SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/18 15/986 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 15/19 15/1021 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /20 14/103 REGNSKAPSRAPPORT FOR OPPVEKST OG KULTUR 2. TERTIAL /21 15/948 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL BARNEHAGENES SAMARBEIDSUTVALG /22 15/949 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG /23 14/53 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE /24 12/179 SKOLERUTE /25 15/989 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET 15/26 15/910 KULTUR OG IDRETTSTIPEND 2015

2 SIGDAL KOMMUNE 15/27 15/988 SPILLEMIDLER /28 13/1155 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN SIGDAL KOMMUNE Oversikt over delegerte saker samt dokumentjournal refererte saker vedlegges. Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Henrik Mørch (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/986-1 Løpenr.: 7020/15 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Møteprotokoll fra møte

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/ Løpenr.: 7352/15 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Eldrerådet EL-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/19 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/76 Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2016 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,8 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar på bakgrunn av tidligere behandlinger utskriving av eiendomsskatt i 2016 og fastsetter at skattesatsen for verk og bruk økes til 4 promille av skattetaksten i tråd med tidligere vedtak i K-sak 18/14, jfr. eiendomsskattelovens Kommunestyret vedtar at skattesatsen for øvrige eiendommer i kommunen skal utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for Jfr. Eiendomsskatteloven Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a,b og c de fritak som tidligere ble vedtatt i K-sak 57/15 6 Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 7 Satsene for foreldrebetaling SFO prisjusteres med 2,9 %. 8 Egenandelen for kulturskolen prisjusteres med 2,9 %

5 Sak 19/15 9 Tilskuddet til registrerte trossamfunn holdes uendret på kr 532,- pr medlem for Gebyrer for vann, avløp og renovasjon vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for slamtømming vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort reduseres i tråd med Viltnemda vedtak i sak VN 15/2 til kr 300,- for voksen elg, kr 150,- for elgkalv, kr 200,- for voksen hjort og kr 100,- for hjortekalv. 16 Feiegebyrene, og gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri justeres til priser som fremgår av sakens vedlegg og detaljer der en deflator på 2,8 prosent er lagt til grunn. 17 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2016 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: a) Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. b) Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 19 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2016 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument del I, pkt 3.1) 20 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2016 med handlingsprogram/økonomiplan Del I (utsendt/omdelt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). SIDE: 5

6 Sak 19/15 Rådmannens forslag til budsjett for 2016 med handlingsprogram/økonomiplan Del II (omdeles i møte , legges på nettsider, evt. henvend sentralbord) Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Årsmelding 2014 (utsendt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2014 (utsendt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). Budsjett 2016 Sigdal energi (omdeles i møte) Gebyrforslag teknisk sektor 2015 (Kap. 8 i Budsjett-dok. Del II) Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2015 (Kap. 6.1 i Budsjett-dok. Del II) Drammensregionens brannvesen (DRBV), underlag vedr feiegebyrer og behandling av fyrverkeri. Saksutredning Konklusjon: Årets statsbudsjett ble fremlagt 7. oktober. Statsbudsjettet for 2016 har ingen avgjørende endringer i seg for Sigdal, men synes å være ren videreføring av politikken som ble lagt til grunn for Svikten i rammer i 2015 var imidlertid vesentlig, og Sigdal mottar fortsatt betydelige inntektsgaranti-midler, men disse er som varslet også i fjor, lavere i 2016 enn for inneværende år. For kommunene i Buskerud sett under ett er veksten på 4,7 prosent. For Sigdal kommune sitt vedkommende så utgjør denne imidlertid 2,8 prosent. Det er dermed bare marginalt over det som er forventet utgiftsvekst 2016 på 2,7 prosent (rød strek). Fra 2015 til 2016 er det både færre og mer begrensede strukturelle grep knyttet til overføringene til kommunen så også til Sigdal kommune. Går man nærmere inn i tallene er det krevende å få øye på den veksten kommunaldepartementet estimerer for Sigdal kommune. Rådmannen forventer, ut i fra statsbudsjettet for 2016, at Sigdal kommunes frie inntekter eksklusive eiendomsskatt vil utgjøre 203,6 millioner kroner. Dette er i rene tall en økning på 1.6 millioner fra budsjett inneværende år, Når man videre legger til grunn at om lag 1 million kroner er «nye midler» for å finansiere kommunal øyeblikkelig hjelp/døgnopphold, så ser man at man i realiteten har en reel nedgang i kommunens inntekter sett i forhold til den generelle utgiftsveksten som finner sted. Føringer fra politisk ledelse så langt i 2015 har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester og kvalitativt innhold. I tillegg til oppjusterte rammer for en utvidet kapasitet ved Sigdalsheimen, videreføring av «kommunal øyeblikkelig hjelp», og noe økt ressurs på økonomisiden for å håndtere «eiendomsskattekontor», så foreslås det relativt betydelige budsjettjusteringer også i noen andre driftsrammer. De tyngste av disse er knyttet til barnehagetilskudd, voksenopplæring, IKT-avtaler og /-forvaltning og ressurskrevende tjenester. Dette er eksempler på områder hvor ramme 2015 ikke er tilstrekkelig, når målet er å opprettholde dagens nivå på basistjenestene i sektorene, altså daglig helse og omsorg, og undervisning i skolen representerer et betydelig skifte i totalramme for Sigdal kommune, med full effekt av eiendomsskatten i fra Dette gir åpning for å hente inn akkumulert etterslep på en lang rekke mindre, men sårt tiltrengte vedlikeholdsarbeider og oppgraderinger. Dette ble SIDE: 6

