk sett ikke aktuelt at kogenanlegg på sykehus kun skal fungere som nødaggregat. Dette fordi leverandører av kogenanlegg anbefaler en driftstid på timer/år (Naturgass til kraftvarmeproduksjon, 2004). Anlegget må derfor kjøres i de periodene kostnadene er mindre enn elkostnadene. Ved installasjon av kogenanlegg vil sykehuset slippe driftsavbrudd, og derfor ikke ha behov for nødaggregat. I forbindelse med etablering i Levanger, er det også aktuelt å se på Magneten Kjøpesenter. Dette senteret ligger ved sjøen, og naturgassen kan derfor enklere transporteres i rør helt fram. Kjøpesenteret planlegger å utvide i nærmeste framtid, og en revisjon av nåværende energiforbruk vil derfor være på sin plass. Konkurrenter I mange europeiske land er små- og mellomskala kogen-anlegg et utbredt fenomen, men i Norge finnes det få bedrifter som leverer tjenester knyttet til slike anlegg. I hovedsak er det firmaene Bergen Engineering og Bertel O. Steen som kan ses på som konkurrenter til vår løsning. Bergen Engineering er en veletablert bedrift med hovedvirke innen offshore, men de har de siste årene også satset på feltene kogen og naturgass. Deres erfaringer med små kogenanlegg baserer seg på et pilotprosjekt i Sund kommune som har pågått i tre år. De konkluderer foreløpig med at små, kommersielle kogenanlegg er lite lønnsomme med dagens gass-, strøm- og varmepriser, men de kan fylle et behov der alternativene er mindre gunstig ( Erfaringer etter to års drift med kogenanlegget i Sund, Bernson, 2004). Bertel O. Steen er også et veletablert firma som er relativt ferske på kogenområdet. De anses ikke som en direkte konkurrent til vår planlagte forretningsvirksomhet, da de kun står for import av kogenanlegg, samt support og reservedeler. ECPower er en opprinnelig dansk bedrift som leverer småskala kogenanlegg i størrelsesorden 10-50kW el. Bedriften har i dag forretningsvirksomhet i Danmark og i Storbritannia. De har som mål å spille en fremtredende rolle innen det fremtidige mikro kogen -markedet. Siden Statoil ASA er hovedeier, kan denne bedriften tenkes å bli en farlig konkurrent til vårt konsept, hvis de velger å gå inn i det norske markedet. 8

12 SWOT En SWOT-analyse er et verktøy som benyttes for å få oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler for en organisasjon. Ideelt sett bør man utføre en slik analyse for alle aktører i det aktuelle markedet, men det vil her begrenses til kun det planlagte forretningskonseptet (Bedin, 2005), (Kotler, 2001). STYRKER: - Høy virkningsgrad - Eksisterende teknologi tilfredsstillende - Kan benyttes i desentraliserte strøk/anlegg, og vil derfor avlaste overføringsnettet å sørge for sikker forsyning - Høy energifleksibilitet - Konkurrenter har sin hovedvirksomhet i Vest-Norge, dvs. utenfor vårt geografiske satsningsområde. SVAKHETER: - Vanskelig å drive lønnsomt - Ikke alle potensielle kunder har nødvendig infrastruktur tilgjengelig for å kunne utnytte den produserte varmen - Den planlagte virksomheten har manglende erfaring med kogenanlegg, noe som også gjelder generelt for kogenbransjen i Norge - Nord-Trøndelag har per dags dato ikke naturgass tilgjengelig via gassrør - Mindre utslipp av CO 2 og NO X enn anlegg med andre fossile brensler MULIGHETER: - Økt gasstilgang hvis gasskraftverk bygges på Skogn - Økt lønnsomhet ved lavere gasspris/høyere el-pris - EU s CHP-direktiv satser stort på kogen, og vil stimulere og bedre forutsetningene for økt kogenutbygging - Kogen er gunstig for enheter/områder med spesielle behov, som for eksempel veksthus, industri, - Kogen er lite utbredt i Norge, men det antas at markedspotensialet er stort, bl.a. fordi Norge bruker mye energi til oppvarming TRUSLER: - Usikkert kundegrunnlag - Usikker/svingende el-pris og gasspris - Strengere miljøkrav -Tendens til en avtagende forsknings- og utviklingsaktivitet - Manglende erfaring - Konkurrerende virksomheter med flere ressurser og mer erfaring kan satse på samme segment som vi har peilet oss inn på 9

13 Fremdriftsplan I løpet av et halvt år vil det gjennomføres en markedsundersøkelse som vil gi nærmere svar på hvor stort markedet til kogenanlegg er, fortrinnsvis på Innherred. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen vil de mest interessante kundene selekteres. Både aktuelle kunder og leverandører bør peiles inn i løpet av et år. Prosjektet må revurderes hvis det viser seg at bygging av gasskraftverk på Skogn ikke lar seg gjennomføre. Bedriften kan da velge å se på andre segmenter og geografiske områder, eller forkaste hele idéen. Hvis konseptet blir en suksess, vil bedriften ekspandere. I første omgang til andre steder i landet, men etablering internasjonalt er også aktuelt siden EU s CHP-direktiv gir muligheter for økt satsing på kogenanelegg i Europa. 10

14 Konklusjon I denne oppgaven har man sett på mulighetene for implementering av et forretningskonsept som baserer seg på salg og installasjon av mellomskala kogenanlegg. Til tross for at de lokale utslippene av CO 2 vil øke i Norge, så vil man fra et globalt synspunkt redusere de totale utslippene, ved anvendelse av slike anlegg. En slik form for lokal energiforsyning vil bidra til å avlaste el-nettet, samt at brukeren kan oppnå reduserte sine energikostnader, altså både samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Et eksempel fra Sykehuset Levanger viser at installasjon av kogenanlegg gir en besparelse på 1,34 mill. NOK i energiutgifter per år. Oppgaven tar for seg Trøndelagsregionen, og det kan konkluderes med at mulighetene for å etablere en økonomisk bærekraftig bedrift i dette området er gode, da det per dags dato ikke eksisterer konkurrerende foretak. Skal man satse videre på dette konseptet, er det nødvendig å gjennomføre en grundig markedsundersøkelse. Prosjektet må revurderes hvis det viser seg at Statoil og Industrikraft Midt-Norge ikke kommer til enighet, slik at gasskraftverket ikke kan bygges. 11

15 Kilder Internettsider Stortingsmelding nr. 9 ( ) Nord Trøndelag Elektrisitetsverk, California Energy Commission, chp/performance.html Norges Vassdrags- og Energidirektorat, view_product.asp?ientityid=7894 Tedom, Kogenerering i Norge, Dag%201/9%20Magnus%20Bernson%20-%20Bergen%20Engineering.pdf Bedriftsinformasjon, Naturgass til kraftvarmeproduksjon, Sammendrag/Prosess/2004/HalsHoyland.htm Dagens næringsliv, Statistisk sentralbyrå, Bøker Kotler, Philip, Marketing Management, 11th Edition Moran & Shapiro, Fundementals of Engineering Thermodynamics, 3rd Edition Personer Bolland, Olav, forelesning , TPG 4140, Naturgass Furuholdt, Edgar, forelesning , TPG 4140, Naturgass Hovland, J.C.(2005), privat kommunikasjon, Elkem Pynten, Terje (2005), privat kommunikasjon, NTE Nettdivisjonen Arnøy, Harald E. (2005), privat kommunikasjon, Gasnor Svein Alsaker (2005), privat kommunikasjon, Ferkingstad & Alsaker AS Gunnar Kulseng (2005), e-post med foreløpig støttedokument til prosjektering av gassanlegg, Ferkingstad & Alsaker AS 12

16 Kilder til bakgrunnsstoff Bergen Engineering, Berthel O. Steen, Olje og Energidirektoratet, Naturgass til kraftvarmeproduksjon, Sammendrag/Prosess/2004/HalsHoyland.htm General Electrics, 13

17 Vedlegg1 Besparelser for Levanger sykehus ved innkjøp av kogenanlegget Tedom Quanto C770 SP (Naturgass til varmekraftproduksjon, 2004): Spesifikasjoner kogen Utgifter ved 100 % kogen Totalvirkningsgrad 0,869 Gassutgift Elvirkningsgrad 0,380 Driftsutgift Termisk virkningsgrad 0,489 Sum Driftsutgifter kr/kwh 0,050 Merverdigavgift 0 Strømeffekt kw 785 Sum totalt Effekt levert fra anlegg Utgift ved 100% strøm El levert fra motor kw 785 Energiledd Termisk levert fra motor kw 1010 Nettleie Total effekt levert kw 1795 Forbruksavgift ,7 Naturgassbehov kw 2065,59 Sum Merverdigavgift 0 Sum totalt Driftstid Besparelse strøm vs. Kogen Antall døgn pr år 180 Utgift strøm Driftstid pr døgn 24 Utgift kogen Drifstimer totalt pr år 4320 Sum besparelse pr år Energimengde pr år Strøm kwh Kostnad anlegg NOK Termisk kwh Total energimengde kwh Priser ved kjøp av energi Gasspris kr/kwh 0,3700 Strømpris kr/kwh [16] 0,2800 Nettleie eks mva kr/kwh 0,2700 Forbruksavgift kr/kwh 0,0988 Merverdigavgift 0,0000 Gasspris levert inkl. mva. 0,1650 Strømpris levert inkl. avg 0,

18 Naturgassbehov er regnet ut ved hjelp av totalvirkningsgrad og total effekt levert. Gasspris er regnet ut ved å anta en gasspris på 150 øre/sm3.. I tillegg kommer kostnad til røroperatør. Dette gir en gasspris på ca 37 øre/kwh (Arnøy, Harald E., 2005). Nettleiesatsen er hentet fra Nord Trøndelag Energiverk, og gjelder fra januar Det antas at sykehuset får igjen merverdiavgift på skatten, så denne settes lik null. Kostnaden for anlegget er regnet om til NOK med eurokurs : 1 euro = 7,804 NOK [14]. Driftstiden på 180 døgn er antatt ut fra at sykehusets varmebehov i perioden kogenanlegg kjøres tilsvarer 2/3 av det totale varmebehovet. 15

19 Vedlegg 2 Fig. 1 : prinsippskisse, kogenerering (Bolland, 2005) Fig. 2 Prinsippskisse for installering av kogenanlegg (Svein Alsaker, 2004) 16

20 Vedlegg 3 Fare Årsak Hovedeffekt Konsekvens Mulige tiltak -Brann -Materielle skader -Fare for personskader -Ventilering av fyrrom -Montere gassføler i rom og magnetventil i skap -Gasslekkasje -Lekkasje rør -Materielle skader -Trykkavlastningsflate -Eksplosjon -Fare for personskader -Montere gassalarm Figur 1, risikoanalyse, (Kulseng, 2005) 17