Prosjektrapport nr. 20/2004. Det lille ekstra

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 20/2004 Det lille ekstra Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland

2 Det lille ekstra Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland

3 Tittel Forfattere Det lille ekstra. Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport nr. 20/2004 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Agderforskning 150 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Forord Kristiansand kommune startet i august 2001 prosjektet Fritid med bistand. Prosjektet har hatt som målsetting å utvikle og prøve ut en metode for å arbeide for større grad av sosial inkludering av de mange funksjonshemmede som ikke opplever å være en del av kultur og fritidstilbud i kommunen. Prosjektet har løpt parallelt med kommunens allerede eksisterende støttekontaktordning. En sentral målsetting ved Fritid med bistand har vært å forsøke å inkludere deltakerne (brukerne) i allerede eksisterende tilbud på kultur og fritidsarenaen. Tilbud til denne gruppen innbyggere har ofte dreid seg om segregerte fritidstilbud, og prosjektet er således et forsøk på å bryte med en slik tradisjon med segregerte tiltak. Denne evalueringen tar for seg deltakernes erfaringer med å komme inn i og være en del av prosjektet, samt hvilke resultater prosjektet kan sies å ha oppnådd fra brukernes side. Deltakernes erfaringer vurderes så i forhold til målsettingene i prosjektet, for å peke på hva man har oppnådd og hva som ev. kan gjøres annerledes i både dette og andre lignende prosjekter. Et sentralt siktemål ved evalueringen har vært å formidle deltakernes erfaringer på en måte som kan bidra til videreutvikling av prosjektet. Vi oppnådde intervjuer knyttet til 13 av de 18 personene som utgjør evalueringens utvalg. Dette var et betydelig høyere antall intervjuer enn vi i utgangspunktet trodde vi ville få til. For å utnytte materialet best mulig i forhold til evalueringens økonomiske rammer, har evaluator derfor valgt å fremtone dette empiriske materialet fra intervjuene. Evalueringen ble avsluttet med et arbeidsseminar hvor videreutvikling av prosjektet stod i fokus. På dette seminaret deltok 20 personer tilknyttet prosjektet sammen med forskerne ved Agderforskning. Kristiansand kommune ved Helse- og sosialavdelingens enhet for prosjekt og utvikling har vært oppdragsgiver for evalueringen som ligger til grunn for denne rapporten. Agderforskning takker oppdragsgiver for en god dialog og interesse for en uavhengig evaluering av prosjektet.

5 Vi retter også en stor takk til alle som har latt seg intervjue om deres erfaringer med Fritid med bistand. Juni 2004 Trond Stalsberg Mydland ii

6 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III 1 PROSJEKT FRITID MED BISTAND Bakgrunn Prosjektets fremgangsmåte Prosjektets målsettinger Prosjektets arbeidserfaringer.3 2 EVALUERINGSMETODE Evalueringsmodell Utvalg Intervjuene Evalueringens utforming.10 3 BRUKERNES ERFARINGER MED FRITID MED BISTAND Deltakerne i prosjektet Første kontakt med prosjektet Kartlegging og valg av aktivitet Tilretteleggeren Møtet med organisasjonen Inkluderingen Endringer underveis Oppfølging / evaluering Betydningen av Fritid med bistand Avslutning / veien videre ER MÅLSETTINGENE NÅDD? Betydningen av å være med i Fritid med bistand Erfaringer fra deltakelse i prosjektet Avslutning: Prosjektets målsetting brukernes erfaringer..37 VEDLEGG...39 LITTERATURLISTE...41 FOU INFORMASJON 42 iii

7 1 Prosjekt Fritid med bistand I dette kapitlet presenteres prosjektets bakgrunn, organisering, målsettinger og arbeidserfaringer. Dette utgjør et viktig referansegrunnlag for brukerevalueringen 1 i de påfølgende kapitler. 1.1 Bakgrunn Fritid med bistand har vært organisert som et 3-årig prosjekt i Kristiansand kommune. Prosjektet har vært lagt til prosjektavdelingen i helse- og sosialsektoren i nært samarbeid med fritidsetaten. Andre deltakende organisasjoner er Rådet for funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Høgskolen i Agder. Kultur- og kirkedepartementet støtter prosjektet. Gjennom prosjektet Fritid med bistand ønsket Kristiansand kommune å utvikle og prøve ut en metode for å arbeide for sosial inkludering av de mange funksjonshemmede som ikke opplever å være en del av kultur og fritidstilbud i kommunen. Utgangspunkt var erkjennelsen av at mange utviklingshemmede er engasjert i segregerte fritidsaktiviteter. I forkant av HVPUreformen kom det frem mange ambisjoner i forhold til fritidstilbud som få har klart å virkeliggjøre. I St. meld. nr. 47 (1989/90) står det at utviklingshemmede skal ha: kultur og fritidstilbud likeverdig med tilbudet til befolkningen for øvrig. Det ble som en følge av dette vektlagt å bruke det eksisterende organiserte tilbud i lokalmiljøet i prosjektet Fritid med bistand. Underveis har erfaringen vært at utfordringer knyttet til deltakelse i fritidstilbud gjelder ulike grupper funksjonshemmede. Fritid med bistand har derfor blitt et prosjekt og en arbeidsmetode som benyttes overfor alle mennesker med rett på vedtak om støttekontakt når den enkelte selv ønsker å delta i ordinære kultur og fritidstilbud i kommunen. I praksis har det også vist seg at det i liten grad har vært personer med utviklingshemming som har deltatt i prosjektet. Personer med andre funksjonshemminger har utgjort en betydelig større deltakerandel. Etter den 3-årige prøveperioden er det allerede bestemt at Fritid med bistand fortsetter som et alternativ til støttekontakt i Kristiansand kommune. Enhet for behov og tjenestetildeling (EBT) vil være bestillerenheten, mens fritidsetaten vil være utfører av Fritid med bistand. 1 I denne evalueringen anvendes brukere og deltakere synonymt. Begge begrepene refererer til personene som får et fritidstilbud tilrettelagt av prosjektet. 1

