LPU-rapport Ex.paed og PPU En tilstandsrapport med ideer til endring

Transkript

1 2010 LPU-rapport Ex.paed og PPU En tilstandsrapport med ideer til endring LPU Lektorprogrammets Programutvalg Universitetet i Oslo 1 Januar 2010

2 2

3 Forord Rapporten du nå sitter med, er et produkt av noen intense uker med skriving og tett samarbeid innad i LPU. Vi har hatt en spennende tid, om enn en tanke utmattende. Siden dette er noe vi har igangsatt og gjennomført helt på egenhånd, har vi ingen andre å takke enn oss selv. Så herved er det gjort ;) Det hele startet en solvarm ettermiddag i september 2009, da LPU avholdt sitt allmøte. Nye studentrepresentanter var nettopp valgt inn, og luften sydet av forventninger. Hva skulle vi foreta oss det neste halve året? Gode forslag ble slengt ut over en lav sko. Vi hadde mange tanker, ønsker og meninger om hvordan programmet vårt kunne utvikles videre, men det var viktig for oss å få vite hva de andre studentene mente om dette. Dermed kom ideene: Først ble det foreslått at vi skulle arrangere en idémyldringskveld hvor studentene selv bidro med forslag til hva som kunne gjøres bedre på Lektorprogrammet. Dernest fant vi ut at den beste måten å finne ut hva studentene selv mente, var å foreta en spørreundersøkelse. Som sagt, så gjort. Tiden gikk og arbeidet fortsatte. Spørsmålene ble redigert opp og i mente, før de endelige skjemaene lå klare. Takket være velvilje fra ILS, fikk vi bryte inn i seminargruppene på både Ex.paed og PPU; snart var alle dataene i boks. Idémyldringskvelden hadde vi frontet i flere uker. Endelig var kvelden her, og både studenter og representanter fra ILS ventet spent på hva det var vi hadde planlagt. Diskusjonen varte i timevis og forslagene var mange og gode. Etter kvelden satt vi igjen med en følelse av at nå var det meste unnagjort. Mer feil kunne vi ikke ha tatt. Arbeidet med å analysere de kvantitative dataene ble gjennomført allerede i juleferien. Fra begynnelsen av januar og frem til i dag har arbeidet gått kontinuerlig med å få ferdig den endelige rapporten. Vi så det som særdeles viktig at rapporten ble ferdig så tidlig som mulig, slik at den kunne bidra i den viktige fasen programmet vårt er inne i nå. Nå når innholdet i rapporten er ferdig, og det eneste som gjenstår er å sende den ut til ansatte og studenter, ser vi hvor mye vi har lært av dette prosjektet. Vi har sett engasjementet ute blant studentene, og ikke minst har vi lært masse om samarbeid. Gjennom prosessen har vi fått masse oppmuntring både fra ansatte ved ILS og UV, og fra de av våre medstudenter som vi deler både rom med, og interessen for og engasjementet i ekstrakurrikulært arbeid, som verken produserer penger eller poeng. Dette har vi satt stor pris på. Arbeidet med rapporten har gitt oss en erfaring som vi ikke ville vært foruten. Vi håper at vi med dette har startet en årviss tradisjon, og vi er allerede i gang med planleggingen av neste høsts idémyldringskveld og spørreundersøkelse. LPU Lektorprogrammets Programutvalg Blindern, 22. januar

4 LPU Lektorprogrammets Programutvalg Programutvalget har per dags dato ni medlemmer. Noen av oss begynte på Ex.paed høsten 2009, noen er midt i løpet, og andre er i ferd med å fullføre sin programspesialisering. Vi representerer de fleste fagretninger Lektorprogrammet tilbyr. Vi er valgt av studentene, og har de funksjonene som et fagutvalg normalt har. Vi arrangerer faglige debatter og foredrag, og ivaretar studentenes interesser i de styrer, råd og utvalg som er med på å bestemme Lektorprogrammets utforming. Programmet er i stadig endring, og vi bidrar etter evne med innspill og høringsuttalelser i denne prosessen. Vi kan kontaktes på lpu-styre@uv.uio.no. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord...3 LPU Lektorprogrammets Programutvalg...4 Innholdsfortegnelse...5 Innledning Grunnlagsmaterialet for rapporten skildring og metodeval Datainnhenting Utvalet Hypotesar Overlappande svar Kritikk av vala våre Avslutning Presentasjon og analyse av dataene våre Ex.paed Spørsmål 1: Spørsmål 2: Spørsmål 3: Spørsmål 4: Spørsmål 5: Spørsmål 6: Spørsmål 7: Spørsmål 8: Spørsmål 9: PPU Spørsmål 1: Spørsmål 2: Spørsmål 3: Spørsmål 4: Spørsmål 5: Spørsmål 6: Spørsmål 7: Spørsmål 8a: Spørsmål 8b: Spørsmål 9: Idémyldringskveld Praksis Undervisning Forslag til «fagdager» Vurdering Konklusjonar idear til betringar Studielitteratur Førelesingar og seminargrupper Praksis Vurdering Anna Avslutning Vedlegg Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen om Ex.paed Vedlegg 2: Spørreundersøkelsen om PPU

6 6

7 Innledning Høsten 2009 foretok vi en spørreundersøkelse blant studentene på Lektorprogrammet som da tok Ex.paed, og alle som gikk 2. semester på PPU. Vi arrangerte også en idémyldringskveld for studenter og ansatte ved ILS. Resultatene foreligger i denne rapporten. Våren 2009 kom innstillingen fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet. Her står det følgende: «UiO sitter med Norges beste og mest omfattende fagkompetanse innen alle de fagene Lektorprogrammet tilbyr i sin portefølje. UiO har i tillegg Norges største og beste fagmiljø i pedagogikk.» Dette er et glimrende utgangspunkt for at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning. Det overordnede formålet med både undersøkelsene og idémyldringen har vært å gi vårt bidrag til dette. Vi vil ha en utdannelse av høy kvalitet, som er konkurransedyktig, og som vi kan være stolte av. Vårt hovedfokus har hele tiden vært positivt og konstruktivt. Vi har ønsket å belyse noen sider ved programmet som vi mente ikke har fungert godt nok eller som har potensial for forbedring. Spørreundersøkelsene hadde som hensikt å innhente informasjon om hvordan studentene opplevde den praktiske og pedagogiske delen av Lektorprogrammet. Hensikten med idémyldringskvelden var å mobilisere studentmassen til å bidra i en idédugnad om fremtiden til hele programmet. Med dette utgangspunktet har vi håpet både å få frem det som allerede fungerer, påpeke hva som kan bli bedre og endelig forslag til hvordan dette kan gjøres. Vi opplever at det er få og ofte de samme studentene som engasjerer seg i faglige spørsmål. Vi frykter at for mange studenter gjennomfører hele sin utdanning uten at de i særlig grad gir uttrykk for meninger om studiene de går på. Derfor har vi forsøkt å gå aktivt ut og spørre flest mulig av studentene om deres erfaringer fra studiene. Gjennom dette arbeidet har vi sett at studentene har en imponerende grad av refleksjon og engasjement rundt faglige og organisatoriske spørsmål. Del 1 av rapporten beskriver metodene vi har brukt. Her drøfter vi bakgrunnen for de metodiske valgene, og noen av de problemene og utfordringene vi støtte på underveis i prosessen. I del 2 presenterer vi de konkrete resultatene fra undersøkelsen. Vi tar for oss de kvantitative og kvalitative dataene som fremkommer av svarene fra henholdsvis Ex.paed- og PPU-studentene. Til denne delen har vi også knyttet relevante innspill fra idémyldringskvelden. Avslutningsvis i del 2 har vi presentert de delene av idémyldringskvelden som ikke direkte kunne knyttes til spørreundersøkelsen. I del 3 kommer vår konklusjon, og våre konkrete anbefalinger til endringsforslag for de praktiske, didaktiske og pedagogiske sidene ved Lektorprogrammet. Denne oppbygningen håper vi presenterer innholdet i rapporten på en god og oversiktlig måte. Som programutvalg og studenter ved Lektorprogrammet, mener vi at resultatene som har fremkommet gjennom dette arbeidet er relevante og brukbare. Vi håper at denne rapporten vil bidra til en kreativ og levende debatt, og medføre et godt samarbeid med alle som har tilknytning til programmet, slik at vi sammen kan gjøre Lektorprogrammet ved UiO til Norges beste lærerutdanning. 7

8 1. Grunnlagsmaterialet for rapporten skildring og metodeval Rapporten er skrive med grunnlag i data innhenta gjennom to spørjeundersøkingar og ein idémyldringskveld. I denne delen vil vi gjere greie for undersøkingane vi utførte, og drøfte og grunngje metodevala våre. 1.1 Datainnhenting Populasjonane vi ville undersøke er studentar på Lektorprogrammet som tok Ex.paed hausten 2009, og alle studentar på 2. semester på PPU hausten Vi utarbeida eit spørjeskjema for kvar av gruppene (sjå vedlegg 1 og 2); i tillegg arrangerte vi ein idémyldringskveld. Spørjeskjema vart utdelte og utfylte i seminargrupper og for Ex.paed og for PPU. Om lag eitt kvarter vart satt av til å svare på skjema. Vi mottok 141 svar frå Ex.paed-studentar (av dei 193 som gjennomførte studiet) og 157 frå PPU-studentar (av dei 193 heiltidstudentane som gjekk ut i praksis hausten 2009). 1.2 Utvalet Vi hadde to føremål da vi innhenta materialet: Vi ville kartleggje studentane sine meiningar rundt det vi såg på som sentrale spørsmål vedrørande studiet, og difor trong vi eit representativt utval av studentane; og vi ønskja mange og gode tankar om korleis studiet kan bli betre, og var difor ute etter flest mogleg svar frå studentane. Vi ville gjerne at studentane skulle bli spurt i avslutninga av semesteret, og valte difor den siste veka for seminargrupper som tidspunkt for undersøkinga. Dei ville da ha gjennomført store delar av emna, og ville difor ha best mogleg erfaringsbakgrunn for å meine noko om studia sine. For å få eit størst mogleg utval, valde vi å gjennomføre skriftlege undersøkingar i seminargruppene. Her har studentane på Ex.paed og PPU obligatorisk oppmøte, slik at det var sannsynleg at vi fekk eit stort utval. Det kan òg ventast at gruppa av fråverande studentar er både meir tilfeldig, og mindre, enn det ein kan vente i ei ikkje-obligatorisk førelesing eller i ei undersøking lagt ut i ein nettbasert læringsplattform. Utvalet vert difor meir representativt. Alle studentane som vart førelagt undersøkinga, svarte. Utvalet kan likevel ikkje seiast å vere fullstendig representativt. Vi har ikkje noko høve til å vite korleis dei fråverande på siste seminargruppe i semesteret ville ha svart. 1.3 Hypotesar Vi har sjølve opplevd sider av studiet som mangelfulle og problematiske, og hadde eit ønskje om å greie ut i kva grad LPU sine meiningar samstemde med studentane sine. Vi ville altså undersøke om vi kunne bekrefte eller avkrefte dei førestillingane vi sjølve hadde danna oss, gjennom å spørje så konkret som mogleg om studentane delte våre erfaringar. Grovt sett består dei to spørjeskjema av to typar spørsmål. Den første var ein serie med påstandar som var kategoriserte i høve til på førehand avgrensa delar av emna, som førelesingane, pensum, praksis, osv. Svara skulle graderast på ein femdelt skala frå «heilt 8

9 einig» til «heilt ueinig». Den andre var ein serie med opne underspørsmål som fordra meir utfyllande svar. Undersøkinga vår har såleis ei oppbygging som har gitt både kvantitative og kvalitative data. Framfor generelle og nøytrale spørsmål, valde vi spesifikke, spissa og kanskje til og med provoserande påstandar. Vi ser at dette er ein uortodoks måte å gjere det på, men det var fleire årsaker til dette valet: På førehand diskuterte vi heilt konkrete utfordringar ved ulike delar av emna. Påstandane vart formulerte for å fange opp desse. Vi ønskja å prøve våre hypotesar på studentane, slik at dei anten kunne bli bekrefta eller avkrefta, styrka eller svekka. Vi ønskja vidare å provosere studentane til å tenkje aktivt rundt dei tema vi tok opp, og at dette skulle verke inn på den opne delen av dei einskilde spørsmåla. Vi ville at respondentane skulle kome med eigne refleksjonar, og bidra med noko som var vel overveid, moderert og konstruktivt. 1.4 Overlappande svar Nokre av svara vi har fått på dei kvalitative underspørsmåla overlappar kvarandre i innhald. Da vi utarbeida undersøkingane, hadde vi klare skilje mellom ulike delar av emna i tankane. Vi braut dei ned i storleikar som vi i ettertid ser ikkje var umiddelbart forståelege for respondentane. Vi meiner at dette ikkje har påverka svara til respondentane på anna vis enn at dei har blitt meir generelle. I vår analyse av svara har vi søkt å kategorisere dei i samanheng med spørsmåla, slik at det her ikkje overlappar. Slik vert det ein tråd gjennom denne rapporten som ikkje nødvendigvis gjengir svara nøyaktig der dei opphavleg oppstod, men som vi meiner klart reflekterer meiningane til respondentane. 1.5 Kritikk av vala våre Vi har registrert at fleire, både studentar og tilsette ved ILS, har stilt seg kritiske til spørsmålsformuleringane. Særleg har mange gitt uttrykk for at dei opplevde at spørsmåla hadde ein negativ undertone. Dette har vi forståing for, og er klare over at dette kan skape nokre problem: Pålitelegheit Reint metodisk kan spørsmålsformuleringane ha verka inn på haldningane til respondentane, og såleis svara. Spørsmåla kan ha lagt føringar for svara, slik at studentane svarte i høve til desse; eller dei kan ha provosert nokre av studentane slik at dei anten ikkje tok undersøkinga vår seriøst, eller ønskja å svare det motsette av påstandane i spørsmåla. Dette er noko vi må innrømme heftar ved pålitelegheita ved dei endelege resultata. Vi trur likevel ikkje at dette problemet er så stort. Dei to utvala, Ex.paed- og PPU-studentar, har i ulik grad sagt seg einige i våre påstandar. Vi ser at spreiinga i svar frå Ex.paed-gruppa er langt større enn dei vi fekk frå PPU-gruppa, til tross for at spørsmålsformuleringane var svært like. Svara og kommentarane på underspørsmåla viser òg at mange har teke aktiv stilling til påstandane våre. Dette tolkar vi som at det har vore godt rom for sjølvstendig tenking. 9

10 Høve til formidling Det er likevel eit vidare problem knytt til dette: Vi kan risikere at enkelte har manglande tiltru til metoden vår. Dette kan verte eit problem i høve til formidling av denne endelege rapporten, da vi kan risikere at den ikkje vert tatt alvorleg, og at dei resultata vi har funne ikkje vert tatt til følgje. Vi håpar at dette ikkje vil innverke i for stor grad på mottakinga. Vi har frå starten av vore klare over desse problema. Men vi har gjort eit bevisst val, og trur at vi har vunne meir enn det vi eventuelt har tapt ved val av spørsmålsform. 1.6 Avslutning Vi hadde ikkje høve til å gjennomføre ei pilotundersøking. Denne ville kunne avdekka svakheiter som no viser att i svara og som hefter ved dei endelege resultata. Vi har heller ikkje hatt høve til å stille spørsmåla på eit utval av ulike tidspunkt; vi ser at dette kanskje kunne gitt andre utfall. Vi ser at nokre av spørsmåla ikkje har vore godt nok planlagde eller formulerte, og difor ikkje har verka etter føremåla. Kritikk av dei einskilde spørsmåla kjem vi tilbake til i presentasjonsdelen (del 2). Vi veit at vi på ingen måtar er kvalifiserte forskarar. Vi har gjennomført desse undersøkingane med den samla kompetansen LPU rår over. Vi er audmjuke i høve til dei manglar som vi ikkje har evna å ta høgde for. 10

11 2. Presentasjon og analyse av dataene våre Studentene på Lektorprogrammet er ikke en homogen gruppe. Mange av svarene er til dels motsigende. Vi kan ikke si at vi i det følgende har ytt rettferdighet til den totale kompleksiteten i studentmassen. Det ville heller ikke vært formålstjenlig, og gitt et sluttdokument som var hverken lesbart eller brukbart. Vi har valgt å bringe frem det som er viktig, og som har en viss grad av konsensus. Der hvor det er delte meninger, vil vi gjøre rede for den uenigheten som eksisterer innad i studentmassen. I vår presentasjon av dataene er ideer som kom frem på idémyldringen gjennomgående presentert der de passer inn under de respektive spørsmålene. Alt som fremkommer i denne delen, er utelukkende basert på det studentene har gitt uttrykk for, gjennom undersøkelsene og idémyldringskvelden. 2.1 Ex.paed Spørsmål 1: «Vi i LPU opplever at pensum på Ex.paed er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?» Figur 1 Figur 1 viser at to tredjedeler av respondentene sier seg helt eller delvis enige i denne påstanden. Med mindre enn fire prosent som sier seg helt uenige, er dette en påstand som brorparten av studentene kjenner seg mer eller mindre igjen i. Men mange er delvis enige, så den er ikke utvetydig, noe som også avspeiles i svarene i den kvalitative delen. Bredde og dybde Mange la vekt på det positive i den brede fremstillingen i hovedboken. Noen påpekte det positive med didaktikkapitlene, og ord som mangfold, variasjon og bredde gikk igjen i svarene. Det ble fremhevet at om pensum er ment å gi et «bredt innblikk i alt», så har det 11

12 lyktes i dét, og at fokuset på bredde speiler virkeligheten i læreryrket. Det ble trukket frem som positivt at «forskjellige forfattere gir forskjellige perspektiver, [noe som] gir en reell oppfatning av kompleksiteten i faget». Flere nevner imidlertid at det hadde vært en fordel om man hadde færre temaer som man gikk dypere inn. Dette er også nevnt i forholdet mellom det teoretiske og det praktiske, hvor mange etterlyser et større fokus på det vi velger å kalle mer «matnyttige» fokusområder, som eksempelvis flere konkrete eksempler fra skolehverdagen, mer fokus på å løse praktiske utfordringer, og lignende. Teori og praksis Flere kommenterer at pensum tar opp viktige temaer for kommende lærere. Mange av kapitlene gjør det lettere å forstå hvordan læreryrket kan komme til å arte seg. Noe av stoffet relateres til situasjoner i skolen, og gir et innblikk i hvordan det blir å være lærer. Imidlertid er det slik at en overvekt av respondentene mener at pensum mangler tilstrekkelige mengder med eksempler fra skolehverdagen. Det blir nevnt at pensum og forelesninger burde fokusere mer på praktisk nytte heller enn å legitimere viktigheten til pedagogikkfaget. Det å knytte stoffet opp mot konkrete eksempler gjør det lettere for studentene å se nytteverdien av stoffet, og gjør det dermed også til mer interessant lesestoff. Det burde være mer relatert til hvordan det faktisk er i et klasserom, gi oss et innblikk i undervisningsutfordringer i praksis. Tilsynelatende paradoksalt, er det slik at flere av studentene sier at de savner mer teori, samtidig som mange sier at de savner mer praksis. Vår oppfatning, som også mange av respondentene gir uttrykk for, er imidlertid at studentene ønsker seg noen utvalgte temaer som man går dypere inn i, heller enn at man lærer mye overfladisk. Oversiktelighet og sammenheng Spørsmålsformuleringen vår inneholdt ordet (u)sammenhengende. Vi vurderer det slik at respondenten har tolket dette ordet på to litt forskjellige måter: «Sammenhengende» i betydningen «oversiktlig», altså at pensum er samlet i en fysisk lett håndterbar størrelse; eller selve den indre logiske sammenhengen mellom de forskjellige delene av pensum, altså at ting henger sammen. Vi har derfor fått svar som ikke er så enkle å tolke. En del nevnte at de opplevde pensum som oversiktlig, at det var greit å finne frem i, og at det var en fordel at det var bare én bok og ett kompendium. Andre ga uttrykk for at pensum hang godt sammen rent faglig. Likevel må det sies at det var en overvekt av respondenter som, når det gjelder den rent faglige indre sammenhengen, var kritiske: Flere studenter etterlyser en klarere rød tråd gjennom pensum. Læring er en kumulativ prosess. Den enkeltes læring vil alltid bygge på en basis av tidligere erfaringer og kunnskaper. Derfor ønsker mange studenter at pensumboka er bygget opp slik at temaene er knyttet nærmere til hverandre, og at det enkelte kapittel viser tilbake til de forrige og frem til de neste. En student klargjør dette ved å ønske seg et pensum hvor «neste del begynner der den forrige sluttet (naturlig kontinuitet). Kanskje litt overlapping og mer helhetlig sammenheng og struktur på hele forelesningsrekken». 12

13 Mange har savnet mer samarbeid mellom kapittelforfatterne, et pensum som er bedre sammenfattet, og har en mer sammenhengende struktur. Flere anser pensum som en artikkelsamling, noe som gjør at det nødvendigvis blir ustrukturert. Flere har foreslått et oppsummeringskapittel til slutt, som kunne ha knyttet boken sammen. En annen har foreslått at det rent tekstmessig kunne ha vært mer sømløse overganger mellom de forskjellige delene/kapitlene i boken. Én påpeker på den andre siden at det er mye repetisjon artiklene imellom, og at dette kunne ha vært unngått med strengere redigering eller bedre kommunikasjon mellom forfatterne. Målet er altså ikke repetisjon, men heller en sammenheng. Faglig innhold i artiklene Mange nevnte at artiklene var relevante, gode, dekkende og lette å forstå. Det blir gitt uttrykk for at pensum inneholder mange gode tekster som gir studentene innblikk i mange forskjellige emner. Pensum får også skryt for å være lett tilgjengelig og forståelig. Studentene sine endringsforslag Pensum med klarere oppbygging Kapitler som er tydeligere knyttet til hverandre, som henviser til og bygger på hverandre, en bok som har en naturlig indre progresjon Bedre samarbeid mellom forfatterne slik at sammenhengen i pensum blir klarere Klarere presentasjon av pedagogiske teorier. Oppdeling og visning av den praktiske bruken av teoriene Kapitler som oppsummeres med en presentasjon av hovedpunktene av stoffet som har blitt presentert, eventuelt også ved hjelp av oppgaver til hvert kapittel Fokus på forankring i empiri Presentasjon av flere konkrete metoder for å håndtere virkeligheten ute i skolene Fremheving av nytteverdien av teorien, gjerne ved hjelp av caser Spørsmål 2: «Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?» 13

14 Figur 2 Figur 2 viser at respondentene fordeler seg relativt jevnt på skalaen vi har satt opp. Det er derfor vanskelig å komme til en entydig konklusjon basert på disse dataene alene. Forvirring rundt spørsmålet? Vår mening var å spørre veldig konkret om sammenhengen mellom pensum og forelesninger. I ettertid ser vi at studentene har benyttet dette spørsmålet til å kommentere mange andre aspekter ved forelesningene og foreleserne. Det kan se ut som om det hadde vært mer strategisk riktig å endre rekkefølgen på spørsmålene våre, slik at respondentene hadde fått anledning til å lufte sine meninger om foreleserne/forelesningene innen vi kom til sammenhengen mellom pensum og forelesninger. I ettertid ser vi også at dette kanskje ikke var et helt vellykket spørsmål. Det kan godt være at det er god sammenheng mellom pensum og forelesninger selv om det ikke er god sammenheng innad i pensum. Studentene kan rimeligvis være både fornøyde eller misfornøyde med pensum uavhengig av om forelesningene følger dem godt; samtidig kan forelesningene være gode selv om de ikke henger sammen med pensum. Vi ser at det er stor variasjon i svarene, og vi antar at mye av denne spredningen nettopp kan ha sin årsak i at det er så stort spenn mellom de forskjellige foreleserne, og hvordan de organiserer forelesningene sine. Vi opplever imidlertid at vi har fått svar på underspørsmålene som er interessante og som gir mye god informasjon om hva studentene tenker om og ønsker for studiet sitt. Forholdet mellom gjenfortelling og utdypning av pensum Her opplever vi at svarene spriker veldig. Vi mener det er rimelig at det kan ha minst tre årsaker: Det er mange som ikke har vært på alle forelesningene, respondentene kan ha vært på forskjellige forelesninger og har derfor forskjellige erfaringer; det er så mange forskjellige forelesere, noe som vil føre til at svaret på dette spørsmålet nødvendigvis varierer fra gang til gang; og endelig at studentene er ulike og har ulike preferanser. 14

15 Likevel er det slik at mange av respondenten understreker at de ønsker mer enn bare å gjennomgå alt det de har lest, og «ikke legg[e] opp til at studentene ikke har lest». Altså ikke bare å gjenta det som står i pensum, men utdype og ekspandere, sette det i en større sammenheng. Mange legger vekt på at det bør være mer konkret gjennomgang av pensum. Noen går så langt som å ønske seg forelesninger som var strukturert etter pensumboken, og med overskrifter på PowerPointer som fulgte overskrifter i boken. Andre vil ha ytterligere informasjon og fordypning på forelesningene, fordi de opplever at pensum er enkelt og at det vil være bortkastet tid om forelesningene bare blir repetisjon. Mange av svarene har gode drøftinger av dette, hvor det blir trukket frem at nettopp en balanse mellom pensum, utdypning, eksempler og forklaringer, kan være en vei mot bedre forelesninger. Dette kom også opp på idémyldringskvelden, hvor det ble ytret ønske om at sentrale deler av studielitteraturen skal bli tatt opp i forelesninger, og at dette må bli konkretisert og eksemplifisert. Forelesningene skal være en støtte til pensum, og hjelpe oss til å kunne velge ut hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. En av studentene oppsummerer slik: «Foreleserne bør gå gjennom stoffet som står i boka samtidig som de tar med andre ting. Det er vanskelig å se en sammenheng når det står en ting i bøkene og helt andre ting blir gjennomgått». En annen skriver at «av og til er det faktisk slik at dersom det ikke hadde stått svart på hvitt, så kunne man ikke ha gjettet seg til at enkelte forelesningstimer og kapitler i boken hang sammen». Mangler i pensum gir mangler i forelesningene Mange understreker at det ikke nødvendigvis er et problem med sammenhengen mellom pensum og forelesninger, men at de manglene som er i pensum, forplanter seg i forelesningene. Særlig er det mange som etterlyser et mer praksisnært pensum, og følgelig også savner denne biten på forelesningene. Dette var også noe som kom frem på idémyldringskvelden. På samme måte som med pensum, kom det frem at studentene også ønsker bedre organisering av forelesningene. De mener at det ikke er en logisk oppbygning av temaene/forelesningsrekken. Studentene ønsker en mer ryddig struktur og rød tråd gjennom hele forelesningsplanen. Studentene ga videre uttrykk for at de ønsker at foreleserne i større grad skal knytte teori og praksis sammen. De etterlyste et større fokus på hvordan man konkret kan anvende det man lærer i klasserommet. Kapittelforfatter som foreleser En stor andel av respondentene ga uttrykk for at det var positivt når kapittelforfatter også var foreleser. Videre mente mange at det var en ulempe når det ikke var det, fordi foreleseren da ofte benyttet seg av mange andre kilder som ikke var dekket av pensum: «Personen som skrev kapittelet burde tatt forelesningen, når det er en annen foreleser tar de gjerne med stoff fra egne kapitler», noe som kan virke forvirrende. Studentene sine endringsforslag Forelesninger som utdyper og forklarer, og stimulerer til refleksjon rundt fagterminologi, begreper og teorier Fokus på å knytte fremstillingen til pensum, for eksempel ved å henvise til kapitteloverskrifter, sidetall eller lignende 15

16 Større bruk av praksisrelaterte caser og eksempler i forelesningene Forelesningsnotater bør gjerne legges ut på forhånd Spørsmål 3: «Vi i LPU opplever det som et problem at vi har så mange forskjellige forelesere, fordi det i for liten grad blir kontinuitet i forelesningsrekkene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med forelesningene slik det er nå?» Figur 3 Som vi ser av figur 3, er det også her stor variasjon i svarene. I overkant av halvparten av dem som har gjort seg opp en mening, sier seg enten helt eller delvis enige i denne påstanden. I kommentarene påpeker mange at det er en fordel med forelesere som kan sine fagfelt, og setter pris på den variasjonen forskjellige forelesere til hver forelesning gir. Andre etterlyser mer sammenheng og samarbeid mellom foreleserne, som kunne gitt bedre kontinuitet i forelesningene. Flere påpeker at forelesningene kunne ha vært bedre koordinert. Fordeler med flere forelesere Mange mente at foreleserne var gode og engasjerte, og la vekt på at det var bra at de presenterte hvert sitt fagområde. Respondentene satte pris på forelesernes ekspertise, og at de var spesialister innen sine fagområder. Det synes at forelesere har et eiendomsforhold til stoffet de presenterer. Studentene satte pris på at det var variasjon, og at man ble presentert for ulike oppfatninger og eksempler. Det er mange som gir uttrykk for at forskjellige forelesere ikke er et problem: «Hver foreleser har sitt særpreg og sitt fagfelt. Det hadde ikke nødvendigvis vært bedre med færre forelesere. Kontinuitet kan sikres på andre måter.» En annen sier at «dette er ikke skole eller høgskole, men universitet. Kontinuitet i form er ikke viktigst, innhold i forelesningene er viktigst. Ulike forelesere = ulike spesialister = høyt faglig nivå = inspirerende.» 16

17 Ulemper ved flere forelesere Noen mener at det er et problem at foreleserne har forskjellig «stil», og dette venner man seg ikke til når man har forskjellige forelesere hver gang. Flere savner at forelesningene var tettere knyttet sammen, og vurderer det slik at dette er vanskelig å oppnå når det er forskjellige forelesere hver gang. Mange har pekt på forslag til å løse dette. Flere etterlyser bedre kommunikasjon mellom foreleserne, slik at «foreleserne i større grad vet hvor vi ligger og hva vi har gått igjennom fra før». Studentene virker å være fornøyd med at det er et bredt spekter av stemmer i forelesningene, og ønsker at vi beholder denne variasjonen. Likevel pekes det på at en forutsetning for at dette skal fungere optimalt, er at vi eksempelvis har en oppsummeringsforelesning, og/eller at vi har én eller to hovedforelesere som har ansvar for å oppsummere og knytte sammen forelesningene, som gjesteforelesere holder. Én av respondentene gav uttrykk for viktigheten av dette: «[NN] virker som et bindeledd! At han er der gir oss kontinuiteten og sammenhengen pluss at seminarlæreren deltar på forelesningen og vet hva vi skal lære!» Studentene sine endringsforslag Bindeledd mellom forelesningene o En eller to hovedforelesere, med gjesteforelesere som kommer inn og utdyper noen utvalgte emner. Hovedforeleser(e) bør være til stede, slik at de kan oppsummere og knytte sammen forelesningene o Oppsummeringsforelesninger, som kan knytte det hele sammen Spørsmål 4: Her ønsket vi å få et innblikk i hvordan studentene selv mener at en god forelesning/seminargruppe skal se ut. Spørsmålene var som følger: «Hva mener du kjennetegner en god forelesning?», og «Hva mener du kjennetegner en god seminargruppe?» Her fikk vi naturlig nok mange svar. Vi hadde håpet å få «lengre» svar, som var mer drøftende eller reflekterte, og som hadde mer konkrete ideer. Isteden fikk vi svar i stikkordsform, som «engasjement, humor» osv. Vi ser i ettertid at det derfor kanskje kunne ha vært bedre å lage en liste med stikkord, som studentene kunne prioritere. Det vi derimot har fått ut av dette spørsmålet er en slags liste over hva som skal til for å få en vellykket forelesning. Svarene er ikke en kritikk av de nåværende forholdene men heller en oppsummering av hvordan forelesninger og seminarer bør være. Bruksverdien av resultatene kan diskuteres, men vi ser likevel på svarene som god lesning fordi de gir innblikk i det studentene ser på som ideelle forelesninger og seminarer. Forelesninger En god forelesning gir studentene dypere kunnskap om det de allerede har lest En god forelesning inneholder anekdoter og historier som knyttes an til pensum En god forelesning skal både inneholde deler av pensum men også noen tankevekkere som får studentene til å tenke utenfor boksen 17

18 En god forelesning skal gi økt forståelse av pensum og forberede studentene på egenarbeid En god foreleser er mer opptatt av at studentene skal forstå stoffet som blir presentert enn å bruke så komplisert språk som mulig En god foreleser knytter stoffet sitt til sine erfaringer fra skolen. Ved å gi av seg selv knytter han/hun et sterkere bånd til studentene og dette kombineres med at studentene får innblikk i hvordan teoriene blir praktisert En god foreleser er en god formidler, en som ser om studentene har forstått stoffet eller ikke, en aktivt inkluderende foreleser som stiller spørsmål til salen og får svar En god foreleser skaper trygghet. Han/hun appellerer til studentene ved å komme med lett forståelige eksempler, som gjør at studentene føler seg tryggere på stoffet Seminarer Et godt seminar skal sikre studentene kunnskap, samt hjelpe studentene til å anvende denne kunnskapen Gjennom anvendelse av gruppearbeid i et godt læringsmiljø kan studentene oppnå tryggere kunnskaper Forelesningene jobber med stoffet teoretisk, seminarene prøver ut teoriene i praksis Inkludering er særdeles viktig i seminarene, en seminarleder som har en knyttende effekt på studentene er en god seminarleder Det er pedagogisk riktig og viktig at temaene fra forelesningene tas opp på seminarene En god seminarleder/veileder er lett å komme til og svarer på spørsmål om oppgavene Et godt seminar er et seminar hvor vi får trent på å være lærer Spørsmål 5: «Vi i LPU opplever at vi som studenter i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvordan kunne dette kommuniseres bedre?» «Hva har vært klargjørende?» 18

19 Figur 4 Som figur 4 viser, sier 2/3 av studentene seg enten helt enig eller delvis enig i dette utsagnet. Det er tydelig at det er stor konsensus blant studentene rundt denne oppfatningen. Dette reflekteres også i stor grad i svarene som vi fikk på underspørsmålene. Retningslinjer til studentene Av svarene går det tydelig frem at veldig mange av studentene etterlyser klarere retningslinjer omkring hva som forventes av dem både i forbindelse med praksis og i forbindelse med den individuelle oppgaven. Av flere studenter blir det trukket frem at kopien av informasjonsbrevet til skolene var til god hjelp, men flere påpeker dog at brevet kan bli formulert mer klart og oversiktlig. Veldig mange etterlyser en felles forberedende gjennomgang, enten på en forelesning eller i seminargruppene, av det som skal skje i praksisperioden. Det er stor grad av usikkerhet å spore i flere av besvarelsene omkring kravene til den individuelle oppgaven i forbindelse med praksis. Flere av studentene ytrer ønske om å få mulighet til å jobbe mer med oppgaven i forkant av praksis, for eksempel ved å kunne utarbeide en problemstilling på forhånd. De vil gjerne ha mer hjelp og tips til hva de kan komme til å observere, hvordan de skal observere og hvordan de kan skildre observasjonene deres i oppgaven, innen de kommer ut i praksis. Flere nevner at det er for kort tid med bare fem dager i praksis, til å kunne gjøre tilstrekkelig med gode observasjoner. Har man ikke anledning til å kunne forberede seg tilstrekkelig, blir dette et enda større problem: «Når man ikke vet på forhånd hva man skal se etter blir også materialet til oppgaven tynnere.» En av respondentene oppsummerte som følger: «Jeg synes vi ble slengt ut i praksisen uten å riktig vite hva vi skulle og burde observere. Vi burde kanskje lagd problemstilling til oppgaven vi skulle skrive før praksisen, slik at vi visste akkurat hva vi burde spørre veileder på skolen om, og hva vi burde konsentrert oss om i klassen vi observerte.» 19

20 Studentene sine endringsforslag En times forelesning eller seminarsamling med informasjon om praksis og oppgaven som skal skrives i tilknytning til praksis. Dette var et ønske som ble fremmet av veldig mange studenter Et observasjonskurs i forkant av praksis. Kurset bør omhandle hvordan man kan observere, hvordan man kan skildre det i den individuelle oppgaven, og det bør også bli gitt eksempler på hva man kan observere Tydeliggjøring av studentenes rolle i praksis, både overfor studentene selv og overfor praksisskolene. Hva innebærer egentlig «medlærer»-rollen? Fokus på viktigheten av at man må gjøre seg kjent med sentrale deler av pensum i forkant av praksis, slik at man er klar på at man er i praksis for å kunne observere og vurdere hvordan teoriene fungerer i praksis Kontaktperson fra instituttet som man kan gå til hvis det oppstår uklarheter eller problemer underveis i praksis, eller man har hatt en generell negativ opplevelse av praksisperioden, slik at dette kan bli tatt tak i og rettet opp. Denne personen må være lett tilgjengelig, og det må være en lav terskel for å henvende seg, slik at vi unngår at de minst gode erfaringene gjentas Mulighet til å diskutere praksis på forhånd med andre (tidligere studenter?) som allerede har denne erfaringen Det er LPU sin oppfatning at kommunikasjon er et stikkord i denne sammenhengen. Forholdet mellom informasjonen gitt av ILS, og hvordan den oppfattes av studentene kan være asymmetrisk. Så når studenten opplever at han ikke har fått den informasjonen han trenger, og ILS har forsøkt å formidle den trengte informasjonen, så kan det være at problemet ligger i kommunikasjonen Spørsmål 6: «Vi i LPU mener at det i mange tilfeller er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter i praksisskolene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne vært gjort annerledes?» «Hva har gjort det bra?» 20

21 Figur 5 Dette var kanskje et komplisert spørsmål. Her ser vi at vi har fått en stor andel som har svart at de ikke har noen mening. Kanskje har de følt at de allerede har svart på dette, eller at de rett og slett ikke har tatt stilling til det som ligger bak denne påstanden, altså at det er en sammenheng mellom de føringer som instituttet legger, og det man skal forvente å møte i praksis. Som det fremgår av figur 5, sier omkring halvparten seg enten helt enig eller delvis enig i denne påstanden. Det kommer tydelig frem av svarene at studentene har veldig forskjellige erfaringer fra praksistiden: Flere er meget godt fornøyde, og har lite å utsette, mens andre dessverre ikke har mange positive erfaringer å vise til. Kommunikasjon og samarbeid mellom ILS og praksiskolene Særdeles mange av respondentene etterlyser bedre kommunikasjon og bedre samarbeid mellom ILS og praksisskolene. Svarene i undersøkelsen tegner et bilde av praksis der kvaliteten er veldig svingende og opplevelsene av praksis er særdeles forskjellige. En skriver at man fikk «bedre innblikk i en lærers hverdag. Større innsikt i undervisningssituasjonen. Strategier for god undervisning. Viktigheten av å investere tid og krefter i sine elever». I følge en annen av respondentene savnes det derimot «bedre opplysning til skolene. Legge press på skolene til å ha et ordentlig opplegg. Ble mye til at vi soset rundt i timene og ikke hadde noe spesielt å gjøre.» En annen skriver at «skolene hvor man skal i praksis burde bli bedre informert om hva som faktisk skal skje. De får jo brevet, men det burde kanskje presiseres hvor viktig det er Fra egen erfaring kom jeg til en skole som ikke leste brevet, og vi på praksis endte opp som kasteball mellom lærere som ikke visste hva som skulle skje». Dette tyder på at praksisskolene tolker den informasjonen de får fra ILS veldig forskjellig. Mange av studentene etterlyser derfor også at det blir laget klare retningslinjer og krav til skolene og veilederne. På idémyldringskvelden ble kommunikasjonen mellom praksisskolene og ILS også diskutert, og i den forbindelsen ble det fremmet et forslag om at veilederne må skrive under på at de har lest og forstått informasjonen fra ILS innen praksisperioden begynner. 21

22 Informasjonsbrevet blir av flere studenter fremhevet som et positivt element som hjalp både dem selv og veilederne til å tilrettelegge praksis. Flere påpeker imidlertid også, som før nevnt, at brevet kunne bli formulert mer klart og oversiktlig. Studentene sine endringsforslag Klarere retningslinjer og krav til skolene og veiledere. Retningslinjene bør være konkrete, oversiktlige og gjerne settes opp punktvis. Korte ned, og gjøre mer oversiktlig, det skrivet som sendes ut til praksisskolene Stille krav om at veilederne skal skrive under på at de har lest og forstått informasjonsbrev og veilederhefter fra ILS Tydeliggjøre studentenes roller i klasserommet overfor praksisskolene Stille krav om at alle veiledere deltar på kurs eller infomøte med ILS i forkant av praksisperioden Generelt og gjennomgående fokus på kvalitetssikring av praksisskolene Spørsmål 7: «Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?» «Hvis mer, hvorfor?» «Hvis mindre, hvorfor?» Figur 6 Figur 6 viser at nesten 80 % svarer at praksisperioden har gjort dem mer inspirert til å bli lærer, mens mindre en 10 % svarer at det har gjort dem mindre inspirert. Av de som er blitt mer inspirert til å bli lærer, nevner mange at praksis har gitt dem et bedre innblikk i hva det vil si å være lærer, og at de nå ser lærerens hverdag og lærerens møte med elevene fra et annet perspektiv enn de tidligere har gjort. Med tanke på at en sentral intensjon med praksis på Ex.paed er å gi studentene et innblikk i lærerrollen, må slike utsagn sies å tyde 22

23 på at praksis i mange tilfeller har vært en suksess. Mange nevner også at det har vært givende å møte elevene og få lov å formidle faget sitt, at de har fått spennende utfordringer, følt mestring og er blitt bekreftet i yrkesvalget deres. Av de som svarer at praksis har gjort dem mindre inspirert til å jobbe som lærer, fremheves årsaker som dårlig forberedte skoler og veiledere som viser seg som usikre, nervøse og dårligere lærere Spørsmål 8: «Vi i LPU er bekymret for at det blir en for stor avstand i tid mellom Ex.paed og PPU. Er dette en bekymring du deler?» «Hvilke tiltak ville du ønsket deg i denne perioden?» «Hva er bra med denne måten å organisere det på?» Figur 7 Figur 7 viser at også her er det en stor andel av respondentene som ikke har tatt stilling. Av dem som svarte, sa litt over halvparten av respondentene at de var enten helt eller delvis enige, mens cirka én av fire svarer hverken eller og rundt 15 % ikke har gjort seg opp noen mening. Mange av respondentene gir uttrykk for at de er bekymret for at de skal glemme innholdet i Ex.paed. Noen tenker at dette kan unngås ved hjelp av mer praksis, mens andre mener at mer pedagogikkundervisning må til. Praksis En stor del av respondentene ønsker seg ekstra praksis i perioden mellom Ex.paed og PPU. Dette mener mange vil styrke profesjonsfølelsen og yrkesrettingen på studiet. Noen ønsker seg minst 5 dager praksis per semester gjennom hele studiet, fortrinnsvis i undervisningsfaget sitt. 23

24 Oppdeling av Ex.paed og PPU Flere foreslår at man kan vurdere å dele opp Ex.paed og PPU i mindre enheter, som kan tilbys studentene gjennom hele studieløpet. Dette vil medføre mer kontinuitet i den pedagogiske delen av utdannelsen. Ved å organisere de pedagogiske fagene på denne måten vil det heller ikke utgjøre en hindring for at studentene skal kunne tilegne seg gode fagkunnskaper i tillegg. Responsen fra PPU-delen av undersøkelsen tyder på at arbeidsmengden er for dårlig fordelt (se del 2.2.6). Dette kan derfor også være et argument for å spre PPU ut over flere semestre i programmet. Andre forslag som kan styrke kontinuiteten Som et alternativ til oppdeling av de pedagogiske fagene, nevnes det at man kunne gi tilbud om kurs/seminarer som oppfrisker innholdet på Ex.paed i perioden rett før PPU. Noen studenter ønsker seg flere emner i pedagogikk/didaktikk, som kan legges til perioden mellom Ex.paed og PPU. Et mulig annet alternativ kan være et praksisnært emne, eventuelt kurs eller serie med seminarer, hvor man utfordres som lærere i forskjellige situasjoner som kan forberede en til læreryrket. Eksempler kan være rollespill, mikroundervisning med utgangspunkt enten i gitte eller opplevde caser, drøfting av teoretiske prinsipper gjennom bruk av caser med det formål å sette teorien inn i en realistisk sammenheng, og lignende. Fordeler med den nåværende organiseringen På spørsmålet «hva er bra med denne måten å organisere det på?», er det én ting som veldig mange studenter påpeker: Viktigheten av å mestre det faglige når man skal ut i praksis. Derfor nevner mange at det er en fordel at man bruker tiden mellom Ex.paed og PPU til å modne seg i undervisningsfagene sine. Studentene sine endringsforslag Nytt pedagogikkemne som spres ut over de andre årene PPU spredd ut over lengre tid Ex.paed spredd ut over lengre tid Ex.paed flyttet til senere i programmet Et mellomemne mellom Ex.paed og PPU Mer praksis, gjerne med kurs (På idémyldringskvelden hadde vi en bolk hvor studentene skulle foreslå «fagdager» altså temaer de ønsket utdyping om, i løpet av studiet, eventuelt på seminarer i tiden mellom Ex.paed og PPU. Disse forslagene presenteres i delen om idémyldringskvelden (del 2.3.3).) 24

25 2.1.9 Spørsmål 9: Her spurte vi veldig åpent: «Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?» Vi fikk naturlig nok svar som spenner over mange temaer. Vi har valgt først og fremst å løfte fram de svarene som ikke er dekket tidligere i rapporten. Praksis Mer praksis er det som i aller størst grad blir fremhevet av respondentene. Sett i forhold til at Lektorprogrammet er et profesjonsstudium, er dette på mange måter et naturlig fokus for studentene. Her nevnes blant annet styrket fokus på læreryrket som et praktisk virke; mer praksis tidligere i studiet; lengre praksisperioder; mer konsentrert og sammenhengende praksisperiode; mulighet for å prøve seg i både ungdomsskole og videregående skole i løpet av programmet; og mulighet for praksis i utlandet. Studentene ønsker at det skal stilles krav til veilederne. Studentenes påpeker at deres varierende opplevelse av praksis skyldes enten at veileder ikke har vært tilstrekkelig motivert, eller for dårlig informert, eller på andre måter ikke har egnet seg for oppgaven (jf. spørsmål 5, 6 og 7). Samordning Det ytres ønske om bedre tilrettelegging i forbindelse med praksis. Samkjøringen mellom programmet og de øvrige fakultetene er tydelig for dårlig og studentene går glipp av forelesninger, seminarer og oppgavearbeid når de er i praksis. Flere av de andre fagene har innleveringer som kommer samtidig med praksis eller samtidig med innlevering av praksisoppgaven. Dette fører til at studentene ikke får maksimalt utbytte av praksis; det skal ikke være en «straff» å være ute i praksis. Pensum Flere foreslår at en løsning på «pensumproblemet» er en omskrivning av Ex.paed boka. Den bør knyttes mer til skolehverdagen og gi en mer direkte inngang til lærer yrket. Det er dermed ikke sagt at alle teorier og begreper skal droppes, men at de bør settes inn i en kontekst som gjør at studentene letter kan anvende kunnskapene ute i skolene. Studentene ønsker en mer gradvis tilnærming til stoffet i Ex.paed, hvor man begynner med det grunnleggende for deretter å bygge videre på dette gjennom semesteret. Oppgaver Studentene etterspør tydeligere oppgavebeskrivelser og informasjon om oppgavebesvarelsene. Generelt ønskes det gjennomgående bedre faglige tilbakemeldinger, og mer veiledning. Mange ønsker seg veiledning og tilbakemelding på den individuelle praksisoppgaven. Denne oppgaven har allerede fått tilbakemeldinger på å være for bred og ikke godt nok knyttet til de virkelige erfaringene fra praksis. Uten veiledning på en slik oppgave vil studentenes refleksjoner rundt praksisen ikke bli satt skikkelig i system. 25

26 På idémyldringskvelden ble også veiledning og tilbakemelding på oppgaver et tema. Følgende momenter kom frem i debatten: Studentene ønsker å få tilbakemelding på oppgavene de har levert underveis, både på Ex.paed og PPU. Det er vanskelig å trekke mye læring ut av «godkjent». Eksamensmappa som vurderingsform ble problematisert, og det kom frem at flere ønsker karakter på Ex-paed. Oppbygging av programmet Noen studenter gir uttrykk for at de ønsker seg større valgfrihet i studieretninger og emnekombinasjoner, selv om dette kan være vanskelig å kombinere med tilrettelegging i forhold til praksis. Flere studenter nevner den nye ordningen som god i forhold til mer praksis, men savner valgmulighetene fra LAP. Det ønskes også at kommunikasjonen mellom administrasjonen på programmet og studentene skal bli bedre. Det etterspørres mer informasjon om programmet, mer informasjon i forhold til praksis, og bedre og mer informasjon om veien videre i programmet. Studentene ønsker at programmet som helhet skal henge mer sammen. Det er riktig nok mange som er fornøyd med ordningen hvor den faglige og pedagogiske delen av studiet er delt, men de savner også at programmet henger sammen og at studentene får en følelse av å gå på samme program. Interessante sitater fra undersøkelsen Herunder følger noen utvalgte sitater fra besvarelsene på dette spørsmålet. Ordlyden var altså: «Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?» «At det skjer noe mellom Ex.paed og PPU. Uten det er det vanskelig å få identitet som LEPstudent eller å kunne se klart hva man driver med og tenke didaktisk rundt fag. Hadde vært veldig bra med en smule didaktikk i hovedfaget sitt på 3. semester.» «Oppgave 2 [den individuelle praksisbaserte oppgaven på Ex.paed] er den oppgaven som i bunn og grunn avgjør om vi består kurset, og jeg har savnet mer informasjon om oppgaven, hva som faktisk forventes og kreves av oppgaven. Dessuten er seks sider med så stor skrift ingenting! Altfor lite til [å] kunne ha så stor betydning for kurset.» «Mer sammenheng mellom alt: praksis, forventninger, forelesninger, osv.» 26

27 2.2 PPU Spørsmål 1: «Vi i LPU opplever at pensum på PPU er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?» Figur 8 Figur 8 viser at nærare 80 % av studentane er heilt eller delvis einige i påstanden vår. Med berre i underkant av 10 % som er heilt eller delvis ueinige, ser vi at dette er ei oppfatning som brorparten av respondentane deler. Sjølv om nærare 8 av 10 studentar er einige i at vi her har ei utfordring, er det stor variasjon både i grunngjevingar og i forslag til endringar. Oversikt og samanheng Mange respondentar etterlyser betre oversikt over pensum, og meiner at det er for varierande i kvalitet. Nokre påpeiker òg at fleire artiklar er utdaterte. Fleire uttrykkjer frustrasjon over at det er for mange bøker der berre delar er relevante, samstundes som det i kompendia er for mange lausrivne artiklar som det er vanskeleg å sjå samanheng mellom. Elevens Verden av Gunn Imsen vert nemnt som døme på ei bok med god oversikt og samanheng. Nokre respondentar meiner at det med fordel kunne vore betre samanheng i pensum på tvers av fagdidaktikk og pedagogikk. Fleire respondentar seier at eit sprikande pensum reflekterer eit komplekst fagfelt og er positive til at pensum er omfattande og dekkjer mange forskjellige område. Andre respondentar meiner derimot at dette er negativt, og kjem med ønskje om at litteraturen vert konkretisert, og omfanget avgrensa. 27