10. Innkomne merknader Det er kommet inn merknader fra 24 adressater.

Transkript

1 Innkomne merknader Det er kommet inn merknader fra 24 adressater. Statens vegvesen har gjort en oppsummering av innkomne merknader og kommet med kommentarer: Nr Avsender Innspill/merknad 1 Rune Birger Olsen Det er referert til ulike saksnumre Forhold vedrørende plan 0431 Samtidig anleggsarbeid sør og nord for Tananger 2 Selvaag bolig Gjør oppmerksom på at Jaasund AS sammen med Jåsund utviklingsselskap AS har utarbeidet reguleringsplan 0393 i Sola kommune. Planen omfatter også rv. 509 i øst. Rundkjøringen inn til feltet er bygd for 4-felt. Riktig saksnummer for denne reguleringsplanen er Framtidig vegløsning medfører at vegen vil gå i skjæring der vi i dag har en relativt bratt bakke. Dette medfører at framtidig veg på stedet er mye slakere og med et stigningsforhold som vil bli på i underkant av 4 %. Vi vil ha stort fokus på trafikkavvikling i anleggsperioden på hele Transportkorridor vest. Tas til orientering. 3 Byggtek Ber om å få tilsendt nødvendig informasjon Nødvendig informasjon om planarbeid sendt 4 Kristin Øye Gjerde For trafikk fra Risavika og flyplassen vil en alternativ løsning være via Solasplitten til E39 og deretter Eiganestunnelen. Ved utredning av ny bru må også tunnel under Hafrsfjord utredes. En underskriftskampanje på minsak.no har fått 220 underskrifter som støtter dette. 5 Ingrid og Sigurd Bratlie Opplyser om at eiendom gnr 6/bnr 58 i Sola kommune er solgt til Follo eiendomsutvikling 6 Lyse Lyse har eksisterende nett langs hele strekningen Kan være aktuelt med fellesgrøft i deler av traseen Viktig at Lyse blir involvert tidlig i prosessen. Konsesjonssøknader til NVE kan ta tid. 7 Atrium AS Ønsker å beholde dagens trafikkbilde og arealdisponering ved bensinstasjon i Hagakrossen Ønske om at inn- og utkjøringen opprettholdes, og bevare dagens sikt. 8 Hagakrossen Eiendom AS Viktig å opprettholde den gode adkomsten til bensinstasjonen, og at anleggsarbeidet ikke påvirker bensinstasjonens drift. 9 Ådne Mæland Regner med at tiltaket vil beslaglegge mye dyrka mark. Foreslår tiltak for å redusere inngrepet: Bygg kjørefelter tett uten felt mellom, adskilt av autovern/midtdeler Viktig å legge forholdene godt til rette for syklistene med en sykkelbane. Ønske om at gamle brukar over Hafrsfjord benyttes til sykkelbane Minst mulig tilførselsveger Kollektivtilbud lite brukt her. Ønske om innstramming ved bruk av rushtidsavgift Regionalplan for Transportkorridor vest legger føringer for valgt løsning på rv.509. Tunnel under Hafrsfjord ble silt bort under arbeid med regionalplanen. Underskriftskampanjen tas til orientering. Tas til orientering, vi har sendt e-post til ny eier. Tas til orientering Vi vil forsøke å ta hensyn til bensinstasjon, men adkomst til stasjonen blir mest sannsynlig endret. Se kommentar over Kjørefelt og vegløsning for øvrig vil bli utført iht. Statens vegvesens håndbøker. Vi legger til rette for separate sykkelveger. Krav om avkjørselsfri 4-felts veg vil medføre behov for en del tilførselsveger. 2 av 4 felt reserveres til kollektivfelt. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

2 47 Nr Avsender Innspill/merknad 10a 10b Rogaland fylkeskommune v/ kultur Rogaland fylkeskommune v/ regionalplan Det er registrert en rekke automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Det er nødvendig å befare planområdet før endelig uttale kan gis. Pga stort planområde foreslår kulturseksjonen at en befaring gjennomføres når planforslaget er mer avgrenset i størrelse. Kulturseksjonen ønsker å få tilsendt mer avgrenset kartmateriale før befaring gjennomføres. Nyere tid kulturminner: Det er en listeført kirke i Tananger, i tillegg er det registrert flere verneverdige bygninger innenfor planområdet. Kjente kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet må kartfestes og beskrives. Det skal også vurderes hvor stor sannsynlighet det er for å finne automatisk freda kulturminner (potensial-vurdering) innenfor planområdet. kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikten. Begrensningen i bruk av matjord ved kjørevegutvidelse, samleveger, gang- og sykkelvegnett og nye kryssløsninger må tillegges stor vekt. Videre vil støyulempene måtte utredes for å kartlegge nødvendigheten av tiltak. Fylkesrådmannen minner om at reguleringsplanen må ha forutsetningen om en intern havneveg gjennom Risavika med i de tilpasninger som skal gjøres. Planprogrammet fanger opp de forhold som nærmere skal utredes i denne planen. Fylkesrådmannen har ut over de føringer som allerede er gitt i regionalplanen for tiltaket, ingen ytterligere innspill på dette nivå i planprosessen. 11 Gunnar Jåsund Det gjøres hevd på eierrettigheter til skjæret som brua i dag er fundamentert på. Privat båtplass må ivaretas. På bruk 1/24 er det løst inn areal for utvidelse til fire felt. Det må legges slik til rette at ikke ytterligere areal må innløses. Tas til orientering. Vi vil ha nødvendig dialog med fylkeskommunen vedrørende videre befaringer og kulturhistoriske registreringer. Når forprosjekt for veg- og transportsystemet er ferdig, vil vi ha bedre oversikt over arealbruken til vegsystemet. Forprosjekt for veg- og transportsystemet vil ha fokus på begrensing i bruk av matjord. Blant annet vil vi vurdere behov for en- og tosidig gang- og sykkelveg. Vi vil forsøke å optimalisere vegløsningen, herunder begrensinger i behovet for samleveger. Støyulemper vil bli utredet med egen støyrapport og støykart, og det vil bli skissert nødvendige avbøtende tiltak. Denne planen vil ikke ta med intern havneveg i Risavika. Vi vil imidlertid opprettholde offentlig samleveg i området. Tas til orientering. Vi kan ikke garantere at ikke ytterligere areal må innløses. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