8 1.2 Prosjektets fremgangsmåte Prosjektets teoretiske utgangspunkt bygger på sosial inkludering, normalisering og verdsetting av sosiale roller. Siktemålet har vært at personer med funksjonshemminger gjennom deltakelse skal oppnå en sosialt verdsatt rolle som innebærer tydelig samhandling og aksept, ikke bare et fysisk nærvær og nærhet (Christensen og Midtsundstad 2002). Prosjektet anser således normalisering å være en tilstrebing av muligheten til samfunnsdeltakelse gjennom å arbeide for å sosialt inkludere mennesker på en måte som gir dem en verdsatt rolle i fellesskap med andre på ulike arenaer (ibid.:5). Fritid med bistand bygger på metodikken i metoden Arbeid med bistand. Fremgangsmåten inndeles etter følgende arbeidsprosess (Christensen og Midtsundstad 2002): 1. Uforpliktende informasjonsmøte. Den enkelte bruker informeres om prosjektet, fremgangsmåten og hva som kan tilbys. 2. Kartlegging av brukerens interesser. Gjennom samtaler / observasjoner av den enkelte bruker og eventuelt samtaler med familienettverket, komme frem til hvilke ønsker og erfaringer som kan bygges videre på. Utgangspunktet er samtaler med den enkelte bruker, men når personen ikke selv kan gi tilstrekkelig informasjon om eget liv, trekkes nettverket inn for å gi nødvendig informasjon. 3. Kartlegge aktuelle organisasjoner. Fokus på innhold, rutiner og struktur. 4. Velge organisasjon. Den enkelte brukers ønsker og behov, samt mulighet for samhandling og aksept (verdsatt sosial rolle), prioriteres når organisasjonen velges. 5. Samtaler med ansvarlige i organisasjonen. Diskuterer mulighetene for en sosial inkludering. Presentasjon av personens ønsker og behov og ideen bak Fritid med bistand. Organisasjonens beslutning om deltakelse må tas på styrenivå. 6. Lage en plan for inkluderingen hvor forventninger avklares. En person i organisasjonen får oppgaven som tilrettelegger. Organisasjonen eller tilretteleggeren får en godtgjørelse i inkluderingsperioden. Det gis opplæring i bruk av metoden og veiledning. 2

9 7. Evaluering. Tiltaket evalueres av bruker prosjektoppfølger og tilrettelegger. 1.3 Prosjektets målsettinger I prosjektdirektivet (2001) ble målsettingen for prosjektet definert å være: - Flere mennesker med bistandsbehov får et likeverdig kulturog fritidstilbud som befolkningen for øvrig i Kristiansand. Gjennom samarbeid basert på normaliseringstenkning, og økt kunnskap om VSR-teori legges deltakelse til rette for de som ønsker å delta. Deltakelsen er basert på brukerens ønsker, behov og erfaringer personer skal gis et fritidstilbud gjennom bruk av metoden Fritid med bistand. Erfaringene fra dette arbeidet danner grunnlag for å revidere og videreutvikle metoden. - Brukeren, familienettverket, ansatte og frivillige i aktuelle organisasjoner rundt hver bruker vil få tilbud om tilpasset opplæring om VSR-teori og normaliseringstenkning. For å muliggjøre disse målsettingene ble det i prosjektdirektivet nevnt følgende tre hovedtiltak for å sikre at målene ble nådd: 1. Utvikle metoden Fritid med bistand 2. Informasjonsarbeid og undervisning 3. Prøve ut metoden ovenfor et utvalg mennesker 1.4 Prosjektets arbeidserfaringer I en foreløpig sluttrapport fra prosjekt Fritid med bistand presenteres prosjektets arbeidserfaringer fra de tre hovedtiltakene ovenfor (Midtsundstad 2004). Nedenfor følger en oppsummering av prosjektets foreløpige sluttrapport: 1. Utvikle metoden Fritid med bistand. Erfaringsmessig tar det 3-4 måneder å tilrettelegge et fritidstilbud etter metoden Fritid med bis- 3

10 tand. Det har vært utfordrende å finne frem til hva den enkelte deltaker ønsker seg. Prosessen innebærer også at den enkelte selv må delta aktivt i prosessen, og dette kan være vanskelig dersom personen mangler tro på at deltakelse i prosjektet kan lykkes. Veien frem mot inkludering må gå i flere etapper. De fleste deltakerne trenger en modningsprosess. Personer som aldri tidligere har deltatt i en organisert fritidsaktivitet, eller som har dårlige erfaringer knyttet til deltakelse, vil ha et annet utgangspunkt enn om personen kun opplever behov for hjelp til fysisk tilrettelegging i aktiviteten grunnet en bevegelseshemming. Det er også viktig å få avklart om prosjektet er i stand til å kunne realisere den enkeltes ønsker og behov tidlig i prosessen. Man må også være tydelige på hva som er mulig, og være rimelig sikre på om man kan lykkes, slik at deltakelse ikke skaper tapsopplevelser hos den enkelte. Prosjektet har kommet frem til tre suksesskriterier som må være til stede i organisasjonene som involveres. De må ha tilstrekkelige ressurser, fokus på muligheter og en entusiastisk holdning. Erfaringen er at det er krevende og ikke alltid mulig å finne en organisasjon som kan dekke deltakerens ønsker og behov. Når brukeren har etablert kontakt med tilretteleggeren i organisasjonen har prosjektet konsentrert sin oppfølgning gjennom kontakten med tilrettelegger. For øvrig har prosjektets styringsgruppe under hele den treårige prosjektperioden vært tydelige på verdien av å ta vare på både de positive og de negative erfaringene som gjøres. 2. Informasjonsarbeid og undervisning. I prosjektperioden har prosjektet blitt utførlig presentert på sektorledermøte, enhetsledermøte, seminarer og personalmøter 2. Videre er prosjektet presentert på tilsvarende måte ved flere avdelinger ved Sørlandet sykehus, Sørlandets kompetansesenter, Varodd industrier, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Agder, til delegasjoner fra Egersund og fra Nederland, flere brukerorganisasjoner på fylkesplan, konferansen Verdsetting på tvers, m.m. Prosjektet har videre 2 23 møter. 4

