Løssalg kr 79,- 06/2015. Norske arkitekters landsforbund Xxx: Xxx

Transkript

1 Xxx: Xxx Løssalg kr 79,- 06/2015 Norske arkitekters landsforbund

2 GLASSLINE DUSJVEGGER GJENNOMTENKT DESIGN OG SIKKERHET FRA DANMARK unidrain har lansert dansk design i verdensklasse i form av eksklusive dusjvegger i serien GlassLine. Dette er et unikt produkt, som ikke bare løser en byggeteknisk utfordring, men som også tilfører baderommet eleganse, estetikk og økt verdi. Dusjveggene er helt unike ved at de monteres fast i gulvet for å gi maksimal beskyttelse mot våtromsskader. Konseptet er gjennomtenkt, testet og sikrer en optimal, vanntett løsning. ULTIMA WORK OF ART Ultima er det nye mursteinsformatet fra Randers Tegl. Ut over lange mursten kan vi tilby et bredt sortimang av eksklusive murstein i norsk format. HighLine Custom Produkter fra Randers Tegl forhandles av byggevarehus i hele Norge. Se mere online eller kontakt en av våres konsulenter for en snakk om ditt prosjekt. Bjørn Erik Vordahl Thomas Gullerud Chris Gilberg Randers Tegl Norge AS SHOWROOM adresse: Kværnerveien 3-5, 0192 Oslo INFO@RANDERSTEGL.NO Unidrain AS Anolitveien Ski post@unidrain.no

3 arkitektnytt 5 06/2015 Kontaktinformasjon: Josefines gate 34, 0351 Oslo arkitektnytt@arkitektnytt.no Redaktør: Martin Braathen mbr@arkitektnytt.no Forside: Xxx Journalister: Mikael Godø mgo@arkitektnytt.no Cecilie Klem cek@arkitektnytt.no Redaksjonell medarbeider: Ingebjørg Semb, ise@arkitektnytt.no Korrekturleser: Olav Ødegården olav.odegarden@arkitektnytt.no Art Direction: LOUD AND CLEAR AS Annonser: annonser@arkitektur.no X X Salgsavdeling: Hilde Tunby, hit@arkitektur.no Kåre Borgan, kbo@arkitektur.no X X Stillings annonser og abonnement: Anne Pernille Anvik, anp@arkitektur.no Frister og utgivelser: Stoffrist neste nummer: Xxx For informasjon se: Utgiver: Samarbeidspartnere: NLA Norske landskapsarkitekters forening: Marit Hovi, post@landskapsarkitektur.no NIL Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening: Mona Lise Lien, nil@nil.no AFAG Arkitektenes fagforbund: Jostein Fyhn, jostein@afag.no Arkitektbedriftene i Norge Egil Skavang, egil@arkitektbedriftene.no Trykk: Fix Repro AS, Merkur-Trykk AS Abonnementspriser: 11 nummer i året Årsabonnement: kr 800 (Norge) Løssalg: kr 79 ISSN Arkitektnytt betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innsendte bidrag som blir publisert Leder Småstoff: 6. Nytt fra biblioteket 6. Boka mi 7. Notiser 8. Regjeringskvartal-nytt: Åpner for konkurranse 10. Mitt design: Pleddet «Verdi» 11. Hva skjer? Tema: 12. Egeninnsats, kvalitet og innovasjon 14. Det koster å konkurrere 22. Å ta betalt er fagstolthet 24. Dansk praksis Aktuelt: 26. Spredningsfare. Om Forskrift om fremmede organismer 28. Kommentar fra NMBU: Vil forskriften gavne naturmangfoldet? 30. Arktistektur. Intervju med NODA-leder Michele Renee Widerøe Kronikken: 32. Om å skaffe seg definisjonsmakten, av Eli Støa Debatt: 34. Sven Erik Svendsen om boligkvalitet 35. Kjære arkitekter og planleggere! Åpent brev fra Almaas og Richter. 36. Ulf Grønvold kommenterer boka «Modelling Time» 38. Fra kommentarfeltene Karriere: 40. Andreas Vaa Bermann: Stolt av mye Organisasjonssider: 45. NA 46. Arkitekbedriftene 48. NAL 50. NIL 52. NLA 54. Afag

4 6 arkitektnytt 7 Nyheter i biblioteket NAL-biblioteket sitter på landets fremste samling av arkitekturbøker og tidsskrifter, med tilhørende fagekspertise. Anbefaling kommer i hvert Arkitektnytt. Boka mi: Stedsutvikling nedenfra Snøhetta i bilder 19. juni åpnet Snøhetta et midlertidig kontor på Dansk Arkitektur Center i forbindelse med utstillingen «World Architecture Snøhetta». Samme dato ga de også ut sin nye bok, «Snøhetta. People, Process, Projects», en 300 siders praktbok som hovedsakelig består av bilder, men med en spalte tekst om hvert av de mange enkeltprosjektene. Snøhetta har «gått gjennom omstillinger, raffinert uttrykket sitt, vridd og snudd på det de har skapt, alt i dialog med de rådende samfunnsstrukturer, tidsånden og teknologiutviklingen,» heter det på vaskseddelen fra forlaget. Lund Hagems natur I «Built by the Sea» viser Lund Hagem arkitekter fram villaer og små hus, med vekt på samspillet mellom arkitekturen og det naturlige landskapet. Mange av disse husene ligger ved kysten, godt «kamuflert» og dermed uoppdaget for de fleste. Erling Dokk Holm har skrevet et essay, Jan Olav Jensen har forfattet forordet og boka er gitt ut på engelsk av Arvinius+Orfeus. Avhandling om Poulsson AHO har publisert Mark Robert Mansfields ferske doktorgradsavhandling «Modernism and National Romanticism in the Work of Architect Magnus Poulsson ( )». Poulsson blir gjerne omtalt som Norges store nasjonalromantiske arkitekt. Mansfield undersøker hvordan resepsjonen av Poulsson har endret seg, alt etter den rådende definisjonen av nasjonalromantikken. MG Navn:Berit Steenstrup Arkitekt og en av initiativtakerne til Dyrk Tromsø Hei, Berit, hva leser du om dagen? Jeg har lest en helt ny bok «Dyrk Byen! Håndbok for urbane bønder» av Helene Gallis. Kan du si litt om boka, hvordan den er lagt opp? På den ene siden er den veldig praktisk i sin tilnærming: Hvordan komme i gang med dyrkingen, hvor mye jord skal du bruke, hvordan lage kompost, hvordan dyrke i pallekarmer og andre gjenbruksmaterialer, og så videre. Dessuten viser boka mange fine eksempel på urbane hageprosjekter. Du har Herligheten i Bjørvika, TagTomat i Danmark og takhager i blant annet New York og San Francisco. Boka tar for seg tendenser i urban dyrkekultur og er både praktisk og inspirerende. Hvem andre burde lese boka? Alle som vil gå i gang med å dyrke. Det trenger ikke være stort. Det kan være alt fra egen hage til små urbane prosjekter. Boka er nyttig for folk som er interessert i å utvikle byen på denne måten. Dette er jo en type prosjekter som er svært sosiale, som involverer nabolaget. Kunnskapen er åpen, ingen har enerett på noe av dette. Derfor ligger mye av kunnskapen åpent ute på nett, men «Dyrk byen!» samler temaene på en hendig måte. Hva med arkitekter, hvordan kan de ha glede av boka? Den kan være til stor nytte for oss arkitekter, for dette er stedsutvikling som kommer nedenfra og opp, som starter som små lokale initiativ og brer om seg. Det er en metode for å ta over byen fysisk. Hvorfor leser du boka nå? Jeg er en av initiativtakerne til Dyrk Tromsø, et frivillig, urbant nyttehageprosjekt. Vi har revitalisert et parkområde, Rambergan/ St. Hanshaugen, som de siste årene er blitt benyttet til parkering. Vi har satt opp 42 pallerammer, der familier og enkeltpersoner dyrker grønnsaker. Stedet ligger utrolig sentralt og mange er innom, selv om de ikke er med på dyrkingen. Det er mye positiv energi rundt prosjektet, folk liker at det skjer noe, man blir bedre kjent med naboene. Stedet har en sosialt samlende funksjon. Og vi startet Dyrk Tromsø før «Dyrk byen!» ble publisert, bare så det er sagt. Martin Braathen «Dyrk Byen! Håndbok for urbane bønder» Helene Gallis Spartacus forlag, sider NOTISER

