17/23 17/3058 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /24 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:09.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/23 17/3058 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /24 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN /25 17/714 BUDSJETTJUSTERING I /26 16/2699 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE /27 17/2675 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPMERKSOMHET TIL ANSATTE I SIGDAL KOMMUNE Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign) Ordfører

2 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 23/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11996/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-17/23 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av Administrasjonsutvalget Vedlegg MØTEPROTOKOLL - MØTE I ADMINISTRASJONSUTVALGET DEN SIDE: 2

3 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 24/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11037/17 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/20 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/24 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/47 Eldrerådet EL-17/20 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/90 Ungdomsrådet UR-17/15 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/22 Administrasjonsutvalget AD-17/24 Formannskapet FS-17/80 Kommunestyret KS-/ BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2018 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2018 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2018, jfr. Eiendomsskatteloven b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. SIDE: 3

4 Sak 24/17 4 Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2018 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr i tråd med vedtatt investeringsplan for 2018 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10 Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKS: Styrking med 0,2 årsverk. 11 Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Styrking med 0,46 årsverk. 12 Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,3 årsverk renholdstilling Hjemmetjenesten: Reduksjon av 0,5 årsverk hjemmehjelp. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,2 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning 0,67 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,63 årsverk. Pleie og omsorg: Reduksjon av 0,2 årsverk merkantil. Prestfoss legesenter: Økning 0,1 årsverk helsesekretær. Psykisk helse og rustjenesten: øke egenandel boveileder med kr ,- tilsvarende 0,3 årsverk. Flyktningtjenesten: Styrking med 0,4 årsverk. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan og økonomiplan Gebyrer, satser og egenandeler 2018 Bundne driftsfond 2018 Drifts- og investeringsprosjekter Sigdal Energi budsjett 2018 SIDE: 4

5 Sak 24/17 Saksutredning Konklusjon: Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt i Disse inntektene dekker opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år, og sikrer fortsatt opprettholdelse av tjenestenivået innenfor kommunens sektorer. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen til har til disposisjon. Rådmannen foreslår redusering av etterslep på vedlikehold, tiltak i bygg og anlegg. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i hoveddokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Sigdal har mottatt 1.9 millioner fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til utbygging av bredbånd til 195 husstander. Prosjektet har en total kostnadsramme på 6 millioner kroner. Prosjektet planlegges med en utbygging innen desember 2018 Bedre bredbånd er ikke bare et behov i dag, men nødvendig for å kunne arbeide framtidsrettet og ta i bruk nye teknologier ( eks velferdsteknologi ). Bedring i bredbåndstilbudet vil også kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Effektivisering: Rådmannen legger opp til innføring av LEAN i Sigdal kommune. Dette er en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Erfaringer fra andre kommuner som har jobbet målrettet med dette «verktøyet» over tid er svært gode. Prosjektet vil legge frem en rapport for Kommunestyret i løpet av 2018 for å ta stilling til om dette skal innføres på permanent basis Lån: SIDE: 5

6 Sak 24/17 Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er hele 12 millioner kroner knyttet til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Utbygging- og oppgradering: Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov, men det vil komme investering i vei og VA på Flata i Prestfoss i 2018, som egen sak. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Kommunen har fremdeles uløste utfordringer blant annet knyttet til utbedring og samordning av forebyggende helsetjenester (Helsehus). Kommunestyret har vedtatt at administrasjonen skal starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Forprosjektet er godt i gang men det er behov for noe mer tid til å utrede aktuelle alternativer. Det er nylig fattet beslutning om å legge ned lensmannskontoret og dette åpner blant annet for muligheter til å lokalisere helsetjenester i disse lokalene. Rådmannen vil legge frem sak om nye lokaler for forebyggende helsetjenester i løpet av 1. halvår Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med 1,3 millioner kroner, redusert fra 4,2 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,8 millioner kroner i 2017 til 1, 2 millioner kroner i I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 211,9 til 219,7 millioner kroner, altså 7,8 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 4,2 millioner kroner. I tillegg er det økning i Sigdal kommunes utgifter, blant annet økt behov til pensjon og arbeidsgiveravgift. I sum utgjør disse utgiftene 1,3 millioner kroner. Resterende 2,3 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. SIDE: 6