11 hatt mange samtaler og møter med brukerorganisasjoner, fagfolk og politikere i og utenfor Kristiansand kommune. Informasjon om prosjektet er sendt ut til interesserte kommuner, fylkeskommuner, statlige kompetansesentra, brukerorganisasjoner, høgskoler, universitet, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Det har også blitt utarbeidet informasjonsmateriell om prosjektet, som så har blitt distribuert til ulike aktører, samt personer som har kontaktet / deltatt i prosjektet. Man har også vært opptatt av å dokumentere prosjektarbeidet gjennom skriftliggjøring av erfaringene i fagartikler (se for eksempel Borge (2003), Christensen og Midtsundstad (2002), Midtsundstad (2000, 2003)). 3. Prøve ut metoden overfor et utvalg mennesker. I løpet av treårsperioden har prosjektet gitt et tjenestetilbud til 19 personer som har fått innvilget et ordinært støttekontaktvedtak. Av disse personene har 7 vært barn, 6 vært ungdom og 6 vært voksne. Bare tre deltakere har vært jenter, med andre ord en klar overvekt av gutter/menn. Prosjektet har vært opptatt av å ta inn deltakere med ulike funksjonshemminger. Blant diagnosene til deltakerne finnes ADHD, tourette syndrom, ulike psykiske lidelser, rusavhengighet, epilepsi, synshemming, turners syndrom, utviklingshemming, åsgard syndrom, muskelsykdommer, asberger syndrom (samt enkelte deltakere som ikke har noen diagnose). Av de 19 deltakerne anser prosjektet 17 personer å ha blitt sosialt inkludert. To deltakere har fått hjelp inn i nye aktiviteter, mens to deltakere har sluttet i aktivitetene og funnet frem til nye aktiviteter på egenhånd. Blant de to som ikke ble sosialt inkludert, sluttet den ene før han ble inkludert. I det ene av disse tilfellene gikk tilretteleggeren over til å bli en tradisjonell støttekontakt. Alle deltakerne har blitt inkludert i frivillige organisasjoner basert på egne ønsker etter en grundig kartlegging av den enkelte og av aktuelle organisasjoner. Arbeidet innebærer mye samarbeid med de frivillige organisasjonene som deltakerne inkluderes inn i. Totalt har dette resultert i et samarbeid med 20 ulike frivillige organisasjoner. Den gjennomsnittlige tilretteleggeren er en mann på ca. 35 år som har en sentral rolle i sin organisasjon. Hele 75% av disse tilretteleggerne er menn og dette kan nok skyldes den store overvekten av gut- 5

12 ter og menn blant deltakerne. Prosjektet opplever en stor entusiasme blant tilretteleggere og i mange av organisasjonene. Ingen har frem til i dag ønsket å bryte samarbeidet. Prosjektet opplever derimot at organisasjonene viser en stolthet ved å delta i prosjektet. Dette kommer til uttrykk gjennom at de presenterer samarbeidet på konferanser, på egne nettsteder og gjennom utsendelser til sine medlemmer. I et tilfelle har en klubb gitt tilbakemelding om at arbeidet har ført til at de har endret sin målsetning fra elitesatsning til å ønske om å bli en klubb som legger vekt på å være et positivt miljø for barn og ungdom. Flere deltakere har uttrykt ønske om deltakelse i et kristent fellesskap. Prosjektet erfarer at kristne menigheter ble den vanskeligste arena å få til inkluderinger da ønsket ikke var en klar aktivitet som speideren, kor og lignende. Dette var mennesker som ønsket å bli del av et fellesskap, men som hadde svært begrensede muligheter til å kunne bidra aktivt. Menighetene var alle positive i utgangspunktet, men hadde store problemer med å finne en tilrettelegger eller et miljø i det store fellesskapet som ønsket å inkludere vedkommede inn i sitt fellesskap. Flere menigheter opplevde det svært tungt å melde tilbake at de faktisk ikke kunne tilby et slikt fellesskap som deltakeren hadde ønske om. De frivillige organisasjonene har alle fått en godtgjørelse for innsatsen. I 14 tilfeller har denne godtgjørelsen blitt gitt som et beløp til klubben, mens i de øvrige 5 tilfellene har tilretteleggeren fått en direkte godtgjørelse i inkluderingsfasen. Behovet for innsats i de ulike organisasjonene har variert mye i ressursomfang. Derfor har godtgjørelsen i den enkelte sak variert fra kr til kr I tillegg har mange av inkluderingene ført til behov for innvesteringer til utstyr og lignende slik at det i hver inkludering er satt av kr Disse oppsummeringene av arbeidserfaringer fra prosjektet er tatt med som en kontekstuell ramme for brukerevalueringen i påfølgende kapitler. 3 Godtgjørelse gitt når deltaker inkluderes i ny organisasjon kommer i tillegg, og denne er lavere. 6

13 2 Evalueringsmetode Denne evalueringen er avgrenset til å gjelde hvordan prosjektet har fungert for brukerne og hvilke erfaringer de har gjort. Antall brukere som har deltatt i prosjektet fram til januar 2004, som er det tidspunkt evalueringen ble utformet, er begrenset til 19 personer. Det inkluderer også brukere som er sluttet i prosjektet. I evalueringen har vi forsøkt å gi en så bred og nyansert beskrivelse av brukernes erfaringer som mulig. Vi har også lagt vekt på å få fram informasjon med lærings- og overføringsverdi som kan være retningsgivende for framtidig praksis. For å unngå identifisering av enkeltpersoner har vi i denne rapportens ulike avsnitt valgt å presentere utdrag fra flere enkeltintervjuer fremfor helhetlige beskrivelser av hver enkelt brukers erfaring med prosjektet. Hensikten med evalueringen, det vil si utgangspunktet for å gjennomføre evalueringen, er todelt. Det er for det første å dokumentere hvordan prosjektet har fungert og hva man har oppnådd. Men det er også for å lære av erfaringene som er gjort. Det vil si læring mht. hva som eventuelt kan gjøres annerledes og forbedres i det pågående prosjektet og mht. iverksetting av lignende prosjekter i andre sammenhenger. Den primære målgruppen i evalueringen, det vil si hvem vi henvender oss til i evalueringen, er selvsagt brukerne. Det er deres opplevelser og synspunkter som er av størst interesse. Det har imidlertid også blitt innhentet synspunkter fra enkelte andre parter, som foreldre, andre personer som står brukerne nær og sentrale personer (tilretteleggere) i organisasjonene som har vært involvert i prosjektet Evalueringsmodell Med evaluering mener vi i denne sammenheng: Systematisk innsamling av informasjon som kjennetegnene ved aktiviteten i, og virkningene av, et tiltak. Innsamlingen danner grunnlaget for å vurdere tiltaket, øke nytten av det og/eller som grunnlag for utforming av framtidige tiltak (Patton 1997). Evaluering vil ut fra denne definisjonen si å bedømme, altså å "falle en dom" over noe. Det forutsetter at det finnes 'noe', det vil si mer eller mindre klart formulerte kriterier, å bedømme ut fra. Prosjekt Fritid med bistand er et intervensjonistisk tiltak; det er satt i verk med sikte på å påvirke atferd (Krogstrup 2003). I denne sammenheng gjelder det primært hos brukerne, men også i de organisasjonene som samarbeider 7