7 Sak 19/15 varslet i økonomiplanen i budsjettarbeidet høsten 2014, og er nå forsøkt gjennomført. Dette utfordrer totalrammen i resultatoppsettet for kommunen i 2016, mens man for kommende år har en relativt god buffer i videre økonomiplan. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå relativt beskjedne 13,5 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er hele 10 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden 2016, 2017 og Denne saksutredningen er forsøkt holdt kort og konsis. All bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i de to hoveddokumentene del I & II. Det er derfor i større grad enn tidligere forsøkt å henvise til disse dokumentene og eventuelle særskilte poenger der. Bakgrunn og vurdering Sigdal kommune har nok et år med reel nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Dette forslaget til budsjett og handlingsplan søker like fullt å videreføre de prioriteringer som tidligere er gitt. En vesentlig, langsiktig utfordring å løse har vært å skape et økonomisk fundament for å kunne drifte en utvidet pleie og omsorgssektor i årene som kommer. Men også på vedlikehold av bygg og anlegg har man de siste årene pådratt seg noe etterslep, samt at det er uløste utfordringer knyttet til styrket aktivitet innenfor næringsutvikling og reiselivsutvikling. Når det gjelder kommunen som organisasjon og tjenesteyter er det også viktig å diskutere om det er mulig å investere i utvikling av både organisasjon og verktøy for både å gjøre tingene mer effektivt, og ta i bruk nye løsninger. Velferdsteknologi og elektronisk kommunikasjon med innbyggere og brukere av kommunens tjenester er bare to eksempler. Av økonomiplanen fremgår det at innføring av eiendomsskatt løser de utfordringene Sigdal kommune har hatt senere år, med tanke på å kunne budsjettere med en nødvendig årlig resultatavsetning, men samtidig løse utfordringer knyttet til økt volum i pleie og omsorg og manglende årlig vedlikehold av bygg og anlegg for å nevne det viktigste. Isolert sett er jo økningen i inntektssiden betydelig, men det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterlig over kommende år blant annet igjennom nedtrappingen av den inntektsgarantien som nå ligger inne med 4,2 millioner, redusert fra 7,4 millioner i Resultatoppsettet og økonomiplanen nedenfor har også usikkerhet knyttet til kompensasjonsmidler arbeidsgiveravgift. «Skjønnstilskuddet» Sigdal kommune har mottatt er kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift (til kommunen som arbeidsgiver) og dette er nå nedjustert ytterlig fra 3 millioner til 2,4 millioner. Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på denne reduksjonen. Rådmannen har gjort en henvendelse til Fylkesmannen i Buskerud med spørsmål om det er gitt noen nærmere forklaring, eller føringer fra regjeringshold, knyttet til disponeringen av disse midlene, og hvordan det vil utvikle seg i årene som kommer. Det er på det rene at det hersker en viss usikkerhet rundt hele ordningen og regjeringens innretting av den såkalte «sone 1a» og kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift. Det er noen særskilte og ekstraordinære utgifter i 2016 som utfordrer den nye totalrammen i førstkommende år. Som man ser er det lagt inn «prosjekter med egne bevilgninger» på hele 9 SIDE: 7