7 Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: Sak 24/17 Avdeling/Kolonne (1000 kr) Ny ramme 1 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sidgal kirkelige fellesråd Sum drift på avdeling Lønnsvekstkomp Gebyrfritak - unge etablerere Samlet drift Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2018 ble det signalisert at skattørene for 2018 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2017 holdes uendret på 11,8 prosent. I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 4,2 prosent som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2016 utgjorde før utjevning 105,6 prosent. Vi velger å legge oss noe lavere enn det KS anslår når vi budsjettere skatteinngang i Det vil innebære en skatteinngang på 99,9 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden -0,2 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang (skatt og inntektsutjevning), budsjett og regnskap 13-16, samt budsjett og prognose for inneværende år (2017), og budsjettert skatteinntekt Vedr eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk ble skattesatsen økt til 4 promille i 2016, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Likeledes videreføres et bunnfradrag på kr ,- i vedtatt eiendomsskattetakst for alle selvstendige boenheter. Eiendomsskattenemda har fullført arbeidet med å fastsette takster for alle eiendommene i hele kommunen, og disse utgjør et grunnlag tilsvarende omlag 17,9 mill. kr i skatteinntekter i I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,2 mill. kr pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. SIDE: 7

8 Sak 24/17 Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne finansieringer: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2018 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. Investeringer: I perioden er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 31,1 mill.kr. Dette gir en gjennomsnittlig investeringsvolum på 7,8 mill.kr hvert år i perioden. Det er 0,2 mill.kr i investeringer på VA området i perioden. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er 12 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap i budsjettdokumentet presenteres oversikten for perioden 2018 til Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er likevel klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Nivåene er rekordlave og økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,14 % og lånerente på 2 %. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS. Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 17,9 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Dette vil vi oppnå når vi tar opp lånene for SIDE: 8

9 Fordeling lån med fast og flytende rente pr : Sak 24/17 Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2018 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2018 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2018, jfr. Eiendomsskatteloven b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4 Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2018 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. SIDE: 9

10 Sak 24/17 ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr i tråd med vedtatt investeringsplan for 2018 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10 Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKS: Styrking med 0,2 årsverk. 11 Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Styrking med 0,46 årsverk. 12 Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,3 årsverk renholdstilling Hjemmetjenesten: Reduksjon av 0,5 årsverk hjemmehjelp. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,2 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning 0,67 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,63 årsverk. Pleie og omsorg: Reduksjon av 0,2 årsverk merkantil. Prestfoss legesenter: Økning 0,1 årsverk helsesekretær. Psykisk helse og rustjenesten: øke egenandel boveileder med kr ,- tilsvarende 0,3 årsverk. Flyktningtjenesten: Styrking med 0,4 årsverk. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 20/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble behandlet og Rådet ønsker følgende tilleggspunkt til lista over: Punkt 13 «Kr ,- settes på disposisjonsfond til Helse og sosial, for å ha inndekning til eventuelle uforutsette budsjettutfordringer innen planområdet.» Jfr utfordringer som nevnt i budsjettdokumentet side 49 og 50. Saken ble enstemmig vedtatt med tilleggspunkt 13. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med følgende tilleggspunkt: Nytt punkt; «Kr ,- settes på disposisjonsfond til Helse og sosial, for å ha inndekning til eventuelle uforutsette budsjettutfordringer innen planområdet.» Jfr. utfordringer som nevnt i budsjettdokumentet side 49 og 50. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 24/17 den Behandling: Prosjekt «Eggedal Eldresenter: ombygging av ytterligere 2 hybler til en leilighet» kr ,- foreslås flyttet fra 2020 til SIDE: 10