3 48 Nr Avsender Innspill/merknad 12a Stavanger kommune Strekning 5 og 6 i neste planområde må utarbeides med samme standard, dvs fire felt helt ut til E39. Det må vurderes minimum 4 felt over Hafrsfjord i tillegg til eventuelle kollektivfelt. På strekningen Hafrsfjord bru Sundekrossen, bør det vurderes gateprofil og fartsgrense 50 km/t. Vurdere om fjerning av nåværende fylling under Hafrsfjord bru gir bedre vanngjennomstrømming, og dermed bedre rekreasjonsmiljø i og rundt fjorden. På grunn av at det går tungtrafikk på strekningen, vil det ikke være aktuelt med sykkelfelt her. Det må vurderes en løsning som skiller gående og syklende i tråd med overordnede mål. I omtalen av delstrekningene bør det beskrives tydeligere hvordan forholdene er i dag. Dette med tanke på kollektivholdeplasser, samt koblingen til holdeplassene, gang- og sykkeltilbudet, underganger og støyskjermer. Direktøren mener at tiltak som kan bidra til en reduksjon av CO² må synliggjøres i planprogrammet. Busstopp i Kvernevikvsvegen Vi forholder oss til regionalplan for transportkorridor vest som rammeplan for videre planlegging. Dette innebærer 2-felts løsning på delstrekning 5 og 6. På delstrekning 4 er det i regionalplanen anbefalt S7. En eventuell endring med hensyn til delstrekning 4, 5 og 6 må kommunen selv ta opp med Rogaland fylkeskommune. Det er flere hensyn som må tas i forhold til vurdering av fjerning av nåværende fylling under Hafrsfjord bru. Tidligere bruløsning kan f.eks ha status som kulturminne. Dessuten kan det være behov for å beholde fyllingene for fundamentering av ny bru. Dette vil imidlertid bli nærmere vurdert i skisseprosjekt for ny Hafrsfjord bru. Vi vil se på en løsning som skiller gående og syklister, og separert fra annen trafikk. I omtale av delstrekningene vil vi beskrive tydeligere hvordan forholdene er i dag med hensyn til kollektivholdeplasser mv. Dette vil imidlertid bli grundigere omtalt og vurdert i forprosjektet. Tiltak som kan bidra til reduksjon av CO 2 synliggjøres nærmere i det videre planarbeidet. Busstopp i Kverneviksvegen blir ikke nærmere vurdert i nåværende plan. 12b Stavanger kommune v/ park og vei Presiserer at alle trafikkarealer må utformes i samsvar med kommunalteknisk veinorm for Jæren. I reguleringsbestemmelsene skal det fremgå at tekniske tegninger og avvikssøknad for trafikkarealer (private/kommunale) skal sendes til Stavanger kommune ved Byggesak for gjennomsyn. Viktig å ivareta hovedturvegforbindelse under Hafrsfjord bru. Viktig med gode tverrforbindelser mellom boligområdene på begge sider av rv Konsekvenser for fuglelivet bør utredes. FM Rogaland koordinerer for tiden prosjektet «Kartlegging av marine naturtyper» i Rogaland. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med miljøvernavdelingen i fylkesmannen for å innhente informasjon om eventuelle registreringer av verdifulle naturtyper i planområdet. Statens vegvesens vegnormaler skal legges til grunn siden dette er en riksveg. Når det gjelder samleveger legger vi til grunn dimensjoneringsklasse Sa1 i samsvar med håndbok 017. Her er vi imidlertid åpen for at kommunalteknisk veinorm kan legges til grunn. Tiltaket vil, ifølge Temarettledning HO-1/2006 og HO-1/2011 fra Statens bygningstekniske etat, bli detaljert avklart i reguleringsplan. Anlegget er planlagt etter veglovens regler og dette fører til at reglene i Plan- og bygningsloven kapittel og ikke gjelder, med unntak av 29-5 (Tekniske krav) og 29 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av teknisk forskrift som gjelder så langt de passer. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) gjelder i tillegg. Dette gjelder for opparbeidelse av samferdselsanlegg. Kommunen skal derfor bare godkjenne/kvalitetssikre tekniske planer for anlegg som skal overtas av kommunen. Vi vil ta hensyn til hovedturvegforbindelsene under Hafrsfjord bru. Vi vil se på planskilte kryssinger for myke trafikanter i forprosjektfasen. Konsekvenser for fuglelivet inngår som naturlig del av deltema naturmiljø i KU. Prosjektet vil ha løpende dialog med fylkesmannen i Rogaland. 12c Madla bydelsutvalg Saken tas til orientering. Tas til orientering. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

4 49 Nr Avsender Innspill/merknad 13 Jordvernutvalget i Rogaland Plangrunnlag for å planlegge et av de mest arealkrevende anleggene i Rogaland synes noe tynt. Fremkommelighet for personbil blir oppgradert for mye Fornuftig å tenke GS på bare en side gjennom landbruksområdene Pilotprosjektet bør ikke videreføres etter Hagakrossen. En videreføring vil kunne svekke kollektivaksen Jåsund-Tananger ring. Kontrollplass må anlegges i utbyggingsområdene, og ikke i landbruksområder. Landbrukstrafikken må kunne bruke vegnettet. Dimensjoneringsklasse S6 med 60-sone kunne blitt benyttet fremfor S7 med 80-sone. Det ville redusert arealforbruk til parallellvegsystemet, som følge av at kryss kan plasseres nærmere enn 1000 meter. Besparelsen i reisetid er liten, og 60 km/t er bedre for saktegående kjøretøy. Til KU må et jordsmonnskart legges til grunn for vurdering av konsekvenser av jordbruksareal. Arealregnskapet må også omfatte areal til vegomlegginger, areal mellom vegbaner, og underganger. Jordvern og driftsulemper for landbruk blir omtalt under KU. Vi foreslår at temaet må omtales som eget avsnitt/utredningstema. Sikker kryssing for vilt i landbruksområdene må omtales. Påvirkning av vann i Hafrsfjord må tas med. 14 Brad Folsom Bekymring for at huset som i dag ligger i en blindveg skal få alt trafikken fra 200 boliger forbi. Bekymret mht støy og trafikksikkerhet, da det er mange barn i området. 15 Syklistenes landsforening Rogaland i Tanangerområdet har mange arbeidsplasser hvor potensialet for sykling er stort dersom forholdene legges optimalt til rette. Viktig med god tilknytning mellom sykkelstier i planområdet og videre nordover med Randaberg og Stavanger. Ved utforming av over- og underganger må sikkerhet, fremkommelighet og god sikt vektlegges. Det må tas spesielle hensyn til transportsyklistenes behov for hastighet og sikkerhet. Regionalplan er vedtatt av Rogaland fylkesting, og er rammeplan for planleggingen. Fremkommelighet for personbil blir marginalt forbedret i ny plan. Når det gjelder GS-veg blir det nøye vurdert i forprosjekt for veg- og transportsystem. Her vil vi forsøke å optimalisere løsningen. Pilotprosjekt for tungbil, kontrollplass og landbrukstrafikk vil bli vurdert i ovennevnte forprosjekt. Der det ikke er tilgjengelige omkjøringsveger vil landbrukstrafikk kunne nytte riksveg. Regionalplan for transportkorridor vest anbefaler fartsgrense 80 km/t legges til grunn mellom Sømmevågen og Hafrsfjord bru, unntatt gjennom rundkjøringene der det anbefales 60 km/t. I og med at et av hovedformålene med planen er å tilrettelegge for tungbil og kollektivtrafikk må dimensjoneringsklasse S7 opprettholdes. Vi henviser til planprogrammet der det skal fremlegges arealregnskap for forbruk av landbruksjord. Jordvern og driftsulemper omtales samlet under utredningstema naturressurser. Viltkryssing og påvirkning av vann blir vurdert under utredningstema naturmiljø. Uttalelsen må rettes til tiltakshaver. Vi kan for øvrig ikke garantere at samleveg som fører til kryss ikke vil gå forbi eiendommen i fremtiden. Samleveier blir avklart gjennom forprosjektet. Planen legger til rette for bedre fremkommelighet og sikkerhet for syklende og gående. Vi vil i planen kun fokusere på langsgående gang- og sykkelveger til riksvegen, samt nødvendige planskilte kryssinger. I forprosjektet vil vi også se på nødvendige tilknytninger til andre gang- og sykkelveger i området. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