8 Sak 19/15 millioner. Dette er en linje på kostnadssiden som i gjennomsnitt har vært budsjettert til 1,5 millioner i perioden 2011 tom Dette har gitt et betydelig etterslep på mindre men sårt tiltrengte vedlikeholdstiltak, utbedringer og oppgraderinger særlig bygg og anlegg. I økonomiplanen for 2016 ble disse i stor grad lagt inn «alle sammen». Rådmannen har imidlertid prioritert noen av disse flyttet til 2017 for å få rom til noen andre grep knyttet til bevilgninger utenfor rammene som har blitt mer avklart i løpet av Det er særlig fire betydelige tiltak som nevnes her innledningsvis i forklaringen på det høye beløpet på 9 millioner. Disse beskrives også nærmere i andre deler av dokument I og II. Ferdigstillelse av eiendomsskatteinnføringen, med sluttføring taksering i felt, nemdsarbeid og nødvendige systemetableringer, opplæring verktøy mv. er budsjettert til 2 millioner kroner i Tidsavgrenset tiltak for tilrettelagt undervisning/assistans i skolen (0,85 mill.) Prosjektledelse sluttføring av kommuneplanarbeidet (0,78 mill.) Planlagt renovering av Prestfoss svømmehall (1,2 mill) Disse fire tiltakene utgjør til sammen 4,8 millioner av samlet sum på 9,09 millioner i oppsettet. Det er videre rådmannens vurdering at man søker å gjennomføre realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak, når disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan, selv om dette «fyller totalrammen» for Også «Netto ramme fordelt» til planområder, altså en påplussing inn i sektorenes rammer, har et betydelig skifte fra budsjett 2015 til Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 192,5 til 202 millioner, altså 9,6 millioner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 3,4 millioner. Dernest kommer nye påplussinger i Sigdal kommunes utgifter, herunder en deltidsstilling til «eiendomsskattekontor» ved økonomiavdelingen, øyeblikkelighjelp-plasser i kommunene, økt behov ressurskrevende tjenester og drift av nye Sigdalsheimen med ¾ års-virkning i I sum utgjør disse nye utgiftene 3,8 millioner kroner. Resterende 2,4 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer, og blir nærmere presentert i kapittel 3 her i rådmannens forslag del I, og videre under de enkelte sektorer i del II med tanke på bakgrunn for behov osv. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. SIDE: 8

9 Sak 19/15 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Øk. Plan 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan 2019 Skatt Kommunal eiendomsskatt Skatteutjevning Ordinært rammetilskudd Skjønn Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum rammetilskudd og komp Sum skatt og r.tilskudd Renter Rente-/ og finansinntekter Avdrag på lån Netto ramme fordelt Bruk av disp.fond Driftsresultat Prosjekter med egne bevilgniger Avsetning fond "Bunnlinje" med mer-/mindreforbruk Resultatoppsett med budsjett for 2015 (tall i 1000 kr.) Oppsettet er etter samme mal som fra tidligere år. I det følgende er det gått noe nærmere inn i detaljene bak tallene som fremkommer i særlig enkelte av inntektslinjene over, før man i kapittel 3, 4 og 5 ser nærmere på utgiftssiden. Selve budsjettet vil behandles i desember-møte hvor det også vil foreligge tertialrapporter for både drifts og finansregnskapet, noe som igjen øker informasjonsgrunnlaget knyttet til budsjettbehandlingen ytterlig. Skatt Skatteinngangen pr september 2015 utgjør før utjevning 92,2 prosent. Dette er imidlertid helt på linje med september 2014, hvor skatteinngangen i Sigdal styrker seg ganske markert mot slutten av året hvor man endte opp på 97,0 prosent av landsgjennomsnitt med skatteinngang og inntektsutjevning. I sum ser skatteinngang og estimat inntektsutjevning for 2015 ut til å bli rimelig som forventet og i september er man ,- kroner foran budsjett. For 2016 har man lagt til grunn et nivå på 97,2 prosent av landsgjennomsnittet, på linje med et beregningsteknisk forslag fra KS. Det vil innebære en skatteinngang på 91,2 millioner kroner med en inntektsutjevning da i størrelsesorden 0,85 millioner kroner. Figuren på side 8 i budsjettdokumentet del II viser utviklingen i skatteinngang, budsjett og regnskap siden Vedr eiendomsskatt Sigdal kommune har vedtatt og innføre eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» utskrives første år i 2015, mens for all øvrig eiendom skrives ut første gang i For verk og bruk har det vist seg at prognosen for inntekt på en knapp million kroner første år viser seg å være ganske presis. Gjeldende vedtak for verk og bruk er en økning av promillesatsen andre år, forslaget til budsjett legger opp til dette, og det stadfestes med vedtak i herværende sak. SIDE: 9

