Prosjektrapport nr. 20/2004. Det lille ekstra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 20/2004. Det lille ekstra"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 20/2004 Det lille ekstra Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland

2 Det lille ekstra Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland

3 Tittel Forfattere Det lille ekstra. Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport nr. 20/2004 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Agderforskning 150 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Forord Kristiansand kommune startet i august 2001 prosjektet Fritid med bistand. Prosjektet har hatt som målsetting å utvikle og prøve ut en metode for å arbeide for større grad av sosial inkludering av de mange funksjonshemmede som ikke opplever å være en del av kultur og fritidstilbud i kommunen. Prosjektet har løpt parallelt med kommunens allerede eksisterende støttekontaktordning. En sentral målsetting ved Fritid med bistand har vært å forsøke å inkludere deltakerne (brukerne) i allerede eksisterende tilbud på kultur og fritidsarenaen. Tilbud til denne gruppen innbyggere har ofte dreid seg om segregerte fritidstilbud, og prosjektet er således et forsøk på å bryte med en slik tradisjon med segregerte tiltak. Denne evalueringen tar for seg deltakernes erfaringer med å komme inn i og være en del av prosjektet, samt hvilke resultater prosjektet kan sies å ha oppnådd fra brukernes side. Deltakernes erfaringer vurderes så i forhold til målsettingene i prosjektet, for å peke på hva man har oppnådd og hva som ev. kan gjøres annerledes i både dette og andre lignende prosjekter. Et sentralt siktemål ved evalueringen har vært å formidle deltakernes erfaringer på en måte som kan bidra til videreutvikling av prosjektet. Vi oppnådde intervjuer knyttet til 13 av de 18 personene som utgjør evalueringens utvalg. Dette var et betydelig høyere antall intervjuer enn vi i utgangspunktet trodde vi ville få til. For å utnytte materialet best mulig i forhold til evalueringens økonomiske rammer, har evaluator derfor valgt å fremtone dette empiriske materialet fra intervjuene. Evalueringen ble avsluttet med et arbeidsseminar hvor videreutvikling av prosjektet stod i fokus. På dette seminaret deltok 20 personer tilknyttet prosjektet sammen med forskerne ved Agderforskning. Kristiansand kommune ved Helse- og sosialavdelingens enhet for prosjekt og utvikling har vært oppdragsgiver for evalueringen som ligger til grunn for denne rapporten. Agderforskning takker oppdragsgiver for en god dialog og interesse for en uavhengig evaluering av prosjektet.

5 Vi retter også en stor takk til alle som har latt seg intervjue om deres erfaringer med Fritid med bistand. Juni 2004 Trond Stalsberg Mydland ii

6 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III 1 PROSJEKT FRITID MED BISTAND Bakgrunn Prosjektets fremgangsmåte Prosjektets målsettinger Prosjektets arbeidserfaringer.3 2 EVALUERINGSMETODE Evalueringsmodell Utvalg Intervjuene Evalueringens utforming.10 3 BRUKERNES ERFARINGER MED FRITID MED BISTAND Deltakerne i prosjektet Første kontakt med prosjektet Kartlegging og valg av aktivitet Tilretteleggeren Møtet med organisasjonen Inkluderingen Endringer underveis Oppfølging / evaluering Betydningen av Fritid med bistand Avslutning / veien videre ER MÅLSETTINGENE NÅDD? Betydningen av å være med i Fritid med bistand Erfaringer fra deltakelse i prosjektet Avslutning: Prosjektets målsetting brukernes erfaringer..37 VEDLEGG...39 LITTERATURLISTE...41 FOU INFORMASJON 42 iii