5 50 Nr Avsender Innspill/merknad 16a Sola kommune Ønske om tillegg til punkt Det må drøftes hvorvidt planer/føringer som er kommet etter regionalplan for transportkorridor vest vil innvirke på prosjektets mål, prioritering og endelig tiltak. Info om arbeid med nye kommunale planer. Beskrivelse av planområdet er i hovedsak en beskrivelse av dagens veganlegg. Ønske om også å beskrive innhold i influensområdet. Kapittel 6 Beskrivelse av tiltaket mangler en del, blant annet avkjørselssanering, omlegging av lokalvegnett, krysstype mm. Den interne havnevegen skal ligge på sjøsiden av næringsarealene. Funksjonen til dagens Risavika havnering som offentlig samleveg for næringsområdet må opprettholdes. Kapittel 6.3: Antatte virkninger for naturmiljø og landbruksdrift mangler. Vi er negative til at en skal trekke ut enkelte tema til eget forprosjekt. Det vil foreligge valg mellom forskjellige løsninger som vil kunne ha vesentlige økonomiske konsekvenser, for eks. valg og standard av krysstype, bru, undergang, støyskjerming osv. Det bør fremkomme i planprogrammet at KU-arbeidet skal synliggjøre de økonomiske konsekvenser av og mellom disse valgene. Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning og Barn og unges oppvekstvilkår må vurderes Naturressurser: Om det kun er konsekvenser for landbruk som skal vurderes bør det fremgå tydeligere av dokumentet ellers må virkningene på havbruk osv. tas med. Spørsmål vedrørende tillegg i er i varetatt. Målformuleringene er presisert i tråd med ønskene fra Sola kommune. Info om nye kommunale planer er tatt med. Beskrivelse av planområdet er nærmere beskrevet med innhold i influensområdet. Kapittel 6 er oppdatert etter ønske fra Sola kommune. Dagens Risavika havnering vil bli opprettholdt med ny samleveg på vestsiden av rv Kapittel 6.3 er oppdatert. Vi har gode erfaringer med forprosjekt i forbindelse med reguleringsplanlegging. Dette er en arbeidsform Statens vegvesen har valgt som bidrar til mer rasjonell planframdrift. Sola kommune har selv sagt at de har gode erfaringer med gjennomføring av forprosjekt på andre planer innen Transportkorridor vest. Vi vil vise til plan 0424 og 0431 der det i begge disse planene ble gjennomført forprosjekt. Dette bidro til avklaringer som gjorde videre planlegging enklere. Når det gjelder økonomiske konsekvenser i forhold til ulike alternativer, så vil dette bli synliggjort i forprosjektet og i skisseprosjektet. Både Stavanger og Sola kommune vil få forprosjekt og skisseprosjekt til politisk behandling. Disse vil senere også kunne inngå som deldokumentasjon til planbeskrivelse og KU. Kriminalitetsforebygging vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Risiko ved havstigning og barn og unges oppvekstvilkår vil bli tatt med i KU. Første del er sitat vedrørende naturressurser hentet fra Statens vegvesens håndbok 140 om hva tema Naturressurser gjelder. Deretter beskrives hva som gjelder spesielt for TKV. Det er gitt ny tittel på overskriften for å presisere forskjellen på hva som er generelt for tema, og hva som er spesielt for TKV. 16b Sola kommune v/ kommunalteknikk Utbyggingsområdet må ta hensyn til eksisterende kommunal VA-infrastruktur. VAledninger i området har et anstrengt forhold til havnivå og oppstuvning i ledningsnettet. 17 Norske Shell Shell konstaterer at foreslåtte planområdet omfatter store deler av Shells tomt for lager av drivstoff. Shell forutsetter at dette ikke vil hindre videre funksjonell drift av lageret. Risavika Havnering må opprettholdes i sin nåværende form for å sikre en hensiktsmessig ankomst til Shells lager. Shell stiller seg positivt til samarbeid i det videre arbeid for å sikre en funksjonell utvikling av næringsområdet i Risavika. Vi ønsker å understreke vår interesse for å holde god kommunikasjon og samarbeid rundt denne prosessen for en effektiv og god avklaring. 18 BYGG-KON Viser til reguleringsplan fra 2008 der det er regulert areal til parkering, ubebygd sone og skråningsareal til veg. Det er et ønske om å beholde dagens parkering. Som en del av forprosjekt for veg- og transportsystemet vil eksisterende kommunal VAinfrastruktur bli kartlagt, herunder behov for nødvendige omlegginger. Vi regner ikke med at planløsningen vil hindre videre funksjonell drift av drivstofflageret, men adkomstforholdene til anlegget kan bli endret. Vi tar sikte på å opprettholde en offentlig samleveg i området. Ny vegløsning er arealkrevende. Vi kan ikke garantere at det ikke vil bli behov for inngrep i dagens parkeringsareal. Vi vil imidlertid få avklart dette gjennom forprosjektet. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

6 51 Nr Avsender Innspill/merknad 19 Fiskeridirektoratet Har ingen merknader til planforslaget Tas til orientering. 20 Brannvesenet Viktig å vurdere hele området i Risavika under ett, spesielt med tanke på Shells deponi, tankpark og drivstoffterminal. 21 Jernbaneverket Ingen merknader knyttet til selve planområdet. Viser for øvrig til behovet for god og effektiv infrastruktur mellom Risavika og godsterminal. 22 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen støtter vegprosjektet sine hovudmål om endra reisemiddelfordeling og auka framkommelegheit til fordel for kollektivtransport, sykling og gange, og næringstrafikk. Kapasitetsutfordringane for transportsystemet på Nord-Jæren må skje ved kollektivutbygging, meir sykling og gange, ikkje gjennom auka kapasitet og fortrinn for privatbil. Planarbeidet må synleggjere at endring av reisemiddelfordeling til fordel kollektivreiser, sykling og gange, blir lagd til grunn i planleggingsføresetnadane om framtidig trafikk (ÅDT). Fylkesmannen støttar ein meir optimalisert tverrprofil og løysing for syklande og gåande på austsida av Rv 509 på delstrekning B. Fylkesmannen er open for ein dialog om val av austre trase og ei god samfunnsmessig løysing ved Haga Jåsund, som i sum gir eit avgrensa arealforbruk bl.a. ved at det blir vurdert sanering av eksisterande bustadar og deler av eksisterande riksveg i området Gode løysingar som reduserar barriereverknaden av veganlegget må prioriterast. Naturverdiar som ligg ved eksisterande bru må sikrast, medrekna holmen aust for brua som er viktig for ternehekking, slik vi kjenner det. Hafrsfjordkryssinga bør greie ut om fjordmunninga bør restaurerast. Gitt at utløpet er innsnevra pga av vegtiltak, utfylling, brufot og liknande, kan dette gje noko meir utskiftinga av vatn i Hafrsfjord som vil vere positivt for vasskvaliteten i fjorden. Smale straumrike sund og grunntvassområde er viktige naturtypar med høgt biologisk mangfald. Det er difor ikkje aktuelt å vide ut eller senke fjordmunninga meir enn det som kan definerast som restaurering tilbake til opphaveleg nivå. Fylkesmannen meiner tosidig sykkelveg i områda A, C og sørlege delar av B, ikkje er i tråd med nasjonale og regional viktige jordverninteresser i området. Fylkesmannen rår i frå tosidig sykkelveg for strekningane A, C og sørlige delar av B. Vi varslar at motsegn til dette kan bli aktuelt. Fylkesmannen føreset at landbrukstrafikk får ei løysing på det planlagde veganlegget. Vi varslar motsegn til ei løysing som ikkje legg til rette for dette. Fylkesmannen vil særleg nemne at dei mest utsette bustadane langs vegen må få skjerma (<55dBA) uteplassar opp til 25 m2, dersom ikkje særlege grunnar gjer dette umogleg. Jf diskusjonen om støyskjerming av Solasplitten. Tas til orientering. Tas til orientering. Planen vil bidra til en sikring av god og effektiv infrastruktur mellom Risavika og godsterminalen. Vi er enig i de 6 første punktene, og tar de til orientering. Vi vil ta med at planarbeidet for kryssing av Hafrsfjord skal greie ut om fjordutløpet kan restaurerast til opphavleg djupn og breidde for å få betre vannutskifting. Naturverdier rundt Hafrsfjord bru vil bli behandlet under tema naturmiljø. Vi vil som en del av forprosjektet utrede behovet for tosidig gang og sykkelveg innenfor de ulike delstrekningene. Vi tar stilling til en- eller tosidig GS-løsning i forprosjektet. Landbrukskjøretøyer skal kunne benytte rv. 509 der det ikke er omkjøringsmuligheter. Vi vil legge til grunn støybestemmelse i samsvar med meklingsresultat fra plan 0431 i Sola kommune: «Ved skjerming av uteplass skal det tilstrebes at eksisterende opparbeidet uteplass blir skjermet for å sikre gode kvaliteter for uteopphold. Det tilstrebes en skjermet uteplass på 25 m 2. Størrelsen på skjermet uteplass skal være minst 9 m 2, jfr. veileder til T 1442 (2012). Størrelsen på skjermet uteplass skal avgjøres ut fra lokal stedstilpasning i samråd med aktuelle grunneiere og kommunen.» Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