10 Sak 19/15 Eiendomsskattenemda har i skrivende stund taksert 2700 hytter til nå, og disse utgjør så langt et grunnlag for omlag 8,3 mill i skatteinntekter. (nb: Det er viktig å bemerke at dette er anslag gjort med utgangspunkt i utkast til retningslinjer for verdivurdering og skatteberegning, og at nærmere konkretisering og innhold i dette ikke har vært gjenstand for endelig sluttbehandling). Antallet utgjør imidlertid om lag 60 prosent av volumet på fritidsboliger. Det er ikke her tatt i betraktning hvilke områder som er gjennomført, og hvilke som gjenstår. Når man videre legger til ordinære eiendommer samt næring, så er det rådmannens vurdering at et inntektsbudsjett på 18 millioner kroner i 2016 er realistisk. Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt 3-6. Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 10, gjennom å fastsette skattesatser, eventuelt bunnfradrag, betalingsterminer, og fritak. Grunnlaget for dette er tidligere behandlinger av saker i kommunestyret (K-sak 18/14 og K-sak 40/14) hvor man med hjemmel i eiendomsskattelovens 2, 3a og 4 fattet vedtak om innføring av eiendomsskatt for verk og bruk fra 2015, og for øvrige eiendommer i kommunen fra 2016 Jfr. eiendomsskatteloven 3a, 10. Kommunestyret har også tidligere vedtatt, takseringsmodell og organisering med sakkyndig nemnd. Frist for utskriving er normalt 1. mars i skatteåret. Kommunestyret kan ta stilling til og vedta både eventuell reduksjonsfaktor, og bunnfradrag. En reduksjonsfaktor vil i tilfelle gjelde fram til neste alminnelige taksering (10 år), mens bunnfradrag kan vedtas årlig. Investeringer Totalt ligger det nå inne prosjekter, tiltak og investeringer for 28,3 millioner kroner i planperioden fra 2016 til ,1 millioner dreier seg om tiltak i drift (altså ikke investeringer med låneopptak), men tiltak, innkjøp og oppgaveløsning hvor som følge av vedlikeholdsbehov, pålegg etter tilsyn, osv. må gjøre arbeid, utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold som det er naturlig å finansiere utenfor planområdenes årlige rammer. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 13,5 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er hele 10 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden 2016, 2017 og Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjeler alle formålsbygg i kommunen, men også hva angår infrastruktur for eksempel på vann og avløp. Renter og finanskostnader Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Det er allikevel viktig for kommunene å ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en rente på 1,5 %. Dersom renten øker med 1 % ville det utgjort 1,9 mill. kr i økte utgifter med bakgrunn i dagens låneportefølje. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS, samt eventuelt utbytte fra Sigdal Energi. Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosentpoeng. Per var innskuddsrenten på 1,8 % og det er budsjettert med denne rentesatsen på innskuddene i SIDE: 10

11 Sak 19/15 Gjeld og avdrag Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 24,1 %. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 %. Det er i 2015 budsjettert med avdrag på i underkant av 7 mill. og det var pr betalt 5,6 mill. kr i avdrag. Samlet lånegjeld per var på 242,1 mill. kr. Det er planlagt låneopptak på ca. 12 mill. kr. i Det er søkt om ca. 5 mill. kr i tilskudd til brannvarslingsanlegg som vil bli trukket i fra det planlagte låneopptaket dersom det innvilges. Kommunen fikk i 2015 tilbakebetalt 20 mill. kr som var halvparten av en forskuttering til utbedring av fylkesveg 287. Med disse endringene i lånegjelden vil gjelden pr ligge rundt 230 mill. kr inklusiv resterende 20 mill. kr i forskuttering av fylkesveg 287. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Tabellen nedenfor viser utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i forhold til «minste tillatte avdrag». Som man ser er dette handlingsrommet utnyttet og da man i 2014 er bare knappe ,- kroner fra å utnytte dette fullt ut Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik Rådmannen foreslår at man avventer faktiske realiteter fra eiendomsskattearbeidet, for så å kunne gjøre en mer inngående analyse av hva slags nedbetalingspolicy på gjeld man bør legge opp til, og videre hva slags moderniserings- og utviklingsoppgaver som bør prioriteres innenfor tjenestenes operative og daglige virksomhet i årene som kommer. Fordeling planområder Følgende oversikt viser endringer i rammer for de enkelte planområder fra 2015 til 2016 og dermed også total netto ramme for Bakgrunn for disse endringene beskrives nærmere i punkt 4.2 i dokument Del I. Ved behandling av årsmeldingen for 2014 vedtok kommunestyret i juni 2015 at det skal søkes å gi alle planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til Dette gjelder ikke for lønn knyttet til selvkostområdene, eller lønn som er dekket av øremerka tilskudd fra staten. I budsjett for 2016 er denne linjen videreført og lønnen er justert med en gjennomsnittlig forventet lønnsøkning på 2,2 prosent for alle tjenesteområder fra volum 2015 til volum I sum utgjør dette kroner, noe som bare er drøye halvparten av justeringen fra 2014 til 2015 hvor lønnsveksten var i størrelsesorden 4,5 prosent. Ved budsjettering for 2015 var rådmannens bilde på situasjonen at det var svært lite rom for endringer, da inntektene falt slik de gjorde, og effekt av eiendomsskatt ikke ville gi utslag før i Dette betyr at flere initiativ og påkrevede justeringer ble skjøvet frem til 2016, noe som nå gir utslag i påplussinger i rammene på flere områder, ut over ordinær vekst. I hovedsak kan disse hovedpunktene oppsummeres som følger. Nærmere vedr beløp følger av oversikt i «Del II, SIDE: 11