5 8 arkitektnytt 9 Småstoff Rapport fra Dar es Salaam: Mitt design: Etiketter for Mack bryggeri TIPS OSS Er du interiørarkitekt eller designer og har et design som har kommet i produksjon? Tips oss i redaksjonen på e-post: arkitektnytt@arkitektnytt.no Anders Ese Norske arkitekter stasjonert i utlandet rapporterer om aktuelle problemstillinger. Arkitekt og urbanist Anders Ese, jobber for Rodeo East Africa i Tanzania. Han har base i Dar es Salaam, hvor han har vært bosatt til og fra siden I norske byar er grøne tiltak og bærekraft sett på dagsordenen. Tiltaka er mange: nærleiksbyar, syk-kelvegar og sykkelfelt, betre kollektivdekning, færre parkeringsplassar i sentrum. Det skal verta lett å leve miljøvennleg i byen. Denne utviklinga skjer ikkje berre i Noreg. I byar ellers i Europa og til dels i USA ser lokale myndigheiter og profesjonane ut til å vera einige om at slike tiltak må iverk-settast. Kanskje kan ein seie at ein står ovanfor ei grøn bølgje innan byutvikling? Men i Austafrika er denne bølgja førebels knapt for ei krusning å rekne. Med tanke på den veksten afrikanske byar står ovanfor dei neste åra - ein vekst byar i Nord ikkje har - er det viktig å sette ur-ban miljømessig bærekraft på agendaen i Afrika òg. Kvifor er ikkje miljøproblematikk like framtredande i debatten om utviklinga av byar som Dar es Salaam? Delar av svaret ligg i at tiltak som fungerer i Europa ikkje fungerer her. Klasseforskjellane i afrikanske byar er anleise enn i Noreg. Suksess og status vert uttrykt i andre former. I Dar es Sa-laam har suksess og status førebels lite med det å leve miljøvennleg. Det afrikanske klasseperspektivet påverker miljøproblematikk på fleire sett: korleis kan ein snakke om nærleiksby i ein by utan særleg kjøpekraft? Dei fleste velfungerande nærleiksbyar har ein aktiv handelsstand - og ei aktiv kundegruppe. Med lønninger langt under smertegrensa har ikkje den gjengse tanzanianar behov for nærleiksbyen (i alle fall ikkje den me snakkar om). Og apropos mag-re inntektskjelder: korleis skal det tilretteleggast for tilbod til ållmen glede for befolkinga i ein by der ting må boltast fast for å sikre at det er der dagen etterpå? Og kven har tid til å sitte på kommu-nale parkbenkar når ein må finne seg arbeid for dagen? Og medan sykkelen er det «nye» fram-komstmiddelet i europeiske byar, stiller den gryande middelklassen i Austafrika seg tvilande til å nytte ein fattig manns framkomstmiddel. Uansett: kven torer sykle i Dar es Salaam når ein veit kor farleg trafikken er? Om miljømessige bærekraftsprinsipp skal implementerast i byar som Dar es Salaam må ein ikkje berre importere tiltak - ein må konstruere dei på nytt. Med utgangspunkt i klasseskiller må ein iden-tifisere problema ut i frå radikalt forskjellige premissar enn det me er vande med i Norden, og tilta-ka må vera tilsvarande tilpassa. Ta til dømes kollektivtrafikken. Dei aller fleste tek buss i Dar, for bussen går alltid, og er billeg. Men dei som har god råd finn seg andre transportmiddel. Bussen tilhøyrer dei som er fattige, som utgjer % av befolkinga. Desse tek bussen fordi det er det einaste tilgjengelege transportmidd-elet. Det er nesten so ein kan sjå det: alle som sit på bussen ser lengselsfullt på bilane i køen utanfor bussvindauget, med klare middelklasseaspirasjonar (les: bileigarskap) i tankane. Med utviklinga av BRT (Bus Rapid Transit) her i Dar es Salaam, vert kanskje busstilbodet betre. Byar som Bogota i Colombia har positive erfaringar med BRT. Her i Dar vil det kunne få positiv innverknad på mange fattige sitt reisemønster og tilgang til marknader. Men kva med den store gruppa unge urbane menneske med middelklasseaspirasjonar? Vil dei vera nøygde med BRT-tilbodet? Gitt klasseperspektivet er svaret mest sannsynleg ikkje. Status kring bileigaskap står sterkt. I Nairobi - som alltid ligg eit hestehovud framom i utvikling har middelklassen auka svært. Eit resultat er at «alle» køyrer eigen bil. Dermed sit Nairobi fast i ei dystopisk hengemyr med eit trafikkproblem som få andre byar kan skilte med. Det kan sjå ut til at andre afrikanske byar er på veg i same retning. Dersom ein skal identifisera grøne byutviklingtiltak i byar som Dar es Salaam må styresmaktene, samarbeidsland, og profesjonane tenkja anleis. Ein kan ikkje berre kopiera miljøog klimatiltak frå andre stader. Ein må finna ut av kva slike omgrep betyr i byar som Dar es Salaam. Berre då vil «bærekraft» ikkje lenger vera eit låneord på Swahili. Xxx xxx Foto: Torgeir Holm/Netron Mitt design: Etiketter til ølflasker for Mack bryggeri Designere: Tank Design Tromsø Tank Design ble etablert i Oslo i 1999 og opprettet eget kontor i Tromsø i Byrået har mottatt viktige nasjonale og internasjonale designpriser for sine produkter. De har flere eksemplarer av den internasjonale prisen Pentawards flere ganger, og Merket for God Design, den høyeste nasjonale utmerkelsen i bransjen, har de mottatt hele ti ganger. Senest i april i år mottok Tank Design Tromsø denne utmerkelsen for designet til Mack-etikettene. Dette er et helhetlig uttrykk preget av godt designmessig håndverk, spennende fargevalg og befriende fritt for klisjeer fra ølkategorien. Designere har brukt formspråk fra andre drikkevaretyper, og resultatet er nytt og skiller seg ut i hyllen, sa juryen til Merket for God Design i sin begrunnelse. TANKEN BAK DESIGNET Mack har i sitt eget mikrobyggeri drevet produksjon av smaksøl. Bryggeriet har lansert en ny produktserie med utgangspunkt i denne produksjonen. Serien består av fem forskjellige produkter. Vi valgte tidlig i prosessen å gå i tett dialog med bryggerimesteren, og løsningen ble en rustikk, ærlig og usminket papiretikett med innholdsfokus og kvalitetsgaranti fra bryggerimesteren selv. Løsningen gjenspeiler gode tradisjoner og stolthet rund bryggeprosessen. Enkel fargekoding og tydelige typografiske løsninger skiller de ulike typene fra hverandre, og gjør serien svært tilgjengelig for forbruker, forteller byrået om etikettene på sin nettside. Tank Tromsø fra venstre bak: Espen Eilertsen, Vibeke Laastad, Jens K. Styve, Bernt B. Ottem. Foran fra venstre: Thea Apeland Moen, Bjørn Viggo Otem, Christopher Ide. Espen Sandberg var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Bent Raanes Sørensen BYRÅET Tank har spesialisert seg innen visuell identitet, redaksjonell design, pakningsdesign, interaktiv design og eksponeringsdesign. Avdelingen i Tromsø har i dag åtte ansatte. Byrået står bak det grafiske uttrykket til blant annet Ishavskatedralen, Kaffebønna, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Insomnia Festival og Nordnorsk Design- og arkitektursenter. Prosjektleder for etikettserien har vært Espen Eilertsen. Ingebjørg Semb

6 10 arkitektnytt 11 TROMSØ Befolkning: Ordfører: Jens Johan Hjort (H) Medlemmer i Nord-Norges Arkitektforening, NAF: 117 NLA-medlemmer i Tromsø: 10 NIL-medlemmer: 5 Antall boliger totalt (2014): Hvorav eneboliger: Tomannsbolig: 4050 Rekkehus: Leiligheter i blokk: 8033 Etterkrigsbyen: Bare 1357 (3,9 prosent) av boligene i Tromsø er bygget før I 2008 nådde boligbyggingen en topp, med 897 fullførte boliger. Året etter var man nede på 113 fullførte boliger. Tallet for 2013 er ikke høyere enn 247. Saftige priser: I 2014 steg boligprisene i Tromsø med 16,6 prosent, noe som er klart høyest blant storbyene. Landsgjennomsnittet var 8,1 prosent. EIBYEN. POLARBYEN. BYGDEBYEN. AD-HOC-BYEN.

7 12 arkitektnytt 13 Hva gjør det spesielt å jobbe i Tromsø? Tekst Martin Braathen og Cecilie Klem Foto Ingebjørg Semb ANN-KJERSTI JOHNSEN: Jeg har bestemt meg for å være med på å utvikle faget, påvirke og brøyte vei, pløye mark. Da blir man sånn passe upopulær i noen sammenhenger og populær i andre. Det var en japansk landskapsarkitekt på besøk her i byen som lurte på hva i all verden vi designet i dette landskapet. Vi må lære oss hvordan vi skal spille på den naturen vi har rundt oss og forsterke den. Vi har så mye flott å integrere arbeidet vårt i. MATS KEMPPE: Du kan jobbe veldig regionalt i og med at dette er regionshovedstaden. Du jobber i Finnmark og i distriktene. Jeg liker også det at man jobber ut fra personlige relasjoner til oppdragsgivere og byggherrer. Alt skjer på et mye mer personlig plan her enn det kanskje gjør i hovedstaden, og det er en god ting. RAKEL FREDRIKSEN: Det spesielle er muligheten til å jobbe så bredt som vi ofte gjør. Det fordrer at du er generalist i et fag som allerede er ganske generelt og vidspektra. Og så jobber vi veldig mye i snittet, det er bratt og vi må få ting til å gå opp i det vertikale puslespillet. Det er spennende. Og så er det en veldig positivitet i byen. Folk har en positiv holdning til utvikling. Veksten i innbyggertall gjør at vi får være med på å bygge denne byen her og nå. HENRIK ROMSAAS: Jeg har enorme friheter til å gjøre det jeg vil og jeg benytter meg veldig ofte av det. Det er korte beslutningssløyfer og enormt mange som heier på det vi gjør og som kan benyttes som ressurspersoner, både blant folk flest og i Rådhuset. En annen fordel er kontakten med brukerne, det er vi små nok til å ha mye av. Og så er vi store nok til at vi faktisk kan bruke penger på den type tiltak som Tromsømarkaprosjektet er. TANDI REASON DAHL: De naturgitte forutsetningene gjør det veldig spesielt og interessant å jobbe her. Kombinasjonen av naturfenomener er enestående, og spennende. Det andre er muligheten til å påvirke og at hierarkiet ikke er så tydelig. Alt er tilgjengelig, og det gjør ting mulig og er viktig for å få folk til å føle seg verdsatt. JOAR NANGO: Jeg må også si at handlingsrommet er spesielt stort. Det føler jeg på både som kunstner og arkitekt. Det er periferiens potensial! Fordi vi er vårt eget sentrum. For meg er det veldig interessant å bruke de nye internasjonale forbindelseslinjene, for eksempel til Russland. Samtidig er det samiske og den kulturen spennende for min del. Dette er kulturelle retninger og spor som ikke er trått opp av så mange andre før, og dermed blir interessant å utforske. Det føles litt som ferskvare på et måte. SARA NORMANN LUND: Det er miksen mellom urbanitet og natur. Det ligger et stort potensial i nordområdene og Tromsø som arktisk hovedstad. Man er periferi, men man er sentrum i periferien og det skaper en spenning som gjør at jeg ikke har lyst til å bo i Oslo. For det er i Tromsø det er utfordrende å jobbe. Ingen gir deg noen gratis tror jeg. Og så kommer det masse tilflyttere som kommer fordi de synes det er fint her. Flinke folk. Det gir en energi..

