God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
|
|
- Thomas Baard Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk vann/sstt: «Vannledningskvalitet, ledningsnett og Fagtreff lekkasjer; Utfordringer innen vannforsyning «Oslo, 25. oktober 20616: Hvordan redusere risiko for trykkløst nett og ha kontroll med lekkasjene: Eksempel på oppbygging av ledningsnettet for å minimalisere risiko for trykkløst nett og ha kontroll med lekkasjene Gunnar Mosevoll, Skien kommune, Vannforsyning og avløp God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann_fagtreff 25 okktober 2016_Trykkloest nett og lekkasjekontroll_gm_ pptx Skien : Kommunal vannforsyning og avløp i 150 år 1
2 Utgangspunkt Forslag til ny drikkevannsforskrift (fra og med 2017): Vannledningsnettet skal være tilstrekkelig lekkasjetett og det skal hindres at drikkevannet blir forurenset. Nasjonale mål for vann og helse (vedtatt av regjeringen 22. mai 2014): Årlig utskifting /rehabilitering av vannledningsnett bør i gjennomsnitt være minst 2 % på nasjonalt nivå fram til Lekkasje fra det enkelte ledningsnettet bør være mindre enn 25 prosent innen 2020
3 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Forslag til 17: Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan ledningsnettet skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges. Eieren av internt fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet til enhver tid er i tilfredsstillende stand, og at det ikke bidrar til at drikkevann på ledningsnettet blir forurenset. Hva er lekkasjetett? Hvordan hindre at drikkevannet blir forurenset?
4 Skien: Er det håp? Anleggsår for kommunale vannledninger i drift i juli Lengde (km) i perioder på 10 år Anleggsår Samlet lengde 545 km 10 m kommunal vannledning per innbygger Om lag 65 km kommunal vannledning er bygd før % lekkasje
5 Klart det er håp!!
6 Ny drikkevannsforskrift 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Hvordan redusere lekkasjetapet? Hvordan redusere faren for forurensning av vannet i ledningsnettet? Konklusjonen kommer her først. Deretter kommer bakgrunnen for konklusjonen. Konklusjon: Vannledningsnettet må utformes med tanke på god overvåkning av vannforbruket og lekkasjetapet. Kommunene må fullføre denne ombyggingen av ledningsnettet. Lekkasjetapet må reduseres slik at det ikke skaper fare for undertrykk på ledningsnettet. Vannledningsnettet må utformes slik at det tåler vannledningsbrudd uten at det blir undertrykk på ledningsnettet. Vannledningsnettet fornyes i samsvar med en felles plan for fornyelse av vannledninger og avløpsledninger. Vannledninger med svært dårlig driftssikkerhet og høyt lekkasjetap bør skiftes ut innen 2025 (f.eks. galvanisert stål, asbestsement av dårlig kvalitet)
7 Om å redusere lekkasjetapet
8 Lekkasjer Litt om størrelsen En «enhetslekkasje»: Lekkasjehullet har et tverrmål på anslagsvis 1 mm Denne lekkasjen i en privat stikkledning av galvanisert stål ble målt til 0,1 liter/minutt = = 6 liter/time = 144 liter /døgn. Vanlig forbruk for 1 person i ett døgn.
9 Lekkasjer: Litt om størrelsen Lekkasjehullet har et tverrmål på anslagsvis 1 mm Dersom de fleste lekkasjene var så små som «enhetslekkasjen», ville det være flere hundre lekkasjer per km ledning. Men de fleste lekkasjene er langt større. Et skarpkantet, sirkulært hull med diameter 5 mm i en ledning med vanntrykk 50 meter vannsøyle. vil gi en lekkasjevannføring på om lag 1,3 m3/time. 1,3 m3/time svarer til midlere vannforbruk for om lag 200 personer med vannforbruk 150 liter/person og døgn (6,25 liter/time).
10 Lekkasjer: Litt om størrelsen Denne lekkasjen på en kommunal vannledning av galvanisert stål med diameter 50 mm er kanskje på om lag 0,5 liter/minutt ( liter/døgn). Lekkasjer kan stå tett på ledninger av galvanisert stål.