7 1 Prosjekt Fritid med bistand I dette kapitlet presenteres prosjektets bakgrunn, organisering, målsettinger og arbeidserfaringer. Dette utgjør et viktig referansegrunnlag for brukerevalueringen 1 i de påfølgende kapitler. 1.1 Bakgrunn Fritid med bistand har vært organisert som et 3-årig prosjekt i Kristiansand kommune. Prosjektet har vært lagt til prosjektavdelingen i helse- og sosialsektoren i nært samarbeid med fritidsetaten. Andre deltakende organisasjoner er Rådet for funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Høgskolen i Agder. Kultur- og kirkedepartementet støtter prosjektet. Gjennom prosjektet Fritid med bistand ønsket Kristiansand kommune å utvikle og prøve ut en metode for å arbeide for sosial inkludering av de mange funksjonshemmede som ikke opplever å være en del av kultur og fritidstilbud i kommunen. Utgangspunkt var erkjennelsen av at mange utviklingshemmede er engasjert i segregerte fritidsaktiviteter. I forkant av HVPUreformen kom det frem mange ambisjoner i forhold til fritidstilbud som få har klart å virkeliggjøre. I St. meld. nr. 47 (1989/90) står det at utviklingshemmede skal ha: kultur og fritidstilbud likeverdig med tilbudet til befolkningen for øvrig. Det ble som en følge av dette vektlagt å bruke det eksisterende organiserte tilbud i lokalmiljøet i prosjektet Fritid med bistand. Underveis har erfaringen vært at utfordringer knyttet til deltakelse i fritidstilbud gjelder ulike grupper funksjonshemmede. Fritid med bistand har derfor blitt et prosjekt og en arbeidsmetode som benyttes overfor alle mennesker med rett på vedtak om støttekontakt når den enkelte selv ønsker å delta i ordinære kultur og fritidstilbud i kommunen. I praksis har det også vist seg at det i liten grad har vært personer med utviklingshemming som har deltatt i prosjektet. Personer med andre funksjonshemminger har utgjort en betydelig større deltakerandel. Etter den 3-årige prøveperioden er det allerede bestemt at Fritid med bistand fortsetter som et alternativ til støttekontakt i Kristiansand kommune. Enhet for behov og tjenestetildeling (EBT) vil være bestillerenheten, mens fritidsetaten vil være utfører av Fritid med bistand. 1 I denne evalueringen anvendes brukere og deltakere synonymt. Begge begrepene refererer til personene som får et fritidstilbud tilrettelagt av prosjektet. 1

8 1.2 Prosjektets fremgangsmåte Prosjektets teoretiske utgangspunkt bygger på sosial inkludering, normalisering og verdsetting av sosiale roller. Siktemålet har vært at personer med funksjonshemminger gjennom deltakelse skal oppnå en sosialt verdsatt rolle som innebærer tydelig samhandling og aksept, ikke bare et fysisk nærvær og nærhet (Christensen og Midtsundstad 2002). Prosjektet anser således normalisering å være en tilstrebing av muligheten til samfunnsdeltakelse gjennom å arbeide for å sosialt inkludere mennesker på en måte som gir dem en verdsatt rolle i fellesskap med andre på ulike arenaer (ibid.:5). Fritid med bistand bygger på metodikken i metoden Arbeid med bistand. Fremgangsmåten inndeles etter følgende arbeidsprosess (Christensen og Midtsundstad 2002): 1. Uforpliktende informasjonsmøte. Den enkelte bruker informeres om prosjektet, fremgangsmåten og hva som kan tilbys. 2. Kartlegging av brukerens interesser. Gjennom samtaler / observasjoner av den enkelte bruker og eventuelt samtaler med familienettverket, komme frem til hvilke ønsker og erfaringer som kan bygges videre på. Utgangspunktet er samtaler med den enkelte bruker, men når personen ikke selv kan gi tilstrekkelig informasjon om eget liv, trekkes nettverket inn for å gi nødvendig informasjon. 3. Kartlegge aktuelle organisasjoner. Fokus på innhold, rutiner og struktur. 4. Velge organisasjon. Den enkelte brukers ønsker og behov, samt mulighet for samhandling og aksept (verdsatt sosial rolle), prioriteres når organisasjonen velges. 5. Samtaler med ansvarlige i organisasjonen. Diskuterer mulighetene for en sosial inkludering. Presentasjon av personens ønsker og behov og ideen bak Fritid med bistand. Organisasjonens beslutning om deltakelse må tas på styrenivå. 6. Lage en plan for inkluderingen hvor forventninger avklares. En person i organisasjonen får oppgaven som tilrettelegger. Organisasjonen eller tilretteleggeren får en godtgjørelse i inkluderingsperioden. Det gis opplæring i bruk av metoden og veiledning. 2

9 7. Evaluering. Tiltaket evalueres av bruker prosjektoppfølger og tilrettelegger. 1.3 Prosjektets målsettinger I prosjektdirektivet (2001) ble målsettingen for prosjektet definert å være: - Flere mennesker med bistandsbehov får et likeverdig kulturog fritidstilbud som befolkningen for øvrig i Kristiansand. Gjennom samarbeid basert på normaliseringstenkning, og økt kunnskap om VSR-teori legges deltakelse til rette for de som ønsker å delta. Deltakelsen er basert på brukerens ønsker, behov og erfaringer personer skal gis et fritidstilbud gjennom bruk av metoden Fritid med bistand. Erfaringene fra dette arbeidet danner grunnlag for å revidere og videreutvikle metoden. - Brukeren, familienettverket, ansatte og frivillige i aktuelle organisasjoner rundt hver bruker vil få tilbud om tilpasset opplæring om VSR-teori og normaliseringstenkning. For å muliggjøre disse målsettingene ble det i prosjektdirektivet nevnt følgende tre hovedtiltak for å sikre at målene ble nådd: 1. Utvikle metoden Fritid med bistand 2. Informasjonsarbeid og undervisning 3. Prøve ut metoden ovenfor et utvalg mennesker 1.4 Prosjektets arbeidserfaringer I en foreløpig sluttrapport fra prosjekt Fritid med bistand presenteres prosjektets arbeidserfaringer fra de tre hovedtiltakene ovenfor (Midtsundstad 2004). Nedenfor følger en oppsummering av prosjektets foreløpige sluttrapport: 1. Utvikle metoden Fritid med bistand. Erfaringsmessig tar det 3-4 måneder å tilrettelegge et fritidstilbud etter metoden Fritid med bis- 3