7 52 Nr Avsender Innspill/merknad 23 Kystverket Dersom ny rv. 509 legger beslag på dagens Risavika havnering oppfordrer Kystverket til at det også planlegges og opparbeides forbindelsesveg mellom havneavsnittene i nord og sør. Dersom eksisterende bru skal bestå må ny bru planlegges med lik eller høyere friseilingshøyde. Dersom eksisterende bru skal fjernes anbefaler vi at seilingshøyden blir hevet. Tema havn og sjøvertsferdsel mangler i utredningsprogrammet. Forventning om at det vurderes hvilke konsekvenser tiltaket kan få i forhold til Risavika havn og sjøvertsferdsel når det gjelder farvannskryssingen (Hafrsfjord bru). 24 Miljøverndepartementet Vi ber om at fylkesmannens høringsuttalelse legges til grunn for det videre planarbeidet Vi ber om at behovet for kapasitetsøkningen utredes i lys av målsettingene i NTP, og at det spesielt går frem hvordan utbyggingen vil bidra til å nå målsettingen for persontrafikken. Vi ber videre om det sikres at konsekvensutredningen gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere bestemmelsene i naturmangfoldloven 8 til 12, jamfør naturmangfoldloven 7. Vi viser for øvrig til Miljøverndepartementets avgjørelse av kommunedelplan Risavika i brev følgende (markert i STOR tekst) tilføyes i pkt Naturmiljø: PÅVIRKNING PÅ VERNEOMRÅDER I NÆRHETEN fare for forurensning av vann og vassdrag OG SJØ. PÅVIRKNING PÅ KJEMISK OG ØKOLOGISK TILSTAND I FERSKVANN OG SJØ IHT VANNFORSKRIFTEN, OG FORHOLD TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN SAMT FARE FOR UTTØRKING AV MYRER OG VÅTMARKER. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak OG MULIGHETER FOR ETABLERING AV ERSTATNINGSAREALER MED TILSVARENDE NATURMILJØ skal omtales Vi vil som en del av prosjektet legge til rette for offentlig samleveg på vestsiden av rv. 509 mellom Risavika nord og Risavika sør. I tillegg kommer intern havneveg mellom Risavika nord og Risavika sør. Dette må løses i egen reguleringsplan. Ny bru vil bli planlagt med minst lik seilingshøyde Havn og sjøvertsferdsel er etter det vi kan se ikke et eget utredningstema. Vi vil imidlertid ha en omtale av dette under tema transportbehov og tema friluftsliv. Fylkesmannens høringsuttalelse vil bli lagt til grunn for det videre planarbeidet. Vi tar stilling til en- eller tosidig GS-løsning i forprosjektet. Men vi kan naturlig nok ikke forskottere ønsket om ensidig gs-løsning på omtalte delstrekninger. Når det gjelder støy vil vi legge til grunn støybestemmelse i samsvar med meklingsresultat fra plan 0431 i Sola kommune Vi vil utrede behovet for kapasitetsøkningen i lys av NTP, herunder hvordan dette prosjektet bidrar til reduksjon i personbiltrafikken. Spørsmålet vedrørende naturmangfoldloven tas til etterretning. Vi vil ta hensyn til MDs avgjørelse vedrørende kommunedelplan for Risavika i nødvendig grad i planarbeidet. Tilføyelse til punkt i planprogrammet tas til etterretning. Planprogrammet er revidert med bakgrunn i de innkomne merknadene som er tatt til følge. Rv. 509 Transportkorridor vest. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning

8 Transportkorridor Vest forprosjekt for veg - og transportsystemet. Oppsummering av merknader fra begrenset høring. 1

9 OPPSUMMERING AV MERKNADER FRA OFFENTLIGE INSTANSER Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen, Kontinentalvegen/Risavika og Sundekrossen I Regionalplan for Transportkorridor Vest (vedtatt av Rogaland Fylkesting ( ) er det klargjort at det skal sikres god og betydelig fremkommelighet for kollektivtrafikken. Dette gjøres ved å etablere kollektivfelt som er forbeholdt buss og på deler av strekningen buss og tungtrafikk. Kollektivfeltet vil sikre en effektiv og konkurransedyktig kollektivavvikling. en tas til orientering. Ett av hovedmålene med reguleringsplanen for Transportkorridor Vest er å gi betydelig økt framkommelighet for kollektivtrafikken i området. På skissen på s. 33 i forprosjektet, ses løsningen for kollektivfeltet på Kontientalvegen/Risavika. Det fremgår at bussene (nord mot sør) vil benytte avkjøringsrampe på høyresiden uhindret fra rundkjøringen og inn i høyrestilt kjørefelt. Det antas at avkjøringsrampen og høyrestilt kjørefelt er for blandet trafikk og herved ingen form for prioritering av busstrafikken. Dette er uhensiktsmessig og kan forårsake forsinkelse og tidstap for bussene. Dessuten vil Risavika-området bli utbygget og utviklet i fremtiden, noe som vil resultere i mer personbiltrafikk på strekningen Kontinentalvegen/Risavika som innebærer kødannelser og flaskehalsdannelser. Dette lever ikke opp til bussveiens krav om effektiv fremkommelighet for bussene som er det viktigste tiltak for forbedring av buss-systemet. For bussveien generelt (med få unntagelser) gjelder det at bussene må kjøre på et separat kollektivfelt. Det må understrekes at kollektivfelt er forbeholdt busser og utrykningskjøretøy for at kollektivfeltet lever opp til bussveistandarden (i noen tilfeller sammen med tungtrafikk). Bussen må uansett den valgte løsningen sikres fremkommelighet i kryssene og ved rundkjøringene, hvilket er en absolutt viktig forutsetning for å oppfylle kravene til standarden. Dette kan gjøres ved eksempelvis å innføre lysprioritering i selve rundkjøringene, eller ved ombygging av rundkjøringene til vanlig lysregulerte kryss der busstrafikken blir prioritert. Eventuelt kan rundkjøringen gjøres overkjørbar. På s. 34 i forprosjektet ses løsningen for kollektivfeltet i Sundekrossen. Her antas også at bussene vil kjøre i blandet trafikk, hvilket gjør at busstrafikken ikke prioriteres. Jfr. tidligere dialog mellom Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen om å finne en optimal løsning i Sundekrossen. Det ønskes videre dialog med Statens vegvesen om utformingen av Trafikkberegninger dokumenterer at det ikke vil være avviklingsproblemer i krysset ved Kontinentalvegen, også i utbygd/framskrevet trafikkprognose. Det er derfor ikke vurdert behov for ekstratiltak utenom at bussene kan gå uhindret fra rundkjøringen i retning nord-sør (vest), og dermed unngå konflikt med venstresvingende trafikk sørfra. Dersom det allikevel viser seg å være slikt behov, vil høyrefeltet i avkjøringsrampen fra nord mot sør (vest) kunne forbeholdes busser, mens øvrig trafikk vil måtte kjøre innom rundkjøringen. Hovedmålet til Transportkorridor Vest er å sikre betydelig økt framkommelighet for busser og tungtrafikk. Bussene i Bussvei 2020-systemet vil hovedsakelig gå fra Risavika til Hagakrossen, og fra Jåsund til Sundekrossen. Trafikkberegninger dokumenterer at det ikke vil være avviklingsproblemer i kryssene i framskrevet periode. Dersom det allikevel viser seg å være behov for ytterligere prioritering av bussene vil det trolig kunne gjøres tiltak i form av lysprioritering eller annet, men dette er det så langt ikke ansett behov for. en tas til orientering. 2

10 holdeplassene i Sundekrossen. Generelt ønskes en bedre/tydeligere beskrivelse av kollektivtiltaket på s Hafrsfjord bru Det mangler en mer detaljert beskrivelse av kollektivfeltet på Hafrsfjord bru og om det legges opp til tungtrafikk i kollektivfeltet over brua. Tegnforklaringene Det mangler tegnforklaringer til skissene/kartene for kollektivfeltene generelt, spesielt på s Det er uklart hvilken farge kollektivfeltet har og i hvilken utstrekning den deles med tungtrafikken. Gang- og sykkelvegløsninger Regionalplanen viser i prinsippskissen i kap. 7.6 at det skal legges inn delt gang- og sykkelveg. I tillegg skal det vurderes behov for egen sykkelveg langs kjøreveiens motsatte side. De tilsendte prosjektskisser viser nå planlegging for gang- og sykkelveg bare på en side for en del av strekningen. Regionalplanens formulering oppfattes ikke å være til hinder for en slik ensidig løsning, men en løsning for gange og sykkel må bygge på dokumentasjon om at disse interessene blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Hensynet til sikkerhet for gående- og syklende skal ivaretas. Videre er det avgjørende viktig at det også tilrettelegges for attraktivt tilbud for transportsykling på strekningen. Fylkeskommunen vil komme nærmere tilbake med kommentarer når reguleringsplanforslaget legges ut til formell høring. Vesentlige avvik fra godkjent regionalplan eller fra de interesser for kollektivtransport som er påpekt ovenfor, kan lede til innsigelse fra fylkeskommunens side. Kollektivtiltakene blir beskrevet mer utfyllende i reguleringsfasen. Av forprosjektet framgår det at de to høyrestilte feltene over brua minimum skal være for buss. Forprosjektet har så langt kommet til en foreløpig anbefaling om at det bør vurderes å forlenge pilotprosjektet for tungbiler til også å omfatte strekningen fra Jåsund til Sundekrossen, dvs. at det over Hafrsfjord bru anbefales kombinert tungbilfelt. Avgjørelse om dette tas i Vegdirektoratet. en tas til orientering. Kollektivtiltakene blir beskrevet mer utfyllende i reguleringsfasen. en tas til orientering. Det er anbefalt å legge det gjennomgående systemet for transportsyklister på vestsiden av rv Begrunnelsen for dette er at det hovedsakelig er vestsiden av området som er og skal bygges ut, mens østsiden av traseen i stor grad er kjerneområder for landbruk innenfor langsiktig landbruksgrense, der det ikke vil komme bebyggelse i framtiden. Der det i dag allerede finnes bebyggelse på østsiden av traseen er det imidlertid lagt opp til tilsvarende eller bedre system som på vestsiden, og med gode koblinger mellom systemene. Det vises for øvrig til innspill fra Fylkesmannen i Rogaland, Sola kommune og Stavanger kommune ang. dette forholdet. 3