11 Lekkasjer litt om størrelsen: «Drømmelekkasje»: Lett å finne, gjør liten skade. Sprekk i albu på stikkledning (om lag 5 m3/time)
12 En av de typene lekkasje: Brudd på en dårlig asbestsement ledning Stor lekkasje og trykkløst nett Brudd på ledningen Hele den skadde rørlengden graves fram 12
13 De virkelig store lekkasjene 10. februar 2016 Brudd i ledning av PVC-U Gulset, Skien, lagt ND 225 mm Disse bruddene kan det være vanskelig å finne, men i de fleste tilfellene er de lett å finne 12. november 2009: Brudd i vannledning i Skien (Kapittelgata) ND 250 mm Grått støpejern Lagt i 1950 Langsgående sprekk Lekkasje vannføring 120 liter/sekund Langsgående sprekk med en greinsprekk og utsprunget flak Lekkasje-vannføring liter/sekund
14 Hvordan holder vi så lekkasjetapet nede? Eksempel: Lekkasje på 5 m3/time i 24 timer: 120 m3 0,6 % av vannproduksjonen Lekkasje på 5 m3/time i 3 døgn: 360 m3 Lekkasje på 5 m3/time i 30 døgn: 3600 m3 Konklusjon: Vesentlige lekkasjer må vi finne fort! Problem: Det er så langt mellom lekkasjene! Hvis alle pågående lekkasjer i Skien var på 5 m3/time: Dvs. 60 lekkasjer, og det betyr 9 km mellom hver lekkasje
15 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet for vannforsyning: Kontinuert overvåkning av vannforbruket i små soner: Eksempel: Overføringsledning Vannmåler TRV Fordelingsnett Vanligvis er dette området forsynt gjennom vannmåleren (trykkreduksjonsventilen (TRV) er stengt). På denne måten kan lekkasjetapet overvåkes kontinuerlig. Hvis vannforbruket øker pga. vannledningsbrudd eller brannslokking, Åpner trykkreduksjonsventilen (TRV) seg og sørger for nødvendig vannforsyning gjennom den andre ledningen.
16 Om lekkasjetapet i Skien: Hvordan skal det reduseres? Skien har om lag 40 vannmålere som kontinuerlig overvåker vannforbruk og lekkasjetapet. I store deler av vannledningsnettet finner en lekkasjene raskt etter at de oppstod. 4 store soner er bygget opp slik at lekkasje-overvåkningen er lite effektiv. For disse sonene kreves vesentlig større innsats (samlet mill. kr). Skien august 2016: Lekkasjetap noen nøkkeltall om foreslåtte tiltak Vannproduksjon i Steinsvika vannverk: m 3 /døgn / Samlet lekkasjetap: m 3 /døgn (34 37 %) Virkning av foreslåtte tiltak for å redusere lekkasjetapet: Forsyningssoner Vannforbruk i 2016 m 3 /døgn Mål for reduksjonen m 3 /døgn Med lavt lekkasjetap (5 25 %): Med høyt lekkasjetap (35 60%) Gjennom de foreslåtte tiltakene vil det samlede lekkasjetapet bli redusert til %
17 Automatisk overvåkning av lekkasjetapet: Fra bygging av vannmåleranlegg i Moflatavegen i Skien Vannmåler En elektromagnetisk vannmåler kan måle vannføringen i flere retninger.
18 Systematisk fornying av vannledningsnettet Skien kommunale vannledninger: Utskifting av 11 km med ledninger av galvanisert stål (diameter mm) 12 km med ledninger av asbestsement (diameter mm) vil redusere antallet lekkasje-reparasjoner med om lag 40 % (fra per år) Dette vil frigjøre arbeidskraft til lekkasjesøking på det private ledningsnettet.
19 Reduksjon av lekkasjetapet og systematisk fornyelse Konklusjon: Det er viktig å få ned lekkasjetapet Massiv utskifting av ledningsnettet er en lite effektiv metode. Derfor: Skift ut ledninger av galvanisert stål (inkl. private stikkledninger) Ledninger av seigt støpejern med tæringshull må fornyes Dårlige ledninger av asbestsement må skiftes ut (dvs. ledninger som ikke er malt innvendig og utvendig) Ledninger av grått støpejern med høy bruddhyppighet må fornyes Ledninger av PVC-U med høy bruddhyppighet må fornyes Men viktigst: Ledningsnettet må bygges om med tanke på lekkasjeovervåkning og lekkasjesøking.
20 Fornyelse av vannledningsnettet : Ikke alltid de dårligste ledningene som blir tatt først Det er ikke alltid de dårligste vannledningene blir skiftet ut først De blå ledningene er «kapp» fra nye vannledninger, men resten er ledninger fra tiden Ledningene ble ikke skiftet ut på grunn av lekkasjer, men pga. separering av avløpsnettet. De utskiftede ledningene kunne ha holdt lenger.