10 tand. Det har vært utfordrende å finne frem til hva den enkelte deltaker ønsker seg. Prosessen innebærer også at den enkelte selv må delta aktivt i prosessen, og dette kan være vanskelig dersom personen mangler tro på at deltakelse i prosjektet kan lykkes. Veien frem mot inkludering må gå i flere etapper. De fleste deltakerne trenger en modningsprosess. Personer som aldri tidligere har deltatt i en organisert fritidsaktivitet, eller som har dårlige erfaringer knyttet til deltakelse, vil ha et annet utgangspunkt enn om personen kun opplever behov for hjelp til fysisk tilrettelegging i aktiviteten grunnet en bevegelseshemming. Det er også viktig å få avklart om prosjektet er i stand til å kunne realisere den enkeltes ønsker og behov tidlig i prosessen. Man må også være tydelige på hva som er mulig, og være rimelig sikre på om man kan lykkes, slik at deltakelse ikke skaper tapsopplevelser hos den enkelte. Prosjektet har kommet frem til tre suksesskriterier som må være til stede i organisasjonene som involveres. De må ha tilstrekkelige ressurser, fokus på muligheter og en entusiastisk holdning. Erfaringen er at det er krevende og ikke alltid mulig å finne en organisasjon som kan dekke deltakerens ønsker og behov. Når brukeren har etablert kontakt med tilretteleggeren i organisasjonen har prosjektet konsentrert sin oppfølgning gjennom kontakten med tilrettelegger. For øvrig har prosjektets styringsgruppe under hele den treårige prosjektperioden vært tydelige på verdien av å ta vare på både de positive og de negative erfaringene som gjøres. 2. Informasjonsarbeid og undervisning. I prosjektperioden har prosjektet blitt utførlig presentert på sektorledermøte, enhetsledermøte, seminarer og personalmøter 2. Videre er prosjektet presentert på tilsvarende måte ved flere avdelinger ved Sørlandet sykehus, Sørlandets kompetansesenter, Varodd industrier, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Agder, til delegasjoner fra Egersund og fra Nederland, flere brukerorganisasjoner på fylkesplan, konferansen Verdsetting på tvers, m.m. Prosjektet har videre 2 23 møter. 4

11 hatt mange samtaler og møter med brukerorganisasjoner, fagfolk og politikere i og utenfor Kristiansand kommune. Informasjon om prosjektet er sendt ut til interesserte kommuner, fylkeskommuner, statlige kompetansesentra, brukerorganisasjoner, høgskoler, universitet, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Det har også blitt utarbeidet informasjonsmateriell om prosjektet, som så har blitt distribuert til ulike aktører, samt personer som har kontaktet / deltatt i prosjektet. Man har også vært opptatt av å dokumentere prosjektarbeidet gjennom skriftliggjøring av erfaringene i fagartikler (se for eksempel Borge (2003), Christensen og Midtsundstad (2002), Midtsundstad (2000, 2003)). 3. Prøve ut metoden overfor et utvalg mennesker. I løpet av treårsperioden har prosjektet gitt et tjenestetilbud til 19 personer som har fått innvilget et ordinært støttekontaktvedtak. Av disse personene har 7 vært barn, 6 vært ungdom og 6 vært voksne. Bare tre deltakere har vært jenter, med andre ord en klar overvekt av gutter/menn. Prosjektet har vært opptatt av å ta inn deltakere med ulike funksjonshemminger. Blant diagnosene til deltakerne finnes ADHD, tourette syndrom, ulike psykiske lidelser, rusavhengighet, epilepsi, synshemming, turners syndrom, utviklingshemming, åsgard syndrom, muskelsykdommer, asberger syndrom (samt enkelte deltakere som ikke har noen diagnose). Av de 19 deltakerne anser prosjektet 17 personer å ha blitt sosialt inkludert. To deltakere har fått hjelp inn i nye aktiviteter, mens to deltakere har sluttet i aktivitetene og funnet frem til nye aktiviteter på egenhånd. Blant de to som ikke ble sosialt inkludert, sluttet den ene før han ble inkludert. I det ene av disse tilfellene gikk tilretteleggeren over til å bli en tradisjonell støttekontakt. Alle deltakerne har blitt inkludert i frivillige organisasjoner basert på egne ønsker etter en grundig kartlegging av den enkelte og av aktuelle organisasjoner. Arbeidet innebærer mye samarbeid med de frivillige organisasjonene som deltakerne inkluderes inn i. Totalt har dette resultert i et samarbeid med 20 ulike frivillige organisasjoner. Den gjennomsnittlige tilretteleggeren er en mann på ca. 35 år som har en sentral rolle i sin organisasjon. Hele 75% av disse tilretteleggerne er menn og dette kan nok skyldes den store overvekten av gut- 5