11 Fra: Fylkesmannen i Rogaland, dato: Gang- og sykkelveg Fylkesmannen er positiv til at det bare legges opp til tosidig løsning på strekningene Risa-Hagakrossen og Jåsund-Sundekrossen. Her er behovet for tosidig løsning størst, samtidig som konfliktene til jordbruksareal er relativ små. Undergang Det er lagt opp til en undergang for gående og syklende ved Søndre Hogstadveg. Fylkesmannen stiller spørsmål om det er nødvendig med påkobling fra denne undergangen til gang- og sykkelveg i begge retninger. Man vil spare noe jordbruksareal ved å ha påkobling i en retning. Tilkomst- og samleveier Gnr. 1 bnr 19 har tilkomst fra Tananger Ring. En bør vurdere om denne eiendommen kan kobles på samlevegen som kommer i fra nord, slik at veilenka mellom gnr. 4, bnr. 11 og gnr. 1, bnr. 19 kan tas ut, og at det aktuelle veiarealet blir dyrket opp. Et annet alternativ kan være at adkomsten til gnr. 4, bnr. 1 og gnr. 4, bnr. 11 også gå nordover, og at veien fra Tananger Ring blir tatt ut. Transportruter for traktorer og landbruksmaskiner Fylkesmannen er positiv til at det i forprosjektet legges opp til flere landbruksunderganger på sentrale steder, og at det framgår at det trolig ikke vil bli skiltet med forbud mot landbruksmaskiner på riksveien. Bruløsning over Hafrsfjord Det utarbeides en utredning som tar for seg om fjordutløpet kan restaureres til opprinnelig dybde og bredde slik at vannutskiftningen i Hafrsfjord kan bedres. Dersom utredningen viser til at fjerning av dagens fylling bidrar til bedring av miljøtilstanden i Hafrsfjord, så må det velges en lang bruløsning. Natur og miljø Fylkesmannen støtter anbefalt valg av veitrase ved Kvitemyr. Veitraseen vil tangere to områder øst for krysset ved Kontinentalvegen som er registrert som viktig kystlynghei og svært viktig rikmyr. Det blir viktig i anleggsfasen å ikke gjøre større inngrep i disse. en tas til orientering. Hovedhensynet bak ensidig gang-/ sykkelvegløsning er minst mulig arealinngrep innenfor kjerneområder for landbruk. Undergangen i dette området er tilrettelagt med tanke på adkomst til jordbruksarealer, og til skoleveg mot Sola skole. Det er mulig å kutte den ene av de to rampene, fortrinnsvis den nordgående. Forholdet vurderes i reguleringsfasen. Det er avklart per telefon at det er skrivefeil i Fylkesmannens uttalelse, der gnr 1, bnr 19 skal være gnr 1, bnr 119. en gjelder spørsmål om gnr 1, bnr 119 kan få adkomst nordover i stedet for sørover. En adkomstveg «på tvers» av vilttrekket (dvs. retning nord) vil kunne redusere verdien av viltundergangen. Begrunnelsen for at adkomstvegen ikke kan legges på «på tvers» av vilttrekket blir grundigere omtalt i planbeskrivelsen. Konflikten ansees ikke så stor at det vil komme innsigelse fra Fylkesmannen knyttet til omlegging av adkomstveg. en tas til orientering. en tas til orientering. Det pågår parallelle undersøkelser av miljøtilstanden i Hafrsfjord, og forholdet vedrørende fjerning av fylling eller ikke vil være en del av reguleringsprosessen med KU. en tas til orientering. I reguleringsfasen kan det settes bestemmelser knyttet til anleggsgjennomføring slik at naturområder skånes. 4

12 Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, dato: Forprosjekt I omtalen av Tjora-området bør det tidligere kjente kulturminnefeltet med id nevnes. Lokaliteten ble registrert av Rogaland fylkeskommune i 2007 og består av stolpehull, kokegroper, grøfter, større nedgravninger, steinpakninger, mulig ovn, ardspor og gammelt dyrkingslag. Det ble også gjort funn av ildflint, jernnagle, jernbrodd til hestesko, brent bein og keramikk under registreringene. en tas til orientering. Lokaliteten omtales i planbeskrivelse og KU. I omtalen om jordbrukslandskapet langs Melsviga bør den tidligere kjente, synlige gravrøysa med id 5495, på gnr. 5, bnr. 57, nevnes. Gravminnet ligger svært tett opp til planlagt skråningsutslag og må tas hensyn til i den videre planleggingen. Vi har gitt tilbakemeldinger om at den planlagte løsningen ved den såkalte «Pigghella» ser akseptabel ut. Etter en ny vurdering av kartene ser vi imidlertid en mulighet for å legge veianlegget (gangvei og tilkjørselsvei) sør for den lille bygningen like sørøst for gravminnet. Vi ber om at dette alternativet utredes. Under avsnittet «avbøtende tiltak» på side 61, står det: Det vurderes at potensialet for funn også er betydelig ved justering mot vest, slik at dette ikke er lagt til grunn som kriterium for å justere traséen mot vest. Dette er ikke korrekt. I vår e-post til Tore Johansen, datert , påpekte vi at flytting av traséen mot vest på gnr. 10, bnr. 12 og 13 (profil ) ville medføre tilleggsregistreringer, men at konflikten trolig vil være lavere dersom traséen flyttes mot vest i dette området. Forprosjektet har et eget kapittel angående særlige hensyn i anleggsfasen. Vi vil påpeke at det vil bli nødvendig å sørge for tilstrekkelig sikring av nærliggende kulturminner i anleggsfasen. Dette må også nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Utøvende entreprenører må gjøres oppmerksom på kulturminneverdiene i nærområdet. Manglende registreringer - tilleggsvarsling De varslede utvidelsene ved Nordre Hogstadveg og ved Hagavegen er ikke tidligere vurdert angående automatisk freda kulturminner. Det vil trolig bli behov for supplerende arkeologiske undersøkelser i disse områdene. Vi vil også påpeke at området som berøres av terrenginngrep ved undergang ved Ausebakkvegen må vurderes mtp. behov for arkeologiske en tas til orientering. Lokaliteten omtales i planbeskrivelse og KU. Forholdet vurderes nærmere i reguleringsfasen, og i løpende dialog med Rogaland fylkeskommune. Det ses på løsning der adkomstveg og fortau trekkes så langt unna gravminnet som mulig. en tas til orientering. Det er vurdert som svært vanskelig å oppnå påpekt justering, da senterlinjen i ny veggeometri korresponderer med vedtatt senterlinje i reguleringsplanen i sør, plan Justering mot vest vil medføre omregulering av plan 0424, noe som er svært lite ønskelig. en tas til orientering. Forholdet vurderes i reguleringsfasen og innarbeides i reguleringsbestemmelsene. en tas til orientering. Bemerkningen om tilleggsvarsling gjelder trolig Søndre Hogstadveg (ny snuhammer er nødvendig ved landbrukskulvert), da Nordre Hogstadveg er tilstrekkelig dekket i utførte undersøkelser. 5