21
22 Utforming av vannledningsnettet og påvirkning av vannkvalitet Påvirkning av vannkvalitet - på grunn av ledningsbrudd: Forurensning av vannet i vannledningsnettet på grunn av ledningsbrudd og lekkasjer må forebygges. Oversikt: Rørmateriale og bruddforløp Undertrykk på vannledningsnettet prinsippskisse og hygienisk risiko Årsaker til høy vannføring i fordelingsnettet Hva gjør vi for å redusere følgene av ledningsbrudd i vannledningsnettet Utforming av vannledningsnettet Bygging av flere høydebasseng Valg av rørtype og materialkvalitet
23 Bruddforløp i vannledninger (trykkrør) Hvordan brytes vannledninger ned? Rørmateriale Grått støpejern Seigt støpejern Stål (vanlig karbonstål) PVC-U PE «Bruddforløp» Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd Korrosjonshull (hullet vokser sakte) Korrosjonshull (hullet vokser sakte) Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd eller «Kjemisk brudd» (oksidasjon og sprøtt brudd) Ved sakte sprekkvekst og sprøtt brudd: 1. Sprekken skapes og vokser sakte, gjerne over mange år. 2. Når sprekken har nådd kritisk størrelse, tar det som regel mindre enn 1 minutt fra røret er helt tett til det det er full utlekking. Store brudd kan føre til trykkløst vannledningsnett.
24 Gode plastmaterialer er velegnet for vannledninger, men også plastrør blir til slutt for usikre: Plast er nå det dominerende rørmaterialet for nye vannledninger, men hvordan tar vi hensyn til det når vi utformer vannledningsnettet?
25 Bruddtyper I plastkonstruksjoner kan vi ha tre typer brudd: Seige brudd Sprø brudd (gjerne 1 vesentlig sprekk som vokser) Varmealdring / kjemisk brudd (kan være flere, vesentlige sprekker som vokser) I
26 Seigt brudd Seige brudd oppstår når spenningen i plastmaterialet er så høy at vi får stor og varig tøyning. I et rør med innvendig vanntrykk vil vi da få en stor og ustabil deformasjonsøkning. For et plastrør vil rørdiameteren øke, mens veggtykkelsen blir mindre. Redusert veggtykkelse fører til økte spenninger i rørveggen, og det skjer så et seigt brudd. Seige brudd oppstår svært sjelden i plastrør som er dimensjonert på vanlig måte. Det skyldes at dimensjonerende spenning i PE-ledninger er lav. Men kan forekomme når vannet i ledninger med liten diameter fryser til is. Foto: Hallingplast 2015
27 Sprø brudd Rask sprekkvekst, f.eks. som følge av et slag Sakte sprekkvekst, som starter i en svakhet i rørmateriale Brudd i en vannledning av PVC-U, DN110 pga. kraft fra gravemaskinskuffe
28 Varmealdring / kjemisk brudd Et kjemisk brudd kan skje dersom et rørmateriale av plast utsettes for langvarig varmepåkjenning i kombinasjon med tilgang til oksygen. Dette kaller vi varmealdring eller varmeoksidasjon. Under slike forhold avtar fastheten til plastmaterialet, og et sprøtt brudd oppstår. Sollys (ultrafiolett lys) kan ha samme virkning. For å motvirke kjemisk brudd tilsettes stoffer som stabiliserer plastmaterialet (f.eks. hindrer at HCl avspaltes fra PVC-U). PE tilsettes antioksidanter for å hindre at det dannes oksider på overflatene av rørveggen. Forbruk av stabilisatorer / antioksidanter ved vanlig drift: PVC-U: Stabilisatoren forbrukes svært sakte, og det er vanligvis alltid nok stabilisator i rørveggen. PE : Antioksidanter forbrukes og / eller tapes svært sakte. Forbruket kan imidlertid være så pass høyt at innholdet av antioksidanter blir brukt opp. Det gjelder særlig i rør med tynne rørvegger. Når innholdet av stabilisatorer / antioksidanter ved overflaten på rørveggen er brukt opp, kan vi få rask sprekkvekst i rørveggen. «Skal rør av PE kunne bli minst 100 år, må kjemisk brudd forebygges.»
29 Varmealdring / kjemisk brudd av polyetylen Vannledninger av PVC-U er ikke utsatt for varmealdring / kjemisk brudd i nevneverdig grad. Vannledninger av PE skal dimensjoneres for at varmealdring/ kjemisk brudd skjer i løpet av 100 år Fra en undersøkelse av PE-ledning Et framtidig brudd på grunn av varmealdring / kjemisk brudd kan se slik ut.