12 ter og menn blant deltakerne. Prosjektet opplever en stor entusiasme blant tilretteleggere og i mange av organisasjonene. Ingen har frem til i dag ønsket å bryte samarbeidet. Prosjektet opplever derimot at organisasjonene viser en stolthet ved å delta i prosjektet. Dette kommer til uttrykk gjennom at de presenterer samarbeidet på konferanser, på egne nettsteder og gjennom utsendelser til sine medlemmer. I et tilfelle har en klubb gitt tilbakemelding om at arbeidet har ført til at de har endret sin målsetning fra elitesatsning til å ønske om å bli en klubb som legger vekt på å være et positivt miljø for barn og ungdom. Flere deltakere har uttrykt ønske om deltakelse i et kristent fellesskap. Prosjektet erfarer at kristne menigheter ble den vanskeligste arena å få til inkluderinger da ønsket ikke var en klar aktivitet som speideren, kor og lignende. Dette var mennesker som ønsket å bli del av et fellesskap, men som hadde svært begrensede muligheter til å kunne bidra aktivt. Menighetene var alle positive i utgangspunktet, men hadde store problemer med å finne en tilrettelegger eller et miljø i det store fellesskapet som ønsket å inkludere vedkommede inn i sitt fellesskap. Flere menigheter opplevde det svært tungt å melde tilbake at de faktisk ikke kunne tilby et slikt fellesskap som deltakeren hadde ønske om. De frivillige organisasjonene har alle fått en godtgjørelse for innsatsen. I 14 tilfeller har denne godtgjørelsen blitt gitt som et beløp til klubben, mens i de øvrige 5 tilfellene har tilretteleggeren fått en direkte godtgjørelse i inkluderingsfasen. Behovet for innsats i de ulike organisasjonene har variert mye i ressursomfang. Derfor har godtgjørelsen i den enkelte sak variert fra kr til kr I tillegg har mange av inkluderingene ført til behov for innvesteringer til utstyr og lignende slik at det i hver inkludering er satt av kr Disse oppsummeringene av arbeidserfaringer fra prosjektet er tatt med som en kontekstuell ramme for brukerevalueringen i påfølgende kapitler. 3 Godtgjørelse gitt når deltaker inkluderes i ny organisasjon kommer i tillegg, og denne er lavere. 6

13 2 Evalueringsmetode Denne evalueringen er avgrenset til å gjelde hvordan prosjektet har fungert for brukerne og hvilke erfaringer de har gjort. Antall brukere som har deltatt i prosjektet fram til januar 2004, som er det tidspunkt evalueringen ble utformet, er begrenset til 19 personer. Det inkluderer også brukere som er sluttet i prosjektet. I evalueringen har vi forsøkt å gi en så bred og nyansert beskrivelse av brukernes erfaringer som mulig. Vi har også lagt vekt på å få fram informasjon med lærings- og overføringsverdi som kan være retningsgivende for framtidig praksis. For å unngå identifisering av enkeltpersoner har vi i denne rapportens ulike avsnitt valgt å presentere utdrag fra flere enkeltintervjuer fremfor helhetlige beskrivelser av hver enkelt brukers erfaring med prosjektet. Hensikten med evalueringen, det vil si utgangspunktet for å gjennomføre evalueringen, er todelt. Det er for det første å dokumentere hvordan prosjektet har fungert og hva man har oppnådd. Men det er også for å lære av erfaringene som er gjort. Det vil si læring mht. hva som eventuelt kan gjøres annerledes og forbedres i det pågående prosjektet og mht. iverksetting av lignende prosjekter i andre sammenhenger. Den primære målgruppen i evalueringen, det vil si hvem vi henvender oss til i evalueringen, er selvsagt brukerne. Det er deres opplevelser og synspunkter som er av størst interesse. Det har imidlertid også blitt innhentet synspunkter fra enkelte andre parter, som foreldre, andre personer som står brukerne nær og sentrale personer (tilretteleggere) i organisasjonene som har vært involvert i prosjektet Evalueringsmodell Med evaluering mener vi i denne sammenheng: Systematisk innsamling av informasjon som kjennetegnene ved aktiviteten i, og virkningene av, et tiltak. Innsamlingen danner grunnlaget for å vurdere tiltaket, øke nytten av det og/eller som grunnlag for utforming av framtidige tiltak (Patton 1997). Evaluering vil ut fra denne definisjonen si å bedømme, altså å "falle en dom" over noe. Det forutsetter at det finnes 'noe', det vil si mer eller mindre klart formulerte kriterier, å bedømme ut fra. Prosjekt Fritid med bistand er et intervensjonistisk tiltak; det er satt i verk med sikte på å påvirke atferd (Krogstrup 2003). I denne sammenheng gjelder det primært hos brukerne, men også i de organisasjonene som samarbeider 7