11 Sak 24/17 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med overnevnte tilleggsforslag. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende tilleggsforslag: Prosjekt «Eggedal Eldresenter: ombygging av ytterligere 2 hybler til en leilighet» kr ,- flyttes fra 2020 til Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 47/17 den Behandling: Henrik O. Mørch ( SP) fremmet følgende forslag: Avsatte midler på kr , til utredning kjeller i Nerstad barnehage i 2019, omdisponeres til 2018 til Nerstad barnehage uteområdet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, samt tilleggsforslag til nytt punkt, ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak vedtas, med nytt punkt: Avsatte midler på kr , til utredning kjeller i Nerstad barnehage i 2019, omdisponeres til 2018 til Nerstad barnehage uteområdet. Eldrerådet behandlet saksnr. 20/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 90/17 den Behandling: Frode Haugen (H): I løpet av første halvår 2018 fremlegges en oversikt som viser konkrete og forklarende beregninger av kostnader ved gebyrer, satser og egenandeler ved teknisk sektor. Vi tenker spesielt på bygg og utslippsbehandling, kart og oppmåling og avløpsrensing/avløpsnett. Rådmannens forslag til vedtak med tillegg, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med følgende tillegg: I løpet av første halvår 2018 fremlegges en oversikt som viser konkrete og forklarende beregninger av kostnader ved gebyrer, satser og egenandeler ved teknisk sektor. Vi tenker spesielt på bygg og utslippsbehandling, kart og oppmåling og avløpsrensing/avløpsnett. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 15/17 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Ungdomsrådets forslag til vedtak: Rådmannens forslag med punkt 1-12 vedtas. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 25/17 Arkivsaknr.: 17/714-6 Løpenr.: 11330/17 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-17/25 Formannskapet FS-17/81 Kommunestyret KS-/ BUDSJETTJUSTERING I 2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for investeringsprosjekter i 2017 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,-, restbevilgninger skal overføres til senere år. Finansieringsbehov skal justeres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av ubrukte lånemidler kr ,-, overføring fra driftsregnskapet kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, avsetning til ubundne investeringsfond kr ,- og bruk av salg av eiendommer. Prosjekt med gjenstående midler på 3,5 mill.kr slås sammen med prosjekt Netto inntekter på ,- vedr. salg av eiendommer settes av til ubundne investeringsfond. 3. Mottatte ekstraordinære avdrag på startlån kr ,- avsettes til bundne investeringsfond og ekstraordinære innbetalinger til Husbanken belastes sammen fondet. 4. Budsjett merverdiavgift i investeringsregnskapet reduseres til kr ,- og kompensasjon for MVA budsjetters tilsvarende. 5. Budsjett for driftsprosjekter med egne bevilgninger i 2017 skal justeres etter anslått forbruk på kr , restbevilgninger skal overføres til senere år. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av disposisjonsfond kr ,-. 6. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond til bruk senere år. 7. Kr ,- overføres fra planområde 4 til dekning av merkostnader på kr ,- planområde 2. og kr ,- overføres til disposisjonsfond. 8. Urealisert gevinst på Grunnfondsbevis og Terra på 1 mill. kroner skal avsettes til Trillemarkafond. SIDE: 12

13 Sak 25/17 9. Utbytte på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 10. Avsatte midler i driftsbudsjettet på kr ,- overføres til investeringsregnskapet til å finansiere Eiertilskudd KLP Årets avskrivninger på kr 13,282 million kroner innreguleres i budsjettet. Saken avgjøres av : Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Pkt. 1. Investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Budsjettet for prosjekter skal vedtas hvert år i forhold til forventet årlig forbruk. Ubrukte midler skal derfor rebudsjetteres med et nytt vedtak. Pkt. 2. Kommunene har solgt kommunale eiendommer og har en netto gevinst i 2017 på om lag kr ,- som foreslås avsatt til ubundne investeringsfond til senere bruk. Pkt. 3. Kommunene har mottatt ekstraordinære avdrag på sine utlånte startlån og disse skal etter regelverket avsettes på bundne investeringsfond for å innfri våre lån i Husbanken. Beløpet som er kommet inn i 2017 er på kr ,-. Pkt. 4. Fom 2015 er det lagt inn en egen linje for Kompensasjon for merverdigavgift i regnskapsskjema 2A investringsregnskap. Både MVA utgifter og MVA kompensasjon har ikke vært budsjettert med i vedtatt budsjett. Disse postene budsjetteres nå etter anslag på 4 mill. kr. Pkt. 5 og 6. Driftsprosjekter med egne bevilgninger ligger med total budsjettramme på kr ,-. En del av prosjekter var ikke påbegynt i 2017, noen fikk endret fremdriftsplan. Det er åtte driftsprosjekter som ikke er ferdigstilt i 2016 og har finansiering med driftsmidler i Restbevilgningen skal avsettes til disposisjonsfond for bruk senere år. Avsetningen stipulert til kr ,- fra investerinsregnskapet og kr ,- fra driftsregnskapet. Pkt. 7. Det ble signalisert et merforbruk på planområde 2 ved 2. tertialmelding i høst. For å dekke inn dette merforbruket på om lag kr ,- overføres dette beløpet fra planområde 4. Videre melder helse og sosial om ønske om å sette av ytterligere ,- til fremtidig bruk på integrering og dette settes av fra sektorens område til disposisjonsfond. Pkt. 8. Etter finansrapport for 2. tertial var urealisert gevinst på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på 0,7 mill. kr. Markedsverdien har gått opp de siste månedene. I november lå urealisert SIDE: 13