8 14 arkitektnytt 15 LITE PLAN, MYE AD HOC Byutviklingen i Tromsø er preget av ad hoc-løsninger og faglig svake planleggingsprosesser, skal vi tro fagfolket i byen. Arkitektnytt samlet et eksklusivt panel lokal med tung byutviklings- og arkitekturkompetanse under Tromsø-oppholdet. Noda stilte lokalene sine til disposisjon. Fra venstre: Tandi Reason Dahl, Martin Braathen, Rakel Fredriksen (skjult), Ann-Kjersti Johnsen, Thomas Vassdal, Joar Nango, Cecilie Klem, Sara Normann Dahl, Henrik Romsaas, Mats Kemppe og Anne Tiballs. Tekst Martin Braathen og Cecilie Klem Foto Ingebjørg Semb Arkitektnytt samlet arkitekter og andre fagaktører i byen til en prat om byutvikling, arkitektur og Tromsø. Panelet som møtte opp besto av: Tandi Reason Dahl, arkitekt og prosjektleder for «Hvor går Tromsø?» Rakel Fredriksen, landskapsarkitekt i Asplan Viak Ann-Kjersti Johnsen, landskapsarkitekt Asplan Viak og sitter i fagrådet til Noda Thomas Vassdal, Arkitektkontoret Amundsen Joar Nango, arkitekt og billedkunstner Henrik Romsaas, biolog og prosjektleder for Tromsømarka-prosjektet Mats Kemppe, arkitekt i arkitektkontoret Utpost Sara Normann Lund, arkitekt i kontoret Slark, sitter i styret i Nord-Norges arkitektforening og i fagrådet til NODA NEI-KOMMUNEN Martin Braathen: Vi har med oss noen litt karikerte påstander om Tromsø som vi vil teste ut på dere. Den første er at Tromsø er en «neikommune», gjennomsyret av trenering av gode initiativer, en kommune hvor mye går langsomt, og hvor saksbehandlingen foretas av firkanta jurister? Tandi Reason Dahl: Myten har trolig oppstått fordi mange opplever kommunen som lite samarbeidsvillig. Det som kjennetegner et godt initativ er likevel avhengig av øyet som ser. Ann-Kjersti Johnsen: Plan og bygningsloven er en ja-lov, men Tromsø har Xxx xxx høy kranglefaktor i politikken, det tror jeg vi kan slå fast. Det er mye uenighet, man har for eksempel klart å takke nei til bompengefinansiering og går dermed glipp av enorme summer fra staten til veiprosjekter og tiltak som ville fulgt med det. Frp og Høyre kan umulig ha forstått hva de har takket nei til. Bodø og Harstad har sagt ja og nå sitter vi og prosjekterer flotte løsninger der. Henrik Romsaas: Tidligere ble kommunestyremøtene kalt Muppetshow og ble direktesendt på tv. Det kan virke som om det er viktigere å få inn et sleivspark enn å komme fram til gode løsninger. Vi har en del flinke politikere, men dessverre er det litt for mange som ikke har noen mål og mening med å være det. Det er for lav kompetanse, og de etterspør veldig lite informasjon fra oss som jobber som fagpersoner. Dessuten engasjerer de seg lite i det offentlige ordskiftet. Johnsen: Man mangler en del overordnete føringer for byutvikling, dessverre også i kommunedelplanen. Tromsø er mye utbyggerstyrt. Det synes jeg er vanskelig å se på som fagperson, selv om vi jo også jobber på oppdrag fra de samme byggherrene. For eksempel legger man ut masse store boligfelt uten at infrastruktur for gående og syklende er på plass verken før, under eller etter utbygging. Braathen: Kommunen er altså for passiv? Johnsen: Det har vært tradisjonen, ja, og visse arkitekter betegnet for en tid tilbake Tromsø for en eksperimentell sone hvor man bare eksperimenterer med mange ulike byutviklingstiltak uten en helhetlig overordnet plan som fundament. Romsaas: På grunn av bymiljøpakkene må selv FrP-byråden si at all økning i transport skal tas med buss og sykkel. Så jeg tror vi er på vei mot noe bedre, og det har noe å si for hvordan vi bemanner opp kommunen. ARKITEKTURRÅD Cecilie Klem: FrP-byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, foreslår i et herværende intervju med Arkitektnytt at det bør opprettes et arkitekturråd. Kan det være en måte å styrke arkitektenes rolle i byutviklingen? Romsaas: Vi som sitter som fagpersoner i kommunen føler det er et problem at politikerne devaluerer vår kompetanse og ofte går ut og kjøper rådgivningstjenester hos private. Faktum er at det sitter masse kompetanse i Rådhuset. Men vi må nærmest vinke og rope for å bli hørt. Sara Normann Lund: Utfordringen er vel at arkitektene har blanda roller. De skal finne de gode løsningene, og så møter de en nei-kommune og saksbehandlere de mener mangler fagkompetanse, og så blir det aldri noen positiv dialog. Dermed finnes det ingen plattform for en positiv prosess. Det er vi nødt til å skaffe oss. NAF kan ikke begynne å jobbe spesifikt med Tromsø på den måten, man må prøve å lage noe lokalt i Tromsø for å drive lobby, eller ja, danne et arkitekturråd. Johnsen: Det er viktig for kommunen å huske på at vi lever av fakturerbare timer, lønnen kommer ikke inn av seg selv. Jeg har flere ganger vært invitert inn i kommunens på lukkete arrangementer for å dele kunnskap og ideer, uten at kommunen honorerer. Hvorfor skal vi dele ideer og tankekraft gratis? Her kan Tromsø kommune lære litt av enkelte andre kommuner. Lund: Og så handler det om kontinuitet. Å gå på ett møte i halvåret, som i tillegg ikke får noen konsekvenser, er ikke så veldig inspirerende. Johnsen: Det å jobbe tverrfaglig er superviktig i byutviklingssammenhenger, så jeg tror ikke nødvendigvis at et rent arkitekturråd er løsningen for å få en god strategisk