14 med kommunen om prosjektet. Samtidig vil de ulike aktørene kunne ha ulike utgangspunkt for, og målsettinger med, å delta i prosjektet. Prosjektets kontekst er med andre ord sammensatt, og mange forhold vil ha betydning for hva man får til i tiltaket. I hvilken grad man lykkes avhenger også av hvilke kriterier som legges til grunn for suksess. I utgangspunktet er det prosjektets formelle målsetting som utgjør målestokken; prosjektet er vellykket dersom man har nådd målsettingene. I denne evalueringen flyttes imidlertid perspektivet også over til brukerne, og brukernes forventninger og erfaringer blir en målestokk for hvorvidt prosjektet er vellykket eller ikke. For øvrig er ikke hensikten med denne evalueringen (kun) å avgjøre om man har lyktes med prosjektet, men å beskrive hvordan de har fungert for brukerne. Både gode og dårlige erfaringer kan ha læringsverdi. Når man ønsker forståelse og innsikt i et fenomen, egner kvalitativ metode seg best (Repstad 1987). Det er samtidig en metode som gir rom for fleksibilitet og variasjon i innhenting av data. Det er med andre ord større mulighet for å tilpasse datainnhentingen til informantenes behov og situasjon. Vi har metodisk avgrenset oss til ikke-strukturerte intervjuer og fokusgruppe. Gitt at kriteriene for denne evalueringen ikke var klare i utgangspunktet (intervjuene med brukerne danner kriteriegrunnlag), og at oppnådd målsetting ikke nødvendigvis er et mål på suksess, har vi lagt opp til en mellomting mellom realistisk og målfri evalueringsmodell (Krogstrup 2003). Det innebærer at vi både forholder oss til brukernes egne forventninger og erfaringer som 'målestokk', og at vi også er opptatt av hvordan tiltaket fungerer uavhengig av hvilke mål eller forventninger som måtte finnes overfor det. Ut fra et slikt perspektiv legger en videre til grunn at et tiltak kan ha både intenderte og ikke intenderte virkninger, både positive og negative Utvalg 18 av de 19 personene som har deltatt i prosjektets treårige forløp utgjør utvalget i evalueringen. En person ble fjernet fra utvalget pga. at det er krav om søknad til Datatilsynet dersom deltakeren er myndig, men har en psykisk utviklingshemming. Dette var tilfellet for en av deltakerne i prosjektet, og pga. lang saksbehandlingstid hos Datatilsynet, medførte dette at vedkommende ble tatt ut av utvalget. Alle de resterende18 deltakerne fikk tilsendt et informasjonsbrev om evalueringen fra evaluator. Brevet hadde også en svarslipp som kunne returneres til 8