12 Sak 19/15 i tabellen til pkt 4.3». Nedenfor oppsummeres bare kort de viktigste momentene ut over lønnsog prisvekst. Plan omr. Nettoramme for planområdene i 1000kr Netto ramme 2015 Sum endring Netto ramme Sentrale styringsorganer/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Fellesutgifter (lønnsvekstkomp.) Gebyrfritak - unge etablerere Planområde 1 Her er det i første rekke kun justert for lønns og prisvekst. Ut over dette ligger en økning på om lag ,- da man over tid har sett at budsjettet har ligget noe lavt i forhold til faktisk påløpt, og at det også i 2016 vil være noe behov utover ordinære utgifter på planområdet, blant annet til gjennomføring av folkevalgtopplæring. Planområde 2 Budsjettstyrking knyttet til nødvendige lisenser IKT, samt justeringer i samarbeidsavtaler innenfor IKT drift administrativt og på økonomi- og lønnssystem. Eiendomsskatteforvaltning. Økning med 60 prosent stilling knyttet til forvaltning eiendomsskatt, samt styrket miljø for fakturering og generell økonomikontorkapasitet. Planområde 3 Korrigering av ramme, barnehagetilskudd, hvor man i skrivende stund ligger ,- over tildelt ramme i 2015, noe som utfordrer budsjettene i driften av hele oppvekstområdet og innholdet i skolen. Styrking av voksenopplæringen Rammejustering avtaler vedr skoleskyss Planområde 4 Oppbemanning Sigdalsheimen, ny og utvidet institusjon med ¾-deler driftsår i Innlemming av øyeblikkelig døgnopphold i kommunene (Kommunal øyeblikkelig hjelp) Endringer i brukerbehov, ressurskrevende tjenester Justering av behov forebyggende helse (fysioterapi) og psykiatri. Planområde 5 Korrigering av etterslep/feilbudsjettering på administrativ ledelse Planområde 6 Lønns- og prisvekstjustering av totalbeløp, samt et mindre påslag knyttet til økte arkivog adm. kostnader. SIDE: 12

13 Sak 19/15 Gebyrer og egenandeler innenfor helse og omsorg Det vises til behandling av delegasjonsreglement tidligere hvor det ble gjort en endring ved at rådmannen er delegert å fastsette brukerbetaling og gebyrer som er lokalt styrt. Oversikt over disse satsene og endringer fra 2014 til 2015 presenteres i dokument Del II punkt «Egenandeler». Selvkostområder, teknisk sektor Generelt er det å si at man de senere år har evnet å normalisere gebyrregulativet til kostnader og status fond, og det kan derfor også i år presenteres et forslag til budsjett, og gebyrregulativ, som i hovedsak har i seg en normal prisvekstprosent, og ingen andre betydelig store prisjusteringer. Nærmere redegjørelser for status og begrunnelse for selvkostområdenes avgiftsnivå fremgår i budsjettdokument del II i underpunkter til 5.2. Samtlige gebyrsatser i kronebeløp, med endring fra 2015 til 2016, ligger i tabeller til sist i dokument Del II. I investeringsporteføljen er det foreslått noen nye tiltak også under planområde 5. Størst i omfang er veivedlikehold. Til dette forslaget til økonomiplan vil det ila 2016 fremmes en ny sak med prioriteringsliste og videreføring av de oppgraderinger som har funnet sted på vegvedlikehold siden vedtak om prioriteringer i Planområde 6 har kun en mindre endring med utgangspunkt i kommunal deflator. Dette utgjør knappe ,- kroner. Resterende påplussing er for å imøtekomme Kirkelig fellesråd på økte utgifter knyttet til arkivtjenester og andre administrative kostnader. Fellesrådets anmodning var om lag det dobbelte av rådmannens innspill, men tilbakemeldingen er at det er mulig å fortsette på dagens driftsnivå og investeringer som foreslått, etter betydelig aktivitet og oppgraderinger tidligere år. Det vises for øvrig til Kirkelig fellesråd sitt driftsbudsjett for nærmere detaljer til innholdet i dette. SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 5848/15 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/20 REGNSKAPSRAPPORT FOR OPPVEKST OG KULTUR 2. TERTIAL 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst og kultur for 2. tertial 2015 tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 97,5 prosent sett i forhold til periodisert budsjett. 3 Oppvekst og kultur Tjeneste Regnskap 2015 pr 2 tertial Justert budsjett 2015 Vedtatt budsjett 2015 Avvik i kr Forbruk i prosent Årsregnskap 2014 Regnskap tertial 1000 Politisk styring og kontroll , Administrativ ledelse , Personal/opplæring/velferd , Forvaltning av eiendommer , Barnehager , Grunnskolen , Styrket tilbud til førskolebarn , Voksenopplæring , Skolefritidsordning , Førskolelokaler og skyss , Skolelokaler ,