13 registreringer. Vi vil komme tilbake til eventuelle behov for tilleggsregistreringer i forbindelse med utvidelse av planområdet i eget brev innen høringsfristens utløp, Nyere tids kulturminner Nedenfor følger en liste over de viktigste kulturminnene som berøres direkte eller ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. Denne listen er ikke uttømmende, og vi gjør oppmerksom på at det kan være flere kulturminner som berøres av tiltaket enn det som nevnes her. Det vises samtidig til rapporten «Transportkorridor vest: delområde Sundekrossen Sømmevågen. Vurdering av kulturminner i planområdet», datert , hvor flere nyere tids kulturminner er beskrevet. Stavanger kommune Naust og båtstøer: På østsiden av Hafrsfjord bru finner vi flere naust og eldre båtstøer i Hottavigå. To naust er Sefrak-registrert. Det gjelder naust på gnr/bnr 41/1162 og 40/793. Det eldste naustet er fra ca Det har fått nytt tak, men er ellers autentisk. Begge naustene har høy verneverdi og området har høy miljøverdi. Hafrsfjord bru: Spor etter den første Hafrsfjord bru, fra 1925 ligger under og i nærheten av dagens bru. Brofundament og gammel adkomst fra sør er tydelig i landskapet. Brudelene anses å ha høy verneverdi. Sola kommune Listeført kirke: Tananger kapell fra 1879 er listeført (Askeladden id85072). Tiltaket berører kapellets omgivelser direkte. Steingard som ligger mellom kirkegård og vei ligger tett opp til plangrensen. Skolehus: På samme eiendom, gnr/bnr. 5/2, som den nye Tananger kirke ligger et eldre skolehus. Krigsminne: Bunker/skytestilling på gnr/bnr 5/16. Anlegget er vanskelig å se i landskapet, men er tidligere innmålt og nevnt i kulturminnerapporten. Bør dokumenteres ved avdekking. Krigsminne: Nord for boligfeltet Snøde, i bunnen av fjellet, ligger det et stort anlegg med krigsminner med utsikt mot Tananger havn. Området består av flere bunkere med tuneller, løpegraver og skytestillinger. Kulturmiljø: På Hogstad i Nordre Hogstadveg, en tas til orientering. en tas til orientering. Påpekt steingard er målt inn. Veggeometrien i området justeres mot nord for å unngå inngrep. Skolehuset er forutsatt revet (fjernet) i gjeldende reguleringsplan for Tananger kirke. en tas til orientering. en tas til orientering. Tiltaket berører ikke det omtalte feltet. Veggeometrien i området justeres mot nord 6

14 gnr/bnr. 9/6, er det et kulturmiljø med SEFRAK objekter. Bolighuset og driftsbygningen er begge bygget ca og skilt ut i egen eiendom i Bolighuset er SEFRAK-registrert med verneverdi A og har høy verneverdi Krigsminne: Potetkjeller på gnr/bnr. 10/8. Trolig brukt til ammunisjonsdepot. Krigsminne: Anlegget Kongshaug på gnr/bnr. 10/7. Kamphovedkvarter for kommandanten ved Sola Sjø. Omfatter en rekke bunkere. Anlegget har høy kulturminneverdi og miljøverdi. Krigsminnene i området må utredes grundig i det videre planarbeidet. Sola og Tananger var strategisk viktige områder og således tungt befestet. Det er ikke foretatt registrering av alle steingarder som ligger i, eller i nærheten av planområdet. Steingarder har en lang tradisjon og utgjør en viktig del av kulturlandskapet. Det bør være et mål at steingarder i størst mulig grad bevares. Fylkesrådmannen vil vurdere å fremme innsigelse til planen dersom verneverdiene i området ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Fra: Sola kommune, dato: Gang og sykkelveg Sola kommune ønsker tosidig tilbud for gående og syklende langs hele vegstrekningen. Da må det også etableres undergang ved Kvitemyr. Hvis fylling ved Hafrsfjord bro ikke fjernes, må det etableres undergang for turvei på Jåsund, i tråd med gjeldende plan. Plassering av bussholdeplasser Plasseringen av bussholdeplasser må vurderes nøyere, og ses opp mot boliger, arbeidsplasser, skoler og andre viktige lokaliteter i området. På strekningen sør for Kontinentalvegen må det vurderes flere bussholdeplasser. for å unngå inngrep. en tas til orientering. en tas til orientering. Tiltaket berører ikke det omtalte feltet. en tas til orientering. Forholdet vurderes i reguleringsfasen og konsekvensutredning. en tas til orientering. Forholdet vurderes i reguleringsfasen. en tas til orientering Ønsket om tosidig gang-/sykkelvegtilbud er vurdert grundig, og vurderes å være i strid med gjeldende Regionalplan for langsiktig byutvikling, langsiktig grense for landbruk i gjeldende kommuneplan for Sola, og med langsiktig arealpolitikk i Sola kommune. Det er ikke gitt signaler om at kjerneområder for landbruk sør for Kontinentalvegen eller nordøst for Hagakrossen vil bli forsøkt disponert som utbyggingsområder i framtiden. Behovet for dobbeltsidig system vurderes derfor som lite i disse områdene. Det bemerkes også at arealbruk knyttet til ett- eller tosidig gang-/sykkelvegsystem er ett av to forhold som Fylkesmannen i Rogaland har varslet mulig innsigelse mot. Det er planlagt bussholdeplasser mellom Raffinerivegen og Nordre Hogstadveg, dvs. svært nær dagens plassering. Neste bussholdeplass blir ved Sola skole, jfr. reguleringsplan

15 Trase Kontinentalvegen til Hagakrossen følger ikke opp føringer i Regionalplanen for TKV Det bes om at det her tegnes opp en alternativ trase som følger opp Regionalplanen. Dette kan enten gjøres til behandling av forprosjektet, eller til førstegangs behandling. Trase skal her vises med: Samlevei for boliger på Snøde som går parallelt med ny riksvei, på østsiden, fra Kontinentalveien til Hagakrossen. Jfr. prinsippskisse i Regionalplanen Der veianlegget som konsekvens trekkes lenger mot vest, vil Risavika Havnering måtte legges om/ny samlevei for industri reguleres vest for dagens Risavika Havnering. Intern havnevei iht. kommunedelplan for Risavika reguleres ikke. Boligeiendommer på Snøde skal ikke berøres av utvidelsen. Administrasjonen i Sola kommune Ønsker ikke å slutte seg til detaljløsningen for de valgte samleveiene, og detaljløsninger presentert i kart C1-C5. Disse anses som foreløpige skisser som viser løsbarhet, men ikke nødvendigvis den beste løsningen. Fastsettelse av samleveier og samlet arealbruk må være en del av førstegangsbehandlingen, når planforslaget er fullstendig utredet (med KU, ROS etc.). Hagakrossen Hagakrossen er et område der en rekke kommunale funksjoner og bygninger er samlet. Videre detaljplanlegging i Hagakrossen må derfor inkludere de relevante seksjonene. Det bes om at det berammes et arbeidsmøte med Statens vegvesen, vegkonsulent og kommunale seksjoner for å arbeide fram en mindre arealkrevende og godt gjennomtenkt løsning i Hagakrossen. Vedtak Ved behandling av forprosjekt med mer vil administrasjonen ikke legge frem Statens vegvesen sin innstiling for vedtak. I stedet vil det bli foreslått at forprosjekt med mere tas til orientering i det videre planarbeidet. Seksjon Eiendom Planområdet i Hagakrossen omfatter store deler av areal avsatt i plan til gravlund og offentlig bebyggelse. Planområdet innbefatter også bygning benyttet til kulturformål. Flere kommunale/offentlige instanser vil bli berørt av planen i området Snøde til Haga. Sola kommune ønsker at det vurderes mindre arealkrevende løsninger, spesielt for bussfelt med gang/sykkel i sørgående retning og for sykkelveg med fortau. Kommunen taper arealer som er regulert til gravlund og kultursenter. Disse må erstattes. Regionalplan for Transportkorridor Vest fastsetter at vegen skal følge eksisterende vegtrase og utvides fra to til fire felt med dagens beliggenhet. Det vises også til skisser som dokumenterer at ny geometri ligger innenfor vegarealer som er avsatt i kommunedelplan for Risavika. Dette er også gjeldende arealbruk i Sola kommunes kommuneplan en tas til orientering. Vegløsningene er dokumenter gjennom ulike notater og trafikkberegninger. Det har vært utarbeidet en rekke forslag til vegløsninger i Hagakrossen, og disse er dokumentert, bl.a. ved trafikkberegninger. Det tas sikte på å avholde arbeidsmøte med Sola kommune ang. Hagakrossen, der relevante fagavdelinger får anledning til å delta, og slik at forslag til vegløsning kan forklares og gjennomgås med berørte etater. en tas til orientering. I reguleringsfasen vurderes en mindre arealkrevende løsning for bussvei og sykkelveg med fortau på vestsiden av riksvegen (ved kirketomta). Dermed kan inngrep i framtidig gravlund minkes. Kulturskolen er forutsatt revet i reguleringsplan for nye Tananger kirke. Med en mindre arealkrevende løsning kan det tenkes at kulturskolen kan bevares. En slik løsning vil også kunne begrense inngrepene i framtidige gravlundsarealer. 8