15 evaluator. Syv personer retturnerte svarslippen. Evaluator avgjorde i samråd med prosjektleder i Fritid med bistand at en telefonisk henvendelse til dem som ikke hadde retturnert svarslippen ville være hensiktsmessig. Det viste seg at de fleste som evaluator kontaktet pr. telefon var interessert i å delta, men hadde glemt å sende inn bekreftelsen pr post. Totalt har vi foretatt intervjuer knyttet til 13 av disse 18 personene. For to personer ble det uttalt at man ikke ønsket å bli intervjuet, mens vi ikke har fått til intervjuer knyttet til de tre resterende personene. Dette antallet intervjuer betraktes som høyt i forhold til utvalget Intervjuene Tre av intervjuene ble gjennomført med kun brukeren selv. Fire av intervjuene ble gjennomført med bruker og forelder. I to intervjuer var psykiatrisk sykepleier til stede i tillegg til bruker. Tre intervjuer (hvorav to telefonintervjuer) ble gjennomført med forelder, mens ett intervju ble gjennomført med begge foreldrene til en bruker. I de 13 intervjuene har vi med brukere i ulike aldersgrupper, og begge kjønn er representert. I tillegg har vi med både brukere som har sluttet i prosjektet og brukere som i dag er med, samt brukere som synes å ha funnet seg til rette i ulik grad i de samarbeidende organisasjonene. I forkant av intervjuene med brukere og foreldre til brukere gjennomførte vi en fokusgruppe med noen av tilretteleggerne i organisasjonene. En fokusgruppe er en variant av gruppeintervju, hvor man har en åpen tilnærming til et tema og stimulerer deltakerne til diskusjon omkring temaets ulike aspekter. I fokusgruppen med tilretteleggerne var temaet tilretteleggerfunksjonen, og hvordan tilretteleggerne erfarte sin rolle som bindeledd mellom deltaker og organisasjon. Vi har vært opptatt av å ha en åpen tilnærming til deltakernes erfaringer med prosjektet. Etter en kort innledning om evalueringens praktiske sider, har vi derfor kort og godt startet intervjuene med spørsmålet: Hva er dine/deres erfaringer med Fritid med bistand. Den første responsen har vært alt fra entusiastisk positiv til kritisk. I intervjuenes videre forløp har vi i hovedsak kretset rundt tre "tema" eller faser i den enkelte brukers kontakt og erfaring med prosjektet. Det gjelder for det første hvordan og av hvem de fikk kjennskap til prosjektet, hva slags 9

16 informasjon de fikk og i hvilken grad de oppfattet tilbudet som aktuelt for dem (informasjonsfase). Det er videre hvordan de ble introdusert i det nye miljøet, hvordan de opplevde å bli tatt i mot, eventuelle positive eller negative erfaringer i denne sammenhengen (initieringsfase). Og til slutt hvordan de opplever situasjonen nå hvilke roller og relasjoner som er etablert, hvordan de opplever å være del av, deltaker i et miljø, hva som er positivt, eventuelt negativt ved det, hva som kan gjøres annerledes (konsolideringsfase). Det har også vært viktig å få med i hvilken grad de mener det å delta i prosjektet har betydning for dem på andre områder eller måter. Vår erfaring fra intervjuene er at informantene i varierende grad har kunnet gi innspill og erfaringer fra prosjektets ulike faser. Noen har hatt mye på hjertet, andre mindre, og en del har hatt vansker med å huske eller formulere sine erfaringer. I intervjuene med noen av deltakerne har det også vært vanskelig å oppnå tilstrekkelig informasjon til at vi kunne sette oss godt inn i deres erfaringer og betydningen prosjektet har hatt for dem. Selv om dette gir en svakhet i datagrunnlaget, kan det samtidig fungere som en påminnelse om at slik informasjon om individuelle betydninger og erfaringer kan være vanskelig å oppnå gjennom et kort møte i form av et intervju. Intervjuene har vært gjennomført hjemme hos deltakerne, ved Agderforskning eller (i ett tilfelle) på fars arbeidsplass (vi har foretatt intervjuene på det sted som har passet intervjupersonene best). To intervjuer ble gjennomført pr telefon, da det passet best for intervjupersonene. I intervjuene har vi hatt med oss en huskeliste (vedlegg 1) over sentrale prosesselementer som inngår i tiltaket Evalueringens utforming Evalueringen har blitt utformet i samråd med personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Intervjudeltakerne har gitt samtykke til deltakelse, og blitt informert om at det er frivillig å delta. Intervjudeltakerne er også gjort oppmerksom på at de kan kreve godkjennelse av intervjuutskriftene. Ingen intervjudeltakere har krevd dette så lenge 10