30 Vannledningsnettet må utformes for å tåle ledningsbrudd I dag er det hovedsakelig rør av grått støpejern og asbestsement som sprekker. I framtiden vil vi også få plastrør som sprekker. Dvs. at også det framtidige vannledningsnettet må bygges for å tåle rørbrudd. brudd
31 Undertrykk i vannledningsnettet - prinsippskisse Høydebasseng Undertrykk Ingen strømning Trykklinje Vanlig vannføring Svært høy vannføring Eksempler på driftsforhold som kan forårsake undertrykk: Brannslokking eller spyling Trykkstøt (pumpestopp eller Ledningsbrudd rask ventilstenging)
32 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko Det er strenge krav til kvaliteten på vannet fra vannbehandlingsanlegg. Det er viktig at god vannkvalitet blir opprettholdt gjennom vannledningsnettet hele vegen fram til forbrukerne Hvis vi har undertrykk, kan eventuelt vann fra omfyllingsmassene suges inn i vannledningen. Dette kan være: Virkelig grunnvann Vann som har lekket ut fra vannledningen Vann som har lekket ut fra avløpsledninger Forhold som kan medføre undertrykk må derfor forebygges.
33 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko Men i godt drenerte grøfter er det ikke fare innsuging av vann.
34 Årsaker til høy vannføring i fordelingsnettet Norske fordelingsnett for vannforsyning har vanligvis et vanntrykk mellom 30 og 80 meter vannsøyle. Tabellen nedenfor viser noen typiske verdier for vannføringen i lekkasjer i fordelingsnettet ved vannføring m vannsøyle. Mesteparten av fordelingsnettet er dimensjonert for brannslokking. Type lekkasje eller forbruk Vannføring (liter / sekund) En svært stor lekkasje i en stikkledning til en enebolig 3 5 Tverrbrudd i en vannledning av grått støpejern, diameter 100 mm 8 12 Langbrudd i en vannledning av grått støpejern, diameter 250 mm Langbrudd i en rørledning av asbestsement eller av PVC-U, 150 mm Brannslokking i boligområder Brannslokking ved hjelp sprinkleranlegg i næringsområder inntil 50 Spyling av vannledninger, vannhastighet 1,0 m/s, diameter 150 mm 18
35 Vannføringsmønster ved ledningsbrudd I fordelingsnett for vannforsyning - Et eksempel: Vannføring (m 3 /time) 395 Brudd starter Ventil lukket på den ene siden side Start ventillukking på den andre siden Den andre ventilen er stengt Tid Vannføring i et vannledningsnett forårsaket av en langsprekk i en vannledning av asbestsement (diameter 150 mm) i Skien (2. mai 2012). Overføringsledningen i dette området har høy kapasitet. Ekstra vannføring 270 m 3 /time (75 liter/sekund). Volum av lekkasjevannet: 300 m 3. Slike brudd er så store at det er umulig å unngå trykkløst nett nær bruddstedet.
36 Tidsforløpet av sprøbrudd (som følge av sakte sprekkvekst) og Valg av overordnet fornyelsesplan bruddhyppighet Tid Vanlig drift (tilfeldige brudd) Svært lav eller lav bruddhyppighet Utsliting Høy bruddhyppighet i siste del av levetiden 1. Ledninger med store og svært store følger av brudd: Ledningene fornyes mens forventet bruddhyppighet er lav. 2. Ledninger med middels store og små følger av brudd: Ledningene fornyes først når de er kommet i utslitingsfasen Fordelingsnettet utformes slik at faren for undertrykk er liten.
37 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet Vannledningsnettet deles i: Overføringsnett, som har: - Høy kapasitet og driftssikkerhet - Høydebasseng (vanligvis flere) Fordelingsnett, som i hovedsak er bygget opp av sløyfer Høydebasseng i pumpesoner Demping av trykkstøt i pumpestasjoner Sprinkleranlegg for brannslukking: Gode rutiner for å fastlegge dimensjonerende vannføring Gode rutiner for å få bekreftet virkelig vannbehov For nye vannledninger med stor diameter bør det velges rørtyper med liten fare for sprøbrudd. For nye ledninger med liten og middels stor diameter kan det velges rørtyper der sprøbrudd er det vanlige. Det forutsettes at ledningsnettet er bygget opp slik at det ved ledningsbrudd er liten fare for undertrykk.
38 Vi må kunne håndtere store brudd i fordelingsnettet, men hvor skal vi sette øvre grense? 10. februar 2016 Brudd i ledning av PVC-U Gulset, Skien, lagt ND 225 mm 12. november 2009: Brudd i vannledning i Skien (Kapittelgata) ND 250 mm Grått støpejern Lagt i 1950 Langsgående sprekk Lekkasje vannføring 120 liter/sekund Langsgående sprekk med en greinsprekk og utsprunget flak Lekkasje vannføring liter/sekund Vannledningsnettet må utformes slik at så store bruddvannføringer unngås
39 Hva gjør vi for å redusere følgene av ledningsbrudd i vannledningsnettet? Ledningsnettet må være utformet slik at det tåler et vannledningsbrudd eller høy vannføring av andre årsaker. Men vi må forebygge brudd med særlig høy vannføring.
40 Utforming av et vannledningsnett med liten fare undertrykk Høydebasseng Overføringsledning Fordelingsnett Vannbehandlingsanlegg Pumpestasjon Funksjonskrav til overføringsanleggene: Dimensjonert for vannbehovet til store ledningsbrudd i fordelingsnettene (vannføring og bassengvolum) God driftssikkerhet For fordelingsnettet: Ledningsbrudd skal ikke gi undertrykk
41 Bruk av høydebasseng for å forebygge undertrykk i fordelingsnettet (i pumpesoner) A. H min P Ved pumpesvikt sørger høydebassenget for vannforsyning i den øvre forsyningssonen (vannrett, rød pil) B. H min H min H min Dimensjonerende trykk i fordelingsnettet P Ved pumpesvikt vil høydebassenget forebygge undertrykk i den øvre delen av pumpesonen (vannrett, rød pil). Her er trykket lavere enn H min.
42 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet A C Lekkasje B Hvis ledningsnettet er bundet sammen med ledningen A - B, vil trykket falle fra begge sider mot lekkasjen Trykklinje C B I et ledningsnett knyttet sammen i sløyfer strømmer vannet fra begge sider mot en stor lekkasje. Ventilene på begge sider av lekkasjen stenges ikke helt; noe som opprettholder overtrykk i i ledningen inntil den er reparert.
43 Et tverrbrudd repareres her på en hygienisk tilfredsstillende måte Vannledning av grått støpejern (DN150) Røret, som står under trykk, lekker fremdeles. Trykket er redusert. Reparasjonsmuffen tetter lekkasjen Det strømmer vann mot lekkasjen fra begge sider Foto: Jon Klonteig, Skien kommune
44 Forsyning fra en lavere trykksone kan levere til en høyereliggende trykksone Røde piler: Strømretning i høytrykkssone Stengt TV Svarte piler viser vanlig strømretning i lavtrykkssone. Ved høyt vannforbruk i høytrykksonen åpner tilbakeslagsventilen, og vann strømmer fra opprinnelig lavtrykkssone til opprinnelig høytrykksone.
45 Konklusjon undertrykk på ledningsnettet: Konklusjon: Ledningsbrudd vil fortsatt være vanlige i vannledningsnettet Ved å bygge ledningsnettet opp i sløyfer, kan undertrykk i stor grad forebygges
46
Når er sikkerheten god nok?
Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vannforening: Oslo, 11. mai 2016: «Drikkevannsforskriften: Hva blir nytt og hvilke konsekvenser får det for vannverkene? Fra Skien kommunes høringsuttalelse: Materialer i kontakt med vann Sikring
DetaljerPipelife Norge: Rørdagene 2017 Hotell Skjærgården,
Pipelife Norge: Rørdagene 2017 Hotell Skjærgården, Langesund i Telemark DN 110 PVC-U sprenges Det trengs mer vann: DN110 PVC-U fra 1960-tallet erstattes i 2015 av DN 225 PE 100 Kappen på DN 225 PE er fått
DetaljerVA-konferansen 2017 Loen, Stryn, 19. oktober «Plastrøyr for vassforsyning og avløp: Korleis skal vi oppnå 100 års levetid?»
Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA-konferansen 2017 Loen, Stryn, 19. oktober 2017 «Plastrøyr for vassforsyning og avløp: Korleis skal vi oppnå 100 års levetid?» Gunnar Mosevoll, Skien 29. mars 2012:
Detaljer«100 års levetid for nye VA-ledninger av plast»
Driftsassistansen Møre og Romsdal VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 24. mai 2018 «100 års levetid for nye VA-ledninger av plast» Gunnar Mosevoll, Skien 29. mars 2012: En ny rørledning av plast
DetaljerVA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland
TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer
Detaljer«Bruk av trykkreduksjonsventilar i vassforsyninga» Revidert utgave 1
Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA-Fagsamling 2018 Måløy, 11. april 2018 «Bruk av trykkreduksjonsventilar i vassforsyninga» Revidert utgave 1 Gunnar Mosevoll, Skien TRV TRV Stengt Enkelt trykkreduksjonsanlegg
DetaljerFagforum for infrastruktur i Grenland: Fagmøte februar Ibsenhuset, Skien
Fagforum for infrastruktur i Grenland: Fagmøte 2017 16. februar Ibsenhuset, Skien Hvorfor er det valgt spillvannsog overvannsledninger av heltrukken polyetylen langs Rødmyrvegen? «Rørtyper og rørmaterialer
DetaljerAvløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering
RIN / Norsk vann: Operatørkurs i rørinspeksjon av avløpsledninger Operatørkurs i spyling av avløpsledninger Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning
DetaljerSeminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009
Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning
DetaljerTilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål
DetaljerPrefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt?
Maskinentreprenørenes Forbund: Seminar 7: Kampen om grøfta VA-entreprenørene setter dagsorden Kommunalteknikk 2008 30. oktober 2008 Er mer prefabrikkering i VA-grøfter løsningen? Prefabrikkering før og
DetaljerMattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.
Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Jørn Weidemann Seniorinspektør /Fagrådgiver drikkevann Mattilsynet region Sør og Vest, Avd. Agder Hva er Mattilsynet Mattilsynet er
DetaljerOversikt over endringer i revidert utgave pr
10. mai 2019 Rapport 232/2018 Plastrør for vannforsyning og avløp: Hvordan skal vi oppnå minst 100 års levetid? Oversikt over endringer i revidert utgave pr 08.05.19 (endringer er markert med gult, og/eller
DetaljerHvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?
Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal: VA-konferansen 2014: Molde, 20 21. mai 2014: 21. mai: Norsk Vanns veiledning for valg og bruk av plastrør : Plast er et konstruksjonsmateriale, og
DetaljerReduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan
Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan Hovedpunkter Behov for å redusere lekkasjene Resultater oppnådd over 3 tiår. Innsatsområder Fornyelse Lekkasjekontroll
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,
DetaljerTrondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett
Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.
DetaljerTEKNA VA-dagene for innlandet 2008
TEKNA VA-dagene for innlandet 2008 Ringsaker, 25. november 2008 Hovedemne: Hygienisk sikkerhet i vannforsyning: Rutiner for sikker drift av forsyningsnettet Målgruppe: Teknisk personell og driftspersonell
DetaljerRutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40
Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd VA/Miljø-blad nr. 40 Formål Prosedyre for desinfeksjon av vannledningsnett og basseng ved nyanlegg. Begrensninger Vannverkskummene må være utført på en
DetaljerLekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12
Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde
DetaljerVA-dagene i Midt-Norge 2017 Stjørdal, 25. oktober 2017
Sintef Tobias Dahle Norconsult VA-dagene i Midt-Norge 2017 Stjørdal, 25. oktober 2017 «Plastrør for vannforsyning og avløp: Hvordan skal vi oppnå 100 års levetid?» Gunnar Mosevoll, Skien 29. mars 2012:
DetaljerBreivoll Inspection Technologies. Arne Christian Vangdal
Breivoll Inspection Technologies Arne Christian Vangdal Inspeksjon av vannledningsnett Hvilke rør er viktige å få undersøkt Hva er nytteverdien av fremskaffet data Inspeksjon i praksis Hvilke rør er viktige
DetaljerDriftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012
Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming
DetaljerLekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune
DetaljerHygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold
DetaljerSlik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,
DetaljerBruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer
Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2
DetaljerVÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf
VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.
DetaljerReduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema
VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har
DetaljerLigger på Kongsberg. Ca. 90 ansatte. Ca. 200 mill. i omsetning. Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet
! " Hans Hatmyr #!$% Ligger på Kongsberg Ca. 90 ansatte Ca. 200 mill. i omsetning Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet & %'() Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Haugesund
DetaljerLEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN
LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR 13.09.2017 GEIR R. HANSEN Vanntapsprosjekt Organisering av arbeidet Prosjektleder Overordnet planlegging og oppfølging Innkjøp av utstyr og videreutvikling
DetaljerForfallet skal stanses
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett
VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi
DetaljerOppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt.
Oppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt. Sivilingeniør Asle Flatin, Asplan Viak Norsk Vann Fagtreff 25. oktober 2016 VANNLEKKASJER Dagens lekkasjenivå Økonomisk riktig
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet
VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer
DetaljerAnbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap
Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap Agenda Kort om vannforsyningen i Bærum Rutiner for varsling
DetaljerHvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.
Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett Mosjøen 13 og 14 febr. 2013 Erfaringer med praktiske tiltak for å sikre vannkvaliteten ved
DetaljerHvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging
DetaljerDrift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune
Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerHOVEDPLAN VANN 2012 2022
HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede
DetaljerVA-dagane på Vestlandet 2014
Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar
DetaljerRisikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord
Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet
DetaljerVannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik
Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur
DetaljerDriftsassistansen Møre og Romsdal
Driftsassistansen Møre og Romsdal Driftsoperatørsamling Rica Parken hotel 3 og 4 desember 2014 Tema: Lufteventiler Problemer/løsninger Ulefos AS Distriktsansvarlig Midt Norge Hans Hatmyr Luft i vannledninger
DetaljerKrav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen
Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen 1. Krav og veiledninger: Drikkevannsforskriften: Helsemessig trygt drikkevann Veiledning: VA-miljøblad Nr. 40 Rutiner ved reparasjon av vannledningsnett
DetaljerDrikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår
Drikkevann Leveringsvilkår Felles mål Både du som abonnent og vi som tar imot avløpsvannet ditt ønsker det samme: Best mulig tjeneste for lavest mulig pris. For å få dette til må vi begge holde oss til
DetaljerGrøftepukk og optimal ressursutnyttelse
Maskinentreprenørenes Forbund MEF ARTIC ENTREPRENEUR Gardermoen, onsdag 24. januar 2018 Seminar Q5 Vann og avløp Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse Del 1: Funksjonskrav til rørfundament og omfylling
DetaljerMikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.
Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015 Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer
DetaljerHvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling
TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge
DetaljerStopp. vannlekkasjene
Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,
DetaljerAlternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge
Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva
DetaljerLeveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland
Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar
DetaljerFornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp
Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller
DetaljerTetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)
Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerVANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene
VANN- OG AVLØPSETATEN Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
DetaljerVANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene
VANN- OG AVLØPSETATEN Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Det vil si 9,5 milliarder liter. Både kommunale og private
DetaljerVannledninger og utvikling siste 40 år. Utvikling, fordeler og valg
Vannledninger og utvikling siste 40 år Utvikling, fordeler og valg 2015 Vanndager Hva har skjedd av forbedringer de siste 40 årene? Materialkvalitet Produksjonsutstyr Strengere standarder og tester Sertifiserte
DetaljerVA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE
VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:
DetaljerKommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020
Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,
DetaljerUTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE
SLOKKEVANN UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE VANNFORSYNINGENS BIDRAG OG UTFORDRINGER VIKTIGHETEN AV OVERTRYKK MOT INNSUGINGSFAREN/TILBAKESTRØMSIKRING
DetaljerUtfordringer med finlokalisering av lekkasjer på plastledninger
1 Utfordringer med finlokalisering av lekkasjer på plastledninger En presentasjon av Stian Aleksandersen Nordland Rørinspeksjon AS Heva 2018 Skrevet av: Jan Helge Høvset Utstyr og metoder (lydsvake lekkasjer)
DetaljerPraktisering av kokevarsel i Bergen kommune
Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune Norsk Vannforening 1. april 2019 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune og Annie Bjørklund, Bergen Vann KF 1 VA-sektoren i Bergen kommune Organisering:
DetaljerSørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.
Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerMikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen
Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen Av Annie Elisabeth Bjørklund Annie Bjørklund er utdannet kjemiingeniør og biolog og var i
DetaljerMattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder
Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:
DetaljerDønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket
Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...
DetaljerPresentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking
Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking Av sivilingeniør Asle Flatin, Asplan Viak Erfaringssammenstilling lekkasjesøking Hensikten med prosjektet Erfaringssammenstilling lekkasjesøking
DetaljerGjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017
Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale
Detaljer05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett
Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø Froydis.Sjovold@sintef.no SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig
DetaljerNår koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet
Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet Årsaker til kokeanbefaling - Påvisning av indikatororganismer i drikkevannet - Planlagte vannavslag
DetaljerRehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder
VA-dagene på Vestlandet 2015 10. september 2015 Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder Trym Trovik siv.ing Prosjekt/ byggeleder Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Fornying av ledninger
DetaljerNOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 5 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG
DetaljerFokus på anboring og stikkledning
Fokus på anboring og stikkledning Fokus på anboringer Stikkledninger Lekkasjer Korrosjon / igjenngroing Typer anboringer / material valg Ytre påvirkninger Eierforhold Lekkasjer på anboringer og stikkledning
DetaljerMETODER FOR LEKKASJESØKING
METODER FOR LEKKASJESØKING Foredragsholder: Sven Arvo Valdor Norconsult AS Trondheim GRUNNLAG FOR Å FINNE LEKKASJER Alle metoder og systemer for lekkasjesøkbygger på hva en lekkasje gir og en kan avsløre/lokalisere
DetaljerTILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2016
Marlys Side 1 12.11.2014 TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2016 Dam i Konovatnet Marlys Side 2 12.11.2014 HOVEDMÅLSETTING 1 Skaffe flest mulig av innbyggerne i Overhalla kommune stabil og tilstrekkelig
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Kaia Bing. Vurdering av VA løsning og tiltak for omregulering av Åskollvegen boligfelt
KUNDE / PROSJEKT Block Watne AS Omregulering Åskollvegen, Gjøvik kommune PROSJEKTNUMMER 55895001 PROSJEKTLEDER Maren Eskeland Storsveen OPPRETTET AV Kaia Bing DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL:
DetaljerKommunedelplan vann
2018-2029 Vi leverer livsviktige tjenester til innbyggerne hver time, gjennom hele døgnet, hver uke, hver måned og hvert år gjennom hele livet. For å få rent vann i krana betaler hver innbygger: 2 kroner
DetaljerRisikobasert prøvetaking på ledningsnett
VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61
DetaljerProsjekt Grensegaten - Sanering VA
Prosjekt Grensegaten - Sanering VA Grensegaten og Storgaten Legging av nye kommunale vann- og avløpsledninger Informasjon til berørte i området Prosjektets art og omfang: Denne entreprisen omfatter alle
DetaljerEnergieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg
Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)
DetaljerDriftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal
Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal BAKGRUNN OG MÅLSETTING Mange vannverk har fortsatt store tap og har ikke oversikt over tap og den økonomiske betydningen av lekkasjene Medlemmene i
DetaljerHOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020
Vedtatt av kommunestyret 02.11.09, sak 59/09 STOKKE KOMMUNE. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...7 3. RAMMEBETINGELSER...8 3.1. Statlige rammebetingelser...8
DetaljerOvertakelse av private stikkledninger i Stavanger
Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger 05.05.09 Kommunalstyret for miljø og utbygging gjør følgende vedtak: Kommunalstyret ber VA- verket om å utrede overtakelse av private stikkledninger Kommunalstyresaken
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vann /SST Fagtreff «Anskaffelser ledningsnett med vekt på gravefrie løsninger» Oslo 26. oktober 2016 Norsk Vanns utredning om rør av plast: Dimensjonering av rørtype / rørmateriale Valg av rørtype
DetaljerMidtnorsk VA treff Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift
Midtnorsk VA treff 2010 Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift Tema Hva bestemmer fornyelsestakt i dag Hvilke typer ledninger fornyes Hva er riktig fornyelsestakt
DetaljerSøk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg
Skjematjenestene Page 1 of 5 Utfylt av: FREDRIK BOYE ORDING (for Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold) Adresse: Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold, Rådhusveien 13 7100 RISSA Søk plangodkjenning for nytt/endret
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerNOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 9 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Inntaksledning Vestfjelldammen Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerStopp. vannlekkasjene
Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,
DetaljerDRIKKEVANN I ØRLAND KOMMUNE Leveringsvilkår
DRIKKEVANN I ØRLAND KOMMUNE Leveringsvilkår Vedtatt i Komite for Næring, Drift, Kultur den 13. november 2001, sak 01/0073 FELLES MÅL Både du som abonnent og vi som leverer drikkevannet ditt ønsker det
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerRengjøring av vannledninger
Rengjøring av vannledninger Nils Halse Driftsansvarlig Halsabygda Vassverk BA IKT konsulent Halsa kommune Prinsipp plugging Spyleplugg drives av vasstrykket Stor vannhastighet mellom plugg og rørvegg gir
DetaljerTEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer:
TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006 VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: Kabler, ledninger for gass, fjernvarme og VA i offentlig veg: Hjertesukk
DetaljerMattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer
Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften
Detaljer