Nyhetsbrev. Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse. 35/15. november Redaktør Bodil Fontana,

Transkript

1 Nyhetsbrev 35/15. november 2013 Redaktør Bodil Fontana, Innholdsfortegnelse s.1 Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse s.3 «Government at a Glance» s. 4 IEA World Energy Outlook 2013 S. 6 OECD med mål på de menneskelige kostnadene ved finanskrisen s.7 Hvordan bekjempe ulovlig fiske via skattesystemet? s. 8 Helse: Ny rapport om behandling av kreft s. 9 DAC-gjennomgang av Norge s.10 Polen fjerde nye DAC-medlem i år s. 11 Utsiktene for landbruksproduksjonen på mellomlang sikt Av Yngvild Gotaas Torvik Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse Så langt ut i UNESCOs generalkonferanse har USA blitt fratatt stemmeretten, Sverige er valgt inn i eksekutivrådet og Irina Bokova er gjenvalgt for fire nye år som generaldirektør. Men generalkonferansens mest omdiskuterte sak handler om et normativt instrument for internett. Hvert andre år møtes UNESCOs 195 medlemsland til generalkonferanse, og i år avholdes den fra 5. til 20. november. I tillegg til Norges faste UNESCO-delegasjon i Paris og medlemmer i UNESCO-kommisjonen, har en rekke eksperter fra departementene deltatt. Statssekretær i UD, Hans Brattskar, holdt Norges innlegg i «Leader s Forum» den 6. november, og statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, holdt det norske innlegget i plenumsdebatten dagen etter. Ungdomsdelegat Hanne Sofie Lindahl presenterte anbefalingene fra UNESCOs ungdomsforum for utdanningskommisjonen. Side 1

2 Etisk styring av internett? Det mest kontroversielle saksforslaget på årets generalkonferanse ble fremmet av Brasil og støttet opp av blant annet Kina, Russland, Cuba og Venezuela. Forslaget har sin bakgrunn i overvåkningsskandalene i kjølevannet av Snowden-saken. Etter avsløringene om at amerikanske NSA har drevet massiv overvåkning av blant annet Brasils president Dilma Rousseff, ønsket flere land at UNESCO skal starte et arbeid mot et såkalt «ikke-bindende standardsettende instrument» for å beskytte menneskers privatliv gjennom større kontroll av internett. Brasils forslag ble først behandlet i eksekutivrådets 192. møte i oktober, og man så tidlig at medlemslandene delte seg i to blokker: Latin-Amerika og en rekke arabiske land i tillegg til Kina og Russland var for, og vestlige land imot. Grunnen til at blant annet Norge har vært skeptiske til saksforslaget, er frykten for at man skulle ende opp med et normativt kontrollinstrument over internett som kan misbrukes. Et slikt instrument ville kunne legitimere staters overvåking av innbyggerne, og hindre fri flyt av informasjon og ytringsfrihet uten å nødvendigvis få bukt med problemer knyttet til overvåking. Norge mente også at saken må ses i sammenheng med andre, pågående FN-prosesser på samme tema, og at også andre aktører enn nasjonale myndigheter burde inkluderes i diskusjonene. Diskusjonene om saksforslaget har pågått i korridorene siden eksekutivrådsmøtet, men ble først behandlet på generalkonferansens kommunikasjons- og informasjonskommisjon onsdag 13. og torsdag 14. november. Sveriges ambassadør Anders Ahnlid var ordstyrer, og ledet en tidvis veldig intens debatt. Da det ikke så ut til å bli konsensus i salen, ble en åpen arbeidsgruppe nedsatt som et forsøk på å komme til en enighet. Dankert Vedeler fra den norske UNESCO-delegasjonen ble på oppfordring fra begge parter (Brasil, Russland, USA) utpekt som gruppens leder. Gruppen kom etter seks timer frem til et konsensus begge leire kan leve med: UNESCO skal arbeide med tematikken, men det skal ikke utvikles et normativt instrument på området. Alle interessenter skal involveres i en multistakeholder-prosess. Etter at forslaget ble enstemmig vedtatt i plenum, tok flere land ordet for å uttrykke takknemlighet til Dankert Vedeler for en god, respektfull og diplomatisk ledelse av arbeidsgruppen. USA fratas stemmeretten Fjerde dag ut i generalkonferansen mistet USA stemmeretten sin i UNESCO. Dette var en konsekvens av at USA, i likhet med Israel, i 2011 besluttet å kutte sine økonomiske bidrag da Palestina ble godkjent som medlemsland under generalkonferansen samme år. Bakgrunnen for USAs beslutning ligger i en lov vedtatt i den amerikanske kongressen, som sier at USA ikke betaler kontingent til FN-organisasjoner der Palestina anerkjennes som medlem. USAs beslutning ble og er fremdeles dramatisk for UNESCO, da den amerikanske kontingenten utgjorde om lag 22 % av organisasjonens budsjett. I følge regelverket kan medlemsland beholde stemmeretten i tre år uten å betale. At USA ikke har betalt i tre år har tydelig merket organisasjonen, med et 28 % kutt i budsjettet i alle program. Selv om utfallet med inndratt stemmerett var forventet, var generaldirektør Irina Bokova tydelig preget under sin tale på temaet. Hun sa at USAs inndratte stemmerett handler like mye om organisasjonens legitimitet, som finansiering. «La meg gjøre det helt klart: Dette handler ikke kun om finansiering. Det handler om verdier (...) Om universalitet. Da trenger vi alle stemmer, alle medlemsland», uttalte Bokova. I tillegg til USA, mistet Israel, Antigua & Barbuda, Sao-Time & Principe og Micronesia stemmeretten grunnet manglende betaling. Også fem andre land var i faresonen for å miste stemmeretten. Blant dem var Iran, som i siste liten klarte å legge frem en betalingsplan som generaldirektøren godkjente. Side 2