17 personidentifiserende fortellinger unngås i rapporten. Vi har også brukt fiktive navn i utsagnene som gjengis. Et unntak fra dette er prosjektleder i Fritid med bistand, som navngis der informantene selv har brukt navnet hans. Vi har også foretatt en kategorisering knyttet til alder. Deltakere under 18 år omtales som gutter/jenter, deltakerne i aldersgruppen år omtales som unge menn, og deltakere over 25 år omtales som menn. (Det er ingen kvinner (over 18 år) med i denne evalueringens utvalg.) Intervjumaterialet i form av utdrag fra samtalene med deltakere/foreldre er gitt en stor plass i denne evalueringen. Vi har ansett det som viktig at det disse har trukket frem i intervjusituasjonen om prosjektet i stor grad synliggjøres. Dette har vi gjort for å vurdere de ulike deltakernes erfaringer i forhold til hverandre, og i forhold til prosjektets metode og målsettinger. Men vi mener også at et en bred gjengivelse av deltakernes erfaringer synliggjør både spennvidden blant deltakerne, og det sammensatte feltet prosjektet arbeider i. Innspill til videreutvikling av prosjektet, samt diskusjon av deltakernes erfaringer i forhold til prosjektets arbeidserfaringer, var tema for et arbeidsseminar ved evalueringens avslutning. 20 personer knyttet til prosjektet og forskerne ved Agderforskning som har arbeidet med evalueringen møttes her til en arbeidsdag med følgende målsetting: Å forbedre Fritid med bistand med utgangspunkt i deltakernes erfaringer. Denne evalueringen har vært begrenset til en brukerevaluering ved avslutning av prosjektets 3-årige forsøksperiode. Evaluator har således vært avhengig av å vurdere prosjektet på bakgrunn av skriftlig materiale fra prosjektet, og intervjuer med deltakere som har forsøkt å huske prosesser tilbake i tid. Denne evalueringsformen har derved ikke kunnet bidra med deltakernes erfarninger underveis i prosjektets forsøksperiode, noe en følgeevaluering i større grad ville gitt anledning til. Evaluator har for øvrig opplevd et sterkt ønske fra mange intervjudeltakere om deltakelse i evalueringen, slik at de ved dette kan bidra til en forbedring og videreutvikling av tjenestetilbudet til glede for fremtidige brukere. Alle som har deltatt i intervjuene vil også få tilsendt denne evalueringsrapporten. 11

18 12

19 3 Brukernes erfaringer med Fritid med bistand Både intervjuene i denne evalueringen og informasjonen fra/om prosjektet skildrer i stor grad Fritid med bistand som en prosess som går over tid. Vi har derfor valgt/holdt fast på en slik prosesstilnærming i følgende fremstilling. For å fremstille brukernes erfaringer i forhold til prosjektets målsettinger og erfaringer har vi valgt å se nærmere på de enkelte trinnene i Fritid med bistand som prosess. Til hjelp i denne vurderingen har vi skissert et rammeverk for prosessen slik den fremtrer på bakgrunn av intervjuene. Rammeverket sammenfaller dels med prosjektets egen inndeling av prosessen, og er dels en utvidelse av det 4. Følgende trinn inngår i en idealtypisk strukturering av Fritid med bistand som prosess på bakgrunn av intervjuene: 1. Første kontakt med prosjektet 2. Kartlegging og valg av aktivitet 3. Tilretteleggeren 4. Møtet med organisasjonen 5. Inkluderingen 6. Endring underveis 7. Oppfølging / evaluering 8. Betydningen av Fritid med bistand 9. Avslutning / veien videre Fremstillingen er idealtypisk og sammenfaller ikke med alle intervjuene. Likevel samsvarer den med evaluators samlede inntrykk av intervjuene som helhet. I det følgende vil vi trinnvis presentere brukernes erfaringer med prosjektets ulike faser. I neste kapittel vil vi gi en nærmere vurdering av disse erfaringene, og se erfaringene i forhold til prosjektets målsettinger. 4 Prosjektets direkte kontakt med organisasjonene når det gjelder organisasjonenes innhold, rutiner, struktur og beslutninger om deltakelse, fanges i liten grad opp i rammeverket. Men denne direkte kontakten inngår heller ikke i denne evaluerningen eller kontakten brukerne vanligvis selv har med organisasjonene. 13

20 3.1 Deltakere i prosjektet Deltakerne er med i prosjektet av varierende årsaker. Felles for alle er at det må foreligge et vedtak om støttekontakt for å bli med i Fritid med bistand. Utover dette er det en mangfoldig sammensetning deltakere når man ser gruppen under ett. Aldersmessig spenner de fra 8-50 år, og interessene hos deltakerne spenner over felt som idrett og mosjon, motorsport, musikk, film, friluftsliv, m.m. Prosjektet har altså deltakere i ulik alder og ulike interessefelt. Likevel er den kjønnsmessige fordelingen noe skjev. Det er betydelig flere gutter/menn enn jenter som har vært med i prosjektet. Ingen kvinner (over 18 år) har vært med. Små sosiale nettverk og liten grad av mestringserfaring er trekk som går igjen blant personene som har blitt med i prosjektet. Flere har hatt behov for å styrke sitt sosiale nettverk blant andre med sammenfallende interesser. Mange var også usikre, lite sosiale, og/eller trengte bistand til (å komme i gang med) fritidsaktiviteter. De fleste viser også til en eller flere sykdomsdiagnoser som ofte i betydelig grad bidrar til et behov for bistand. Dette gjenspeiles også i deltakernes/foresattes egne beretninger om hva slags bistand de har hatt behov for: Jeg hadde veldig vanskelig for å møte andre mennesker uten en invitasjon. Jeg liker egentlig ikke å ta kontakt med folk, jeg er liksom sånn nervøs for det (mann). På den tiden var jeg usosial og usikker. Jeg trengte å komme i gang med noe. Jeg trengte hjelp til å komme meg ut. Ha en hjelpende hånd der ute, ikke en som passet på meg, men en støttende hånd (ung mann). Jeg er ufør og er bare hjemme. Fritid med bistand har hjulpet meg å finne ting jeg kan fylle fritida med (ung mann). Det var så mye som skjedde på den tiden, det gikk voldsomt for seg. Det var en slitsom tid for Martin. Han hadde problemer på skolen, måtte ha et opphold derfra. Ting kom oppå hverandre. Verken han eller broren har funnet frem til noen de kan passe sammen med som venner (mor til gutt) Han har ADHD, men er ikke hyperaktiv. Vi tente på ideen om motorsport, det var viktig at det var litt tøft, litt ekstremt (mor til gutt). Han vil at alt skal være så vanlig som mulig, han ønsker ikke noen særbehandling. Likevel trenger han en voksenperson i kulissene, en som har et spesielt øye med ham (mor til gutt) 14

Prosjektrapport nr. 20/2004. Det lille ekstra

Prosjektrapport nr. 20/2004. Det lille ekstra Prosjektrapport nr. 20/2004 Det lille ekstra Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter Trond Stalsberg Mydland

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg EVALUERING AV TILRETTELAGT FRITID FOR VOKSNE Arkivsaksnr.: 10/8895 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer

Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer 03.06.16 Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer Aktiv Fritid 2 https://www.youtube.com/watch?v=i1n4nzxlfam Fritid med Bistand Den viktige (FRI)tiden Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Prosjektrapport nr. 11/2005. Rustet for fritid

Prosjektrapport nr. 11/2005. Rustet for fritid Prosjektrapport nr. 11/2005 Rustet for fritid Følgeevaluering av et prosjekt i Kristiansand kommune for rehabilitering av rusavhengige - erfaringer fra et utvalg deltakere og aktører Trond Stalsberg Mydland

Detaljer

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2. FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Status nærmiljøpilotene våren 2013 Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Hvorfor intervjurunde? Hyggelige prosjektledere Én standard for alle, lettere å sammenligne Tilpasning

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15 KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID Alta kommune 2014-15 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Alta kommune har over tid opplevd utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for gode fritidstilbud

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Notat etter samtaler med nye landsmenn.

Notat etter samtaler med nye landsmenn. Notat etter samtaler med nye landsmenn. Samtalene er gjennomført for å få fram flyktningenes stemme. Utvalget av informanter er tilfeldig. Navnetilfang er gitt av flyktningetjenesten, flyktningehelsetjenesten,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Notat. Til : Bystyrekomitè kultur Fra : Rådmannen. Kopi : SVAR PÅ SPØRSMÅL VEDR. EVALUERING/-VURDERING AV STØTTEKONTAKTORDNINGEN.

Notat. Til : Bystyrekomitè kultur Fra : Rådmannen. Kopi : SVAR PÅ SPØRSMÅL VEDR. EVALUERING/-VURDERING AV STØTTEKONTAKTORDNINGEN. Notat Til : Bystyrekomitè kultur 06/22 22 033 C83 DRAMMEN 02.05.2006 SVAR PÅ SPØRSMÅL VEDR. EVALUERING/-VURDERING AV STØTTEKONTAKTORDNINGEN. Viser for øvrig til tidligere svar til komiteen ved møte 07.02.06

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september

Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september Kultursjef Line M. Rustad Spesialrådgivere Rolf Storsveen Leif Terje Solbakken Steinar Hovland Idrettshaller og servicetjenester

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Aktive muligheter. Kort sammenfatning av forsknings- og utviklingsprosjektet Aktive muligheter om utviklingshemmedes fritidsmuligheter.

Aktive muligheter. Kort sammenfatning av forsknings- og utviklingsprosjektet Aktive muligheter om utviklingshemmedes fritidsmuligheter. Aktive muligheter Kort sammenfatning av forsknings- og utviklingsprosjektet Aktive muligheter 2012-2015 om utviklingshemmedes fritidsmuligheter. Aktive muligheter Politikken bak Utgangspunktet for prosjektet

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer