Kogenereringsanlegg i bygninger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kogenereringsanlegg i bygninger"

Transkript

1 NTNU Norwegian University of Science and Technology Kogenereringsanlegg i bygninger av Ingemar Revdal Sveinung Alsaker Knut Even Lundsbakken Håvard Jordet Langhammer Trondheim, november 2005

2 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg en forretningsplan for salg og implementering av kogenanlegg i bygninger. Forretningsideen går ut på å være et bindeledd mellom potensielle kunder og industrien som produserer anleggene. Bedriftens oppgave er altså å ha overordnet kontroll på hele prosessen ved installering av kogenanlegg, fra planlegging til driftsstart og vedlikehold. En grundig segmentering av kundemassen vil være viktig for å tilnærme seg de kundene som har størst behov for kogenereringsanlegg. Kjøpesenter, hoteller, skoler, blokkleiligheter og sykehus er alle aktuelle kunder. Sykehuset Levanger og kjøpesenteret Magneten i Levanger er eksempler på kunder man ser nærmere på. For Sykehuset Levanger vil installering av kogenanlegg gi en besparelse på 1,34 millioner NOK i året. Investeringen på 3,16 mill NOK blir da tjent inn i løpet av få år. I hovedsak er det firmaene Bergen Engineering og Bertel O. Steen som kan ses på som konkurrenter til vår løsning. Også internasjonale bedrifter med høy kompetanse på område kan sees på som konkurrenter.

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Teknologi... 2 Aspekter ved kogen... 4 Forretningsplan... 6 Forretningsidé... 6 Aspekter ved prosjektering og planlegging... 7 Markedet... 7 Konkurrenter... 8 SWOT... 9 Fremdriftsplan...10 Konklusjon Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Innledning Norge er i dag den tredje største leverandøren av gass til Europa. Mellomstore gasskraftverk (100kW-5MW) med varmedistribusjon har stor utbredelse i Europa, men i Norge er dette en teknologi som er svært lite utnyttet. Disse anleggene kalles ofte kogenanlegg, og denne oppgaven tar for seg muligheten å installere flere slike anlegg i Norge. Styrken til et kogenanlegg er samproduksjon av varme og elektrisitet. Med en god varmedistribusjon til abonnenter vil virkningsgraden ligge opp mot 90 %. Normal fordeling mellom disse er ca 40 % elektrisitet og ca % varme. Grunnen til lite utstrakt bruk av kogen i Norge er blant annet den lave elektrisitetsprisen man har i forhold til Europa. Med en stigende el-pris og mer fokus på lokal og effektiv energibruk kan det bli gunstig med kogenanlegg (Stortingsmelding, ). Norge har i dag en underproduksjon av elektrisitet som fører til import fra blant annet kullkraft- og oljekraftverk. Disse har høyere utslipp av CO 2 enn gasskraft og man får i tillegg tap i overføringslinjene. Oppgaven ser først på teknologien, der den beskriver prinsippet ved et kogenanlegg. Deretter kommer det et innblikk i noen fordeler og ulemper ved innføring av kogenanlegg, samt miljøaspektet ved kogenanlegg. Selve forretningsplanen blir også beskrevet sammen med en evaluering av markedet og en SWOT-analyse. Det er i oppgaven antatt at det planlagte gasskraftverket på Skogn, med tilhørende rørnett realiseres i 2009, slik at rørgass da blir tilgjengelig i Innherredsområdet. Sikkerhet rundt drift av anleggene er ikke diskutert i denne oppgaven. 1

