Tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i Tonstad kraftverk Virkninger for nærmiljø og bebyggelse

Transkript

1 Tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i Tonstad kraftverk

2

3 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Oppdragsnavn: Tonstad kraftverk - tilleggsinstallasjon Kunde: Sira-Kvina kraftselskap Tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i Tonstad kraftverk - virkninger for nærmiljø og bebyggelse Emneord: Pumpekraftverk, anleggstrafikk, støy, støv, nærmiljø, virkninger Sammendrag: Se kap. 1. Utarbeidet av: Rev.: Dato: Sign.: Ingunn Biørnstad, Jan Erik Åbjørsbråten og Terje Farestveit Kontrollert av: Ingunn Biørnstad Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving SWECO GRØNER Hundskinnveien Sarpsborg Telefon: Telefaks: Ingunn Biørnstad Telefon direkte: Telefaks direkte: Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4

5 FORORD På oppdrag fra Sira-Kvina Kraftselskap har SWECO Grøner gjort en vurdering av hvilke virkninger en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping kan få for nærmiljø og bebyggelse. Rapporten er laget i forbindelse med utarbeiding av konsesjonssøknad for anlegget. Ansvarlig for rapporten har vært cand. polit. Ingunn Biørnstad. Vurderingen av støy er gjort av sivilingeniør Jan Erik Åbjørsbråten, SWECO Grøner. Vurderingen av støv er gjort av ingeniør Terje Farestveit, også SWECO Grøner. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært senior miljørådgiver Per Øyvind Grimsby. Vi takker for et godt samarbeid! Sarpsborg, august 2007 Ingunn Biørnstad Rapport nr /3-2007

6

7 INNHOLD 1 SAMMENDRAG STØY I ANLEGGSFASEN STØV I ANLEGGSFASEN STØY I DRIFTSFASEN STØV I DRIFTSFASEN FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN ALTERNATIV BRUK AV TIPPMASSENE FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL INNHOLD OG AVGRENSNING UNDERSØKELSESOMRÅDET METODER OG DATAGRUNNLAG TEKNISKE PLANER INNTAK OG TUNNELER ANLEGGSGJENNOMFØRING AREALBESLAG STATUSBESKRIVELSE NÆRMILJØ OG BEBYGGELSE SKOLER OG BARNEHAGER IDRETTSARENAER, PARKER OG LEKEPLASSER BOLIGOMRÅDER VEI- OG STINETT FOR GÅENDE OG SYKLENDE RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER FOR STØY DRIFTSFASEN ANLEGGSFASEN RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER FOR STØV VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE INNGANGSDATA VIBRASJONER OG STRUKTURLYD STØY I ANLEGGSFASEN STØY I DRIFTSFASEN Økt trafikk Støy fra anlegget STØV I ANLEGGSFASEN STØV I DRIFTSFASEN FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN ALTERNATIV BRUK AV TIPPMASSENE FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK DRIFTSFASE Støy Støv Forhold til kommuneplanen ANLEGGSFASE Vibrasjoner Støy Støv REFERANSER VEDLEGG...27 Rapport nr /3-2007

8 Vedleggsliste Vedlegg 1. Retningslinjer og grenseverdier for støy Rapport nr /3-2007

9 1 SAMMENDRAG Sira Kvina Kraftlag (SKK) planlegger å bygge et pumpekraftverk i tilknytning til eksisterende Tonstad kraftverk. Virkningene av disse planene for nærmiljøet er vurdert med tanke på støy og støv. 1.1 Støy i anleggsfasen Homstølvatn Tverrslaget på Homstøl ligger flere kilometer fra fast bebyggelse, men nærmeste hytte er ca 200 m unna og forholdsvis uskjermet. Det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. Erstippen Tverrslaget på Ersbekken ligger langt unna bebyggelse på Tonstad, men det ligger et avrusningshjem ca 200 m unna som er forholdsvis uskjermet. Det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. Tonstad Avstand til nærmeste bebyggelse er m, og denne er ikke skjermet. Avstanden til småbåtanlegget er noe kortere. Sjenerende støy vil kunne oppleves og det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. 1.2 Støv i anleggsfasen Støv fra anleggsarbeider medfører ofte konflikter. Dette skyldes flere forhold, blant annet at selv om nivåer normalt overholdes som gjennomsnittsverdier, vil det ofte være pulsutslipp. Kombinert med luftforhold, medfører dette at støv oppfattes som et problem. Følgende lokaliteter vurderes å kunne bli negativt påvirket av støv fra anleggsaktivitetene; marina 50 meter fra portal nærmeste boliger i Tonstad, 150 meter fra portal bolig 200 meter fra Erstippen hytter 200 meter fra tverrslaget ved Homstøl I tillegg vil det kunne være konflikter på tippsted langs veg. Ingen av disse stedene vil det sannsynligvis oppstå støvutslipp som overskrider anbefalte grenseverdier, men støvmengden vil til tider (i pulser) kunne oppleves som ubehagelig ved marinaen og ved tipping av masser langs veg. Avbøtende tiltak vil kunne redusere ulempene. 1.3 Støy i driftsfasen Trafikk Økningen som følge av utbyggingen vil være marginal, og ikke medføre merkbar endring i støysituasjonen. Det antas at heller ikke trafikken om natten vil øke merkbart. Rapport nr /

10 Støy fra anlegget En planlagt utvidelse mot bebyggelse vil muligens kunne øke støynivået. Støy fra koblingsanlegget vil kunne inneholde rentoner, og grenseverdiene skal da skjerpes med 5 db. Utbygger har forutsatt at det bygges en voll som demper støy mot bebyggelse. Det er ikke planlagt andre kjente støykilder som forventes å overskride gjeldende retningslinjer. 1.4 Støv i driftsfasen Driften av anlegget antas ikke å føre til støvproblemer. Eventuelle problemer skyldes i så fall arbeid gjort i anleggsfasen, som da bør rettes opp. 1.5 Forhold til kommuneplanen Koplingsanlegget kommer i konflikt med planlagt boligområde i gjeldende kommuneplan for Tonstad. Krav om avstand på 200 meter fra boligfelt blir overskredet. 1.6 Alternativ bruk av tippmassene Sirdal og Kvinesdal kommuner har i sine høringsuttalelser til meldingen uttrykt ønske om at alternativ utnyttelse av tunnelmassene skal utredes. Denne alternative utnyttelsen inngår i så måte ikke i Sira-Kvina sine utbyggingsplaner for pumpekraftverket. Dersom masse skal deponeres på Finsnes eller Fintlandsmonane, må det fraktes gjennom Tonstad sentrum. Masse som skal til Fintlandsmonane må i tillegg fraktes langs skolevei og forbi skoler, barnehage og idrettsplass. Den totale støybelastningen gjennom Tonstad sentrum og videre er vurdert å øke med ca 3 db. For boliger, skoler og barnehager nærmere veien enn 50 m vil maksimalnivåene kunne oppleves som sjenerende innendørs. Ved tømming på tippområdene vil man kunne ha maksimalnivå på 60 dba (lik grense for anleggsstøy natt) ved avstander opp til 700 m. Transport til disse områdene kan medføre støvproblemer ved at sprengte masser vil gi opphav til mye støving, spesielt i tørre perioder. I tillegg kan selve deponeringen gi opphav til lokal støving inntil finstøv, er fjernet ved avrenning. 1.7 Forslag til avbøtende tiltak Støy: Planlagte støytiltak (støyskjermer, bygningsutbedring) bør utføres så tidlig som mulig. Slik kan også virkning av anleggsstøy reduseres. Varsling og dialog med berørte naboer. Det er viktig at både støy og vibrasjoner følges opp med målinger slik at problemområder identifiseres og eventuelle tiltak iverksettes. Beboerne bør også få innblikk i hvilken støybelastning de utsettes for. Nattarbeid bør ikke forekomme, og arbeid på kveld og i helger bør begrenses eller utelukkes. 2 Rapport nr /3-2007

11 Arbeidsplan. Det kan for eksempel sørges for at støyende arbeider nær bebyggelse utføres i perioder på året og på dagen da beboerne sjeneres minst. En dialog med beboerne kan klargjøre dette. Bruk av mest mulig støysvakt utstyr. Benytte utstyr slik at støybelastningen minimaliseres. Effektive skjermingsanlegg kan monteres der avstand til bebyggelse er liten. Portable skjermer kan være et alternativ i visse tilfeller. Permanent støyende utstyr bør bygges inn eller skjermes. Regulering av hva slags aktivitet som kan utføres på henholdsvis dag-, kvelds- og nattetid må brukes der det er nødvendig. Sprengning og spunting bør ikke utføres om natten. Tilleggsisolering av vinduer eller utskiftning til lydisolerende vinduer vil kunne redusere innendørs støynivå med opp til 10 db, og må vurderes for støyutsatte hytter ved Homstølvatnet og avrusningshjemmet like ved Ertsbekken. Støv: Innføre spylerutiner av biler som en del av tiltakets HMS-system. Hvordan dette mest hensiktsmessig kan gjennomføres vil avhenge av lokale forhold og varierende klima. Derfor er det viktig at en i en innkjøringsfase får etablert rutiner for spyling som er hensiktsmessig og som virker effektivt. I den sammenheng må en også sikre at avrenningen fra sprengningsarbeidene og vask av kjøretøyer ikke medfører konflikt med øvrig trafikk i området eller for bruk av marinaen. Sørge for at luftutslipp fra tunnel og tverrslag ikke ledes i retning veg, boliger eller marina. Det bør vurderes å etablere flere utslipp eller å kunne styre utslippene etter skiftende vindretninger. Vurdere vask av sprengstein før utkjøring eller ved deponi. Det forutsettes at disse tiltakene også må vurderes sammen med nødvendige vurdering av utlekking av nitrogenholdig og eventuelt tungmetallholdig avrenning. For å redusere sannsynligheten for at konflikter oppstår, vil også informasjon på forhånd til potensielt utsatte, være viktig. Forhold til kommuneplanen: Boligfelt som er planlagt nær koplingsanlegget, bør flyttes. Sira-Kvina Kraftselskap er i dialog med Sirdal kommune om dette. Rapport nr /

12

13 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Sira Kvina kraftselskap planlegger bygging av et pumpekraftverk i tilknytning til eksisterende Tonstad kraftverk. Bakgrunnen for planene er de store prisforskjellene på kraft dag og natt, og hverdag og helg. Pumpekraftverket vil kunne tilpasse produksjonen til etterspørselstopper ved å benytte billig energi i lavlastperioder til å pumpe vann - og produsere energi når etterspørselen er stor. 2.2 Innhold og avgrensning Etter ny forskrift om konsekvensutredninger av faller ikke utbyggingen inn under KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I brev fra NVE, datert 23. juli 2005, opplyses det om at endelig KU-program ikke vil bli fastsatt på vanlig måte, men at utbyggers forslag til utredningsprogram inkludert innkomne høringsuttalelser, skal legges til grunn for søknaden. For temaet nærmiljø og bebyggelse står det følgende i utbyggers reviderte forslag til utredningsprogram: Transportarbeider i anleggsfasen kan medføre støy og støv i nærliggende boligområder og medføre usikre trafikkforhold på benyttede veier. Problemstillinger som vil bli belyst: Omfang av anleggstrafikk. Mulige virkninger og avbøtende tiltak. Metode: Utarbeidelse av grov transportplan. 2.3 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdene er avgrenset til tettstedet Tonstad og sørvestlig side av Homstølvatn. Det er der merkbar aktivitet vil finne sted i anleggs- og driftsfase. 3 METODER OG DATAGRUNNLAG I denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i metodikk og definisjoner beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Begrepet er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Bebyggelse er en del av disse omgivelsene. Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller ferdes i et område vurderes. Det samme gjelder identitetsskapende områder eller elementer for beboere og de som ferdes der. Dette kan være viktige møteplasser, kulturminner/-miljøer eller naturelementer. Temaet grenser tett opp mot friluftsliv, som blir vurdert som eget tema (Biørnstad 2007). I denne vurderingen legges registreringer og konklusjoner fra friluftslivsvurderingen til grunn. Aktuelle inngrepssteder ble befart sammen med utbygger, representert ved P. Ø. Grimsby, 8. august Rapport nr /

14 Vurderinger av omfanget av støy som tiltaket representerer er gjennomført basert på tilgjengelige data og erfaringer fra tilsvarende aktiviteter. Beregning av støy fra industri, samt bygge- og anleggsstøy, utføres i samsvar med Nordisk beregningsmetode for industristøy [8]. Beregninger av støy fra trafikk langs vegnettet som følge av tiltaket beregnes etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy [7]. Det er kun utført enkle overslagsberegninger og vurderinger for tidlig i planleggingsfasen å få et inntrykk av mulige støykonflikter og avklare behov for nærmere støymessige undersøkelser. Vibrasjoner (rystelser) i anleggsfasen er vurdert på generelt grunnlag. 6 Rapport nr /3-2007

15 4 TEKNISKE PLANER Det planlegges en tilleggsinstallasjon til Tonstad kraftverk på 960 MW med reversible Francisturbiner, som til sammen har en slukeevne på 250 m 3 /s og pumpeevne på 200 m 3 /s. Utbygningsplanene er vist i Figur 4-1. Den nye stasjonshallen plasseres i fjell i tilknytning til eksisterende Tonstad kraftverk ved Tonstad. Utbyggingen krever sprenging av ca 12,5 km ny tunnel mellom Homstølvatn og Sirdalsvatn. Overføringstunnelen vil gå parallelt med eksisterende overføringstunnel noen hundre meter både ved inntakskonstruksjonen på Homstøl og før fordelingsbassenget på Tonstad. Når prisforholdene i markedet tilsier det, vil vann fra Sirdalsvatn bli pumpet opp i Homstølvatn om natta og kjørt ut gjennom kraftstasjonen på dagtid. De to magasinene vil utnyttes innenfor nåværende reguleringsgrenser. Tilleggsinstallasjonen vil ikke øke den samlede netto energiproduksjonen. Overvåking og styring av stasjonen vil skje på samme sted og måte som for nåværende Sira-Kvina anlegg. Figur 4-1. Planlagte inngrep. 4.1 Inntak og tunneler Nytt inntak for tilleggsinstallasjonen planlegges i Homstølvatn, ca 150 m fra eksisterende inntak, under LRV, på samme nivå som eksisterende inntak. Lukesjakt sprenges opp til lukehus i dagen og eksisterende 22-kV linje forlenges bort til lukehuset. Ny tilløpstunnel med tverrsnitt ca.120 m 2 sprenges fra inntak Homstøl og til fordelingsbasseng Tonstad. Fra fordelingsbassenget vil det bli sprengt to sjakter (stålforet), ned til ny stasjonshall og transformatorhall. Hallene vil bli sprengt ut i tilknytning til eksisterende anlegg. Videre sprenges ny avløpstunnel til Sirdalsvatnet. Av driftstekniske årsaker vil det være en åpen forbindelse mellom eksisterende tilløpstunnel til Tonstad kraftverk og den nye tunnelen mellom Sirdalsvatn og Homstølvatn. Dette medfører at vann vil kunne strømme mellom den nye og den gamle tunnelen og noe av vannet vil derfor under pumping kunne nå Ousdalsvatn. Rapport nr /

16 Det vil også være en åpen forbindelse mellom eksisterende avløpstunnel fra Tonstad kraftverk og ny avløpstunnel fra planlagt tilleggsinstallasjon. 4.2 Anleggsgjennomføring Ertsbekken Nedre del av ny tilløpstunnel sprenges via nytt tverrslag nedenfor eksisterende tipp ved Ertsbekken. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved/på tippen. Homstøl Utsprengt masse fra inntak og tilløpstunnelen, i alt ca.1,0 mill. m 3 masse (plassert i tipp) deponeres i Homstølvatn ved, eller i nærheten av, eksisterende tipp under HRV. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved tverrslaget. Tonstad Den nye stasjonen, tilhørende tunneler og utløpstunnel sprenges via ny adkomsttunnel og hjelpetunneler. Utsprengt masse fra trykksjakter, stasjonshaller og avløpstunnel blir i alt ca. 0,5 mill. m 3 masse (plassert i tipp) som deponeres i Sirdalsvatnet under LRV. I anleggsperioden blir det etablert arbeidsrigg i tilknytning til Sira-Kvinas anlegg på Tonstad. Veger Det vil ikke bli laget noen nye veger i forbindelse med utbyggingen. Noen korte ikke-permanente anleggsveger må påregnes og økte drifts- og vedlikeholdskostnader for enkelte veger må medregnes i anleggsperioden da det blir betydelig massetransport på noen eksisterende veger, om enn over korte distanser. Tyngre elektro-mekanisk utstyr vil bli transportert med båt til Kvinesdal og derfra med trailer til Tonstad. Byggetiden er beregnet til 3 år. 4.3 Arealbeslag Utbyggingens synlige inngrep i naturen vil være begrenset til utvidelse av eksisterende tipp ved Ertsbekken ovenfor Tonstad og utvidelse av koblingsanlegget på Høgåsen ved Tonstad. Det forutsettes ingen utvidelse av eksisterende linjenett. Koplingsanlegg på Tonstad Eksisterende koblingsanlegg må utvides med to felt for de nye aggregatene. Dette krever et tilleggsareal på ca 30x60 m 2 (jf. Figur 4-2). Fra koblingsanlegget går strømmen ut på sentralnettet. 8 Rapport nr /3-2007

17 Figur 4-2. Flyfoto av koplingsanlegget på Høgåsen ved Tonstad. Utvidet anlegg er markert. Eksisterende koplingsanlegg ligger ca. 200 m fra eksisterende boligfelt. Ved en utvidelse av koblingsanlegget vil det komme marginalt nærmere dette. For å redusere støy og forskjønne det visuelle inntrykket, foreslås det å bygge en tørrmur og nytt rekkverk rundt hele anlegget. Et eksempel er vist i Figur 4-3. Figur 4-3. Eksempel på utforming gjerde rundt koplingsanlegg - tørrmurer og nye gjerde/rekkverksløsninger. Ertstippen på Tonstad Utsprengt masse fra tilløpstunnel og svingesystem, i alt ca. 1,5 mill. m 3 masse legges ved eksisterende tipp (Ertstippen). Dette vil beslaglegge et nytt areal på 96 daa (jf. Figur 4-4). Tippen gis en landskapsmessig god utforming, dekkes med jord og tilsås slik at det skjer en rask revegetering. Samtidig dekkes den delen av eksisterende tipp, som ikke er revegetert. Massen legges på en slik måte at ny tipp nesten ikke blir synlig fra Tonstad. Ferdig arrondert og revegetert vil dette inngrepet bedre det visuelle inntrykket av hele området. Rapport nr /