9 16 arkitektnytt 17 Ann-Kjersti Johnsen mener kommunens anbudspraksis viser at de blåser i om de bidrar til å bygge lokal kompetanse. Det er uheldig for alle, mener hun. Til venstre Rakel Fredriksen. byutvikling. Det er tross alt også hos oss en begrenset kunnskap i forhold til den store bredden i byutviklingsspørsmålene. Sånne som Henrik Romsås, som er biolog, er superviktige å trekke inn i plansammenhenger. Et arkitekturråd må eventuelt bestå av en bred vifte av fag. AD HOC-KOMMUNEN Braathen: En annen påstand om Tromsø er at planlegging ikke skjer helhetlig og langsiktig, men veldig ad hoc, man føler seg litt fram. Er det slik, og i så fall hvorfor? Johnsen: Uten overordnete helhetsløsninger, grep og føringer, blir det på det viset. Braathen: Hvorfor mangler disse overordnete grepene? Romsaas: Kommunen er lut fattig og alt må være utbyggerfinansiert. Kommunen bør gå i spleiselag og sette noen kriterier for om man skal bruke kommunale midler, i stedet for å sette rekkefølgekrav. Utbygger bestemmer hvis ikke kommunen legger penger på bordet. Johnsen: Det er veldig enkelt å sveve rundt i diskusjoner og prat og eksperimentere, men det å ta ting ned og konkretisere er vanskelig. Det er en distanse mellom det som gjøres og det som sies. Braathen: «Hvor går Tromsø?» handlet også om å studere byens egen historie. Fant man der ut at ad hoc-teorien stemte? Dahl: Man kan konstatere at det har vært og er mye ad hoc-løsninger. Det er problemer med å få bred enighet over tid til og dermed få gjennomført ting. Joar Nango: Det ligger i den nordnorske folkesjela å tenke ad hoc, og det er en ressurs. Vi er som arkitekter trenet til å være kritiske overfor det uplanlagte. Men midlertidige byutviklingsprosjekter som griper tak i gode ad hoc-energier, prosjekter hvor arkitekter og designere trer inn i situasjoner med hud og hår og neglelakk og høyhælte sko, kan skape medvirkning på et helt annet nivå enn folkemøter og store planleggingsprosesser. BYGDE-BYEN Braathen: En tredje påstand er at Tromsø er mindre urban og mer rural en stor bygd, mer enn det er en by. Nango: Det ligger i nordnorske folkesjela å være sjølhjulpen, og man har mindre behov for kontroll. Man inngår i stedet i en slags symbiose med det som vokser og gror. Været er jo en interessant ting å se på, hvordan folkesjela lever i været. Måten man forholder seg til omgivelsene på kan være en pragmatisme, en funksjonalistisk måte å tenke på. Braathen: Og en sånn type sjølbergingstrategi kan være en metode for byutvikling? Nango: Jeg mener man i alle fall må åpne opp for å tenke på det. Biolog Romsaas gir en rask historisk analyse av byens sosiologiske historie fra by til bygd: Borgerskapet som kom rundt forrige århundreskifte for å profittere på polarishavshandelen, brakte med seg en sterkt urban kultur. De hadde selskaper og dyrket cafekulturen og et borgelig levesett. Så kom det rurale Nord- Norge flyttende med husmannsånden sin i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig. Det satte sitt preg på byen, mener Romsaas. Deretter kom akademikere inn på 1970-tallet og skulle bare gå i fjellet eller sitte på cafe og diskutere. Lund: Respekten for den private eiendomsretten har hindret denne ad hockulturen i å blomstre. Vi kunne jobbet mye mer med de mange frie områdene i byen. Man kunne tatt seg mye mer til rette. Da kunne folk ha brukt selvhjulpenheten sin til noe. Det er store friområder hvor vi kan gjøre masse og jobbe med temporære ting. ARKITEKTURKULTUR Klem: Det meste tilsier at det skal være en sterk arkitekturkultur her, enten man tror på temporære virkemidler eller på fagtunge, planmessige grep. Hvorfor får man inntrykk av at den kulturen ikke har dominert byutviklingen de siste ti årene? Johnsen: Det er vanskelig å svare på. En by utvikler seg hele tida og man må skille mellom hva som faktisk har dominert arkitektkulturen og hva som egentlig bare har vært prat. Lund: Det var masse heisekraner da jeg var liten, og det er fortsatt mange heisekraner, men nå driver de kanskje bare og vedlikeholder det som ble skapt for ti år siden? Johnsen: Tromsø har vokst mye de siste tårene, men om veksten har hatt betydning for planleggerstanden og arkitektstanden, er ikke så godt å si. Nango: Jeg har hørt et sted at arkitektverden ligger ti år bak kunstverden, at det som skjer i kunstverden raskere tar opp i seg nye trender. Det skjer veldig mye på kunstfronten i Tromsø. Det er snart ti år siden kunstakademiet ble etablert, og den unge kunstscenen har markert seg nasjonalt. Kunstakademiet startet opp med en ganske alternativ profil, en politisk bevisst, kunstnerisk profil. Mange kunstnere herfra gjør seg bemerket i Europa nå, og det er kanskje en indikator på at noe kommer til å skje også på arkitekturfronten? Braathen: Tromsø har jo i perioder ligger helt i forkant på arkitekturfronten. Steinsvik var pionerer på klimatilpassete bygg. Blå strek var internasjonale hotshots, Strandkanten var Norges mest omtalte nye byutviklingsprosjekt. Sara Normann Lund (t.h.) mener høyhusdebatten i byen er for snever. Man kunne ha tålt høye bygg hvis de bare var bygd riktig. Fra venstre: Henrik Romsaas, landskapsarkitekt og journalist Anne Tibballs, Mats Kemppe, Sara Normann Lund og Martin Braathen. Tromsø har vært skikkelig på hugget, men har det stoppet opp? Romsaas: Vi har vanvittig mange nye forslag til hus som er blitt stoppet, men det skyldes ofte at man skal bygge så utrolig høyt. Da får du folkelig motstand og politikere som ikke tør å si ja. Lund: Poenget er at i Tromsø må man enten bygge bredt og lavt eller høyt og smalt. Johnsen: Problemstillingen har å gjøre med at byen er utbyggerstyrt, folk som er inne for å hente ut mest mulig kapital. TROMSØFORTETTING Klem: Vi er over i høyhusdebatten. Bør Tromsø utvikle sin egen form fortetting og egne form for høyhus? Arkitekt Mats Kemppe driver sitt eget kontor Utpost. Til venstre Anne Tibballs og til høyre Sara Normann Lund. Lund: Det som ofte skjer er at utbygger vil ha en viss høyde, og når høyden kappes på grunn av naboprotester eller reguleringsplan, så presser man på i bredden for å få samme utnyttelsesgrad. Så ender man opp med like mye skygge, bare litt annerledes fordelt. Utbyggerne får litt og litt, fordi folk lider av høydefrykt. Det er dumt at debatten er på det nivået. Man kunne ha tålt høye bygg hvis de bare var bygd riktig. The Edge er laget og plassert slik at den kaster minimal skygge. Tandi Reason Dahl mener det ofte mangler gode nok klimaanalyser på grunn av uheldige mekanismer i prosessen mot endelig regulering. Dahl: Skal man jobbe med en typologi må man sørge for god kvalitet på klimaanalysene og tvinge forslagsstiller til å innarbeide det i planforslagene. Ann-Kjersti Johnsen mener kommunen burde invitere smalere til en faglig debatt om høyhustypologi og høyhusstrategi. Man kan ikke alltid invitere byen til å mene noe, det gjør man da heller ikke med andre faglige spørsmål. Kommunen kan i større grad spisse fagkompetansen for å få et godt faglig nivå. Dahl: Men det er viktig at den er offentlig uansett, den prosessen. Kommunen skal ivareta fellesskapets interesser, derfor må kommunen gå i dialog med innbyggerne i en tidlig fase av sitt planarbeid. Høyhusmøtet var et forsøk på å begynne denne diskusjonen. DE LOKALE KREFTENE Avslutningsvis dreier samtalen igjen mot at kommunen bruker for lite lokale krefter på arkitektur- og designfeltet. Delvis er det anbudsreglene som gjør det, men man oppfatter at det heller ikke er vilje i kommunen til å prøve å bruke reglene for å hente inn mer lokal kompetanse. Johnsen: Kunnskap om nordlige og lokale forhold vektlegges ikke. De er faktisk ikke interessert i det heller, tror jeg. Praksis er å holde reiseutgifter utenfor anbudet og dermed også de reelle kostnadene som tilhører prosjektene. Konkurransen er dermed ikke reell med hensyn til pris. Panelet er enige om at alle reelle kostnader bør være medregnet, for at konkurransen skal være reell, og for å styrke de lokale kontorenes mulighet til å vinne gjennom. Johnsen: Det kommunen gjør da er å si med store, fete typer at vi blåser i om vi har fagkompetanse i denne byen. Kommunen bør vite at det er viktig å bygge lokal kompetasne. Romsaas forteller at avdeling for park og veg prøver alt de kan for å bruke lokal kompetanse i de ulike innkjøpsrundene. Han forteller at det finnes mange åpninger i systemet for å unngå å måtte utlyse nasjonalt. Hans avdelingen gjør det først og fremst for å bidra til å opparbeide lokal kompetanse som de i neste runde vil trenge. Johnsen: Innenfor ingeniørfagene har de for lenge siden forlatt sånne anbudsmodeller og i andre byer klarer kommunen å trøkke inn så mange møter i anbudsrunden som mulig, nettopp for å gi de lokale kontorene et fortrinn. Panelet er til slutt samstemte om at NODAs mål om å påvirke kommunen og utbyggerne til å bruke mer lokal kompetanse, har gitt et nytt fokus og nytt håp om å styrke Tromsøs arkitekturfag og næring.