14 Sak 25/17 gevinst på 1,3 mill. kr. Det er stor usikkerhet hvordan finansmarkedet skal utvikle seg mot slutten av året. Urealisert gevinst anslått til 1,5 million kroner avsettes til Trillemarkafond. Pkt. 9. Etter retningslinjer for bruk av Trillemarkafondet, vedtatt av kommunestyret skal utbytte på plasseringer avsettes til Trillemarkafond for disponering i senere år. I 2017 har sum utbytte vært på kr ,-. Pkt. 10. I budsjettet for 2017 er det avsatt 8,4 millioner kroner til å dekke lønnsvekst, reguleringspremie KLP, avtalefestet pensjon og eiertilskudd KLP. Eiertilskudd KLP var på kr ,- i Beløpet skal finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Pkt. 11. Årets avskrivninger på kr ,- kroner innreguleres i budsjettet. Dette har ingen resultat effekt, da denne føres fram og tilbake i regnskapet. Vurdering: Til pkt. 1 (se Tabell 1 Investeringsprosjekter nedenfor) Anslåtte utgifter til investeringsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: UBRUKTE LÅNEMIDLER Kr ,- OVERFØRING FRA DRIFT Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- UBUNDNE INVESTERINGSFOND Kr ,- BRUK AV SALG EIENDOMMER Kr ,- Til pkt. 3 (se Tabell 2 driftsprosjekter nedenfor) Anslåtte utgifter til driftsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: DRIFTSMIDLER Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- SIDE: 14

15 Sak 25/17 TABELL 1: INVESTERINGSPROSJEKTER Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i 2017 Pr. Prosjekt VISMA Enterprise IKT infrastruktur oppgradering Nerstad skole - solskjerming SUS/Pr.smfh nytt el.anlegg Opprust. Uteområde Pr.smfhs/SUS-TST Prosjektering Magasinebygget SH, generell utskiftning av møbler Utbygging av Helsestasjonen/Helsehus Bjørkeallèen, utvendige perisenner Solskjerming Sighalsheimen Brannsikringstiltak, utbedring av tak SH Sigdalsheimen, skilting Prestfosstun og Heimtun, kjøp av markiser Kjøp av tomt og infrasturktur Nerstad Skilting Adgangskontroll kommunehuset Vannbehandlingsanlegg - N.Eggedal Ledningskartverk Rehab.lednnett N. Eggedal Kommunale veier Kommunale veier-rabbenveien Tiltak slambehandling Dr.bygn., nytt el.anlegg/varme Eggedal k Driftsbygning Holmen kirkegård Brannversling kirkene Sum SIDE: 15

16 Sak 25/17 TABELL 2: DRIFTSPROSJEKTER MED EGNE BEVILGNINGER Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i 2017 Pr. Prosjekt Bredbåndsutbygging Digitaliseringsstragi Oppussing svømehall/ SUS-luftproblematikk Prestfoss skole - utbedring av grunnmur Tidsavgrenset tiltak,tilrettelagt undervisning Lærebøker og digitale læreverk Prestfoss Sanf.hus/SUS, brannsikringstiltak Nye skolebøker Prestfoss skole, ledelys og div.vedlikehold Enger bh - rehabilitering tak,varmekabler Prestf bh - rehab.vinduer, garderobe/bad Prestfoss Bhg, beising Nerstad Bhg, termostater varme belysning Folkemusseet, Tveitesamling, renovering Nerstad samfunnshus, rehab. Innvendig Riving av uthus Helsestasjon/park.plass SH,Omosigsb. og Bjørkealleen, utearealer SH renovering kjøle og ventialsjonsanlegg Baderom Bjørkealleen-oppussing Utbedring av gulv, ganger Bjørkealleen Bjørkeallèen, nytt belegg Trafikksikkerhetstiltak Resepientunders.-Vannområdet Simoa Spyling og rehab.hovedvannledninger Avløpsløsn. Djupsjøen-Krødsherad grense Gatelys Ktr. Og utbedring av kom. bruer og veier Oppfølging av tiltak i kommuneplanen Adressering, kartlegging av skiltebehov Kommplanarbeid,pr.ledelse sluttf / vedtak Kommunehuset, uteområde Tilt bakgr ranonmålinger komm eiendom Holmen gml. Kirkegård Sum SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 26/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9771/17 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/42 Ungdomsrådet UR-17/16 Administrasjonsutvalget AD-17/26 Formannskapet FS-17/91 Kommunestyret KS-/ TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 2016 Ungdomsrådets forslag til vedtak: Tilstandsrapporten tas til orientering. Administrasjonen legger frem en sak om Sigdalskolene inn i framtida til politisk behandling i løpet av Målet er å opprettholde god kvalitet i skolen, og ivareta en fremtidsrettet organisering. Ungdomsrådet får en nærmere presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 i neste møte. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport Saksutredning Konklusjon: Tilstandsrapporten for 2017 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i «Den gode skole- en skole for framtida», som ble vedtatt av kommunestyret Høsten 2017 startet det 424 elever ved skolene i Sigdal. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned og i perioden 2017 til 2027 vil elevtallet kunne bli redusert med ca 150 elever. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Administrasjonen vil derfor legge frem en sak om Sigdalskolen inn i fremtiden i løpet av SIDE: 17

18 Sak 26/17 Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressursstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret , samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. Vurdering: I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole » jf. kommunestyresak Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. Satsingsområdene til Sigdalskolen de siste årene har vært klasseledelse. Måleindikatorene viser at skolene har lykkes med utvikling av områdene: Klasseledelse, vurdering, motivasjon og mestring. Resultatene viser at det er vanlig at elevene har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Lærerne bruker fast tid til å sette fokus på vurdering. De prøver ut ulike vurderingsformer, og deler erfaringer med hverandre. I en del fag/temaer tas kriterier i bruk, slik at elevene vet hva de vurderes opp i mot. Elevene er kjent med og forstår innhold i målene for de ulike fagene. Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Bakken og Seippel (2012) påpeker at den viktigste fellesnevneren ved de skolene som har hatt sterkest positiv karakterutvikling etter innføring av kunnskapsløftet, er at elevene opplever læringsmiljøet som spesielt godt. Med dette menes at de kjenner målene, har gode relasjoner til lærerne, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i klasserommet og elevene motiveres til innsats (Meld. St /2013). Skolen mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Elevene møter skolen med ulike faglige forutsetninger og ulik hjemmesituasjon. Dette kan ikke den enkelte lærer og skole gjøre så mye med. Derimot kan skolen og lærerne arbeide med å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. De kan ta utgangspunkt i SIDE: 18

19 Sak 26/17 elevens ståsted og dermed sørge for at elevene i større grad mestrer oppgavene på skolen. De kan bidra til å skape en kultur for læring i elevgruppen. Når det gjelder motivasjon og faglige utfordringer, er resultatene i positiv utvikling. I dialogmøtet i 2016 med Sigdalungdomsskole ble det poengtert av rektor, lærer og elevrepresentant at «Vurdering for læring» er mer implementert. Det blir foretatt mer vurdering for å fremme læring. I karaktersettingen er det mer fokus på hva eleven selv kan gjøre for å videreutvikle seg, og mindre fokus på måling i prøver og tester. Dette er en kultur som er under utvikling, og det kan se ut som om det kan ha gitt positive utslag for for vurdering for læring og opplevelsen av mestring. Det er ulike variasjoner i resultatene på de tre barneskolene.spørsmålet er om det er kullvariasjon, input /output eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det som imidlertid er klart, er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Det er et mål for elevene i Sigdalsskolen når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Dette klarer vi gjennomsnittlig for kommunen, men det er forskjeller mellom skolene. Det må derfor jobbes med erfaringsutveksling og deling av kompetanse. Våren 2017 ble det gjennomført eksamen i norsk for alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole skårer under gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig. Grunnskolepoeng utgjør elevens samlede resultater. Antall grunnskolepoeng for avgangselevene i 2017 er under nasjonalt nivå. Nasjonalt snitt er på 41,4 mens Sigdal ligger på 38,8. I fjor lå vi over nasjonalt snitt, og over tid ser vi at de ulike kullene skårer ujevnt. Skoleåret 2016/2017 har vi bedre samsvar mellom standpunktkarakterne og eksamen. Antall årsverk varierer noe på bakgrunn av ressurser til elever som kommer inn fra andre kommuner med egne ressurser. Skolene i Sigdal har faglært personell, med unntak av noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret , er det 7 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er lite behov for slik opplæring. Dette kan skyldes at det er en høy terskel for innbyggere å ta fatt på et utdanningsforløp i voksen alder, samt at det er relativ lav arbeidsledighet I «Den gode skole- en skole for framtida » er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. SIDE: 19

20 Sak 26/17 Høsten 2017 startet det 424 elever ved skolene i Sigdal. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 419 elever skoleåret 2016/2017 til 326 elever skoleåret 2022/2023. Over en periode på 5 år vil elevtallet reduseres med 98 elever. Fra 2017 til 2027 vil elevtallet kunne reduseres med ca 150 elever. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene være fådelte. Det vil si at elver fra forskjellige trinn er i samme klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si en kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om syv til åtte år er bare halvparten av dette Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 tas til orientering. Administrasjonen legger frem en sak om Sigdalskolene inn i framtida til politisk behandling i løpet av Målet er å opprettholde god kvalitet i skolen, og ivareta en fremtidsrettet organisering. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 42/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 tas til orientering. Administrasjonen legger frem en sak om Sigdalskolene inn i framtida til politisk behandling i løpet av Målet er å opprettholde god kvalitet i skolen, og ivareta en fremtidsrettet organisering. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 16/17 den Behandling: Ungdomsrådet ønsker en nærmere presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 i neste møte. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets forslag til vedtak: Tilstandsrapporten tas til orientering. Administrasjonen legger frem en sak om Sigdalskolene inn i framtida til politisk behandling i løpet av Målet er å opprettholde god kvalitet i skolen, og ivareta en fremtidsrettet organisering. Ungdomsrådet får en nærmere presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2016/17 i neste møte. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 27/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10455/17 Arkivnr.: 400 Saksbeh.:Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget AM-17/23 Administrasjonsutvalget AD-17/27 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPMERKSOMHET TIL ANSATTE I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Veiledende retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte i Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Veiledende retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte i Sigdal kommune Saksutredning Konklusjon: Veiledende retningslinjer for ansatte i Sigdal kommune ble sist revidert i Forslag til nye retningslinjer legges frem. Bakgrunn: Veiledende retningslinjer for ansatte i Sigdal kommune ble først vedtatt og sist revidert Vurdering: Retningslinjene har vært til høring hos ledere og hovedtillitsvalgte i Sigdal kommune. Høringsfristen var 1. september. Følgende høringsuttalelser er kommet inn: Høringsuttalelser fra Utdanningsforbundet: Jeg har sett litt på disse retningslinjene og det meste er vel greit. Men på punkt 3 synes jeg at kommunen(vi) skal feire alle som fyller 50 og 60 år med blomst samt kaffe og kake. Det synes jeg sjøl var stas, og det tror jeg alle setter pris på. Bare vent til du sjøl blir så gammel! Så det håper jeg kan bestå. SIDE: 21

22 Sak 27/17 Når det gjelder punkt 10 - Dødsfall i nær familie, så er jeg litt i tvil her. Synes vel i grunnen at det burde stå. For som det står så dreier det seg om den helt nærme familie, og en hilsen i en sådan stund er viktig. Høringsuttalelser fra Fagforbundet Punkt 3 Det er viktig at det praktiseres likt samme hvor enn du jobber i kommunen. Synes at det kan gjelde for 30 og 40 års dager også Punkt 8 Slik det har vært praktisert de siste årene med felles utdeling for alle med lang tjeneste har blitt veldig bra. Ved fratreden er det vel mest naturlig er markering der man har jobbet Punkt 10 Her bør den leder som har personalansvar holde orden på dette. Skal det gjelde for alle med vikarer eller er det for fast ansatte? Høringsuttalelser fra Turid Flaget: Pkt 8- vedr lang tjeneste i kommunen: Bør endres til at dette markeres med et felles arrangement i kommunen, og ikke på den enkelte arbeidsplass. Så hadde jeg hatt et ønske om at det hadde vært en lik praksis ift andre runde tall- f.eks 30 og 40.. Her har jeg skjønt at noen feires med kake og tale, mens andre steder forbigås dette litt mer i «stillhet». Spesifisering av hvem dette omfatter- bare faste eller alle med arbeidsavtale- også tilkalling. Høringsuttalelser fra Delta: Punkt 3: Stryke ved og skrive og. Punkt 10: Hvem skal holde styr på dette? Er det bare fast ansatte? I forslag til retningslinjer er det tatt hensyn til mange av innspillene som er kommet inn. Alle forslag til endringer er skrevet i rødt. Det som er foreslått strøket er skrevet i rødt med strek over. SIDE: 22