18 Figur 4-4. Ertstippen. Grått felt viser planlagt utvidelse av tippen. 10 Rapport nr /3-2007

19 5 STATUSBESKRIVELSE NÆRMILJØ OG BEBYGGELSE Kommunesenteret Tonstad ligger i Sirdal kommune i Vest-Agder, ved nordenden av Sirdalsvatnet. Innbyggertallet i kommunen er på personer (SSB ). Av disse bor litt over halvparten på Tonstad. Figur 5-1. Tonstad (Statens kartverk). Figur 5-2. Tonstad sentrum. Foto: I. Biørnstad. Rapport nr /

20 Figur 5-3. Fv. 42 går gjennom Tonstad sentrum. Foto: I. Biørnstad. 5.1 Skoler og barnehager Tonstad barne- og ungdomsskole og Sirdal videregående skole ligger på Fintlandsmonane, like nord for Tonstad sentrum. Der finnes det også en barnehage (Tonstad barnehage). På barne- og ungdomsskolen er det ca. 150 elever og i barnehagen ca. 80 barn (pers. med. M. Auset, Sirdal kommune og Sirdal kommunes nettsider). Sirdal videregående skole har ca. 95 elever. Mange av disse elvene bor på elevheimen, Øyghedla og må krysse RV 468 for å komme til skolen. Figur 5-4. Tonstad barne- og ungdomsskole ligger like ved RV 468. Foto: I. Biørnstad. 5.2 Idrettsarenaer, parker og lekeplasser På Fintlandsmonane, like ved skolebygningene ligger det en idrettsplass med grusog gressbaner. Der finnes det også idrettshall og kulturhus. Ved RV. 42, like nord for avkjøringen mot Tonstadstranda, finnes et skogområde avsatt til lek (FR 14, reg. plan Tonstad sentrum). Midt i sentrum, lenger nord langs samme vei, finnes det også et lite parkområde med lekeapparater (FR 15). 12 Rapport nr /3-2007

21 Høgåsvegen, som tar av fra RV. 42 ved Tonstad kraftverk, går gjennom friområder omkring boligområder på sin vei opp fjellsiden mot Ertsmyran. Figur 5-5. Utsikt over Tonstad fra Stakkhomfjellet. Sammensatt bilde. Foto: I. Biørnstad 5.3 Boligområder Boligfelt/-områder finnes sør øst for Tonstad sentrum, på Høgåsen, Sølvåsen og Litleli, i sentrum av Tonstad og nord for sentrum, på Fintlandmonane. Det er også igangsatt bygging av flere boliger på Fintland, vest for sentrum. Arealdelen til kommuneplanen viser at det også er satt av fremtidige boligområder sør for Høgåsen og i øst ved Sølvbekken. I gjeldende kommunedelplan for Tonstad sentrum er et område vest for koplingsanlegget på Tonstad lagt ut til framtidig boligområde. Sira-kvina kraftselskap gjorde Sirdal kommune oppmerksom på eventuelle utvidelser av koplingsanlegget, men kommunen valgte likevel å se bort ifra innspillet. Figur 5-6. Utsnitt av kommunedelplan for Tonstad sentrum. B6 er område planlagt for boligbygging. Eksisterende koplingsanlegg fremgår som blått rektangulært område. Rapport nr /

22 5.4 Vei- og stinett for gående og syklende Det er gang-/sykkelvei langs RV. 42 fra sentrum, i krysset ved Josdalsvegen og frem til Tonstad bru. Deretter videre langs RV. 468 til skolene, og langs Rv. 42 til Finsnes (brua). 14 Rapport nr /3-2007

23 6 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER FOR STØY 6.1 Driftsfasen Utendørs støynivå Miljøverndepartementets planretningslinjer, T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging [1] legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er vist i tabell A i vedlegg 1. Innendørs støynivå Ved etablering av ny bebyggelse skal innendørs støynivå tilfredstilles i henhold til teknisk forskrift til plan og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 [3] klasse C. Innendørs krav er vist i tabell D i vedlegg 1. Støy fra flere kilder Dersom grenseverdiene overskrides fra flere støykilder, for eksempel industri og veg, kan grenseverdiene for hver enkelt kilde skjerpes med inntil 3 db. 6.2 Anleggsfasen Gjennomføring av utbyggingstiltakene kan medføre anleggsstøy og vibrasjoner fra følgende mulige kilder: sprengning spunting komprimering graving, lasting og tipping anleggstrafikk pigging boring knuseverk Detaljert omfang av anleggsarbeidet er ikke kjent, slik at vurderingene blir gjort på et noe generelt grunnlag. Utendørs støynivå Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene vist i tabell B i vedlegg 1. Grensene gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker, for lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld i tabell B, vist i vedlegg 1, med verdiene vist i tabell C (i vedlegg 1). Grenseverdier for utbygging av Tonstad pumpekraftverk Antatt byggetid for pumpekraftverket er ca. 3 år, noe som medfører at basis støygrensene bør skjerpes med 10 db. I tillegg vil lasting og tipping av steinmasser måtte karakteriseres som impulslyd (lyd med innslag av slagstøy ), og basisgrensene bør derfor skjerpes med ytterligere 5 db. Dette medfører følgende anbefalte grenseverdier til boliger, fritidsboliger, sykehus og pleieinstitusjoner: Dag (L paeq12h 07-19): Kveld (L paeq4h 19-23) og Søn-/helligdag (L paeq16h 07-23): Natt (L paeq8h 23-07): ( ) = 50 db(a) ( ) = 45 db(a) (45-5) = 40 db(a) Rapport nr /

24 Innendørs støynivå Som hovedregel skal grenseverdien for utendørs lydnivå benyttes. Ved arbeid i samme bygningskropp eller der høyt utendørsnivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak, gjelder grensene i tabell E (vedlegg 1). Disse korrigeres ikke for langvarige arbeider. Vibrasjoner og strukturlyd i anleggsfasen Vibrasjoner i anleggsfasen er som regel kortvarige og mindre sjenerende enn støybelastningen. Dersom det må utføres sprengning, pigging eller annen aktivitet nær boliger, som gir rystelser, må det settes grenser for tillatte vibrasjoner for å unngå direkte skader på byggverk. NS 8141 [5] angir grenseverdier bestemt av faktorer som beskriver grunnforhold, byggverk, avstand og vibrasjonskilde. Besiktelse av utsatte byggverk må gjøres og vibrasjonsmålere må plasseres ut. Fastsetting av tillatte vibrasjonsverdier, kartlegging av ømfintlige bygninger, utstyr, rørledninger og tunneler m.m. må dokumenteres så tidlig i planfasen at resultatene kan innarbeides i anbudsdokumentene. Skade på inventar og byggverk som følge av deformasjoner/setninger i grunnen på grunn av vibrasjonsinduserende virksomhet, må vurderes spesielt. For grenseverdier og vurderingskriterier for sjenerende vibrasjoner på mennesker fra anleggsvirksomhet bør NS 8176 [4] og NS-ISO 2631 [6] benyttes. Grenseverdiene i NS 8176 gjelder kun for trafikk til og fra bygg- og anleggsplasser. Ved massetransport nær bebyggelse vil vibrasjoner som regel være lite problematisk, forutsatt jevne veibaner og normale grunnforhold. Eventuell boreaktivitet og pigging vil kunne medføre problemer med overført strukturlyd. For avstander mindre enn 50 meter bør kontroll i form av målinger utføres slik at kravene til strukturoverført lyd er overholdt. 7 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER FOR STØV Det finnes to hovedtyper støv; nedfallsstøv og svevestøv, som er aktuelle i helse- /miljøsammenheng. Nedfallsstøv er definert som støv med en gjennomsnittsstørrelse (aerodynamisk diameter) på mer enn 100 μm. Dette er partikler som ikke trekkes ned i kroppen, men stanses i munn/nese. Effektene av store konsentrasjoner er irritasjon, men helsevirkningene er mindre dramatiske. Dette vil være tilfellet så lenge det ikke er spesielt høye konsentrasjoner av tungmetaller eller andre miljøgifter i støvet. Det finnes ingen offisielle grense- eller normverdier for støv som partikler, dvs. nedfallsstøv. Det er dermed heller ingen forskrifter eller retningslinjer for hva som er akseptabel påvirkning eller akseptabelt nivå. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har imidlertid utviklet er et sett med vurderingsgrunnlag som etter hvert er anerkjent og brukt nasjonalt. Systemet er basert på målinger av gram støvnedfall pr m 2 over 30 døgn og er inndelt som følger: o Meget høyt > 15 o Høyt o Moderat 5 10 o Lavt < 5 16 Rapport nr /3-2007

25 Meget høyt nivå vil oppleves som ubehagelig, mens lavt nivå tilsvarer et lite påvirket miljø. I noen sammenhenger beskrives også nivået lavt som Lite forurenset og nivået moderat som Tilfredsstillende. Det kan virke som framtidige krav vil ligge i området 5 g/m 2 pr. 30 døgn. Det gis fremdeles utslippstillatelser angitt som konsentrasjoner (100 μm pr. m 3 ) kombinert med at det stilles krav til støvdempende tiltak, med forbehold om ytterligere tiltak dersom omgivelser påvirkets uheldig. Svevestøv er støv med diameter < 10 μm (PM10) og omtaltes som inhalerbart eller respirabelt. Svevestøv er en komponent som har større helsevirkninger og som er omfattet av et regelverk. For PM10 er det satt grenseverdier og nasjonale målsettinger: o Inntil 50 μg/m 3 målt som gjennomsnitt over et døgn. o Inntil 40 μg/m 3 midlet over et år (nasjonal målsetting). Støv fra anleggsarbeider, pukkverk, etc. medfører ofte konflikter. Dette skyldes flere forhold, blant annet at selv om nivåer normalt overholdes som gjennomsnittsverdier, vil det ofte være pulsutslipp. Dette, kombinert med luftforhold, medfører at støv oppfattes som et problem. Rapport nr /

26 8 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 8.1 Inngangsdata Følgende lydeffekter er hentet fra TA-2115 [2]: Kildestyrke 1 vifte (L WA ): 110 dba (antatt lyddempet vifte) Kildestyrke 1 lastebil / dumper transport og tømming masse (L WA ): Kildestyrke 1 doser (L WA ): 110 dba 115 dba Estimat på driftstid på utstyr er gitt av utbygger. Tunnelvifter 1 2 stk. vifter på hvert tverrslag, plassering ved tunnelpåhugg. Driftstid pr. døgn normalt t. Transport av sprengt masse til de forskjellige tipper Homstøl: Antatt 2 utlastinger pr. døgn. (2 X 4 t) Erstippen: Antatt drift på 2 stuffer, og tilnærmet kontinuerlig utlasting over døgnet (16 20 t) i ca. halvdelen av den totale driftstid. Resterende driftstid, samme som for Homstøl. Tonstad (ved Sentralverksted):Tilnærmet kontinuerlig utlasting over døgnet (16 20 t) i perioder. Driftstid dosere eller lignende under rydding av masse Homstøl: 1 tippmaskin (shovel) i drift i 2 t pr. skift. (2 X 2 t pr. døgn) Erstippen: Periodevis kontinuerlig (hver 2. time) i t pr. døgn. Tonstad: I perioder samme intensitet som for Erstippen. Sprengninger Det vil bare være et støyproblem under arbeid med starten av tunnelene (forskjæringen) på de tre nevnte angrepssteder. Under vanlig tunneldrift vil ikke sprengningen være særlig merkbar i det ytre miljø. Andre støykilder som vil være i bruk Pigging ansees lite aktuelt. Det kan være aktuelt å drive knuseverk på tipp. Dette vil avhenge av de forskjellige massebehov på aktuelt tidspunkt. Støy fra dette utstyret er foreløpig ikke vurdert. 8.2 Vibrasjoner og strukturlyd Vibrasjoner og strukturlyd antas å ikke være noe stort problem under anleggsfasen pga. tilstrekkelig avstand til bebyggelse. Dersom det er fare for at vibrasjoner eller strukturlyd kan skape problemer, må avbøtende tiltak ivaretas. 18 Rapport nr /3-2007