5 Teknologi Et kogenanlegg, på engelsk CHP (Combined heat and power), er et anlegg som produserer både strøm og varme fra samme energibærer, ofte gass eller diesel. I denne oppgaven vil små-/mellomskala kogenanlegg som går på gass beskrives, men prinsippet er likt for større anlegg også. Anleggene vil produsere strøm med virkningsgrad på ca 40 %, og ca % kan brukes til varme. Dette gir kogenanlegg en total virkningsgrad opp mot 90 %. Forholdet mellom strøm- og varmevirkningsgrad vil forandre seg noe fra type til type, og man kan da velge den type anlegg som tilfredsstiller de gitte behov best. Man skiller mellom tre hovedtyper av kogenanlegg. Hovedprinsippene i alle systemene er like (se figur 1, vedlegg 2). Først komprimeres luft og naturgass separat i to kompressorer. Lufta og naturgassen har nå et meget høyt trykk, og temperaturen øker noe. Videre blandes luft og naturgass i et brennkammer og forbrennes støkiometrisk. Med støkiometrisk forbrenning menes at et brensel brennes med akkurat nok mengde oksygen til at man får fullstendig forbrenning. I praksis vil det være vanskelig å oppnå fullstendig forbrenning med den mengden luft, så man tilsetter ofte mer enn nødvendig (Moran & Shapiro, 1999). Dette medfører at man får et lite tap i prosessen (på grunn av den overflødige lufta). Etter forbrenningen har blandingen en temperatur på rundt 1400 ºC, og fremdeles et meget høyt trykk. For å få ut energi av blandingen går den gjennom en turbin eller motor der høyt trykk og temperatur utnyttes til å få ut elektrisk energi. Etter turbinen er lufta fremdeles ganske varm, typisk ºC. Denne varmen utnyttes ved at lufta går igjennom en varmeveksler der den varmer opp vann. Andre produkter enn vann kan også brukes, men vann er det vanligste og mest brukte medium. Gjennom denne prosessen har man to produkter, høyverdi energi i form av elektrisitet, og lavverdi energi i form av oppvarmet vann. Ved å utnytte det varme vannet til oppvarming av bygningsmasse og elektrisiteten til øvrig høyverdi energibehov, har man et system som utnytter energien i naturgassen på en god måte. 2

6 Kogenereringsanlegget kan bygges opp på forskjellige måter. Man kan bruke gassmotor eller gassturbin, og man kan kjøre flere sykluser med flere turbiner slik at man får ut mer elektrisk energi. Industrien deler de forskjellige systemene inn i tre typer. 1. Motor/gassturbin med varmegjenvinning fra eksos. Denne syklusen er beskrevet ovenfor. 2. Kombinert gass -/ dampturbin med mottrykk. Forskjellen på denne syklusen i forhold til ovennevnte er at man bruker en mindre massestrøm vann gjennom varmeveksleren slik at man får vanndamp med høyt trykk. Denne vanndampen føres så igjennom en dampturbin slik at man får ut mer elektrisk energi. 3. Kombinert gass/ dampturbin med dampavtapning Dette systemet bruker også vanndamp gjennom en dampturbin. Forskjellen mellom denne og foregående syklus er at det tas ut avtapningsdamp fra turbinen som utgjør varmeproduktet. Varmen som tas ut her reduserer kraftproduksjonen i dampturbinen. Etter turbinen går dampblandingen gjennom en kondensator og kondenseres med kjølevann. Som beskrevet over driver ofte turbinen i systemet en kompressor. Dette medfører at anlegget blir veldig stivt og virkningsgraden synker veldig raskt ved lavere last av anlegget(bolland,2005). Derfor er det fornuftig å bruke to akslinger med separate turbiner slik at kompresjonsforholdet ikke blir direkte påvirket hvis man ønsker å redusere lasten i systemet. Syklus nummer 2 og 3 er mest aktuelle for store anlegg. Figur 2 viser en prinsippskisse for installering av kogenanlegg i et bygg(se figur 2, vedlegg 2). Selve anlegget gir som nevnt varme (med vann som energibærer) og elektrisitet. Elektrisiteten blir sendt ut på distribusjonsnettet eller er med på å dekke bygningens el-behov. Vannet sirkulerer i en krets med en varmeveksler som distribuerer varmen videre. I kretsen fra kogenanlegget er det koblet inn et bypassrør og en akkumulatortank. Akkumulatortanken sikrer fleksibilitet i kretsen ved å lagre overskuddsvarme ved lavt varmeforbruk. Bypassrøret skal sikre konstant temperatur inn til kogenanlegget slik at anlegget kjøres med stabil last. Kretsen bør også inneholde filter for rensing av sirkulasjonsvannet, men det er ikke vist her (Alsaker, 2005). 3

7 Aspekter ved kogen Kogenanlegg bør være godt egnet i Norge. Noe av grunnen til det er at Norge har god tilgang på naturgass og man har en spredt bebyggelse. Kogenanlegg avlaster strømnettet og man slipper da å investere i oppgradering av strømnettet i desentraliserte områder. I et normalår importerer Norge kraft fra land i Europa. Denne kraften er nesten uten unntak produsert av olje/kullkraftverk som er mer skadelig for miljøet enn naturgass. Ved å ta i bruk kogenereringsanlegg i Norge vil derfor de globale utslippene gå ned. Dette er i tråd med mottoet å tenke globalt, handle lokalt. Et annet argument for lokal energiproduksjon er at overføringslinjene fra Danmark og Sverige er veldig høyt presset allerede. En økning i importen av strøm vil dermed belaste linjene ytterligere og man blir nødt til å investere i oppgradering av disse, noe som både er kostbart og visuelt forurensende. Det er også energitap ved overføring av kraft i linjer, og disse tapene øker hvis linjene overbelastes. Dette slipper man med kogen. Det er spådd økende strømpris og nettleie i Norge framover (NTE, 2005). Med kogenanlegg vil ikke de økende strømprisene påvirke forbrukerens utgifter. I en tid hvor det stilles krav om leveringssikkerhet av kraft, er det å ha høy energifleksibilitet en stor fordel. I Norge kommer omtrent 100 % av den energien som produseres fra vannkraft. Dette innebærer få muligheter til å velge mellom alternative energiformer. Ved installasjon av kogenanlegg kan man veksle mellom å benytte el - og varmeproduksjon fra anlegget, eller konvensjonell elektrisitet. Dette kan gjøres både ut fra et økonomisk og driftsmessig hensyn. I grissgrendte fylker i Norge er nettleien høyere enn i mer bebygde fylker. Samtidig er det stort press på det eksisterende linjenettet mange steder i landet. I tillegg til å redusere overføring av kraft i linjenettet vil kogenanlegg gi lavere energiutgifter for mange bedrifter/institusjoner. I Norge er det vanlig å bruke høyverdig energi direkte til oppvarming. Dette er ikke vanlig praksis i andre land, og kan sees på som dårlig utnyttelse av energi. I Sveits er det for eksempel ulovlig å bruke elektrisitet til direkte oppvarming. Ved å bruke varmen fra kogenanlegg til oppvarming kan den høyverdige energien brukes til andre formål. 4

8 Kogenanlegg utnytter også energien i brenselet bedre, som nevnt over har kogenanlegg en virkningsgrad på 80 til 90 % (California Energy Commision, 2005). Til sammenlikning har et gjennomsnittelig europeisk kullkraftverk en el-virkningsgrad på ca 36 %, den samlede virkningsgraden er imidlertid høyere hvis man klarer å utnytte varmen fra kraftverkene, noe man har klart bra for eksempel i Danmark. En ulempe med installering av kogenanlegg i eksisterende bygg er at et vannbårent varmesystem bør være installert. Hvis dette ikke er tilfellet, vil det medføre store investeringskostnader til installasjon av et slikt system. Kogenanlegg innebærer store investeringskostnader til innkjøp og installasjon. Dette er kostbart i forhold til å koble seg på et velutbygd el-nett. Hvis det er snakk om store anlegg kan det i fremtiden også bli behov for et CO 2 -renseanlegg i tilknytning til kogenanlegget. Det er viktig å vurdere miljøaspektet ved bruk av naturgass som brensel. Norge har enkelte krav og restriksjoner som må overholdes, som Kyotoavtalen og Gøteborgavtalen. Ved forbrenning av naturgass dannes CO 2 og NO X gass. Utslipp av CO 2 er ca 0,2kg CO 2 /kwh når man forbrenner naturgass, som er en reduksjon på ca 40 % i forhold til forbrenning av kull (Furuholdt, 2005). Olje har et utslipp på ca 0,28kg CO 2 /kwh. Dette gjør at utslippet av CO2 reduseres med % ved forbrenning av naturgass i forhold til olje. NOx utslippet er redusert med nesten 90 % i forhold til kull, og det er neglisjerbare utslipp av partikler og SO 2 ved naturgass. Dette gjør naturgass til en renere energikilde enn kull og olje (NVE, 2005). I Norge foregår lite av varme- og elektrisitetsproduksjonen ved olje og kull, så det lokale utslippet av CO 2 og NO X vil gå opp ved økt bruk av naturgass. Hvis Norge må importere kraft som er produsert ved for eksempel kull vil gassinvesteringen miljømessig sett lønne seg på global basis. Det er her kun sett på forbrenningsutslipp. Det vil også være utslipp og miljøkonsekvenser ved å hente ut gassen fra reservoarene, men disse faktorene er allerede til stede fordi man henter opp gassen uansett om man bruker den i Norge eller ikke. Det er ikke noen støyforurensning i stor skala ved kogenanlegg. Det finnes anlegg med støydempning, så støy bør være et minimalt problem. Anleggene er heller ikke store og dominerende, så de ødelegger ikke landskapet visuelt. 5

9 Forretningsplan I denne oppgaven begrenser vi forretningsplanen til å inneholde forretningsidé, viktige aspekter ved prosjektering, markedet, produktbeskrivelse, kalkyler og fremdriftsplan Forretningsidé Forretningsideen går ut på å være et bindeledd mellom potensielle kunder for kogenanlegg og industrien som produserer anleggene. Når et nybygg skal settes opp eller man skal rehabilitere et gammelt bygg er det vanlig at eieren legger ut bygget for anbud. Denne bedriften skal delta i disse anbudskonkurransene. Med gode energiøkonomiske løsninger vil bedriften vinne anbudet og prosjekteringen av anlegget kan begynne. Anlegget blir prosjektert etter gjeldende regler og forskrifter. Man sender videre ut anbud for levering av anlegg og monteringsarbeid. Bedriften ser for seg en avtale med leverandøren som skal levere gass til det planlagte gasskraftverket på Skogn. Avtalen vil knytte våre kunder opp mot denne leverandøren. Gasskraftverket på Skogn vil imidlertid ikke være i drift før i Dette medfører at bedriften frem til 2009 vil måtte satse på propan som brennstoff istedenfor naturgass. I følge Johan Chr. Hovland i Elkem, vil det nemlig ikke være lønnsomt å basere konseptet på transport av naturgass ved tungtransport fra Tjeldbergodden (Hovland, 2005). Bedriften skal gjøre potensielle kunder oppmerksomme på hvor energiøkonomisk kogenanlegg kan være. For interesserte kunder skal det settes opp energibudsjett og gjøres kostnadsberegninger. Hvis kunden ønsker og bruke kogenanlegg som energikilde skal anlegget prosjekteres av bedriften selv og anbud for levering av anlegg og montering skal sendes ut. Bedriftens oppgave er altså å ha overordnet kontroll på hele prosessen ved installering av kogenanlegg, fra planlegging til driftsstart og vedlikehold. Det finnes flere leverandører av kogenanlegg i Europa. Et alternativ for levering av anlegg er Tedom, et tsjekkisk selskap som lager små- og mellomstore anlegg. En får av dem kjøpt anlegg med el-forsyning fra 25- til 1050 kw (Tedom, 2005). En annen leverandør er Jenbacher. De produserer anlegg som er større en Tedom sine. Anleggene til Jenbacher er i størrelsesorden 330kW til 3MW. I tillegg finnes en rekke leverandører av gassmotorer som Rolls-Royce, Wärtsilä, Caterpillar, Deutz og MTU. 6

10 Aspekter ved prosjektering og planlegging I tillegg til prosjektering av selve kogenanlegget, er det viktig å ha kunnskaper om hensyn som må tas av den prosjektansvarlige. Det er nødvendig å få en klar definisjon av hva prosjektet innebærer, og hvilken informasjon man har behov for. Deretter må denne informasjonen innhentes. Det sikkerhetsmessige aspektet ved kogenanlegg må vurderes i en tidlig fase av prosjekteringen. Man gjennomfører derfor en risikoanalyse, med den hensikt å fjerne fare, verne mot fare og informere om fare(se vedlegg 3, figur 1). For kogenanlegg i bygning er gasslekkasje en hendelse som er forbundet med fare. Konsekvenser av en slik lekkasje kan være forgiftning av mennesker og antennelse. Ut fra dette bør det utledes passende beskyttelsestiltak. I vedlegg 3 vises et eksempel på en risikoanalyse for fyrrom. Installasjon av kogenanlegg krever tillatelse fra flere instanser. I henhold til Plan- og bygningsloven må det blant annet søkes om tillatelse for installasjon av nytt brukerutstyr, som for eksempel gasskjel, og endring av skorstein. Man må søke kommunen om rammetillatelse, som gir rett til å gjenomføre tiltaket, og igangsettingstillatelse når prosjekteringen er fullført.(kulseng, 2005) Markedet En grundig segmentering av kundemassen vil være viktig for å tilnærme seg de kundene som har størst behov for kogenereringsanlegg. Kjøpesenter, hoteller, skoler, blokkleiligheter og sykehus er alle aktuelle kunder. Levanger er et alternativ som skiller seg ut av flere grunner. Byen ligger i umiddelbar nærhet til det planlagte gasskraftverket på Skogn, og anskaffelse av naturgass skulle derfor ikke være noe problem. Nord Trøndelag er det fylket i landet med høyest nettleie. Selv om regjeringen nå planlegger å jevne ut nettleien, har NTE vedtatt å sette opp fastprisavtalen for strøm til sine kunder med 43% fra januar neste år. Dette gjør at strømmen blir enda dyrere, og innføring av kogenanlegg enda mer attraktivt. Sykehuset i Levanger har et energiforbruk på ca.15,5 millioner kwh i året, og har derfor høye energikostnader. Dette fordeler seg på ca. 6 mill TWh varme og 9,5 TWh elektrisitet (Pynten, 2005). I vedlegg 1 er det foretatt en økonomisk analyse av sykehusets energikostnader i dag, 7

