Nyhetsbrev. Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse. 35/15. november Redaktør Bodil Fontana,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev. Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse. 35/15. november 2013. Redaktør Bodil Fontana, bmf@mfa.no mailto:doja@mfa.nomailto:doja@mfa."

Transkript

1 Nyhetsbrev 35/15. november 2013 Redaktør Bodil Fontana, Innholdsfortegnelse s.1 Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse s.3 «Government at a Glance» s. 4 IEA World Energy Outlook 2013 S. 6 OECD med mål på de menneskelige kostnadene ved finanskrisen s.7 Hvordan bekjempe ulovlig fiske via skattesystemet? s. 8 Helse: Ny rapport om behandling av kreft s. 9 DAC-gjennomgang av Norge s.10 Polen fjerde nye DAC-medlem i år s. 11 Utsiktene for landbruksproduksjonen på mellomlang sikt Av Yngvild Gotaas Torvik Rapport fra UNESCOs 37. generalkonferanse Så langt ut i UNESCOs generalkonferanse har USA blitt fratatt stemmeretten, Sverige er valgt inn i eksekutivrådet og Irina Bokova er gjenvalgt for fire nye år som generaldirektør. Men generalkonferansens mest omdiskuterte sak handler om et normativt instrument for internett. Hvert andre år møtes UNESCOs 195 medlemsland til generalkonferanse, og i år avholdes den fra 5. til 20. november. I tillegg til Norges faste UNESCO-delegasjon i Paris og medlemmer i UNESCO-kommisjonen, har en rekke eksperter fra departementene deltatt. Statssekretær i UD, Hans Brattskar, holdt Norges innlegg i «Leader s Forum» den 6. november, og statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, holdt det norske innlegget i plenumsdebatten dagen etter. Ungdomsdelegat Hanne Sofie Lindahl presenterte anbefalingene fra UNESCOs ungdomsforum for utdanningskommisjonen. Side 1