27 8.3 Støy i anleggsfasen Prediksjon av bygge- og anleggsstøy er vanskelig fordi kompleksiteten og beregningsusikkerheten blir stor. Det anbefales derfor at det i anleggsfasen følges opp med støymålinger slik at det om nødvendig kan iverksettes avbøtende tiltak. Uskjermet støy fra anleggsaktivitet krever vanligvis en avstand til nærmeste bolig på mellom 50 og 500 m, avhengig av type virksomhet og tidspunkt på døgnet. De mest støyende aktivitetene bør ikke forkomme på kveld og natt. Estimerte lydnivå for hver enkelt kilde ved forskjellige avstander er oppsummert i Tabell 8-1. Ved skjerming vil lydnivåene bli lavere. Tabell 8-1: Beregnede lydnivå fra hver enkelt kilde som funksjon av avstand uten skjerming. Estimert lydtrykknivå, dba re 20 μpa Avstand Kilde 50m 100m 200m 300m 400m 500m 600m 700m 800m 900m 1000m Doser Lastebil/dumper Vifte Generelt vil en dobling av antall kilder kunne øke lydnivåene med 3 db, dvs.: 2 kilder: Opptil 3 db økning 4 kilder: Opptil 6 db økning 8 kilder: Opptil 9 db økning Står flere kilder av forskjellige typer i nærheten av hverandre må lydbidragene fra hver enkelt kilde summeres logaritmisk. Utbyggingen krever sprenging av ca 14,5 km ny tunnel mellom Homstølvatn og Sirdalsvatn, parallelt med overføringstunnel som eksisterer i dag. Det vil bli angrepspunkt (tverrslag) ved Homstølvatn, Erstippen og Tonstad (ved Sentralverksted). Det vil ikke bli laget noen nye veger i forbindelse med utbyggingen. Det blir imidlertid noen korte ikke permanente anleggsveger. Homstølvatn Det vil totalt være utsprengt masse fra inntak og tilløpstunnelen på ca 1,0 mill. m 3. Dette er planlagt å deponeres i Homstølvatn. Tverrslaget på Homstøl ligger flere kilometer fra fast bebyggelse, men nærmeste hytte er ca 200 m unna og forholdsvis uskjermet. Det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. Dette innebærer at beregninger av støy til omgivelsene må gjøres for bestemte layouter (krever plassering av støykilder, antall, eksakt brukstid og opplysninger om topografi). Erstippen Nedre halvpart av ny tilløpstunnel sprenges via nytt tverrslag inn fra eksisterende tipp ovenfor Tonstad (Erstippen). Utsprengt masse fra tilløpstunnel og svingesystem vil i alt være ca. 1,4 mill. m 3 masse som planlegges deponert ved eksisterende tipp. Rapport nr /

28 Tverrslaget på Ersbekken ligger langt unna bebyggelse på Tonstad, men det ligger et avrusningshjem (10 15 pasienter) ca 200 m unna som er forholdsvis uskjermet. Det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. Tonstad Den nye stasjonen, tilhørende tunneler og utløpstunnel sprenges via ny adkomsttunnel og hjelpetunneler. Utsprengt masse blir i alt ca. 0,5 mill. m 3 som deponeres i Sirdalsvatnet. Avstand til nærmeste bebyggelse er m, og denne er ikke skjermet. Avstanden til småbåtanlegget er noe kortere. Sjenerende støy vil kunne oppleves og det må regnes med overskridelser av grenseverdiene. Mer detaljerte beregninger anbefales. 8.4 Støy i driftsfasen I driftsfasen vil støynivåene kunne øke som følge av nytt utstyr og økt trafikk Økt trafikk Trafikk til og fra kraftstasjonen er av et begrenset omfang. Differanser i ÅDT (trafikkmengde) må være store for at de skal gi merkbare endringer i lydnivå. Eksempelvis vil 20 % endring i ÅDT medføre ca 1 db endring i støynivå, mens en dobling/halvering av trafikkmengden vil gi en endring på 3 db. Økningen som følge av utbyggingen vil være marginal, og ikke medføre merkbar endring i støysituasjonen. Det antas at heller ikke trafikken om natten vil øke merkbart Støy fra anlegget I dag er det støy fra koblingsanlegget, men avstanden til bebyggelse er så stor at det ikke er noen støyproblemer (oppgitt av utbygger). En planlagt utvidelse mot bebyggelse vil muligens kunne øke støynivået. Støy fra koblingsanlegget vil kunne inneholde rentoner, og grenseverdiene skal da skjerpes med 5 db. Utbygger har forutsatt at det bygges en voll som demper støy mot bebyggelse. Dimensjonering av støyvoll og eventuelle andre tiltak bør gjøres når anlegget er i drift eller på grunnlag av målinger ved tilsvarende anlegg. Det er ikke planlagt andre kjente støykilder som forventes å overskride gjeldende retningslinjer ved anlegget. Ved innkjøp av utstyr er det viktig at det settes støykrav, slik at gjeldende krav til bebyggelse overholdes. 8.5 Støv i anleggsfasen I anleggsfasen vil problemer med spredning av støv kunne oppstå, spesielt; nær boliger eller områder med aktiviteter nær eller langs veg 20 Rapport nr /3-2007