11 kontra de kostnadene et kogenanlegg ville medført. Denne analysen viser at sykehuset vil ha en besparelse 1,34 millioner NOK i året når man ser bort fra investeringskostnader. Investeringen beløper seg på 3,16 millioner NOK. Det er økonomisk og driftteknisk sett ikke aktuelt at kogenanlegg på sykehus kun skal fungere som nødaggregat. Dette fordi leverandører av kogenanlegg anbefaler en driftstid på timer/år (Naturgass til kraftvarmeproduksjon, 2004). Anlegget må derfor kjøres i de periodene kostnadene er mindre enn elkostnadene. Ved installasjon av kogenanlegg vil sykehuset slippe driftsavbrudd, og derfor ikke ha behov for nødaggregat. I forbindelse med etablering i Levanger, er det også aktuelt å se på Magneten Kjøpesenter. Dette senteret ligger ved sjøen, og naturgassen kan derfor enklere transporteres i rør helt fram. Kjøpesenteret planlegger å utvide i nærmeste framtid, og en revisjon av nåværende energiforbruk vil derfor være på sin plass. Konkurrenter I mange europeiske land er små- og mellomskala kogen-anlegg et utbredt fenomen, men i Norge finnes det få bedrifter som leverer tjenester knyttet til slike anlegg. I hovedsak er det firmaene Bergen Engineering og Bertel O. Steen som kan ses på som konkurrenter til vår løsning. Bergen Engineering er en veletablert bedrift med hovedvirke innen offshore, men de har de siste årene også satset på feltene kogen og naturgass. Deres erfaringer med små kogenanlegg baserer seg på et pilotprosjekt i Sund kommune som har pågått i tre år. De konkluderer foreløpig med at små, kommersielle kogenanlegg er lite lønnsomme med dagens gass-, strøm- og varmepriser, men de kan fylle et behov der alternativene er mindre gunstig ( Erfaringer etter to års drift med kogenanlegget i Sund, Bernson, 2004). Bertel O. Steen er også et veletablert firma som er relativt ferske på kogenområdet. De anses ikke som en direkte konkurrent til vår planlagte forretningsvirksomhet, da de kun står for import av kogenanlegg, samt support og reservedeler. ECPower er en opprinnelig dansk bedrift som leverer småskala kogenanlegg i størrelsesorden 10-50kW el. Bedriften har i dag forretningsvirksomhet i Danmark og i Storbritannia. De har som mål å spille en fremtredende rolle innen det fremtidige mikro kogen -markedet. Siden Statoil ASA er hovedeier, kan denne bedriften tenkes å bli en farlig konkurrent til vårt konsept, hvis de velger å gå inn i det norske markedet. 8

12 SWOT En SWOT-analyse er et verktøy som benyttes for å få oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler for en organisasjon. Ideelt sett bør man utføre en slik analyse for alle aktører i det aktuelle markedet, men det vil her begrenses til kun det planlagte forretningskonseptet (Bedin, 2005), (Kotler, 2001). STYRKER: - Høy virkningsgrad - Eksisterende teknologi tilfredsstillende - Kan benyttes i desentraliserte strøk/anlegg, og vil derfor avlaste overføringsnettet å sørge for sikker forsyning - Høy energifleksibilitet - Konkurrenter har sin hovedvirksomhet i Vest-Norge, dvs. utenfor vårt geografiske satsningsområde. SVAKHETER: - Vanskelig å drive lønnsomt - Ikke alle potensielle kunder har nødvendig infrastruktur tilgjengelig for å kunne utnytte den produserte varmen - Den planlagte virksomheten har manglende erfaring med kogenanlegg, noe som også gjelder generelt for kogenbransjen i Norge - Nord-Trøndelag har per dags dato ikke naturgass tilgjengelig via gassrør - Mindre utslipp av CO 2 og NO X enn anlegg med andre fossile brensler MULIGHETER: - Økt gasstilgang hvis gasskraftverk bygges på Skogn - Økt lønnsomhet ved lavere gasspris/høyere el-pris - EU s CHP-direktiv satser stort på kogen, og vil stimulere og bedre forutsetningene for økt kogenutbygging - Kogen er gunstig for enheter/områder med spesielle behov, som for eksempel veksthus, industri, - Kogen er lite utbredt i Norge, men det antas at markedspotensialet er stort, bl.a. fordi Norge bruker mye energi til oppvarming TRUSLER: - Usikkert kundegrunnlag - Usikker/svingende el-pris og gasspris - Strengere miljøkrav -Tendens til en avtagende forsknings- og utviklingsaktivitet - Manglende erfaring - Konkurrerende virksomheter med flere ressurser og mer erfaring kan satse på samme segment som vi har peilet oss inn på 9

