Felles hovedplan 2010 (Vann & avløp) Kommunale Elementer vannforsyning. og private ledninger, reglementet,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "29.03.2011. Felles hovedplan 2010 (Vann & avløp) Kommunale Elementer vannforsyning. og private ledninger, reglementet,"

Christian Christiansen
8 år siden
Visninger:

1 Kommunale Elementer vannforsyning og private ledninger, reglementet, rørmateriell, Vannhistorie, hygienisk vannforbruk, sikkerhet vannforsyning Foto: Marianne RIN Lekkasjekontroll René Astad Dupont Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeide mellom 9 kommuner innbyggere har kommunalt vann 14 vannbehandlingsanlegg ~ 4 mill. m 3 vann/år ~ 400 l/per/dag Ledningslengde: ~ 143 km ledning Felles hovedplan 010 (Vann & avløp) Vann på avveie Vann 1. Lekkasjekontroll. Fornyelse av vannledninger Avløp 1. Feilkoblinger & lekkasjer. Fornyelse, Separering & lokal overvannshåndtering 3. Fremføring av ledninger til områder med dårlige private løsninger 4. Klimatilpasning og flom Dam sikring, Slokkevann, Normer & Avtalevilkår Rekrutering & Samarbeide Informasjon 1

m 3 vann/år ~ 400 l/per/dag Ledningslengde: ~ 143 km ledning Felles hovedplan 010 (Vann & avløp) Vann på avveie Vann 1. Lekkasjekontroll. Fornyelse av vannledninger Avløp 1.

2 Vann på avveie Nok vann Lekkasjereduksjon Vannleveranse fra Glitrevannverket 40,0 36,0 3,0 8,0 mill m 3 Kildekapasitet til 035 uten tiltak Kildekapasitet 8 mill m 3 /år 4,0 0,0 16,0 Prognose uten tiltak Godt Vann 004 1,0 Vannleveranse 8,0 4,0 0, Lekkasjereduksjon Glitreregionens totale vannbehov skal stabiliseres på 004-nivå 1. Reduksjon i lekkasjemengden: fra 50% i 004 til 30% i 00. Redusere forbruk: Alle skal ha vannmålere innen 015

035 uten tiltak Kildekapasitet 8 mill m 3 /år 4,0 0,0 16,0 Prognose uten tiltak Godt Vann 004 1,0 Vannleveranse 8,0 4,0 0,0

En saare stor oekonomisk fordeel, og et vigtigst Bidrag til et Steds Sundhed er godt Vand, skrev Nicolai Wergeland i 1811. Anledningen var hans arbeid med Christiansands beskrivelse.

3 Vannforsyning i oldtiden Eksempler på brønner fra før Kristi tid Floder var hellige Archimedes ca. 50 f.kr. Materialer: Tre, ler, stein, bly Romersk Norsk aquaduct omkring år 1700 år 0 Norge 1811 Nok vann Rent vann? En saare stor oekonomisk fordeel, og et vigtigst Bidrag til et Steds Sundhed er godt Vand, skrev Nicolai Wergeland i Anledningen var hans arbeid med Christiansands beskrivelse. Ifølge Wergeland hadde naturen velsignet Kristiansand med en rikelig tilgang på rent vann. Hvert hus hadde egen brønn, brønnvannet var usævanligt klart, uden Lugt og Smag, skummer godt med Sæbe og koger med Lethed Bælgfrugte møre. Dersom tørke førte til at noen av brønnene gikk tomme, var det alltid nok av vann i elver og bekker. Wergeland antok derfor at byen i uoverskuelig framtid ville være godt forsynt med vann, og dette var en situasjon han mente Kristiansand delte med en rekke andre steder. Han slo fast at Mangel paa Vand synes at være en umulighet i enhver norsk Kjøpstad. Det viktige vannet Tor Are Johansen 004 Nok vann? Behov for slokkevann Oslo er helt eller delvis brent til grunnen ganger Norge har registrert 111 bybranner mellom 1100 og 1850 Allerede i 176 var det krav om at alle skulle stille vann til rådighet enten ved egen brønn eller et kar fylt med vann De som unnlot dette ble bøtelagt 3

4 Forsyningsnett > Mindre forsyningsnett i større byer (Oslo bilde) Bergen 1855 Norges første moderne Forsyningsnett Materialer Uthulte Trerør -> Støpejerns rør utkonkurrerer trerør Trerør av armerte lister har en kort renessanse etter krigen og er i bruk frem til ca Asbestrør blir alm. brukt Forbud fra Duktile støpejern overtar fra grått støpejern Ca Plastrør begynner å bli tatt i bruk for drikkevann. I starten mest PVC, senere også PE Trerør gravet opp i Røyken 005 Norvar rapport «Vannledningsrør i Norge» Rensing av drikkevann Sammenheng mellom vannverksbygning og hensyn til sunnhet og frykt for epidemier er noe overvurdert. 183 Drammen Første kolera tilfelle i Norge Store kolera epidemier i Norges store byer I Drammen 1870 kan det dokumenteres at en av beveggrunnene for å bygge vannverk var frykten for epidemier (Tyfoid) Bakterien oppdages i 1880 og i 1883 dokumenteres sammenhengen mellom vannbårne bakterier og kolera Omkring århundreskiftet finnes 3 metoder til desinfeksjon av drikkevann: UV, Klor og Ozonering (USA) I 1913 bygger Sarpsborg et renseanlegg (hurtigsandfilter og kalktilsetning) I 1917 bygges det ozonanlegg i Arendal Fra 1930 til 1940 kommer det for alvor gang i desinfeksjonen 4

brukt Forbud fra 1973 196 Duktile støpejern overtar fra grått støpejern Ca. 1960 Plastrør begynner å bli tatt i bruk for drikkevann.

5 Forskrifter 1933 Kongen kan gi bestemmelser om de krav som skal stilles til drikkevann I 1953 Kommer det en egentlig forskrift som stiller krav til drikkevannskvaliteten (Næringsmiddelloven) 001 Drikkevannsforskriften (010 seneste endringer) vannverkseiers ansvar og opplysningsplikt krav om godkjenning krav til leveringssikkerhet krav til beredskapsplan krav til vannkvalitet krav om to hygieniske barrierer godkjennings- og tilsynsmyndigheter Privat rensing av vann ca VA i dag 0 km råvannsledning 1450 km forsyningsledning km drikkevannsledninger km stikkledninger for vann 545 større vannverk 1300 pumpestasjoner 1400 høydebasseng små anlegg 5

beredskapsplan krav til vannkvalitet krav om to hygieniske barrierer godkjennings- og tilsynsmyndigheter www.lovdata.no Privat rensing av vann ca.

6 Gjenanskaffelseskostnader for Norske VA-anlegg Vannanlegg 8 milliarder Avløpsanlegg 05,5 milliarder R åvannst ransp o rt Grunnvannsanleg g Utløpsledninger Avløpsrenseanlegg V annb ehand ling T ransp o rt Transport Stikkledninger Stikkledinger Anlegg for enkelthus Anlegg for enkelthus Vannbehov/vannforbruk 7 % Normalforbruk l/pers/dag 10 % 7 % 36 % Personlig hygiene (48 l) Toalettskyll (36 l) Tøyvask (17 l) Oppvask/rengjøring (13 l) Matt/drikke (9 l) Øvrige (9 l) 13 % 7 % Vannbehov/vannforbruk Det leveres 77 mill m 3 vann per år Forbruk fordelt på kategori Lekkasjer og "overforbruk" 34 % Husholdning 39 % Jordbruk 9 % Annen industri 9 % Næringsindustri 9 % 6

Normalforbruk 130-160 l/pers/dag 10 % 7 % 36 % Personlig hygiene (48 l) Toalettskyll (36 l) Tøyvask (17 l) Oppvask/rengjøring (13 l) Matt/drikke (9 l) Øvrige (9 l) 13 % 7 %

7 Vannbehov/Vannforbruk Lekkasjer på ledningsnettet for vann Norge ~ 45 % Europa ~ 15-0 % Sverige ~ 14 % Danmark ~ 7 % København ~ 3,7 % GVD Resultater & nøkkeltall Lekkasjer 480 l/pers/dag 7

8 l/p/d En husvannmåler! Oppgave Lekkasje Hva er problemmet? Hvorfor? Er lekkasjer et problem? Vannknapphet Permanent eller periodevist Øker risiko for inntrenging av forurenset vann Øker risikoen for vann med dårlig vannkvalitet fra kilden Gir større slitasje på ledningsnettet Gir dyrere vann Gir større kostnader til reparasjoner Gir dårlig omdømme 5 8

Vannknapphet Permanent eller periodevist Øker risiko for inntrenging av forurenset vann Øker risikoen for vann med

9 Ledningsnettet Oppbygging og funksjon Forsyningsledninger Høydebasseng Brønner Forsyningsområde Råvannsledning Hovedledning Vannbehandling Stikledninger Installasjonsledninger Innsjø Vannkilder Ca Grunnvann er best, Regnvann bør ikke benyttes da det inneholder bakterier og vann fra sjøer, elver og lignende var heller ikke for godt (Nils Yngvar Ustvedt Lege) I dag benyttes typer av kilder: Overflatevann ca. 90% av vannet ca. 65 % av vannverkene Grunnvann ca. 10 % av vannet ca. 35 % av vannverkene 7 Overflatevann Overflatevann (Ca. 90 % av vannet) Generelt bløtt vann Høyt innhold av humus/organiske stoffer (Algevekst) Inneholder bakerier Svingende temperaturer (især ved vanninntak i liten dybde) Innhold av farge, lukt og smak kan være betydelig Innhold er årstidsavhengig Vannet skal desinfiseres Utsatt for forurensing fra omkringliggende menneskelig aktivitet Krever ofte omfattende klausuleringer og innskrenkninger i bruken av omkringliggende områder og av vannet. 9

Overflatevann ca. 90% av vannet ca. 65 % av vannverkene Grunnvann ca. 10 % av vannet ca. 35 % av vannverkene 7 Overflatevann Overflatevann (Ca.

10 Grunnvann Grunnvann (ca. 10 % av vannet) Ofte høyt innhold av mineraler Ofte hardt vann Konstant temperatur Oksygenfritt Mineraler kan gi smak Ikke noe generelt krav om desinfeksjon (må vurderes) Godt beskyttet mot menneskelig aktivitet! (Tja) Prosesser på vannbehandlingsanlegg Sedimentering Filtrering Membranfiltrering Kjemisk felling Bløtgjøring Nøytralisering Desinfeksjon ( Klor, UV, Ozon) Tilsetning av oksygen (Grunnvann) Utlufting av gasser (Grunnvann) Forgrenet nett vs. Ringledninger 10

noe generelt krav om desinfeksjon (må vurderes) Godt beskyttet mot menneskelig aktivitet!

Virkelig nettverk Nett & ledningstyper Overføringsledninger / Transmisjonsledninger Store ledninger fra vannbehandling til forsyningsområder / kommuner (I vårt område stort sett Glitrevannverkets

11 Virkelig nettverk Nett & ledningstyper Overføringsledninger / Transmisjonsledninger Store ledninger fra vannbehandling til forsyningsområder / kommuner (I vårt område stort sett Glitrevannverkets ledninger Hovedledninger Viktige ledninger i et forsyningsområde/kommune Fordelingsnett Øvrige kommunale ledninger Stikkledninger Private ledninger Høydebasseng Gjennomstrømningsbasseng Tyngdebasseng Motbasseng 11

ledninger Hovedledninger Viktige ledninger i et forsyningsområde/kommune Fordelingsnett Øvrige

12 Høydebasseng / Trykkøkingsstasjoner Funksjoner Trykkøkning Trykkutjevning Trykkreduksjon Forsyningssikkerhet Kunsten å bygge et stilas? 8. sep :08 37 Pumpestasjoner VLT pumper Hydrofor 1

Forsyningssikkerhet Kunsten å bygge et stilas?

Trykkoppretholdelse Overtrykksventil Regulerings ventil Fallvegts

13 Stengeventiler Sluseventil Spjeldventil Kuleventil bakkekran Regulerings-/trykkreduksjons Ventiler Trykkreduksjon Trykkoppretholdelse Overtrykksventil Regulerings ventil Fallvegts ventil Trykk Inn - Trykk Fjær = Trykk Ut Tilbakeslagsventiler Fjærbelastningsventiler Klaffventiler 13

(l/s) V = Vannets hastighet (m/s) A = Rørets tverrsnittsareal (m ) D = Rørets diameter (m) π = 3,14 Q 1 = Q eller V 1 A 1 = V A

14 D=160 mm D (m) Hydranter & Brannventiler Vannverkshydraulikk Vannhastighet / Vannmengde Kontinuitetsligningen: V (m/s) A (m) D Q V A V Q = Vannmengde (l/s) V = Vannets hastighet (m/s) A = Rørets tverrsnittsareal (m ) D = Rørets diameter (m) π = 3,14 Q 1 = Q eller V 1 A 1 = V A Vannverkshydraulikk Eksempel 1 Vannhastighet / Vannmengde V = m/s D Q V A V Q = Vannmengde (m 3 /s) V = Vannets hastighet (m/s) A = Rørets tverrsnittsareal (m ) D = Rørets diameter (m) π = 3,14 D = 160 mm = 0,16 m 0,16 A 3,14 0,0 m Q m/s 0,0 m m /s 3 Q 0.04m /s 40 l/s 14

15 Vannverkshydraulikk Eksempel Kontinuitetsligningen: D = 300 mm A 0,3 3,14 0,071 m V 1 A 1 = V A Q 1 = Q D = 160 mm eller V 1 A 1 = V A V = V 1 A 1 / A V = m/s 0,0 m / 0,071 m Q = Vannmengde (l/s) V = Vannets hastighet (m/s) A = Rørets tverrsnittsareal (m ) D = Rørets diameter (m) π = 3,14 V = 0,56 m/s Trykk 1 bar = 10, mvs ~10 mvs 1 Bar = Pa = 100 kpa 1 bar = 1,0 kg/cm Andre enheter: atm, Psi, Torr, mmhg Trykk 15

hastighet (m/s) A = Rørets tverrsnittsareal (m ) D = Rørets diameter (m) π = 3,14 V = 0,56 m/s Trykk 1

16 Trykkstøt 50 Trykksoner Trykksoner er avgrenset av: Stengte ventiler Reduksjonsventiler Høydebasseng Pumper Tromsø har ca. 90 København har Et høyhus på 100 m har / 130 sonen Petersen bor på kote 3 i 80 sonen! Hvilket trykk har han? 80 meter 33 meter = 47 mvs Reduksjonsventilen står på Kote 60 Hvilket utgangstrykk skal reduksjonsventilen stilles på? 80 meter 60 meter = 0 mvs 16

90 København har Et høyhus på 100 m har 3-4 80 / 130 sonen Petersen bor på kote 3 i 80 sonen!

17 Forsyningssoner / Forbrukssoner Forbrukssoner er avgrenset av: Vannmålere Stengte ventiler Stengt Reistad HB Gullaug pst. Gullaugåsen HB G1 R4 R14 1 Brøholt HB R1 4 R3 R R15 R8 6 Gleinåsen HB R1 Stokkeråsen HB G 7 R3 1 R4 Åsgård pst. 8 1 R Krokodden R13 R R1 R5 9 R5 13 Morberg HB 11 Furuåsen HB R R10 R11 16 Jerdal HB Sætervann R9 15 Beston Stengt G3 17

Gullaugåsen HB G1 R4 R14 1 Brøholt HB R1 4 R3 R 3 5 19 R15 R8 6 Gleinåsen HB R1 Stokkeråsen

Like dokumenter

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen.

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen. Informasjonsflyt - mangler og muligheter Krav til entreprenør og rådgivende ingeniør Mulighet for å levere ut informasjon Forhåpninger til ny Ledningsmodell-standard