2 Etisk styring av internett? Det mest kontroversielle saksforslaget på årets generalkonferanse ble fremmet av Brasil og støttet opp av blant annet Kina, Russland, Cuba og Venezuela. Forslaget har sin bakgrunn i overvåkningsskandalene i kjølevannet av Snowden-saken. Etter avsløringene om at amerikanske NSA har drevet massiv overvåkning av blant annet Brasils president Dilma Rousseff, ønsket flere land at UNESCO skal starte et arbeid mot et såkalt «ikke-bindende standardsettende instrument» for å beskytte menneskers privatliv gjennom større kontroll av internett. Brasils forslag ble først behandlet i eksekutivrådets 192. møte i oktober, og man så tidlig at medlemslandene delte seg i to blokker: Latin-Amerika og en rekke arabiske land i tillegg til Kina og Russland var for, og vestlige land imot. Grunnen til at blant annet Norge har vært skeptiske til saksforslaget, er frykten for at man skulle ende opp med et normativt kontrollinstrument over internett som kan misbrukes. Et slikt instrument ville kunne legitimere staters overvåking av innbyggerne, og hindre fri flyt av informasjon og ytringsfrihet uten å nødvendigvis få bukt med problemer knyttet til overvåking. Norge mente også at saken må ses i sammenheng med andre, pågående FN-prosesser på samme tema, og at også andre aktører enn nasjonale myndigheter burde inkluderes i diskusjonene. Diskusjonene om saksforslaget har pågått i korridorene siden eksekutivrådsmøtet, men ble først behandlet på generalkonferansens kommunikasjons- og informasjonskommisjon onsdag 13. og torsdag 14. november. Sveriges ambassadør Anders Ahnlid var ordstyrer, og ledet en tidvis veldig intens debatt. Da det ikke så ut til å bli konsensus i salen, ble en åpen arbeidsgruppe nedsatt som et forsøk på å komme til en enighet. Dankert Vedeler fra den norske UNESCO-delegasjonen ble på oppfordring fra begge parter (Brasil, Russland, USA) utpekt som gruppens leder. Gruppen kom etter seks timer frem til et konsensus begge leire kan leve med: UNESCO skal arbeide med tematikken, men det skal ikke utvikles et normativt instrument på området. Alle interessenter skal involveres i en multistakeholder-prosess. Etter at forslaget ble enstemmig vedtatt i plenum, tok flere land ordet for å uttrykke takknemlighet til Dankert Vedeler for en god, respektfull og diplomatisk ledelse av arbeidsgruppen. USA fratas stemmeretten Fjerde dag ut i generalkonferansen mistet USA stemmeretten sin i UNESCO. Dette var en konsekvens av at USA, i likhet med Israel, i 2011 besluttet å kutte sine økonomiske bidrag da Palestina ble godkjent som medlemsland under generalkonferansen samme år. Bakgrunnen for USAs beslutning ligger i en lov vedtatt i den amerikanske kongressen, som sier at USA ikke betaler kontingent til FN-organisasjoner der Palestina anerkjennes som medlem. USAs beslutning ble og er fremdeles dramatisk for UNESCO, da den amerikanske kontingenten utgjorde om lag 22 % av organisasjonens budsjett. I følge regelverket kan medlemsland beholde stemmeretten i tre år uten å betale. At USA ikke har betalt i tre år har tydelig merket organisasjonen, med et 28 % kutt i budsjettet i alle program. Selv om utfallet med inndratt stemmerett var forventet, var generaldirektør Irina Bokova tydelig preget under sin tale på temaet. Hun sa at USAs inndratte stemmerett handler like mye om organisasjonens legitimitet, som finansiering. «La meg gjøre det helt klart: Dette handler ikke kun om finansiering. Det handler om verdier (...) Om universalitet. Da trenger vi alle stemmer, alle medlemsland», uttalte Bokova. I tillegg til USA, mistet Israel, Antigua & Barbuda, Sao-Time & Principe og Micronesia stemmeretten grunnet manglende betaling. Også fem andre land var i faresonen for å miste stemmeretten. Blant dem var Iran, som i siste liten klarte å legge frem en betalingsplan som generaldirektøren godkjente. Side 2

3 Irina Bokova gjenvalgt Irina Bokova, 12. november 2013 (Foto/Xhinhua) Tirsdag 12. november var det duket for valg av Generaldirektør, som velges hvert fjerde år av generalkonferansen. Irina Bokova var innstilt av eksekutivrådet, og ble gjenvalgt med 160 stemmer for og 14 stemmer mot. Bokova har dermed et sterkt mandat til å fortsette som UNESCOs Generaldirektør, og har uttalt at hun vil videreføre det påbegynte reformarbeidet i organisasjonen. Sverige med flest stemmer av alle På årets generalkonferanse har også Norden fått en ny representant i eksekutivrådet. Onsdag 13. november ble Sverige valgt som eksekutivrådsmedlem for perioden , med 177 stemmer og dermed flest stemmer av alle kandidatene. Sverige tar dermed over etter Danmark, som har sittet i rådet de fire siste årene. Amelie von Zweigbergk, tidligere statssekretær, blir Sveriges representant. «Government at a Glance» Av Tore Eriksen OECD la 14. november fram sin rapport «Government at a Glance», med i alt 50 indikatorer som illustrerer kvaliteten på styresettet i ulike OECD land, og hvordan landets egne innbyggere ser på dette. Resultatene omfatter på noen områder også de såkalte BRIICS-landene, Brasil, India, Indonesia, Russland og Sør-Afrika, som alle står utenfor OECD. Rapporten bygger dels på statistikk fra landene, dels på spørreundersøkelser blant landets innbyggere. Ett siktemål er å belyse hvordan finanskrisen har påvirket innbyggernes tillit til sine regjeringer og andre viktige samfunnsinstitusjoner. OECDs statistikk og analyser gir land muligheter for å sammenlikne seg med andre. Hvor gjør vi det bedre, hvor er vi nokså gjennomsnittlige og hvor er vi dårligere enn andre? Det kan inspirere til å lete etter bedringer i måten vi styrer våre samfunn på, og til å identifisere kvaliteter ved vårt eget styresett som vi bør ta vare på. Innbyggernes tillit til egne regjeringer varierer betydelig, og for de fleste landene har den sunket fra 2007, før finanskrisen, til Høyest er tilliten i Sveits, Luxembourg og Norge blant OECD-land, og lavest i Hellas. Ellers er det ikke slik at tilliten gjennomgående er høyest i land med høy levestandard eller en god økonomisk utvikling. For eksempel scorer Tyrkia langt bedre enn USA. Og i Korea, som har hatt en svært god økonomisk utvikling i lang tid og er blant landene som har greid seg best gjennom finanskrisen, er tilliten til landets regjering nokså lav. Gjennomgående er tilliten høyere blant BRIICS- Side 3