13 Fremdriftsplan I løpet av et halvt år vil det gjennomføres en markedsundersøkelse som vil gi nærmere svar på hvor stort markedet til kogenanlegg er, fortrinnsvis på Innherred. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen vil de mest interessante kundene selekteres. Både aktuelle kunder og leverandører bør peiles inn i løpet av et år. Prosjektet må revurderes hvis det viser seg at bygging av gasskraftverk på Skogn ikke lar seg gjennomføre. Bedriften kan da velge å se på andre segmenter og geografiske områder, eller forkaste hele idéen. Hvis konseptet blir en suksess, vil bedriften ekspandere. I første omgang til andre steder i landet, men etablering internasjonalt er også aktuelt siden EU s CHP-direktiv gir muligheter for økt satsing på kogenanelegg i Europa. 10

14 Konklusjon I denne oppgaven har man sett på mulighetene for implementering av et forretningskonsept som baserer seg på salg og installasjon av mellomskala kogenanlegg. Til tross for at de lokale utslippene av CO 2 vil øke i Norge, så vil man fra et globalt synspunkt redusere de totale utslippene, ved anvendelse av slike anlegg. En slik form for lokal energiforsyning vil bidra til å avlaste el-nettet, samt at brukeren kan oppnå reduserte sine energikostnader, altså både samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Et eksempel fra Sykehuset Levanger viser at installasjon av kogenanlegg gir en besparelse på 1,34 mill. NOK i energiutgifter per år. Oppgaven tar for seg Trøndelagsregionen, og det kan konkluderes med at mulighetene for å etablere en økonomisk bærekraftig bedrift i dette området er gode, da det per dags dato ikke eksisterer konkurrerende foretak. Skal man satse videre på dette konseptet, er det nødvendig å gjennomføre en grundig markedsundersøkelse. Prosjektet må revurderes hvis det viser seg at Statoil og Industrikraft Midt-Norge ikke kommer til enighet, slik at gasskraftverket ikke kan bygges. 11

15 Kilder Internettsider Stortingsmelding nr. 9 ( ) Nord Trøndelag Elektrisitetsverk, California Energy Commission, chp/performance.html Norges Vassdrags- og Energidirektorat, view_product.asp?ientityid=7894 Tedom, Kogenerering i Norge, Dag%201/9%20Magnus%20Bernson%20-%20Bergen%20Engineering.pdf Bedriftsinformasjon, Naturgass til kraftvarmeproduksjon, Sammendrag/Prosess/2004/HalsHoyland.htm Dagens næringsliv, Statistisk sentralbyrå, Bøker Kotler, Philip, Marketing Management, 11th Edition Moran & Shapiro, Fundementals of Engineering Thermodynamics, 3rd Edition Personer Bolland, Olav, forelesning , TPG 4140, Naturgass Furuholdt, Edgar, forelesning , TPG 4140, Naturgass Hovland, J.C.(2005), privat kommunikasjon, Elkem Pynten, Terje (2005), privat kommunikasjon, NTE Nettdivisjonen Arnøy, Harald E. (2005), privat kommunikasjon, Gasnor Svein Alsaker (2005), privat kommunikasjon, Ferkingstad & Alsaker AS Gunnar Kulseng (2005), e-post med foreløpig støttedokument til prosjektering av gassanlegg, Ferkingstad & Alsaker AS 12

16 Kilder til bakgrunnsstoff Bergen Engineering, Berthel O. Steen, Olje og Energidirektoratet, Naturgass til kraftvarmeproduksjon, Sammendrag/Prosess/2004/HalsHoyland.htm General Electrics, 13