15 Sak 20/ Skoleskyss , Aktivitetstilbud barn og unge , Bibliotek , Kino , Museum og kunstnerhjem , Kunstformidling , Idrett , Kommunale idrettsbygg , Musikk- og kulturskole , Kulturkontoret , Tilskudd andre kulturbygg , Kommunale kulturbygg , Ungdomshus , Tilskudd til livssynsorg , SUM , * Justert budsjett er lik opprinnelig budsjett. Funksjon 1000 Funksjon 1200 Funksjon 1203 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Politisk styring og kontrollorganer Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Funksjonen har et forbruk på 45,5 prosent. Mindreforbruket på kr ,- og er i tråd med budsjett. Administrativ ledelse. Funksjonen har et forbruk på 89,6 prosent. Mindreforbruket på kr ,- skyldes i stor grad sykelønnsrefusjon. Personal/opplæring/velferdstiltak. Funksjonen har et forbruk på 108 prosent. Merforbruket på kr 7 925,- skyldes økte utgifter til bedriftshelsetjenesten. Forvaltning av eiendommer. Funksjonen har et forbruk på 92,2 prosent og er i samsvar med budsjett. Barnehager Funksjonen har et forbruk på 106,5 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd for 9 måneder. De nasjonale satsene ble høyere enn først antatt. Som tidligere rapportert, er det budsjettert for lavt på Grunnskolen Funksjonen har et forbruk på 95,4 prosent. Mindreforbruket på kr skyldes overføring av midler fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjektene «Videreutdanning for lærere» og «Ungdomstrinn i utvikling». Vi har også fått inn mer i refusjon fra andre kommuner enn budsjettert med for årets åtte måneder. SIDE: 15

16 Sak 20/15 Funksjon 2110 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Funksjon 2230 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3730 Funksjon 3750 Funksjon 3770 Funksjon 3800 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen har et forbruk på 92,7 prosent. Mindreforbruket skyldes noe lavere kostnader til barn med rettighet etter 5-7 i Opplæringsloven enn budsjettert med i annet kvartal. Voksenopplæringen Funksjonen har et forbruk på 93,5 prosent og er i samsvar med budsjett. Skolefritidsordningen. Funksjonen har et forbruk på 33,4 prosent. Mindreforbruk på kr ,- skyldes økte salgsinntekter og lavere lønnskostnader. Førskolelokaler og skyss Funksjonen har et forbruk på 104,1 prosent i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes periodisering. Barnehagene faktureres for husleie to ganger i året, og husleia for 2. halvår innbetales i oktober. Skolelokaler Funksjonen har et forbruk på 100,2 prosent og er i samsvar med budsjett. Skoleskyss. Funksjonen har et forbruk på 104, 1 prosent. Avviket skyldes blant annet at Sigdal kommune er feilfakturert for skoleskyss i forbindelse med farlig skolevei for første halvår, og vi avventer kreditnota. Kostnadene til skyss i 2015 vil trolig bli lavere enn budsjettert med ved årets utløp. Dette skyldes inngåelse av egne avtaler på transport og forhandlinger om en riktigere pris på transport for elever med farlig skolevei. Aktivitetstilbud barn og unge Funksjonen har et forbruk på 70,7 prosent. Mindreforbruket skyldes noe mindre aktivitet på klubben og sykelønnsrefusjon Bibliotek Funksjonen viser et merforbruk i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket skyldes at midler til Modum kommune, som drifter biblioteket, er utbetalt til annen tid enn periodiseringen er lagt til. Det ligger i samsvar med budsjett når en ser på året i sin helhet. Kino Funksjonen viser et forbruk på 102,9 prosent og er i samsvar med budsjett. Fakturaer til kinodrift kommer i hovedsak på høsten. Museum og kunstnerhjem Funksjonen har et forbruk på 100 prosent og er i tråd med budsjett. Kunstformidling Ligger i samsvar med budsjett Kulturmidler idrett SIDE: 16

17 Sak 20/15 Funksjonen har et forbruk på 108 prosent. Dekker årlig fast tilskudd av strøm/brensel og disse er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene i sin helhet blir utbetalt mai/juni. Funksjon 3810 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3851 Funksjon 3860 Funksjon 3861 Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark. Funksjonen har et forbruk på 92 prosent. Funksjonen gjelder Prestfoss idrettspark som i hovedsak har sine utgifter sommerhalvåret. Musikk og kulturskole Funksjonen har et forbruk på 92 prosent og mindreforbruket skyldes økte salgsinntekter. Kulturkontoret Funksjonen har et forbruk på 92 prosent. Mindreforbruket er i forhold til periodisert budsjett. Tilskudd andre kulturbygg Funksjonen har et forbruk på 98 prosent og er i tråd med budsjett. Kommunale kulturbygg. Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen og har et forbruk på 121 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes feil periodisering. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter. Funksjonen har et forbruk på 135 prosent, men ligger i samsvar med budsjett. Prosjekter i driftsregnskapet: Pr.nr. År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A "Sum brukt total per 2. tertial 2015 Budsjett vedtatt total pr A Kommentarer Nye skolebøker Skolene er i gang med innkjøp av bøker Prestfoss skolebeising På bakgrunn av at det ikke var mulig å få noen til å ta på seg oppdraget i 2015, utsettes prosjektet til Nerstad skole Avsluttes i løpet av brannverntiltak Prosjektet avsluttes i løpet av Resterende midler ble vedtatt brukt til radiatorer ved Eggedal skole i kommunestyres sak 65/15 Eggedal skole - innbruddsalarm Enger bh - rehabilitering tak, varmekabler Prestfoss barnehage- rehab. Prosjektet er avsluttet Dører og vinduer er kjøpt inn. Vaktmester monterer disse i SIDE: 17

18 Sak 20/15 vinduer, garderobe løpet av høsten og bad Nerstad samf. hus - brannverntiltak Prosjektet er ferdig og kan avsluttes Kulturpris Gjenstående midler benyttes til kjøp av kulturpris Investeringsprosjekter med egne bevilgninger: Sum Prosj År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B brukt første 5 mnd Rest bevilgning A - B Ungd. skole/pr.samfunnshus nytt varmesystem Opprust. Uteområde Pr.smfhs/SUS-TST Kommentarer Prosjektet kan avsluttes Det vil i løpet av høsten 2015 og 2016 arbeides mer med dette prosjektet. Eggedal bh og skoledrenering av parkeringsplass Prestfoss barnehage nytt kjøkken Prosjektering magasinbygg Tveitensamlingen Prosjektet ferdigstilles i løpet av Prosjektet settes i gang i høsten Prosjektet er under arbeid. Sees i sammenheng med utvikling av mølleområdet SIDE: 18

19 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/948-1 Løpenr.: 6819/15 Arkivnr.: A10 &15 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/21 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL BARNEHAGENES SAMARBEIDSUTVALG Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten tilråding Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Det velges et medlem med varamedlem til samarbeidsutvalget for barnehagene Den kommunale representanten har observatørstatus. Bakgrunn: Samarbeidsutvalget i barnehagen skal være et samarbeidsorgan for foreldre, personal og eier. Jf. felles vedtekter for de private barnehagene, revidert juni 2014 fremgår det følgende: «Barnehagens samarbeidsutvalg skal være sammensatt på følgende måte: 2 (evt. 1) representanter valgt av foreldrerådet. 2 (evt. 1) representanter valgt av styret i barnehagen. 2 (evt. 1) representanter valgt av de ansatte. 1 representant valgt av kommunen. Representanten har ikke stemmerett»

20 Sak 21/15 Medlemmer: Varamedlemmer: Eggedal barnehage Enger barnehage: Båsheim barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/949-1 Løpenr.: 6822/15 Arkivnr.: A20 &15 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/22 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten tilråding Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst Vedlegg: FUG`s informasjonsbrosjyre om skolemiljøutvalget FUG`s informasjonsbrosjyre om Samarbeidsutvalget Saksutredning Konklusjon: I henhold til Opplæringsloven 11-1 og 11-1 a oppnevner Hovedutvalg for oppvekst og kultur en politisk representant med vararepresentant til hver av de fire skolene. Samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg. Bakgrunn: Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste rådgivende organ jf. Opplæringslova SU skal bestå av: To representanter for undervisningspersonalet En representant for andre ansatte To representanter for foreldrerådet To representanter for elevene. To representanter for kommunen. Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere samarbeidsutvalget om skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i politiske utvalg eller kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta skolens interesser overfor organer med beslutningsmyndighet.

22 Sak 22/15 I opplæringslovens 11-1a, Skolemiljøutvalg ved grunnskoler, 1., 2. og 3. ledd heter det: Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalget skal elevene, foreldrerådet, ansatte, skoleledelsen og kommunen være representert. Skolemiljøutvalget skal være satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. Den ene representanten for kommunen skal være rektor. Samarbeidsutvalget kan selv være skolemiljøutvalg. Hensikten med skolemiljøutvalget er å sikre at skolen har et systematisk arbeid for et godt skolemiljø. Medlemmer: Varamedlemmer: Eggedal skole Prestfoss skole Nerstad skole Sigdal Ungdomsskole SIDE: 22

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/53-13 Løpenr.: 7301/15 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/23 Formannskapet FS-/ Administrasjonsutvalget Kommunestyret KS-/ TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2014/15 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for Saksutredning Konklusjonen: Tilstandsrapporten for 2015 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i Den gode skole, som ble vedtatt av kommunestyret Elevtallet ved skolene i Sigdal viser en negativ utvikling. I følge prognose fra SSB kan vi ha 140 færre elever i skolen om ti år. Utfordringene blir hvordan vi kan opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi skal klare å ivareta elevenes læringsmiljø på en optimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål er selvfølgelig det økononomiske grunnlaget for å kunne opprettholde skolestrukturen kommunen har i dag. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si et kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om ti år er bare halvparten av dette. Skolesektoren må allerede nå utrede og planlegge for hvordan vi kan tilrettelegge for denne befolkningsutviklingen. Det bør settes i gang en utviklingsprosess på skolene, og mulighet for utprøving av mulige fremtidsløsninger. Når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, er det et mål at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. 9. trinn ligger over nasjonalt nivå i både regning og lesing, mens 8. trinn ligger under nasjonalt nivå. 5. trinn ligger i 2014 under nasjonalt

24 Sak 23/15 nivå på de nasjonale prøvene. Det ble høsten 2014 innført en ny poengskala på de nasjonale prøvene. Grunnlaget for sammenlikning og analyse vil bli mer interessant fra Våren 2015 ble det gjennomført skriftlig avgangseksamen i matematikk. Grunnskolens eksamenskarakterer viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole dette året har bedre resultater enn både elever i Buskerud og landet for øvrig. Elevene i Sigdal skårer på nasjonalt nivå eller bedre på trivsel, elevdemokrati «vurdering for læring» og mestring. Dette er en god utvikling for skolene i Sigdal. Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Spesialundervisningen i Sigdalsskolen viser for skoleåret at det er i overkant 6 prosent av elevene I Sigdalsskolen som har enkeltvedtak. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. De fleste av elevene med spesialundervisning har store behov, og er dermed kostnadskrevende. Skolene er derfor bekymret for at vi bruker store deler av den tildelte timetallsrammen på spesialundervisning. Internkontrollen viser at Opplæringslovens bestemmelser er ivaretatt i Sigdalsskolen. Ressurstilgangen i skolen ligger under målsetting som er vedtatt av kommunestyret i Den gode skole, men at tilføringen av vikarressurs i 2014 har vært positivt for skolene. Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressurstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret , samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole » jf. kommunestyresak Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. SIDE: 24

25 Sak 23/15 Vurdering: Elevtallet i Sigdalsskolen har variert rundt 430 elever de siste årene. Tilstandsrapporten viser at befolkningsutviklingen for elever 6-15 år er synkende. I følge befolkningsprognosene fra SSB går elevtallet i Sigdalsskolen ned fra 432 elever skoleåret 2014/2015 til 289 elever skoleåret 2024/2025 beregnet ut fra middels nasjonal vekst. I tallene er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med. Denne progrosen viser en nedgang i elevtallet på 140 elever i 2024/2025. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet både ved den enkelte skole, og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et god t fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si et kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om ti år er bare halvparten av dette. Skoleåret hadde alle skolens lærere fagutdannelse. De de nasjonale prøvene er i utvikling. Skoleåret ble det innført endringer i måten resultatene fra Nasjonale prøver blir vurdert. Det ble innført en poengskala der gjennomsnittet i 2014 ble satt til 50. Formålet med endringen har vært å legge et grunnlag for å kunne sammenlikne utviklingen over tid. Det vil være først når resultatene fra 2015 er på plass at vi kan si noe om hvordan utviklingen har vært over tid.det har større verdi å kunne sammenlike egen kommune/skoles utvikling, enn å sammenlikne seg selv med andre samme år. 9. trinn ligger over nasjonalt nivå i både regning og lesing, mens 8. trinn ligger under nasjonalt nivå. 5. trinn ligger i 2014 under nasjonalt nivå på de nasjonale prøvene. Når vi bruker tidligere resultater som sammenlikningsgrunnlag har vi en positiv utvikling for regning, stabile resultater på lesing. I engelsk har resultatene vært ujevne over flere år. Nasjonale prøver stiller store krav til utholdenhet og konsetrasjon over tid, samt selvstendig arbeid. Det er ulike variasjoner i resultatene på de tre barneskolene.spørsmålet er om det er kullvariasjon eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det som imidlertid er klart er at jo mindre elevgruppe vi har jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Våren 2015 ble det gjennomført eksamen i matematikk for alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole skårer godt over gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig. Dette gleder vi oss over, og vi har nådd målet om å ligge over nasjonalt nivå. Standpunktkarakter og eksamenskarakter er i bedre samsvar enn gjennomsnittet av skoler i Norge.Grunnskolepoeng utgjør elevens samlede resultater. Elever fra Sigdal skårer høyere enn elever fra Buskerud, og landet for øvrig. Elevundersøkelsen viser at elevene ved skolene i Sigdal opplever god støtte fra læreren sin, og skolene ligger på et gjennomsnittsnivå mht. mobbing. Ungdomsskolen har i løpet av året snudd negative resultater i Elevundersøkelsen til positive tall. Skolen har implementert en POSITIV KOKEBOK. I løpet av skoleåret er alle trinnene ved ungdomsskolen med i MOT programmet.skolen hadde fokus på tema i dialogmøtet høsten 2014, og ulike tiltak er satt i verk. Resultatene læringsmiljø og mestring er strålende i år. Skolene skårer på nasjonalt nivå eller over. Vurdering er et prioritert område for skolene. De har prøvd ut ulike vurderingsformer, og deler erfaringer med hverandre. Resultatene viser at elevene har lærere som forklarer de målene og forteller hva som er bra med arbeidet. Sigdal skolene ligger på eller over gjennomsnittet for nasjonalt nivå i området for «vurdering for læring». Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A1 ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det at det er lite behov for slik opplæring, og det kan skyldes at det er en høy terskel for innbyggere å ta fatt på et utdanningsforløp i voksen alder, samt at det er relativ lav SIDE: 25

26 Sak 23/15 arbeidsledighet. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen viser for skoleåret at det er i overrkant av 6 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. I Den gode skole er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. SIDE: 26