16 Rektor Haga skole Inn og utkjørsel Hva er tenkt med hensyn til inn- og utkjørsel fra bensinstasjonen? Slik skissen er, ser det ut for at all inn- og utkjøring fra bensinstasjonen er tenkt lagt sammen med inn- og utkjøring til skolen. Denne bensinstasjonen har mange tungtransportkunder. Dette vil skape problemer både ved skolen og i rundkjøringen ved Tananger ring/skolevegen. Flytting av bensinstasjon Skolen ønsker at bensinstasjonen flyttes til en mer hensiktsmessig plass, bort fra skolen. Tap av arealer I forbindelse med den nye inn- og utkjørselen fra skolen og fra Meling, vil det tas noe av skolegården for førse klasse og SFO. Dette arealet er ikke større enn at det i størst mulig grad bør beholdes. Tap av akebakke Det ser ut som skolen mister akebakke på østsiden av grusbanen i samlevegen som er tenkt for beboerne på Meling. Hvordan skal flere hundre barn skjermes mot trafikken på denne samlevegen? Rektangel i kart Rektangel som er tegnet inn over deler av grusbane og voll, hva betyr det? Sikkerhet i forbindelse med kryssing av fortau Fortauet langs samlevegen er lagt på utsiden av vegen sett fra skolen. Dette betyr at elevene må krysse denne vegen for å komme til skolen. Hvordan er sikkerheten tenkt ivaretatt? Blir det opparbeidet gjerdet mot samlevegen? Tap av parkeringsareal Samlevegen vil ta noe av skolens parkeringsareal. Det er til tider for lite parkering i dag. Busstopp Hvor er nye busstopp tenkt plassert? Det er viktig at bussholdeplassene i begge retninger ligger i nærheten av skolen. Undergang i kartet Videre står det i Forprosjektet for veg- og transportsystemet fra Statens vegvesen s. 36, nest nederste kulepunkt: Ny undergang under Risavika Havnering i Hagakrossen. Denne erstatter dagens undergang under fv. 375 Tananger Ring ved Gamle en tas til orientering. Det tas sikte på at dette forholdet kan avklares i et arbeidsmøte der forslagene til løsning gjennomgås med rektor. Flytting av bensinstasjon til alternativ tomt ligger ikke innenfor Statens vegvesen sitt mandat i dette prosjektet. Det er lagt opp til kompenserende tiltak ved at berørt ballfelt omarbeidet. Skoletomta kan få tilført arealer siden rv. 509 Tanangervegen flyttes noe mot øst i dette området. Det legges til grunn at skoletomta skjermes tilsvarende som i dag eller bedre, når ny adkomstveg etableres. Rektangelet viser ny grusbane som må anlegges fordi Melingsvegen legges om. Det blir etablert rabatt mot riksvegen. Fortauet blir etablert med stående kantstein på vanlig måte. Den omtalte «samlevegen» vil betjene i underkant av ti boliger, og vil få svært beskjeden trafikkmengde. en tas til orientering. Det er ikke kjent at samlevegen krever fjerning av parkeringsplasser. Plassering av busstopp framkommer av tegninger C001-C005. Det vil ligge busslommer like utenfor Skoletunet. Undergang og gangbro i Hagakrossen framkommer av tegning C003. Det blir etablert undergang for gående og syklende under Risavika Havnering (parallelt med rv. 509 Tanangervegen). Kryssing av fv. 375 Tananger Ring vil skje i nivå med 9

17 Haga skole. Hvor blir denne nye undergangen? Kan ikke se at en ny undergang under Risavika Havnering kan avhjelpe en undergang under Tananger ring. Støy og støv Hvordan vil man ivareta behovet for beskyttelse av skolegården mot støy og støv fra Tanangervegen? Kirkevergen i Sola Tap av parkeringsareal Tananger kirke rommer en aktiv menighet med aktiviteter og tilbud syv dager i uken. Kirken trenger alle nåværende parkeringsplasser, da store arrangementer som jule- og konfirmasjonsgudstjenester, og begravelser med frammøtte legger beslag på all parkering. Tap av utearealer I tilknytning til kirkebygget i Hagakrossen ligger også Tananger menighetsbarnehage og SFO. Barnehagen/ SFO har fulldagstilbud alle hverdager, og er avhengige av dagens parkeringsarealer for levering og henting. Barnehagen vil få reduserte utearealer i nordre ende mot Tananger ring. Nåværende arealer er i knappeste laget, og ytterligere Kommunelegen Bomiljø Planen har som mål å forbedre framkommelighet for tungtransport, næringstrafikk og arbeidstakere, men det framkommer i liten grad om dette innebærer forbedringer for beboere i området. Bebyggelsen på Snøde, Jåsund og i Tananger utgjør en vesentlig del av befolkningen i Sola kommune, og planene vil medføre negative konsekvenser for disse ved at hovedveien vil fungere som en barriere, vil gi i økt forurensning og støy som følge av økt trafikkmengde, og vil ha påvirkning på landskapet. I tillegg vil det bli redusert framkommelighet for beboere samtidig som tungtransport og transport til arbeidsplasser får økt framkommelighet. Det vil være nødvendig med en egen vurdering av påvirkning på bomiljøet i berørte områder. Transport i anleggsfasen Anleggsfasen vil medføre store konsekvenser for nærmiljøet, og gi periodevis redusert framkommelighet på veinettet. Derfor er det ekstra viktig at det under hele anleggsperioden sikres gode gang- og sykkelforbindelser, både på tvers av og langs Tanangervegen. Lokale trafikkforhold Planen legger opp til en kraftig reduksjon av antall hovedvegen, dvs. på «taket» av kulverten som fv. 375 Tananger Ring vil gå i. Skoletomta vil bli støyskjermet i tråd med T I reguleringsfasen vurderes en mindre arealkrevende løsning for bussvei og sykkelveg med fortau på vestsiden av riksvegen (ved kirketomta). Dermed kan inngrep i framtidig gravlund minkes. I reguleringsfasen vurderes en mindre arealkrevende løsning for bussvei og sykkelveg med fortau på vestsiden av riksvegen (ved kirketomta). Dermed kan inngrep i framtidig gravlund minkes. Prioritering av kollektivtrafikk, gående og syklende og næringstrafikk (i angitt rekkefølge) framkommer av Regionalplan for Transportkorridor Vest og vedtatt planprogram i reguleringssaken. Lokaltrafikk og biltrafikk skal ikke prioriteres. Lokalmiljøene får bedrede forhold med støytiltak i tråd med gjeldende støyforskrift. Det er søkt gode kryssingspunkter fra boligområdene på østsiden av rv. 509 Tanangervegen, og det vil bli etablert et meget godt tilbud for gående og syklende. Vurdering av tiltakets virkning på bomiljø (nærmiljø-vurderinger) vil være en del av konsekvensutredningen i saken. Gode og trafikksikre forhold for gående og syklende, spesielt skolebarn, skal prioriteres i anleggsfasen. Se merknad til Bomiljø over. Et hovedmål i prosjektet er at flere skal bruke sykkel, 10

18 avgjørelser fra veistrekningen. Dette er forståelig og ønskelig med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet, men vil bli opplevd som en ulempe for de berørte. Konsekvensen vil bli størst for beboere på Tjora og Snøde, som kan få 1-2 km lenger kjørevei. I rushtiden må det påregnes stor trafikkmengde fra boligområdene Jåsund, Tananger, Snøde og Risaberget, samtidig som arbeidstakere og næringstrafikk fyller opp veinettet og blokkerer andre påkjørsler i rundkjøringene. Planen bør generelt se på de trafikale konsekvensene for beboerne i området, inkludert trafikkmengde på lokalveinettet, økt kjørelengde, kapasitet og framkommelighet i påkjørselen til hovedvei med mer. Konsekvenser for Haga skole Haga skole og skolefritidsordning ligger i dag utsatt til mellom rv. 509 og Tananger ring, og har i tillegg en bensinstasjon i nærområdet. Planen vil føre til økt trafikk, og vil også ta deler av skolens område. Dette gir konsekvenser i form av arealtap, økt forurensning og støy, endret adkomst, samt økt risiko for ulykker. Konsekvensene må kartlegges nærmere, og avbøtende tiltak må beskrives. Konsekvenser av anleggsarbeidet må også tas med. Transportsykling Det planlegges egen trasé for transportsykling langs hovedveien. Denne må ha kvaliteter som faktisk innbyr til sykling, både når det gjelder framkommelighet, effektivitet, sikkerhet, støy, luftkvalitet, bredde og belysning. Traséens egnethet bør vurderes når det gjelder stigningsforhold, skarpe kurver ved underganger, oversiktlighet, bredde og forurensning i form av støy, støv og eksos. Kollektivnett Planen bør synliggjøre hvilke busslinjer og busstopp som etableres, samt en oversikt over avstander til nærmeste busstopp. Hyppighet for avganger både på dagstid, kveldstid, natt og i helger bør synliggjøres. Informasjon Utbygger må ha en egen strategi for informasjon til berørte om oppstart, framdrift, anleggsarbeid, rekkefølger og ferdigstilling. Dette må inneholde informasjon om framdriftsplan, tid for støyende arbeid, arealbruk, konsekvenser for trafikk, risikoreduserende tiltak, andre avbøtende tiltak, system form mottak av klager og klagebehandling m.m. gange og kollektivtilbud, slik at transportbehovet med bil reduseres. Kryssområdene er designet slik at de har meget god kapasitet til å avvikle trafikk. Det er dokumentert gjennom trafikkberegninger at det ikke vil være avviklingsproblemer i kryssområdene i framskrevet situasjon. Dermed får heller ikke sidetrafikken framkommelighetsproblemer. Det er søkt avbøtende tiltak ved at skoletomta kan utvides noe mot øst som følge av at rv. 509 Tanangervegen trekkes mot øst. Forholdet framkommer av forprosjektet og konsekvensutredningen, og vil bli ytterligere beskrevet i reguleringsplanen. Forholdet er nøye vurdert, og forprosjektet har kommet fram til meget god løsning for transportsyklister. Det vil ikke bli konflikter med kjøretrafikk, bortsett fra ved bussveien ved Jåsund, jfr. dagens situasjon. Bussløsningene er presentert i forprosjektet og i vedlagt tegningshefte. Framtidig bussveinett vil bli Bussvei 2020, og detaljer om avganger må rettes til Rogaland fylkeskommune. Rutestrukturen har vært på høring i kommunene i Eget informasjonsopplegg er standard i alle større utbyggingsprosjekter som gjennomføres av Statens vegvesen. Dette forholdet vil derfor bli ivaretatt i utbyggingsfasen. 11

19 Kommunalteknikk Generelle merknader Kommunale veger som får økt trafikkbelastning pga. stenging/omlegging dimensjoneres etter framtidig behov. Underganger knyttet til kommunale vegsystemer tilpasses framtidig transport. Sola kommune (SK) vil ikke ha eierskap til brukonstruksjoner som krysser TKV. SK vil ikke ha eierskap til gang- og sykkelveger (GS) parallelt med TKV. SK vil at eierforhold knyttet til støyskjermer skal avklares på et tidlig stadium i planprosessen. Plan må inneholde fordrøyning/ rensingsanlegg for overvann fra veg. VA-ledninger som krysser TKV bygges med trekkerørsystem. Kommunalteknikk ønsker deltakelse/ orientering på veggruppens møter. SK vil ha snuhammere (dimensjonert for L) etablert i alle kommunale endeveger hvor det tidligere var utkjørsel til Tanangervegen. Nye veger sammenkoples med gamle der de krysser i henhold til vegnorm. I nye kommunale veger legges det inn breddeutvidelser i kurver. Eksisterende vann- og avløpssystemer som blir berørt, må ivaretas av prosjektet. I forbindelse med opparbeidelse av TKV må hovedvannledning legges om på deler av strekningen for å sikre framtidig drift og vedlikehold. Spesifikke merknader: I sør må gang/sykkelveg (GS) på østsiden av TKV samkjøres plan med reguleringsplan SK vil fortsatt ha undergang forbindelse i området mellom Haga skole og Tananger kirke. Hvis det er slik at Risavika Havnering brytes ved profil 3570 viser vi til 1. punkt under generelle merknader. Da må Plattformveien og Tankbåtveien eller Oljeveien oppgraderes. Ved Pr på vestsiden blir det liggende et restareal avgrenset av ny veg, Risavika Havnering og en gang-/sykkelveg som blir utfaset. Kommunalteknikk ønsker at denne trekanten blir regulert til annen veggrunn og at det satt på en avkjørselspil Veger dimensjoneres for trafikkmengde 20 år fram i tid. Tilsvarende merknad over. Drift og framtidig eierforhold diskuteres og avklares mellom Statens vegvesen og Sola kommune i løpet av plan- og prosjekteringsfasen. Gjeldende praksis er kjent av Sola kommune. Rensing av overvann er beskrevet i forprosjektet. en tas til orientering. Kommunalteknikk har anledning til å delta i prosjektmøter om ønskelig. en tas til orientering. Veger dimensjoneres iht. kommunalteknisk vegnorm. en tas til orientering. Detaljer om vegutforming av lokale veger følger vegnormalene. en tas til orientering. en tas til orientering. Det er vedtatt rekkefølgekrav i nevnte plan som sikrer dette forholdet. en tas til orientering. en tas til orientering. en tas til orientering. Forholdet innarbeides i reguleringsfasen. 12

20 ved pr Formålet er at eiendom 10/127 sikres ny avkjørsel fra Risavika Havnering. SK vil ha ivaretatt vegforbindelse til vanntårn på Varåsen. Viser til profil 1750 på østsiden. Profil 5550, er det tilfellet at Myklebustvegen stenges i østre ende? Risavika er en stor internasjonal havn, SK vil at Kontinentalvegen overføres til vegvesenet, som en naturlig del tilhørende Transportkorridor Vest. Fra: Stavanger kommune, dato: Regional grønnstruktur Ingen kommentarer. Formingsveileder Formingsveilederne generelt (også denne) bør være realistiske. Det må være forventet at tiltak og utforming i denne blir gjennomført. Vegforbindelse ivaretas med ny samleveg øst for rv. 509 Tanangervegen, fra krysset med Kontinentalvegen og sørover. Myklebustvegen stenges for direkteutkjøring til rv. 509, men ledes nordover til «Jåsund Ring». Det vurderes om Kontinentalvegen blir fylkesveg eller riksveg, jfr. ny status som del av TKV og Bussvei en tas til orientering. Statens vegvesen gjennomgår formingsveilederen og vurderer mindre oppdateringer. Står i innledningen at TKV har to hovedfunksjoner. Dette er riktig på deler av strekket, men andre deler har veien flere viktige funksjoner. Viktig å få frem dette. Mellom Jåsund og Stavanger har veien en lokalveifunksjon da både for personbiler, og ikke minst gående og syklende. Den har også en viktig funksjon i turveisystemet. Denne veien er eneste bindeleddet mellom Jåsund og Sunde. Det bør satses på søyleløsninger i underganger for å gjøre siktforholdene ved utgangene enda bedre. Skisseprosjekt Hafrsfjord bru Vanskelig å ta stilling til utforming når ikke seilingshøyde er landet ennå. Seilingshøyden vil påvirke estetikken. Stavanger kommune ser fordelen med lavere seilingshøyde med tanke på landskapsbilde og forholdene for gående og syklende. Konsekvensene av et slikt grep må belyses godt. Stavanger kommune krever en ROS-analyse av redusert seilingshøyde. Forprosjekt vei og transportsystemet Hafrsfjord bru og bredder, fortausbredder må økes Begge sider av veien vil bli brukt av mange gående og syklende. Vestsiden er viktig for koblingen mellom Jåsund og områdene på vestsiden av riksveien i Stavanger, mens østsiden av veien vil få en viktig turveifunksjon, spesielt etter at turveien langs Hafrsfjord blir bygget en gang i fremtiden. Vi mener at Anbefalt broløsning buebro kan gjennomføres med alle aktuelle brohøyder. Det vurderes at landskapet påvirkes minst med seilingshøyde 5,5 meter. Konsekvensutredning og ROS utføres i reguleringsfasen. en tas til orientering. 13