17/15 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN /17 17/2859 BARN- OG UNGES KOMMUNESTYRE FORDELING AV MIDLER 2017

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/14 17/2834 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 17/15 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN /16 16/2699 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE /17 17/2859 BARN- OG UNGES KOMMUNESTYRE FORDELING AV MIDLER 2017 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Timo Nikolaisen (leder) Sign.

2 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Sak 14/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10790/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-17/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte den godkjennes Saken avgjøres av: Ungdomsrådet Vedlegg: Møteprotokoll fra møte den SIDE: 2

3 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Sak 15/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11037/17 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Eldrerådet EL-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Ungdomsrådet UR-17/15 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2018 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2018 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2018, jfr. Eiendomsskatteloven b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. SIDE: 3

4 Sak 15/17 e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4 Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2018 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr i tråd med vedtatt investeringsplan for 2018 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10 Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKS: Styrking med 0,2 årsverk. 11 Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Styrking med 0,46 årsverk. 12 Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,3 årsverk renholdstilling Hjemmetjenesten: Reduksjon av 0,5 årsverk hjemmehjelp. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,2 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning 0,67 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,63 årsverk. Pleie og omsorg: Reduksjon av 0,2 årsverk merkantil. Prestfoss legesenter: Økning 0,1 årsverk helsesekretær. Psykisk helse og rustjenesten: øke egenandel boveileder med kr ,- tilsvarende 0,3 årsverk. Flyktningtjenesten: Styrking med 0,4 årsverk. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: SIDE: 4

5 Handlingsplan og økonomiplan Gebyrer, satser og egenandeler 2018 Bundne driftsfond 2018 Drifts- og investeringsprosjekter Sigdal Energi budsjett 2018 Sak 15/17 Saksutredning Konklusjon: Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt i Disse inntektene dekker opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år, og sikrer fortsatt opprettholdelse av tjenestenivået innenfor kommunens sektorer. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen til har til disposisjon. Rådmannen foreslår redusering av etterslep på vedlikehold, tiltak i bygg og anlegg. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i hoveddokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Sigdal har mottatt 1.9 millioner fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til utbygging av bredbånd til 195 husstander. Prosjektet har en total kostnadsramme på 6 millioner kroner. Prosjektet planlegges med en utbygging innen desember 2018 Bedre bredbånd er ikke bare et behov i dag, men nødvendig for å kunne arbeide framtidsrettet og ta i bruk nye teknologier ( eks velferdsteknologi ). Bedring i bredbåndstilbudet vil også kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Effektivisering: Rådmannen legger opp til innføring av LEAN i Sigdal kommune. Dette er en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Erfaringer fra andre kommuner som har jobbet målrettet med dette «verktøyet» over tid er svært gode. Prosjektet vil legge frem en SIDE: 5

6 Sak 15/17 rapport for Kommunestyret i løpet av 2018 for å ta stilling til om dette skal innføres på permanent basis Lån: Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er hele 12 millioner kroner knyttet til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Utbygging- og oppgradering: Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov, men det vil komme investering i vei og VA på Flata i Prestfoss i 2018, som egen sak. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Kommunen har fremdeles uløste utfordringer blant annet knyttet til utbedring og samordning av forebyggende helsetjenester (Helsehus). Kommunestyret har vedtatt at administrasjonen skal starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Forprosjektet er godt i gang men det er behov for noe mer tid til å utrede aktuelle alternativer. Det er nylig fattet beslutning om å legge ned lensmannskontoret og dette åpner blant annet for muligheter til å lokalisere helsetjenester i disse lokalene. Rådmannen vil legge frem sak om nye lokaler for forebyggende helsetjenester i løpet av 1. halvår Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med 1,3 millioner kroner, redusert fra 4,2 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,8 millioner kroner i 2017 til 1, 2 millioner kroner i I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 211,9 til 219,7 millioner kroner, altså 7,8 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 4,2 millioner kroner. I tillegg er det økning i Sigdal kommunes utgifter, blant annet økt behov til pensjon og arbeidsgiveravgift. I sum utgjør disse utgiftene 1,3 millioner kroner. Resterende 2,3 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. SIDE: 6

7 Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: Sak 15/17 Avdeling/Kolonne (1000 kr) Ny ramme 1 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sidgal kirkelige fellesråd Sum drift på avdeling Lønnsvekstkomp Gebyrfritak - unge etablerere Samlet drift Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2018 ble det signalisert at skattørene for 2018 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2017 holdes uendret på 11,8 prosent. I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 4,2 prosent som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2016 utgjorde før utjevning 105,6 prosent. Vi velger å legge oss noe lavere enn det KS anslår når vi budsjettere skatteinngang i Det vil innebære en skatteinngang på 99,9 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden -0,2 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang (skatt og inntektsutjevning), budsjett og regnskap 13-16, samt budsjett og prognose for inneværende år (2017), og budsjettert skatteinntekt Vedr eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk ble skattesatsen økt til 4 promille i 2016, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Likeledes videreføres et bunnfradrag på kr ,- i vedtatt eiendomsskattetakst for alle selvstendige boenheter. Eiendomsskattenemda har fullført arbeidet med å fastsette takster for alle eiendommene i hele kommunen, og disse utgjør et grunnlag tilsvarende omlag 17,9 mill. kr i skatteinntekter i I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,2 mill. kr pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. SIDE: 7

8 Sak 15/17 Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne finansieringer: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2018 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. Investeringer: I perioden er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 31,1 mill.kr. Dette gir en gjennomsnittlig investeringsvolum på 7,8 mill.kr hvert år i perioden. Det er 0,2 mill.kr i investeringer på VA området i perioden. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er 12 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggingsog oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap i budsjettdokumentet presenteres oversikten for perioden 2018 til Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er likevel klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Nivåene er rekordlave og økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,14 % og lånerente på 2 %. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS. Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 17,9 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Dette vil vi oppnå når vi tar opp lånene for SIDE: 8

9 Fordeling lån med fast og flytende rente pr : Sak 15/17 SIDE: 9

10 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Sak 16/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9771/17 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Ungdomsrådet UR-17/16 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 tas til orientering. Administrasjonen legger frem en sak om Sigdalskolene inn i framtida til politisk behandling i løpet av Målet er å opprettholde god kvalitet i skolen, og ivareta en fremtidsrettet organisering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport Saksutredning Konklusjon: Tilstandsrapporten for 2017 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i «Den gode skole- en skole for framtida», som ble vedtatt av kommunestyret Høsten 2017 startet det 424 elever ved skolene i Sigdal. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned og i perioden 2017 til 2027 vil elevtallet kunne bli redusert med ca 150 elever. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Administrasjonen vil derfor legge frem en sak om Sigdalskolen inn i fremtiden i løpet av SIDE: 10

11 Sak 16/17 Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressursstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret , samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. Vurdering: I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole » jf. kommunestyresak Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. Satsingsområdene til Sigdalskolen de siste årene har vært klasseledelse. Måleindikatorene viser at skolene har lykkes med utvikling av områdene: Klasseledelse, vurdering, motivasjon og mestring. Resultatene viser at det er vanlig at elevene har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Lærerne bruker fast tid til å sette fokus på vurdering. De prøver ut ulike vurderingsformer, og deler erfaringer med hverandre. I en del fag/temaer tas kriterier i bruk, slik at elevene vet hva de vurderes opp i mot. Elevene er kjent med og forstår innhold i målene for de ulike fagene. Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Bakken og Seippel (2012) påpeker at den viktigste fellesnevneren ved de skolene som har hatt sterkest positiv karakterutvikling etter innføring av kunnskapsløftet, er at elevene opplever læringsmiljøet som spesielt godt. Med dette menes at de kjenner målene, har gode relasjoner til lærerne, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i klasserommet og elevene motiveres til innsats (Meld. St /2013). Skolen mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. SIDE: 11

12 Sak 16/17 Elevene møter skolen med ulike faglige forutsetninger og ulik hjemmesituasjon. Dette kan ikke den enkelte lærer og skole gjøre så mye med. Derimot kan skolen og lærerne arbeide med å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. De kan ta utgangspunkt i elevens ståsted og dermed sørge for at elevene i større grad mestrer oppgavene på skolen. De kan bidra til å skape en kultur for læring i elevgruppen. Når det gjelder motivasjon og faglige utfordringer, er resultatene i positiv utvikling. I dialogmøtet i 2016 med Sigdalungdomsskole ble det poengtert av rektor, lærer og elevrepresentant at «Vurdering for læring» er mer implementert. Det blir foretatt mer vurdering for å fremme læring. I karaktersettingen er det mer fokus på hva eleven selv kan gjøre for å videreutvikle seg, og mindre fokus på måling i prøver og tester. Dette er en kultur som er under utvikling, og det kan se ut som om det kan ha gitt positive utslag for for vurdering for læring og opplevelsen av mestring. Det er ulike variasjoner i resultatene på de tre barneskolene.spørsmålet er om det er kullvariasjon, input /output eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det som imidlertid er klart, er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Det er et mål for elevene i Sigdalsskolen når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Dette klarer vi gjennomsnittlig for kommunen, men det er forskjeller mellom skolene. Det må derfor jobbes med erfaringsutveksling og deling av kompetanse. Våren 2017 ble det gjennomført eksamen i norsk for alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole skårer under gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig. Grunnskolepoeng utgjør elevens samlede resultater. Antall grunnskolepoeng for avgangselevene i 2017 er under nasjonalt nivå. Nasjonalt snitt er på 41,4 mens Sigdal ligger på 38,8. I fjor lå vi over nasjonalt snitt, og over tid ser vi at de ulike kullene skårer ujevnt. Skoleåret 2016/2017 har vi bedre samsvar mellom standpunktkarakterne og eksamen. Antall årsverk varierer noe på bakgrunn av ressurser til elever som kommer inn fra andre kommuner med egne ressurser. Skolene i Sigdal har faglært personell, med unntak av noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret , er det 7 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er lite behov for slik opplæring. Dette kan skyldes at det er en høy terskel for innbyggere å ta fatt på et utdanningsforløp i voksen alder, samt at det er relativ lav arbeidsledighet SIDE: 12

13 Sak 16/17 I «Den gode skole- en skole for framtida » er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. Høsten 2017 startet det 424 elever ved skolene i Sigdal. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 419 elever skoleåret 2016/2017 til 326 elever skoleåret 2022/2023. Over en periode på 5 år vil elevtallet reduseres med 98 elever. Fra 2017 til 2027 vil elevtallet kunne reduseres med ca 150 elever. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene være fådelte. Det vil si at elver fra forskjellige trinn er i samme klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si en kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om syv til åtte år er bare halvparten av dette. SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Sak 17/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11071/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-17/17 Barn og unges kommunestyre BU-17/8 BARN- OG UNGES KOMMUNESTYRE FORDELING AV MIDLER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Saken avgjøres av: Barn og Unges kommunestyre -BUKS Vedlegg: Innkommende søknader Rapport fra Prestfoss skole Saksutredning Konklusjon: Sigdal ungdomsråd lager en prioritert innstilling som behandles i BUKS. Da møte er samme dag legges prioriteringen frem i møte til BUKS. Ungdomsrådet forutsetter at midlene går til prosjektet det er søkt midler til, og det forventes en rapport med dokumentasjon i form av bilder og kvittering på midlenes bruk innen utgangen av skoleåret. Det er for tilskudd i 2016 levert rapporter. Bakgrunn: Det avsettes årlig i budsjettbehandlingen midler til Barn og unges kommunestyre. Disse midlene kan skolene i Sigdal søke på innen satt frist. Noe av midlene er avsatt til reise og møtegodtgjørelse. I 2016 ble midlene som Barn og unges kommunestyre disponerte fordelt på alle skolene i bygda. SIDE: 14

15 Fordelingen i 2016 ble vedtatt fordelt på følgende måte: Skole Aktiviteter/utstyr Sum Eggedal Skole Håndballnett, kroner bordtennisutstyr, sjakk. Prestfoss skole Diverse lekeapparater kroner Nerstad skole Vennebenk kroner Sum kroner Sak 17/17 Alle skolene har gitt tilbakemelding på innkjøp i henhold til bevilgningen. Rapport fra Prestfoss skole ligger vedlagt. Vurdering: I 2017 er det kroner til disposisjon. Det har i 2017 kommet inn søknader fra alle skolene i Sigdal. Sigdal ungdomsråd lager en prioritert innstilling som oversendes BUKS. BUKS vedtar disponering av midlene på sitt møte og midlene utbetales den enkelte skole etter vedtak. Det må deretter rapporteres fra den enkelte skole i løpet av våren om bruk av midlene. Søknader 2017: Skole Aktiviteter/utstyr Sum Eggedal Skole Diverse spill 8000 kroner Sigdal ungdomsskole Ballkasse/baller og benker kroner Nerstad skole Husker/uteleker kroner Prestfoss skole Huske Kroner Sum kroner SIDE: 15