10 18 «Å definere hva som er god arkitektur er ikke så lett» Mette Håg er byutviklingssjef i Tromsø kommune, og synes det er mange vanskelige problemstillinger når det kommer til det arkitektfaglige. FUTUREBUILDT Tekst Cecilie Klem Mette Håg, du er selv jurist. Hvordan forholder dere dere til arkitektkompetanse i din avdeling, både internt og eksternt? Å bruke arkitekturkompetanse er vanskelig, og vi har nettopp hatt en stor diskusjon om krav til det visuelle eller estetiske i prosjekter i Strandkanten-området. Hva gjør man når kommunen får et forslag som kommer til kort estetisk? Vi har nok hatt tradisjon for at våre arkitekter ønsker å ta del i prosjekteringen, men det synes jo ikke de eksterne arkitektene noe om. Disse problemstillingene er ganske vanskelige. Dere har slitt med å rekruttere arkitekter til avdeling for byggesak og ansetter derfor primært jurister? Ja, det er kanskje ikke så mange arkitekter som har lyst til å jobbe med å vurdere andres prosjekter. Vi hadde nylig besøk av en arkitekt fra Bærum kommune, for der har de lykkes godt med å rekruttere arkitekter på byggesak. Men vi tenker kanskje annerledes her, og forholdene er litt annerledes. Vi er selvfølgelig veldig opptatt av å kunne stille kvalitetskrav til arkitektur, men å definere hva som er god arkitektur er ikke så lett for arkitekter heller, virker det som. Det finnes vel verktøy som skal sikre kommunen den muligheten? Ja, arkitektur fremheves i Plan- og bygningsloven og har en stor plass der. Men den konkrete anvendelsen av bestemmelsene er ikke lett. For litt siden hadde vi folk fra avdelingen på kurs om estetikk, men de kom tilbake uten at de syntes de var blitt så mye klokere. Folk forventer noe konkret, men det er jo snakk om skjønn, og jeg har stor forståelse for byggesaksbehandlere som er engstelige for å ta tak i estetikken. Hvis de vurderer visuelle kvaliteter, svarer arkitektene ofte at saksbehandler ikke kan vurdere arkitektonisk kvalitet på samme måte som arkitekter. Hvordan har «Hvor går Tromsø» påvirket kommunens arbeid og hvordan kan prosjektet videreføre? Prosjektet har trukket inn fagfolk og gjort mange forskjellige ting på mange forskjellige arenaer. Vi er veldig fornøyd og ønsker å videreføre det. Hvordan skal dere videreføre det? Jeg har vært opptatt av å sørge for at vi får dratt det inn i beslutningsprosessene og nå skal vi integrere metoden enda sterkere i prosessene hos den enkelte og i det vi gjør. Det er vi i avdeling for byutvikling som skal ta initiativ til å holde debatten levende og sørge for at problemstillingene løftes fram. Men er det avsatt midler til en videreføring? Det må vi finne ut av, hvor vi skal søke penger, og hvem som skal være med og hvordan vi skal få det til. Å bruke arkitekturkompetanse er vanskelig, medgir Mette Mohåg, byutviklingssjef i Tromsø. Som eksempel trekker hun fram kommunearkitektenes ønske om å ta del i prosjektering. Det synes jo ikke de eksterne arkitektene noe om, forteller Mohåg. OBOS BOLIGKONFERANSE 20. AUGUST 2015 _ Er du interessert i boligbygging og byutvikling? Bli med på en dag stappfull av faglig inspirasjon og mingling med kjente og ukjente! Årets tema: Fra plan til handling Hva skal til for at gode planer og skisser forvandles til det perfekte byrommet? Vi ser nærmere på vellykket byutvikling, og inviterer til boligpolitisk duell. Tid: 20. august 2015 kl Sted: Den Norske Opera og Ballett, Oslo Konferansier: Anne Lindmo Meld deg på: obos.no/boligkonferansen Meld deg på i dag! Foto: Nadia Frantsen

11 20 arkitektnytt 21 Å SKJØTE SAMMEN EN BY Kan en strandpromenade binde sammen Tromsø by? Vi har sett nærmere på noen av de større prosjektene langs sjøkanten. Kaipromenaden langs Hålogaland teater, med nordenden av Strandkanten i bakgrunnen, tegnet av Voll arkitekter. Foto: Mikael Godø Tekst Mikael Godø Før skapte man sammenheng ved å bygge bro. Bokstavelig talt. I Tromsø ble det bro til Tromsdalen på fastlandet. Og på andre siden, over Sandnessundet ut til Kvaløya, som også er en del av kommunen. Selve Tromsø, derimot, henger fremdeles ikke sammen. I likhet med mange andre byer, er den fortsatt preget av at man bor et annet sted enn man arbeider, mens man gjør sine innkjøp et tredje sted. Men slik skal det ikke lenger være, heller ikke i Tromsø. Visjonen legges ut i alle politiske og byråkratiske dokumenter som handler om byutvikling og det gode liv. Det gode livet krever at vi reiser mindre i det daglige. Det gode liv er konsentrert, folksomt og sosialt. Men hvordan bygger man byen sammen til en urban helhet? Jo, man setter seg høye mål. Ett av disse er å bygge en strandpromenade fra nord til sør, langs hele sentrumssiden av Tromsøya. Den vil starte ved universitetet og passere flere kommende boligfelt på veien sørover mot Tromsøbrua. Der treffer den på skipsverftstomta, som er starten på sentrumsdelen av promenaden. Videre passerer den Framsenteret, Polaria, Hålogaland teater og boligfeltene på Strandkanten, før den ender ved byens badestrand på sørspissen av øya. Dette blir fantastisk bra, sier Morten Skandfer, Venstre-politiker og ivrig deltaker i byutviklingsdebatten. Det ligger som prinsipp for alle nye utbyggingsplaner at det skal bli en sammenhengende strandpromenade. Vanskelighetene oppstår i «skjøtene», der reguleringsplanene møtes. Det kan bli litt stykkevis og delt, sier Skandfer. Det tar tid å bygge en sammenhengende havnepromenade. I Oslo er man i ferd med å komme «i havn» med ni kilometer uavbrutt promenade fra Frognerstranda i vest til Alnas utløp ved Grønlia i øst. Hvis Tromsø får på plass en tilsvarende langs hele vestsiden av øya, blir den omtrent like lang. Denne promenaden behøver gode stoppesteder underveis. Flere av disse finnes allerede, men mange er under planlegging. KR ÆMER BRYGGE De siste årene har det skjedd en endring i Tromsø, der såkalt «gamle» penger av lokal valør har gått fra industrivirksomhet til eiendomsutvikling. En av disse er Kræmerfamilien, som startet med fangst og fiske og som i snart 80 år har drevet næringsvirksomhet ved Stakkevollveien, som starter ved Tromsøbrua og går nordover. Det var mange kaianlegg her før, sier Eirik Espejord, administrerende direktør i Kræmer brygge. Kræmer var fra gammelt av en av de store i landet på filetering, fryseri, trankokeri og transport av foredlede produkter. Så har det skjedd store endringer i næringslivet og man sitter igjen med tomt.

12 22 arkitektnytt 23 Planen for Kræmer brygge. Leilighetene skal delvis bygges på pæler, ute i Tromsøsundet. Foto: Kræmer Brygge AS Planen er å bygge 470 leiligheter på den nordlige delen av verftstomta, mens slippen skal omformes til Slipptorget og formidle overgangen mellom Skansen (i forgrunnen) og havna. Foto: AT Plan & arkitektur Folk har flyttet inn i de første leilighetene på Kræmer brygge. Strandpromenaden er nesten ferdig. Foto: Mikael Godø Mot slutten av 1990-tallet gjorde man strategiske beslutninger og endret Kræmers kjernevirksomhet fra hovedfokus på fiskeri, til handel og eiendomsutvikling. Man har tatt steget fra nedslitt industriområde til et «levende område med en god kombinasjon av bolig og næring». Første byggetrinn, som består av 96 leiligheter, er allerede klart og folk har flyttet inn. Men Kræmer brygge er en stor tomt og reguleringsplanen fra 2013 tillater opptil 411 nye boliger og kvadratmeter nye næringsarealer, hvorav kvadratmeter forretning. De neste byggetrinnene skal bygges helt i sjøkanten. Leilighetene skal delvis bygges på pæler, ute i Tromsøsundet. Planene på Kræmer brygge har vært gjennom flere faser. Premissene er endret, sier Espejord. Vi har fått nye kommunale strategier med stikkord som fortetting, sterkere integrasjon mellom næring og bolig, førsteetasjene skal tilhøre gata og tilfredsstille hverdagslige behov i nabolaget. Vi fleiper med at målet vårt er at du står opp lørdag morgen og ser at det er tomt i kjøleskapet. Du tar på tøfler, stikker på butikken og finner frokost, går innom apoteket, før du tusler tilbake til leiligheten. Det samme skal du kunne gjøre med rullator. Vi ønsker å skape et urbant og nokså komplett botilbud. I den nye planen for Kræmer brygge er kvaliteten på uteområdene rustet opp. Jeg kaller det urbane flater, ikke bare en gressplen. Vi prøver å hente inspirasjon fra prosjekter andre steder i Norge, som Helen & Hards Tre tårn i Sandnes og Jåttavågen og Lervik brygge i Stavanger. Vi øker kvaliteten og dermed attraktiviteten, noe som igjen selger leiligheter, sier Espejord. Han ser lyst på utviklingen for Kræmer brygge og boligmarkedet i Tromsø. Det har vært en sterk vekst og vi vil se en utflating av priser. Men byen vokser og det vil det fortsatte gjøre i flere år. Tromsø har ikke hatt den samme gleden av utviklingen i oljebransjen som visse andre steder. Vi er ikke akkurat bloddopet på olje. Tromsø svinger med resten av samfunnet. Vi har mange sterke næringer, flyplass og gode skoler. Tromsø merker effekten av den generelle urbaniseringen. Blant tromsøværinger er det mye snakk om Stakkevollvegen, som følger kysten nordover fra brua, forbi universitetssykehuset. Området er under sterk endring, trafikken er stor og økende og kommunen planlegger en omfattende oppgradering gjennom Tromsøpakke 3. Her skal det etableres kollektivfelt, oppmerket sykkelfelt og tosidig fortau. Planlagt oppstart er høsten 2015 og et oppgradert veinett ned mot sentrum skal være klart i Når det gjelder strandpromenaden, er den foreløpig ikke-eksisterende langs strekningen nord for brua. Men den vil gradvis komme til syne etter hvert som urbaniseringsprosjektene langs Stakkevollveien kommer i gang. VERFTSTOMTA På veien mot sentrum har det kommet flere nybygg, blant annet nytt politihus og flere er på trappene. Men det er ikke før man kommer ned til brua at vi møter det neste store «urbane» prosjektet. Det vil si, skipsverftstomta har vært «i spill» i 15 år. Dette er byens indrefilet, sier Venstrepolitiker og byblogger Morten Skandfer. Verftet, eller Tromsø mekaniske, er byens eldste industribedrift og har holdt til like sør for Tromsøbrua siden De flytter nå lenger nord på Tromsøya for å kunne modernisere anlegget ut fra dagens behov. Skandfer sammenlikner planene med Nedre Elvehavn i Trondheim eller Aker Brygge i Oslo. Forskjellen er at det trolig er svært lite av bygningsmassen som skal bevares eller transformeres. Ved siden av verftet ligger imidlertid det viktige kulturminnet Skansen, restene av et festningsverk fra 1200-tallet. Mange har deltatt i diskusjonen om hvordan man best bevarer et sted som har betydd mye for Tromsø som by, blant dem Riksantikvaren. Det har det vært stor strid om hvordan man skal bygge ut området, sier Skandfer. Skansen kan løftes opp og frem, men den kan også moses helt. I dag oppleves ikke stedet som så viktig, men vi håper å synliggjøre den historien nå, sier han. Vervet AS, som består av Vital Eiendom, Oslo Areal og lokale eiere, har siden 2001