29 Ut fra innhentede opplysninger og målinger på kart er følgende lokaliteter vurdert å kunne bli negativt påvirket av støv fra anleggsaktivitetene; marina 50 meter fra portal nærmeste boliger i Tonstad 150 meter fra portal bolig 200 meter fra Erstippen hytter 200 meter fra tverrslaget ved Homstøl I tillegg vil det kunne være konflikter på tippsted når dette er langs veg. Det er oppgitt at masser som sprenges ut ved portalen skal tippes i vannet ca 200 meter fra marinaen, noe som kan gi problemer under selve tippingen. Det vil neppe oppstå konflikter for noen av disse aktivitetene i forhold til de grenseverdier som er angitt i kapittel 7. Støvmengden vil imidlertid til tider kunne oppleves som ubehagelig ved; Bruk av marinaen over kortere tidsperioder (sprenging og transport). Tipping av masser nær veg. 8.6 Støv i driftsfasen Driften av anlegget antas ikke å føre til støvproblemer i den forstand at de aktiviteter som da finner sted, ikke vil medføre støvproblem av vesentlig art. I den grad det skulle oppstå støvproblemer ut over anleggsfasen, vil dette skyldes mangler fra denne fasen, som da bør rettes opp. Dette kan f. eks. være uheldig deponering av masser, som medfører støvflukt. Dette bør identifiseres som et mulig problem og rutinemessig følges opp i noen tid etter at deponiene er anlagt. 8.7 Forhold til kommuneplanen Koplingsanlegget kommer i konflikt med planlagt boligområde i gjeldende kommuneplan for Tonstad. Krav om avstand på 200 meter fra boligfelt blir overskredet. 8.8 Alternativ bruk av tippmassene Sirdal og Kvinesdal kommuner har i sine høringsuttalelser til meldingen uttrykt ønske om at alternativ utnyttelse av tunnelmassene skal utredes. Denne alternative utnyttelsen inngår i så måte ikke i Sira-Kvina sine utbyggingsplaner for pumpekraftverket, men som en gest til lokalsamfunnet ønsker de å se på muligheten for alternativ bruk. Det er foreslått tre mulige deponeringssteder for deler av massene: Noe masse kan brukes til opparbeiding av campingplass på Finsnes. Noe kan mellomlagres nord på Fintlandsmonane for senere utnyttelse. Noe masse kan brukes til utbedring av Rv. 42 mot Flekkefjord. Nedenfor er virkningene for nærmiljø og bebyggelse vurdert for disse tre deponeringsstedene. Virkninger ved deponering av masse på Finsnes og Fintlandsmonane Det er i dag forholdsvis liten trafikk gjennom Tonstad sentrum, ÅDT anslås til ca 1200 (Statens vegvesen, nasjonal vegdatabank). Dersom masse skal deponeres på Finsnes eller Fintlandsmonane, må det fraktes gjennom Tonstad sentrum. Masse Rapport nr /

30 som skal til Fintlandsmonane må i tillegg fraktes langs skolevei og forbi skoler, barnehage og idrettsplass. Det er fortau eller gang- og sykkevei langs hele strekningen. Anslås en hyppighet på transport av sprengningsmasse på 10 kjøretøy i timen, vil den totale støybelastningen gjennom Tonstad sentrum og videre øke med ca 3 db. For boliger, skoler og barnehager nærmere veien enn 50 m vil maksimalnivåene kunne oppleves som sjenerende innendørs. Eventuell transport av masse må unngås på natten. Ved tømming på tippområdene vil man kunne ha maksimalnivå på 60 dba (lik grense for anleggsstøy natt) ved avstander opp til 700 m. Transport til disse områdene kan medføre støvproblemer ved at sprengte masser vil gi opphav til mye støving, spesielt i tørre perioder. I tillegg kan selve deponeringen gi opphav til lokal støving inntil finstøv, er fjernet ved avrenning. Virkninger ved deponering av masse langs Rv. 42 mot Flekkefjord Deponering av massene vurderes som forholdsvis uproblematisk for nærmiljø og bebyggelse på strekningen mellom Tonstad og Haughom. Det er ingen bebyggelse på denne strekningen, men kommuneplanen (Sirdal kommune, arealdelen , ref. SH15) åpner opp for bygging av 4 hytter ved veien, 6 km sør for Tonstad. Det vil neppe være støvproblemer med trafikk gjennom ubebygde områder. Innen det eventuelt kommer bebyggelse nær deponiet, vil det være viktig at finstøv ikke lenger representerer noe problem. Det kan skjønnsmessig vurderes om det bør gjøres tiltak eller om dette vil være en naturlig prosess. 22 Rapport nr /3-2007

31 9 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 9.1 Driftsfase Støy Utbygger har forutsatt at det bygges en voll som demper støy mot bebyggelse ved koplingsanlegget. Dimensjonering av støyvoll og eventuelle andre tiltak bør gjøres når anlegget er i drift eller på grunnlag av målinger ved tilsvarende anlegg Støv Det vil ikke være aktiviteter som gir opphav til merkbare støvproblemer i driftsfasen. Det bør imidlertid etter anlegg av deponier, kontrolleres at disse ikke representerer eller kan gi støvplager Forhold til kommuneplanen Boligfelt som er planlagt nær koplingsanlegget, bør flyttes. Sira-Kvina Kraftselskap er i dialog med Sirdal kommune i forhold til omregulering av området. Sira-Kvina Kraftselskap vil kunne være behjelpelig med å finne andre aktuelle områder for boligfelt. 9.2 Anleggsfase Det er viktig med informasjon, dialog og varsling av naboer som blir berørt av støy i anleggsperioden. For mer utfyllende informasjon, anbefalinger og krav til dette henvises det til retningslinjene T-1442 (avsnitt 4) og veilederen TA-2115 (avsnitt 4). Disse finnes bl.a. på SFT sine nettsider: Vibrasjoner Lav hastighet på benyttede veger reduserer sannsynligheten for at beboere blir plaget. Det er mulig å dempe vibrasjoner ved tiltak på kilde, hindre vibrasjonene i å bre seg i grunnen, eller ved å vibrasjonsisolere mottakeren. Enklest er det å redusere vibrasjoner ved kilden, eksempelvis ved å tilpasse sprengstoffmengde og metode. Med tanke på mulig skade på byggverk anbefales det å utføre tilstandskontroll før anleggsarbeidet starter for bebyggelse der det er relevant Støy Avbøtende tiltak kan oppsummeres som følger: Planlagte støytiltak (støyskjermer, bygningsutbedring) bør utføres så tidlig som mulig. Slik kan også virkning av anleggsstøy reduseres. Varsling og dialog med berørte naboer. Det er viktig at både støy og vibrasjoner følges opp med målinger slik at problemområder identifiseres og eventuelle tiltak iverksettes. Beboerne bør også få innblikk i hvilken støybelastning de utsettes for. Rapport nr /

32 Nattarbeid bør ikke forekomme, og arbeid på kveld og i helger bør begrenses eller utelukkes. Arbeidsplan. Det kan for eksempel sørges for at støyende arbeider nær bebyggelse utføres i perioder på året og på dagen da beboerne sjeneres minst. En dialog med beboerne kan klargjøre dette. Bruk av mest mulig støysvakt utstyr. Benytte utstyr slik at støybelastningen minimaliseres. Effektive skjermingsanlegg kan monteres der avstand til bebyggelse er liten. Portable skjermer kan være et alternativ i visse tilfeller. Permanent støyende utstyr bør bygges inn eller skjermes. Regulering av hva slags aktivitet som kan utføres på henholdsvis dag-, kvelds- og nattetid må brukes der det er nødvendig. Sprengning og spunting bør ikke utføres om natten. Tilleggsisolering av vinduer eller utskiftning til lydisolerende vinduer vil kunne redusere innendørs støynivå med opp til 10 db, og må vurderes for støyutsatte hytter ved Homstølvatnet og avrusningshjemmet like ved Ertsbekken Støv Det vil trolig ikke være hensiktsmessig å utføre målinger for å kontrollere påvirkning i forhold til grenseverdier eller tilsvarende. Dette fordi anleggsfasen går over et avgrenset tidsrom og fordi gjennomsnittlige verdier ikke er hensiktsmessige for å kontrollere effekter av en pulserende anleggsvirksomhet. Det bør settes i verk følgende tiltak for å holde støvplagen på et så lavt nivå som mulig; Innføre spylerutiner av biler som en del av tiltakets HMS-system. Hvordan dette mest hensiktsmessig kan gjennomføres vil avhenge av lokale forhold og varierende klima. Derfor er det viktig at en i en innkjøringsfase får etablert rutiner for spyling som er hensiktsmessig og som virker effektivt. I den sammenheng må en også sikre at avrenningen fra sprengningsarbeidene og vask av kjøretøyer ikke medfører konflikt med øvrig trafikk i området eller for bruk av marinaen. Sørge for at luftutslipp fra tunnel og tverrslag ikke ledes i retning veg, boliger eller marina. Det bør vurderes å etablere flere utslipp eller å kunne styre utslippene etter skiftende vindretninger. Vurdere vask av sprengstein før utkjøring eller ved deponi. Det forutsettes at disse tiltakene også må vurderes sammen med nødvendige vurdering av utlekking av nitrogenholdig og eventuelt tungmetallholdig avrenning. For å redusere sannsynligheten for at konflikter oppstår, vil også informasjon på forhånd til potensielt utsatte, være viktig. 24 Rapport nr /3-2007

33 10 REFERANSER [1] Miljøverndepartementet: T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. (2005) [2] SFT: TA veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). (2005) [3] NS Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper. (2005) [4] NS Vibrasjoner og støt Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker. (2005) [5] NS Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. (2001) [6] NS-ISO Bedømmelse av hvordan helkroppsvibrasjoner virker inn på mennesker. Del 2: Kontinuerlige og støtinduserte vibrasjoner i bygninger (1 til 80 Hz). (2003) [7] Nordisk ministerråd. Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. (1996) [8] Dansk Akustisk Laboratorium. Environmental noise from industrial plants, General prediction method. Rapport 32/1982 Biørnstad, I Tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping konsekvenser for landskap og friluftsliv. SWECO Grøner. Statens vegvesen, nasjonal vegdatabank ex). Kontakter Sirdal kommune Marit Ausnes, sentralarkivet Rune Risnes, (plan) Sirdal vgs. Anne-Beth Fintland, sekretær Rapport nr /

34

35 11 VEDLEGG Vedlegg 1. Retningslinjer og grenseverdier for støy Rapport nr /

36

37 Vedlegg 1. Retningslinjer og grenseverdier for støy Utendørs støynivå Miljøverndepartementets planretningslinjer, T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging [1] legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Støyindikatorer: Lden A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Gjelder for utendørs oppholdsplasser og utenfor rom til støyfølsom bruk. L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. Gjelder for innendørs lydnivå. L 5AF A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Områder i rød sone er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør unngås. 45 L natt, 60 L 5AF Tabell A: Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk og havner/terminaler. Alle tall er A-veid lydtrykknivå. Gul sone Rød sone Kilde Utendørs Utendørs kl Utendørs Utendørs kl Uten impulslyd: 55 Industri L den Med impulslyd: 68 L den 90 L 5AF 50 L den Ved planlegging av ny støyende virksomhet eller bebyggelse er det grensene i gul sone som er anbefalte støygrenser. Grenseverdiene for natt gjelder da utenfor soverom. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Retningslinjene angir grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy. For industri med impulslyd skal de strengeste grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. For støy fra koblingsanlegget kan det være aktuelt å bruke grenseverdier korrigert med 5 db for rentonekarakter. Rapport nr /

38 Tabell B: Anbefalte basis støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. For lengre driftstid enn 6 uker skjerpes grensene for dag og kveld. Grensene gjelder frittfelt ekvivalent lydtrykknivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Dag (L paeq12h 07-19) Kveld (L paeq4h 19-23) Søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Natt (L paeq8h 23-07) i brukstid Tabell C: Korreksjon av grenseverdiene for dag og kveld som følge av anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Feil! Fant ikke referansekilden. skjerpes med: 0 6 uker 0 db 7 6 måneder 3 db 7 måneder 12 måneder 6 db 13 måneder 24 måneder 8 db Mer enn 2 år 10 db Arbeider om natten bør ikke forekomme. Ved arbeid i natteperioden gjelder det at maksimalt lydnivå ikke bør overskride ekvivalentnivå med mer enn 15 db, dvs = 60 dba. I tillegg bør støygrensene skjerpes med 5 db dersom arbeidene har karakteristiske trekk av impulslyd eller rentoner. Innendørs støynivå Tabell D: Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds og soverom fra utendørs kilder I soverom fra utendørs kilder L ekv L maks * Natt kl *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt Ved bygging av nye støyende anlegg (for eksempel industri) eller ved utbedringer av eksisterende anlegg, er det anbefalt at de samme grensene legges til grunn for innendørs støynivå. Der kostnadene ved å tilfredsstille grenseverdiene i klasse C er uforholdsmessig høye, kan disse avvikes inntil 5 db, opp til tilsvarende klasse D i NS 8175 [3]. 30 Rapport nr /3-2007

39 Tabell E: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene gjelder ekvivalent lydtrykknivå i rom med støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt lydnivå Dag (L paeq12h 07-19) Kveld (L paeq4h 19-23) Søn- /helligdag (L paeq16h 07-23) Natt (L paeq8h 23-07) i brukstid Rapport nr /