14 med kommunen om prosjektet. Samtidig vil de ulike aktørene kunne ha ulike utgangspunkt for, og målsettinger med, å delta i prosjektet. Prosjektets kontekst er med andre ord sammensatt, og mange forhold vil ha betydning for hva man får til i tiltaket. I hvilken grad man lykkes avhenger også av hvilke kriterier som legges til grunn for suksess. I utgangspunktet er det prosjektets formelle målsetting som utgjør målestokken; prosjektet er vellykket dersom man har nådd målsettingene. I denne evalueringen flyttes imidlertid perspektivet også over til brukerne, og brukernes forventninger og erfaringer blir en målestokk for hvorvidt prosjektet er vellykket eller ikke. For øvrig er ikke hensikten med denne evalueringen (kun) å avgjøre om man har lyktes med prosjektet, men å beskrive hvordan de har fungert for brukerne. Både gode og dårlige erfaringer kan ha læringsverdi. Når man ønsker forståelse og innsikt i et fenomen, egner kvalitativ metode seg best (Repstad 1987). Det er samtidig en metode som gir rom for fleksibilitet og variasjon i innhenting av data. Det er med andre ord større mulighet for å tilpasse datainnhentingen til informantenes behov og situasjon. Vi har metodisk avgrenset oss til ikke-strukturerte intervjuer og fokusgruppe. Gitt at kriteriene for denne evalueringen ikke var klare i utgangspunktet (intervjuene med brukerne danner kriteriegrunnlag), og at oppnådd målsetting ikke nødvendigvis er et mål på suksess, har vi lagt opp til en mellomting mellom realistisk og målfri evalueringsmodell (Krogstrup 2003). Det innebærer at vi både forholder oss til brukernes egne forventninger og erfaringer som 'målestokk', og at vi også er opptatt av hvordan tiltaket fungerer uavhengig av hvilke mål eller forventninger som måtte finnes overfor det. Ut fra et slikt perspektiv legger en videre til grunn at et tiltak kan ha både intenderte og ikke intenderte virkninger, både positive og negative Utvalg 18 av de 19 personene som har deltatt i prosjektets treårige forløp utgjør utvalget i evalueringen. En person ble fjernet fra utvalget pga. at det er krav om søknad til Datatilsynet dersom deltakeren er myndig, men har en psykisk utviklingshemming. Dette var tilfellet for en av deltakerne i prosjektet, og pga. lang saksbehandlingstid hos Datatilsynet, medførte dette at vedkommende ble tatt ut av utvalget. Alle de resterende18 deltakerne fikk tilsendt et informasjonsbrev om evalueringen fra evaluator. Brevet hadde også en svarslipp som kunne returneres til 8

15 evaluator. Syv personer retturnerte svarslippen. Evaluator avgjorde i samråd med prosjektleder i Fritid med bistand at en telefonisk henvendelse til dem som ikke hadde retturnert svarslippen ville være hensiktsmessig. Det viste seg at de fleste som evaluator kontaktet pr. telefon var interessert i å delta, men hadde glemt å sende inn bekreftelsen pr post. Totalt har vi foretatt intervjuer knyttet til 13 av disse 18 personene. For to personer ble det uttalt at man ikke ønsket å bli intervjuet, mens vi ikke har fått til intervjuer knyttet til de tre resterende personene. Dette antallet intervjuer betraktes som høyt i forhold til utvalget Intervjuene Tre av intervjuene ble gjennomført med kun brukeren selv. Fire av intervjuene ble gjennomført med bruker og forelder. I to intervjuer var psykiatrisk sykepleier til stede i tillegg til bruker. Tre intervjuer (hvorav to telefonintervjuer) ble gjennomført med forelder, mens ett intervju ble gjennomført med begge foreldrene til en bruker. I de 13 intervjuene har vi med brukere i ulike aldersgrupper, og begge kjønn er representert. I tillegg har vi med både brukere som har sluttet i prosjektet og brukere som i dag er med, samt brukere som synes å ha funnet seg til rette i ulik grad i de samarbeidende organisasjonene. I forkant av intervjuene med brukere og foreldre til brukere gjennomførte vi en fokusgruppe med noen av tilretteleggerne i organisasjonene. En fokusgruppe er en variant av gruppeintervju, hvor man har en åpen tilnærming til et tema og stimulerer deltakerne til diskusjon omkring temaets ulike aspekter. I fokusgruppen med tilretteleggerne var temaet tilretteleggerfunksjonen, og hvordan tilretteleggerne erfarte sin rolle som bindeledd mellom deltaker og organisasjon. Vi har vært opptatt av å ha en åpen tilnærming til deltakernes erfaringer med prosjektet. Etter en kort innledning om evalueringens praktiske sider, har vi derfor kort og godt startet intervjuene med spørsmålet: Hva er dine/deres erfaringer med Fritid med bistand. Den første responsen har vært alt fra entusiastisk positiv til kritisk. I intervjuenes videre forløp har vi i hovedsak kretset rundt tre "tema" eller faser i den enkelte brukers kontakt og erfaring med prosjektet. Det gjelder for det første hvordan og av hvem de fikk kjennskap til prosjektet, hva slags 9

16 informasjon de fikk og i hvilken grad de oppfattet tilbudet som aktuelt for dem (informasjonsfase). Det er videre hvordan de ble introdusert i det nye miljøet, hvordan de opplevde å bli tatt i mot, eventuelle positive eller negative erfaringer i denne sammenhengen (initieringsfase). Og til slutt hvordan de opplever situasjonen nå hvilke roller og relasjoner som er etablert, hvordan de opplever å være del av, deltaker i et miljø, hva som er positivt, eventuelt negativt ved det, hva som kan gjøres annerledes (konsolideringsfase). Det har også vært viktig å få med i hvilken grad de mener det å delta i prosjektet har betydning for dem på andre områder eller måter. Vår erfaring fra intervjuene er at informantene i varierende grad har kunnet gi innspill og erfaringer fra prosjektets ulike faser. Noen har hatt mye på hjertet, andre mindre, og en del har hatt vansker med å huske eller formulere sine erfaringer. I intervjuene med noen av deltakerne har det også vært vanskelig å oppnå tilstrekkelig informasjon til at vi kunne sette oss godt inn i deres erfaringer og betydningen prosjektet har hatt for dem. Selv om dette gir en svakhet i datagrunnlaget, kan det samtidig fungere som en påminnelse om at slik informasjon om individuelle betydninger og erfaringer kan være vanskelig å oppnå gjennom et kort møte i form av et intervju. Intervjuene har vært gjennomført hjemme hos deltakerne, ved Agderforskning eller (i ett tilfelle) på fars arbeidsplass (vi har foretatt intervjuene på det sted som har passet intervjupersonene best). To intervjuer ble gjennomført pr telefon, da det passet best for intervjupersonene. I intervjuene har vi hatt med oss en huskeliste (vedlegg 1) over sentrale prosesselementer som inngår i tiltaket Evalueringens utforming Evalueringen har blitt utformet i samråd med personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Intervjudeltakerne har gitt samtykke til deltakelse, og blitt informert om at det er frivillig å delta. Intervjudeltakerne er også gjort oppmerksom på at de kan kreve godkjennelse av intervjuutskriftene. Ingen intervjudeltakere har krevd dette så lenge 10

17 personidentifiserende fortellinger unngås i rapporten. Vi har også brukt fiktive navn i utsagnene som gjengis. Et unntak fra dette er prosjektleder i Fritid med bistand, som navngis der informantene selv har brukt navnet hans. Vi har også foretatt en kategorisering knyttet til alder. Deltakere under 18 år omtales som gutter/jenter, deltakerne i aldersgruppen år omtales som unge menn, og deltakere over 25 år omtales som menn. (Det er ingen kvinner (over 18 år) med i denne evalueringens utvalg.) Intervjumaterialet i form av utdrag fra samtalene med deltakere/foreldre er gitt en stor plass i denne evalueringen. Vi har ansett det som viktig at det disse har trukket frem i intervjusituasjonen om prosjektet i stor grad synliggjøres. Dette har vi gjort for å vurdere de ulike deltakernes erfaringer i forhold til hverandre, og i forhold til prosjektets metode og målsettinger. Men vi mener også at et en bred gjengivelse av deltakernes erfaringer synliggjør både spennvidden blant deltakerne, og det sammensatte feltet prosjektet arbeider i. Innspill til videreutvikling av prosjektet, samt diskusjon av deltakernes erfaringer i forhold til prosjektets arbeidserfaringer, var tema for et arbeidsseminar ved evalueringens avslutning. 20 personer knyttet til prosjektet og forskerne ved Agderforskning som har arbeidet med evalueringen møttes her til en arbeidsdag med følgende målsetting: Å forbedre Fritid med bistand med utgangspunkt i deltakernes erfaringer. Denne evalueringen har vært begrenset til en brukerevaluering ved avslutning av prosjektets 3-årige forsøksperiode. Evaluator har således vært avhengig av å vurdere prosjektet på bakgrunn av skriftlig materiale fra prosjektet, og intervjuer med deltakere som har forsøkt å huske prosesser tilbake i tid. Denne evalueringsformen har derved ikke kunnet bidra med deltakernes erfarninger underveis i prosjektets forsøksperiode, noe en følgeevaluering i større grad ville gitt anledning til. Evaluator har for øvrig opplevd et sterkt ønske fra mange intervjudeltakere om deltakelse i evalueringen, slik at de ved dette kan bidra til en forbedring og videreutvikling av tjenestetilbudet til glede for fremtidige brukere. Alle som har deltatt i intervjuene vil også få tilsendt denne evalueringsrapporten. 11

18 12

19 3 Brukernes erfaringer med Fritid med bistand Både intervjuene i denne evalueringen og informasjonen fra/om prosjektet skildrer i stor grad Fritid med bistand som en prosess som går over tid. Vi har derfor valgt/holdt fast på en slik prosesstilnærming i følgende fremstilling. For å fremstille brukernes erfaringer i forhold til prosjektets målsettinger og erfaringer har vi valgt å se nærmere på de enkelte trinnene i Fritid med bistand som prosess. Til hjelp i denne vurderingen har vi skissert et rammeverk for prosessen slik den fremtrer på bakgrunn av intervjuene. Rammeverket sammenfaller dels med prosjektets egen inndeling av prosessen, og er dels en utvidelse av det 4. Følgende trinn inngår i en idealtypisk strukturering av Fritid med bistand som prosess på bakgrunn av intervjuene: 1. Første kontakt med prosjektet 2. Kartlegging og valg av aktivitet 3. Tilretteleggeren 4. Møtet med organisasjonen 5. Inkluderingen 6. Endring underveis 7. Oppfølging / evaluering 8. Betydningen av Fritid med bistand 9. Avslutning / veien videre Fremstillingen er idealtypisk og sammenfaller ikke med alle intervjuene. Likevel samsvarer den med evaluators samlede inntrykk av intervjuene som helhet. I det følgende vil vi trinnvis presentere brukernes erfaringer med prosjektets ulike faser. I neste kapittel vil vi gi en nærmere vurdering av disse erfaringene, og se erfaringene i forhold til prosjektets målsettinger. 4 Prosjektets direkte kontakt med organisasjonene når det gjelder organisasjonenes innhold, rutiner, struktur og beslutninger om deltakelse, fanges i liten grad opp i rammeverket. Men denne direkte kontakten inngår heller ikke i denne evaluerningen eller kontakten brukerne vanligvis selv har med organisasjonene. 13

20 3.1 Deltakere i prosjektet Deltakerne er med i prosjektet av varierende årsaker. Felles for alle er at det må foreligge et vedtak om støttekontakt for å bli med i Fritid med bistand. Utover dette er det en mangfoldig sammensetning deltakere når man ser gruppen under ett. Aldersmessig spenner de fra 8-50 år, og interessene hos deltakerne spenner over felt som idrett og mosjon, motorsport, musikk, film, friluftsliv, m.m. Prosjektet har altså deltakere i ulik alder og ulike interessefelt. Likevel er den kjønnsmessige fordelingen noe skjev. Det er betydelig flere gutter/menn enn jenter som har vært med i prosjektet. Ingen kvinner (over 18 år) har vært med. Små sosiale nettverk og liten grad av mestringserfaring er trekk som går igjen blant personene som har blitt med i prosjektet. Flere har hatt behov for å styrke sitt sosiale nettverk blant andre med sammenfallende interesser. Mange var også usikre, lite sosiale, og/eller trengte bistand til (å komme i gang med) fritidsaktiviteter. De fleste viser også til en eller flere sykdomsdiagnoser som ofte i betydelig grad bidrar til et behov for bistand. Dette gjenspeiles også i deltakernes/foresattes egne beretninger om hva slags bistand de har hatt behov for: Jeg hadde veldig vanskelig for å møte andre mennesker uten en invitasjon. Jeg liker egentlig ikke å ta kontakt med folk, jeg er liksom sånn nervøs for det (mann). På den tiden var jeg usosial og usikker. Jeg trengte å komme i gang med noe. Jeg trengte hjelp til å komme meg ut. Ha en hjelpende hånd der ute, ikke en som passet på meg, men en støttende hånd (ung mann). Jeg er ufør og er bare hjemme. Fritid med bistand har hjulpet meg å finne ting jeg kan fylle fritida med (ung mann). Det var så mye som skjedde på den tiden, det gikk voldsomt for seg. Det var en slitsom tid for Martin. Han hadde problemer på skolen, måtte ha et opphold derfra. Ting kom oppå hverandre. Verken han eller broren har funnet frem til noen de kan passe sammen med som venner (mor til gutt) Han har ADHD, men er ikke hyperaktiv. Vi tente på ideen om motorsport, det var viktig at det var litt tøft, litt ekstremt (mor til gutt). Han vil at alt skal være så vanlig som mulig, han ønsker ikke noen særbehandling. Likevel trenger han en voksenperson i kulissene, en som har et spesielt øye med ham (mor til gutt) 14

21 Det har vært veldig vanskelig å finne på ting. Han har prøvd mye, kommet og gått. Han ble ofte stående på sidelinjen, han mestret det ikke. Det har vært mange store nederlag. Vi som foreldre går ganske tomme i forhold til å alltid måtte forklare en masse ting om han til andre foreldre, slik at de skjønner hvorfor han er som han er (mor til gutt). Vi har jobbet lenge for å få til noe for Mona. Hun faller utenfor i klassesammenhenger og ellers (far til jente). Hun måtte ha fritid med bistand, det hadde ikke gått på egenhånd. Ordinære tilbud innebærer reising, og det går ikke i forhold til funksjonshemmingen (mor til jente). Jeg jobber ikke. Jeg steller mest med mitt eget, sånn som leilighet, støvsuging, regninger og sånt. Det er viktig for meg. Og så er jeg glad i musikk. Men det er viktig å ha litt av hvert. Det flyter litt ut om jeg bare har en ting, det blir litt mye (mann). Han trengte en fritidsaktivitet hvor han kunne oppleve likeverd. Å oppleve at folk er inkluderende er viktig for Vidar (foreldre til gutt). De sier jeg feiler så mye, det eneste som virker skikkelig er hjertet mitt. Jeg savner noe. Noe nytt. Jeg skulle kommet meg mer ut. Det hadde vært godt for meg (mann). 3.2 Første kontakt med prosjektet Deltakerne har kommet i kontakt med prosjektet på ulike måter: Jeg kom i kontakt med Fritid med bistand for et drøyt år siden gjennom henne (psykiatrisk sykepleier). Jeg hadde hatt støttekontakt, men hun måtte slutte (mann). Jeg søkte først en gang om Fritid med bistand, så søkte jeg igjen et halvt år senere samtidig som jeg søkte om støttekontakt. Sosialkontoret forstod ikke forskjellen på støttekontakt og Fritid med bistand. De forstod heller ikke hvorfor jeg hadde behov for dette. Men så fikk jeg med meg ei fra der jeg jobber, og da forstod de det (mann). Jeg fikk kjennskap til Fritid med bistand da jeg søkte om støttekontakt. De sendte brev om prosjektet, og at vi kunne prøve det. Jeg lurte veldig på hva det var for noe, jeg fikk ikke noen informasjon på forhånd, kun via besøket (ung mann). 15

22 Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom i kontakt med Anders (prosjektleder). Det husker jeg ikke. Om det var hjemmesykepleierne mine som fant ut av det, eller om det var Anders som ringte. Jeg har så dårlig hukommelse (ung mann). Hvordan var det nå vi kom i kontakt med Fritid med bistand. Kanskje det var gjennom HABU (Habiliteringsavdeling for barn og unge), eller var det skolen. Nei, jeg husker ikke (mor til gutt). Vi visste ikke om Fritid med bistand, men en dame på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) fortalte om prosjektet. Hun var saksbehandler og hadde fått informasjon om hva Fritid med bistand kunne bidra med. Hun gav informasjon til oss, og et telefonnummer hvor vi kunne kontakte prosjektet (mor til gutt). Vi hadde allerede kontakt med bydelskontoret. Der fikk vi informasjon om prosjektet, søkte, og ble tatt opp (mor til gutt). Vi hørte om Fritid med bistand gjennom Blindeforbundet. De har samlinger for foreldre og barn/unge med synshemming. Anders fra prosjektet kom på en av samlingene og informerte om Fritid med bistand. Vi trengte et støttekontaktvedtak, men det gikk raskt etter at vi kontaktet EBT (Enhet for Behovsvurdering og Tjenestetildeling). Prosjektet var litt fullbooket da, men de tok fatt så snart de hadde tid (mor til gutt). Vi fikk kjennskap til prosjektet gjennom en bekjent. Vi søkte, men måtte stå på. Kom igjennom til slutt (far til jente). Jeg husker ikke hvordan vi kom i kontakt med Fritid med bistand. Det var så mye på den tiden (mor til jente). Det var gjennom hennes (psykiatrisk sykepleier) kontakt at vi prøvde Fritid med bistand. De kom inn etter at vi hadde prøvd med støttekontakt først. Jeg ville prøve å komme et steg videre (mann). Vi kom faktisk i kontakt med Fritid med bistand via kona til prosjektlederen. Saksbehandleren vår på EBT informerte oss ikke. Så vi ringte prosjektleder, fikk oss vedtak om støttekontakt, alt gikk veldig raskt (foreldre til gutt). Han hadde fått vedtak om støttekontakt. Det ville vi ikke ha, vi ville ikke ha en til å leie i hånda. Det hørtes topp ut med fritid med bistand, vi tente på ideen (mor til gutt). To av deltakerne fikk høre om Fritid med bistand gjennom sin psykiatriske sykepleier. Begge hadde tidligere hatt erfaring med støttekontakt. 16

23 En mor forteller om hvordan de gjennom BUP kom i kontakt med prosjektet. Hennes fortelling er et godt eksempel på hvordan informasjonsformidling fra prosjektet til en annen offentlig tjenesteenhet kan fungere i praksis. Saksbehandleren ved BUP har god kunnskap om Fritid med bistand, og kan gi innledende opplysninger og kontaktinformasjon. En annen mor fikk høre om Fritid med bistand da prosjektleder informerte om prosjektet på en av Blindeforbundets samlinger. Vi ser her et eksempel på rekruttering via prosjektets aktive oppsøking av brukerorganisasjoner. Noen deltakere/foreldre husker ikke helt hvordan kontakten ble opprettet, mens andre viser til ganske tilfeldige årsaker/relasjoner som førte til kontakt. Andre har søkt om støttekontakt, og blitt tatt opp i Fritid med bistand i stedet for. 3.3 Kartlegging og valg av aktivitet Etter deltakeren er kommet i kontakt med prosjektet starter en kartleggingsfase hvor interesser, behov og forutsetninger avklares. Dette skjer i form av hjemmebesøk hos deltakeren, møte i prosjektets lokaler, eller begge deler: Prosjektleder kom hit hjem og snakket med meg et par ganger i oppstarten. Jeg trengte litt trim, og det ble til at jeg ble med i ei trimgruppe (mann). Anders kom hjem til meg. Vi så på behovet mitt, og hva vi kunne gjøre videre. Jeg svarte på noen spørsmål på ei liste, - om interesser og sånt, og om meg. Jeg fortalte om hva jeg ønsket og han kom med forslag. Det var en spesiell klubb jeg hadde lyst til. Anders ringte litt rundt. Klubben hvor jeg helst ville sto i fare for å bli lagt ned, så han foreslo en annen klubb i nærmiljøet. Jeg var også avhengig av transport, og da var det greiest at klubben lå i nærmiljøet (ung mann) Jeg begynte å trene kampsport her i byen, Anders hjalp meg med det. Han var her oppe og snakket med meg, men jeg husker ikke hva vi snakket om. Men vi kom i hvert fall frem til kampsport. Det er litt lettere å huske kroppsbevegelser enn andre ting (ung mann). Det gikk lang tid før vi fikk svar på søknaden. Men så kom Anders hjem til oss og snakket. Først så spurte han om hva jeg hadde lyst til. Jeg hadde lyst til kampsport. Men det passet visst ikke så bra for meg (gutt). 17

24 Det var litt frem og tilbake i starten. Han kunne ikke alt han hadde lyst til. Han trengte å begynne med noe som var stabilt. Tanken var også at han skulle komme i kontakt med andre på egen alder, finne venner. Til slutt ble det et tilbud i en idrettsklubb på andre siden av byen (mor til gutt). Det tok lang tid før det begynte. I starten var det en dame fra prosjektet, men hun sluttet. Etter det tok det nesten et år før det kom i gang igjen (mor til gutt). Anders kom på besøk her hjemme. Vi prata om hva jeg ville. Det jeg hadde lyst til var karate, men mamma sa at det ikke passet. Den andre tingen jeg hadde lyst til var trial, og det fikset Anders (gutt). Vi hadde noen møter med Anders, det var veldig greit. Kristian hadde lyst til å kjøre cross. Anders foreslo at han kunne ta kontakt med en trial-klubb, han sa at trial erfaringsmessig var bedre enn cross. Vi diskuterte det med Kristian, og kom frem til at det var fornuftig å satse på trial (mor til gutt). Anders kom hjem til oss med ei liste. Trial var det Even hadde mest lyst til. Men det var vanskelig i forhold til synshemmingen. Anders foreslo å sjekke ut firehjuls cross-sykler. Men det hadde de ikke bygd ut i Kristiansand ennå. Så det har vi lagt på is foreløpig (mor til gutt). Anders kom hjem til oss. Både vi foreldrene og Inger var der. Han kom hjem to ganger. Andre gangen hadde han med seg en som visste litt mer om hva som fantes i bydelen. I forkant ble vi forberedt på at de skulle snakke med Inger om hva hun hadde lyst til, men det var ikke så lett for henne. Inger ville helst noe med kunst og tegning, men det fikk de ikke til pga. søknadsfrister, så det ble ikke førstealternativet (far til jente). Det kom en mann fra Fritid med bistand, han fant frem til en klubb som kunne tilby spesiell oppfølging på tomannshånd. Det ble en veldig god match (mor til jente). Hadde et par samtaler med Anders om hvordan vi skulle komme videre. Han stilte en del spørsmål, og etter en lang samtale kom vi frem til at å gå i en vennegruppe i en kristen forening ville være bra. Det var viktig at det var sosialt, et sted å treffe andre enslige. For meg er det også viktig med kristne verdier, men det må være folkelig, slik at alle forstår det, ikke slik at du kjenner tyngden av det tunge (mann). Vi ble presentert for Fritid med bistand i prosjektets lokaler. Vi likte veldig godt perspektivet til prosjektet. Det var målrettet og positivt. Vi fikk også gjennomslag for en aktivitet som Morten hadde drømt om lenge (foreldre). 18

25 Gjennom utsagnene fra deltakerne kan vi se et mønster i hvordan prosjektet har gått frem i kartleggingen og valg av aktivitet. Denne prosessen innledes av et besøk eller møte, hvor man forsøker å avklare hva deltakeren selv ønsker/trenger. Disse ønskene vurderes så i forhold til muligheten for å oppnå det deltakerne selv ønsker. Eksempler på slike vurderinger er om man kan forvente at aktiviteten er stabil, at det finnes passende organisasjoner, at praktiske aspekter som transport og tilrettelegging er mulig, om det finnes tilbud i nærmiljøet, m.m. Etter en innledende avklaring kontakter prosjektet så aktuelle organisasjoner for å avklare om de er villige til å ta i mot deltakeren og finne en person i organisasjonen som kan fungere som tilrettelegger. Prosjektet gir så tilbakemelding til deltaker om hva man har funnet frem til. Utsagnene fra deltakerne gir en indikasjon på deltakernes sammensatte ønsker og behov. Ethvert tiltak for hver nye deltaker krever en ganske omfattende prosess av kartlegging, tilpasning og avklaring. Et mangfold av organisasjoner og aktiviteter er involvert i organiseringen av en fritid med bistand for deltakerne i prosjektet. Vi ser også hvordan prosjektet forsøker å finne organisasjoner som både sikrer kontinuitet, og aktiviteter som er tilpasset deltakerens behov og muligheter for deltakelse. Deltakerne får ikke alltid sitt drømmeønske oppfylt. Årsaker som oppgis er at det ikke passer med andre behov og tidligere erfaringer, eller det kan være at prosjektet ikke finner passende aktiviteter eller organisasjoner. Siktemålet om at det er en fordel om aktivitetene kan gjennomføres i nærmiljøet, kan komme i konflikt med deltakerens ønske om en spesiell aktivitet, klubb, eller lignende. I hovedsak tilkjennegir deltakerne at deres egne ønsker om fritidsaktivitet ble ivaretatt når prosjektet fant frem til en organisasjon. 3.4 Tilretteleggeren Tilretteleggerne er nøkkelpersoner i prosjektet. Det er disse personene som skal fungere som bindeledd mellom den enkelte deltaker og organisasjonene. En tilrettelegger skal være medlem av organisasjonen deltakeren skal bli en del av, og være den som har et spesielt ansvar for å følge opp deltakeren. Noen av tilretteleggerne fungerer nærmest som skygger ovenfor både deltakeren og innad i organisasjonen. Mens andre mer har en direkte en-til-en 19

26 oppfølging. Det varierer med andre ord hvor synlige tilretteleggerne er for den enkelte deltaker. I tillegg så er tilretteleggerfunksjonen nettopp et forsøk på å bryte med en klar hjelper funksjon. Tilretteleggerne skal på mange måter forsøke å gjøre seg selv overflødige. Dette gjenspeiles også i utdragene fra intervjuene: Martin vet egentlig ikke så mye om at tilretteleggeren er der (mor til gutt). Første gangen ble Anders med på treningen. Der snakket vi med treneren (tilretteleggeren), og han likte jeg veldig godt (gutt). Han (tilretteleggeren) som jeg har mest kontakt med er veldig fin. Han snakker mye med meg, og finner på mange ting som passer bra (mann). Det er god kjemi mellom meg og pastoren, det eneste er når han ikke kan kjøre meg, da blir det litt vanskelig. Pastorer er ofte veldig greie og sosiale, de er også åpne og inkluderende, de har respekt for sånne som meg (ung mann). Det er en spesiell trener der som jeg har mest kontakt med. Vi trener sammen fire timer i måneden, i tillegg trener jeg to ganger i uka. Det er greiest å trene bare med ham, da får jeg mye mer ut av treninga (ung mann). Både tilretteleggeren og sønnen hans var kjempe! Tilretteleggeren hadde skiftjobb og sønnen stilte opp noen ganger når faren ikke kunne. Året med Knut (tilretteleggeren) var helt topp! (mor til gutt). Anders snakket med tilretteleggeren og Kristian begynte med trialen. Han skulle ta seg spesielt av Kristian, og det fungerte greit. Han taklet Kristian veldig bra. Det var deilig for oss foreldre å slippe den biten med å komme med en historie når han skal begynne på noe. Tilretteleggeren klarte dette veldig bra, han var en flink mann (mor til gutt). Anders kontaktet klubben og fant kontaktpersonen (tilretteleggeren). Kontaktpersonen ringte så tilbake til Even og avtalte å møtes på kafé sammen med ham og Anders (mor til gutt). Vi måtte selv ta kontakt med han som hadde ansvaret, han lovte, men det ble ikke fulgt opp. De fant en fadder (tilrettelegger), men han fulgte ikke godt nok opp (far til jente). Det har vært bra kontakt mellom tilrettelegger og oss foreldre. Det har vært bra med en person som har et spesielt ansvar. Det har fungert så bra at en ikke tenker på det, og det har vært så godt som usynlig for dattera vår (mor til jente). 20

27 Det har sklidd litt ut i det siste, jeg har ikke blitt ringt opp av ham som skulle kontakte meg og hente meg. Jeg har kun vært der en gang det siste halve året. Synes det er litt merkelig når de trykker opp et program, og så sier han at det ikke er noe (mann) Vi har vært veldig heldige. Inkluderingen har gått bra. Tilretteleggeren må være den riktige, en alliert. Han har hatt to tilretteleggere, den første skal ha æren for at det gikk så bra, selv om vi har vært fornøyd med begge. Klubben var egentlig negative i starten, men så snudde det da han kom i gang. Da ble de positive, det ble noe positivt for klubben at han var der. Tilretteleggeren var den kritiske suksessfaktoren her, han var en trygg og inkluderende person, derfor gikk dette bra (foreldre til gutt). Det som var dumt med tilretteleggeren var at han hadde informert de andre barna om at det var noe spesielt med sønnen vår. Vi visste ikke om det på forhånd, og det var ikke bra. Vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om tilretteleggeren. Vi vil ikke blande oss inn, men skulle ønske vi hadde hatt trygghet på hvilken informasjon som ble videreformidlet (mor til gutt). Vi ser eksempler hvor barn i liten grad synes å være klar over at tilretteleggeren har en spesiell funksjon knyttet til dem. Vi ser også eksempler på hvor viktig det er at tilretteleggeren og deltakeren har en god kjemi seg i mellom. Mange av tilretteleggerne får gode skussmål, men noen av utdragene peker også i retning av at tilretteleggeren ikke har fungert tilfresstillende i rollen. Kritiske tilbakemeldinger går på tilretteleggere som ikke følger deltakeren godt nok opp, som etter en tid ikke engasjerer seg lengre, eller som ikke har opptrådt på en måte som tilfredstiller foreldrenes behov for trygghet i forhold til hvilken informasjon om deltakeren som videreformidles internt i organisasjonen. Fokusgruppe med tilretteleggere Før intervjuene med deltakerne i prosjektet gjennomførte vi en fokusgruppe med et utvalg tilretteleggere. Vi ønsket med dette å få et innblikk i deres erfaringer med sin egen og organisasjonens rolle, samt erfaringer med deltakere og prosjektarbeidere i Fritid med bistand. Følgende utdrag gir et bilde på tilretteleggernes formidlinger i intervjuet: Prosjektleder i Fritid med bistand ringte rundt til ulike klubber i byen, han hadde en bruker som var på vei ut av rusproblemer og hadde lyst til å lære seg kampsport. Vi var en av de siste klubbene som ble kontaktet. Vi sa oss villig til å få besøk av brukeren og prosjektleder. De kom for å se, han virket veldig positiv. Prosjektleder sa vær så god, og vi skrev kontrakt. Først på tre måneder, så tre måneder til. Pengene gikk til klubben. 21

28 Bruker tok tingene fort, men vi sluttet litt for tidlig. Han har problemer med å stille opp nå. Blir et lite vennskap etter hvert, selv om det er noen år i mellom oss. Jeg trodde seks måneder var nok, men det ble nok litt for kort. Brukeren vant blant annet sin klasse i klubbkonkurransen. Om det medførte 2 eller 12 timers ekstra innsats i uka som tilrettelegger, så var det samme for meg. Jeg ønsket å gjøre dette. Vi trodde mulighetene skulle være rimelig greie for at han skulle bli inkludert, men det gikk ikke sånn. Etter seks måneder med 4 timer i uka gikk vi over til at jeg ble ordinær støttekontakt for ham. Vi har begge en unik interesse for fotball, og det har blitt et slags vennskap mellom oss. Støttekontaktordningen er ofte upersonlig. Fritid med bistand har vært utrolig bra. Vi har nå tatt i mot en ny bruker, men det ser ut til å bli vanskeligere. Funksjonshemmingen hans er problematisk i forhold til aktivitetene i klubben. Jeg ble etter hvert en slags støtteperson for brukeren som jobbet med å holde seg rusfri. Jeg fungerte nok som en slags rollemodell som hjalp ham med å takle ruspresset fra tidligere venner i miljøet. Brukeren ville aldri klart det dersom det ikke hadde vært en spesiell tilrettelegger til stede. Jeg har lært mye gjennom å være tilrettelegger og støttekontakt, og har direkte nytte av det i jobben jeg har til vanlig. Jeg kunne tenkt meg mer veiledning. Veiledning er meget viktig. Men prosjektleder er en opptatt mann med mange jern i ilden, og han har nok ikke kapasitet til å følge opp så mye som han egentlig ønsker. Det er behov for å opplyse de andre medlemmene om han som kommer. Det er nok en forutsetning for å inkludere. Men dette er en vanskelig avveining. Det er viktig at pengene som følger med blir pløyd inn i klubben. Slik blir honoraret gjort om til idealisme. Å motta penger er problematisk, samtidig som det er så lite at det ikke blir noe av det. Det ligger nok alltid en risiko for ikke å lykkes med inkluderingen. For vår del var det ikke noen fiasko at det ikke gikk, vi ser heller på at det åpnet en ny vei videre gjennom at jeg ble støttekontakten hans i stedet for. 22