13 24 arkitektnytt 25 Slipptorget sett fra Skansen, der kanonene skal ha fri utsikt mot Tromsøsundet. Foto: AT Plan & arkitektur Mack-kvartalet sett fra Framsenteret og Polaria, med kaipromenaden ut til høyere og Muséparken til venstre. Foto: AT Plan & arkitektur jobbet med å utarbeide ett nytt prosjekt på eiendommen. Siden har det vært både arkitektkonkurranse, konsekvensutredning og medvirkningsprosesser som Åpen runde og Byutviklingens år. I 2008 fikk AT Plan & arkitektur i oppdrag å lede prosessen fram mot reguleringsplan, og arkitekt Torstein Piltingsrud forteller at en lang prosess nå er inne i sluttfasen. Planprosess blir sluttbehandlet av kommunen denne sommeren, sier Piltingsrud og sammenlikner prosjektet med Tjuvholmen i Oslo, siden tomta trolig vil bli bygget ut etappevis over flere år. Det er også betydelig miljøsanering som skal gjennomføres i forbindelse med omdanningen fra industritomt til en ny bydel i sentrum. Planen er å bygge 470 leiligheter på den nordlige delen av tomta, mens slippen, som fremdeles er i bruk, skal omformes til Slipptorget og formidle overgangen mellom Skansen og havna. Sjøsiden og koblingen opp mot Skansen er et viktig aspekt i denne planen. Det blir en helt annen offentlighet rundt Skansen, som åpnes opp mot havna, sier Piltingsrud. Planen tilrettelegger for både forretninger, kontor, hotell, parkering og, ikke minst, bevertning, men brorparten blir altså boliger. Kaifront orienteres mot sør, med kafeer og restauranter langs strandpromenaden. Vi tror Vervet kan bli noe som byen er stolt av. Prosjektet vil bidra til at det blir mer folk i sentrum. Det kan nok være behov for tilpasninger også etter vedtatt regulering, mener Piltingsrud, men da i «retning mot realisering». Dette er en særdeles viktig milepæl som tilfører forutsigbarhet til prosjektet, så vil jo blant annet boligmarkedet avgjøre tempoet i utbyggingen. MACK-KVARTERET Litt lenger «ned i gata», i den sørlige enden av sentrum, ligger Mack-kvartalet, et større byutviklingsområde etter at «verdens nordligste bryggeri» har flyttet produksjonen sørover til Nordkjosbotn. Kvartalet øst for Storgata er snart ferdig og huser nå blant andre Studenthuset Driv og Kunstakademiet, mens det store prosjektet, som til sammen blir på kvadratmeter, ligger mellom Storgata og sjøkanten. Også her utarbeider AT plan & arkitektur reguleringsplanen og vil gjøre den påfølgende arkitekturprosjekteringen. Dette er en pågående reguleringsprosess hvor kommunen har godkjent planforslaget når det gjelder fastsatt planprogram og utredningsplikt, men ber om justeringer før planen kan godkjennes, sier Torstein Piltingsrud. Byrådet har kommet med krav til eieren, Mack og Eiendomsspar, om endringer som særlig gjelder trafikkløsninger og redusert bebyggelse hvor det også planlegges park. Planforslaget innebærer hotell, kontorlokaler og dessuten kvadratmeter med kjøpeog opplevelsessenter i kvartalets østre del. Denne delen skal ha park på taket og skråne ned mot sjøen, à la operataket i Oslo. Planen er å transformere dette gamle industriområdet til et sted som byen kan ha fordel av, inkludert en strandpromenade, sier Piltingsrud. Det er mulig å ferdes langs kaikanten i dag, men det er ikke en særlig hyggelig tur. Piltingsrud mener det er viktig å aktivere kaifronten og oppgradere området, en mulighet som kan realiseres i dette prosjektet. I målestokk Tromsø er dette stort og «grønt» prosjekt, og vil kunne bli en motor for handel som trekker folk tilbake til sentrum. Beliggenheten er for oss et skoleeksempel, en av de få tomtene i sentrum, og i Storgata, som kan ta den rollen og som muliggjør en svært lav bilandel for handlende. STRANDKANTEN På slutten av 1990-årene spilte Strandkanten rollen som «det store urbane håpet» i Tromsøs byutvikling. Her skulle Tromsøs utbyggere og arkitekter vise hvordan man kunne skape et bymiljø fra bunnen av, med blanke ark og 90 mål av den lekreste strandtomt, rett sør for sentrum. Det bygges fortsatt på Strandkanten, men store deler av området er ferdig. Blant arkitektene som har bidratt, finner vi først og fremst 70 N arkitektur, men også Dahl + Uhre, Boarch og Voll Arkitekter. De fleste er enige om at resultatet er blitt en blandet fornøyelse, fra arkitektur av høy kvalitet til brakkeliknende blokker som

14 26 arkitektnytt 27 Planforslaget for Mack-kvartalet innbærer blant annet kvadratmeter med kjøpe- og opplevelsessenter i kvartalets østre del. Denne delen skal ha park på taket og skråne ned mot sjøen, à la operataket i Oslo. Foto: AT Plan & arkitektur høyner Murmansk-faktoren i Nordens Paris, for å sitere en debattant. Strandkanten hadde store ambisjoner og man har ikke nødvendigvis klart å opprettholde disse, sier arkitekt Gisle Løkken i 70 N, som var med å planlegge prosjektet rundt årtusenskiftet. Det jeg er mest fornøyd med i den delen der vi var involvert, er fellesområdene. De er stort sett blitt utformet etter intensjonen og mye av det blir finere for hvert år som går. Løkken sier det ikke er så lenge siden han kikket på planen han var med å lage den gang og at den fremdeles er «ganske så progressiv». Det fine ved Strandkanten som prosjekt var det forbilledlige samarbeidet mellom det offentlige, det private og Husbanken. Underveis hadde vi flere prosjekteringsforum som var nyttige, men det brøt litt sammen etter hvert. Hvorfor det? Det er aldri bare én årsak. Pragmatismen trer inn når regnestykkene skal gå opp og det kan være drepende. Det skal ikke mye til før de fleste utbyggere blir litt for pragmatiske og teller på kronene ut fra forventet inntjening. Lekeplass mellom blokkene. Dahl & Uhre står bak bygget til høyre. Foto: Mikael Godø Derfor gjelder det å ha en god felles forståelse, slik at ikke ambisjonene forvitrer underveis, sier Løkken, og fortsetter: Dette er et problem vi stadig kommer tilbake til. Resultatet blir som regel ikke bedre enn det bestilleren vil ha. Hvis du ser på prosjekter i Skandinavia som har ønsket å skru opp ambisjonene innen boligbygging og lage noe som er «outstanding», så er det ikke mange som har fått det til. Slik er det her også. Det som er synd med Strandkanten, er at vi skulle hatt flere veldig gode bygg. GOD ØKONOMI Kræmer brygge, Verftet, Mack-kvartalet, Strandkanten. Dette er altså noen av prosjektene brukerne av den framtidige strandpromenaden vil passere, enten de tar seg en søndagstur langs vannkanten eller bruker strekningen for å sykle til jobb. Det finnes en rekke andre prosjekter underveis, både sør og nord for Tromsøbrua, blant annet flere boligområder, Kystens hus, som er innflytningsklart i juli, Polaria, Framsenteret og det forholdsvis ferske Hålogaland teater. Tromsø koker når det gjelder byutvikling, sier Morten Skandfer. Mange sier sin mening og det snakkes mye om byggerområdene langs strandlinjen. Ifølge Skandfer var Tromsø mer eksotisk og eksepsjonell før, da byen var mer avsidesliggende. I dag opplever den de samme trendene som andre mellomstore byer i Norge og Vesten. I Tromsø har mye av industrien vært sjørelatert og mange av disse tomtene blir nå ledige. Det gir muligheter. Vi har et hamskifte, med industri som relokaliseres og gir mulighet for nye motorer i økonomien. Samtidig står byen godt rustet for fremtiden og opplever kraftig vekst. Og selv om en av olje og gass er blant vekstnæringene i nord, blir det feil å se Tromsø som et nytt Stavanger, mener Skandfer. Vi har mye å lære av Stavanger, på godt og vondt, men i Tromsø anser vi oss mer klare for å ta i mot stor vekst enn Stavanger var. Vi har alt man trenger for et stort løft. Byens styrke er at ingenting er veldig stort i Tromsø. Man har mange bein å stå på, sier Skander og ramser opp: Tromsø har en ganske stor offentlig sektor, noe større enn landsgjennomsnittet, grunnet universitetssykehus, universitet og andre forsknings- og forvaltningsinstitusjoner. Dette legger en demper på konjunktursvingningene. Samtidig gir det stort potensial for spin-off til nytt næringsliv. Vi har mye forskning innen bioteknologi, vi har en blå bioklynge med 40 firmaer innen marin forskning som springer ut av universitetsmiljøet og som har en enorm økning i verdiskapningen hvert år. Vi har lange tradisjoner innen romforskning, en sektor i sterk vekst. Tromsø er i dag den ledende rombyen i Norge med flere hundre ansatte som leverer tjenester til USA, Japan og Europa og tjener gode penger. Turismen er også i sterk vekst, vintersesongen er den mest hektiske, med fulle fly, landets høyeste hotelldekning og sterk vekst og nyskapning i det lokale reiselivet, avslutter Morten Skandfer. Det vil fortsatt være lenge til Tromsø framstår som en sammenhengende by. Man har store planer og mange av planene har ligget lenge på tegnebrettet. En strandpromenade vil ikke skape sammenheng på egen hånd, men den vil være et symptom på hvor godt man lykkes med byutviklingen i Tromsø.

15 28 arkitektnytt 29 DE GAMLE DE GAMLE

16 30 arkitektnytt 31 DE GAMLE DE GAMLE

17 32 arkitektnytt 33 HVOR GÅR «HVOR GÅR TROMSØ?»? 19. juni avsluttet Tandi Reason Dahl arbeidet med et ambisiøst prosjekt som satte et etterlengta tema på dagsorden: Helhetlig og langsiktig byutvikling i Tromsø. Tekst Cecilie Klem Foto Ingebjørg Semb Byutviklingsprosjektet «Hvor går Tromsø?» startet som en markering av Arkitekturens år i 2011 og ble satt i gang med støtte fra Framtidens Byer. Gjennom tre utstillinger og et mangfold av seminarer, debatter og arrangementer har Avdeling for byutvikling i Tromsø kommune forsøkt å skape en arena for medvirkning og utvikling. På seminarene har de presentert planarbeid i en tidlig fase, blant annet arbeidet med høyhusstrategi, og kommunens strategiske uteromsplan for sentrum. Det bør bli en vane å holde slike seminar! mener arkitekt og prosjektleder Tandi Reason Dahl. Hun tror prosjektet har snudd diskusjonen om Tromsø vekk fra å bare handle om veiprosjekter og signalarkitektur. Det er mitt inntrykk at de folkevalgte er veldig åpne for at velgerne kan ta opp enkeltsaker med dem. Det kan man se på som både positivt og negativt. I enkelte situasjoner forsvinner de overordnede verdidiskusjonene, og man får ikke fastslått prinsippene før man håndterer enkeltsakene, mener Dahl. UTSTILLING MED UNDERSØKELSER 7. mai åpnet årets store utstilling med et oppstartseminar om byens møte med befolkningsveksten og konsekvensene for arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Hvordan få en by som er sosialt bærekraftig og mangfoldig? var et viktig spørsmål. Selve utstillingen handlet om å forstå Tromsø i ulike tidsperspektiv, forteller Dahl. Enten det dreier seg om reiser med gange, sykkel eller bil, i minutt, timer eller år. Vi viste fram grunnleggende undersøkelser om Tromsø. Det var et forsøk på å problematisere temaene i et framtidsperspektiv. Tromsø skal nå innbyggere innen 2044, det er det politisk vilje til å planlegge for, forteller Dahl. En del av utstillingen var også viet eksterne bidrag fra ungdomsskoleelever, fagmiljøet og de besøkende i utstillingen som ble invitert til å dele sine tidsbilder. MÅ LEGGE MER I MEDVIRKNING Dahl har to uker på seg til rapportering og avrunding av prosjektet. Hun skulle gjerne hatt en forlengelse av stillingen å se fram til. Ikke for sin egen del, men for byens, mener hun. Tenk om metodene i prosjektet kunne blitt en del av det daglige planarbeidet og medvirkningsprosessene! Metodene som brukes i dag oppfyller kun minstekravene i plan- og bygningsloven. Jeg tror vi går glipp av mye av innsikten og erfaringsressursene til befolkningen i Tromsø, sier Dahl. I tillegg trengs det en arena for forskning på den fysiske utviklingen av Tromsø. I dag finnes ingen slik arena, mener hun. Prosjektet var et forsøk på å skape det, forklarer Dahl. TROMSØ-TYPOLOGI? En videreføring kunne også forsøkt å stadfeste hvilke grunnleggende kriterier byggverkene i Tromsø bør oppfylle med tanke på de særegne naturgitte forutsetningene. Det vil kreve tid og ressurser man ikke har i dag, mener Dahl. Men det er noe man virkelig hadde trengt. Vi trenger å få utfordret klisjeene om høye bygg og hvordan de angivelig skal ødelegge landskapsbildet, og vi må se på hva som er mulig i det lokale klimaet og hva vi vil rent estetisk. Det med estetikk er et spørsmål man skyr veldig. Det trengs en annen arena for den forskningen enn den vi har nå, mener hun. Xxx xxx MARKA TRENGER FORSKNING Hun mener også at videreføring kan skje i form av forskning, for eksempel ved å knytte til seg et doktorgradsprosjekt eller innlede andre former for samarbeid med universitetet i byen. Tromsømarka trenger en analyse av mange tema, de viktigste er de reelle grønne sammenhengene, programmeringen og funksjonene, det biologiske mangfoldet, eiendomsforholdene og randsonen. Dahl referer til arkitektkontoret Dahl & Ures visjon for Tromsømarka fra 1994, en opptakt til «Spillet om Tromsø», hvor de illustrerte hva området kunne være for byen. De laget et kart som viste hvor stor (eller liten) del av arealet som tilsvarer Central Park i New York. «Manhattan Transfer», kalte de prosjektet. Det er på høy tid å definere dette området og være tydelig på hva man vil. Vi trenger en analyse av det biologiske mangfoldet og eiendomsforholdene i randsonen, sier Dahl. Dahl mener dessuten det er helt nødvendig å ta tak i er den planlagte strandpromenaden sør på Tromsøya, hvor blant annet det store boligutbyggingen Strandkanten ligger. Ser man på hvordan de delene som er ferdige er opparbeidet, kan man knapt kalle det en promenade. HELT, IKKE STYKKEVIS OG DELT «Hvor går Tromsø?» har altså villet hamle opp med grunnlaget for beslutninger på byutviklingsområdet. Dahl mener mangelen på offentlig diskusjon gjør at mange av de bypolitiske avgjørelsene som blir tatt virker dårlig funderte. Det blir mindre faglig fokus fra de «Hvor går Tromsø?» har skapt en forventning om at avdeling for byutvikling skal delta med tydelige standpunkter i bydebattene. Det må vi fortsette med, mener prosjektleder for «Hvor går Tromsø?», Tandi Reason Dahl.

18 34 arkitektnytt 35 «HVOR GÅR TROMSØ?» Prosjekt initiert av avdeling for Byutvikling. Startet i 2011 med et tredelt mål: Utforske fortidens, nåtidens og framtidens Tromsø i et byutviklingsperspektiv. Amund Schweder var prosjektleder for del en og to av prosjektet, før Tandi Reason Dahl tok over med del tre. Programmet har i 2015 blant annet bestått av: Samarbeid med Tromsø Filmfestival om City:Scope, et sideprogram med filmer om arkitektur, byer og byutvikling med tilhørende seminar. Arkitektur- og filmverksted med ungdomsskoleelever, i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken og filmvekshuset Tvibit. Byforum med tema «Fortetting eller spredning?» Byforum med diskusjon om høyhus i fortettingsperspektiv. Byforum om sentrumsplanen og arbeidet med strategisk uteromsplan. Erfaringene fra sentrumsprosjektet BY05, som resulterte i en ny sentrumsplan i Samarbeid med Filosofisk samtale på Skarven om «Ungdom, samfunn og framtiden.» Samarbeid med Internasjonalt seminar i regi av Arctic Meetingpoint om integrering. Seminaret «Hvor går Tromsø?» i samarbeid med NAF. Temporært byrom ved navn «Do Disturb!» i regi av Tromsø Folkekjøkken og i samarbeid med NAF. Vi har prøvd å få til diskusjoner som man ikke trenger master i urbanisme for å følge med på. folkevalgte og dermed lite forutsigbarhet for de som jobber i administrasjonen, tror hun. Vi har forsøkt å få til en utveksling mellom befolkningen, politikerne og fagmiljøet. Vi har prøvd å få til diskusjoner som man ikke trenger master i urbanisme for å følge med på. Blant annet for å få med oss de folkevalgte. DISKUSJON SKAPER KONSENSUS Hvor går Tromsø føyer seg inn i rekken av utviklingsprosjekter, fra «Spillet om Tromsø» i 1995 til Byutviklingens år i 2005 (BY05). Prosjektene har til felles at de har resultert i visjonære tanker rundt Tromsøs utvikling. Kun BY05 fikk konkrete følger for en regulerings-plan, nemlig sentrumsplanen i Kan ikke prosjekter som Hvor går Tromsø lett bli uforpliktende snakk, uten konkret innhold? Det er lettvint å kritisere denne typen prosjekter for å bare være høytsvevende prat uten realpolitisk verdi. Det er klart at ord må følges opp av handling, men skal man få til en helhetlig og målrettet utvikling, må man ha en felles forståelse og definisjon av de viktige framtidsverdiene. Åpne og tverrfaglighet diskusjoner kan skape konsensus om slike verdier. Dahl mener også at prosjektet har gjort det tydelig hvem som bør ha ansvaret for å drive fram diskusjonene. Byutvikling må bruke fagkompetansen sin og delta med tydelige standpunkt i aktuelle diskusjoner. «Hvor går Tromsø?» har skapt en forventning om at avdeling for byutvikling må ha denne rollen, sier hun. HENVIST TIL HØRINGSRUNDEN Det var lenge en ambisjon for «Hvor går Tromsø?» å jobbe sammen med planleggerne i kommunen, som nettopp har sendt en ny arealplan ut på høring. Tidspresset på arealplanen gjorde at koordineringen ikke kunne prioriteres av arealplanleggerne. Nå må Dahl nøye seg med å delta i høringsrunden. Nå skal vi samle og strukturere innspillene vi har fått og fremme dem som en del av merknadsbehandlingen, sier Dahl En runde blant sentrale politikere og folk i administrasjonen i Rådhuset i byen viser at det er tverrpolitisk enighet om at prosjektet har vært svært vellykket. De fleste mener prosjektet bør videreføres for å dekke behovet for mer helhetlige visjoner for byutviklingen. Likevel reiser prosjektleder Tandi Reason Dahl antagelig til Paris til høsten for å jobbe. Politikerne har ikke bevilget penger. Jeg slutter 19. juni, så nå har vi to uker igjen til rapportering. Det er lite, men sånn har hele prosjektet vært. Enten så gjør man det, eller så gjør man det ikke, sier Dahl. Den siste «Hvor går Tromsø»-utstillingen viste blant annet dette kartet, hvor utbyggingsområdene i kommunedelplanen er satt inn i et fortettingsperspektiv og hvor avstandene i det som skal bli timinuttersbyen er satt under lupen.

19 36 arkitektnytt 37 PORTRETT: HENRIK PORTRETT: HENRIK

20 38 arkitektnytt 39 Kan idealister påvirke byutvikling? Kommentar: Ron Røstad Xxx xxx Det var i nordenden av dagens Tromsø sentrum at det startet. Kanskje var det Håkon Håkonsson som fikk bygget festningen på 1250-tallet, men nøyaktig år er usikkert. Festningen som ble bygget på Tromsøya ble den nordligste grensen for det såkalte Norgesveldet. I alle fall helt frem til Vardøhus festning ble bygget noen tiår senere. Festningens funksjon var sannsynligvis å beskytte riket fra russerne i øst, og markerte begynnelsen på snart 900 år med (foreløpig grunnløs) frykt for russisk aggresjon. I dag kalles festningen Skansen og består av en sirkulær jordvoll rundt en liten høyde. I midten av festningen står byens eldste bygning, den gamle tollboden fra Jordvollen er den eneste synlige rest av middelalderen i Tromsø. Skansen ble overdratt til Tromsø kommune i Kommunen kan kritiseres for å ikke være aktiv nok som eier. Selve vollen pådro seg skader gjennom snøbrøyting og annen aktivitet fordi tiltak for beskyttelse og reperasjon ikke ble gjort. Hva gjør man når eieren, i dette tilfelle kommunen, ikke gjør en tilfredsstillende jobb? Kan svaret være et privat initiativ? Hallvard Birkeland, en av de opprinnelige initiativtagerne, skrev i 2010 et leserinnlegg i lokalavisene som tok for seg Skansen, men også det uforløste potensialet i området rundt. Dette var begynnelsen på en kronglete vei mot den formelle stiftelsen av selskapet Gamlebyen Skansen as (GBS) i Selskapet ønsker å finne en alternativ metode som kan gjøre det kommune og grunneiere ikke kan eller vil. Og det handler om mer enn et kulturminne fra middelalderen som fikk smuldre opp. Gamlebyen ligger i Nordbyen, en del av sentrum som har kommet i bakevja mens sentrums tyngdepunkt har flyttet seg sørover. GBSs mål er at området omdannes til en attraktiv og levende bydel, og utfordingene står i kø. Området har et stort behov for kommunale investeringer. Gater og fortau har for det meste minimumsstandard. Nordre Tollbodgate, for eksempel, er en av byens gamle tverrgående «branngater», og var opprinnelig en allé. Det var trær på begge sider og grønne rabatter mellom fortau og gate. I dag er alle trærne borte. Fortauene er avviklet og erstattet av villniss og parkeringsplasser for tilstøtende eiendommer. Heller ikke gårdeiere har klart å gjøre bydelen attraktiv. Det har oppstått en ond sirkel hvor leietagere som skaper lite trafikk, som massasjesalonger og trafikkskoler, dominerer. Det gjør det vanskelig å tiltrekke seg mer attraktive leietagere. En annen viktig oppgave er historieformidling. Tromsø har ikke lenger noe bymuseum, og historien om Skansen er ukjent for mange tromsøværinger. Skolelever har vanligvis ikke hørt om Skansen. Det er heller ingen selvfølge at taxisjåfører vet hvor Skansen ligger. Initiaitvet til GBS kom opprinnelig som et svar på at «ingenting skjedde», i håp om å sette i gang prosesser. I løpet av den tiden det tok å formalisere selskapet, begynte det likevel å skje ting. Etter mange tiår med forskjømmelse tok kommunen endelig grep rundt Skansenvollen, etter pålegg fra Riksantikvaren. Skansen er definert som kulturminne av nasjonal betydning, og Staten hadde makt til å kreve tiltak, noe som viser behovet kommunen har for press utenfra. I tillegg har kommunen endelig kommet i gang med en områdeplan for Nordbyen. Strategisk plan for utearealer i sentrum (SPUTS) er også satt i gang. Samtidig skjer det andre positive ting. Ikke minst har det dukket opp gode konsepter som økologisk butikk, mikrobryggeri, bruktbutikker og gastropub. Utviklingen på Skipsverftet, som skal flytte ut og erstattes av en ny bydel, er også brennaktuell. Fokus må altså flyttes fra å sette i gang prosesser, til også å være en ressurs i prosesser som er i gang. Hvordan kan det gjøres? Selskapet har på den ene siden ingen formell myndighet og ingen økonomiske muskler utover aksjekapitalen. Men styrken ligger i at selskapet ikke representerer noen egeninteresser. GBS er ikke en velforening eller beboerforening, ikke en politisk organisasjon eller næringslivsforening. Selskapet kan derfor innta et overordnet perspektiv. I tillegg er selskapet drevet av mennesker med nettverk inn i politikken, næringslivet, kulturlivet og finans. Det viktigste virkemidlet er i første omgang å skape dialog mellom grupper med felles interesse, men som ellers ikke ville ha snakket med hverandre, som potensielle leietagere og gårdeiere. Men det er også viktig å skape debatt og omtale for bydelen og prosjektet. Arbeidet er i startfasen, og GBS kan ses på som et eksperiment. Lykkes det, kan det fungere som en modell for andre steder hvor det er ønskelig å sette i gang endring eller påvirke pågående prosseser, uten å bruke formelle politiske kanaler. Men det forutsetter at selskapet oppfattes som nyttig av grunneiere, leietagere og kommunen. Kanskje vil bydelen komme til å klare seg uten et slikt initiativ, det er klart. Men erfaring tilsier at Tromsø må ta i bruk alle tilgjengelige ressurser for å få til noe så vanskelig å byutvikling Totalrenovering as har spesialisert seg på å kjøpe falleferdige hus og pusse dem opp til moderne leiligheter. Dette huset er et gammelt verksted fra 1970-tallet. Istedet for å rive fordi det var så «stygt», bestemte man seg for å renovere bygget og bølgeblikk-fasaden. Tanken er at denne type industriarkitektur er en del av strøkets historie og karakter. 2. Gamlebyen Skansen, også kjent som Nordbyen. 3. Norde Tollbodgate: Da eiendommen til høyre i bildet skulle pusses opp, ble utbyggeren pålagt å ruste opp gata foran sin eiendom. Kommunens eneste bidrag er et skilt som forteller, dersom noen skulle være i tvil, at dette er kommunal eiendom. 4. Etter pålegg fra Riksantikvaren har kommunen endelig satt i gang sikringstiltak for å beskytte den sårbare jordvollen, som er et kulturminne av nasjonal betydning. 5. Gamlebyen er et særegent strøk. Fem århundrer er presset sammen i et lite område. Tromsø Skipsverft, for eksempel, holder til mindre enn fire meter fra festningen. 6. På 1990-tallet ble flere gamle hus flyttet til Gamlebyen. Det ble etablert gater, fortau og belysning etter modell fra sent 1800-tall. Dette prosjektet stoppet dessverre opp.