Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as

Transkript

1 Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as 70

2 Byens fi neste sørvegg er Bankgata! Vi må ta vare på sørveggene i Tromsø. Naturen er i ferd med å ta tilbake byen. Det er viktig at man lapper fortauene - ja, at man i det hele tatt HAR fortau! Morten Skandfer by-blogger og ildsjel 71

3 Å ta hensyn til det gamle kan skape veldig god moderne arkitektur. Den bygde historien er en viktig formgiver! Erling Steenstrup rådgiver kulturminner og bygningsvern, Tromsø kommune 72

4 Vi har en by som kan virke avvisende på folk. Vi kan være avvisende som fellesskap. Tromsø er en veldig aksjonssterk by. Vi er flinke til å samle oss og gå i demonstrasjonstog, og det er vårres gutta som ligger og fryser. Samtidig er det innvandrerfamilier som ikke får komme inn. Vi vil være i sentrum av byen, og være menneskelig i byen. Ann-Karina Sogge leder i Kirkens bymisjonn 73

5 Gamlebyprosjektet må ikke blir et museum, men en levende bydel. Hvor det skal bo folk, jobbe folk og hvor vi med stolthet skal vise frem byens tidligste historie. Det har ikke Tromsø vært like fl ink til. Mange kaller Tromsø for Riv skitenbyen. Vi skal lage en helhetlig plan for Gamlebyen. Tromsø første helhetlige byutviklingsplan? Det har vært litt tilfeldig det som har skjedd, litt klatting her og litt klatting der. Hallvar Birkeland ildsjel i byutviklingsprosjektet Gamlebyen Skansen 74

6 Vi er en del av et komplekst samfunn. Og vi vil være der hvor den kompleksiteten er. Det at Kunstakademiet har kommet til Tromsø har i hvertfall bidratt med noe nytt. Det er så konkret at det er noen studenter som har etablert noen nye steder, noen nye rom i byen. Helga-Marie Nordby tidligere administrativ leder ved Kunstakademiet i Tromsø 75

7 Sentrums viktigste funksjon i framtida blir å være et møtested for kreative, skapende mennesker. Ikke bare visningssteder, men steder der det virkelig produseres. Og der man har interaksjon mellom de kreative miljøene. Det kommer til å være de viktigste bærebjelkene i næringslivet i årene fremover. Bjørn Eirik Olsen konseptutvikler og styremedlem i Kystens Hus 76

8 Vi er ikke tilgjengelige nok! Men vi burde være det. Hva skjer når vi putter 150 studenter inn på campus 24/7? Erland Loso bygg- og eiendomsdirektør, Universitetet i Tromsø 77

9 Vårt oppdrag er å formidle forskning. Vi trenger tilgang til universitetsmijøet for å formidle det som oppdages ved universitetet. Vi slipper folk inn på et sted man ikke velger å gå til hvis man ikke tar studiepoeng eller har jobb der. Ved å flytte Tromsø Museum vil vi tilføre Lea go son sadjiárbevirolaš máhttui universitehtas Campus en ny puls - en synlig puls! Marit Hauan museumsdirektør ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet 78

10 Tromsø skal være lokomotivet i Nordnorsk handel, og det mener jeg at vi med utbygginga av Jekta nå blir. Sentrum og Langnes utfyller hverandre godt. Jeg tror at de som kommer og besøker Tromsø for å handle vil benytte seg av både sentrum og Langnes. Laila Myrvang senterleder for Jekta Storsenter 79

11 Det nytter ikke bare å diskutere byutvikling, man må også gjennomføre den. Diskusjonen Sentrum - Langnes er et mulighetsrom mer enn et problem.. Torstein Piltingsrud arkitekt og kontorleder hos AT plan & arkitektur 80

12 Sykkelbyen Tromsø har som hovedmål å øke antallet som sykler i Tromsø. Vi har et veisystem som ikke er dimensjonert for så mye trafi kk som vi har i dag. Og skal man reservere areal i veien for en ny trafikkgruppe vil det skape konflikter. Per Solér prosjektleder i Sykkelbyen Tromsø, Tromsø Kommune 81

13 Det er klart at når Langnes har fått et like stort salgsareal som Tromsø sentrum, er det ikke lenger snakk om avlastning, men konkurranse. Per Hareide plansjef, Tromsø kommune 82

14 Tromsø mangler en form for planleggingsenhet, som til enhver tid formulerer det som vi andre ikke har tenkt på. En slik enhet må se seg selv som del av universitetet, og selv være et universitet. Jeg tror Tromsø vil ha problemer med å reformulere seg lokalt og i verden uten at det kommer opp en strategienhet av denne typen. Det er fordi naturen er så mye større, at byen på en måte kan leve med å tåle den bygningsmessige tristheten. Knut Eirik Dahl arkitekt ved Dahl & Uhre, professor ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo 83

15 Det er nok få byer som har så stor debatt gående om byutvikling! Erik Øwre byutviklingssjef, Tromsø kommune 84