4 landene enn blant OECD-landene. I rapporten forklares denne forskjellen med kulturelle forhold og at tilliten må vurderes mot innbyggernes forventninger til hva regjeringene kan levere. Et interessant trekk i undersøkelsen er at innbyggerne i de fleste land har høyere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, som rettsvesenet, politiet, utdanningssystemet og helsesektoren, enn til sine regjeringer. Unntak her er finansinstitusjonene og mediene, som i gjennomsnitt scorer omtrent som regjeringene. I Norge er tilliten til de offentlige institusjoner som omfattes av undersøkelsen på alle områder høyere enn for gjennomsnittet av OECD-landene. Særlig gjelder det tilliten til regjeringen og til rettssystemet. Jeg har ovenfor nøyd meg med noen smakebiter fra rapporten. Mange temaer tas opp: Budsjettsituasjonen i landene, budsjetteringsmetoder for statsbudsjettene, sysselsetting i offentlig sektor og lønnsforhold for offentlig ansatte, likestilling mellom kjønnene i politikken, i regjeringsapparatet og i rettsvesenet, systemer for offentlig innkjøp av varer og tjenester, tilgang til offentlige tjenester og åpenhet i den offentlige forvaltning. Hele rapporten finner du her. Vil du ha mer informasjon om resultatene for Norge kan du gå inn her. God lesning! IEA World Energy Outlook 2013 Av Espen Andreas Hauge World Energy Outlook er Det internasjonale energibyråets (IEA) viktigste publikasjon, og trekker linjer for utviklingen i energimarkedene frem til Rapporten fremholder at utfordringen for energipolitikken er: Hvordan møte den stadig voksende energietterspørselen globalt, som drives av økte inntekter og befolkningsvekst i fremvoksende økonomier, og sikre tilgang på energi til verdens fattigste, samtidig som man sikrer at klimamålene nås. Raske endringer i energimarkedene Store energiimportører blir fremtidige -eksportører, noe som i stor grad vil prege fremtidens energimarkeder og handel. Endringen drives i hovedsak av økt ukonvensjonell olje- og gassproduksjon spesielt i USA, som forventes å dekke sitt eget energibehov rundt 2035 og økt energietterspørsel i de fremvoksende økonomiene, Kina, India og Midtøsten, som vil øke det globale energiforbruket med 1/3 frem til Selv om fornybar energi vokser vil fossile brensler fortsatt dominere. Økt produksjon i USA og forbruksveksten i Asia gjør at oljehandelen dreier i retning Asia, og underbygger viktigheten av å sikre strategiske handelsruter østover. Fortsatt vekst i oljeetterspørselen i fremvoksende økonomier vil mer enn oppveie for lavere etterspørsel i OECD-land, og gi en samlet økt etterspørsel. Gjennomsnittlig importpris for IEA-land øker til $ 128/fat (2012-priser) i På Side 4

5 mellomlang sikt vil land utenfor OPEC dominere veksten i produksjon, men på lang sikt vil OPEC igjen være viktigst. 2/3 av verdens utslipp av klimagasser kommer fra energisektoren, hvilket understreker hvor viktig energisektoren vil være for å nå klimamålene. I IEAs hovedscenario vil energirelaterte CO 2 -utslipp øke med 20 pst. frem til 2035 og gi en langsiktig temperaturøkning på 3,6 C. Hvem har energien til å konkurrere Store regionale differanser i energiprisene, spesielt for andre energibærere enn olje som har relativt uniforme priser, aktualiserer spørsmålet om prisenes påvirkninger på økonomisk vekst. I energiintensive industrier vil tilgang på billigere kraft gi konkurransefortrinn internasjonalt. Samspillet mellom ulike energibærere, markeder og priser forsterkes. Dette gjelder ikke lenger bare olje. Et eksempel er billig gass i USA, som frigir rimelig kull til Europa, hvor den utkonkurrerer mindre forurensende gass. Gassetterspørselen vokser i alle scenarioer, men trenden varierer mellom regioner. Gassforbruket vokser raskt i Kina, India og Midtøsten drevet av politikk, og i USA drevet av lave priser, mens det vil ta Europa ti år å komme tilbake på 2010-nivå. Ukonvensjonell gass vil stå for nær halvparten av økningen i global gassproduksjon frem til 2035 hvorav størsteparten av økningen kommer fra Kina, USA og Australia. Søken etter energi for styrket økonomisk vekst Energieffektivisering er et sentralt tema. Land kan redusere påvirkningen fra høye energipriser ved å promotere mer effektive løsninger både globalt og nasjonalt. Til tross for annonsering av ny politikk i store land den senere tid, ligger den an til at 2/3 av det lønnsomme effektiviseringspotensialet forblir uutnyttet. Handling må til for å bryte ned barrierene mot investeringer i energieffektiviserende løsninger. IEAs spesialrapport om klima i juni 2013 identifiserte fire klimatiltak som ikke vil svekke økonomisk vekst i påvente av en global klimaavtale bedret energieffektivitet, redusert konstruksjon og bruk av ineffektiv kullkraft, minimering av metanutslipp fra oppstrøms olje- og gassproduksjon og reduserte subsidier til fossile brensler. Tilpasning av kraftsektoren til et nytt liv med vind og sol Fornybar energi forventes å stå for nesten halvparten av økningen i den globale kraftproduksjonen frem til 2035, og vil da stå for 30 pst. av den globale kraftproduksjonen. Vind og solkraft vil stå for rundt 45 pst. av økningen i fornybar energi ettersom teknologien i økende grad blir konkurransedyktig. Bygging av atomkraft har avtatt av sikkerhetsgrunner, men det forventes at kraftproduksjonen øker med 2/3 frem mot En storstilt økning i bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS) vil kunne fremskynde reduksjonen i CO 2 -utslipp, men hovedscenarioet anslår at kun 1 pst. av verdens kull- og gasskraftverk vil ha slik teknologi installert i Økonomi og politikk, i ulike doser, er vitale for framtidsutsiktene for kull og gass Kull er i dag et billigere alternativ enn gass for produksjon av elektrisitet i mange regioner. I hovedscenarioet vil etterspørselen etter kull øke med 17 pst. frem til 2035, hvorav 2/3 av økningen finner sted før Bruk av kull vil reduseres i OECD-landene. Derimot vil etterspørselen øke med 1/3 utenfor OECD, spesielt i India, Kina og Sørøst-Asia. Side 5

6 Spesialkapittel om Brasil Brasil kommer til å bli en stor eksportør av olje og forventes å ha en produksjon på 6mb/d i 2035, tilsvarende 1/3 av økningen i global oljeproduksjon. Landets produksjon av gass vil femdobles og dekke Brasils behov i 2030 selv med signifikant økning i konsum. Produksjonsøkningen er avhengig av utviklingen på dypvannsfeltene, som er komplekse og kapitalintensive felt. Det kreves enorme investeringer for å utvikle feltene. Kravet om bruk av nasjonale varer og tjenester legger press på allerede pressede innenlands næringer. Energisektoren i Brasil er en av de minst karbonintensive i verden, 43 pst. av energiforbruket dekkes av fornybar energi. Du kan lese mer om World Energy Outlook her OECD med mål på de menneskelige kostnadene ved finanskrisen Av Erik Storm OECD har publisert en oppdatert versjon av sin rapport How s Life? Rapporten sammenstiller en rekke indikatorer for livskvalitet i OECD-landene og danner utgangspunktet for OECDs Better Life Index. I denne rapporten har OECD i tillegg til å gå gjennom utviklingen i de 24 indikatorene indeksen består av også sett nærmere på utviklingen mer i detalj for en del indikatorer etter finanskrisen (fra 2007 og fram til i dag). Indikatoren for «Tilfredshet med livet» som er en subjektiv indikator for hvordan folk oppfatter sin samlede velvære har falt i mange land, og mest i land der krisen også har rammet hardest økonomisk sett. Indikatoren falt f.eks. 20 pst. i Hellas, 12 pst. i Spania og 10 pst. i Italia, mens den økte svakt i Sverige (tall for Norge finnes ikke). Rapporten inneholder også et kapittel om kjønnsforskjeller om livskvalitetsindikatorer, og hvordan arbeidssituasjonen i ulike OECD-land påvirker livskvaliteten på en rekke områder. Rapporten har også et kapittel om måling av langsiktig livskvalitet som bl.a. skal danne utgangspunkt for videre arbeid med å utvikle analyser av hvordan politikk som vedtas i dag vil påvirke livskvaliteten til fremtidige generasjoner. Her vil både økonomiske faktorer, men også helse, miljø og kjønnsforskjeller bli analysert i framtidige rapporter. En pressemelding om rapporten kan leses her Side 6

7 Hvordan bekjempe ulovlig fiske via skattesystemet? Av Helge Seland OECD har nettopp utgitt en rapport om ulovlig fiske og skatteunndragelser i fiskerisektoren: Evading the Net: Tax Crime in the Fisheries Sector Rapporten ser på skattekriminalitet i fiskerisektoren, inklusive skatteunndragelse, momsunndragelser og tollunndragelser, og med eksempler fra virkeligheten. Rapporten behandler fiskerisektoren som en verdikjede, og ser på forskjellige typer kriminalitet på ulike stadier i verdikjeden. Man går også inn på sammenblandingen mellom ulovlig fiske og organisert kriminalitet i større skala. Av spesielle områder som skaper utfordringer i fiskerisektoren viser man til problemer med varierende eierskap, uregulert fiske på det åpne hav og ulovlig fiske i andre lands soner, problemer med flaggstater som ikke følger opp ulovlig fiske, mv. Rapporten omtaler strategier som skattemyndigheter kan benytte for å oppdage og etterforske slik skattekriminalitet, og omtaler tiltak som medlemslandene kan ta enten enkeltvis eller i fellesskap. Som rapporten sier har man kanskje hos fiskerimyndigheter ikke hatt samme fokus som skattemyndighetene i å følge pengestrømmene for å bekjempe IUU-fiske. Et godt samarbeid mellom alle myndighetene kan hjelpe til å bekjempe både skattekriminalitet og fiskerikriminalitet. (En minner om at det ikke var mafiavirksomheten den kjente mafiabossen Al Capone til slutt ble arrestert og dømt for, men skattekriminalitet.) Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med rapporten og norske erfaringer er omtalt flere steder. Side 7

8 Helse: Ny rapport om behandling av kreft Av Lars Nerdrum I Norge er sannsynligheten for å overleve brystkreft, livmorkreft og tykktarmkreft relativt høy, men dette resultatet fremstår likevel svakt i sammenlikning med OECD-landene når man ser overlevelse i sammenheng med helsekostnader. For lungekreft er sannsynligheten for å overleve lavere i Norge enn OECD-gjennomsnittet. Det oppdages omtrent 5 millioner nye krefttilfeller i OECD-landene årlig, og mer enn 25 prosent av alle dødsfall i disse landene er forårsaket av kreft. Landene bruker enorme ressurser på dette, og det forventes at omfanget vil stige i takt med forlenget levetid og aldring av befolkningene og utviklingen i helsetilbudet. Den nye OECD-rapporten Cancer Care: Assuring Quality to Improve Survival peker på at det jobbes til dels ganske forskjellig med kreft i ulike OECD-land. Selv om det ikke avtegner seg en klar oppskrift på den optimale kreftbehandlingen, fremkommer det likevel en ganske tydelig liste over suksessfaktorer fra denne komparative studien, som helsepolitikere bør kjenne til. Rapporten studerer forskjeller i OECD-landene med hensyn til ressurser til kreftbehandling, forskjellig praksis vedrørende behandling og styring av kreftbehandlingssystemet. Det er både kvalitativ og kvantitative data og analyser i rapporten, som avsluttes med et kapittel om anbefalinger for politikk. Viktige punkter i forbedring av kreftbehandlingen er som følger: Forebygging kan være effektivt for å senke dødsfall knyttet til kreft. Tid er en nøkkelfaktor. Reduksjon av tid til diagnostisering og behandling øker sannsynligheten for overlevelse og innebærer større muligheter for skånsom behandling. For å klare dette trengs gode og fleksible programmer for screening og kontroller tilgjengelige for alle, uavhengig av hvor de bor og sosial bakgrunn. God styring gjennom nasjonale handlingsplaner for kreft er nødvendig for å få offentlig oppmerksomhet om kreftbehandling, samt for å gi alle parter felles forståelse for målsetninger og realistiske virkemidler for å nå disse. Tilstrekkelige ressurser må settes av til kreftbehandling, men midlene må benyttes effektivt siden kostbar behandling ikke alltid er god behandling. Side 8

9 Det må settes av ressurser til datafangst og overvåking av ressursinnsats og resultater som bidrar til bedre innsikt om hvordan deler av behandlingssystemet fungerer og som grunnlag for forbedring. Gjennom den kvantitative analysen finner rapporten at faktorene som påvirker overlevelse av kreft i størst grad er som følger: Behandling: Styring: Ressurser: Omfang av kreftscreening og varighet (tid) fra pasienten blir henvist til spesialist og får begynt behandlingen. Målsetninger om utfall og tidsbruk i forskjellige deler av behandlingen, overvåking. Nasjonale utgifter til helse, antall CT-scannere i forhold til befolkningens størrelse og antall spesialiserte kreftbehandlingssentre. Rapporten er et glimrende eksempel på hvor viktig det er å drive komparativ forskning for kunnskapsbasert politikkutvikling. Ved hjelp av solide grunndata og sterk analyse bidrar OECD her til bedre forståelse av hvordan land kan videreutvikle og effektivisere sine systemer for kreftbehandling. For mer informasjon om undersøkelsen kan du gå inn her. DAC-gjennomgang av Norge Av Anne Strand Statssekretær Hans Brattskar var 6. november i OECD for å drøfte norsk utviklingspolitikk. OECDs utviklingskomite, DAC, holder regelmessige høringer om medlemslandenes utviklingspolitikk, og det var nå Norges tur. Forrige DAC-gjennomgang av Norge var i Gjennomgangene er såkalte «peer reviews», det vil si at det er andre medlemsland som eksaminerer. For Norges vedkommende var Finland og Italia eksaminatorer. I tillegg til omfattende samtaler i Oslo i mars i år, hadde eksaminatorene sammen med OECDs sekretariat besøkt Guatemala for å danne seg et bilde av samarbeid på landnivå. Rapporten som er grunnlaget for høringen, omfatter både bilateralt og multilateralt utviklingssamarbeid så vel som humanitær bistand. I tillegg drøftes hva Norge gjør for å sikre en samstemt politikk for utvikling på tvers av ulike departementers ansvarsområder. Norge får mye ros, men rapporten påpeker også forbedringsområder. Rapporten offentliggjøres i desember. Side 9

10 Polen fjerde nye DAC-medlem i år Av Anne Strand Etter Island, Slovakia og Tsjekkia var det 22. oktober Polens tur til å bli med i DAC. Med et ODA-volum på 437,7 mill. USD fyller Polen kravet til «en akseptabel innsats» selv om beløpet bare utgjør 0,09 % av Polens BNI. Polen gir 75 % av bistanden gjennom multilaterale kanaler, inkludert EU. For bilateralt samarbeid er 60 % av midlene øremerket for landene i Det østlige partnerskap og omfatter hovedsakelig tiltak innen demokratisering, MR og styresett. Polen har så langt ikke rapportert på avbinding, men må nå gjøre det. I likhet med de andre nykommerne til DAC, Tsjekkia og Slovakia, er mye av den bilaterale bistanden bundet opp til studieprogrammer i giverlandene. Neste land inn er trolig Slovenia, kanskje allerede fra desember. Dermed kan det fra 2014 være bare fem av OECDs medlemsland som ikke er med DAC: Chile, Estland, Israel, Mexico, Tyrkia og Ungarn. Medlemskap i DAC følger en noe annen prosess enn medlemskap i OECDs øvrige komiteer. DAC har imidlertid besluttet å initiere drøftinger med alle nye kandidatland for å avklare muligheter for medlemskap. 22 October 2013 left/right: Ms. Katarzyna Pelczynska Nalecz, Undersecretary of State at the Ministry of Foreign Affairs of Poland & DAC Chair Erik Solheim, OECD. OECD, Paris, France. Photo: Herve Cortinat/OECD Side 10

11 Utsiktene for landbruksproduksjonen på mellomlang sikt Av Helge Seland OECD har i fellesskap med FAO utgitt årets OECD-FAO Agricultural Outlook Publikasjonen antar at veksten i landbruksproduksjonen vil være på ca. 1,5 % de neste årene, sammenlignet med 2,1 % i årene (Til sammenligning er veksten i verdens befolkning for tiden 1,14 % per år.) Man antar at veksten i handelen med landbruksprodukter vil fortsette, og at det vil være utviklingsland som står for det meste av produksjonsveksten og dermed også for eksportveksten. Råvareprisene forventes å holde seg over historiske trender. Med kun 1,5 % vekst vil det være stramme matvaremarkeder for enkelte produkter, og muligheten er stor for tidvise etterspørselsproblemer og høye priser. Rapporten legger til grunn at høyere priser vil anspore til større produksjon, men altså ikke med samme vekstrate som før og slik at ubalanser mellom tilbud og etterspørsel tidvis må forventes. Politikktiltak for å begrense sløseri, sikre at maten når frem til markedene, og redusere matavfall vil være viktig. Effektiv landbrukspolitikk, vanntilførsel og effektive markeder er andre områder som berøres. Et eget kapittel om Kina viser til hva som er forventet utvikling der. For Kina antar man har de fortsatt kan være stort sett selvforsynt mht. de viktigste vekstene, men at handelen vil øke i mange nisjer. Kina vil f.eks. også være en viktig eksportør innen akvakultur og står for 23 % av verdens akvakulturproduksjon i Neste Nyhetsbrev kommer i slutten av november Du kan melde deg av/på Nyhetsbrevet på: Side 11

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 OECD Science, Technology and Industry Outlook 2010 Summary in Norwegian OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 Sammendrag på norsk Det ventes at vitenskap, teknologi og innovasjon vil spille

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005 Summary in Norwegian Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 Sammendrag på norsk SAMMENDRAG Det har skjedd

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Helge Aasen, CEO Elkem ENOVA-konferansen 2012 Elkems produkter er fremtidens produkter Vannkraftbasert produksjon til voksende markeder: Fornybar

Detaljer