3 Irina Bokova gjenvalgt Irina Bokova, 12. november 2013 (Foto/Xhinhua) Tirsdag 12. november var det duket for valg av Generaldirektør, som velges hvert fjerde år av generalkonferansen. Irina Bokova var innstilt av eksekutivrådet, og ble gjenvalgt med 160 stemmer for og 14 stemmer mot. Bokova har dermed et sterkt mandat til å fortsette som UNESCOs Generaldirektør, og har uttalt at hun vil videreføre det påbegynte reformarbeidet i organisasjonen. Sverige med flest stemmer av alle På årets generalkonferanse har også Norden fått en ny representant i eksekutivrådet. Onsdag 13. november ble Sverige valgt som eksekutivrådsmedlem for perioden , med 177 stemmer og dermed flest stemmer av alle kandidatene. Sverige tar dermed over etter Danmark, som har sittet i rådet de fire siste årene. Amelie von Zweigbergk, tidligere statssekretær, blir Sveriges representant. «Government at a Glance» Av Tore Eriksen OECD la 14. november fram sin rapport «Government at a Glance», med i alt 50 indikatorer som illustrerer kvaliteten på styresettet i ulike OECD land, og hvordan landets egne innbyggere ser på dette. Resultatene omfatter på noen områder også de såkalte BRIICS-landene, Brasil, India, Indonesia, Russland og Sør-Afrika, som alle står utenfor OECD. Rapporten bygger dels på statistikk fra landene, dels på spørreundersøkelser blant landets innbyggere. Ett siktemål er å belyse hvordan finanskrisen har påvirket innbyggernes tillit til sine regjeringer og andre viktige samfunnsinstitusjoner. OECDs statistikk og analyser gir land muligheter for å sammenlikne seg med andre. Hvor gjør vi det bedre, hvor er vi nokså gjennomsnittlige og hvor er vi dårligere enn andre? Det kan inspirere til å lete etter bedringer i måten vi styrer våre samfunn på, og til å identifisere kvaliteter ved vårt eget styresett som vi bør ta vare på. Innbyggernes tillit til egne regjeringer varierer betydelig, og for de fleste landene har den sunket fra 2007, før finanskrisen, til Høyest er tilliten i Sveits, Luxembourg og Norge blant OECD-land, og lavest i Hellas. Ellers er det ikke slik at tilliten gjennomgående er høyest i land med høy levestandard eller en god økonomisk utvikling. For eksempel scorer Tyrkia langt bedre enn USA. Og i Korea, som har hatt en svært god økonomisk utvikling i lang tid og er blant landene som har greid seg best gjennom finanskrisen, er tilliten til landets regjering nokså lav. Gjennomgående er tilliten høyere blant BRIICS- Side 3

4 landene enn blant OECD-landene. I rapporten forklares denne forskjellen med kulturelle forhold og at tilliten må vurderes mot innbyggernes forventninger til hva regjeringene kan levere. Et interessant trekk i undersøkelsen er at innbyggerne i de fleste land har høyere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, som rettsvesenet, politiet, utdanningssystemet og helsesektoren, enn til sine regjeringer. Unntak her er finansinstitusjonene og mediene, som i gjennomsnitt scorer omtrent som regjeringene. I Norge er tilliten til de offentlige institusjoner som omfattes av undersøkelsen på alle områder høyere enn for gjennomsnittet av OECD-landene. Særlig gjelder det tilliten til regjeringen og til rettssystemet. Jeg har ovenfor nøyd meg med noen smakebiter fra rapporten. Mange temaer tas opp: Budsjettsituasjonen i landene, budsjetteringsmetoder for statsbudsjettene, sysselsetting i offentlig sektor og lønnsforhold for offentlig ansatte, likestilling mellom kjønnene i politikken, i regjeringsapparatet og i rettsvesenet, systemer for offentlig innkjøp av varer og tjenester, tilgang til offentlige tjenester og åpenhet i den offentlige forvaltning. Hele rapporten finner du her. Vil du ha mer informasjon om resultatene for Norge kan du gå inn her. God lesning! IEA World Energy Outlook 2013 Av Espen Andreas Hauge World Energy Outlook er Det internasjonale energibyråets (IEA) viktigste publikasjon, og trekker linjer for utviklingen i energimarkedene frem til Rapporten fremholder at utfordringen for energipolitikken er: Hvordan møte den stadig voksende energietterspørselen globalt, som drives av økte inntekter og befolkningsvekst i fremvoksende økonomier, og sikre tilgang på energi til verdens fattigste, samtidig som man sikrer at klimamålene nås. Raske endringer i energimarkedene Store energiimportører blir fremtidige -eksportører, noe som i stor grad vil prege fremtidens energimarkeder og handel. Endringen drives i hovedsak av økt ukonvensjonell olje- og gassproduksjon spesielt i USA, som forventes å dekke sitt eget energibehov rundt 2035 og økt energietterspørsel i de fremvoksende økonomiene, Kina, India og Midtøsten, som vil øke det globale energiforbruket med 1/3 frem til Selv om fornybar energi vokser vil fossile brensler fortsatt dominere. Økt produksjon i USA og forbruksveksten i Asia gjør at oljehandelen dreier i retning Asia, og underbygger viktigheten av å sikre strategiske handelsruter østover. Fortsatt vekst i oljeetterspørselen i fremvoksende økonomier vil mer enn oppveie for lavere etterspørsel i OECD-land, og gi en samlet økt etterspørsel. Gjennomsnittlig importpris for IEA-land øker til $ 128/fat (2012-priser) i På Side 4

5 mellomlang sikt vil land utenfor OPEC dominere veksten i produksjon, men på lang sikt vil OPEC igjen være viktigst. 2/3 av verdens utslipp av klimagasser kommer fra energisektoren, hvilket understreker hvor viktig energisektoren vil være for å nå klimamålene. I IEAs hovedscenario vil energirelaterte CO 2 -utslipp øke med 20 pst. frem til 2035 og gi en langsiktig temperaturøkning på 3,6 C. Hvem har energien til å konkurrere Store regionale differanser i energiprisene, spesielt for andre energibærere enn olje som har relativt uniforme priser, aktualiserer spørsmålet om prisenes påvirkninger på økonomisk vekst. I energiintensive industrier vil tilgang på billigere kraft gi konkurransefortrinn internasjonalt. Samspillet mellom ulike energibærere, markeder og priser forsterkes. Dette gjelder ikke lenger bare olje. Et eksempel er billig gass i USA, som frigir rimelig kull til Europa, hvor den utkonkurrerer mindre forurensende gass. Gassetterspørselen vokser i alle scenarioer, men trenden varierer mellom regioner. Gassforbruket vokser raskt i Kina, India og Midtøsten drevet av politikk, og i USA drevet av lave priser, mens det vil ta Europa ti år å komme tilbake på 2010-nivå. Ukonvensjonell gass vil stå for nær halvparten av økningen i global gassproduksjon frem til 2035 hvorav størsteparten av økningen kommer fra Kina, USA og Australia. Søken etter energi for styrket økonomisk vekst Energieffektivisering er et sentralt tema. Land kan redusere påvirkningen fra høye energipriser ved å promotere mer effektive løsninger både globalt og nasjonalt. Til tross for annonsering av ny politikk i store land den senere tid, ligger den an til at 2/3 av det lønnsomme effektiviseringspotensialet forblir uutnyttet. Handling må til for å bryte ned barrierene mot investeringer i energieffektiviserende løsninger. IEAs spesialrapport om klima i juni 2013 identifiserte fire klimatiltak som ikke vil svekke økonomisk vekst i påvente av en global klimaavtale bedret energieffektivitet, redusert konstruksjon og bruk av ineffektiv kullkraft, minimering av metanutslipp fra oppstrøms olje- og gassproduksjon og reduserte subsidier til fossile brensler. Tilpasning av kraftsektoren til et nytt liv med vind og sol Fornybar energi forventes å stå for nesten halvparten av økningen i den globale kraftproduksjonen frem til 2035, og vil da stå for 30 pst. av den globale kraftproduksjonen. Vind og solkraft vil stå for rundt 45 pst. av økningen i fornybar energi ettersom teknologien i økende grad blir konkurransedyktig. Bygging av atomkraft har avtatt av sikkerhetsgrunner, men det forventes at kraftproduksjonen øker med 2/3 frem mot En storstilt økning i bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS) vil kunne fremskynde reduksjonen i CO 2 -utslipp, men hovedscenarioet anslår at kun 1 pst. av verdens kull- og gasskraftverk vil ha slik teknologi installert i Økonomi og politikk, i ulike doser, er vitale for framtidsutsiktene for kull og gass Kull er i dag et billigere alternativ enn gass for produksjon av elektrisitet i mange regioner. I hovedscenarioet vil etterspørselen etter kull øke med 17 pst. frem til 2035, hvorav 2/3 av økningen finner sted før Bruk av kull vil reduseres i OECD-landene. Derimot vil etterspørselen øke med 1/3 utenfor OECD, spesielt i India, Kina og Sørøst-Asia. Side 5

6 Spesialkapittel om Brasil Brasil kommer til å bli en stor eksportør av olje og forventes å ha en produksjon på 6mb/d i 2035, tilsvarende 1/3 av økningen i global oljeproduksjon. Landets produksjon av gass vil femdobles og dekke Brasils behov i 2030 selv med signifikant økning i konsum. Produksjonsøkningen er avhengig av utviklingen på dypvannsfeltene, som er komplekse og kapitalintensive felt. Det kreves enorme investeringer for å utvikle feltene. Kravet om bruk av nasjonale varer og tjenester legger press på allerede pressede innenlands næringer. Energisektoren i Brasil er en av de minst karbonintensive i verden, 43 pst. av energiforbruket dekkes av fornybar energi. Du kan lese mer om World Energy Outlook her OECD med mål på de menneskelige kostnadene ved finanskrisen Av Erik Storm OECD har publisert en oppdatert versjon av sin rapport How s Life? Rapporten sammenstiller en rekke indikatorer for livskvalitet i OECD-landene og danner utgangspunktet for OECDs Better Life Index. I denne rapporten har OECD i tillegg til å gå gjennom utviklingen i de 24 indikatorene indeksen består av også sett nærmere på utviklingen mer i detalj for en del indikatorer etter finanskrisen (fra 2007 og fram til i dag). Indikatoren for «Tilfredshet med livet» som er en subjektiv indikator for hvordan folk oppfatter sin samlede velvære har falt i mange land, og mest i land der krisen også har rammet hardest økonomisk sett. Indikatoren falt f.eks. 20 pst. i Hellas, 12 pst. i Spania og 10 pst. i Italia, mens den økte svakt i Sverige (tall for Norge finnes ikke). Rapporten inneholder også et kapittel om kjønnsforskjeller om livskvalitetsindikatorer, og hvordan arbeidssituasjonen i ulike OECD-land påvirker livskvaliteten på en rekke områder. Rapporten har også et kapittel om måling av langsiktig livskvalitet som bl.a. skal danne utgangspunkt for videre arbeid med å utvikle analyser av hvordan politikk som vedtas i dag vil påvirke livskvaliteten til fremtidige generasjoner. Her vil både økonomiske faktorer, men også helse, miljø og kjønnsforskjeller bli analysert i framtidige rapporter. En pressemelding om rapporten kan leses her Side 6

7 Hvordan bekjempe ulovlig fiske via skattesystemet? Av Helge Seland OECD har nettopp utgitt en rapport om ulovlig fiske og skatteunndragelser i fiskerisektoren: Evading the Net: Tax Crime in the Fisheries Sector Rapporten ser på skattekriminalitet i fiskerisektoren, inklusive skatteunndragelse, momsunndragelser og tollunndragelser, og med eksempler fra virkeligheten. Rapporten behandler fiskerisektoren som en verdikjede, og ser på forskjellige typer kriminalitet på ulike stadier i verdikjeden. Man går også inn på sammenblandingen mellom ulovlig fiske og organisert kriminalitet i større skala. Av spesielle områder som skaper utfordringer i fiskerisektoren viser man til problemer med varierende eierskap, uregulert fiske på det åpne hav og ulovlig fiske i andre lands soner, problemer med flaggstater som ikke følger opp ulovlig fiske, mv. Rapporten omtaler strategier som skattemyndigheter kan benytte for å oppdage og etterforske slik skattekriminalitet, og omtaler tiltak som medlemslandene kan ta enten enkeltvis eller i fellesskap. Som rapporten sier har man kanskje hos fiskerimyndigheter ikke hatt samme fokus som skattemyndighetene i å følge pengestrømmene for å bekjempe IUU-fiske. Et godt samarbeid mellom alle myndighetene kan hjelpe til å bekjempe både skattekriminalitet og fiskerikriminalitet. (En minner om at det ikke var mafiavirksomheten den kjente mafiabossen Al Capone til slutt ble arrestert og dømt for, men skattekriminalitet.) Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med rapporten og norske erfaringer er omtalt flere steder. Side 7

8 Helse: Ny rapport om behandling av kreft Av Lars Nerdrum I Norge er sannsynligheten for å overleve brystkreft, livmorkreft og tykktarmkreft relativt høy, men dette resultatet fremstår likevel svakt i sammenlikning med OECD-landene når man ser overlevelse i sammenheng med helsekostnader. For lungekreft er sannsynligheten for å overleve lavere i Norge enn OECD-gjennomsnittet. Det oppdages omtrent 5 millioner nye krefttilfeller i OECD-landene årlig, og mer enn 25 prosent av alle dødsfall i disse landene er forårsaket av kreft. Landene bruker enorme ressurser på dette, og det forventes at omfanget vil stige i takt med forlenget levetid og aldring av befolkningene og utviklingen i helsetilbudet. Den nye OECD-rapporten Cancer Care: Assuring Quality to Improve Survival peker på at det jobbes til dels ganske forskjellig med kreft i ulike OECD-land. Selv om det ikke avtegner seg en klar oppskrift på den optimale kreftbehandlingen, fremkommer det likevel en ganske tydelig liste over suksessfaktorer fra denne komparative studien, som helsepolitikere bør kjenne til. Rapporten studerer forskjeller i OECD-landene med hensyn til ressurser til kreftbehandling, forskjellig praksis vedrørende behandling og styring av kreftbehandlingssystemet. Det er både kvalitativ og kvantitative data og analyser i rapporten, som avsluttes med et kapittel om anbefalinger for politikk. Viktige punkter i forbedring av kreftbehandlingen er som følger: Forebygging kan være effektivt for å senke dødsfall knyttet til kreft. Tid er en nøkkelfaktor. Reduksjon av tid til diagnostisering og behandling øker sannsynligheten for overlevelse og innebærer større muligheter for skånsom behandling. For å klare dette trengs gode og fleksible programmer for screening og kontroller tilgjengelige for alle, uavhengig av hvor de bor og sosial bakgrunn. God styring gjennom nasjonale handlingsplaner for kreft er nødvendig for å få offentlig oppmerksomhet om kreftbehandling, samt for å gi alle parter felles forståelse for målsetninger og realistiske virkemidler for å nå disse. Tilstrekkelige ressurser må settes av til kreftbehandling, men midlene må benyttes effektivt siden kostbar behandling ikke alltid er god behandling. Side 8

9 Det må settes av ressurser til datafangst og overvåking av ressursinnsats og resultater som bidrar til bedre innsikt om hvordan deler av behandlingssystemet fungerer og som grunnlag for forbedring. Gjennom den kvantitative analysen finner rapporten at faktorene som påvirker overlevelse av kreft i størst grad er som følger: Behandling: Styring: Ressurser: Omfang av kreftscreening og varighet (tid) fra pasienten blir henvist til spesialist og får begynt behandlingen. Målsetninger om utfall og tidsbruk i forskjellige deler av behandlingen, overvåking. Nasjonale utgifter til helse, antall CT-scannere i forhold til befolkningens størrelse og antall spesialiserte kreftbehandlingssentre. Rapporten er et glimrende eksempel på hvor viktig det er å drive komparativ forskning for kunnskapsbasert politikkutvikling. Ved hjelp av solide grunndata og sterk analyse bidrar OECD her til bedre forståelse av hvordan land kan videreutvikle og effektivisere sine systemer for kreftbehandling. For mer informasjon om undersøkelsen kan du gå inn her. DAC-gjennomgang av Norge Av Anne Strand Statssekretær Hans Brattskar var 6. november i OECD for å drøfte norsk utviklingspolitikk. OECDs utviklingskomite, DAC, holder regelmessige høringer om medlemslandenes utviklingspolitikk, og det var nå Norges tur. Forrige DAC-gjennomgang av Norge var i Gjennomgangene er såkalte «peer reviews», det vil si at det er andre medlemsland som eksaminerer. For Norges vedkommende var Finland og Italia eksaminatorer. I tillegg til omfattende samtaler i Oslo i mars i år, hadde eksaminatorene sammen med OECDs sekretariat besøkt Guatemala for å danne seg et bilde av samarbeid på landnivå. Rapporten som er grunnlaget for høringen, omfatter både bilateralt og multilateralt utviklingssamarbeid så vel som humanitær bistand. I tillegg drøftes hva Norge gjør for å sikre en samstemt politikk for utvikling på tvers av ulike departementers ansvarsområder. Norge får mye ros, men rapporten påpeker også forbedringsområder. Rapporten offentliggjøres i desember. Side 9

10 Polen fjerde nye DAC-medlem i år Av Anne Strand Etter Island, Slovakia og Tsjekkia var det 22. oktober Polens tur til å bli med i DAC. Med et ODA-volum på 437,7 mill. USD fyller Polen kravet til «en akseptabel innsats» selv om beløpet bare utgjør 0,09 % av Polens BNI. Polen gir 75 % av bistanden gjennom multilaterale kanaler, inkludert EU. For bilateralt samarbeid er 60 % av midlene øremerket for landene i Det østlige partnerskap og omfatter hovedsakelig tiltak innen demokratisering, MR og styresett. Polen har så langt ikke rapportert på avbinding, men må nå gjøre det. I likhet med de andre nykommerne til DAC, Tsjekkia og Slovakia, er mye av den bilaterale bistanden bundet opp til studieprogrammer i giverlandene. Neste land inn er trolig Slovenia, kanskje allerede fra desember. Dermed kan det fra 2014 være bare fem av OECDs medlemsland som ikke er med DAC: Chile, Estland, Israel, Mexico, Tyrkia og Ungarn. Medlemskap i DAC følger en noe annen prosess enn medlemskap i OECDs øvrige komiteer. DAC har imidlertid besluttet å initiere drøftinger med alle nye kandidatland for å avklare muligheter for medlemskap. 22 October 2013 left/right: Ms. Katarzyna Pelczynska Nalecz, Undersecretary of State at the Ministry of Foreign Affairs of Poland & DAC Chair Erik Solheim, OECD. OECD, Paris, France. Photo: Herve Cortinat/OECD Side 10

11 Utsiktene for landbruksproduksjonen på mellomlang sikt Av Helge Seland OECD har i fellesskap med FAO utgitt årets OECD-FAO Agricultural Outlook Publikasjonen antar at veksten i landbruksproduksjonen vil være på ca. 1,5 % de neste årene, sammenlignet med 2,1 % i årene (Til sammenligning er veksten i verdens befolkning for tiden 1,14 % per år.) Man antar at veksten i handelen med landbruksprodukter vil fortsette, og at det vil være utviklingsland som står for det meste av produksjonsveksten og dermed også for eksportveksten. Råvareprisene forventes å holde seg over historiske trender. Med kun 1,5 % vekst vil det være stramme matvaremarkeder for enkelte produkter, og muligheten er stor for tidvise etterspørselsproblemer og høye priser. Rapporten legger til grunn at høyere priser vil anspore til større produksjon, men altså ikke med samme vekstrate som før og slik at ubalanser mellom tilbud og etterspørsel tidvis må forventes. Politikktiltak for å begrense sløseri, sikre at maten når frem til markedene, og redusere matavfall vil være viktig. Effektiv landbrukspolitikk, vanntilførsel og effektive markeder er andre områder som berøres. Et eget kapittel om Kina viser til hva som er forventet utvikling der. For Kina antar man har de fortsatt kan være stort sett selvforsynt mht. de viktigste vekstene, men at handelen vil øke i mange nisjer. Kina vil f.eks. også være en viktig eksportør innen akvakultur og står for 23 % av verdens akvakulturproduksjon i Neste Nyhetsbrev kommer i slutten av november Du kan melde deg av/på Nyhetsbrevet på: bmf@mfa.no Side 11