17 Vedlegg1 Besparelser for Levanger sykehus ved innkjøp av kogenanlegget Tedom Quanto C770 SP (Naturgass til varmekraftproduksjon, 2004): Spesifikasjoner kogen Utgifter ved 100 % kogen Totalvirkningsgrad 0,869 Gassutgift Elvirkningsgrad 0,380 Driftsutgift Termisk virkningsgrad 0,489 Sum Driftsutgifter kr/kwh 0,050 Merverdigavgift 0 Strømeffekt kw 785 Sum totalt Effekt levert fra anlegg Utgift ved 100% strøm El levert fra motor kw 785 Energiledd Termisk levert fra motor kw 1010 Nettleie Total effekt levert kw 1795 Forbruksavgift ,7 Naturgassbehov kw 2065,59 Sum Merverdigavgift 0 Sum totalt Driftstid Besparelse strøm vs. Kogen Antall døgn pr år 180 Utgift strøm Driftstid pr døgn 24 Utgift kogen Drifstimer totalt pr år 4320 Sum besparelse pr år Energimengde pr år Strøm kwh Kostnad anlegg NOK Termisk kwh Total energimengde kwh Priser ved kjøp av energi Gasspris kr/kwh 0,3700 Strømpris kr/kwh [16] 0,2800 Nettleie eks mva kr/kwh 0,2700 Forbruksavgift kr/kwh 0,0988 Merverdigavgift 0,0000 Gasspris levert inkl. mva. 0,1650 Strømpris levert inkl. avg 0,

18 Naturgassbehov er regnet ut ved hjelp av totalvirkningsgrad og total effekt levert. Gasspris er regnet ut ved å anta en gasspris på 150 øre/sm3.. I tillegg kommer kostnad til røroperatør. Dette gir en gasspris på ca 37 øre/kwh (Arnøy, Harald E., 2005). Nettleiesatsen er hentet fra Nord Trøndelag Energiverk, og gjelder fra januar Det antas at sykehuset får igjen merverdiavgift på skatten, så denne settes lik null. Kostnaden for anlegget er regnet om til NOK med eurokurs : 1 euro = 7,804 NOK [14]. Driftstiden på 180 døgn er antatt ut fra at sykehusets varmebehov i perioden kogenanlegg kjøres tilsvarer 2/3 av det totale varmebehovet. 15

19 Vedlegg 2 Fig. 1 : prinsippskisse, kogenerering (Bolland, 2005) Fig. 2 Prinsippskisse for installering av kogenanlegg (Svein Alsaker, 2004) 16

20 Vedlegg 3 Fare Årsak Hovedeffekt Konsekvens Mulige tiltak -Brann -Materielle skader -Fare for personskader -Ventilering av fyrrom -Montere gassføler i rom og magnetventil i skap -Gasslekkasje -Lekkasje rør -Materielle skader -Trykkavlastningsflate -Eksplosjon -Fare for personskader -Montere gassalarm Figur 1, risikoanalyse, (Kulseng, 2005) 17

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund.

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund. . av Magnus Bernson 1 Foredraget vil omhandle: Kundegrunnlag og leverandøransvar Dimensjonering Valg av kogenleverandør Systemløsninger Driftserfaring Økonomi 2 Kundegrunnlag og leverandøransvar Sund Vg.

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Naturgass til kraftvarmeproduksjon

Naturgass til kraftvarmeproduksjon Naturgass til kraftvarmeproduksjon Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. Haugesund ingeniørfag Studieretning : Maskin Av: Jørn Hals Kandidatnr. 25 Ole Petter Høyland Kandidatnr. 35

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger Kogenerering termodynamikk og systemløsninger rofessor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk KOGEN 2004 Haugesund 30.11-1.12 2004 Stiftelsen olytec og Norsk Gassenter AS 1 1 Institutt for Energi-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Gasnor ASA Med gass fra naturen Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Noen mål/utfordringer i Norsk Energiforsyning Norge går mot økende behov for import av elektrisk kraft. Det haster med en omlegging

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Kogenanlegg en mulighet også for norske forhold?

Kogenanlegg en mulighet også for norske forhold? GASSKONFERANSEN I BERGEN Sesjon ENERGI 30. april 2008 Kogenanlegg en mulighet også for norske forhold? av Høgskolelektor siv ing Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen HiB Kogenanlegg gg en mulighet også for

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

GASSEN KOMMER TIL NORGE

GASSEN KOMMER TIL NORGE GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer