Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/83 PS 2015/84 PS 2015/85 PS 2015/86 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2015/16 Status - Vedtak Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak /6838 RS 2015/17 Årsmelding Østfoldhelsa 2008/4168 PS 2015/87 Økonomirapport pr. juli /761 PS 2015/88 Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune 2008/3690 PS 2015/89 Høringsuttalelse - " Et NAV med muligheter". 2012/611 PS 2015/90 PS 2015/91 PS 2015/92 PS 2015/93 Kriterier for helsefremmende skoler og barnehager Høringsuttalelse til Kystverkets søknad om utdyping av innseilingen til Borg Havn. Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk - internt arbeidsnotat Trafikkregulering i Oskleiva med innføring av fartshumper som første tiltak og anleggelse av humper i Grønliveien. 2008/ / / /1726 PS 2015/94 Strategier for Halden havn 2014/6547 PS 2015/95 Kulturplan /6873 PS 2015/96 Støtte til TV-aksjonen /2613 Side nr. Thor Edquist ordfører Side2

3 PS2015/83Godkjenningavinnkalling PS2015/84Godkjenningavsaksliste PS2015/85Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2015/86Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ulf Ellingsen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Status - Vedtak Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 Sammendrag av saken: I formannskapets møte ble følgende vedtak fattet: 1. Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon. Følgende forutsetninger skal gjelde for forhandlingen: a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning til Rokke avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. 2. Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om at slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Formannskapet ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et nytt aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres inn i ett av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at salgsgevinst på dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden kommune. Ved slik organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være aksjonær i selskapet sammen med eventuell ekstern interessent. 3. Formannskapet ber om statusrapportering i neste møte, etter behandling i HPTLM, og vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over. 4. Eventuelt endelig fremforhandlet avtaleutkast forutsettes godkjent av politisk nivå. 5. Ved eventuelt salg av Rokke avfallsanlegg forutsettes kommunens tjenestekjøp knyttet til renovasjonstjenester utført etter anbud slik loven krever. Side5

6 Ihht til pkt 3 i vedtaket bes det om en statusrapportering og vurdering ihht vedtakets punkt 2; Formannskapet ber om statusrapportering i neste møte, etter behandling i HPTLM, og vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over. Status: Administrasjonen har drøftet og jobbet med hvilke muligheter og begrensninger som ligger i kommunalt regnskapsregelverk (GKRS) vedrørende å kunne ta utbytte i driftsregnskapet. Mulighetene begrenses av standardene i god kommunal regnskapsskikk som igjen bygger på formuesbevaringsprisnippet. Det har her også kommet frem at handlingsrommet er avhengig av hvordan selve selskapet opprettes, driftes og evt. avvikles. For å kvalitetssikre dette arbeidet samt avklaringer i forhold til begrepet tingsemittering og mulighetene som ligger i ulike selskapsetableringer i forhold til utbytte, har vi nå søkt ekstern bistand da dette er utenfor administrasjonens kjernekompetanse. Parallelt jobber administrasjonen med pkt 1 vedtaket; Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon. Følgende forutsetninger skal gjelde for forhandlingen: a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning til Rokke avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. Administrasjonen vil med utgangspunkt i vedtaket utarbeide en annonse som publiseres i relevante media for deretter gå i forhandlinger med interessenter. Rådmannen er av den oppfatning at forhold knyttet til selskapsetableringer og utbytte bør avklares før annonsering og forhandlinger gjennomføres. Som beskrevet i saken er det fortsatt forhold knyttet til to av de seks grunneieravtalene som må avklares. Ved at en ekstern aktør skal tre inn i avtalen med grunneiere og overta deponivirksomheten og virksomhet knyttet til næringsavfall på Rokke avfallsplass gjelder regler om tjenestekonsesjon og disse reglene må legges til grunn for de juridiske vurderingene som må gjøres i forkant. Det vises her til utdrag fra saken; En tjenestekonsesjonskontrakt kjennetegnes ved at: Kontrakten er slik at vederlaget for ytelsen består av retten til å utnytte tjenesten (rett til å drifte deponiet), eller en slik rett sammen med betaling. Disse kontraktene kjennetegnes ved at det er tjenesteyteren som bærer risikoen og utgiftene ved å etablere og drifte tjenesten. Leverandøren er ikke garantert å få dekket sine investeringer eller driftskostnader knyttet til gjenstanden for konsesjonskontrakten. Side 2 av 2 Side6

7 Gjeldende regler for tildeling av tjenestekonsesjoner: Dersom tjenestekonsesjonen har grenseoverskridende interesse må de grunnleggende prinsippene i EU retten følges, herunder offentliggjøring, og konkurranse som er forenlig med de grunnleggende prinsippene. Vedtaket tolkes dithen at en ekstern aktør skal drive deponi- og næringsvirksomhet på Rokke avfallsanlegg og at det er disse rettighetene som skal selges. Side 3 av 3 Side7

8 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Årsmelding Østfoldhelsa Årsmelding Østfoldhelsa Sammendrag av saken: Folkehelsearbeid er tverrsektorielt og det finnes mange gode tiltak som kan igangsettes. Når flere tenker sammen og velger strategier ut fra utfordringsbildet i regionene kommer de gode prosjektene som gir resultater frem. Partnerskapet Østfoldhelsa er kjent i Norge som et faglig godt forum som andre tar lærdom av. Gjennom partnerskapsavtalen om Østfoldhelsa, har partnerne forpliktet seg til å samarbeide om en årsrapport. Den skal si noe om hvor kommunene og fylkeskommunen står i arbeidet med å etterleve folkehelseloven. Halden kommune sin årsrapport ligger i det vedlagte dokumentet sammen med de øvrige kommunenes rapporter. Halden kommune deltar i/har deltatt i flere av prosjektene som er beskrevet i årsmeldingen i regi av partnerskapet Østfoldhelsa: - Aktiv på dagtid Tilbud om fysisk aktivitet til innbyggere under 67 år som ikke er i ordinært arbeid pga sykdom/pensjon, samt til ansatte i ia bedrifter for å forebygge sykefravær. Tilbudet kan benyttes i hele Østfold hvor kommunene deltar i aktiv på dagtid. I Halden gis tilbudet på Spenst og på Remmen bad. Halden kommune benytter tilbudet om aktivitet for egne ansatte for å forebygge sykefravær. Halden kommune bidrar også i aktiv på dagtid ved at kommunens folkehelserådgiver er styremedlem. - Samarbeid SFO/IL idrettslag bidrar til fysisk aktivitet i SFO. - Aktivitetsdager - Benyttet Inspirias tilbud om ulike aktiviteter, bl. a «fiskesprell» og fagdager for helsesøstre og sosialfaglige rådgivere. Side8

9 I 2015 vant 5 klasse ved Tistedal skole den landsomfattende konkurransen i «fiskesprell». De hadde utviklet en oppskrift «tacofisk» som vant 1. premien. Det ble markert ved stor fest på skolen som arrangøren av «fiskeprell stod for. Det ble servert tacofisk, fiskesuppe og sushi som elevene hadde laget. Ordfører, rådmann, folkehelserådgiver og foreldre ble invitert til begivenheten i juni. Vinneren fikk i tillegg til heder og ære omtale i lokalpressen og ved at NRK var tilstede og dekket feiringen. - Deltatt i LUK prosjekter som «flere freske folk» hvor Aktiviteten bowls er hovedsatsing og videreført i prosjekt «friske seniorer i Østfold» også i Halden kommune bidrar med folkehelserådgiver som styreleder for prosjektet, sammen med representanter fra Bowls Norge, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, frivilligsentralene i Østfold, brukerrepresentanter fra Rakkestad, Fredrikstad og Spydeberg. I Halden vokser aktiviteten, og det er nå to faste dager i Black box hvor det er ca. 30 seniorer som benytter tilbudet om fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Hagegata/Vaterland er i oppstartsfasen med aktiviteten i disse dager, og Halden kompetansesenter startet opp med bowls for sine kursdeltakere så vidt før ferien. Prosjektleder Frank Sørqvist bor i Halden og bistår både Hagegata/Vaterland og Halden kompetansesenter med å få i gang aktiviteten. Det ble arrangert 2 store folkehelsedager med østfoldmesterskap og bowlscup i 2014, med deltagere fra hele Østfold. Deltatt i ressursgruppe for skade- og ulykkesforebygging med mål om å bli sertifisert som et trygt lokalsamfunn. Halden kommune har deltatt i nettverksarbeid med Ann Sofie Næss, enhetsleder, og folkehelserådgiver Gun Kleve. Kommunen jobber for å bli sertifisert som et trygt lokalsamfunn. Tre områder er valgt ut som satsingsområder. Brannforebygging, fallforebygging og trafikksikkerhet. Arbeidet startet i november 2014 Folkehelserådgiver leder arbeidet videre i kommunen. - Deltatt i prosjekt «18000 timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler» med mål om at skoler og barnehager i Halden skal bli sertifisert som helsefremmende virksomheter. Helsefremmende barnehager og skoler er virksomheter som styrker barnas og elevenes fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på det sosiale og fysiske miljøet, innholdet og arbeidet i barnehagen, skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen i skolen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Halden kommunes egen oversikt over «helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne»(2015) viser at det er utfordringer i kommunen i forhold til utjevning av sosiale helseforskjeller, særlig rettet mot barnefamilier. Prosjekt «attentusen timer -helsefremmende barnehager og grunnskoler» er et av tiltakene for å bidra til utjevning. Halden kommune deltar i prosjektet med Marit Rødsmoen med Brekkerød Barnehage, Hanne Bråthen med Gimle skole og folkehelserådgiver Gun Kleve. - Bidratt i arbeidet med å utarbeide mal for oversikt over befolkningens helsetilstand. Folkehelserådgiver har vært med i et arbeid for å utvikle verktøy for Østfoldkommunene for å oppfylle folkehelseloven krav om å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer på denne. - Byutvikling for å redusere sosiale ulikheter i helse. Nettverk for å jobbe med utfordringen sosial ulikhet i helse i bysamfunn. Side 2 av 2 Side9

10 Side10 Side 3 av 3

11 ÅRSmelding 2014 Østfold et WHO Healthy Cities-fylke Side 11

12 Side12

13 Forord Basert på erfaringer i 2014, og foregående år, kan vi fastslå at folkehelsearbeid går i bølger. En kommune kan vise stor entusiasme i forebyggende og helsefremmende arbeid, for så å oppleve år hvor det er vanskeligere å prioritere feltet. Vi tør fastslå at Østfoldhelsa bidrar til at kommunene setter folkehelsearbeidet høyere på dagsorden og utøver en viktig støttefunksjon i oppfølgingen av folkehelseloven. Partnerskapet øker også politikernes oppmerksomhet og kompetanse om feltet. I flere kommuner ser vi at det er politikere som har gått i bresjen for å sette tematikken høyere på dagsorden, som blant annet har resultert i tilsetting av folkehelsekoordinatorer. Ildsjeler har bestandig vært viktig i utviklingsarbeid. Innenfor folkehelsefeltet har engasjerte enkeltmennesker alltid utgjort en forskjell. Gjennom folkehelseloven er det etablert en systematikk som gjør at rammevilkårene for disse bedres. En erfaring som partnerskapet gjør seg er at ildsjeler fortsatt er helt avgjørende for en god samfunnsutvikling - også etter at folkehelseloven kom. Blant viktige resultater i 2014 peker årsrapporten på følgende: Fem kommuner har igangsatt en prosess for å styrke sitt skade- og ulykkesforebyggende arbeid, ved å bli sertifisert som et «trygt lokalsamfunn». Det er for tidlig å konkludere med hvilke effekter folkehelseloven gir, men denne årsrapporten kan leses som om at folkehelsearbeidet er blitt mer systematisk og kunnskapsbasert i tråd med lovens intensjon. Fem kommuner prøver ut helsekonsekvens- vurderinger av politiske saker, med forskningsbasert støtte fra Høgskolen i Østfold. Den viser også at kommunene har et forbedringspotensial på å utvikle og igangsette konkrete forebyggende tiltak. Her spiller de regionale folkehelsemidlene en viktig rolle. Allerede etter noen få års erfaring med ordningen, tør vi fastslå at dette har vært en suksess. Arbeidet med helsefremmende skoler og barnehager følges opp gjennom prosjektet timer. Det ble ikke påvist avvik i Fylkesmannens tilsyn med folkehelsearbeid (helseoversikter) i tre Østfoldkommuner. Lovpålagt tjenesteyting og store nasjonale reformer spiser oppmerksomhet. Det går ut over samfunnsutviklingsprosesser av typen folkehelsearbeid i nærmiljøene. Disse refleksjonene bygger ikke bare på erfaringer, men også på annen forskning. En prosess som krever mye oppmerksomhet i disse dager er spørsmålet om kommunesammenslåinger. En rekke spennende kommunale folkehelseprosjekter ble igangsatt med støtte fra fylkeskommunen. Det ble laget en tverrsektoriell, fylkeskommunal folkehelsestrategi for å imøtekomme lovens bestemmelse om «helse i alt». Inger-Christin Torp styreleder Ellen Solbrekke nestleder, ordfører i Rakkestad 3 Side 13

14 InnholdsFortegnelse 1. strategier, filosofi, mål og organisering Viktige nasjonale grep i folkehelsearbeidet i Østfoldhelsas sentrale planverk, avtaler, mål organisering og arbeidsmåter Partnerskapsavtale Hovedmål og delmål i fylkesplanen Østfoldhelsas styre Sekretariat Folkehelsekoordinatorer Tverrsektorielt og nivåovergripende samarbeid Nettverk WHO sitt internasjonale nettverk «Healthy Cities» Regions for Health Network regionalt folkehelsearbeid og oppfølging av delmål Folkehelsearbeid i fylkeskommunens egen drift Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i planseksjonen Folkehelsearbeid i videregående skoler Helsefremmende arbeid på videregående skoler Fysisk aktivitet Tverrfaglig folkehelsestrategi intern strategi for folkehelsearbeidet i Østfold fylkeskommune Om helseovervåkning Folkehelsearbeid i regi av partnerskapet Østfoldhelsa Folkehelsearbeid i regi av Østfold Idrettskrets Inspirias folkehelsearbeid Helhetlig forebygging for barn og unge Folkehelsearbeid i regi av Høgskolen i Østfold Folkehelsefokus i LUK-prosjektet Resultater av høringsuttalelser Sosiale ulikheter i helse Ressursgruppe skade- og ulykkesforebygging Ressursgruppe tobakk Ressursgruppe ernæring og fysisk aktivitet i Østfoldhelsa Prosjekt timer Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Kommunalt folkehelsearbeid Rapportering på regionale folkehelsemidler Årsrapporter fra kommunene Vedlegg: rapportering på partnerskaps-avtalen fra 15 kommuner Side 14

15 1. Strategier, filosofi, mål og organisering 5 Side 15

16 1.1 VIKtIge nasjonale grep I FolKehelsearbeIdet I 2014 Trondheimserklæringen Østfold fylkeskommune tiltrådte i 2014 Trondheimserklæringen, og vil følge opp budskapet fra deklarasjonen. Trondheimserklæringen ble utarbeidet ved den 11. nordiske folkehelsekonferansen i august Erklæringens budskap er at folkehelse handler om samfunnsutvikling og at innsatsen må rettes mot grunnleggende årsaker gjennom forpliktende styring i samspill mellom aktører. Erklæringen utfordrer beslutningstakere til å ta ansvar for folkehelsen og peker på sosial ulikhet som en hovedutfordring, og retten til helse som grunnleggende. Rettferdig fordeling av helse og trivsel er et politisk valg. Politikk for rettferdig fordeling av helse og trivsel må ha ressurser, strukturer og ekte politisk forpliktelse for å ha effekt. Folkehelsemeldingen 2015 Regjeringen legger fram ny folkehelsemelding våren Det ble invitert til å gi innspill til denne. Østfoldhelsa og fylkeskommunen viste innledningsvis til gjeldende folkehelsemelding (meld.st.34 ( )), og at den nye folkehelsemeldingen må viderefører denne. Videre pekte komiteen på at de tre valgte innsatsområdene (psykiske helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg) alle er viktige å ivareta, men at det brede folkehelsearbeidet må ivaretas. Det ble påpekt at Trondheimserklæringen er en god plattform å bygge videre på. Fylkeskommunen understreket at tiltak overfor barn og unge må være den overordnede prioriterte oppgaven i folkehelsemeldingen. Mal for befolkningsundersøkelser Folkehelseinstituttet arbeider med å utarbeide en felles mal for befolkningsundersøkelser. Et spørreskjema er blitt utarbeidet. Ulike aktører har tatt del i utformingen av denne malen, deriblant fem fylker (Østfold, Oslo, Hordaland, Oppland og Nordland), Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet, KS, NTNU-HUNT og NTNU-Senter for helsefremmende forskning. Spørreskjemaet dekker en rekke temaer som for eksempel trivsel, trygghet, helse, mestring, sosial støtte aktivitet, mat og livsstil. Spørreskjemaet skal testes ut i Agderfylkene og Vestfold. I denne piloten ønsker man å teste ut om spørreskjemaet fungerer godt og om resultatene blir som forventet og om de er sammenlignbare mellom fylkene. Hovedmodulen av spørreskjemaet kan bli noe endret etter erfaringer fra pilotundersøkelsen våren KS sitt læringsnettverk KS opprettet i 2014 et læringsnettverk med utgangspunkt i kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med lettere psykiske plager hos barn og unge og frafall i videregående skole. Overordnede målsettinger er å fremme folkehelse og forebygging i kommunesektoren. Det skal også stimulere til utviklingsarbeid innenfor feltet sosial ulikhet, med hovedvekt på barn og unges problemer med mestring, lettere psykiske plager og frafall i videregående skole. Østfold fylkeskommune deltar i styringsgruppa. Østfoldhelsa ga innspill til folkehelsemeldingen som kom i Side 16

17 1.2 ØstFoldhelsas sentrale planverk, avtaler, mål organisering og arbeidsmåter Kultur gir helse. Delmål Lokalsamfunn Østfold skal Regional folkehelseplan (2024) dekker 7 delmål og 29 strategier og har vektlagt hva som er viktigst å arbeide med i den første handlingsprogramperioden. Ved valg av tiltak er i tillegg disse forutsetningene tatt med i grunnlaget: ha trygge og levende lokalsamfunn Frivillig innsats Ung frivillighet. Delmål: Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. a) Tiltaket skal komme til nytte for Østfoldsamfunnet Sosial ulikhet i helse barnefattigdom og levekår for utsatte grupper. Delmål: Sosial ulikhet Sosiale b) Tiltaket skal være nyskapende, og gi et varig løft for folkehelsearbeidet i fylket forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes c) Tiltaket skal fange utfordringsbildet i Østfold Dokumentasjon og konsekvensvurdering av tiltak. d) Tiltaket skal ivareta helhet sikre at vi unngår sektorisering Delmål: Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert e) Tiltaket skal ivareta eksisterende kunnskap og erfaringer Helseovervåking. Delmål: Østfold fylkeskommune f) Tiltaket skal samsvare med fylkesplan «Østfold mot 2050» og regional folkehelseplan Rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes. Tverrsektoriell strategi for folkehelse. Delmål: Østfold I regional folkehelseplan for Østfold er det besluttet at følgende eksisterende tiltak skal videreføres: Partnerskapet Østfoldhelsa, videreutvikles, revidering av samarbeidsavtaler fylkeskommune Rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Rusproblemer, psykiske plager og kriminalitet partnerskapsavtale Flere freske folk» og «Aktiv på dagtid» Folkehelsepartnerskap ble etablert som strategi og arbeidsform i 2002 (Stortingsmelding «Resept for et sunnere Norge»). Gjennom folkehelseloven har fylkeskommunen fått plikt til å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, og være pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Partnerskap er gitt som eksempel på arbeidsform. Arbeidet i partnerskapet skal legge til rette for et kunnskaps- og erfaringsbasert folkehelsearbeid i Østfold. Hepro Community - Heprogress Arbeide for at flere skal fullføre og bestå videregående Helsefremmende videregående skoler Fra Helsekilden til INSPIRIA: Vitensenter med folkehelsefokus Kompetanse videreutvikle opplæring i folkehelsearbeid Folkehelsepartnerskapet er organisert gjennom Østfoldhelsa, som et partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen for Østfold. Foruten Østfold fylkeskommune er samtlige kommuner i fylket med som partnere. Også sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold, Østfold Idrettskrets, Nasjonalforeningen for folkehelsen, og Frivilligsentralene i Østfold er med. Fylkeskommunen har lederfunksjonen i Østfoldhelsa, med en kommunal representant som nestleder. Sekretariatsfunksjonen dekkes av fylkeskommunen. Av nye tiltak er følgende nedfelt: Aktiv folkehelsepolitikk og demokratiutvikling. Delmål: Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging Helsefremmende skoler og barnehager tidlig innsats. Delmål: Helsevalg livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres Overvekt og fysisk aktivitet aldersgruppe Delmål: Helsevalg livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. 7 Side 17

18 Østfoldhelsa arbeider på 4 nivåer: Lokalt: Samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner, forankret i partnerskapsavtaler. Integrering av folkehelse i all relevant, ordinær drift. Overvåkningsrollen: For å kunne ivareta politikk- og planleggerrollen bør fylkeskommunen ha en oversikt over viktige folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer lokalt og regionalt som kan følges over tid. Kunnskapsbaserte tilnærminger bør ha som ambisjon å ivareta evaluering, dokumentasjon av innsats og i noe grad måling og sannsynliggjøring av effekter. Regionalt: Samarbeid med regionale aktører, forankret i partnerskapsavtaler. Innsats for å implementere folkehelse i fylkeskommunens egen drift. Kompetanserollen: Det gis råd og veiledning til kommuner og frivillige krefter. Nasjonalt: Samarbeid med nasjonale myndigheter. Påvirkning av nasjonal folkehelsepolitikk. Medvirkning i Sunne Kommuner, WHOs norske nettverk, samt nettverk av trygge lokalsamfunn/nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (observatør). Fylkeskommunene må samtidig bidra til oppfylling av nasjonale og regionale folkehelsemålsettinger, deriblant gjennom kompetanseoppbygging. Rollen innebærer også et ansvar for å informere befolkningen om helseforhold. Internasjonalt: Samarbeid med Verdens Helseorganisasjon. Oppfølging av medlemsskapet i nettverket av Healthy Cities og Regions for Health Network. Initiering og deltagelse i internasjonale folkehelseprosjekter Stimulerings- og iverksetterrollen: Østfold fylkeskommune initierer og driver et folkehelsearbeid, både selvstendig og i samarbeid med andre partnere. Gjennom normative, pedagogiske, fysiske, økonomiske og demokratiske virkemidler settes folkehelsepolitikk ut i livet gjennom bruk av både «pisk og gulrot». I Østfold fyller fylkeskommunen følgende roller i sitt folkehelsearbeid: Politikkrollen: Viktige deler av folkehelsearbeidet handler om å mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger. Et velfungerende forebyggende og helsefremmende arbeid bør derfor bygge på at beslutninger tas på lavest mulige nivå. All politikk bør være mest mulig kunnskapsbasert og ha som overordnet målsetting å utjevne helseforskjeller. Tjenesteutøver- og arbeidsgiverrollen: Som tjenesteutøver bør fylkeskommunen og kommunene initiere og drive et selvstendig folkehelsearbeid, eksempelvis innenfor tjenesteytingen. Spesielt viktig i dette arbeidet vil det være å innrette tilbudene på en måte som ikke forsterker, og aller helst reduserer, sosiale helseforskjeller. Også som arbeidsgiver plikter fylkeskommunene og kommunene å arbeide helsefremmende overfor ansatte. Pådriver- og utviklingsrollen: Fylkeskommunen skal være en pådriver i folkehelsearbeidet. Gjennom visjoner, forpliktende strategier, mobilisering og partnerskapsstrategier bør folkehelsearbeidet realisere handlingsrom, skape gjensidig tillit mellom likeverdige aktører og utløse den iboende helsefremmende kraften i fylket hovedmål og delmål i fylkesplanen «Østfold mot 2050», fylkesplan har, under hovedtemaet Levekår og folkehelse, følgende hovedmål: «God livskvalitet for alle som bor i Østfold.» Planleggerrollen: Planforankring i fylkeskommunens overordnede planverk bør ivareta kontinuitet i folkehelsearbeidet og angi retningen for hele fylkets folkehelsearbeid. Gjennom dialog og rådgivning er det viktig å skape forståelse for felles utfordringer og fremgangsmåter for å nå regionale og nasjonale folkehelsemål. Delmål folkehelsearbeid: Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller. Samordningsrollen: Folkehelsearbeidet skal samordne ulike krefter i folkehelsearbeidet, på tvers av fag, nivåer og sektorer for å sikre en hensiktsmessig ressursutnyttelse og mulighet for måloppnåelse. Delmål: Inkludering og integrering: Østfold skal være et flerkulturelt samfunn der ulike kulturer respekterer hverandre. Innvandrere og deres etterkommere skal sikres likeverdige levekår og muligheter for å delta i yrkes- og samfunnslivet. 8 Side 18

19 1.2.5 Folkehelsekoordinatorer Delmål: Universell utforming: Aktiviteter, tilbud, produkter, byggverk og uteområder for allmenn bruk skal utformes slik at de så langt det er mulig kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Hver kommune har en folkehelsekoordinator i ulik stillingsstørrelse. En kommune definerer selv en koordinators funksjon, arbeidsområder og organisatoriske plassering. Østfoldhelsa har pekt på følgende roller/funksjoner som en koordinator kan ivareta, for eksempel: pådriverrolle, koordinerende funksjon, utviklerrolle, kompetanseoppbygging, plan- og strategirolle. Spesielt viktig anses den funksjonen som handler om å koordinere organisasjonenes interne folkehelsearbeid på tvers av sektorer og virksomheter. Delmål: Barn og unge: Alle barn og unge skal gis gode, likeverdige og utfordrende oppvekstmuligheter, som legger til rette for en god psykisk og fysisk helse og stimulerer til aktiv samfunnsdeltagelse. Delmål: Utdanning: tverrsektorielt og nivåovergripende samarbeid Utdanningsnivået skal økes og frafall i opplæringsløpet skal reduseres. Hos de fleste partnere er det opprettet komiteer for folkehelse, som er organisert noe ulikt. Vanligvis består de av politiske og administrative ledelse, samt frivillige organisasjoner. Koordinatormøtet fungerer blant annet som et fagråd og et rådgivende forum for styret og sekretariat. Det skal bl.a. være drøftingsforum for faglige spørsmål som angår Østfoldhelsa, og virke for samarbeid mellom ulike offentlige organer som deltar i partnerskapet. Hver partner møter med en representant på fire møter i året. Det er tillegg opprettet ressursgrupper på prioriterte områder, og det er ulike prosjektgrupper i drift Østfoldhelsas styre: Østfoldhelsa er basert på samarbeid på tvers av fag og nivåer. Det er lagt vekt på å gjøre organiseringen fleksibel, og å fordele ansvaret for måloppnåelse. For å sikre likeverdigheten er det oppnevnt et styre for Østfoldhelsa, som består av ledende politikere fra fylkeskommunen og fra kommunene. Styret følger med i gjennomføringen av folkehelsearbeidet, godkjenner handlingsplaner og årsmeldinger, og har ansvaret for partnerskapets måloppnåelse. Styret består av: Styreleder Inger-Christin Torp, Østfold fylkeskommune Monica C. Gåsvatn, Østfold fylkeskommune May E. Hansen, Østfold fylkeskommune Nestleder Ellen Solbrække, Ordfører i Rakkestad kommune Reidar Kaabbel, Ordfører i Våler kommune Håvard W. Osflaten, Ordfører i Hobøl kommune Jon-Ivar Nygård, Ordfører i Fredrikstad kommune sekretariat Folkehelseseksjonen er sekretariat for Østfoldhelsa, og var i 2014 bemannet med 4 årsverk. Fra høsten økte bemanningen slik at av de seks stillingshjemlene så var fem besatt. Denne staben har ivaretatt sekretariatet for Østfoldhelsa og dekket oppgaver som skal ivaretas av fylkeskommunens folkehelseseksjon. Det er i tillegg en rekke andre funksjoner i fylkeskommunen som har folkehelse som en del av sin portefølje, eksempelvis en idrettskonsulent, en folkehelserådgiver i tannhelsetjenesten i full stilling og Østfold Analyse. Inger-Christin Torp, styreleder i Østfoldhelsa. 9 Side 19

20 1.3 nettverk Who sitt internasjonale nettverk «healthy Cities» regions for health network I 2014 har Østfold fylkeskommune har formelt deltatt som observatør i Verdens Helseorganisasjons nettverk «Regions for Health Network». Reelt har vi deltatt som observatør siden Regions for Health Network ble etablert i 1992, men har de siste årene vært gjenstand for en revitalisering. En viktig del av arbeidsområdet handler nå om å omsette Europas helsestrategi «Health 2020» til praktisk handling. Denne har Norge undertegnet som et av 53 medlemsland. En vesentlig del av denne strategien handler om å redusere sosiale ulikheter i helse, samt å arbeide etter prinsippet om helse i alt vi gjør. Regioner som skal delta i nettverket er forventet å ha vilje og mulighet til å ta beslutninger på folkehelseområdet. De må ha avsatt ressurser til feltet, og vise en evne til å skape og utvikle partnerskap for folkehelsen og dele kunnskap og erfaringer med andre. De må også overvåke sin regions helsetilstand. Nettverket er praktisk innrettet og ønsker å forplikte medlemmene til å levere konkrete resultater som har overføringsverdi til andre europeiske regioner. Østfold fylkeskommune har vært medlem av det europeiske WHO-nettverket Healthy Cities siden For å oppnå status som «Healthy City» stiller Verdens Helseorganisasjon en rekke krav til kvaliteten på folkehelsearbeidet. Nettverket gir folkehelsearbeidet i Østfold en viktig kompetansetilførsel og et stort faglig nettverk. Formålet med Healthy Cities er å sette helse på den politiske og sosiale agendaen. I 2014 gikk programmet inn i en ny fase, hvor hovedfokuset er rettet mot sosial ulikhet i helse, og bedret lederinvolvering og helsefremming i all politikk. Sunne kommuner Sunne kommuner er et nasjonalt undernettverk av Healthy Cities. Nettverket består av 17 kommuner og 5 fylkeskommuner. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingentene fra medlemmene og ved støtte fra staten. Et arbeidsprogram for de neste årene er under utvikling, og medlemmene er forpliktet til å engasjere seg i minst ett av innsatsområdene. Medlemmene forplikter seg også til å rapportere på fremdriften. Det forrige arbeidsprogrammet var veldig relevant for Østfold, og fokuserte på flere av de satsningsområdene som vi allerede arbeider etter. Det er derfor grunn til å tro at også det kommende arbeidsprogrammet vil være aktuelt. Medlemmene blir aktivt involvert i å utarbeide nettverkets planer. Deltagelse i nettverket vil gi fylkeskommunen tilgang på kunnskap og erfaringer fra europeiske regioner som ligger lenger fremme i folkehelsearbeid enn hva vi selv gjør Hovedmålet med Sunne kommuner er helhetstenkning og vektlegging av forebyggende strategier i kommunalt og fylkeskommunalt arbeid. Langsiktig arbeid med folkehelse, miljø og medvirkning er nevnt blant de store utviklingssakene. Østfold fylkeskommune ble i 2014 medlem av Regions for Health Network. 10 Side 20

21 2. Regionalt folkehelsearbeid og oppfølging av delmål 11 Side 21

22 2.1 FolKehelsearbeId I FylKesKommunens egen drift Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten munene til å jobbe med disse temaene gjennom sin planstrategi og gjennom handlingsdeler til samfunnsdelene, slik at det blir en rød tråd helt fra mål til handling. Tannhelseundervisning i barneskolen tanntimen Tannhelsetjenesten gir undervisning i tannhelse og kosthold på et utvalg barneskoler i Østfold gjennom et helsepedagogisk program rettet mot 2., 4., og 7. klassetrinn. Det ble undervist på 56 skoler i Det bygger på prinsippet «læring gjennom lek», og elevene kommer selv fram til de riktige svarene ved å være delaktige. Hovedmålet er at elevene skal få en positiv holdning til egen helse/tannhelse. De skal forstå hvorfor daglig tannpuss er viktig og hvorfor sunn og riktig kost er viktig for generell helse og tannhelse. Tematiske områder som kan trekkes frem, er sikring av tilgjengelighet til utøvelse av friluftslivet og utforming av gode, tilgjengelige og bærekraftige tettsteder og byer. Ikke minst har fylkeskommunens planleggere fokus på barn og unges oppvekstvilkår, både gjennom «Fylkesdelplan Barn og Unge» og gjennom oppfølging av «Statlig planretningslinje for barn og unge i arealplanleggingen, for bl.a. å sikre lekeområder av god kvalitet i kommunenes planer». I 2014 ble det holdt et fagseminar (Planforum) for kommunene om barn og unge i planleggingen. Tannhelsetjenesten samarbeidet med bachelorprogrammet i Tannpleie ved universitetet i Oslo. Tredje års tannpleierstudenter fikk opplæring i undervisningsmetoden, og fikk selv prøve undervisningen på en skole i Østfold. I 2014 ble Regional kystsoneplan for Østfold rullert. Planarbeidet skapte stort engasjement og oppmerksomhet om areal- og interessekonflikter som oppstår i utøvelse av friluftsliv på dette begrensede og attraktive arealet. Samarbeidsavtaler med de kommunale omsorgstjenester Tannhelsetjenesten har inngått separate samarbeidsavtaler med Pleie og Omsorgstjenesten for eldre og langtidssyke, Helsestasjonstjeneste og Skolehelsetjeneste, Barnevern, Kommunal Rusomsorg og for Kommunal omsorg av psykisk utviklingshemmede. Målet er at pleie- eller omsorgspersonellet skal ha nok kunnskap til å utføre godt munnstell på brukerne, at beboere på institusjon skal ha rene tenner hver dag og at mottakerne av hjemmesykepleie skal få hjelp etter behov. Og at alle som har rettigheter etter Lov om Tannhelsetjenesten skal sikres den rettigheten. I den regionale planstrategien for Østfold for perioden ble det besluttet å lage en ny regional plan, regional kompetanseplan. Den skal gi et grunnlag for videre arbeid med å styrke den samlede kompetanse i regionen. Planen ble sendt på høring høsten 2014 og skal sluttbehandles i Folkehelsearbeid, og særlig innsats for å redusere sosiale ulikheter i helse, er prioriterte områder i planen. Opplæringsavdelingen i fylkeskommunen har vært prosjektleder for arbeidet. Friluftsliv Plan- og miljøseksjonen jobber for å øke deltagelsen i alle typer friluftsliv i fylket. Hovedvirkemidlene er uttalelser i plansaker, tilskuddsmidler, rådgivning og partnerskap, samt noen prosjekter. Friluftsliv inkluderer også jakt og fiske. Andre faste oppdrag i tannhelsetjenesten Årlig samarbeidsmøte med helsestasjoner Folkehelsearbeid i planseksjonen Fylkeskommunen bidrar med informasjon om muligheter for friluftsliv, jakt og fiske gjennom mange kanaler. Turkart Østfold er en av de viktigste, men vi lager også brosjyrer, kart og bidrar til bokproduksjoner, samt at vi søker å utnytte media i så stor grad som mulig. Samarbeid med kommunene og frivilligheten er viktig for at vi skal oppnå resultater. Vi arrangerer fellesmøter for kommunene på områdene viltforvaltning og friluftsliv. Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for folkehelsearbeidet. Gjennom planleggingen fremmes gode eller dårlige bo- og levekvaliteter. Fylkeskommunen utarbeider regionale planer for Østfoldsamfunnet, både for strategiske faglige områder og for bruk av fylkets arealer. Fylkeskommunen gir også uttalelser til kommunale planer og kan sette foten ned dersom kvaliteten på planforslag er for dårlig. Fylkeskommunen oppfordrer kommunene til å ta inn mål for folkehelse og levekår i samfunnsdelen av sine kommuneplaner, og at arealdelene utformes som gode virkemidler for å nå disse målene. Fylkeskommunen oppfordrer også kom- Det ble fordelt 2,4 millioner statlige friluftsmidler til tilrettelegging og aktiviteter i fylket. I tillegg ga fylkeskommunen økonomiske bidrag til ulike prosjekter. 12 Side 22

23 Seksjonen gir uttalelser til kommunale planer av alle typer, om grønnstruktur, friluftsliv, vilt og fiske. Plan- og miljøseksjonens bidrag til å sikre arealer til friluftslivet er svært viktig. Turskiltprosjektet er et samarbeid med Gjensidigestiftelsen og frivillige lag og foreninger om skilting og merking av turløyper/stier. Stier er også et av fokusområdene i Friluftslivets år Seksjonen har brukt mye tid på å planlegge aktiviteter i Plan- og miljøseksjonen har også bidratt med midler og tidsressurser til gjennomføringen av Sportsfiskers år 2014, som ble arrangert av Norges Jeger og Fiskerforbund. Gjennom Turkart Østfold har det vært arbeidet for å oppgradere kartgrunnlag, stier og parkeringsplasser Folkehelsearbeid i videregående skoler Østfold-planen «Krafttak for læring » skal sikre langsiktighet og systematikk. Den er avgrenset til forhold som direkte berører kvalitetsutfordringer i den 13-årige grunnskoleopplæringen. I tillegg til de nasjonale satsingene innen Ny Giv som nå har gått over i «Program for bedre gjennomføring», skal planen supplere skolenes ordinære arbeid, særlig innen områdene læringsmiljø, læringsarbeid og læringsresultater. Organisasjons- og lederutvikling har vært, og er, viktige grep for å øke andelen som gjennomfører og består. Blant viktige resultater i 2014 kan følgende nevnes. Partnerskap for karriereveiledning er godt forankret og videreføres gjennom planperioden. Forum for både sosialpedagogiske rådgivere og spesialpedagogisk koordinatorer er etablert og i drift. FON-samarbeidet som startet i Nedre Glommaregionen er blitt spredt til hele fylket, og det er etablert FON-samarbeid i alle regioner: «Fra praksisplass til læreplass»: Dette er et samarbeid mellom Inntak og formidlingsseksjonen (F), OT (O) og Nav (N) som ble igangsatt i organiserte former høsten Det er igangsatt en rekke prosjekter og tiltak for å sikre lærlingeplasser til flest mulig. Østfolds største jobbintervju har bidratt til å sette læreplassutfordringene på dagsorden og det jobbes med ulike former for å styrke samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv. Det jobbes også aktivt med Lærekandidatordningen / grunnkompetanse og oppfølging av lærekandidater. For å øke gjennomføringsgraden holdes det sommerskole i august på fire videregående skoler i fylket for elever som har fått stryk i yrkesrettet matematikk eller naturfag, der de følger et intensivkurs på to uker med påfølgende eksamen. Tiltaket gir svært gode resultater. For elever som etter skolestart mener de har valgt feil utdanningsprogram, skal det være mulig å bytte til et annet utdanningsprogram hvis det er ledig kapasitet så langt det lar seg gjøre utover høsten. Leksehjelpordninger er igangsatt og LØFT (Læring Øvelse Tid Fremgang) er intensivkurs som gjennomføres på alle skoler for at flere skal ha mulighet til å fullføre og bestå. Målgruppen er elever som skårer under kritisk grense på kartleggingsprøvene på Vg1 og som ekstra eksamenstrening for de som har behov for det. Det er også etablert et nettverk av lærere som underviser på påbygg med satsingsområder innen læring, refleksjon og deling av praksis. I tillegg er det fortsatt et nært og godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Sosialfaglige rådgivere er tilsatt på alle videregående skoler i fylket. Arbeidet er godt i gang med å følge opp Fylkestingets vedtak om å utarbeide veiledende kvalitetskjennetegn for helsesøstertjenesten. Det satses på å følge opp minoritetsspråklige. Malakoff er fokusskole i fylkeskommunen, og skal bistå de andre skolene med veiledning ved behov. Det skal igangsettes et pilotprosjekt hvor Vg1 kan tas over 2 år, samt forsøk med fadderordninger for minoritetsgrupper. Østfold fylkeskommune har også to minoritetsspråklige som i hovedsak skal arbeide for å forhindre tvangsekteskap, og som for skoleåret 2015/16 vil få et utvidet mandat knyttet til arbeidet med minoritetsspråkelige. Gjennom Turskiltprosjektet har planseksjonen stort fokus på skilting og merking av turløyper/stier. 13 Side 23

24 2.1.4 helsefremmende arbeid på videregående skoler Akershus. Foreløpige resultater viser at 85 % av elevene benytter seg av skolefruktordningen minst en gang pr uke, og 45 % av elevene svarte at de benytter skolefruktordningen 4 5 dager i uka. Studien fant at det er nær sammenheng med faktisk inntak av frukt og grønnsaker og deres nutrition literacy. Endelige resultater vil foreligge i september 2015, og disse vil bli benyttet til å målrette ernæringsarbeidet i skolene som er med i nettverk for helsefremmende skoler. Arbeidet med helsefremmende videregående skoler er forankret i fylkeskommunens plan «Krafttak for læring » og «Regional plan for folkehelse ». Formålet med arbeidet er å bidra til at flere elever gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet, med bedre resultat. Arbeidet må også sees i sammenheng med prosjektet «Atten tusen timer», som handler om folkehelsearbeid i barnehager og grunnskoler, med samme formål. Helsedirektoratet er i gang med en prosess med å revidere anbefalinger for mat og måltider i barneskole og videregående skole, og Østfold fylkeskommune har deltatt i dette arbeidet. De nye anbefalingene vil foreligge i løpet av 2015, og de kommer til å følge Østfold sin restriktive linje for hva som anbefales/ikke anbefales solgt i en skolekantine. Disse nye nasjonale anbefalingene dekker det behovet fylkeskommunen har for anbefalinger for kantiner, og de kan derfor sannsynligvis erstatte våre egne retningslinjer for kantiner. Arbeidet er organisert i et nettverk for helsefremmende videregående skoler. Fire skoler, som allerede er kvalifisert som helsefremmende skole deltar. I tillegg er fire «nye» skoler, som er i gang med kvalifiseringsarbeidet, med. Alle nettverksskolene har ressurs avsatt til folkehelsekoordinator. Folkehelseseksjonen leder nettverket og har avsatt ressurser til arbeidet, herunder kr i støtte til hver av skolene som kan dokumentere koordinator i minimum 20 % stilling. Skolene har utarbeidet sin instruks for folkehelsekoordinator, som bla. sier at koordinator skal jobbe for å opprettholde eller etablere status som helsefremmende skole, lede samarbeidsgrupper på egen skole og delta i det fylkesdekkende nettverket for helsefremmende videregående skoler. Østfold fylkeskommune fikk i kr i støtte fra Helsedirektoratet fra tilskuddsordningen «Folkehelsetiltak av nasjonal betydning» til vårt prosjekt «Yrkesfagmodellen». Prosjektet har prøvd ut en modell som gir elever på yrkesfag minimum 60 min fysisk aktivitet på timeplanen hver uke, i tillegg til kroppsøving. Timen hører inn under programfaget i utdanningsprogrammet, og ledes av programfagslærer. Prosjektet har beskrevet kompetansemål i mange ulike programfag som kan kobles opp mot tiltaket. Høgskolen i Østfold har bistått fylkeskommunen i arbeidet. Om lag 340 elever på skolene Askim, Borg, Greåker og Mysen deltar i prosjektet. Underveisrapporten viste at det er stort engasjement og trivsel blant elever og lærere som deltar, men at arbeidet krever noe kompetanseheving samt organisatorisk tilrettelegging. Sluttrapport er forventet i august Kalnes videregående skole hadde i 2014 en ekstra ressurs for å utvikle skolens egen handlingsplan for psykisk helsearbeid, med utgangspunkt i fylkeskommunens «Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole». Handlingsplanen samler alle årshjul, rutiner og arbeidsinstrukser knyttet til helsefremmende arbeid på skolen i ett dokument. Halden videregående skole har samlet sitt forebyggende psykiske helsearbeid i «Pyramiden», et elektronisk verktøy som viser tiltak og tilbud for «alle, noen og få». Fem ungdomsskoler og fire videregående skoler deltar i Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommunes utviklingsprosjekt i kroppsøvingsfaget; «Interessedelt kroppsøving». Prosjektet er basert på pilotprosjektet «Kalnes-modellen», men i mye større skala. Elevene får tilbud om et valg mellom to innretninger av kroppsøvingsundervisningen; idrettsglede eller bevegelsesglede. Undervisning og vurdering er lagt opp etter de to innretningene. Prosjektet startet opp våren 2014 med en spørreundersøkelse blant deltakerskolene og seks kontrollskoler. Skoleårene og gjennomføres interessedelt kroppsøvingsundervisning på de ni deltakerskolene. Våren 2015 og 2016 gjennomføres så den samme spørreundersøkelsen. 11 kantinemedarbeidere, herunder seks fra videregående skolers kantiner gjennomførte i 2014 et tre semester langt kompetansegivende kurs i institusjonskokkefaget. Elevene tok tverrfaglig eksamen på vg3-nivå, og alle besto med godt resultat. Kurset var et samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor, og ble betalt nesten i sin helhet av midler avsatt til ernæringsarbeid i folkehelseseksjonen. Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse på fire videregående skoler om skolefruktordningen, ernæringskompetanse og nutrition literacy. Nutrition literacy er et forholdsvis nytt perspektiv innenfor ernæringsfaget, som ser på kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter for å kunne forstå og benytte ernæringsinformasjon. Studien er et masterarbeid ved Høgskolen i Oslo og Undersøkelsen er en del av et større forskningsprosjekt i regi av Norges idrettshøgskole, og det er forventet at 14 Side 24

25 den vil gi skoler og skoleeiere ny kunnskap om hva som påvirker ungdom, herunder deres fysiske aktivitetsnivå. Resultatene vil bli benyttet i utviklingsarbeid i kroppsøving både i grunnskole og videregående skole. Mer informasjon om folkehelsearbeid i barnehage, grunnskole og videregående skole finnes på under folkehelse Fysisk aktivitet Tilskudd til fysisk aktivitet Østfold fylkeskommune forvaltet i 2014 en tilskuddsordning som skulle tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet i befolkningen med fokus på grupper eller personer med et lavt fysisk aktivitetsnivå. Tilskuddsordningen skulle initiere eller videreutvikle samarbeid om lavterskelaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner i lokalmiljøet. Ett sentralt mål var å bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. I 2014 ble det utdelt totalt kroner til 29 organisasjoner. Midlene ble fordelt på følgende måte: søker tildelt beløp 1 Applaus produksjoner Askim Frivilligsentral Bowls Norge Brystkreftforeningen Indre Østfold Diabetesforbundet avd. Sarpsborg Foreningen for kroniske smertepasienter avd. Østfold Fredrikstad Øst Frivilligsentral Fredrikstad Idrettsforening og Sarpsborg Idrettslag Halden Frivilligsentral Kongstensvømmerne LHL Fredrikstad Moss Frivilligsentral Norsk Thyreoideaforbund Østfold Norges Blindeforbund Østfold NRF Moss og Omegn revmatikerforening Rakkestad Revmatikerforening Rolvsøy IF Råde idrettslag Råde seniordans Sarpsborg idrettsråd Sarpsborg revmatikerforening Skaugen Gaard 0 23 Somalisk velferdsforening Østfold Spydeberg rideklubb Stiftelsen Fredrikstad Frivillighetssentraler Storedal kultursenter Trøgstad seniordans Østfold idrettskrets Østfold Røde kors Østsiden seniordans sum tverrfaglig folkehelsestrategi intern strategi for folkehelsearbeidet i Østfold fylkeskommune Bowls er blitt den nye folkehelsesporten i Østfold med rundt 200 aktive spillere. De mottok støtte fra Helsedirektoratet og Østfoldhelsa i Illustrasjonsfoto: Shutterstock I arbeidet med å sikre at Østfold fylkeskommune skal gi et samordnet og et helhetlig sett med tjenester, har fylkesrådmannen fått utarbeidet en tverrsektoriell folkehelsestrategi. Fylkeskommunens samfunnsoppdrag er å føre en helhetlig regional politikk som ivaretar nasjonale styringssignaler og lokale ønsker og behov. Folkehelsearbeid handler om samfunnsutvikling, og har det fortrinn at det øker livskvaliteten, reduserer presset på offentlige tjenester og styrker samfunnsøkonomien. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling, gjennom å påvirke en rekke forhold i samfunnet som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. Gjennom tre innsatsområder med tilknyttede tiltak skal fylkesrådmannen sikre at strategien følges opp. 15 Side 25

26 2.1.7 om helseovervåkning «Østfold Helseprofil » Østfold Helseprofil ble gjennomført som spørreundersøkelse i som en del av det internasjonale prosjektet HEPROGRESS, som ledes av Østfold fylkeskommune. Alle kommunene i Østfold deltok i undersøkelsen. Et spørreskjema ble sendt til inntil 2500 innbyggere i alderen år, i de kommunene der innbyggertallet tilsa at det var mulig. I Fredrikstad og Sarpsborg ble utvalgene ytterligere utvidet for å kunne fremskaffe mer informasjon på geografiske regioner innenfor de to byene. Totalt mottok østfoldinger spørreskjemaet og fylte det ut. Svarprosenten i undersøkelsen er 38,3. Folkehelseloven med tilhørende forskrift stiller krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. En slik oversikt danner selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Oversiktsdokumentet utgjør et sentralt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi og fastsetting av mål i planer etter plan- og bygningsloven. Helsedirektoratet har laget en veileder til forskrift om oversikt over helsetilstand. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning, b) oppvekst- og levekårsforhold, c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, d) skader og ulykker, e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Undersøkelsen har gitt kommunene i Østfold nyttig informasjon om blant annet: Selvopplevd helse og livskvalitet, helsetilstand, sykdom og plager, miljørelaterte- og individuelle ressurser og risikofaktorer, sosial deltagelse, håndtering og mestring av livets utfordringer. Resultater fra undersøkelsen har vært presentert på ulike måter, og i 2014 ble rapporten «Østfold Helseprofil » utarbeidet. I Østfold har man hatt en arbeidsgruppe bestående av deltagere fra Folkehelseseksjonen ved Østfold fylkeskommune, representant fra NAV og Østfold analyse, samt folkehelsekoordinatorer fra 6 kommuner i Østfold. Gruppen har utarbeidet en mal for helseoversikten som skal utarbeides i fylkeskommunen og i kommunene. Arbeidet med en helseoversikt for fylket har pågått høsten 2014, og publikasjonens førsteutgave ferdigstilles i januar % 40 % 30 % Ja Østfold 20 % 10 % Vå l er H ob øl H al de n M os Sa s rp sb o Fr ed rg rik st ad H va le r Ar em ar k M ar ke r Rø m sk og Tr øg st a Sp yd d eb er g As ki m Ei ds be rg Sk ip tv e Ra kk t es ta d Rå de Ry gg e 0% Q42_7 Har bostedet og ditt nærområde forstyrrende støy (fra industri, trafikk, jernbane etc.)? Sluttrapporten fra Østfold Helseprofil var ferdig i 2014, en av mange leveranser fra HEPROGRESS-prosjektet. Her fikk kommunene lokale tall på en rekke områder, deriblant innbyggernes egne opplevelser av støy i nærmiljøet. 16 Side 26

27 2.2 FolKehelsearbeId I regi av partnerskapet ØstFoldhelsa Folkehelsearbeid i regi av Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid (ApD) 1948 personer deltok på «Aktiv på dagtid i 2014». Det er det laveste tallet siden «Aktiv på Dagtid» er et treningstilbud på dagtid for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Brukerne må være bosatt i en av de deltakende kommunene og må være mellom 18 og 69 år. ApD aktiviserer en gruppe som innenfor samfunnet ofte er vanskelig å nå. Tilbudet har eksistert i 8 år, som viser at tiltaket er bærekraftig over tid. Det er utarbeidet en strategiplan i 2014, som kommunene har gitt innspill til. Strategiplanen tar for seg utviklingen og prioriteringer av ApD i tidsrommet Inkluderende arbeidslivsbedrifter deltar i ApD sitt tilbud. Dette er med på å finansiere det generelle tilbudet. ØIK har aktivt oppfordret til ytterligere bruk av tilbudet for kommunens ansatte. Flere kommuner benytter nå tilbudet i faste ordninger, som bidrar til forutsigbar økonomi for tiltaket. Dette gjelder Sarpsborg (ca. 85 personer), Spydeberg (20 personer), Fredrikstad (30 personer), Moss (20 personer), Mysen (10 personer) og Rygge (40 personer). Gjennomsnittsalderen på brukeren i 2014 er 46 år. I 2014 var andelen kvinner 66 %, og andel menn var 66%. Det har i 2014 vært deltagere fra 64 forskjellig nasjoner. Idrett- skole/sfo VGS elever kommer ut til barneskoler som er med i prosjektet 1 gang pr. uke og gjennomfører 1 times aktivitet med elevene. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom ØIK, barneskoler og videregående skoler/idrettslinje. 8 barneskoler i Fredrikstad kommune er med i tiltaket der Fysak-økt har blitt gjennomført med elever fra Fredrik II vgs. idrettsfag. 13 barneskoler i Fredrikstad kommune er med i tiltaket der fysisk aktivitet i SFO har blitt gjennomført med elever fra Fredrik II vgs. idrettsfag. Opp mot 1500 elever har fått tilbud om fysisk aktivitet i dette prosjektet. 100 ungdommer har fått erfaring i å planlegge, organisere og lede fysisk aktivitet til barn. Kirkeparken vgs. idrettsfag leverer instruktørkompetanse til 7 SFO i Moss. Dette tiltaket har blitt gjennomført over 7 uker i vårhalvåret fordelt på 30 VGS elever og 210 barn. St. Olav har etablert et lignende prosjekt fra høsten her samles barn fra 2 SFO på en kunstgressbane 2 ganger i uken. Barna får en innføring i idrettene St.Olav samarbeider med; Håndball, innebandy og fotball. 200 barn hver uke er med på aktivitetene. Samarbeid SFO/IL SFOene henter inn idrettslag til å holde aktivitet for barna. ØIK fører over honorar til idrettslagene, etter innsendt rapport fra SFO. Beløpet avtales mellom SFO og idrettslag. I 2014 har ØIK ekspandert fra 3 til 7 SFO`er. 5 nye (Hjortsberg, Gimle, Rom, Ambjørnrød og Tindlund) og 2 vi hadde med fra før; Rød og Grålum. Gudeberg har tidligere vært med, men har valgt å gå ut av samarbeidet. Idrettslag som har blitt benyttet: TX Kampsport, Gressvik BMX, Sarpsborg Danseklubb, Sarpsborg innebandy, Skjeberg turn, Sentrum kampsport, Askim innebandy, Askim Friidrett, Nedre glomma turn, Gimle IF, Halden innebandy. Allaktivitetsdager Invitasjoner ble sendt alle 4. klasser i Østfold. Arrangementet ble avholdt 5. og 6. november, bla. med høy kvalitet på gjennomføring og innhold. Ansatte i ØIK gjorde en ekstra innsats, og sammen med hjelperne fra idrettslinja på St. Olav VGS og Frederik II, samt YouMe-elever fra Tindlund ungdomsskole, Cicignon ungdomsskole og Hvaler ungdomsskole, gikk arrangementet knirkefritt. 47 skoler deltok med til sammen 1654 elever og 138 voksne ledsagere. Med bistand fra Østfold Fotballkrets, Østfold Bandykrets, Norsk Friidrett Østfold, Østfold Skøytekrets, Østfold Skikrets, Østfold Bedriftsidrettskrets, Norges Håndballforbund Region Øst, Nedre Glomma Turnforening, Østfold Brytekrets og Styrkeløft/Vektløfteregionen. Alle barna fikk diplomer av ØIK samt reflekser fra Trygg Trafikk. Hjelperne fra videregående skole og YouMe-elevene fikk T-skjorter med Østfold Idrettskrets sin logo Inspirias folkehelsearbeid Østfold fylkeskommune og Inspiria Science Center inngikk i mai 2011 samarbeidsavtale omkring helsedelen av senteret, som en oppfølger av satsingen på Helsekilden. Avtalen forplikter Østfold fylkeskommune til å støtte 17 Side 27

28 Inspiria med kr (2011-verdi, indeksregulert) i perioden met. Inspiria har også inngått et samarbeid med Kreftforeningen og Statens strålevern om helsefremmende undervisning og workshop på tema sol/uv. INSPIRIA har i 2014 hatt besøkende personer. Ca elever har vært på INSPIRIA og hatt skoleprogrammer elever har deltatt på undervisningsprogram om helse elever og 780 lærere har deltatt på helse/science show mot tobakk/snus personer har deltatt på helsefremmende undervisningstilbud. Det har i 2014 vært 16 ulike programmer med helsetema. I samarbeidsavtalen mellom Inspiria og Østfold fylkeskommune er det spesielt lagt vekt på at Inspiria skal jobbe rettet mot skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. I 2014 har det blitt gjennomført tre enkeltstående fagdager for helsesøstre og sosialfaglige rådgivere i I tillegg ble det i september gjort en todagers samling hvor arbeid med dataspillrelaterte problemer, forebygging av dårlige valg og forebygging av krenkelser av barn/ungdom på nettet sto på program- For 2014/15 arrangeres lærerkurs for å øke forståelsen av matematikk og fronte fysisk aktivitet som pedagogisk metode. Kurset evalueres av HiØ. Det er planlagt et samarbeid med Østfold idrettskrets hvor fire lagkvelder skal arrangeres på Inspiria. Det blir teambuilding, aktivitetsglede og læring for barna, samt ernæringskurs for foreldre og trenere. To klasser fra Son sjøskole er på Inspiria en gang i måneden hvor de får undervisning i helseprogram og kjemi/ fysikk/matte. Ernæringsprogrammet Matprat for videregående skoler til Spis for livet er videreutviklet og oppdatert. I 2015 er det planer om å bistå i foreldresatsingen i prosjektet «Helhetlig forebygging for barn og unge» i Sarpsborg. Helse skal inkluderes i de 5 nye miljøpro- Inspiria bruker en rekke ulike effekter i sin formidling av helsebudskap til barn og unge, her representert ved Christine Hassel Kristoffersen. 18 Side 28

29 grammene som skal utvikles. Videre skal det fokuseres på fysisk aktivitet som metode og lærernettverk i lærerkurset om helsefremmende matematikk. Kurset skal ferdigstilles i Det vurderes et samarbeid med Matfold og Den Kulturelle skolesekken (teaterstykket fra Oslo som infallsdør til å snakke om døden, hjernens undring rundt tid og sted og forsvarsmekanismer). Høgskolen har fulgt opp avtalen med å utvikle en strategiplan på folkehelse som består av følgende elementer: helhetlig forebygging for barn og unge I henhold til partnerskapsavtalen har Høgskolen i Østfold blant annet oppnådd følgende resultater i 2014: Helhetlig forebygging for barn og unge er et 3-årig pilotprosjekt i Sarpsborg kommune. Hensikten med prosjektet er å styrke barn og unges psykiske helse, og å forebygge rusmisbruk og kriminalitet. Østfold fylkeskommune initierte prosjektet, og har forpliktet seg til å støtte Sarpsborg kommune med kroner årlig i perioden Prosjektet har hatt stort fokus på kunnskapsbaserte tilnærminger. Innretningen av prosjektet baserer seg på omfattende undersøkelser av målgruppens situasjon, og kunnskap om effektive tiltak og metoder. Prosjektets overordnede føring er at alle barn i Sarpsborg skal ha tilgang til likeverdig og sammenhengende forebyggende innsats. Målgruppen for prosjektet er alle barn mellom 0 til 19 år. Prosjektet har definert følgende strategier, som innarbeides i kommunedelplan for folkehelse: - Trygge, interesserte og aktive foreldre - Sosialt kompetente barn og unge - Barn er i rute med ferdigheter - Fysisk aktive barn og unge - Ernæring for hverdagen - Frivillighet lett tilgjengelig for barn og unge I 2014 har prosjektgruppen jobbet med å organisere kurs i «Motiverende samtale» for å heve kompetansen til ansatte som jobber med barn og ungdom i Sarpsborg kommune. I tillegg har arbeidet med å utvikle system og metoder for foreldremøter begynt. Prosjektgruppe jobber også med å utrede «Den kulturelle bæremeisen» som et verktøy for å oppnå mestring og sosial kompetanse. Dessuten gjennomgås forebyggende program for sosial kompetanse gjennom opplæringsløpet Folkehelsearbeid i regi av høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold og Østfold Fylkeskommune inngikk en fireårig partnerskapsavtale om folkehelse i Fylkeskommunen har støttet arbeidet med kr Etablering av prosjektgruppe. 2. Kurs/ konferansegjennomføring årlig. 3. Utvikling og gjennomføring av videreutdanning. 4. Implementering i bachelorutdanningene. 5. Implementering i masterutdanninger. HiØs ekspertgruppe for sosiale ulikheter i helse har skrevet flere kronikker som har blitt publisert i Østfoldavisene. HiØ og ØFK samarbeider om erfaringsfylkeprosjektet om helsekonsekvensvurderinger i regi av Helsedirektoratet. HiØ er ansvarlig for å følgeevaluere prosjektet, og har forpliktet seg til å stille en krone for hver krone Helsedirektoratet avsetter. I forbindelse med erfaringsfylkeprosjektet ble det avholdt et seminar om helsekonsekvensvurderinger ved HiØ. HiØ inngikk kontrakt med Universitetet i Latvia (UL) om finansiering av et doktorgradsstipendiat Folkehelsefokus i luk-prosjektet Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) er en oppfølging av St. meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Målet med LUK-satsingen er bedre kompetanse og kapasitet til kontinuerlig å drive utviklingsarbeid i kommunene Gjennom LUK-prosjektet har folkehelsearbeid vært et satsningsområde. Blant annet er det lagt vekt på gode sted å bo og innsats for å utvikle sosiale møteplasser. Prosjektet har rettet oppmerksomhet rundt universell utforming av sentrumsnære stier. Det har vært også vært arbeidet med å få frem mer informasjon om innbyggernes egne synspunkter på sin helse og de nærmiljøer de virker i knyttet til befolkningsundersøkelsen Østfold helseprofil 2011/2012. Et delprosjekt under LUK er Livskvalitet-prosjektet, hvor Østfold Idrettskrets har vært prosjektleder i nært samarbeid med folkehelseseksjonen i fylkeskommunen Flere av aktivitetene videreføres i kommunene i samarbeid med folkehelseseksjonen ved Østfold fylkeskommune. I prosjektkommunene er det utviklet lokale partnerskap og samarbeid med frivillige krefter for å gi nye møteplasser i lokalsamfunnet. 19 Side 29

30 2.2.6 resultater av høringsuttalelser Flere kommuner har hatt livskafeer. Det er selvdrevne seniormøteplasser hvor deltakerne har fått undervisning, hatt erfaringsutveksling, i sosialt samvær lært av hverandre og dermed øke sin kunnskap om egen helse. Styreleder for Østfoldhelsa og Østfoldhelsa sitt styre har også i 2014 avgitt høringsuttalelse til planprogram og kommuneplaner som har vært lagt ut til høring. Det er Østfoldhelsas inntrykk at høringsuttalelsene har blitt godt mottatt i kommunene, og har bidratt til å forsterke fokus på folkehelse i planstrategiene. Stigrupper og nye stier er etablert i alle deltakerkommunene. I kommunene Rakkestad og Sarpsborg var personer tilstede på sti åpningen. Lokalt ble det vist engasjement og stolthet ovenfor hva en har vært med på å utrette. Under åpningen av stien for alle i Sarpsborg var det oppmøte fra frivilligsentraler, 2 barnehager, stavganggrupper og andre. Høringsuttalelsene har blitt satt pris på i kommunene som vurderer dem som «fyldige og grundige tilbakemeldinger». En har også det inntrykk at veiledning til kommunene i det faste regionale planmøte og de avholdte regionale kompetanseseminarer har gitt resultater. Folkehelse og Levekår er nå aktuelle drøftingstema i kommunenes plansystem i Østfold. Den type samarbeid og partnerskap med frivillige aktører som er vist til ovenfor har medført til flere gode helsefremmende møteplasser i kommunene. Det er gledelig å konstatere at dette positive samarbeidet ikke slutter med at prosjektperioden tar slutt, men at utviklet samarbeid fortsetter. Det er vår vurdering at ved å følge opp slike gode lokale partnerskap kan en bedre lykkes slik at disse blir bærekraftige og fortsetter til glede for folkehelsen og lokalsamfunn. Et annet eksempel på denne type samarbeid er kulespillet bowls som har blitt introdusert til flere kommuner. Ved utgangen av 2014 har alle deltakerkommunene, og andre utenfor prosjektet, som bl.a Våler, Skiptvet, Askim og Råde kjøpt materiell/bestilt og startet med etableringen av nye aktivitetsgrupper. Tilknyttet oppstart av kommunale planstrategier er kommunene pålagt i forskrift til Folkehelseloven å fremstille og offentliggjøre en lokal folkehelseoversikt som plangrunnlag. Dette begynner nå å komme i flere kommuner i Østfold. Den neste utfordringen for kommunene er at de lokale folkehelseutfordringer skal ha mål og tiltak i planverk og handlingsplaner/økonomiplanen sosiale ulikheter i helse Arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse har en høy prioritet i Østfold. Fylkesplanen «Østfold mot 2015» har formulert målsettingen at «Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller». Arbeidet skjer på en rekke områder, ved å følge opp handlingsprogrammet i Regional plan for folkehelse. Prosjektet «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle» ivaretar flere av målsettingene i handlingsprogrammet og følgende delprosjekter inngår: Luk-midler har også blitt øremerket videre til oppfølging av lokale møteplasser som organiserte grupper for folkehelsesporten Carpet Bowls (Teppe Bowls). Helsedirektoratet har i 2014 i tillegg støttet organisasjonen, Bowls Norge med midler til instruktør, kurs og trening for lokale grupper. Dette har resultert at vi nå har slike nye møteplasser for folkehelseporten Carpet Bowls i 15 av fylkets 18 kommuner. Grupper med basis i innvandrermiljøer er også etablert og gruppene har hatt spillertreff på tvers av kommunegrenser og over svenskegrensen. 1. Systematisering av arbeidet med sosiale ulikheter i helse Kommunaldepartementets LUK-tilskudd ble også gitt for 2014 med mulighet for tiltak i Østfold fylkeskommune valgte å bruke disse resterende Luk-midlene direkte i tiltak for kommuner som ønsket å arbeide videre med målsettingene fra prosjektet. Oppstartstilskudd på kr har vært gitt til kommunene: Råde, Hvaler, Halden, Askim og Trøgstad som deltar i et kompetanseseminar på 4 dager for å bli sertifisert som et Trygt lokalsamfunn. 2. Innsats rettet mot arbeidslivet 3. Prosjekt Grytidlig innsats 4. Byutvikling for å redusere sosiale ulikheter i helse 5. Ung frivillighet og demokratiutvikling 6. Helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler (prosjekt timer). Det har vært arbeidet med alle delprosjektene i ble tildelt Ungt Entreprenørskap sitt arbeid med «Ung frivillighet og demokratiutvikling». Dernest ble det bevilget til Fredrikstad kommunes pilotprosjekt om «Grytidlig innsats», som går inn i en fulldriftsfase andre halvår Livskvalitetsprosjektet søkte opprinnelig Oslofjordfondet om forskningsmidler for evaluering og Gjensidigestiftelsen til tiltak, men dette vant ikke frem. Prosjektet ble allikevel realisert med redusert budsjett / handlingsplan. Ut fra gitte forutsetninger konkluderer sluttrapporten at prosjektet ble vellykket. 20 Side 30

31 Østfoldhelsa har jobbet med å tilrettelegge for flere stier i Indre Østfold, som en del av LUK-prosjektet. Grytidlig innsats Grytidlig innsats er et prosjekt der Fredrikstad kommune, i samarbeid med Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold, skal utvikle, implementere og helsekonsekvensutrede et forebyggende tiltak for barn og unge. Prosjektet har som mål å utjevne sosiale forskjeller, bedre mulighetene for gode foreldre-barn-relasjoner og styrke barnas trivsel og helse på alle plan. Folkehelseinnsats i barnas første leveår er viktig om man skal lykkes med å redusere sosiale ulikheter i helse. Prosjektet har fokus på tidlig intervensjon og utjevning av sosiale forskjeller gjennom ekstra hjemmebesøk i speog småbarnsalderen med fokus på foreldrerollen. I tillegg planlegges noen temakvelder for foreldrene, både for å oppnå kontinuitet og jevnt fokus, og for å involvere begge foreldrene også den som eventuelt er på jobb på dagtid og ikke er tilstede ved hjemmebesøkene. De to (eller flere hvis rammebetingelsene er tilstede) hjemmebesøkene og temakveldene planlegges i løpet av barnets to første leveår. Prosjektet vil nå anslagsvis 250 barn/familier. Helsesøstrene som gjennomfører hjemmebesøkene vil også ta del i den ordinære oppfølgingen på helsestasjonen. Dette vil bidra til at foreldreveiledningsprogrammet inngår som en mer naturlig del av den oppfølgingen som skjer ved helsestasjonen og som tilbys alle foreldre. Helsesøstrene får flere anledninger til å treffe familien og til å tilegne seg kunnskap om eventuelle utfordringer og ikke minst forventes det at det vil skje en uformell erfaringsog kunnskapsoverføring mellom prosjekthelsesøstrene og andre helsesøstre som arbeider i samme område ressursgruppe skade- og ulykkesforebygging Arbeidet til ressursgruppa har metodisk og tematisk vært lagt nært opp til nasjonale og internasjonale kriterier for et «Trygt lokalsamfunn» (Safe Community). Trygge lokalsamfunn setter innbyggernes trygghet og sikkerhet i fokus. Det arbeides tverrsektorielt for å sikre at ulike perspektiv blir hørt og at det etableres langsiktige, bærekraftige løsninger. Antall møter har dette året vært redusert til fordel for undergrupper og realisering av felles handlingsplan. Fylkesnettverk for de kommunene som arbeider spesielt med Trygge lokalsamfunnsmodellen og ressursgruppa har prioritert å kartlegge ulykker og skader som et ledd i kommunenes arbeid med helseovervåking. Erfaringsutveksling og noen fellesprosjekter har gitt flere av gruppas medlemmer faglig oppdatering og inspirasjon til eget lokalt arbeid. Østfoldhelsa har presentert elektronisk oversikt over samtlige kommuners trafikksikkerhetsplaner (TS-planer). Trafikalt grunnkurs for innbyggere med innvandrerbakgrunn og unge med lærevansker som trenger litt utvidet undervisning ble planlagt for kommunene Askim og Råde med oppstart Sparebank 1 har i samarbeid med gruppa gjennomført et brannforebyggende prosjekt «Aksjon flytt en dunk». En sikkerhetsrunde med bildedokumentasjon og møte med kommunale virksomhetsledere ble gjennomført i 2014 i Halden kommune. Her ble alvorlige brannfeller i form av 21 Side 31

32 2.2.9 ressursgruppe tobakk feilplassering av søppeldunker beskrevet og dokumentert. Dette er et prosjekt som nå er tilbudt flere kommuner. Ressursgruppa har arbeidet med FRI-programmet, samt samarbeid med INSPIRIA om snusforebygging. Det ble besluttet å legge ned gruppen i sin ordinære form. I stedet igangsettes et nytt fagnettverk, som skal jobbe med rus, psykisk helse og avhengighet. Dette er initiert av fylkesmannen, men vil bli ledet av Østfoldhelsa. Gruppa har forsøkt å få med flere kommuner i samarbeide og med erfaringsutveksling i nettverk av Trygt lokalsamfunn. 5 kommuner er nå i prosess for å bli trygge lokalsamfunn ressursgruppe ernæring og fysisk aktivitet i Østfoldhelsa 2014 Utfordring Tiltak i 2014 Resultater i regi av ressursgruppen eller samarbeidspartnere Inaktivitet Helsefremmende barnehager og skoler Prosjekt «Atten tusen timer» startet opp, 16 deltakende virksomheter, fra ni kommuner. Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for prosjektet. Aktiv skolevei Seminar i mai gjennomført i samarbeid med FTU og samferdsel-seksjonen. Ca 70 deltakere. Aktiv på dagtid Det jobbes med finansiering og videreføring av tilbudet Forsøk med kroppsøving og en time mer fysisk aktivitet på timeplanen i videregående skoler Eget forskningsprosjekt i kroppsøving, der ni skoler deltar (fire vgs og fem ungdomsskoler). Første artikkel påbegynt. Yrkesfagmodellen med en time mer fysisk aktivitet i uka startet opp, fire vgs deltar. Spørreundersøkelse gjennomført, gjentas i april 2015 Velg sunt på idrettsarenaen Kurs for seks ulike idrettslag gjennomført. Sunne kantiner Eksamensforberedende kurs for kantineansatte fullført, 10 oppmeldte til eksamen, 9 gjennomført (en syk). Alle bestått med godt resultat. Fiskesprellkurs for ansatte i barnehage og SFO Gjennomført på Inspiria, i samarbeid med Urban Food. 100 deltakere. Se på skolefruktordningen Igangsatt samarbeid med høgskolen i Akershus, spørreundersøkelse i masterarbeid om nutrition litteracy. 909 elever fra fire vgs deltatt (svarprosent 47 %). Resultater presenteres våren Økende forekomst av overvekt blant barn og unge Friskliv 2-12; Generelle tiltak for mer fysisk aktivitet og bedre kosthold i hverdagen barnehage/skole, fritid. Målrettede tiltak for overvektige barn i alderen 2-12 år og familiene deres. Prosjektet avsluttet. Avtale med Rygge kommune inngått, for erfaringsspredning til andre kommuner/ interesserte helsestasjonstjenester om individrettede tiltak. Generelle tiltak videreføres gjennom prosjekt «Atten tusen timer». Helseovervåking Bidra til å framskaffe tall og analyser til kommuner og fylkeskommunens oversiktsarbeid Bidratt inn i fylkeskommunens arbeid med helseoversikt. For lite frukt og grønt og for mye sukker i kostholdet 22 Side 32

33 Høsten 2014 er benyttet til å forankre arbeidet med helsefremmende barnehager og grunnskoler i de 14 virksomhetene som er med i prosjektet. Det er gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant de ansatte i de 14 virksomhetene ved prosjektstart. Kartleggingen skal brukes til å peke ut innsatsområder i de ulike virksomhetene. Det er også gjort en oppsummering av generelle funn i undersøkelsen. Disse er bl.a.; Barnehage og ungdomstrinn kan med fordel jobbe mer med aktivitetsnivået til barna/elevene. Det ser ut til at det er et lavt antall elever, i forhold til hva det kunne ha vært som går eller sykler til skolen. Det bør sees på måltidsstruktur og måltidsorganisering i enkelte av barnehagene. Flere barnehager har medbrakt mat til mange måltider i løpet av dagen. Arbeid med ernæring og kosthold oppleves i liten grad som planlagte aktiviteter i barnehagene og i skolefritidsordningen. Arbeid med ernæring og kosthold er i liten grad tema ved avdelingsmøter og planleggingsmøter i skolefritidsordningen. Sunt kan også være godt! Østfoldhelsa arbeider for å etablere sunne og attraktive tilbud på skolekantiner prosjekt timer Fra et barn begynner i barnehage som 1-åring og til det går ut av 10.klasse som 15-åring, vil det ha tilbrakt mer enn timer i barnehage og skole. 80% av alle 1 og 2-åringer og 96% av aller 3-5-åringer går i barnehage (SSB, 2012). Alle barn og ungdommer er i grunnskolen. Barnehage og skolen står dermed i en særstilling til å kunne jobbe systematisk og godt med tidlig innsats og folkehelse. Helsefremmende barnehager og grunnskoler skal bidra til trivsel og mestring for barn og unge, godt læringsutbytte, kunnskap om et godt og sunt kosthold, stimulering til fysisk aktivitet, samt fokus på psykisk helsearbeid. Inn under sistnevnte kommer også arbeid med rusbruk/ avhengighet, mobbing, krenkende adferd og kriminalitet. På sikt vil dette kunne bidra til utjevning av sosial ulikhet og bedre folkehelse. Ved prosjektstart i august 2014 er 9 barnehager og 5 skoler med i prosjektet, fordelt på 9 kommuner. Rektor eller styrer, samt folkehelsekoordinator i kommunene er medlem i prosjektgruppa, som møtes tre ganger i halvåret. Styringsgruppe er styret for Østfoldhelsa. Barns og elevers psykiske og fysiske helse er i mindre grad enn ønskelig tema ved foreldremøter, foreldresamtaler og elevsamtaler. Prosjektgruppa har også jobbet med å utvikle kriterier for hva vi forstår med helsefremmende barnehager og grunnskoler. Disse er på høring våren 2015, og vil bli vedtatt før sommerferien prosjekt helsekonsekvensvurderinger Som en operasjonalisering av folkehelseloven tok Helsedirektoratet våren 2013 et initiativ for å utvikle modeller og verktøy til bruk i praktisk folkehelsearbeid i kommunene. Helsedirektoratet inviterte dermed landets fylkeskommunene til å melde interesse for å delta i et erfaringsfylkeprosjekt. Østfold fylkeskommune ble valgt ut som erfaringsfylke innen tema helsekonsekvensvurderinger, mens Vestfold og Sør-Trøndelag ble plukket ut innen oversiktsarbeid og folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Helsedirektoratet er i tillegg til å være initiativtaker til prosjektet en faglig og økonomisk støttespiller. I tillegg er de tre prosjektene knyttet til hvert sitt forskningsmiljø. Høgskolen i Østfold har fått i oppdrag å følgeevaluere utviklingsprosjektet i Østfold. De bidrar blant annet med 23 Side 33

34 I prosjekt timer jobbes det blant annet med å sikre mer fysisk aktivitet i skoler og barnehager. Formålet med prosjektet er å utvikle og teste ut metoder og verktøy for helsekonsekvensvurderinger i politisk saksbehandling på kommunenivå. Hver kommune velger 1 til 5 politiske saker som de ønsker å konsekvensvurdere, og i samarbeid med de andre prosjektkommunene utvikler de verktøy og metoder som er tilpasset de politiske sakene. Innen prosjektet avsluttes skal kommunene levere fra seg en rapport som beskriver deres erfaringer og kunnskaper fra prosjektet, og refleksjoner rundt hvordan helsekonsekvensvurderinger kan systematiseres i kommunen. en gjennomgang av erfaringer med helsekonsekvensvurderinger i tre kommuner i Østfold, samt en systematisk oversikt over kunnskap og erfaringer nasjonalt og internasjonalt. Helsekonsekvensutredninger defineres som en kombinasjon av prosedyrer, metoder og verktøy som kan brukes til å vurdere en politikk, strategi, program eller prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning, og fordelingen av disse virkningene i befolkningen. Helsekonsekvensvurderinger er dermed et virkemiddel som kan sikre at folkehelseperspektivet blir ivaretatt innen kommunens alle områder, ved å synliggjøre hvilke konsekvenser en politikk, strategi eller prosjekt kan ha for befolkningens helse, og fordelingen av disse virkningene i befolkningen. Helsekonsekvensvurderinger kan dermed være et virkemiddel for å systematisere arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse og bidra til å følge opp folkehelselovens bestemmelser om «helse i alt vi gjør». Gjennom dette prosjektet ønsker vi å utvikle verktøy som på en faglig god måte tydeliggjør helserelaterte spørsmål og som samtidig er så enkelt at prosessen kan gjennomføres i en travel, kommunal hverdag. Dersom helsekonsekvensvurderinger blir utført systematisk i kommuner, kan det bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Østfold fylkeskommune inviterte alle fylkets kommuner til å delta i prosjektet, og holdt et informasjonsmøte i begynnelsen av september Fem kommuner valgte å delta: Moss, Fredrikstad, Råde, Trøgstad og Våler. 24 Side 34

35 3. Kommunalt folkehelsearbeid 25 Side 35

36 3.1. rapportering på regionale FolKehelsemIdler rygge kommune: helsefremmende barnehager og skoler. Tilknyttet folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa har det vært en fast årlig bevilgning på kr 1,8 mill fra fylkeskommunen til fordeling blant partnerkommunene, med i utgangspunktet et årlig tilskudd til hver deltakerkommune på kr I de reviderte partnerskapsavtalene ble det vedtatt at de regionale folkehelsemidlene skal benyttes tiltaksrettet. Tildelt beløp: Rygge kommune vil satse systematisk og helhetlig på helsefremmende barnehager og skoler. I et samarbeid med barnehager og skoler skal det innen utgangen av 2014 utarbeides en forpliktende plan med standarder for matservering til hverdag og merkedager. Det skal bygges kompetanse om hvordan fysisk aktivitet skal knyttes til barnehagenes rammeplan/forskrifter og skolens planverk i ulike fag. I tillegg skal det utarbeides tilsvarende strategier for kroppsøvingsfaget for grunnskolen i Rygge som for videregående skoler i Østfold. Under er det gjengitt en oversikt over tiltakene som ble gitt tildeling. Knyttet til oversikten er det gitt en kort oppsummering av tiltakene. Det kom inn 21 søknader fra 11 kommuner. Søknadene viser et bredt spekter av gode folkehelsetiltak og totalt syv kommuner ble tildelt midler til sine prosjekter i Status: Prosjektet går over to år, men er noe forsinket i oppstart slik at planlagt gjennomføring i 2014 i noen grad gjøres i Har utarbeidet felles standarder for matservering og gjennomfører planlagt opplæring for kantineansatte. I ferd med å integrere helsefremmende tiltak i undervisningsfag i ungdomsskolen, og arbeidet med å integrere målene i FOU prosjekt innen oppstart av ny ungdomsskole (2016) er påbegynt. hvaler kommune: barnetråkkregistrering kartlegging av ferdselsveier, fritids- og lekeområder/badeplasser. Tildelt beløp: Prosjektet skal skaffe til veie kunnskap om ferdselsveier som grunnlag for fremtidig reguleringsarbeid og skjøtsel av eksisterende ferdselsveier. Kartleggingen skal utgjøre et viktig bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet i Hvaler kommune, samt bidra til økt allmenn kunnskap om det enkelte lokalsamfunn og øke andelen barn som går eller sykler til skolen. Fredrikstad kommune: Videreutvikling av utsatte levekårssoner. Tildelt beløp: Gjennom aktiviteter i skoler, barnehager og velforeninger, skapes økt forståelse for viktigheten av å se kultur, helse og miljø i sammenheng. Forbedre levekår i utsatte soner gjennom kunnskap om lokale forhold og gjennom å synliggjøre lokale ressurser. Utføre spørreundersøkelse i tre levekårssoner for å få økt innsikt og forståelse for levekårsutfordringene. Status: Medvirkning av barn og unge i kommunens planarbeid og spesielt i trafikksikkerhetsarbeid, knyttet til rullering av kommunens arealplan. Deltakelse fra barnehager, barneskoler og ungdomsskolen i angivelse av trafikkpunkter, bl.a. gang- og sykkelveier og sikre overganger. Framdrift i tråd med søknad og tidsplan. Status: Prosjektet er planlagt over to år, men oppstart er forskjøvet slik at hoveddelen gjennomføres i Erfaringsutveksling med innbyggerundersøkelsen i Sarpsborg fra Side 36

37 askim kommune: robust ungdom moss kommune: opplevelseskortet. Tildelt beløp: Tildelt beløp: Styrking av psykisk helse og mestring blant ungdom. Gjennom dette kan frafall i vgs reduseres og dermed også redusere sosiale helseforskjeller. Det opprettes en prosjektstilling for en veileder (helsesøster, psykolog, sosionom, annet.) Vedkommende skal arbeide med tiltak som skal fremme livsmestring blant ungdom og som skal være et forebyggende tiltak som skal nå alle ungdommer på 9. trinn i regionen. Veilederen må kartlegge hvordan de ulike ungdomsskolene i Indre Østfold arbeider og hvilket tilbud skolene allerede har. Tilbudet skal være et supplement til allerede eksisterende tiltak og må tilpasses ved den enkelte skole. Veilederen skal ha undervisning på alle ungdomsskolene, samarbeide med helsesøstre og andre, delta i samtalegrupper og oppfølgingsarbeid. Det forutsettes flere besøk (2-4) for hver klasse i en gitt periode, september 2014 februar Dette må imidlertid også tilpasses hver skole. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom syv kommuner i Indre Østfold. Det avholdes 1-2 tverrfaglige samlinger i løpet av prosjektperioden for diskusjon av problemstillinger og evaluering, kommunalt/interkommunalt. Gjennomføringen skal skje i regi av Helsehuset Enhet for Samfunnsmedisin, som også er satt opp som prosjektansvarlig. Prosjektet forankres i Rådmannsgruppen i Indre Østfold og hos skolens ledelse i den enkelte kommune. Deltakende kommuner: Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. Opplevelseskortet er en ordning som skal gi barn og unge i aldersgruppen 2-16 år i lavinntektsfamilier gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Kortet gir gratis adgang for barn og unge sammen med en venn eller foresatt og er et samarbeid mellom NAV, kommunen og private kultur- og fritidsaktører. Det er viktig for alle barn og unge å få ta del i opplevelser som gir trivsel, kompetanse og verdigrunnlag, hvilket bygger både sosial og kulturell kompetanse. Det er et sterkt fokus fra sentrale myndigheter på «barnefattigdom» og behovet for tiltak er stort. Målsetting er å styrke det enkelte lokalsamfunn samt utjevne sosial ulikhet i helse, barnefattigdom og levekår for utsatte grupper. Status: Ikke gjennomført tilskudd ikke utbetalt. Prosjektet var forholdsvis omfattende og krevde innsats fra søkerkommunene samt at det skulle ansettes egen prosjektleder. Prosjektet ble først utsatt i tid, før det på slutten av 2014 ble signalisert at gjennomføring av prosjektet ble vanskelig. Formell beskjed om dette ble gitt i januar Status: Framdrift er i tråd med søknad. Sommer 2014 ble det delt ut cirka 100 kort til barn og unge til sommeropplevelser. I tillegg ble det delt ut 50 kort til kultur- og fritidsopplevelser for høsten, samt 40 kort til vinteropplevelser. Med støtte fra fylkeskommunen og Østfoldhelsa, har Moss kommune tatt del i den nasjonale satsningen på opplevelseskortet. 27 Side 37

38 sarpsborg kommune: byutvikling i Østre bydel, sarpsborg for å redusere levekårsforskjeller. rakkestad kommune: utjevning av sosial ulikhet i helse. Tildelt: Tildelt beløp: Det er flere overvektige barn i Rakkestad enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Rakkestad har derfor valgt å fokusere på økt aktivitet både på SFO og ungdomsskoletrinnene, samt sunnere kosthold for barn på trinn. Det innebærer økt aktivisering av barna i SFO-tiden, enten i gymsal eller ute. En kontaktperson på SFO koordinerer de frivillige, som kan være elever på videregående trinn eller fra idrettslinjen, ledere fra lokale idrettslag, eller kompetente «unge eldre». Østre bydel i Sarpsborg peker seg ut som et av områdene med størst levekårsutfordringer forbundet med boforhold, arbeidsledighet, inntekt, fattigdom, sosialhjelp, utdanningsnivå, utflyttingsfrekvens som påvirker stedstilhørighet, m.m. Kommunen har som mål å gjøre bydelen mer attraktiv, tettere og med større variasjon i boligtilbud og befolkningssammensetning. Østre bydel har en stor andel innvandrere og vanskeligstilte som det er viktig å involvere i demokratiske prosesser. Mange av dem leier bolig. En betydelig andel av beboerne er også enslige eldre. Et tilbud om trening kun for jenter på ungdomsskolen rett etter skoletid, som henvender seg spesielt til jenter med innvandrerbakgrunn. Prosjektet tar sikte på å skape et godt grunnlag for endringsprosesser og positiv byutvikling med involvering av beboere og samarbeid med eiere og næringsaktører. Aktiv og likeverdig involvering vil styrke mestrings- og medvirkningskompetansen og gi økt deltakelse i demokrati og samfunnsliv. Bruk av workshops, utforming av midlertidige byrom og oppussingsdugnad for å skape engasjement og tilhørighet i eget nærmiljø er planlagt. Et samarbeid med «matformidler» Marit R. Westlie for å kurse og inspirere ansatte på SFO til å servere sunnere mat til barna. Kostholdkurs som primært retter seg mot foresatte til barn med ikke-vestlig bakgrunn for å veilede dem i bruk av sunne, norske matvarer som finnes i nærmiljøet, samt å inspirere dem til å bruke disse i sitt kosthold. Dette vil også gi foreldrene muligheten til å danne sosiale nettverk. Prosjektet vil bestå av analyser av fysiske, sosiale og kulturelle aspekt. For områdeutvikling anvendes for eksempel Local Action Plan. Status: Framdrift i tråd med søknad. Målsetting er å bedre levekårene i sentrum østre bydel og redusere levekårsforskjellene. Prosjektet skal bidra til å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet, skape og utvikle lokale arenaer for deltakelse og aktivitet i nærmiljøet, og synliggjøre området som et attraktivt område å bo, leve og etablere bedrifter i. Prosjektet skal også utforske, evaluere og utvikle nye metoder for medvirkning, medbestemmelse, deltakelse og inkludering, konkret gjennom f. eks oppussingsdugnad, midlertidighet og evt. Kunstprosjekt og workshops med innbyggere, næringsdrivende og utbyggere. Status: Byutvikling med oppstart 2013 avslutning Fremdrift noe forsinket. Flere tiltak i Har gjort kunnskapsinnhenting, analyser og møter med grunneiere. Intervjuer er gjennomført. Aktiviteter som f. eks «Verdensrommet» og sykkelkurs for innvandringskvinner er startet opp. I 2015 skal analyser gjøres med grunnlag i beboernes situasjon, oversikt over arenaer og foreninger. 28 Side 38

39 3.2 årsrapporter Fra Kommunene Oppsummering av kommunenes rapporteringer på partnerskapsavtalen for 2014 Tallene angir hvor mange kommuner som har krysset av i de ulike rubrikkene. Kommunale forpliktelser i partnerskapsavtalen Er ikke prioritert Vi er blitt noe bedre på dette i 2014 Vi er blitt bedre på dette i 2014 Vi er blitt mye bedre på dette i 2014 Folkehelsearbeidet er forankret hos partnerne gjennom økt kompetanse og kunnskap Et helhetlig og tverrsektorielt arbeid er forbedret Partnerne har en helseoversikt over sine utfordringer og ressurser, som et utgangspunkt for prioriteringer Folkehelse er synliggjort som lokalpolitisk tema, og er innarbeidet i planverk Lokale tiltak er gjennomført, og gir synlige resultater Praktiske metoder for folkehelsearbeidet er utviklet i samarbeid med lokalmiljø, institusjoner, organisasjoner og andre aktører Innsatsen er dokumentert * * Ikke fylt ut av alle kommunene. 29 Side 39

40 30 Side 40

41 4. Vedlegg: Rapportering på partnerskapsavtalen fra 15 kommuner 31 Side 41

42 32 Side 42

43 33 Side 43

44 34 Side 44

45 35 Side 45

46 36 Side 46

47 37 Side 47

48 38 Side 48

49 39 Side 49

50 40 Side 50

51 41 Side 51

52 42 Side 52

53 43 Side 53

54 44 Side 54

55 45 Side 55

56 46 Side 56

57 47 Side 57

58 48 Side 58 x Innsatsen er dokumentert Rådmann x x Praktiske metoder for folkehelsearbeidet er utviklet i samarbeid med lokalmiljø, institusjoner, organisasjoner og andre aktører Lokale tiltak er gjennomført, og gir synlige resultater Folkehelse er synliggjort som lokalpolitisk tema, og er innarbeidet i planverk Partnerne har en helseoversikt over sine utfordringer og ressurser, som et utgangspunkt for prioriteringer x Et helhetlig og tverrsektorielt arbeid er forbedret Vi er blitt noe bedre på dette i 2014 x Er ikke prioritert Folkehelsearbeidet er forankret hos partnerne gjennom økt kompetanse og kunnskap Kommunenavn: Hobøl ÅRSRAPPORTERING FOR ØSTFOLDHELSA 2014 Bowls tiltak for eldre. Vi er blitt mye bedre på dette i 2014 Line Sødal Folkehelsekoordinator Ansatt ny SLT koordinator i 25% stilling. Vi er blitt bedre på dette i 2014 Det er ansatt ny folkehelsekoordinator april15. Ny folkehelsegruppe skal bestå av folkehelsekoordinator, politikere og frivillighetssentralen. Noe vi ønsker å prioritere i Evt. utfyllende kommentarer (Kryss av (x) for kommunens status i oppfølgingen av avtalen):

59 49 Side 59 Interne muligheter; Det å få et strukturert samarbeid med de frivillige lag og organisasjonene, er en intern mulighet her i Hobøl. Det vil si at vi må avklare hva de ulike organisasjonene gjør, slik at vi sikrer at det er ulike aktiviteter for de ulike aldersgruppene i kommunene. Dette vil gi oversikt og unngå dobbelt booking av arrangementer etc. Med bakgrunn i at vi kan sikre tilbud for alle aldersgrupper og ulike aktiviteter. Pr i dag er det lite aktiviteter for ungdom og voksne. Ny folkehelsegruppe er vedtatt, men har ikke kommet i gang. Den vil bestå av varaordfører, representanter fra idrettsråd, frivilligsentral, folkehelsekoordinator og 2 valgte representanter fra friluftsorganisasjoner i kommunen. Denne vil sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet til kommunen. Hvilke eksterne og interne muligheter ser vi som kan forenkle vårt arbeid med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? Hvilke eksterne og interne trusler ser vi som kan vanskeliggjøre vår arbeid med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? Fortsatt trange økonomiske rammer, som vil gjøre at vi fortsatt har lite ressurser til blant annet forebyggende arbeid ovenfor barn og unge. Eksempler på dette er psykisk helsetjeneste og rusarbeid. Lite avsatt tid til faglig oppdatering og utvikling innen de ulike tjenesteområder, da de økonomiske rammene er trange og det er økonomi som fort blir styrende innen tjenestene. Ofte nye politiske vedtak som gjør at organisasjonen aldri får «satt» seg. Dette hemmer kontinuitet og forutsigbarhet. Det er få støtte funksjoner i administrasjon og flere medarbeidere med liten stillingsprosent. Sterk befolkningsvekst (blant de største i Norge for 2013) uten samtidig å styrke de ulike tjenesteområder som skal sikre at befolkningen får de tjenester de har krav på. Hva er våre svakheter i arbeidet med å etterleve ansvaret beskrevet i kapittel 2 i folkehelseloven? Kommunen har liten økonomisk handlefrihet og få ressurser til konkret og ensartet folkehelsearbeid. Det er få møteplasser for Hobøls befolkning. Kommunen har få muligheter til å tilby kommunale boliger til vanskeligstilte. I tillegg ser vi at skoleresultatene for elevene svinger mye. Dvs grunnskole poeng er svake over flere år. Hver av virksomhetene har en aktiv holdning til folkehelse, uten nødvendigvis alltid å være seg bevisst at det er folkehelse! Eksempel på det er at de ulike tjenestene benytter naturen rundt seg i ulike oppgaver og opplevelser, samt har god kjennskap til nærområder og miljø. Kommunen har SLT koordinator i 25% stilling, noe som bidrar til å samkjøre de lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltakene i kommunen. Det gjennomføres tverrfaglige møter og vi har igangsatt «trygghetsvandring» for å sikre at kommunale bygg og områder er oversiktlige og i tråd med regelverket. Ny rusmiddelpolitisk handlingsplan er vedtatt i Tiltaksteam er igangsatt på ungdomskolen. Hva er våre styrker i arbeidet med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? Vi er en liten og oversiktlig kommune. Innbyggerne er fordelt på tre tettsteder med hver sin skole og barnehage. Kommunen har mange aktive og engasjerte frivillige lag og organisasjoner. Vi har utpekt egen folkehelsekoordinator som deltar i tverretatlige og tverrfaglige møter. Vi har interkommunalt samarbeid. Det er vedtatt en plan for bekjempelse av barnefattigdom. En revidering av boligsosial handlingsplan ble gjennomført og vedtatt våren Året 2014 startet ledelsen en organisasjonsgjennomgang, det ble brukt mye tid på et grundig arbeid. Resultatet ble en omorganisering av struktur i ledergruppen. Dette tok mye tid også utover høsten. Tidligere folkehelsekoordinator sa opp sin stilling i Årsrapport til Østfoldhelsa for 2014

60 50 Side 60 Positive / negative erfaringer i arbeidet med folkehelseloven I alle år har det vært få ressurser til faktisk folkehelsearbeid. Imidlertid har virksomhet kultur vært en aktiv bidragsyter som blant annet har sikret utvikling av turstier med benker til befolkningen. De ulike idrettslagene i kommunen er også aktivt med på å sikre vedlikehold av turstier og anlegg i kommunen. Dette er godt folkehelsearbeid og er viktige bidragsyter for kommunen. Skolene og barnehagene benytter aktivt naturen rundt seg i kommunen i sin undervisning og opplegg i barnehagen. Kommunen har fått på plass kommunale planer som bekjempelse av barnefattigdom, revidering av rusmiddelpolitikk handlingsplan og boligsosial handlingsplan. Dette er viktige bidrag i kommunens behandling av sosiale ulikheter av og blant befolkningen. Folkehelsekoordinatoren ønsker at kommunen også skal få på plass en Folkehelseplan. Det vil sikre at kommunen får en mer planlagt og forutsigbar aktivitet rundt folkehelsearbeidet og tydeliggjøre behov for konkrete tiltak. Med tanke på oversikt over helsetilstanden benytter kommunen seg særskilt av Folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet, men ser at dette arbeidet kan utvikles enda mer og bli integrert og gjort til «vårt» eget. De ulike kommunale tjenester må få økt eierskap til FOLKEHELSE, og mangel på ressurser legger en demper på dette. Kommunen har 5 mål for folkehelsearbeidet i sin kommuneplan. Vi mangler å konkretisere dette, dvs å eie målene i det praktiske arbeidet som gjøres hver dag. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er pådrivere for å sikre universell utforming på alle kommunale bygninger og aktiviteter. Det har vært gjennomført befaringer. Ny utbygging, og økt tilflytting av mennesker i etableringsfasen kan være gode bidrag til å øke tilgangen på lokalt engasjement i kommunen. Omlegging av trase E-18 vil bli gjennomført og kan skape en tryggere ferdselsvei mellom de ulike stedene i kommunen. Kommunen har vedtatt ny boligsosialhandlingsplan som bidrar til blant annet endring av Startlånsordning for vanskeligstilte, samt planer for flere nye kommunale boliger, noe som vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kommunen. Kommunen vedtok ny rusmiddelpolitisk handlingsplan som gjør at fokuset også på denne vanskeligstilte gruppen er diskutert. Kommunen har vedtatt en plan for bekjempelse av barnefattigdom, noe som gjør at kommunen har et generelt fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller i kommunen. Virksomhet Pleie- og omsorg har stort fokus på endring av sine interne rutiner, noe som bidrar til å øke fokus på forebyggende tiltak til den eldre delen av befolkningen. Virksomheten ønsker nå å få til en kartlegging av alle 75 åringer. Det er for å kartlegge eventuelle behov for å sikre hjemmet, slik at den eldre kan bo trygt hjemme lengre noe som vil kunne gi en stor helsemessig gevinst og være folkehelse! Organisasjonen er endringsvillig og det finnes mye engasjement og kompetanse blant medarbeiderne. Alle tjenestelederne ønsker å ha ett tverrfaglig fokus i sitt daglige arbeid. Kommunen deltar i prosjektet «Saman om». Tre-part samarbeid, noe som tilfører fokus på medarbeiderskap, lederskap og kompetanse mobilisering med et innovativt perspektiv. Hobøl kommune har gjennomført medarbeiderundersøkelser og har igangsatt brukerundersøkelser. Arbeidet med kompetanse kartlegging er igangsatt.

61 51 Side 61

62 52 Side 62

63 53 Side 63

64 54 Side 64 X Innsatsen er dokumentert Tor-Anders Olsen Rådmann X Praktiske metoder for folkehelsearbeidet er utviklet i samarbeid med lokalmiljø, institusjoner, organisasjoner og andre aktører X X X Vi er blitt mye bedre på dette i 2014 Oversiktsdokument ferdigstilt februar 205. Evt. utfyllende kommentarer _Else Berit Baccouche Folkehelsekoordinator Vi er blitt bedre på dette i 2014 X X Vi er blitt noe bedre på dette i 2014 (Kryss av (x) for kommunens status i oppfølgingen av avtalen): Lokale tiltak er gjennomført, og gir synlige resultater Folkehelse er synliggjort som lokalpolitisk tema, og er innarbeidet i planverk Partnerne har en helseoversikt over sine utfordringer og ressurser, som et utgangspunkt for prioriteringer Et helhetlig og tverrsektorielt arbeid er forbedret Folkehelsearbeidet er forankret hos partnerne gjennom økt kompetanse og kunnskap Er ikke prioritert Kommunenavn: Trøgstad ÅRSRAPPORTERING FOR ØSTFOLDHELSA 2014

65 Side65

66 Grafisk design: Eggen Press AS partnere I ØstFoldhelsa 2014 Marker kommune Marker kommune Rømskog kommune Rømskog kommune Moss kommune Moss kommune Skiptvet kommune Skiptvet kommune Askim kommune Askim kommune Trøgstad kommune Trøgstad kommune Hobøl kommune Hobøl kommune Spydeberg kommune Spydeberg kommune Våler kommune Våler kommune Aremark kommune Aremark kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Råde kommune Råde kommune Eidsberg kommune Eidsberg kommune Halden kommune Halden kommune Rakkestad kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rygge kommune Hvaler kommune Hvaler kommune Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold Østfoldhelsa, Østfold fylkeskommune, Postboks 220. N 1702 Sarpsborg Telefon: Faks: post@ostfoldhelsa.no Internett: Side 66

67 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Budsjettskjema 1A og 1B 2 Fellesinntekter 3 Økonomirapport Sentral/Felles 4 Økonomirapport NAV 5 Økonomirapport Undervisning og Oppvekst 6 Økonomirapport Helse og Omsorg 7 Økonomirapport Teknisk 8 Økonomirapport Kultur 9 Økonomirapport HK Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. juli 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Fortsatt skjør balanse Rådmannen rapporterer en fortsatt skjør balanse i 2015 selv om driften per tiden har et merforbruk på 11,6 mill. kr. ved utgangen av året. Årsaken til forverringen fra mai skyldes i hovedsak utmåling av tilskudd til private barnehager for 2014 og Helse og omsorg i pluss Kommunalavdeling for helse og omsorg prognostiserer et mindreforbruk på 3,2 mill. kr. Konsekvensene av redusert effekt av nedbemanningen i helse og omsorg for hele 2015 er inkludert i avviket, og det blir en viktig prosess med å organisere den delen av personalet som inngår som en del av forliket i oppsigelsessaken. Dette blir viktig med hensyn til effektiv utnyttelse av disse ressursene, men vil medføre at ønsket kompetanse i fagstillinger ikke alltid vil være mulig. Økt skatteinngang hittil i år Side67

68 Med bruk av ulike «reserveposter» som formannskapets konto, rådmannens omstillingspost og sentrale fondsavsetninger, er det en skjør balanse i regnskapet for I tillegg viser skatteinntektene pr. juni i Halden en vekst som ligger høyere enn budsjettert. Dette til tross, rådmannen vil iverksette mindre tiltak fortløpende for å sikre økonomisk balanse i Større tiltak vil ta tid å gjennomføre, og vil ikke få nevneverdig effekt på driftsregnskapet for Prioriterer liv og helse Driftsnivået er nå på et relativt lavt nivå på mange områder og hensynet til liv og helse må vurderes. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt, og oppmerksomheten på internkontroll er viktig for å forebygge avvik. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. 2. Budsjettskjema 1A og 1B vedtas. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Morten Christoffersen, Krf, fremmet rådmannens innstilling. Forslaget fra Christoffersen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 3. Økonomirapporten tas til etterretning. 4. Budsjettskjema 1A og 1B vedtas. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. juli 2015 og presenterer nye rammer pr. kommunalavdeling. Økonomirapporten pr. juli viser et tallmessig merforbruk på 11,6 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Prognosen viser et merforbruk og det er dermed behov for iverksetting av ytterligere tiltak for å sikre balanse. Tiltak for å møte avviket og sikre balanse omtales senere i saken. Rådmannen har stor oppmerksomhet på budsjettdisiplin. Fortsatt stram styring er avgjørende for et positivt driftsresultat i Årsprognose pr. juli Side68

69 Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr juli pr. juli Fellesinntekter , ,33 0,53 Sentral/ Felles 115,99 115,99 0,00 NAV 56,06 56,01 0,05 Undervisning og oppvekst 578,51 594,05-15,55 Helse og omsorg 572,72 569,56 3,16 Teknisk 65,61 65,39 0,22 Kultur 39,91 39,90 0,00 Totalt 0,00 11,58-11,58 I budsjettkolonnen vises kommunalavdelingenes nye rammer etter gjennomføring av de budsjettendringer kommunestyret vedtok i sak PS 2015/81. Budsjettskjemaer er vedlagt saken, og skal formelt vedtas. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en prognose tilnærmet lik balanse i forhold til budsjett. Prognosen er den samme som ble gitt i mairapporten, da det ikke er tilkommet forhold som tilsier justering. Skattetall for juli fremlegges ca. 20. august. Det knytter seg spenning til disse tallene, jfr signaler om en høyere vekst en antatt på mai-tidspunktet. Imidlertid, i løpet av de to siste ukene har det igjen kommet signaler om en ytterligere forverring i næringsliv og sysselsetting. Rådmannen vil derfor vente og se an utviklingen i skatteinngangen utover høsten, og velger å være noe avventende knyttet til varigheten i den inngangen noen har antydet for juni. På finanssiden er det lagt til grunn en videreføring av en styringsrente på 1 % med tilhørende lav NIBOR rente. NAV NAV Halden har etter vedtak i KS fått styrket budsjettet med 2 mill. kr. For rapporteringsperioden juni og juli viser prognosen balanse. Det vises til en nedgang i antall mottagere av økonomisk sosialhjelp, men en liten oppgang på ungdommer. Det jobbes kontinuerlig både med tiltak overfor brukerne og kontroll/forvaltningsmessige systemer. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. juli en prognose i balanse. Området har, siden siste økonomirapport, fått redusert budsjettramme med 3,8 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Barnehagen vil ikke få oppstart før i 2016, men etter vedtak i KS er det nå foretatt en budsjettendring til undervisning og oppvekst. Helse og omsorg Side69

70 Kommunalavdeling helse og omsorg rapporterer en prognose med et forventet mindreforbruk på 3,2 mill. kr. Kommunalavdelingen har i denne rapporten hensyntatt uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen. Hovedendringen fra økonomirapporten pr mai knytter seg til at kommunalavdelingen har innarbeidet tiltak i henhold til kommunestyrets vedtak av 26. juni I tillegg er alle lønns- og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Rådmannen er i prosess med å organisere den delen av personalet som inngår som en del av forliket i oppsigelsessaken. Det er imidlertid klart allerede nå at det vil måtte innplasseres ufaglært personell inn i ledige stillinger som oppstår også stillinger hvor det primært ønskes ansatt medarbeidere med fag og høyskoleutdanning. Medarbeidere som har blitt overtallige som følge av ulike effektiviserings og nedbemanningsprosesser vil vurderes konkret inn i slike ledige stillinger. Dette vil føre til en lavere kompetanse i driften. Det skal fortsatt ytes forsvarlige tjenester, men kvaliteten sett i forhold til formalkompetanse, vil reduseres som en følge av ovennevnte. Det prognostiseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av de fleste områdene innenfor kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporterer en prognose med et merforbruk på 15,5 mill. kr. Etter forrige rapportering med tilhørende budsjettstyrking (8,1 mill kr) skulle området hatt et regnskap i balanse med budsjett. Hovedårsaken til økt avvik er endret grunnlag for beregning av tilskudd til private barnehager både for 2014 og Ved rapporteringen i mai var det fremdeles usikkerhet knyttet til utfall av klagebehandlingen i tilknytning til pensjon. Halden kommune la til grunn faktisk pensjonskostnad for de ansatte i kommunens barnehager ved beregningen av tilskuddet til private barnehager i Budsjettet for 2015 er basert på de samme forutsetningene. De private barnehagene i Halden klaget på at Halden kommune benytter denne modellen. Halden kommune imøtekom ikke klagen, og den ble videresendt til behandling av Fylkesmannen. Klagen er nå behandlet og Fylkesmannen vurderer at kommunens praksis ved å legge til grunn reelle kostnader til pensjon for egne ansatte i barnehagen er i strid med Forskriften. Fylkesmannen opphever kommunens vedtak og ber kommunen om å foreta ny beregning. Barnehagenes medhold medfører en ikke budsjettert utbetaling på 16,7 mill. kr for 2014 og 2015 som er inkludert i avviket. Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger i institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Innenfor området er det mye omstillingsarbeid med tilhørende tiltak som skal gjennomføres. Det er konstitueringer i lederstillinger innenfor området, noe som i seg selv alltid er utfordrerne. Kultur Avdelingen har siden siste rapport fått en reduksjon i ramme på 3,2 mill. kr. og prognosen pr. juli viser balanse. Side70

71 Lønn viser et positivt avvik som i hovedsak skyldes vakanser i enkelte stillinger. Utgiftssiden bærer preg av reduksjon vedtatt i KS på 3,2 mill. kr. som nå er innarbeidet i prognosene. Inntektssiden viser en positiv prognose som skyldes godt billettsalg hos kultursalen, og et godt salg av bøkene «Haldenhistorien». Teknisk Sektoren kan ved utgangen av juli rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 0,2 mkr. kr. for Dette er noe bedre enn forrige rapport. Forbedringen fremkommer på brutto lønn. For øvrig er det få endringer innenfor området. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Buds jett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Brutto lønn pr. måned Side71

72 Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kkr. Bruttolønnsbelastningen for juli er 11 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Hovedårsak til avviket er uteblitt effekt av nedbemanning og innsparingstiltak innen Helse og Omsorg samt etterbetaling av sentralt oppgjør kap. 4 for Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 07/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Tall i kkr Usikre elementer Etter 7 måneders drift er årsprognosen fortsatt heftet med usikkerhet. Det er fortsatt usikkerhet rundt eiendomsskatten fra Norske Skog Saugbrugs. Usikkerheten er knyttet til virkningstidspunktet for ny takst. Bedriften krever tilbakebetaling for perioden , noe som har ført til en rettslig tvist mellom Halden kommune og Norske Skog Saugbrugs. Dersom bedriften får medhold i saken innebærer det en tilbakebetaling på ca. 21 mill. kr inkludert renter for hele perioden. Rådmannen er i dialog med Saugbrugs i forhold til dette og eiendomsskatten generelt for selskapet. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig å angi om dette får konsekvenser for kommunens økonomi i Pensjon Side72

73 Pensjonskostnader er budsjettert og prognostisert etter de sist mottatte GKRS-beregninger fra respektive pensjonskasser. Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Vedtatte tiltak fra KS den sak 2015/81 er på begynt og innarbeidet i prognosen. For å møte usikkerhetselementene som ble nevnt i forrige rapport, ville rådmannen iverksette et generelt tiltak der gjenværende budsjettrammer på arter (justert for tilskuddsposter), ble redusert med 2 %. Dette er et typisk tiltak der det gjelder «å holde mest mulig igjen» ut året. Dette arbeidet pågår, og har en målsetting på 14 mkr. Tabellen under viser fordelingen av den generelle reduksjonen de ulike områdene. Side73

74 Sentraladministrasjon NAV Undervisning og oppvekst Kultur Helse og omsorg Teknisk Samlet generell reduksjon Det er svært krevende å gjennomføre ytterligere reduksjoner i tjenestetilbudet fra dagens nivå, før det oppnås effekt av de strukturelle tiltakene. Felles for kommunalavdelingene er at det rapporteres at ytterligere tiltak kan medføre en uforsvarlig drift i forhold til fagnormer/ lover. Innen helse og omsorg vil det, i enkelte tilfeller, være behov for å vurdere hensynet til liv og helse. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 01. juni 07. august: - ( ) ( ) ( ) Likviditetsutvikling ( ) ( ) ( ) Saldo Trekkrettighet ( ) ( ) ( ) ( ) Trekkrettigheten ble økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr fra og med 1. februar Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 01. juni til 07. august har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 186 mill. kr. Rammetilskuddet utbetales i ti terminer, og det er ikke utbetaling i august. Av den grunn har behov for øking av trekkrettigheten blitt vurdert frem mot august måned, men dette er det ikke behov for foreløpig. Årsaker til lavere bruk av trekkrettighet enn antatt i august kan komme av treghet i «systemet» som følge av ferieavvikling og lav aktivitet innen Undervisning og Oppvekst i sommermånedene. Side74

75 Finans Halden kommune har ved utgangen av juli 2015 et lånevolum på mill. kr. til eksterne långivere eks. startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen fastrente er på 50 %, det vil si en rentebindingstid lenger enn ett år. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er på 3,30 år. Andelen fastrente er redusert den siste tiden på grunn av at flere sikringer forfaller innen ett år frem i tid, andelen er likevel fortsatt relativt høy tatt i betraktning forventningen om lav flytende rente flere år frem i tid. Høy sikringsgrad innebærer en mindre renterisiko og en lavere usikkerhet knyttet til rentekostnadene den nærmeste tiden. Finansreglementet legger opp til at andel fast rente maksimalt skal utgjøre 75 % av porteføljen og at rentebindingstiden til enhver tid skal være mellom to og fire år. Dagens portefølje er innenfor begge disse kravene. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side75

76 Budsjettskjema1A - drift Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap2013 Skattpå inntekt og formue Ordinærtrammetilskudd Skattpå eiendom Andredirekte eller indirekte skatter Andregenerellestatstilskudd Sumfrie disponible inntekter Renteinntekterog utbytte Gevinstfinansielleinstrumenter(omløpsmidler) Renteutg.,provisjonerog andrefin.utg Tapfinansielleinstrumenter(omløpsmidler) Avdragpå lån Netto finansinnt./utg Til dekningav tidligere regnsk.m.merforbruk Til ubundneavsetninger Til bundneavsetninger Brukav tidligere regnks.m.mindreforbruk Brukav ubundneavsetninger Brukav bundneavsetninger Netto avsetninger Overførttil investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sumfordelt til drift (fra skjema1b) Mer/mindreforbruk VEDLEGG1 - Budsjettskjema1B- drift Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap2013 Fellesområder Sentraladm/fellesområder NAV Kultur & Idrett KommunalavdelingUndervisning& Oppvekst KommunalavdelingHelseog Sosial KommunalavdelingTeknisk Sumfordelt til driftsrammer Side76

77 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 15/07 Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Side77

78 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 07/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en prognose i balanse pr. juli. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær, inkludert foreldrepermisjon, er en annen viktig årsak til avviket. Refusjoner: Langtidsfraværet er høyere enn budsjettert, dette medfører at refusjonene kan bli 0,4 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 1,6 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 5 mill. kr. Endringen fra siste rapport er i hovedsak postering av fjorårets overskudd. Dette er avsatt til fond og må sees i sammenheng med den økte prognosen på inntekter. Det har i tillegg blitt belastet blant annet reparasjoner av kommunens bygninger som følge av skader, som for eksempel rørbrudd, som ikke dekkes av forsikringer på ca. 1 mill. kr. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 6,2 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fjorårets mindreforbruk som er avsatt til eget disposisjonsfond (jmfr PS 2015/45) samt bruk av bundne fond og enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Side78

79 NAV Periode 07/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Antall sosialhjelpsmottagere Sosialhjelp som hovedinntekt Mottagere u/25 år Mottagere u/25 år Med sosialhjelp som hovedinntekt Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Antall KVP Totalt: NAV Halden har etter vedtak i KS fått styrket budsjettet med 2 mill. For rapporteringsperioden juni og juli viser prognosen balanse. Det vises til en nedgang i antall mottagere av økonomisk sosialhjelp, men en noe oppgang på ungdommer. Det som er svært viktig er å se på antall personer som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Her viser rapporten en nedgang, men når det gjelder ungdom er det 64 personer av 102 som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Av disse er det til enhver tid 15 personer som er i aktivitet gjennom Arbeid Først og 8 personer er i aktivitet gjennom Jobb Halden. Dette er personer som jobber for sine ytelser. Andre er i aktivitet gjennom statlige tiltak. Flere av de som ikke er i aktivitet har utfordringer som gjør at de står langt fra arbeidslivet. Side79

80 Det jobbes kontinuerlig både med tiltak overfor brukerne og kontroll/forvaltningsmessige systemer. Det ble i desember 2014 innført et beslutter-team som har til hensikt å kontrollere om vedtakene og ytelsene holder et forsvarlig nivå, og at lov om sosiale tjenester i NAV blir overholdt. Teamet har god faglig kompetanse. Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Prosjekt Jobb Halden vil få økt fokus i høst for å gi tilbud til at flere arbeider for sine ytelser. Prosjekt Mestring gjennom jobben er også for 2016 tildelt kr Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes manglende refusjoner fra lønn Navleder og prosjektmidler fra fylkesmannen.. Refusjoner: Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Oversikt over hva sosialhjelp brukes til vil foreligge for august rapporten. Boutgifter er fremdeles et område som har størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strøm og husleierestanse. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser og tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger. For juni er inntekter fra refusjon på kr i etterbetalte trygdeytelser. Ytterligere 10 personer i Rett Ytelse er avklart mot uføretrygd, også i disse sakene er det refusjoner som NAV Halden krever tilbakebetalt der hvor sosialhjelp er gitt. Behandlingstiden ved Nav forvaltning er nå fra 5-8 måneder. Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Gjennom forvaltning tilbys 25 personer disponering av sin personlige økonomi. Vår erfaring er at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalings forpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere slik at det forhindrer husleie og strømrestanser. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin privat økonomi. Arbeid Først, samarbeid mellom HAV og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Det er nedfelt i lov om sosiale tjenester i NAV mulighet for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes med 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Tiltaket heter Jobb-Halden. Det må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitets sikrer og godkjenner alle vedtak før de sendes ut til brukerne. Fungerer også som internkontroll, forhindrer urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikrer at brukerne får en hjelp som er forsvarlig. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, vi ser at tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og flere har fått seg jobb. NYTT TILTAK fra august er statlig tiltak som heter «Tiltak på timen». Her er det plass for 30 kursdeltagere på økonomisk sosialhjelp. Innsparingen er hensynstatt i prognosen. Side80

81 Undervisning og Oppvekst J U L I Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et utfordrende år. I tillegg til mange utfordrende omstillinger som resultat av AgendeKaupang-prosessen, har området ny konstituert ledelse, som alltid er en utfordring. Det er utfordringer på flere områder som blir beskrevet nedenfor. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Området har lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Halden kommunale kompetansesenter har imidlertid høyere lønnsutgifter enn budsjettert, der noe av forbruket kan sees opp mot andre inntekter. Refusjoner: Høyere sykefravær gir noe høyere inntekter på refusjoner. Netto lønn: Sum av ovennevnte. Andre utgifter: Fylkesmannen har nå behandlet klagen fra PBKL knyttet til grunnlag for beregning av tilskudd til private barnehager. Som kjent har kommunen lagt til grunn faktiske pensjonsutgifter for barnehageansatte i sine beregninger for 2014 og 2015, jf den tidligere omtalte Sarpsborg-modellen. Fylkesmannen gir PBL medhold i klagen og opphever kommunens vedtak. Dette medfører at nye beregninger må gjøres, noe som medfører en økt utgift på 16,7 mkr. (Merutgifter knyttet til makspris og telletidspunkt var med i forrige rapport. Dette gav en merutgift på 5,1 mkr i 2015) Barnevernet har hatt høyere utgifter på kjøp av plasser, jamført at flere barn blir boende lengre i private institusjoner før de blir fosterhjemsplassert, dette på grunn av mangel på fosterhjem. De nye egenandelene for 2015 er ikke kompensert i budsjettet. Dette har medført et merforbruk på 3,3 millioner. På grunn av feil inntektsføring har en fått utgifter på 1,0 millioner for øvre Hola. Det er brukt 3,3 millioner mer enn budsjett på Grunnskole felles. Dette skyldes i hovedsak større utgifter til skoleskyss, dyrere leirskole og økt kjøp fra andre kommuner. Side81

82 Andre inntekter: Deler av inntekten har også en utgiftsside, jamført søknader om tilskudd som skal brukes innen året. Det er større aktiviteter innenfor deler av enheten. Sum område: I hovedsak utgjør økte overføringer til private barnehager i overkant av 16 millioner. Med andre innsparinger/økte inntekter havner området på et merforbruk på 15,5 mill Tiltak for å dekke inn avvik: Det er igangsatt en gjennomgang av Halden kommunale kompetansesenter for å se hva som må gjøres for å få enheten i balanse. I barnevernet arbeides det hardt for å få barn fra dyre institusjonsplasser til fosterhjem, gjennom å skaffe flere fosterhjem. Dette er imidlertid et arbeid som er tidkrevende, og som avhenger av andre enn kommunen selv. Den restriktive ressursbruken i barnehager og skoler fortsetter. Generelt innsparingstiltak 2% er ikke hensyntatt i denne rapporten, men det jobbes med kontinuerlig. Side82

83 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 07/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: For juli rapporterer kommunalavdelingen en prognose på pluss 3.165`. I denne økonomirapporten er lønnskjøringen for august måned hensyntatt. Hovedendringen fra økonomirapporten pr mai knytter seg til at kommunalavdelingen har innarbeidet tiltak ihht kommunestyrets vedtak av 26. juni I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognoseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Rådmannen understreker at prognosen fremdeles er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn for alle kommunens enheter innenfor helse, pleie og omsorgssektoren prognoseres pr med et totalt overforbruk av kr `. Merforbruket knytter seg i alt det vesentligste til uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen med kr 16,8 mill. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. Det vil til en hver tid være usikkerhet i brutto lønnsprognosen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Side83

84 Refusjoner: Sykepengerefusjoner prognoseres tilsvarende budsjett. Utviklingen monitorers fortløpende og justeringer vil kunne forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 16,4 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 3,5` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 1,0` økning knyttet til utskrivningsklare pasienter fra Helseforetaket. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken 6) 1.5` i økt utgifter ressurskrevende brukere Usikre forhold: Alarmanlegget ved et av kommunens større omsorgsbolig komplekser ble satt ut av drift etter et av sommerens lyn og tordenvær. Kommunen er i dialog med aktuelt forsikringsselskap og argumenterer for at utgiftene til reparasjon av dette inngår som en del av forsikringsdekningen. Dersom kommunen ikke blir hørt på dette, vil det påløpe inntil 1 mill i ekstra utgifter knyttet til erstatning av anlegget. For øvrig finner rådmannen grunn til å understreke en fortsatt usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette blant annet knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Det er også usikkerhet knyttet til vedlikehold av alarmanlegg etter tordenvær i sommer ved Vaterland og Hagegata omsorgssenter Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,0` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 20,8`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,5` økte inntekter fra Husbanken 7) 0,6`økte leieinntekter 8) 1,9` mer inntekt for en enkeltbruker Side84

85 Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen har gjennom hele 2015 hatt et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen, b.la på bakgrunn av ovennevnte, valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 20,8 mill utover budsjett. I tidligere økonomirapporter, inkludert øko rapporten pr mai, har rådmannen orientert om den usikkerhet som, inntil midlene bokføres på kommunens konto, knytter seg til merinntekten for ressurskrevende tjenester. Kommunen har i sommer mottatt overføringen fra Helsedirektoratet itråd med kommunens innsendte krav. Den usikkerhet som tidligere har vært knyttet til denne overføringen er i denne rapporten dermed ikke lenger tilstede. Kommunen har på to år økt inntekten og refusjonen knyttet til ressurskrevende tjenester med ca 30 millioner kroner årlig. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Kommunalavdelingen har innarbeidet tiltak ihht kommunestyrets vedtak av 26. juni I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognoseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Det legges opp til en netto uendret mengde av nye brukere i tjenesteen ut året. Dette innebærer at kostnadskrevende tjenester ikke vil iverksettes resterende del av driftsåret så fremst dette ikke innebærer alvorlig fare for liv og helse. Nye tiltak, tjenester og oppfølging vil utsettes til nytt driftsår så langt det er praktisk mulig. Rådmannen vil i neste øko rapport vurdere om dette bidrar til en ytterligere forbedring på kostnadssiden. Videre vil kommunalavdelingen fortsette arbeidet og fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak. Side85

86 Teknisk Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: I henhold til vedtak i juni ble teknisk sektor tilført ,- i økt ramme for Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i Dette må sies å være en beskjeden økning og medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan, ved utgangen av juli, rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 0,2 mkr. kr. for Dette er et resultat som er ca ,- bedre enn ved forrige rapportering. Forbedringen består i hovedsak i nye beregninger fra pensjonskassene som viste at prognosene for teknisk sektor kunne reduseres. Avvik uten pensjonsberegninger viser et merforbruk på ca kr ,- Brutto lønn: Positivt avvik i bruttolønn pr. juli Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Videre vurderes det fortløpende bruken av mannskap på VA- området og på vei. Refusjoner: Foreløpig et prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Nivået på refusjon sykefravær er økt med ca ,- siden forrige rapportering. Sykefraværet i teknisk sektor (oppdaterte tall) for 2. kvartal lå på 6,0 %. I 2. kvartal lå fraværet på 1-16 dager på 1,3 %. Fravær dager og over 40 dager lå på totalt 4,7 %, noe som forklarer det økende prognoseavviket på refusjon sykepenger. Nye midlertidige tall for juli tilsier en reduksjon i sykefravær totalt sett. Korttidsfravær 1-16 dager på 0,3 %, fravær dager og over 40 dager på totalt 1,8 %. Totalt sykefravær for juli 2015 på 2,1 % mot 3,2 i juli Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et mindreforbruk på ca ,- pr. juli. Viser til kommentarer over Side86

87 Andre utgifter: Prognose pr juli tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca. 4,6 mkr og skyldes i hovedsak en endring hos eiendom som utlignes med økt inntekt. Endringen skyldes i hovedsak opprydding og ompostering av utgifter knyttet til rehabilitering av Sommerro driftsstasjon som utlignes ved økte refusjonsinntekter fra HKP. Videre er prognosen for året er et resultat av et estimert merforbruk i driftsutgifter på områdene Miljø- og landbruk, Forvaltning vei, Forvaltning park og Rokke. Parkeringskontoret driver meget kostnadseffektivt og har et lite positivt avvik hver mnd. i arten «andre utgifter». Budsjettdisiplinen er god og rammene utfordrende. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt og skulle vært ferdig ved utgangen av juli, men fortsatt står det igjen noen strekninger som vil bli asfaltert fortløpende. Nedprioriteringen av kantklipping kan ikke fortsette og det vil gjøres forsøk på å øke denne posten med beskjedne midler i 2016 Sektoren opplever stadige forespørsler, ønsker og krav vedr veier og gater. Dette gjelder både fartsdempende tiltak, hull-lapping og andre vedlikeholdsoppgaver. Dette er det utfordrende å møte som en følge av en anstrengt økonomisk situasjon. Som en følge av en anstrengt økonomi er også risiko for at prognosen ikke holder. Dette som en følge av at sektoren ikke har buffere i forhold til spesielle hendelser som kan oppstå. Andre inntekter: Prognosen pr juli tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 3,4 mkr. Det positive avviket er fortsatt i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på eiendom i forbindelse med rehabilitering av Sommerro driftsstasjon samt beskjedne positive avvik hos Miljø- og landbruk, parkering og planavdelingen. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca ,- Side87

88 VAR Periode 07/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Totalt mindreforbruk på ca Sammensatt av merforbruk på 1,4 mkr på avløp, mindreforbruk på 3,5 mkr på vann og mindreforbruk på ca på renovasjon. Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond På området vann er det siden forrige rapportering igjen ompostert noen kostnader som tilhører investeringsområdet samt at tidligere reduserte post for vedlikehold er videreført. Videre er inntekt for ytterligere areal på Nordby kjøpesenter lagt inn. Som en følge av usikkerhet knyttet til arealstørrelse og tidligere sak var dette ikke med i tidligere prognoser. Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. Grunnet stor aktivitet ble lønnsprognosene oppjustert med ca. 1,6 mkr. I mai. Dette er videreført i julirapporten Samtidig er enkelte andre poster noe redusert. Renovasjon har pr juli et mindreforbruk på ca. 0,6 mkr, i tråd med forrige rapportering, men en endring i fht prognosen for perioden frem til april på ,-. Dette er i hovedsak knyttet til driftsavtaler-private hvor prognosen er endret og rettet, samt kostnader knyttet til overtid i forbindelse med våraksjon på Rokke avfallsplass hvor innbyggerne fikk mulighet til å levere husholdningsavfall på ettermiddager og kveld. På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. Side88

89 Kultur J U L I Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Området går i balanse Brutto lønn: Viser et positivt avvik på om lag 1,3 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Refusjoner: Viser positivt avvik i forhold til prognosen. Netto lønn: Viser en positiv endring på om lag 1,3 mk. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Viser et negativt avvik i prognosen med om lag 5.6 mkr. Innarbeidelse av reduksjon vedtatt i kommunestyret 25/6 på 3,2 mkr er lagt i sin helhet som reduksjon av andre utgifter. Denne reduksjonen skal fordeles ut til korrekte områder (lønn, utgifter, inntekter) til neste rapportering. Det knyttet stor usikkerhet til utgiftssiden ved kultursalen. Andre inntekter: Viser en positiv prognose. I denne ligger inntekter i forbindelse med salg av bøker ifbm bokprosjektet Byjubileet, kultursalen. Sum område: Enheten går i balanse. Tiltak for å dekke inn avvik: Side89

90 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet juli pr. juli Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side90

91 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Toril Bjerkeli Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for administrasjon 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Overordnet arbeidsgiverstrategi Ikke utsendte vedlegg Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Rådmannens ledergruppe Sammendrag av saken: Det har siden ny ledergruppe tiltrådte i 2013 vært arbeidet med forberedelse for og gjennomføring av arbeidet med overordnet arbeidsgiverstrategi for kommunen. Iht. Delegeringsreglementets pkt framlegges overordnet arbeidsgiverstrategi for administrasjonsutvalget som innstiller til kommunestyret. Arbeidsgiverstrategien bygger bl.a. på Kommuneloven, Hovedavtalen og Reglement for politiske organer og delegering i Halden kommune. Rådmannens innstilling: 1. Overordnet arbeidsgiverstrategi stadfestes som grunnlagsdokument for utøvelse av arbeidsgiverrollen i Halden kommune. 2. Arbeidsgiverstrategien rulleres i hver kommunestyreperiode fortrinnsvis 2. eller 3.året av perioden. Saksprotokoll i Hovedutvalg for administrasjon Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (H, Krf, V, Ap og SV) Side91

92 Vedtak: 3. Overordnet arbeidsgiverstrategi stadfestes som grunnlagsdokument for utøvelse av arbeidsgiverrollen i Halden kommune. 4. Arbeidsgiverstrategien rulleres i hver kommunestyreperiode fortrinnsvis 2. eller 3.året av perioden. Saksutredning: Bakgrunn Arbeidet med ny overordnet arbeidsgiverstrategi var ett av de første satsingsområdene som ble startet etter at ny ledergruppe tiltrådte. Den forrige arbeidsgiverpolitikken har ikke vært revidert siden den ble vedtatt Det ble utarbeidet et notat som ble presentert for kommunestyret allerede i april 2013 som omhandlet behov for gjennomgang av Halden kommunes overordnede arbeidsgiverstrategi, delegeringsreglementene og folkevalgtes arbeidsgiverrolle. Dette dokumentet har vært førende for det videre arbeidet. Arbeidsgiverstrategien er en overordnet strategi med et tydelig verdigrunnlag. Strategien skal konkretiseres i ulike verktøy, tiltak og konkrete satsinger. Sykefraværsarbeid, heltid/ deltid, etikkreglement og lederutvikling er eksempler på dette. Arbeidsprosessen Referatsak vedr. overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune ble første gang framlagt i administrasjonsutvalget Overordnet arbeidsgiverstrategi ble når det gjelder innledning, målsetting, verdier samt perspektiv 1 Halden kommunens oppdrag/utfordringer og perspektiv 2 Den åpne organisasjon drøftet med hovedtillitsvalgte og framlagt som referatsak for administrasjonsutvalget Ved utarbeidingen av perspektiv 3 Helhetlig og utfordrende lederskap og perspektiv 4 Kompetente og selvstendige kunnskapsmedarbeidere har det vært gjennomført arbeidsprosesser der ledere og tillitsvalgte har deltatt. Perspektiv 3 ble drøftet med hovedtillitsvalgte , mens perspektiv 4 ble drøftet Overordnet arbeidsgiverstrategi har så langt den har vært ferdig vært benyttet som et viktig grunnlagsdokument i ledelsesutviklingen for rådmannens ledergruppe, enhets-/områdeledere og avdelingsledere gjennom 2014 og Overordnet arbeidsgiverstrategi framlegges nå i sin helhet for administrasjonsutvalget for stadfesting. Den angir en ønsket retning innenfor viktige områder. Kommunens vanskelige økonomiske situasjon vil medføre at gjennomføringen vil ta lenger tid og stille store krav til endelingsvilje, fleksibilitet og kreativitet. Når arbeidsgiverstrategien er ferdigstilt, vurderer rådmannen å utarbeide en brosjyre med illustrasjoner som presenterer de viktigste momentene i den overordnede arbeidsgiverstrategien. Anvendelse Overordnet arbeidsgiverstrategi vil være det viktigste grunnlagsdokumentet for utøvelse av arbeidsgiverrollen og ved utøvelsen av ledelse i kommunen. Arbeidsgiverstrategien skal bidra til bevisstgjøring av roller og ansvar og være et grunnlagsdokument i utvikling av arbeidsgiver- og lederrollen. Kompetente medarbeidere er grunnlaget for kvalitet i kommunens ulike tjenester. Side92

93 Dokumentet vil også være et viktig grunnlagsdokument ved utarbeiding av nye styringsdokumenter og ved revisjon av eksisterende styringsdokumenter for kommunen. Rådmannen vil utarbeide handlingsplaner med årlige prioriteringer innenfor arbeidsgiverstrategien. I 2015 vil ledelsesutvikling, sykefraværsarbeid, heltid/deltid samt etikkreglement være prioritert. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan basert på valgte innsatsområder. Rullering KS anbefaler en rullering av arbeidsgiverstrategi i hver kommunestyreperiode. Rådmannen anbefaler en rullering i 2. eller 3. året av perioden bl.a. slik at folkevalgtopplæring kan gjennomføres før rulleringen finner sted. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side93

94 Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune Innledning Overordnet arbeidsgiverstrategi er en viktig del av kommunens omstillingsarbeid. En god og oppdatert arbeidsgiverstrategi er viktig i arbeidet med å være en god arbeidsgiver, rekruttere og beholde ønsket arbeidskraft. Tydelige roller og ansvar er spesielt viktig når det gjelder arbeidsgiverområdet. Dette gjelder mellom ledere og ansatte og tillitsvalgte, lederansvaret for de ulike nivåene og mellom politisk og administrativ ledelse. Tydelige roller og ansvar er avgjørende for å kunne følge opp innsats og resultater og ha forutsigbarhet for ansatte og ledere. Kommunens omdømme som arbeidsgiver og Halden kommunes generelle omdømme har klar sammenheng. God ivaretakelse av ansatte, opplevelse av å bli verdsatt, sett og hørt, respekt for regelverk og gode medvirkningsprosesser har betydning for kommunens omdømme og kommunens rekrutteringsevne. 1. Hovedmålsetting med arbeidsgiverstrategien Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune skal i tillegg til å bidra til at kommunen anses som en god arbeidsgiver og at kommunen beholder og rekrutterer ønsket arbeidskraft, bidra til at kommunen gir gode tjenester til kommunens innbyggere. - bidra til tydelige roller og ansvar innenfor arbeidsgiverområdet - sikre at lov- og avtaleverk overholdes - sikre medvirkning i prosesser - være et ledd i kommunens omdømmebygging 2. Verdier som skal vektlegges i organisasjonen Rådmannen vektlegger følgende verdier i den administrative ledelsen av kommunen: - åpenhet - tillit - respekt - redelighet Side94

95 I tillegg har service overfor innbyggerne høyeste prioritet. Åpenhet skal prege all kommunikasjon i kommunen. Dette gjelder mellom ledere og ansatte, ansatte imellom, mellom ansatte og kommunens brukere og innbyggere og mellom administrasjon og politikere. Åpenhet er en nødvendig forutsetning for å skape tillit og respekt mellom de ulike partene. Tillit kan ikke kreves, men må bygges. Dette skjer gjennom samhandling preget av åpenhet og respekt. Åpenhet og respekt skal prege all samhandling mellom ledere og ansatte, ansatte imellom, forholdet til brukere og innbyggere og forholdet mellom administrasjon og politikk. Tillit må også opparbeides gjennom saksbehandling som ivaretar rettssikkerhet og likebehandling. Respekt skal vises alle uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, religion og sosial status. Alle skal oppleve at de blir verdsatt, sett og hørt. Respekt er en nødvendig forutsetning for tillit. Redelighet må utvises både i ord og handlinger. Redelighet er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå tillit og respekt. Kommunen er til for brukerne og innbyggerne. Åpenhet, tillit, respekt og redelighet vises først og fremst gjennom god service i de ulike tjenestetilbudene og i forvaltningen. God service skal gjelde alle som mottar tjenester fra kommunen og som henvender seg til kommunen. 3. Perspektiver Perspektiv 1 - Halden kommunens oppdrag/utfordringer Tjenester Kommunens primæroppgave er å tilby grunnleggende tjenester til innbyggerne. Kommunen skal sikre at innbyggernes rettigheter ivaretas og at det tilbys likeverdige tjenester innenfor de økonomiske rammer kommunen til enhver tid har til rådighet og innenfor gjeldende lovverk. Utvikling av lokalsamfunnet Kommunens samfunnsansvar er stort, og kommunen må gå foran med et godt eksempel. Kommunen må bidra i utviklingen av lokalsamfunnet gjennom tilrettelegging og aktivt arbeid for å beholde arbeidsplasser samt å bidra til etablering av nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Utvikling må også skje i et godt samarbeid med næringslivet og de ulike aktørene i lokalsamfunnet. For å sikre det økonomiske grunnlaget for velferdstjenester må kommunen på best mulig måte ivareta sitt oppdrag som lokalsamfunnsutvikler. Etikk Kommunen har som største arbeidsgiver en særstilling i lokalsamfunnet og må holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Kommunen må være seg bevisst sitt ansvar som modell i lokalsamfunnet. Etikk er svært viktig i dialogen og kontakten med innbyggere og brukere. Side95

96 Demokrati og deltakelse Kommunen har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle demokratiet og øke deltakelsen i utviklingen av lokalsamfunnet. Dette gjøres ved å legge til rette for størst mulig grad av innbyggermedvirkning i utviklingsprosessene. Identitet og omdømme Kommunens omdømme som arbeidsgiver påvirker Halden kommunes generelle omdømme og omvendt. Omdømmebygging krever kontinuerlig og bevisst arbeid fra både ansatte, administrative ledere og politikere. Omdømme bygges innenfra og ut. Godt omdømme kan bidra til stolthet over egen arbeidsplass og eget arbeid som igjen kan øke engasjement og innsats i arbeidet. Rådmannen vil benytte følgende verktøy for å sikre og evaluere tjenester, lokalsamfunnsutvikling, etikk, demokrati og deltakelse og identitet og omdømme: - Høringer i viktige saker som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og for å sikre demokrati og deltakelse i utviklingsprosessene - Brukerdialog om velferdstjenestene, etikk i tjenesteutøvelsen og som ledd i å øke demokrati og deltakelse i samfunnsutviklingen - Brukerundersøkelser for å få en tilbakemelding på om kommunens oppdrag og utfordringer løses til innbyggernes beste og som ledd i å øke demokrati og deltakelse. Styringsdokumenter: Etiske retningslinjer, kommuneplanens samfunnsdel, fagplaner på de ulike tjenesteområdene Perspektiv 2 den åpne organisasjon I tillegg til åpenhet i kommunikasjonen mellom partene og de ulike aktørene i organisasjonen skal kommunen være en demokratisk og gjennomsiktig organisasjon. Dette skal komme til uttrykk gjennom: - Åpenhet om resultater - Åpenhet om avvik - Antikorrupsjonsarbeid Kommunen skal ivareta sitt ansvar for meroffentlighet i forvaltningen, bidra til at ytringsfrihet kan utøves og legge til rette for at både ansatte og brukere kan varsle om kritikkverdige forhold. Kommunen vil formidle positive resultater så vel som avvik og arbeide aktivt for antikorrupsjon. Kommunen ønsker innspill fra innbyggere og partnere (jf. demokrati og deltakelse/medinnflytelse) og vil tilrettelegge for dialog. Kommunen skal kontinuerlig ha fokus på å utvikle og forbedre organisasjonen. Dette vil bl.a. skje gjennom å inngå partnerskap og ved deltakelse i nettverksarbeid. Et viktig kjennemerke på den åpne organisasjon er hvorvidt kommunen lykkes innenfor arbeidet med å øke mangfold og inkludering. Kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, religion og sosial status skal ikke være til hinder for aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. Side96

97 Rådmannen vil benytte følgende verktøy for å bidra til at kommunen er og blir en åpen organisasjon: - Innsyn i forvaltningen - Brukerdialog - Brukerundersøkelser - Rutiner for ekstern varsling for innbyggere - Rutiner for intern/ekstern varsling for ansatte Styringsdokumenter: Etiske retningslinjer, informasjonsreglement, reglement for politiske organer og delegering i Halden kommune, retningslinjer for bruk av sosiale medier, rutiner for intern og ekstern varsling for ansatte, rutiner for ekstern varsling for innbyggere Perspektiv 3 helhetlig og utfordrende lederskap Å være leder i en folkevalgtstyrt virksomhet har andre forutsetninger og fortrinn enn andre lederstillinger. Ledelse i Halden kommune skjer i det skapende spenningsfeltet mellom folkevalgte, kompetente medarbeidere og innbyggere, brukere og andre interessenter. Ledere må formidle kommunens egenart, fortrinn, forutsetninger, kvaliteter og muligheter slik at kommunen oppfattes som en attraktiv samarbeidspartner. Samspill mellom politisk og administrativt lederskap spilleregler Helhetlig ledelse utøves mellom politisk og administrativt lederskap. Samhandlingen mellom politisk og administrativ ledelse må basere seg på forståelse og aksept for hverandres roller og på tillit og respekt. Et godt samspill er forutsetningen for gode løsninger, effektivitet og kvalitet. Dette krever at ledelsen håndterer de kortsiktige og de langsiktige perspektivene parallelt og evner å korrigere for endrede politiske styringssignaler og vedtak. Ledelse Ledelse handler om relasjoner. Ledelse er å skape resultater i samarbeid med andre. Ledelse handler om kultur å lede med tydelige verdier. Verdigrunnlag, visjoner, gode fortellinger, organisering, symboler og en felles grafisk profil har betydning som bindemiddel i organisasjonen. Halden kommune har innført helhetlig styring som styringssystem. Mål- og resultatoppfølging blir følgelig en sentral lederoppgave. Organisasjonen er avhengig av innovasjon og nyskaping for å kunne yte gode tjenester også i fremtiden. Leder har ansvaret for å legge til rette for utvikling av medarbeidere og utforme organisasjonen slik at mål nås gjennom samarbeid. Ledelse innebærer å skape utvikling og resultater gjennom å involvere, inkludere, ansvarliggjøre og myndiggjøre medarbeidere. Ledelse utøves gjennom relasjonsbygging og dialog, delegering og medledelse. Lederen må være bevisst sin rolle som leder og bidra aktivt til at kommunens interne og eksterne omdømme bygges. Side97

98 Struktur og organisering ledelsesnivåer og arenaer for utvikling av lederskapet I Halden kommune finnes følgende ledernivåer: Nivå 1: Rådmannen kommunalsjefer Nivå 2: Enhetsledere - områdeledere (to enheter i helse og omsorg) Nivå 3: Avdelingsledere teamledere/arbeidsledere/fagledere. Formelle arenaer for utøvelse og utvikling av strategisk ledelse, faglig ledelse, administrativ ledelse og personalledelse er: Rådmannens ledergruppe, rådmannens enhetsledermøter, kommunalsjefenes enhetsledermøter, enhetsledernes møter med avdelingsledere, avdelings-/enhetsledernes møter med teamledere/arbeidsledere og fagledere. Helhet lederskap på tvers Ledelsesprinsipper og lederpraksis skal være gjennomgående på tvers av kommunalavdelinger, enheter og avdelinger. Dette gjelder både faglig ledelse, administrativ ledelse og personalledelse. De samme kjørereglene skal gjelde. Samtidig skal det vises respekt for tjenestens egenart og individuelle ulikheter. Ansvar og myndighet Lederne må ha myndighet og handlingsrom til å utøve ansvar. Det må være samsvar mellom ansvaret som er tillagt den enkelte leder og delegert myndighet. Det må ligge til rette for at lederne kan være mest mulig selvstendige og beslutningsdyktige i sitt daglige arbeid. Dette forutsetter kunnskaper om lov- og avtaleverk og særskilt støtte til nye ledere. Ansvar og myndighet er hjemlet i administrativt delegeringsreglement. Lederne har en rett og en plikt til å lede arbeidet. Styringsretten er det juridiske grunnlaget for ledelse og innebærer en rett til å ansette, lede, organisere, kontrollere og si opp medarbeidere. Styringsretten utøves så langt mulig i dialog med ansatte og etter informasjon til og drøfting med tillitsvalgte i saker der dette er regulert i avtaleverket. Endringsevne løsningsorientering - brukerorientering Lederne må være bevisste, proaktive og alltid oppfatte seg som en del av løsningen. Kommuner er organisasjoner i kontinuerlig endring. Endringsevne, løsningsorientering og brukerorientering er nødvendige forutsetninger for å få til ønskede og nødvendige endringer og resultater. Det er viktig at forventninger om endringer kommuniseres tydelig i organisasjonen. Den reelle brukerorienteringen gir kvalitetsforbedring og fører til bærekraft i tjenestene på sikt. Utfordrende lederskap myndiggjøre gjennom å utfordre, stille krav og støtte I begrepet å utfordre finner vi en grunnleggende tillit og tiltro til at medarbeidere har et stort potensial for å løse oppgaver og skape forbedringer. I begrepet å stille krav ligger behovet for å klargjøre forventninger og rammer. I begrepet støtte understrekes vilkårene for at utvikling skal kunne finne sted i organisasjonen, og for at ledere og medarbeidere skal kunne stå i og med krevende oppgaver over tid. Utfordrende lederskap invitere medarbeider og tillitsvalgte til medvirkning Side98

99 Utfordrende lederskap innebærer en dreining fra en ledelsesmodell der medarbeiderne i stor grad kommuniserer enkeltvis med lederen til en modell der medarbeiderne i forståelse med sin leder sammen løser faglige spørsmål, planlegger bruken av sin egen arbeidstid, tar ansvar for en optimal bruk av budsjettet og forbedrer og utvikler måten oppgavene løses på. Når en oppgave er delegert til medarbeiderne, må det være aksept for løsningen. Den kompetente medarbeider løser sine oppgaver i tråd med kommunens mål og rammer. Med utfordrende lederskap er vi ute etter ledelse som kan få fram det beste i kompetente medarbeidere som skaper utvikling. Begrepene den kompetente medarbeider og utfordrende og helhetlig lederskap er gjensidige og forutsetter hverandre. Verktøy: Folkevalgtprogrammet Ledelsesutviklingsprogrammet Lederavtaler/stillingsbeskrivelser Organisasjonsstruktur Styringssamtaler Rapportering Rådmannens internkontroll/kontrollteam Kvalitetssystemer Virksomhetsplaner Styringsdokumenter: Halden kommunes overordnede arbeidsgiverstrategi, delegeringsreglementene og folkevalgtes arbeidsgiverrolle - notat til kommunestyret av ), administrativt delegeringsreglement, Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune, økonomiplan og budsjett Perspektiv 4 kompetente og selvstendige medarbeidere Overordnet arbeidsgiverstrategi bygger på hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse - og den skal bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommunesektor til beste for innbyggerne. Hovedavtalen slår fast de ansattes plikt til å medvirke i spørsmål som angår utvikling av organisasjonen som arbeidsplass og som leverandør av tjenester med høy kvalitet. Hver enkelt medarbeider er kommunens ansikt utad i møtet med innbyggerne. Forutsetningen for at dette møtet skal bli godt er kompetente medarbeidere. Kompetente og selvstendige kunnskapsmedarbeidere Begrepet «kompetent medarbeider» representerer en anerkjennelse av at medarbeideren i stor grad tar et selvstendig ansvar i arbeidet. Individuell kompetanse og indre motivasjon er en drivkraft for å løse oppgavene dvs. at medarbeideren har og griper muligheten til å arbeide selvstendig innenfor sine fagområder. Den enkelte medarbeider er myndiggjort i lys av egne erfaringer, kunnskap, fag, holdninger, delegert ansvar og myndighet. Arbeidsgiver skal legge til rette for vekst gjennom forventninger og krav, og det skal gis støtte innenfor trygge rammer. En god og hyppig relasjon mellom leder og medarbeider er viktig, at medarbeideren blir sett, lyttet til og får bekreftelse på sin arbeidsutførelse. Side99

100 Den kompetente medarbeideren er effektiv og fleksibel fordi hun/han har innflytelse over egen arbeidssituasjon og ikke har behov for å settes i gang og veiledes i detalj. Det er avgjørende at medarbeiderne på eget initiativ kan samarbeide og samhandle med andre. Gode møteplasser og arbeid i team og nettverk er viktig for faglig og individuell utvikling, og det bør legges til rette for dette.. Våre medarbeidere har forventninger om at jobben gir mening og mulighet for selvrealisering. Arbeidsgiver må legge til rette for og stimulere til at medarbeiderne kontinuerlig kan utvikle sin kompetanse og være oppmerksom på bl.a. nyansattes særskilte behov for veiledning og opplæring i arbeidssituasjonen. Alle har et medansvar for å bygge en sterk kultur, bidra til godt omdømme for arbeidsplassen og kommunen, et godt arbeidsmiljø, bygge sterke fagmiljøer, dele kunnskap og bidra til godt teamarbeid. Stolthet over egen arbeidsplass, identitet og fellesskapsfølelse vil bidra til at medarbeiderne tenker og handler i organisasjonens interesse og til brukernes beste. Initierer utvikling - innovasjon Halden kommune har høye ambisjoner når det gjelder innovasjon.vi ønsker at våre kompetente medarbeidere tar initiativtil utvikling på arbeidsplassen, til oppgaveutforming, arbeidsmåter, oppgaveløsning, organisering og arbeidskultur. Medarbeidere som initierer utvikling og som utviser løsningsorientering må verdsettes. Lederen må etablere arenaene for felles refleksjon over egen praksis (den lærende organisasjon). Dette bidrar til å skape robuste fagmiljøer og eierskap til løsningene. Det er viktig at det skapes løsninger med mennesker og ikke for mennesker. Vi definerer innovasjon som noe nytt, nyttig og nyttiggjort. Forvalter sin viten til organisasjonens beste Det forventes at medarbeideren bruker sin kunnskap og kompetanse til organisasjonens og brukernes beste. Dette innebærer også at arbeidsgiver legger til rette for at ansatte generelt og seniorer spesielt overfører og deler sin kompetanse til kolleger. Læring og utvikling/kompetanseutvikling/kompetansesammensetning Medarbeiderne og deres kompetanse er organisasjonens viktigste ressurs. Å investere i bruk og utvikling av de ansattes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning og kollegaveiledning og er den viktigste innsatsfaktoren for framtidig verdiskaping og måloppnåelse. Riktig bruk av den enkeltes kompetanse er et virkemiddel for kvalitet og utvikling av tjenestene. Arbeidsgiver må til enhver tid ha oversikt over den samlede kompetansen i organisasjonen som må benyttes både planmessig og ved akutte behov på tvers av avdelinger, enheter og kommunalavdelinger. Endringskompetanse/-evne og motivasjon Kommunens tjenester må tilpasse seg tiden, brukernes behov og etterspørsel. En forutsetning for utvikling er at alle ønsker å holde seg oppdatert og å bidra til endring og utvikling. Det må settes klare mål for utvikling, og medarbeiderne må vite hvorfor endring er nødvendig og hvordan endringen skal skje. Endringsvilje påvirker endringsevnen og bidrar til endringskompetanse. Eierforhold til endringene skapes gjennom en kontinuerlig utviklingsprosess. Side100

101 Mestringsopplevelser øker motivasjonen i arbeidet. Å strekke seg utover de faste gjøremålene trener endringsevnen. En tilbakemeldingskultur øker motivasjonen. Tilbakemeldinger gis i de årlige medarbeidersamtalene og i det løpende arbeidet. Rekruttere, utvikle og beholde Kommunen konkurrerer både med offentlige og private bedrifter om den beste arbeidskraften. Et godt omdømme, fokus på kompetanse, utviklingsarbeid og læring er i tillegg til lønns- og arbeidsvilkår (gjensidig fleksible arbeidstidsordninger, ferie og permisjonsmuligheter) viktige ved rekruttering og for å beholde våre medarbeidere. Medarbeidernes mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon anses positivt og trivselsskapende og er viktige tiltak mht. å rekrutterre og beholde ansatte. Kompetanseutvikling og jevnlig oppfølging gjennom medarbeidersamtaler er viktige mht. å beholde medarbeidere. Karriereutvikling, jobbrotasjon og hospitering kan også være gode virkemidler. Fellesskapsfølelse bygges gjennom sosiale tiltak. Lønnspolitikk krever et kontinuerlig strategiarbeid. Tiltakene som iverksettes for å rekrutterre og beholde medarbeidere må tilpasses kommunens utfordringer. Nødvendig kompetanse må sikres selv om dette i enkelte tilfeller vil medføre høyere lønnskostnader. Formal- og realkompetanse videreføres som prioritert område innenfor lønnspolitikken. Ved rekruttering av ledere er det viktig å tydeliggjøre forventningene til ledelse, hvilke rammebetingelser som gjelder og bevisstgjøring av hvilke lederferdigheter som etterspørres. Kommunen må utvikle gode metoder for å se og utvikle ledertalenter i egen organisasjon. Gode rollemodeller for ledelse må synliggjøres. Medarbeidertilfredshet/nærvær Forebyggende tiltak øker nærvær og medarbeidertilfredshet Som IA-bedrift har kommunen forpliktet seg på tilrettelegging for ulike grupper av ansatte. For at alle skal kunne oppleve mestring i arbeidet, kreves fleksibilitet fra arbeidsgiver og kolleger. Tilrettelegging skal evalueres, og det må være en god balanse mellom tilrettelegging for den enkelte ansatte og konsekvenser for øvrige ansatte. Arbeidsgiver må ha fokus på ansatte som er på jobb. Tilstedeværelse skal verdsettes. Alle har et selvstendig ansvar for å skape et godt miljø på arbeidsplassen. Arbeidsmiljø må ha oppmerksomhet med hensyn på kommunens betydelige effektiviseringsarbeid. Medbestemmelse Avtaleverkets intensjoner legges til grunn for samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte. Medbestemmelsesmøtene er arenaer for informasjon og drøftinger. Medbestemmelsesmøter gjennomføres på følgende nivåer: Nivå 1. Rådmannsnivået Niva 2: Sektornivå Nivå 3: Enhetsnivå Nivå 4: Avdelingsnivå God struktur på medbestemmelsesmøtene sikres gjennom saksliste, tydelig møteledelse og referat. Side101

102 Livsfasepolitikk Livsfasepolitikken skal stimulere til at flere medarbeidere jobber mer og lenger. Framtidas arbeidstakere ønsker mer fleksibel organisering og hensiktsmessig balanse mellom arbeid og liv. Teknologien gir nye muligheter for framtidsrettet organisering og arbeidsmetoder og må tas i bruk. Arbeidstakere har ulike behov i ulike livsfaser. Behovene søkes imøtekommet gjennom kommunens permisjonsordninger, seniorpolitikk og løpende dialog mellom leder og medarbeider. En viktig målsetting med seniorpolitikken er å sikre at eldre arbeidstakere har nødvendig endringskompetanse, og at deres kompetanse blir igjen i organisasjonen.. Livsfasepolitikken må for øvrig ses i sammenheng med tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde. Likestilling og mangfold Kommunens ansatte skal så langt mulig speile samfunnet når det gjelder kjønn, alder, etnisitet og funksjonsnivå. Kommunen har en modellfunksjon i lokalsamfunnet, og partene må være bevisst på ansattgruppens sammensetning ved rekruttering. Ved tilsettinger skal minimum en søker med ikke etnisk norsk bakgrunn innkalles til intervju dersom søkeren er kvalifisert for stillingen. Kommunen er kommet langt når det gjelder likelønn. Det må imidlertid arbeides videre for å oppnå større lønnslikhet innenfor enkelte grupper. Heltid/deltid Heltid er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen om størst mulig kontinuitet i tilbudet til brukerne. Heltid er også viktig for å dekke nødvendig kompetansebehov mht. å kunne gi forsvarlige tjenester til brukerne. Deltid kan være uønsket både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Hovedregelen er ansettelse i hel stilling. Kommunen vil arbeide for å redusere uønsket deltid i hele kommunen bl.a. gjennom utprøving av nye og mer gjensidig fleksible arbeidstidsordninger. Faste/midlertidige stillinger Faste stillinger er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen om størst mulig kontinuitet i tilbudet til brukerne. Faste stillinger er desuten viktig for å dekke nødvendig kompetansebehov mht. å kunne gi forsvarlige tilbud til brukerne. Kommunen vil arbeide for en hensiktsmessig fordeling mellom faste og midlertidige stillinger sett ift. brukernes behov, behovet for særskilt kompetanse i avgrensede perioder og kommunens økonomiske rammer. Endringene i arbeidsmiljøloven med virkning fra vil kunne gi ungdom og andre som har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet større muligheter for arbeidstrening. Det påhviler kommunen et stort samfunnsansvar på dette området, og kommunen vil bidra til å avhjelpe situasjonen innenfor de rammer kommunen har til rådighet. Verktøy: Medarbeidersamtaler Medarbeiderundersøkelser Stillingsbeskrivelser/funksjonsbeskrivelser hvor særskilte oppgaver/ansvar er beskrevet Kompetansekartleggingsmodulen i lønns- og personalsystemet Side102

103 Styringsdokumenter: Administrativt delegeringsreglement, tilsettings- og arbeidsreglement/tilrettingsrutiner, IAhandlingsplan og rutiner for oppfølging av sykemeldte, lønnspolitiske retningslinjer, permisjonsreglement, kompetanseplan generell del og spesifikke kompetanseplaner, introduksjonsprogram for nyansatte, Senior- en ressurs 4. Rullering Overordnet arbeidsgiverstrategi rulleres hvert 4. år fortrinnsvis 2. eller 3. året i perioden. Side103

104 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Astrid Nordstrand Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg Sluttrapport fra Ekspertgruppen, april 2015 Ikke utsendte vedlegg Høringsuttalelse - " Et NAV med muligheter". Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: rådmannens ledergruppe. Sammendrag av saken: Arbeids- og sosialdepartementet nedsatte i mars 2014 en ekspertgruppe som fikk oppdrag med å lage en helhetlig undersøkelse av NAV. Et NAV med muligheter, bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Ekspertgruppa leverte sin rapport april Med bakgrunn i denne rapporten er det invitert til en høringsuttalelse. Arbeid- og velferdsdirektoratet er høringsinstans og vil avgi høringsuttalelse på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Halden kommune og NAV-Halden gir sin høringsuttalelse samlet. Sluttrapporten fra ekspertgruppen er omfattende, men gir en god analyse av de utfordringene som NAV er en del av. Rapporten gir en god analyse av situasjonen i NAV og har flere gode forslag til forbedringer som vil kunne bidra til økt effektivitet, tettere på arbeidsmarkedet og en mer helhetlig tilnærming og tilpasning til den enkelte brukers behov. Rapporten anbefaler viktige endringer og positive grep og oppsummerer i 5 hovedpunkter: 1. NAV må rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgivere 2. Det må gis større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukernes behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne. Side104

105 Rådmannens innstilling: Det gis følgende høringssvar: Halden kommune er enig i at NAV-kontorene skal få større myndighet. Økt lokalt handlingsrom og myndige NAV-kontorer forutsetter mindre statlig detaljstyring, forenklede arbeidsprosedyrer og mer vekt på resultater for brukerne. NAV-kontorene bør få et større lokalt handlingsrom, særlig når det gjelder bruken av de arbeidsrettede tiltaksplassene. Halden kommune støtter forslaget om at varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO) bør overføres til kommunene, for å øke fleksibiliteten i tjenestene og forhindre at personer faller mellom og utenom de ordinære kommunale og statlige ordningene. Halden kommune støtter forslagene om økt satsning på markedsarbeidet i NAV, herunder å flytte oppfølgingstiltak tilbake til NAV-kontorene, og å innlemme Arbeidslivssentrene i de større NAV-kontorene. Kommunene kunne ha et større ansvar for arbeidsmarkedstiltakene. Det er viktig at NAV-kontorene selv gjennomfører en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv. Den lokale kunnskapen om enkeltbrukeren må danne grunnlaget for tiltakene som iverksettes. Et større ansvar og flere oppgaver i NAV-kontoret må følges opp med overføring av ressurser. Kompetanse og ressurser må samsvare med oppgavene som skal løses ved lokale Nav-kontor. Et økt lokalt handlingsrom vil kunne gi en mer effektiv tjeneste, med mer tilpasset og målrettet ressursbruk enn i dag. Halden kommune er positive til et felles lederprogram. Et slikt ledelsesprogram må basere seg på erfaringer og metodikk fra tilsvarende programmer innen utdanning og helse- og omsorgssektoren. Det forutsetter at ledelsesprogrammet utvikles i fellesskap mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og kommunesektoren/ks. Halden kommune mener at den enkelte kommune må selv bestemme ledelsesmodell i lokalt NAV-kontor ut i fra hvilken form som er mest effektiv og gir brukerne den beste oppfølgingen. Halden kommune fraråder at Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning av kommunale tjenester i NAV-kontorene flyttes til NAV fylke/region. Halden kommune mener at en felles tariffavtale for statlig og kommunalt ansatte i NAVkontorene vil kunne bidra til å effektivisere NAV-leders komplekse administrative oppgaver og være med på å skape bedre integrerte NAV-kontor. Forslaget reiser imidlertid en rekke arbeidsrettslige problemstillinger som må utredes og avklares nærmere. Saksutredning: Sluttrapporten fra ekspertgruppen er omfattende, og anbefaler viktige endringer som må gjennomføres for at NAV skal utvikles videre, og dermed i større grad oppfylle sitt samfunnsmandat om: Flere i arbeid og aktivitet - færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Side105

106 Rapporten anbefaler ulike tiltak og endring av rammefaktorer som påvirker NAVs evne til å nå disse målene. En del av tiltakene som ekspertgruppen fremmer vil ligge til andre politiske prosesser og beslutninger, slik som bl.a. større kommuner og dermed færre og større NAVkontorer, regelendringer i lov og forskrifter mv. Ekspertgruppen foreslår at hovedmodellen for NAV med to-delt eierskap mellom stat og kommune beholdes som partnerskap, men det anbefales at man får en felles tariffavtale mellom de kommunalt ansatte og de statlige. Begrunnelsen for utvalgets forslag er at felles tariffavtale for de statlige og de kommuneansatte vil bidra til enklere administrasjon og mer integrerte NAV-kontor. NAV ble opprettet i 2006, og NAV-kontoret i Halden ble opprettet i Kontoret drives i partnerskap mellom kommunen og det statlige NAV. Det er således både kommunale og statlige tjenester i kontoret. NAV-Halden har også bosetting av flyktninger som sine arbeidsoppgaver. Kommunens egenvurdering er at partnerskapsmodellen i all hovedsak fungerer bra og at tjenestene er sammenhengende. En vesentlig årsak til dette er at NAV-leder er en integrert del av kommunens ledelse. En stor del av befolkningen er i kontakt med NAV. I rapporten pekes det på at NAV har ulike brukere av arbeidsrettede tjenester årlig, i tillegg kommer en stor gruppe som har ulike pensjoner og stønader. NAV er dermed en betydelig aktør i kommunen, og den videre utviklingen av NAV er viktig for kommunen og dens innbyggere. Hovedpunkt 1). Siden opprettelsen av NAV har mye handlet om å sikre brukerne rett ytelse. Etter hvert har oppfølgingsarbeidet blitt styrket, og først nå ser man en tilstrekkelig satsning på samarbeidet med arbeidsgiverne. Å være delaktig i det lokale arbeidsmarkedet, bidrar til aktivitet i hele lokalsamfunnet og utover kommunegrensene. Markedsarbeidet er viktig for å få flest mulig av Navs brukere i arbeid raskere, slik intensjonen med NAV-reformen har vært hele tiden. Gjennom godt sosialfaglig og arbeidsrettet oppfølgingsarbeid ser man at muligheten for jobb øker, også hos de som tilsynelatende står langt unna arbeidslivet. I dette arbeidet er det avgjørende å ha gode samarbeidspartnere blant arbeidsgivere i distriktet, som kan gi disse brukerne muligheten, samtidig som at bruker bistås med nødvendig oppfølging fra NAV-kontoret. Man ser at utbetalingene til kommunale livsoppholdsytelser øker i de fleste kommuner, og økt formidling av arbeidsledige til arbeid vil være med og motvirke denne trenden. Fra et kommunalt perspektiv er det dermed all grunn til å støtte opp om at NAV skal styrke sitt markedsarbeid. Dette kan gjøres ved å prioritere ressurser lokalt, og ved de grepene som ekspertgruppa foreslår. Flere av oppfølgingstiltakene som NAV disponerer har blitt flyttet ut til eksterne leverandører. Mye av bedriftskontakten har dermed blitt foretatt av disse, og kunnskapen om markedet har ikke kommet NAVs ansatte til gode. Det høres fornuftig ut å føre disse tiltakene tilbake til NAV, slik at NAV får en vesentlig større kontaktflate med arbeidsgivere, noe som igjen gir en kunnskap og et nettverk som styrker formidlingsarbeidet til NAV. Med samme formål er det også hensiktsmessig å flytte arbeidslivssentrenes oppfølgingsarbeid til de større NAV-kontorene. Disse er nå organisert i egne enheter i fylkene. Arbeidslivssentrene består av IA-rådgivere som støtter opp om arbeidsgivernes arbeid for å forebygge sykefravær, og de har et stort kontaktnett i markedet. Hovedpunkt 2) og 4) Side106

107 Ut fra kommunalt synspunkt er det viktig å tilpasse NAV-tjenestene til brukerens behov. Det er mange lover, regler og statlige styringssignaler som legger begrensninger for å finne gode løsninger for den enkelte NAV-bruker. Ett eksempel er at man innen arbeidsrettede tiltak styrer på sentralt vedtatte nivåer for antall plasser for ulike grupper, og ikke tar lokale eller individuelle hensyn i tilstrekkelig grad. Det er åpenbart at et forenklet regelverk og mer lokalt handlingsrom innen de arbeidsrettede tiltakene vil være hensiktsmessig, og bidra til at disse plassene gir mer effekt i form av raskere avklaring og flere i arbeid. Ved at NAV-kontorene blir mer myndiggjorte, økes kravene til NAV-lederne. Kommunen støtter derfor rapportens forslag om at kommune og stat, som eiere av NAV-kontoret, i fellesskap bør etablere og gjennomføre et lederprogram for NAV-ledere. Lederprogrammet må utvikles i et fellesskap mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og kommunesektoren/ KS, og bør baseres på erfaringer og metodikk fra tilsvarende lederprogram innen undervisning og helse- og omsorgssektoren. I kapittel 8 uttrykker ekspertgruppen en bekymring over tilbudet til de som ikke kan nyttiggjøre seg Kvalifiseringsprogrammet, og anbefaler at kommunen skal gi de svakeste NAVkontorbrukerne aktivitetstiltak. Halden kommune er av den oppfatning at aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere kan være kommunale, men at aktivitetene bør være i statlig regi, slik at man unngår å bygge opp nye strukturer ved siden av de statlige tiltakene man allerede har. Nå ser det ut til at aktivitetsplikten, som nylig ble vedtatt, likevel fordrer kommunale tiltak, men vi mener fortsatt at det er hensiktsmessig og rasjonelt å holde tiltakene organisert i én linje, den statlige, og ikke måtte opprette nye strukturer for dette. Tiltak for de med stort bistandsbehov innen Kvalifiseringsprogrammet kan utmerket godt legges til eksisterende statlige tiltak, slik som APS (Arbeid i skjermet virksomhet), om nødvendig med nødvendige justeringer. I kapittel 9 foreslås å flytte Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning av kommunale tjenester i NAV-kontorene til NAV fylke/ region. Dette mener Halden kommune er uheldig. Det er to grunner til dette. For det første er kommunene et selvstendig forvaltningsnivå med et selvstendig ansvar for en rekke tjenester, hvor den kommunale delen av NAV kun er en del av det totale tjenestetilbudet. Det er viktig at NAV-kontorets tjenester ses i sammenheng med de utfordringer kommunene står overfor for øvrig. Fylkesmannen har ansvar for tilsyn og veiledning på en rekke av kommunens oppgaver og kjenner kommunens samlede situasjon godt. Dette gir Fylkesmannen et bedre utgangspunkt også for å gi veiledning og råd med et mer helhetlig perspektiv enn fylkesleddet i NAV. For det andre er fylkesleddet i NAV overordnet instans i den statlige styringslinjen av NAV-kontoret. Halden kommune mener det er å blande rollene hvis fylkesleddet skal gi råd/veiledning. For de ansatte ved NAV-kontoret kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et nøytralt og velment råd og hva som er pålegg i den statlige styringslinjen. Konklusjon Rapporten gir en god analyse av situasjonen i NAV og har flere gode forslag til forbedringer som vil kunne bidra til økt effektivitet, tettere på arbeidsmarkedet og en mer helhetlig tilnærming og tilpasning til den enkelte brukers behov. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side107

108 Side108

109 Side109

110 8.10 Oppsummering og forslag For ekspertgruppen er det viktig å peke på at verdien av NAVs tjenester når de bistår bruker med å komme i arbeid er knyttet til nettopp det å komme nærmere arbeid. Måten NAV yter tjenester for å bistå brukerne for å komme seg ut i et arbeid eller nærmere arbeidsmarkedet er viktig for utvalget. Dette skjer gjennom at NAV-veileder om nye måter å søke jobb, presenterer seg og sin kompetanse for arbeidsmarkedet. En veileder på NAV skal se brukernes mulighet og oppmuntre til dette. Hvert møte mellom bruker og NAV-kontoret bør på en eller annen måte hjelpe bruker nærmere arbeidsmarkedet, øke muligheten for at bruker går fra å være NAV-bruker til å klare seg selv og være selvforsørget. Dette kan f.eks. skje ved at bruker får råd om nye måter å søke jobb på, ser nye måter å presentere egen kompetanse eller får økt pågangsmot ved å snakke med en NAV-veileder som har troen på brukers muligheter. En felles plan for bruker og NAV om veien mot arbeid er viktig, ikke på grunn av papiret den er skrevet på, fordi den er skrevet i henhold til en standard eller fordi den kan utløse bruk av arbeidsrettede tiltak. Den felles planen er verdifull når den reduserer brukers avstand til arbeidsmarkedet og eies av bruker selv. Gjennomføring av arbeidsrettede tiltak er ikke vellykket fordi NAV innfrir måltall for gjennomførte tiltak, men når bruker får avklart sitt forhold til arbeidsmarkedet, får mer kompetanse, større kontaktnett, får økt mestring, vist at hun duger, blir aktør i eget liv eller rett og slett får jobb. For ekspertgruppen kan det ikke sees på som et nederlag for bruker å få innvilget uføretrygd. Noen brukere er for syke til å jobbe. I slike tilfeller handler møtet mellom NAV og bruker om å avklare eventuell restarbeidsevne og vurdere deres rett til trygdeytelser. Det er derimot et nederlag om bruker innvilges uføretrygd uten å ha fått prøvd å komme tilbake i arbeid. Ekspertgruppen har derfor som utgangspunkt at mest mulig av tiden i et hvert NAV-kontor skal brukes i kontakt med bruker for å styrke bruker som arbeidssøker og i kontakt med arbeidsgiver for å øke mulighetene av en ansettelse eller tiltaksplass. Dette følger av ekspertgruppens delrapport, hvor vi kom med forslag til tiltak for å flytte mest mulig at trygdespørsmålene ut av NAV-kontoret. De arbeidsrettede trygdeområdene kan en ikke fjerne 212 Side110

111 fra NAV-kontoret. I denne rapporten er vi imidlertid opptatt av hvordan NAV kan gjøre en bedre innsats for å redusere sykefravær og øke overgangen til arbeid for dem med nedsatt arbeidsevne. I delrapporten pekte vi på nødvendigheten av å ha faste strukturer og rutiner i NAV for å sikre jevn kvalitet og effektiv produksjon. Samtidig pekte vi på at dersom det er for mange fastlagte, ufravikelige prosedyrer, vil NAV fremstå som et lite brukervennlig byråkrati. Dette gjelder i enda større grad for oppfølging av bruker. Det er nødvendig å ha strukturer og rammer rundt bistanden til brukere for å hjelpe dem i arbeid. Samtidig er det grunnleggende nødvendig å tilpasse tjenesten til brukers situasjon på arbeidsmarkedet og i livet forøvrig, med hensyn til helse, mestring osv. Dersom tjenesten ikke oppleves som relevant for bruker, vil den gjennomgående ha liten positiv effekt, og tidvis negativ effekt. Dette dilemmaet er også behandlet i kapittel 6. NAV er portvokter for et omfattende sett med velferdsgoder, både trygder/stønader og arbeidsrettede tiltak og tjenester. For noen av disse er inngangskriteriene klare (barn under 18 gir rett til barnetrygd, tidligere inntekt over 1G gir rett til dagpenger), mens for andre er de i større grad basert på ulike faglige vurderinger og skjønn. Arbeidsavklaringspenger og arbeidsrettede tiltak hører med i den siste gruppen. Det innebærer at NAVs veiledere utsettes for et betydelig forventningspress fra brukerne og må ha en solid faglig forankring og trygghet for sine vurderinger og beslutninger. Ekspertgruppen ser at dette gir vanskelige avveininger i balansen mellom standardisering og brukertilpasning. Vi pekte i delrapporten på at folketrygdens ytelser er og bør være standardiserte. Siden økonomisk stønad til livsopphold fra kommunen skal dekke alle tilfeller som ikke ellers fanges opp, må det være større rom for skjønn. For bistand til å komme i jobb bør det lokale handlingsrommet være betydelig. NAV-veilederen må kunne tilpasse tjenesteytingen til bruker ut fra sin veileder- og arbeidsmarkedsfaglige kompetanse. Men det må foregå innenfor vide, standardiserte rammer. Uten slike rammer vil samhandlingen mellom bruker og NAV bli unødig krevende og skape usikkerhet og større forskjeller mellom kontorer enn hva som er akseptabelt. Samtidig må en erkjenne at NAV har ansvar for å løse en betydelig del av velferdsstatens «wicked problems», det vil si vanskelige og sammensatte problemer hvor hvert enkelt må løses med sektorovergripende samarbeid, men hvor det ikke ser ut til at en kan løse problemet en gang for alle Jostein Askim, Tom Christensen, Anne Lise Fimreite og Per Lægreid, Implementation of Merger: Lessons from the Norwegian Welfare Bureaucracy, Working paper , Rokkansenteret. Ekspertgruppen foreslår at det slås ned noen tydelige grensepæler og veivisere for samhand-lingen mellom NAV og brukeren på veien tilbake til arbeid. Samtidig må det legges betydelig større vekt på å sikre at NAV-veiledere har kompetanse og handlingsrom slik at de kan tilpasse innstasen til brukers behov. Ekspertgruppen er kjent med at NAV arbeider med forbedringer på flere enkeltområder. Det kan gi et godt utgangspunkt for oppfølging av ekspertgruppens forslag. Vi har lagt vekt på å komme med enkeltforslag som støtter opp under hverandre og samlet bringer NAV-veileder nærmere brukeren og bidrar til å skape et myndig NAV-kontor. Oppfølging i NAV Oppfølging er et mangetydig begrep i NAV-sammenheng. Hverken bruker eller noen andre har en klar forestilling av hva «(tett) oppfølging fra NAV» innebærer. Fra departement og ordfører til NAV-veileder må det tydeliggjøres hvem som kan forvente hva av NAV. Dette er nødvendig for å øke brukers trygghet, få fremdrift i aktiviteter som kan føre til arbeid og redusere brukerhenvendelser til NAV. 213 Side111

112 Sentralt satte krav til oppfølging må være kunnskapsbasert. Usikkerhet håndteres best lokalt. Forskning og evalueringer av tiltak har i hovedsak begrenset presisjon. Den viser at arbeids-rettede tiltak har en moderat positiv effekt brukt på riktig måte. Dette tilsier forsiktighet fra sentralt nivå i styring av aktivitet i NAV-kontoret. Informasjon om bruker Informasjon om brukeren er avgjørende for at NAV kan yte brukeren riktige tjenester. Det er også avgjørende for brukers muligheter på arbeidsmarkedet. Kvaliteten på opplysningen bruker legger inn, er avhengig av det fremstår som nyttig for bruker. NAV må derfor sikre kvalitet i opplysninger om bruker ved å bedre funksjonalitet i CV-base slik at denne gir større nytteverdi for bruker, kontrollere kvalitet i innlagte opplysninger og ha rutiner for å gi hjelp til brukere som har behov for det for å få lagt inn CV. For å bedre mulighetene for å koble arbeidssøkere mot ledige stillinger og få frem egenskaper som ikke så lett kommer frem gjennom CV, bør NAV øke profilering av arbeidssøkere ved å bruke verktøy for kartlegging av brukernes ferdigheter og egenskaper utover formalkompetanse og arbeidserfaring, samt gjøre det mulig for arbeidsgiver å søke etter arbeidskraft hos NAV med korresponderende krav til ferdigheter og egenskaper. Vurdering av brukerbehov og fordeling på servicegrupper Inndeling av brukere i servicegrupper er en hensiktsmessig måte å gruppere brukere for å øke muligheten til å gi den enkelte bruker tilpassede tjenester. Gjort på rett måte kan en gjennom en standardisert prosess legge grunnlaget for økt skreddersøm. Det er viktig at bruker forstår denne inndelingen, siden fordeling på servicegruppe har betydning for hvilke tjenester bruker kan forvente av NAV. Det er behov for bedre informasjon til bruker om betydningen av plassering i servicegruppe. Mest mulig presis inndeling i brukergrupper er viktig for å sikre riktig ressursutnyttelse. Første behovsvurdering må være lite administrativt krevende og basert på et bredest mulig tilfang av datakilder. NAV bør vurdere muligheten til å forbedre første behovsvurdering med statistisk analyse av brukers muligheter på arbeidsmarkedet med bruk av flere datakilder. Arbeidsevnevurderingen er mer omfattende enn behovsvurderingen. Den legger grunnlag for vurdering av både rett til arbeidsavklaringspenger (og andre ytelser) og for tilbud om mer omfattende arbeidsrettede tiltak. Ekspertgruppen mener arbeidsevnevurderingen i sum er blitt for byråkratisk. Skjemaet som er grunnlaget for brukers egenvurdering bør reduseres i omfang, og i større grad være en mal for egenrefleksjon og danne grunnlag for samtale mellom bruker og NAV-veileder. Arbeidsevnevurderingen må fungere som en samlet vurdering av alle forhold som påvirker brukers muligheter på arbeidsmarkedet. I dag veier sykdom for tungt. Arbeidssøkere som står langt fra arbeidsmarkedet, men som ikke har legeerklæring for sykdom, får ikke tilgang til NAVs mer omfattende tiltak. Omvendt kan personer nær arbeidsmarkedet, men med en dokumentert sykdom, få tilgang til omfattende bistand. Arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. NAV må sikre at sykdom ikke overstyrer andre livsforhold i vurdering av arbeidsevne, gjennom økt kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsgivers rekrutteringsadferd hos NAV-veiledere. Det må stilles klare kompetansekrav til NAV-veileder som skal gjennomføre arbeidsevnevurderinger. NAV må sikre at veilederne har denne kompetansen. Kompetansen skal være praksisnær. Det det en rekke kvalitetssikringsprosesser av arbeidsevnevurderingene. Disse drar i dag oppmerk-somheten bort fra brukersamhandling over til dokumenter og beslaglegger tid som kunne være brukt på brukeroppfølging. Kvalitetssikring av arbeidsevnevurdering må gjennomføres i brukermøtet hvor verdi skapes, ikke av NAVs dokumenter. 214 Side112

113 Det skal ikke være nødvendig med en arbeidsevnevurdering for innvilgelse av arbeidsavklaringspenger dersom bruker kan dokumentere at både arbeidsgiver og bruker er innstilt på at hun skal vende tilbake til sin arbeidsgiver etter sykdomsforløpet. Tjenester til sykmeldte og dere arbeidsgivere Et høyt antall sykmeldte gir kapasitetsproblemer dersom NAV skal tidlig på banen. NAV bør tidligere på banen overfor dem som ikke kan komme tilbake til egen arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker sammen er trolig de som best kan vurdere muligheten for arbeidstaker å vende tilbake. Det forutsetter utprøving av arbeidsmuligheter tidlig i sykefraværet. Det er i dag krav om at dette skal ha skjedd inne uke 8. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ved dettet tidspunkt ikke anser det som sannsynlig at arbeidssøker vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere, overtar NAV ansvaret for arbeidsrettet oppfølging. Dersom bistand fra NAV kan redusere sykefraværet, kan det følges opp. Dersom arbeidsgivere og bruker er usikre, kan de be om et dialogmøte med NAV for å få bistand til avklaring. Forslaget innebærer ikke en reduksjon av arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven. Det påvirker ikke rettigheter til sykepenger. Det vil ikke identifisere alle som må skifte jobb pga sykdom, men gjør det mulig for NAV å komme raskt i gang med bistand til flere enn i dag. For å bedre grunnlaget for arbeidsgivere og arbeidstaker til å gjøre denne vurderingen, bør en også sikre sammenfall mellom finansieringsansvar og oppfølgingsansvar hos arbeidsgiver, dvs. utvide egenmeldingen til 16 dager. Lege skal uttale seg om hva arbeidstaker ikke kan eller bør gjøre ut fra medisinsk vurdering, mens en på arbeidsplassen skal utforske mulighetene. NAV må håndheve krav til arbeidsrelatert aktivitet innen 8 ukers sykefravær konsekvent. Det må settes i gang forskning for å øke kunnskapen om hva som predikerer langvarig sykefravær og behov for jobbskifte Tjenester til arbeidssøkere Mange er arbeidsledige i løpet av et år, og de fleste kommer i arbeid med egen hjelp. Ekspertgruppen mener det er viktig at å la arbeidsmarkedet fungere. NAV skal gi bistand til og sikre at arbeidssøkere er aktive på arbeidsmarkedet. For mange brukere er sporadisk kontakt fra NAV-kontoret den bistanden de får fra NAV-veileder. NAV bør systematisk prøve ut om det er mer kostnads- og formålseffektive måter å være i kontakt med bruker på enn i dag. NAV må være tydeligere på krav om aktiv arbeidssøking, dokumentasjon og evt. avstenging. Det er nødvendig å etablere en felles forståelse og kultur for dette i NAV-kontorene, og NAV-kontoret må ha tydelig støtte fra både direktorat og departement for en slik praktisering. Bemanningsbyråene er en vei inn i arbeidsmarkedet for flere av NAVs brukere. Bedre sam-handling mellom bemanningsbyråene og NAV kan gjøre dette til en mulig vei for flere. Bemanningsbyråene kan også spille en positiv rolle som leverandør til NAV. Ungdom Det er en klar nedgang i antallet jobber med lave krav til formell kompetanse, og mange arbeidssøkerne har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn tidligere. Ungdom bør være i utdanning og ikke på arbeidsmarkedet før de har avsluttet en arbeidsrelevant utdanning. Ekspertgruppen mener det er viktig at opplæringstilbudet videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker seg til NAV. For noen unge er livsoppholdsytelse fra NAV et trekkplaster. Regjeringen bør vurdere livsoppholdsytelsene til ungdom i kommende stortingsmeldinger om livslang læring og om velferdsordningene. Det er tegn på at kvantitet veier tyngre enn kvalitet i noen av NAVs arbeidsrettede tiltak til 215 Side113

114 ungdom. Kvaliteten i tiltakene til unge må økes. NAV har også mange gode prosjekter for ungdom. For ofte forsvinner de når prosjektperioden er over. NAV må omgjøre gode prosjekter for ungdom til ordinær drift. Noen av NAVs bruker er i kontakt med eller under omsorg av barnevernet. Disse har ofte krevende liv og behov for støtte og forutsigbare rammer. Det må etablere faste rutiner og tydeliggjøring av ansvarsfordeling som grunnlag for samarbeid om overgang fra barnevern til NAV, og samarbeidet må starte i god tid før de fyller 18 år. Innvandrere Noen innvandrere har betydelige utfordringer på arbeidsmarkedet. Norsk språk og kompe-tanse som forsvarer et norsk lønnsnivå er to hovedutfordringer. Mange innvandrere har behov for mer bistand enn hva NAV-kontoret kan gi, for å kunne få realistiske muligheter på arbeidsmarkedet. Ved mange NAVkontor er innvandrere en brukergruppe med betydelige behov. NAV må sikre kompetanse i NAVkontorene til gi bistand som hjelper dem i retning av arbeid. NAV Intro bør integreres i NAV-kontorene. Kommune må ta sitt ansvar for å sikre innbyggerne grunnleggende kompetanse på alvor, også overfor innvandrere uten utdanning. Introduksjonsprogrammet må rettes mer inn mot arbeidsrelevant kompetanse. NAV må bistå introduksjonsprogrammet og innvandrer med å legge en plan for arbeidsrettede aktiviteter ved oppstart. Realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning må gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet. Små kommuner bør sikre kvalitet i introduksjonsprogrammet gjennom samordning med andre kommuner. Tjenester til brukere langt fra arbeidsmarkedet En stor andel av brukerne med nedsatt arbeidsevne ansees ikke å ha behov for arbeidsrettede tiltak. Ekspertgruppen mener det bør være større grad av parallellitet mellom medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar, roller og gråsoner på arbeids- og helseområdet for å sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne. Det er nødvendig å øke forskning på hvilke tiltak som hjelper brukere tilbake i arbeid. Dagens ressurssituasjon gir NAV-veileder 7,5 timer pr bruker pr år. NAV-veiledere strekker rutiner, prosesser og regler for å finne hensiktsmessige løsninger for bruker. Det er nødvendig å redusere summen av ulike styringsmekanismer som definerer NAV-veileders oppgaver og oppgaveløsning. Tjenestekvaliteten bør sikres gjennom krav til kompetanse, særlig veiledning, arbeidsmarked og kontakt med arbeidsgivere. Det er avdekket mangler i kvalifiseringsprogrammet ved mange NAV-kontor. Kommunene må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig ressurser til å ivareta lovpålagte oppgaver. NAV-kontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. Ekspertgruppen er bekymret over tilbudet til de som ikke kan nyttegjøre seg kvalifiseringsprogrammet, og anbefaler at kommunen skal gi de svakeste NAVkontorbrukerne aktivtetstiltak. Avstengning og sanksjoner i folketrygden Regler for avstenging og sanksjoner varierer på tvers av livsoppholdsytelser i folketrygden. Felles regler til avstengning av stønad på tvers av livsoppholdsytelser vil gjøre regelverket mer oversiktlig, særlig for brukere som beveger seg mellom ulike stønader. Vedtak om avstengning bør fattes i NAV-kontoret. Sanksjonene skal være umiddelbare og milde fremfor sjeldne og alvorlige. Hva NAV bør utføre selv 216 Side114

115 Strategiske oppgaver bør organisasjoner utføre selv. For NAV er kontakt med og oppfølging av bruker og kontakt med og bistand til arbeidsgiver de to sentrale oppgavene. Økt bruk av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak (place-train) reduserer behovet for egne tiltaksarrangører med tilrettelagt arbeidstrening. NAV bør selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. Kjøp av samme type tiltak sikrer ekstern sammenlikning på pris, kvalitet og oppgaveutførelse. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferds-direktoratet må sammen med operativt nivå legger en plan for hvorledes NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv fra nå og fremover. Oppbygging av egenproduksjon må baseres på de erfaringer som vinnes, bl.a. må en sikre at volum og kvalitet minst holder samme nivå som anskaffede tiltak. Ekspertgruppen foreslår: NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Det må utarbeides en konkret plan for hvorledes NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv. Summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokumentasjonskrav som definerer NAVveileders oppgaver og oppgaveløsning må reduseres. Et betydelig omfang av interne prosesser, bl.a. med utspring i lover, forskrifter, målstyring og prosedyrer begrenser NAV-veiledernes handlingsrom. Kvaliteten i oppfølging er knyttet til møtene med bruker, hvor verdi skapes, ikke av NAVs dokumenter. Det stilles klare kompetansekrav til NAV-veileder som skal gjennomføre arbeids-evnevurderinger. NAV må sikre at veilederne har denne kompetansen og tilstrekkelige ferdigheter. Brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurderinger skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid og ikke domineres av begrensninger av helseplager. Profilering bør inngå i arbeidsevnevurderingen. NAV og øvrige myndigheter må tydeliggjøre hva ulike brukergrupper kan forvente av NAV, slik at begrepet "oppfølging" og betydningen av ulike "servicegrupper" blir klart og forståelig for den enkelte bruker. Krav om aktiv arbeidssøking, dokumentasjon og evt. avstenging må formidles på en klarere måte. NAV-kontoret må få mulighet til å benytte flere og mildere reaksjonsformer i en opptrapping av sanksjoner overfor brukere som ikke følger opp sine forpliktelser. Det må utvikles felles regler for avstegning av stønad. Gjennomføre forsøk med sikte på å finne frem til mer kostnads- og formålseffektiv måter å være i kontakt med arbeidssøkere slik at kontakten mellom veileder og den enkelte kan forsterkes. Innføre en forenklet prosedyre for innvilgelse av arbeidsavklaringspenger dersom bruker kan dokumentere at både arbeidsgiver bruker og sykmelder forventer at hun skal vende tilbake til sin arbeidsgiver etter sykdomsforløpet. NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere igjen. I slike tilfeller bør NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker sammen med sykmelder vurdere behovet for arbeidsrettet oppfølging. 217 Side115

116 NAV må raskest mulig sikre konsekvent håndheving av kravet om arbeidsrelatert aktivitet innen 8 ukers sykefravær. Ungdom bør være i utdanning ikke på arbeidsmarkedet! Opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. Som en forsøksordning, f.eks. i utvalgte fylker/regioner, bør aldersgrensen på 26 år for utdanningstiltak senkes til 22 år for videregående opplæring. For noen unge er livsoppholdsytelse i NAV et trekkplaster. Regjeringen bør vurdere livsoppholdsytelsene til ungdom i kommende stortingsmeldinger om livslang læring og om velferdsordningene. Noen av NAVs brukere er i kontakt med eller under omsorg av barnevernet. Disse har ofte krevende liv og behov for støtte og forutsigbare rammer. Det må etablere faste rutiner og en tydelig ansvarsfordeling for overgangen fra barnevern til NAV. Samarbeidet må starte i god tid før de fyller 18 år. Ved mange NAV-kontor er innvandrere en brukergruppe med betydelige behov. NAV-kontorene må sikres tilstrekkelig kompetanse slik at de kan bistå disse ut i arbeid. NAV Intro foreslås integrert i NAVkontorene. Kommunene må sikre at de innfrir sin forpliktelse til å gi innbyggerne grunnleggende kompetanse, også overfor innvandrere uten utdanning. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, deriblant gi mer arbeidsrelevant kompetanse. NAV må bistå slik at deltakerne får en plan for arbeidsrettede aktiviteter allerede ved oppstart. Realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning må gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet. Små kommuner anbefales sikre bedre kvalitet i introduksjonsprogrammet gjennom samordning med andre kommuner. En stor andel av brukerne med nedsatt arbeidsevne ansees i dag ikke å ha behov for arbeidsrettede tiltak. For noen vil medisinsk behandling være tilstrekkelig. Andre har behov for arbeidsrettede tiltak for å kunne komme tilbake i arbeid. Ekspertgruppen mener NAV i større grad må sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar, roller og gråsoner på arbeid/helseområdet for å sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne. NAV-kontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. Ekspertgruppen er bekymret over tilbudet til de som ikke kan nyttegjøre seg kvalifiseringsprogrammet, og anbefaler at kommunen skal gi de svakeste NAV-kontorbrukerne aktivitetstiltak. NAV må utarbeide en konkret og forpliktende strategi for å ansette kvalifiserte personer med nedsatt arbeidsevne i stillinger med oppgaver og krav tilpasset slik at stillingene kan kombineres med (graderte) ytelser 218 Side116

117 9 Styring, ledelse, organisering - myndige NAV-kontor 9.1 Innledning Ekspertgruppen startet med å analysere tjenestene NAV gir, og å foreslå forbedringer i disse. Vi legger avgjørende vekt på at det er i møtet mellom bruker og NAV-veileder verdiene skapes. Gode tjenester for bruker forutsetter derfor gode rammer for NAV-veilederen i et myndig NAV-kontor. Endrede rammer for medarbeiderne på NAV-kontoret kan gi behov for endringer i organisasjon, ledelse, styring, IKT, kompetanse osv. I dette kapitlet vil vi foreslå organisatoriske endringer for å understøtte utviklingen av myndige NAV-kontorer. I delrapporten pekte ekspertgruppen på at NAV er lite oppmerksom på brukere og omverden og at utviklingskapasiteten er lavere enn ønskelig ut fra avstanden mellom dagens tjenesteyting og de politiske ambisjonene. En organisasjonsundersøkelse gjennomført i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter dette. Undersøkelsen viser at medarbeiderne mener NAV har en klar retning, de føler betydelig ansvar for oppgaveløsningen og er motiverte. Lederne oppfattes som støttende, men i liten grad utfordrende og autoritative. Byråkratisk er det enkeltordet som oftest går igjen når medarbeidere skal beskrive NAV. I samme undersøkelse kom det også frem at innovasjon gis det lite oppmerksomhet og rom for. Dette forsterkes av en opplevelse av sterk enveisstyring med lite lokalt handlingsrom. Ekspertgruppen er særlig bekymret for at det i samme undersøkelse fremkommer at organisasjonen scorer svakest av alle områder på brukeropptatthet. Forslagene i dette kapitlet har som siktemål å forbedre dagens situasjon. I kapittel sju og åtte drøftet vi de sentrale tjenestene fra NAV knyttet til å hjelpe brukere i arbeid, redusere sykefravær og besette ledige stillinger. Forslagene innebærer at NAV-kontoret skal: være tydeligere til stede i arbeidsmarkedet og ha økt samhandling med arbeidsgivere ha en større rolle i oppfølging av brukere, med større lokal handlefrihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov bruke mer tid på tjenesteyting og mindre på byråkrati, med tettere kontakt med brukerne og økt egenproduksjon av tjenester For å få full effekt av disse endringene i tjenesteytingen er det etter ekspertgruppens mening nødvendig med: økt satsing på kunnskap og kompetanse for å sikre kunnskapsbasert profesjonsutøvelse i møte med brukerne mindre styring og mer ledelse med større vekt på resultater, læring og utvikling, samt å skape og utnytte handlingsrommet i det lokale partnerskapet I kapittel 6 presenterte vi sju dimensjoner som er vesentlige for utforming av organisasjoner. Hvor en organisasjon bør være på disse dimensjonene for å lykkes, er avhengig både av hvilken oppgave den har og hvilke konkrete utfordringer den står overfor. Det er derfor ikke mulig å finne en ideell, tidløs posisjon. Ekspertgruppens tilrådninger baserer seg dels på en analyse av strukturelle trekk ved NAV og dels på en analyse av hvilke utfordringer NAV nå har. Ekspertgruppen konstaterer at NAV-kontoret og partnerskapet er kommet for å bli. Eierne må gjøre NAVkontoret best mulig. Dette innebærer at både stat og kommune må tilpasse sin styring og utvikling av NAV-kontoret til hverandre og til hva som kreves for å skape et godt NAV-kontor. Ekspertgruppen har derfor et dobbelt siktemål: 219 Side117

118 Hvordan samkjøre rammebetingelser og styring hos begge eiere slik at NAV-kontoret blir ett kontor? Hva slags styring, organisering og kompetanse er best for å skape bedre tjenester? På to viktige dimensjoner, egenproduksjon/ eksterne kjøp og sentralisering/delegering har NAV-kontoret i dag svært ulike rammebetingelser fra sine to eiere. Stjernene i figur 9.1 nedenfor illustrerer NAV stat og NAV kommunes plassering på disse to dimensjonene i dag. Etter ekspertgruppens vurdering bidrar ulike rammebetingelser bl.a. til ulike kulturer, ulike måter å snakke om og løse oppgaver på, ulike arbeidsmåter osv. I sum svekker det NAV-kontorets tjenesteyting. Et myndig, kraftfullt NAV-kontor forutsetter at de to delene av NAV-kontoret harmoniseres. Ekspertgruppens forslag i kapittel 7 og 8 som er oppsummert i de tre første punktene ovenfor, innebærer at medarbeiderne er tettere på arbeidsgiver og brukere gjennom mindre anskaffelser og økt egenproduksjon. Statlig del av NAV beveger seg da mot høyre på den horisontale linjen i figur 9.1. Siden kommunen også benytter seg av statlig anskaffede tiltak vil det også føre kommunen mot høyre. Ekspertgruppen konkluderer i kapittel 9.2 med at den samlede styring av NAV-veilederens arbeidsoppgaver og oppgaveløsning er for omfattende på statlig side. Sett hver for seg kan de ulike styringsmekanismer og initiativ begrunnes. Summen av styring på aktiviteter (mål- og resultatstyring), prosedyrestyring, kvalitetssikring, lov og forskrift og styring av nivå på arbeidsmarkedstiltak, begrenser imidlertid NAV-veileder mer enn det fremmer den samlede oppgaveløsningen i NAV.171 Den statlige styring må derfor gjøres mindre detaljert og NAV-kontoret må få et større faglig og ledelsesmessig handlingsrom. I videre utvikling av lov- og regelverk må en sikre at det gis mer lokalt handlingsrom. Ekspertgruppen argumenterer i kapittel 9.6 for at NAV-kontoret får en sentral funksjon som fagutvikler i NAV. Dette vil ytterligere flytte myndighet fra sentralt til lokalt nivå. For statlig del av NAV-kontoret vil forslagene i sum innebære en kraftig forskyvning av makt og myndighet i retning NAV-kontoret og NAV-veileder, m.a.o. oppover i figuren. Dette vil være et viktig grunnlag og forutsetning for å skape mer myndige NAV-kontor. 171 Evalueringen fra AFI viser at NAV-kontorledere til en viss grad fendrer resultatkrav overfor medarbeidere, slik at de kan konsentrerer seg om å bistå brukere i arbeid. Sintef peker på at kvalitetskontroll på arbeidsevnevurderingen fører ressurser bort fra bruker og over til skriving av vurderingen. I en analyse av NAV-medarbeidernes bruk av IKT fremkommer det at de aktivt søker måter å omgå prosesstyringen i saksbehandlingsløsningene, fordi de ikke er hensiktsmessig for deres oppgaveløsning. Den kommunale delen av NAV-kontoret kan derimot være understyrt. Ekspertgruppen mener særlig middels og større kommuner vil tjene på flere automatisk framskaffede styringsdata for å få økt forståelse av brukergrupper, aktiviteter og resultater av NAV-kontorets arbeid. Automatisk datafangst vil også være til nytte for NAV-kontorledere som i dag i stor grad må hente ut slike data manuelt. Som pilene i figur 9.1 illustrerer, vil disse endringene gi NAV-kontoret likere ramme-betingelser fra statlig og kommunal eier. Dette øker mulighetene for å realisere NAV-kontoret som et enhetlig og myndig kontor og å styrke tjenesteytingen til bruker. 220 Side118

119 Figur 9.1 Illustrasjon av plassering av NAV stat og NAV kommune på dimensjonene eksterne kjøp/egenproduksjon og sentralisering/delegering i dag og nødvendig utviklingsretning. Nært beslektet med sentralisering/delegering er dimensjonen standardisering/skreddersøm. Dette er diskutert i kapittel 8. Ekspertgruppen mener det er behov for standardisering av oppgaver i NAV, både for å sikre effektivitet og likebehandling. Særlig på ytelsesområdet er standardisering viktig, men med så mange brukere som NAV har, er det nødvendig med standardisering også i den arbeidsrettede bistanden. Standard for brukerrettet oppfølging er et eksempel på dette. På øverste nivå bidrar den til å synliggjøre brukers og NAVs samhandling. De konkrete brukermøtene lar seg imidlertid ikke standardisere. På de mest krevende områdene som betyr mest for brukerne foreslår vi betydelig større handlingsrom for NAVveilederne. Kvalitetssikringen må flyttes fra prosedyrestyring og interne kontroller av etterlevelse til evaluering av møtene med bruker, der hvor verdien skapes. Det innebærer at standardiserte prosedyrer i større grad må ha en veiledende funksjon. Med større grad av delegering og skreddersøm peker vi i kapittel 9.3 på at NAV-kontorleder vil bli viktigere. NAV-kontorleder vil i mindre grad kunne støtte seg på aktivitetsmål, og må i større grad ta ansvar for at kontorets samlede aktiviteter og arbeidsmåter fører til et godt resultat for brukerne. NAVkontorleder blir ansvarlig for at kontorets praksis baserer seg på og utvikler seg i takt med kunnskap om hva som gir best resultat. Redusert styring av tiltaksbruken øker NAV-kontorets og veiledernes handlingsrom, men også lederens forpliktelse til sikre at de arbeidsrettede tiltakene brukes på best mulig måte, og derigjennom bidrar til å skape myndige NAV-kontor. Selv om rammevilkårene fra eierne blir likere, vil NAV-kontoret i overskuelig fremtid være preget av ulike kulturer. Dette vil ikke bare være rester av tidligere etaters kultur, men like mye springe ut av ulike typer oppgaver i NAV-kontoret. Det bør være fruktbare kulturforskjeller mellom de som jobber mye mot arbeidsgivere og de som bistår brukere svært langt fra arbeidsmarkedet. Som vi pekte på i kapittel 6, må NAV-lederen gripe den doble rapporteringen som en mulighet. Et lederprogram over samme lest som for skoleledere og helseledere172, vil være hensiktsmessig for å sikre at ledere i NAV kan fylle denne rollen. 172 Jf. blant annet rektorskolen i regi av Utdanningsdirektoratet og lederopplæring i regi av Senter for helseadministrasjon. Saksbehandlingssystemenes betydning for NAVs oppgaveløsing er en gjenganger i rapporten. Ekspertgruppen har valgt ikke å gå dypt inn i NAVs IKT-utvikling. I kapittel 9.4 peker vi likevel på sentrale forhold som NAV må gjøre noe med for å videreutvikle NAV-kontorene i 221 Side119

120 ønsket retning. Dette kommer i tillegg til den utvikling av IKT-løsninger som ble diskutert i kapittel 7. Organisasjonsmessige grep utenfor NAV-kontoret blir diskutert i kapittel 9.5. Organisering internt i kontoret går vi ikke inn på. Ekspertgruppen forutsetter at det blir færre og større kommuner og dermed større NAV-kontor. Dette inngår i grunnlaget for delegering. For små kommuner med få brukere bør Arbeids- og velferdsetaten vurdere å bruke bl.a. tjenestekjøpsordningen som ble drøftet i St.prp. nr. 46 ( ) om etableringen av NAV. Med færre og mer myndige NAV-kontor mener ekspertgruppen det bør etableres regionledd som erstatter dagens fylkesledd. De nye regionkontorene får en viktig oppgave i å støtte utviklingen av NAV-kontorene og å spre god praksis. Denne oppgaven ligger i dag både hos fylkesmannen og hos NAV fylke. Både på departements og direktoratsnivå er oppgavene samlet. Fylkesnivået er i dag eneste nivå hvor dette ennå ikke er samlet. Ekspertgruppen foreslår å samle disse funksjonene i ett regionledd. Det vil gi økt kraft til denne oppgaven, færre støttetropper inn i NAV-kontoret og tydeliggjøre fylkesmannens rolle som tilsyns- og klageorgan. Samlet sett vil dette i større grad bli enklere og mer ryddig å forholde seg til for NAVkontorene. En viktig rammebetingelse for NAV-kontoret, som drøftes i kapittel 9.5, er hvilke tjenester som er i NAV-kontoret. Ekspertgruppen konstaterer at kommunene har valgt ulike løsninger, og at det er en trend å redusere oppgavebredden i NAV-kontoret. Fra et organisasjons-teoretisk ståsted vil det være naturlig å anbefale en smalere oppgavebredde i NAV-kontoret. Det er imidlertid ikke forskningsmessig belegg for å si at NAV-kontor med få oppgaver gir bedre tjenester eller har større overgang til arbeid enn de med stor oppgavebredde. Ekspertgruppen foreslår derfor ikke endringer i oppgavebredden, men mener det er viktig å få mer erfaring om det er kombinasjoner av tjenester som er særlig gode. For å øke NAV-kontorets kompetanse om og kontakt med arbeidsgivere, foreslår vi derfor å integrere arbeidslivssentrene med de større NAV-kontorene. Etter ekspertgruppens mening holder tjenestene fra NAV for ujevn kvalitet i dag. Sentralisering og standardisering er klassiske grep for å sikre effektivitet og kvalitet, men overdreven bruk kan slå kontra. Ekspertgruppen mener at Arbeids- og velferdsetaten i løpet av de senere årene har beveget seg for langt i standardisering og sentralisering på bekostning av skreddersøm og delegering. Vi argumenterer for at bedre resultater og bedre tjenester til brukerne kan oppnås gjennom: Økt satsing på kompetanse hos NAV-veilederne, styring og utvikling basert på benchmarking og drøfting av resultater fremfor fokus på resultatindi-katorer, kvalitetssikring i brukermøtet ikke i dokumenter og innflytting av oppgaver til NAVkontoret. Ekspertgruppen understreker i kapittel 9.6 at det er mange dyktige medarbeidere i NAV som gjør en imponerende jobb i å bistå brukerne. Etter som NAV-kontorene har gått seg til, er det stadig flere medarbeidere som har samsvar mellom kompetanse, ferdigheter og oppgaver. Samtidig tyder ujevn tjenesteyting på at det fortsatt er et godt stykke igjen før samsvar mellom kompetanse og oppgaver er gjennomgående. Her har også andre faktorer betydning, men ekspertgruppen er sikker på at dersom NAVveileder skal gi bruker mestringsopp-levelser på veien mot arbeid, så må NAV-veilederen selv mestre sine oppgaver. Det bør legges større vekt på å sikre samsvar mellom oppgaver og kompetanse i NAV-kontoret og det bør formaliseres. Ekspertgruppen anbefaler ikke et stivbent sertifiseringssystem, men at konkrete kompetansekrav knyttet til oppgaver ligger til grunn for fordeling av oppgaver, at det inngår i en karriereplan og at det er relevante opplæringstilbud i NAV eller i samarbeid med universiteter og høyskoler. 222 Side120

121 En utfordring i utviklingen av NAV er usikkerheten om hva som virker. Skal en bli bedre, må en vite hva en skal måle seg mot. Denne usikkerheten er imidlertid også et argument mot sentralisering. Skal en styre må det være fordi en vet hva som virker. Den langsiktige veien ut av dette er forsøk og forskning. Dette diskuteres også i kapittel 9.6. Ekspertgruppen foreslår ikke en umiddelbar deregulering av NAV-kontoret. Bygging av en forvaltning som setter tjenesteutøvende ledd i front for utvikling, økning av kompetanse og kontakt med arbeidsgivere, økt egenproduksjon av arbeidsrettede tiltak alt dette er endringer som vil ta tid. Ekspertgruppen har ikke grunnlag for å si hvordan dette best kan gjennomføres. Det blir opp til etat, kommuner og departement å legge konkrete planer for dette. Ekspertgruppen vil imidlertid understreke at dersom endringsprosessen skal lykkes, må den gjennomføres som om den alt var i mål; operative enheter må være de sentrale aktørene. 9.2 Styring Ekspertgruppen har merket seg at NAV-kontorene er en betydelig del av virksomheten i Arbeids- og velferdsetaten, mens for kommunene utgjør NAV-kontorene en liten del av den samlede kommunale tjenesteproduksjon. Dette ser også ut til å ha betydning for hvordan styringen utøves samlet sett mot NAV-kontoret. Gjennom NAV-kontoret utøves det altoverveiende av Arbeids- og velferdsetatens tjenesteyting og det er NAV-kontoret som fatter vedtak om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. NAV-kontorene utgjør snaut 40 pst. av Arbeids- og velferdsetaten driftsbevilgning, om lag 4. mrd. kroner, og tildeler tiltak for 7,5 mrd. kroner i året. Statens tjenesteyting i NAV-kontorene må også ses i nær sammenheng med at de fleste av brukerne mottar midlertidige inntektssikring fra folketrygden og hvor det er stilt ulike krav om aktivitet som NAV-kontoret skal følge opp. De midlertidige inntektssikringsordningene dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger er for 2015 budsjettert med å utgjøre til sammen 86 mrd. kroner. NAV-kontoret utgjør på den annen side en liten del av kommunal forvaltning både i form av bemanning og tjenester som forvaltes av kontoret. Lønnsutgiftene til NAV173-ansatte utgjorde i 2013 under 4 pst av de samlede lønnsutgiftene i kommunene. Samlet sett var kommunens prioriteringer i 2013 til drift, ytelser og tjenester ved NAV-kontorene 11,2 mrd. kroner, mens de samlede driftsutgiftene til kommunene til sammenligning var 357 mrd. kroner. Samtidig er sosialhjelpen en utgift som kommunene er svært opptatt av og som det i perioder er vanskelig å ha god styringskontroll med og skaper muligheter for skyving av ansvar og utgifter mellom stat og kommune. 173 Litt upresist siden det her er benyttet tall fra Kostra for sosialtjenesten. NAV-kontoret kan være både mer og mindre enn sosialtjenesten slik den er definert i Kostra, avhengig av hvilke tjenester kommunen har lagt til NAV-kontoret. Men det gir like fullt et godt bilde for å illustrere NAV-kontorets størrelse som del av den kommunale virksomheten. Ekspertgruppen har merket seg at selv om NAV-kontoret utgjør en liten del av kommunal forvaltning, er de gitt et bredt mandat og skal i tillegg til å yte individuelle tjenester både ha oversikt over sosiale forhold i kommunen, spre kunnskap om tjenesten, medvirke til at andre offentlige organer ivaretar sosiale hensyn og delta i kommunale planprosesser. NAV-kontoret er dermed ikke bare en kommunal tjenesteyter, men skal også være en sentral premissgiver inn i strategiske prosesser i kommunen og forvaltningen for øvrig. NAV sin rolle i folkehelsearbeidet er et godt eksempel på dette. Samtidig med den sterke faglige rollen NAV-kontoret er gitt inn mot andre kommunale beslutningsprosesser, er det stilt klare sentrale 223 Side121

122 formkrav til den kommunale tjenesteytingen i NAV-kontoret gjennom krav om intern kontroll og med statlig tilsynsmyndighet. Når det gjelder antall årsverk i NAV-kontorene, er den statlige og den kommunale bemanningen i NAVkontorene på om lag samme nivå med hver om lag 5000 årsverk. Balansen i bemanning mellom stat og kommune varierer imidlertid mellom NAV-kontorene. Verken for kommunene eller i Arbeids- og velferdsetaten er det etablert bemanningsnormer for NAV-kontorene. I Arbeids- og velferdsetaten vil imidlertid økonomimodellen for fordeling av budsjett mellom fylkeskontorer og videre til NAVkontorene, legge rammer for bemanning. I tillegg er NAV-kontorer med færre enn tre statlig ansatte skjermet fra bemanningsreduksjoner, jf. kapittel 9.4 Forskjeller i kommunal og statlig styring generelt og i NAV-kontoret spesielt Kommunene skal både styre den lokale samfunnsutviklingen gjennom lokalt planarbeid og utøve myndighet gjennom tilgang til og produksjon av offentlige tjenester. De ulike kommunale oppgavenes karakter gjør at ulike områder styres og følges opp svært ulikt. Kommunale planoppgaver bygger på brede involveringsprosesser hvor hele befolkningen inviteres til å delta. Innhold og omfang av tjenesteproduksjon er dels et resultat av lovpålagte krav og rettigheter og dels styrt gjennom folkevalgte kommunale prioriteringer. Kommunene står fritt til hvordan de ønsker å organisere virksomheten og det er en stor variasjon i hvordan kommunene er organisert og på hvilket nivå ansvar og myndighet er lagt. For NAV-kontoret har de fleste kommuner gitt vide fullmakter til ledelsen av NAV-kontoret. Styring og oppfølging av NAV-kontoret er i stor grad rettet mot å følge opp utviklingen i økonomisk stønad (sosialhjelp). Utviklingen i utbetaling av økonomisk stønad, korrigert for konjunkturer, er et tydelig uttrykk for om NAV-kontoret lykkes i sitt forebyggende sosiale arbeid. Det er da mindre grunnlag for å følge opp hvilke aktiviteter som gjennomføres så sant de lovmessige kravene følges. Gjennom NAV-kontoret skal Arbeids- og velferdsetaten bidra til at den aktive arbeids- og velferdspolitikken realiseres og at flere personer kan klare seg gjennom egen inntekt. NAV-kontoret har imidlertid ikke resultatansvar for utviklingen i folketrygdytelser lokalt, ei heller den lokale ledigheten eller sykefraværet. Styringen og oppfølgingen av NAV-kontorene har derfor blitt rettet mot aktiviteten som gjennomføres i kontoret og ulike måter å sikre kvaliteten i arbeidet gjennom standardisering og prosedyrer. Ekspertgruppen har merket seg at det i dag er en større ubalanse i hvordan stat og kommune styrer og følger opp NAV-kontorene, enn det som kan forklares ut i fra forskjellene i kommunale og statlige oppgaver i NAV-kontoret. Både stat og kommune utøver en kombinasjon av myndighetsutøvelse og tjenesteyting gjennom NAV-kontorene, og både på statlig og kommunal side er dette rammet inn av lover og forskrifter. Den kommunale lovfestede plikten om intern kontroll er på statlig side motsvart av krav som følger av statens økonomireglement. Forskjellen i styring og oppfølging kan derfor ikke forklares med at det er grunnleggende ulike rammevilkår, men at forskjellene i større grad bygger på ulik praksis innenfor kommune og stat. Ekspertgruppen har valgt å diskutere tre ulike aspekter av styring overfor NAV-kontoret. Det første gjelder mål- og resultatstyringen gjennom målekortet. Det andre gjelder styringen av arbeidsmarkedstiltakene, som etter gruppens vurdering har så mange styringskrav at det reduserer mulighetene til å tilpasse bruken til individuelle behov. Ekspertgruppen reiser også spørsmålet om standarder og veiledere i NAV-kontoret i for stor grad praktiseres som prosedyrer som skal følges, enn som veiledere som kan være nyttige i det daglige arbeidet. 224 Side122

123 9.2.1 Mål og resultatstyring Det statlige økonomiregelverket fastsetter at mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet innen statlig forvaltning. Intensjonen med mål- og resultatstyring er at politikerne/ overordnet nivå skal fastsette målene, mens de utøvende enheter skal ha frihet til å velge organisering og virkemidler. Hvordan mål- og resultatstyring anvendes varierer mye både mellom og i ulike statlige organisasjoner. De fleste kommuner anvender også varianter av mål- og resultatstyring i oppfølging av de ulike etater eller resultatenheter i kommunen, herunder NAV-kontoret. Ekspertgruppen har merket seg at det siden NAV-reformen ble vedtatt har det vært en ambisjon om å utvikle et system for felles mål- og resultatstyring i NAV-kontorene, og at dette fortsatt er en ambisjon i utviklingsavtalen mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet. I avtalen legges det videre vekt på en videreutvikling av målekortene og at det er en målsetting at informasjon fra de lokale målekortene også kan benyttes for å danne et bilde på nasjonalt nivå av NAV-kontorenes innsats. For den statlige delen av NAV-kontoret kan det løpende tas ut informasjon på nasjonalt nivå basert på målekortene og annen statistikk, mens det for kommunene samlet produseres årlig statistikk gjennom KOSTRA. For det enkelte kontor er imidlertid informasjonen tilgjengelig i de kommunale fagsystemene. Ekspertgruppen ser at en samlet rapportering for NAV-kontoret kunne gitt en bedre innsikt på nasjonalt nivå av aktivitetene i NAV-kontoret. Etter ekspertgruppens vurdering er dette imidlertid ikke avgjørende for styringen av det enkelte NAV-kontor. Målekortet er selve verktøyet som benyttes i å hente ut styringsinformasjon. Det er et excelbasert verktøy slik at Arbeids- og velferdsetaten automatisk kan ta ut resultater fra de statlige systemene på NAVkontoret, mens kommunene kan manuelt legge inn egne resultater på sine områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at automatisk datafangst også for kommunale systemer piloteres i Ekspertgruppen mener det er viktig at dette arbeidet får prioritet. Da effekten av NAV-kontorenes innsats ikke kan måles løpende, har Arbeids- og velferdsetaten styring og oppfølging i NAV-kontorene gjennom målekortene vært konsentrert om aktivitetsmål. Direktoratet har for 2015 signalisert i mål og disponeringsskrivet at de ønsker en dreining i styringen av NAV over mot kvalitet og resultater/effekter. For de kommunale ansvarsområdene har Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefalt fem indikatorer som alle er rettet mot å ha oversikt over beholdningen av ulike brukergrupper. Ekspertgruppen har forståelse for at det i en løpende oppfølging av NAV-kontorene er nødvendig å ha oversikt over hva som gjøres i NAV-kontorene. Men som AFI-rapport 13/2014 viser, er det blant ansatte både en opplevelse av at aktiviteten har blitt et mål i seg selv og at oppfølgingen av dem ikke i seg selv bidrar til de overordnede målene for NAV-kontoret, mens andre ansatte vektlegger at de liker å bli målt. For ledere kan målekortet oppleves som en støtte, jf. avsnitt 9.3 om ledelse. Riksrevisjons undersøkelse fra 2012 om partnerskapet viste også til at flere ansatte pekte på at den mer strukturerte oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten bidro til en dreining av aktiviteten i kontoret mot statlige ansvarsområder. Etter ekspertgruppens vurdering har oppfølgingen av mål- og resultatstyringen så langt vært gjort med stor vekt på aktivitetsstyring gjennom målekortet, og derved vært mer opptatt om hva som gjøres i NAVkontorene enn selve resultatet. Dette gjelder først og fremst oppfølgingen av NAV-kontorene via Arbeidsog velferdsetaten. Ekspertgruppen foreslår derfor å revurdere dagens innhold og bruk av målekortet gjennom en utviklingsprosess hvor 225 Side123

124 NAV-kontorene er sentrale i å finne frem til gode indikatorer og hvordan disse kan brukes for å sikre tjenestene til brukerne. Ekspertgruppen har merket seg etatens endrede innretting av mål- og resultatstyringen fra 2015 og støtter denne. Ekspertgruppen anbefaler at det arbeides for å få en mer lik forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyringen mellom de to eierne av NAV-kontoret Styring av de arbeidsrettede tiltakene Arbeidsmarkedstiltakene er et virkemiddel for å få ledige og personer med redusert arbeidsevne tilbake i arbeid. Samtidig har nivået på arbeidsmarkedstiltak blitt et mål i seg selv og som det er stor politisk oppmerksomhet om. Ekspertgruppens observasjon er at den sterke styringen av aktiviteten på arbeidsmarkedstiltakene kan bidra til at de stramme rammene minsker veiledernes mulighet for å legge til rette for individuell tilpasning til brukernes behov. Gjennom arbeidsmarkedstiltakene skal arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne få avklaring, oppfølging, kvalifisering eller arbeidspraksis. Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuell behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilken målgruppe brukeren tilhører eller hvilke ytelser brukeren mottar. Arbeidsmarkedstiltakene er det mest sentrale virkemiddelet i den aktive arbeidsmarkedspolitikken og antall tiltaksplasser fastsettes gjennom behandling av statsbudsjettet. Stortinget fastsetter også hvor stor andel av plassene som skal gå til henholdsvis arbeidsledige og til personer med nedsatt arbeidsevne. For 2014 ble det fastsatt et tiltaksnivå på plasser, hvorav skulle innrettes mot ledige og til personer med nedsatt arbeidsevne. Videre blir det gitt føringer for hvilke grupper som skal prioriteres ved tildeling av tiltak. For 2014 ga departementet følgende føring: Ungdom, langtidsledige, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres. I tillegg er det gitt en føring om at Blant personer med nedsatt arbeidsevne skal personer under 30 år, herunder målgruppen for Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, prioriteres. I tillegg fastsettes et eget nivå for tiltaket varig tilrettelagt arbeid. For 2014 var dette tiltaksplasser. Det er satt en økonomisk ramme for arbeidsmarkedstiltakene. Siden det er store prisforskjeller mellom de ulike tiltakene innebærer en styring på både antall plasser og budsjett, at det reelt sett er lagt betydelige bindinger for sammensetningen av tiltakene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor en krevende oppgave i å styre gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, og NAV-kontorene opplever utfordringer med å gi individuelt tilpasset oppfølgingsbistand. For 2014 ble direktoratet gitt et slingringsmonn på +/- 5 pst. av måltallet på plasser. Det faktisk gjennomførte tiltaksnivået i 2014 var under dette nivået og for 2015 er det stilt strengere krav til direktoratets styring ved at slingringsmonnet er redusert til +/- 3 pst. Ekspertgruppen legger til grunn at tildeling av tiltak skal skje ut fra individuelle behov uavhengig av målgruppe eller ytelser. Samtidig er ikke tiltak en individuell rettighet som er styrt gjennom en overslagsbevilgning fra Stortinget. De individuelle vurderingene må derfor tilpasses de rammer og føringer som Stortinget har satt for tiltaksbruken samlet sett. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor etablert et omfattende system for planlegging og gjennomføring av tiltak, jf. kapittel 5. Dette er et system som søker både å planlegge ut i fra lokale behov og å følge opp gjennomføring ut i fra sentrale krav. Etter ekspertgruppens vurdering er den samlede styringen av arbeidsmarkedstiltakene hvor det skal styres både på samlet budsjett og på tiltaksnivå vanskelig å kombinere med at tiltak skal fordeles ut fra individuelle behov. Skal det lykkes å komme i mål på både budsjett og 226 Side124

125 tiltaksnivå for landet som helhet, krever det en oppfølging fra direktorat og fylke som reduserer den lokale muligheten til å tilpasse til individuelle behov. Sett opp mot antall ledige stillinger, arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i løpet av året, har antall arbeidsrettede tiltak et lavt omfang. Det kan se ut til at finjusteringen av antall arbeidsrettede tiltaksplasser er blitt en arena for politisk markering vel så mye som kunnskapsbasert fastlegging av et tiltaksnivå som gir et velfungerende arbeidsmarked og optimal bistand til brukerne. Ekspertgruppen vil peke på at kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekter av arbeidsrettede tiltak er usikkert og at NAV i perioder, som høsten 2014, brukte mye energi på å realisere ett bestemt antall tiltaksplasser. Dette går trolig på bekostning av kvaliteten på tiltaksplassen. Svak kvalitet gir mindre effekt. Ekspertgruppen ser ikke at det finnes kunnskapsgrunnlag ved fastsettelse av tiltaksnivå som dokumenterer at f.eks plasser gir et vesentlig mer velfungerende arbeidsmarked enn f.eks eller plasser. På den annen side har plasser en annen virkning enn f.eks plasser. Det har gjennom budsjettproposisjonen de senere år vært gjort visse justeringer i hvordan tiltakene skal styres, blant annet gjennom å tillate et visst slingringsmonn for tiltaksnivået. Etter ekspertgruppens vurdering må det gis større rom for at bruken av tiltakene fastsettes lokalt. En mulighet kan være en ren budsjettstyring av tiltaksbevilgningen og at den konkret tiltakssammensetningen og nivået på tiltakene følger av lokale beslutninger. Ekspertgruppen har ikke gått inn i hvordan en slik endring kan gjennomføres og ser at det er flere ulike modeller som kan gi større lokal handlefrihet for å tilpasse til lokale og individuelle behov. Etter ekspertgruppens vurdering er det vesentlige at det både i styring og rapportering om tiltak legges større vekt på hva som oppnås gjennom bruk av tiltakene og hvilke avveininger som ligger bak den faktiske tiltaksbruken. For å sikre et myndig NAV-kontor som har betydning for brukers vei tilbake i arbeid, bør departementet og Stortinget i langt mindre grad enn i dag være opptatt av at NAV gjennomfører et presist antall arbeidsrettede tiltak. En større lokal frihet i bruk av statlige tiltaksmidler vil også gi mer likhet mellom de to eierne av NAV-kontoret da bruk av kommunale tiltaksmidler, der dette eksisterer, normalt besluttes innen NAV-kontoret. I forlengelsen av at det gis mer myndighet til valg av tiltak lokalt, anbefaler ekspertgruppen også at NAVkontorene utfører en større del av oppfølgingen av brukere i ordinært arbeidsliv selv. Det gjennomføres i dag et forsøk i fem fylker hvor Arbeids- og velferdsetaten har fått fullmakt til å omdisponere midler fra tiltaksbudsjettet til etatens driftsbevilgning slik at oppfølgingen skjer i regi av veiledere på NAV-kontoret. Resultatene fra dette forsøket må danne grunnlag for eventuell implementering i resten av landet. I kapittel 6 og 8 har det blitt drøftet fordeler og ulemper ved produksjon i egenregi eller ved kjøp av tjenester og det anbefales i kapittel 8 at en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere i ordinært arbeidsliv gjennomføres av veiledere på NAV-kontoret. Tiltak er bevilget over en såkalt tilskuddsbevilgning. For tilskuddsbevilgninger er det klare krav til mål for ordningen, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier, oppfølging og kontroll og evaluering. Tilskuddsbevilgninger kan ikke nyttes til tjenesteproduksjon i egen regi. Ekspertgruppens forslag innebærer derfor at det må gis enten en mulighet for etaten til å omdisponere fra tiltak til drift eller at Stortinget reduserer tiltaksbevilgningen og øker etatens driftsbevilgning. Ved en slik overgang er det ekspertgruppens vurdering at det må stilles de samme krav til oppfølging av bevilgningen som med dagens tilskuddsbevilgning. Ekspertgruppen har ikke gitt en grundig vurdering av de budsjettekniske implikasjonene av forslaget. 227 Side125

126 9.2.3 Prosedyrestyring Det er etablert kvalitetssystem for statlige tjenester. Dette inneholder beskrivelser av arbeids-prosesser og kontroll av dokumenter/info i saksbehandlingssystem knyttet til viktige punkter i arbeidsprosessen (f.eks. arbeidsevnevurderingen). Systemet er under implementering og videreutvikling. Kvalitet i de kommunale tjenestene skal bl.a. sikres gjennom intern kontroll. De konkrete brukermøtene lar seg imidlertid ikke standardisere. På de mest krevende områdene som betyr mest for brukerne, foreslår vi betydelig større handlingsrom for NAV-veilederne. Kvalitetssikringen må flyttes fra prosedyrestyring og interne kontroller av etterlevelse til evaluering av møtene med bruker, der hvor verdien skapes. Ekspertgruppen viser til drøftingen i kapittel 8 hvor det diskuteres om standarder og prosedyrer i for stor grad praktiseres og etterleves som pålegg og ikke som veiledning. 9.3 Ledelse Ekspertgruppen foreslår i denne rapporten mer myndige NAV-kontor. Det øker betydningen av lederskap ved kontorene. Det er en kompleks, krevende og svært viktig oppgave å lede et NAV-kontor. NAVkontoret har to eiere, kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. Sam-funnsoppdraget gitt til NAVkontoret er stort. Kontoret skal sikre både sosiale og økonomiske rettigheter og sikre god og tett oppfølging av brukere, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere. De ansatte ved NAV-kontoret har ulike avtaleverk, avhengig av om de er statlig eller kommunalt tilsatt. Det skal rapporteres i to linjer og NAV-kontorlederens oppmerksomhet skal være tilstede i begge linjer. Staten har sin ledelsesplattform og ledelsesplakat med krav og forventninger til statlig ledelse. Mange kommuner har tilsvarende dokumenter. Resultatene fra Arbeids- og velferdsdirektoratets siste organisasjonsundersøkelse viser at det er behov for å utvikle NAV i en retning hvor innovasjon og læring gis større rom. Den viser også at NAV-lederen bør være sterkere på utfordrende og autoritativ ledelse. Kommende endringer i kommunestruktur peker i retning av at NAV på sikt vil ha færre og større NAV-kontor. Større NAV-kontor tillagt større myndighet, vil stille større og annerledes krav til ledelse. Forslagene om endringer i rammebetingelsene for arbeidsmarkedstiltak innebærer at NAV-kontorleder får betydelig større ansvar for at den lokale tjenesteproduksjonen møter brukernes og arbeidsgiverens behov, for effektiv ressursutnyttelse og for forbedringer av tjenesteproduksjonen gjennom innovasjon og læring. Lederne på NAV-kontorene må spille en nøkkelrolle i utvikling og tilpasning av tjenester til brukerne lokalt, i disponeringen av bevilgningen fra de to eierne, i utvikling av egne ansatte og av NAVs relasjon til omgivelsene. NAV-kontorleder må ta ansvar for god samhandling med andre kommunale instanser med sikte på best mulig resultat for brukerne. Det kan være enhet for næringsutvikling eller barnevern. Leder må sikre at medarbeiderne har rett kompetanse og gi dem rom til å utøve faglige vur-deringer. En tydelig ledelse, som bygger en kultur for læring og endring, slik at medarbeideren lærer gjennom den daglige oppgaveløsningen, er avgjørende for at NAV-kontoret skal klare å utvikle seg videre i retning av et myndig og kompetent kontor. Brukerorienteringen i NAV er for svak. Regelverk og rutiner kan dra oppmerksomheten innover i organisasjonen. NAV-kontorleder vil nettopp derfor være viktig for å holde brukermøtet og brukeren i høysetet. Brukerorientering skjer ikke ved å vedta noe, det skjer 228 Side126

127 ved at styringsmyndighetene, kontorenes ledelse og medarbeidere blir systematisk eksponert for brukerens tilbakemeldinger på hvordan tjenestene og tiltakene fungerer og gir dem bedre livskvalitet og mestring. NAV-veileder må vite hvordan det er å være bruker av NAV-kontoret. Brukerrådene må ha en tettere dialog med NAV-kontorleder og ha en løpende dialog om konkrete realistiske forbedringer. Ledere må kjenne NAV-medarbeidernes hverdag og deres daglige arbeid med brukerne, gjerne ved å jobbe i mottaket i NAV-kontoret av og til. Det er også knyttet krav og forventninger til NAV-kontorleder som personalleder. Her stilles det store krav til ledelse i dag, bl.a. for å forebygge og rydde opp i konflikter, grundige vurderinger av behov ved rekruttering, utvikling av medarbeidere, oppfølging av medarbeidere i et IA-perspektiv, HMS osv. Dersom det ikke er gode rutiner for dette vil kontoret som organisasjon kunne forvitre. Mer myndighet til NAV-kontorlederne innebærer at lederne lenger opp i systemet må gi fra seg myndighet og delegere. Feil gjøres i dag, feil vil gjøres i fremtiden. Det viktige er å lære av sine feil og å varsle overordnet om uhellet skulle være ute og feilene være alvorlige. Det forutsetter åpenhet og tillit. Styringsdialogen vil som en følge av dette også få endret form. Oppmerksomheten må i større grad rettes mot begrunnelse for lokale prioriteringer, hva som er oppnådd, hva som er lært og hvordan tjenestene kan videreutvikles for å realisere resultater knyttet til hovedmålene arbeid, aktivitet, inkludering, brukertilfredshet og effektivitet. Sammenlikning med andre kontor må bli en vesentlig kilde til læring. NAV-kontorleder vil være sentral for å formidle NAVs kunnskap og behov for samhandling med omverden. NAV-kontorleder vil sitte på mye kunnskap om både innbygger og arbeids- og næringsliv som vil være viktig for kommunen. Samtidig vil mange NAV-brukere ha behov for kommunale tjenester utenfor NAV-kontoret eller tidligere ha mottatt slike tjenester. Lederen vil således kunne gi viktige innspill til tjenesteutvikling også i andre kommunale tjenester. Ekspertgruppen tilrår at NAV-kontorleder inngår i rådmannens strategiske ledelse. Vi har ovenfor foreslått å endre styringen av NAV-kontorene. Fortsatt vil det være resultat-indikatorer for aktiviteter. For å gi større rom for ledelse må disse ikke bli mål det er viktig å nå for deres egen del, men brukes som utgangspunkt for diskusjoner om hva man får til og ikke får til. Derved åpner en i større grad for lokalt handlings- og læringsrom. Samtidig vil vi minne om en påpekning i kapittel 6. NAVs doble eierskap og multiple styring skaper et makt-vakuum i grenselandet mellom styringssignalene. Dette vakuumet kan leder utnytte til å lage sitt eget balansepunkt mellom de to styringslinjene. Delt rapportering gir lederen et handlingsrom som ikke ville vært der dersom vedkommende bare hadde én sjef. Mye avhenger av lederen selv, og vedkommendes vilje til å ta og forme det ledige rommet. NAV-evalueringen har vist at lederne på lokalkontorene kan spille en nøkkelrolle, både for å utvikle egne ansatte og for å utvikle NAVs relasjon til omgivelsene.174 Organisering av ledelse har betydning for læringspraksis- og evne. Effekten av ledelse er også betinget av en rekke andre faktorer enn organisering: Hvilke forventninger som legges til rollen, hvilken kompetanse lederen har, hvilke nettverk hun eller han inngår i og hvilke muligheter for egen læring som ligger i stillingen. Det er for tiden stor oppmerksomhet om betydningen av ledelse i offentlig sektor. Blant annet har regjeringen varslet at den vil innføre et program for bedre styring og ledelse i staten.175 Programmet skal ifølge Kommunal og moderniseringsministeren møte behovet for økt gjennomføringskraft og er også et svar på kritikken fra Gjørv-kommisjonen. Ekspertgruppen har merket seg positive resultater av 174 AFI-rapport 13/ Side127

128 lederutviklingsprogram i sykehussektoren og i Oslo-skolen. Ekspertgruppen mener behovet for et felles ledelsesperspektiv i NAV er stort. Som påpekt i kapittel 8.6 er lederen sentral i å etablere felles forståelse og prosesser internt i kontoret. Lederne vil også være sentrale i å skape felles utvikling på tvers av NAVkontorer. NAV-kontorleder må være fortrolig med politiske mål, faglig kunnskap og drift av tjenesteytende enheter. Det vil ha betydning for å skape en mer enhetlig kultur i NAV-kontoret. De må også beherske de mer administrative sidene ved lederskap (rekruttering, HMS, konflikthåndtering osv.). I sum tegner dette et bilde av en krevende lederrolle, hvor lederen ut over å støtte medar-beiderne også må kunne utøve autorativ og utfordrende ledelse. Det må satses betydelig på å sikre godt lederskap videre fremover. Mange NAV-kontorledere har lang erfaring og bred kompetanse. Mange har også deltatt på ulike lederutviklingstiltak i regi av NAV eller tidligere arbeidsgivere. Videre lederutvikling må ligge på et tilstrekkelig høyt nivå til at også disse blir utfordret og utvikler seg som ledere. Ekspertgruppen har ikke grunnlag for å vurdere lederutviklingsbehovene generelt i NAV. Ekspertgruppen mener det bør utvikles et lederutviklingsprogram for NAV-kontorledere i samarbeid med fagmiljø utenfor NAV. I kapittel 5 ble det vist til at de ansatte ved NAV-kontorene enten er ansatt i kommunen eller i staten, og at lønns- og arbeidstidsvilkår er regulert gjennom de respektive tariffavtaler. Det kom også fram at det kan være utfordrende for en leder å forholde seg til forskjellige arbeids- og lønnsvilkår for sine ansatte når man har ansvar for alle ansatte. Ekspertgruppen mener det er vesentlig at NAV-lederen kan bruke minst mulig tid på administrasjon og mest mulig tid på å sikre gode tjenester til brukerne. At NAV-kontorene omfattes av både statlig og kommunal tariffavtale gir mer administrativt arbeid. Fra NAV ble etablert er det også flere eksempler på at ulik tariffavtale, velferdsordninger osv. har ført til frustrasjon og misnøye hos medarbeidere. Dette kan i sin tur svekke kontorets tjenesteyting til bruker. Etter etableringen av NAV-kontorene har mange kommuner anvendt sitt tariffrettslige spillerom til en betydelig harmonisering av de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for ansatte i NAV-kontoret. Det er imidlertid fortsatt tariffbestemte forskjeller mellom statlig og kommunalt ansatte i NAV-kontorene. En felles tariffavtale vil redusere disse utfordringene, selv om den ikke løser alle problemer. Mange reguleringer av arbeidsvilkår er knyttet til reglement og forordninger og er ikke regulert i tariffavtalen. Likevel kan én felles tariffavtale være et positivt bidrag til at kulturen og tenkingen i sin helhet påvirkes og bidra til at også de ikke avtaleregulerte forholdene kan bli mer enhetlige. Ekspertgruppen mener ulike lønns- og arbeidsvilkår utgjør unødige barrierer for å skape integrerte NAVkontor. Ekspertgruppen legger avgjørende vekt på å redusere kompleksiteten og administrasjonen i NAVkontoret og tilrår at partene setter seg sammen med sikte på å etablere en felles avtale. En felles tariffavtale vil gjøre det enklere å utvikle en felles personalpolitikk for hele kontoret, noe som vil kunne redusere behovet for to ledere. For å oppnå en bedre administrasjon og et bedre arbeidsmiljø på NAV-kontorene, foreslår ekspertgruppen at KS, Oslo kommune, ansattes organisasjoner og Arbeids- og velferdsetaten går sammen om å etablere en felles tariffavtale for ansatte ved NAV-kontor. Oslo og Bergen har, sammen med enkelte andre kommuner, valgt å ha to ledere for NAV-kontoret. Ekspertgruppen ser ingen grunn til å betvile den generelle innsikten at en organisa-sjon yter best når den har én leder og ikke flere. Ekspertgruppen har imidlertid ikke gått detaljert inn på lederskap, organisering, samarbeid, tjenesteyting og resultater i kontorer med en eller todelt ledelse. Vi har imidlertid merket oss at evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. Endringene 230 Side128

129 ekspertgruppen foreslår vil gi likere rammebetingelser for statlig og kommunal del av NAV-kontoret. En felles tariffavtale vil trekke i samme retning. Ekspertgruppen anbefaler at NAV fylke og de aktuelle kommunene finner frem til hvordan de over tid kan etablere felles ledelse ved NAV-kontorene. 9.4 Organisering Ekspertgruppen mener det må utvikles myndige NAV-kontor gjennom å innføre et mindre detaljert og mer samordnet styringsregime og legge til rette for et lederskap som gjennom et større faglig handlingsrom og mer integrerte kontorer, kan tilby helhetlige og individuelt tilpassede tjenester til brukerne. En utvikling i denne retningen har implikasjoner for hva som er en hensiktsmessig organisering av NAV, og må samtidig ses i sammenheng med en fremtidig kommunereform. Som påpekt i kapittel 5 ble det ved etablering av egne forvaltningsenheter inngått en såkalt minimumsgaranti, hvor kontor med tre statlige ansatte eller færre ikke skulle få redusert statlig bemanning. Dette kunne være en hensiktsmessig ordning for å sikre stabilitet i en turbulent periode. Denne garantien har også blitt opprettholdt senere selv om flere tjenester har blitt flyttet ut av kontoret og stadig flere tjenester blir forenklet gjennom digitaliserte løsninger. Med bakgrunn i dette er derfor små NAV-kontor relativt sett bedre bemannet enn kontor bemannet utover minimumsgarantien. Etatens egen ressurskartleggingsundersøkelse underbygger også dette. Kostra-tall gir også en indikasjon på at det er stor variasjon i ressursbruk på NAV-kontoret fra kommune til kommune. Arbeids- og velferdsetaten må kunne disponere egne ressurser friere enn i dag, dersom en skal utvikle mer myndige NAV- kontor som driver tettere og mer individuell arbeidsrettet oppfølging. Dette betyr etter ekspertgruppens mening at etaten ikke skal være låst til et minste antall ansatte ved små kontorer. Dagens minstegaranti foreslås opphevet. Dagens lovverk åpner for å sikre NAV-kontorets tjenester til brukerne i kommunen gjennom kontor som fysisk er plassert i annen kommune. Denne utviklingen er allerede i gang, men ekspertgruppen mener utviklingen må gå raskere slik at det kan frigjøres mer ressurser til oppfølging av brukere og minske bruken av ressurser til administrering av mange småkontor. Pr. mars 2015 er det sju NAV-kontor som hver dekker to kommuner, samt ett kontor som dekker tre kommuner. Videre er det etablert såkalte tjenesteområder rundt omkring i landet. Begrepet tjenesteområde både brukes og kan forstås forskjellig, men formålet med de tjenesteområdene som er etablert er å sikre god bruk av ressurser og kompetanse på tvers av NAV-kontorene i et gitt regionalt område, jf. kapittel 5. Dette letter både muligheten til å styre, koordinere og å sikre fornuftig bruk av ressurser på tvers av kontorene. Mulige endringer i kommunestrukturen som følge av kommunereformen vil få konsekvenser for antall NAV-kontor. Ekspertgruppen peker i denne rapporten i retning av at NAV-kontorene må tillegges større myndighet og ansvar. NAV bør derfor uavhengig av kommunereformen ha som mål å etablere færre og større NAV-kontor som dekker et større område enn i dag. De mindre NAV-kontorene vil ha flere utfordringer sammenlignet med større kontor. De vil være mer sårbar ved sykdom og fravær, da en vesentlig andel av kontorets samlede ressurser blir borte kun med enkelt fravær. Mange små kontor vil også lettere oppleve at det oppstår habilitetsproblemer, fordi deler av kontorets brukere kan være naboer eller slektninger, dersom de ansatte også bor i kommunen. Ekspertgruppen peker også på at 231 Side129

130 NAV-kontoret i større grad enn i dag skal sørge for å ha mange nok kompetente medarbeidere som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkeds-områder. Dette vil også være en utfordring for små kontor å få til på en god måte. Større fagmiljø, samlet på færre og større kontor, vil lettere kunne dekke naturlig arbeidsmar-kedsområder på en mer kompetent og koordinert måte. Ekspertgruppen mener at det bør opprettes tjenesteområder der hvor det blir klart at kommuner planlegger å slå seg sammen. På den måten kan man raskt få på plass større fagmiljøer som kan gi innbyggerne bedre tjenester, og få en mer smidig kommunesammenslåing for NAV-kontorets del. I rapporten fra Vabo-utvalget om kommunereform, angis det en anbefalt minimumsstørrelse på antall innbyggere i en fremtidig bærekraftig kommune. Ekspertgruppen vil ikke se det som unaturlig at dette også kan være naturlige innbyggerstørrelser å legge til grunn for et NAV-kontor, men som nevnt over er det også andre faktorer som må tas med i betraktning ved etablering av større NAV-kontor, som dekker flere kommuner eller naturlige geografiske områder eller arbeidsmarkeder Nytt regionledd Myndige NAV-kontor med større faglig handlingsrom og mer samordnede styringssignaler fra eierne gir nye muligheter når det gjelder utviklingen av Arbeids- og velferdsetatens øvrige organisering. Ekspertgruppen mener det er nødvendig å se på hva slags organisatorisk mellomnivå det kan være hensiktsmessig å ha mellom NAV-kontorene og Arbeids- og velferdsdirektoratet, og hva slags roller og ansvar et slikt mellomledd og direktoratet bør ha. Oppgaveinnholdet på fylkesnivå er omtalt i kapittel 5.3. Ut over styrings- og rapporteringsfunksjonen har fylkesnivået i etaten viktige oppgaver i samhandling med kommunene om utvikling av NAV-kontoret og samhandling på fylkesnivå med fylkesmann fylkeskommune og de regionale enhetene til partene i arbeidslivet, som i stor grad følger fylkesgrenser. Denne samhandlingen kan være et argument for at Arbeids- og velferdsetatens mellomnivå også bør følge fylkesgrensene. Færre kommuner med færre NAV-kontor øker muligheten for å redusere antall enheter på mellomnivå. Et myndigere NAV-kontor med økt handlingsrom faglig og økonomisk reduserer styringsoppgavene for mellomnivået. Mellomnivået i Arbeids- og velferdsetaten vil fortsatt være etatens representant i partnerskapet. Ekspertgruppen foreslår i kapittel 9.6. at mellomnivået skal ha en mer støtte/tilretteleggerfunksjon for fagutvikling enn det fylkeskontorene har i dag, for å styrke NAVs oppmerksomhet mot omverden og brukernes behov og bli en lærende organisasjon. Utviklingen i NAV i tiden fremover vil kreve tett samhandling mellom de ulike nivåene i etaten på vei mot en myndigere NAV-kontor. Dagens fylkeskontor vil spille en vesentlig rolle i denne utviklingen. Det er derfor nødvendig å sikre at kontrollspennet ikke blir for vidt for raskt. Ekspertgruppen er også kjent med at det er igangsatt en utredning av fremtidig struktur for Fylkesmannsembetene, noe som også vil være av stor betydning for de fremtidige regionale enheter i NAV. Samlet taler dette for færre, regionale enheter på etatens mellomnivå. Vi foreslår at det etableres regionale enheter på mellomnivå i etaten. Ekspertgruppen mener at et første steg på veien mot ny regionstruktur i Arbeids- og velferds-etaten er å vurdere om det er fylkeskontor som allerede i dag kan slå seg sammen for å danne nye regionledd, og vil for eksempel peke på Agder-fylkene og Trøndelag-fylkene. I kapittel 5.3 refererte vi til at fylkesnivået i dag utfører en del fellesfunksjoner som forvaltning av leiekontrakter, driftsøkonomi, HR og anskaffelse av tiltak etc. Det kan ligge gevinster i at 232 Side130

131 disse oppgavene tilfaller større regionledd eller at de sentraliseres. Ekspertgruppen har ikke grunnlag for å si om eller i hvilken grad NAV kan spare ressurser på dette. NAV-kontoret forholder seg i dag til to ulike enheter på fylkesnivå. Fylkesmannen har ansvar for lovtolkning/klagesaker, tilsyn og skal bistå med faglig veiledning og utvikling og ulike kompetansebidrag. Fylkesmannen har også en tvisteløsningsfunksjon dersom etat og kommune ikke blir enige. Fylkeskontoret i Arbeids- og velferdsetaten skal også bistå med veiledning og utvikling i tillegg styringsfunksjonen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.2. Ekspertgruppen konstaterer at både på departements- og direktoratsnivå er det faglige ansvaret samlet i en organisasjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet koordinerer i dag i større grad enn tidligere oppdragene til henholdsvis fylkesmannsembetet og NAV fylke. Dagens tilsynsansvar hos Fylkesmannen gjelder for den del av NAV-kontoret som omhandler sosiale tjenester i NAV. Tilsynet ser f.eks. på alt knyttet til deltakelse i KVP, herunder om det er gjort en arbeidsevnevurdering, men skal ikke vurdere innholdet i denne. For NAV-kontoret som i praksis jobber helhetlig med dette, fremstår dagens todelte ansvar på fylkesnivå som fragmentert. Ekspertgruppen har som utgangspunkt at det ville bli enklere for NAV-kontoret om det var ett regionledd å forholde seg til. Ekspertgruppen ser det imidlertid ikke som aktuelt å flytte fylkesmannens klagesaksbehandling og tilsyn til det statlige regionleddet. Vi ser det heller ikke som aktuelt å flytte det statlige styringsansvaret fra NAV fylke til Fylkesmannen. NAV-kontoret må derfor fortsatt forholde seg til to enheter på fylkes-/ regionnivå. Ekspertgruppen legger likevel betydelig vekt på å forenkle NAV-kontorets omgivelser og å styrke utviklingskraften i NAV-kontoret. Det følger av forslagene i kapittel 9.2 at regionleddet i større grad må utvikle de statlige NAV-tjenestene gjennom benchmarking, læringssløyfer, kompetanseutvikling og dialog med NAV-lederne og at fagutvikling og forbedring i større grad må skje på det lokale NAVkontor. Dette øker muligheten for at regionalt nivå i NAV understøtter ett samordnet tjenestetilbud i NAV-kontorene. Ekspertgruppen legger avgjørende vekt på å utvikle NAV-kontoret til en velfungerende og myndig organisasjon. Vi har pekt på at kompetanseutvikling og lokal utvikling må spille en større rolle i forbedringen av NAV-kontorene fremover. Dette øker betydningen av en samlet, koordinert støtte utenfra. Etter vår vurdering øker muligheten for dette dersom råd og veiledning kommer fra ett organ. Ekspertgruppen foreslår at Fylkesmannens veilednings- og kompetansefunksjon overfor NAV-kontorene overføres til regionkontoret i Arbeids- og velferdsetaten. Fylkesmannens tilsynsfunksjon blir klarere ved at de ikke skal føre tilsyn med enheter de har veiledet. Fylkesmannen vil fortsatt ha ansvar for råd og veiledning knyttet til klage-saksbehandling for sosiale tjenester i NAV, og råd/veiledning knyttet til tilsynsoppfølgingen i NAV. Dette vil forutsette en fortsatt tett og god dialog mellom Fylkesmannen og regionkontoret. En overføring vil også kunne svekke forbindelsen mellom fagområdene arbeid/sosial og rus/psykiatri/helse, siden de vil ligge i to ulike organ. Dette skille er alt gjort på direktorats- og departementsnivå. Ved å flytte Fylkesmannens veiledningsfunksjon overfor NAV-kontorene til et nytt regionledd i Arbeidsog velferdsetaten, vil denne enheten få en utvidet funksjon overfor den kommunale delen av NAVkontoret, og dermed også overfor kommunen. Ekspertgruppen ser at det kan være krevende at regionleddet har både en eierskapsrolle til NAV-kontoret og en rådgivende funksjon. På noen områder vil dermed regiondirektøren kunne pålegge NAV-leder visse måter å løse oppgaver på, på andre områder bare gi råd. Rådmannen vil i noen sammenhenger være en likestilt partner med regiondirektøren, i andre sammenhenger vil 233 Side131

132 kommunen få veiledning fra regionkontoret. I en slik fremtidig modell vil det være viktig å videreutvikle et godt samarbeid mellom regionleddet og Fylkesmannen for å sikre erfarings-overføring og en samkjøring til beste for det myndige NAV-kontor. Ut fra en samlet vurdering med særlig vekt på å samle funksjoner, for å gi NAV-kontoret færre å forholde seg til, samt styrke utviklingspotensialet, foreslår ekspertgruppen å flytte fylkesmannens oppgaver knyttet til fagutvikling og kompetansearbeide overfor NAV-kontorene til et nytt regionnivå i Arbeids- og velferdsetaten. Utvikling av myndige NAV-kontorer og et reformert fylkes-/regionskontor, vil også bety at Arbeids- og velferdsdirektoratet må endres. Direktoratet vil fortsatt styre etaten, støtte og utvikle NAV og være rådgiver for departementet. Støtte- og utviklingsfunksjonen vil endre karakter og bevege seg i retning av prosesstøtte, dokumentasjon, oppsummeringer og sammenstilling av erfaringer på tvers av kontorer. IKTutviklingen må i større grad prioriteres og spesifiseres av NAV-kontorene for å sikre at endringer i størst mulig grad understøtter den videre utvikling av NAV-kontorene. Direktoratet vil ha behov for medarbeidere med reell spisskompetanse på sentrale utfordringer i arbeids- og velferdspolitikken. Disse medarbeiderne vil være sentrale sparringspartnere for NAV-kontorene og regionleddet i deres forbedrings- og utviklingsarbeid. Rådgivningsfunksjonene overfor departementet vil være avhengig av at direktoratet har en god forståelse av hvordan NAV-kontorene jobber, hva det er som fremmer gode resultater og hvor utfordringene ligger. Direktoratet vil i større grad måtte evne å trekke på operativ kompetanse og omforme denne til politikktilrådninger for å understøtte departementet på en god måte. Det vil være vesentlig at det er kort avstand mellom nivåene i etaten til NAV-kontoret slik at informasjon flyter godt begge veier. Ekspertgruppen legger til grunn at eventuelle frigjorte ressurser i denne omleggingen benyttes til å styrke brukeroppfølgingen i NAV-kontorene. 9.5 Tjenesteinnhold/oppgavefordeling For at NAV skal kunne drive tettere oppfølging av sine brukere, og dessuten ha en mer aktiv rolle i arbeidsmarkedet, er det viktig å øke arbeidsmarkedskompetansen i NAV. I kapittel 7 foreslår ekspertgruppen derfor at den statlige delen utvider sin oppgaveportefølje i NAV- kontoret ved at arbeidslivssentrene legges inn der. I kapittel 4 beskrives de økende utfordringene for NAV-kontoret som er knyttet til å gi arbeidsrettet oppfølging til en innvandrergruppe i utvikling. NAV Intro har spesialkunnskap om denne gruppen. Ekspertgruppen mener disse enhetene må legges til NAV-kontoret i de fem fylkene de er og at øvrige fylker må sikre at kompetansen for å bistå denne brukergruppen må være god nok. En kommunereform i retning av større og mer robuste kommuner, med påfølgende større NAV-kontor, vil dessuten legge til rette for at oppgavene til ALS og Intro kan ivaretas av NAV-kontoret på en bedre måte enn ved dagens organisering. I kapittel 6 beskrives tjenesteinnholdet i NAV-kontoret som både stort og differensiert. Kommunene kan utover minimumsløsningen legge inn andre kommunale tjenester i NAV-kontoret. Tendensen er at store kommuner holder mange tjenester utenfor NAV-kontoret, mens de mindre kommunene legger inn flere oppgaver. Et bredt kommunalt oppgavespekter kan i utgangspunktet bidra til mer effektiv samhandling mellom NAV-kontorets arbeidsrettede oppgaver og til tilgrensende kommunale oppgaver, men samtidig svekke arbeidsfokus. Det kommunale oppgaveinnholdet i NAV-kontoret har vært gjenstand for 234 Side132

133 diskusjoner og vi finner argumenter både for og i mot en bred eller smal kommunal portefølje. Partnerskapet mellom stat og kommune har vært et sentralt element i gjennomføringen av NAV-reformen. Oppsummering av erfaringer spriker og varierer mye. De enkelte partnerskap skal også omhandle de tjenester kommunene velger å legge inn i det enkelte NAV kontor. Tjenesteinnholdet i de enkelte NAVkontor varierer mye, jf. kapittel 5. Dette betyr at det i alle kommuner i dag er en arbeidsdeling mellom NAV-kontoret og de øvrige samarbeidende tjenester, avhengig av hvilke tjenester som inngår i NAVkontoret. Således er det i dag et eksisterende grensesnitt mellom stat og kommune uavhengig av partnerskapet. Etter sju år med erfaring i partnerskap og arbeidsdeling, er det naturlig å vurdere om de rammene vi har for dette fungerer optimalt og i hvilken grad dette understøtter reformens mål og skjer til brukernes beste. Det er liten tvil om at det finnes rom for forbedringer, både i partnerskapet og i arbeidsdelingen mellom stat og kommune og mellom NAV-kontor og øvrige tjenester. Det er viktig å bevare grunntanken med et godt, aktivt og forpliktende partnerskap mellom stat og kommune. I lys av dette og de endringer og utvikling vi nå ser hva gjelder kommunestruktur, oppgave og arbeidsdeling, mener utvalget det er naturlig å se nærmere på denne arbeidsdelingen, herunder også partnerskapet slik vi i dag kjenner det. En etablering av mere robuste kommuner skaper mulighet for bedre og bredere fagmiljøer, noe som igjen gir mulighet til å vurdere dagens oppgavefordeling mellom stat og kommune på NAV området. Det må likevel være spørsmålet om hva som gir best tjenester for brukerne som vil være avgjørende for de organisatoriske og strukturelle valgene som skal tas. Fra statlig side har det vært et ønske om mest mulig lik tjenesteinnhold, mens for kommunene har lokale forhold og behov vært styrende i valg av løsninger. Imidlertid er det ingen forskning som gir entydig svar på den beste løsningen. Ekspertgruppen mener derfor at det fortsatt bør være lokal handlefrihet i valg av kommunalt tjenesteinnhold i NAV-kontoret ved at etaten og kommunen kan avtale at også andre kommunale tjenester kan inngå i kontoret. Dette vil etter ekspertutvalgets vurdering også være naturlig med tanke på i større grad å legge til rette for myndige NAV-kontor. I kapittel 5 mener ekspertgruppen at en framtidig kommunereform også gjør det naturlig å se nærmere på arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Tiltaksinnsats som blant annet må styrkes ved økt ledighet bør etter ekspertgruppens vurdering staten ha ansvaret for. Når det gjelder innsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet, mener ekspertgruppen at kommunenes ansvar bør utvides. Ekspertgruppen støtter forslaget i Meld. St 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner om å utrede nærmere om kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utvides til å gjelde VTA (varig tilrettelagt arbeid). Dette er en type tiltak som ikke har overgang til arbeid som sitt hovedmål, og hvor kommunene i dag har en rekke tilbud som kan sies å overlappe med statlige tiltak. 9.6 Kompetanse- og kunnskapsutvikling Kompetanse i arbeids- og velferdsforvaltningen er beskrevet i kapittel Det framgår der at NAVkontorene har en relativ stor andel ansatte med høyere utdanning (universitets- og høyskoleutdanning av høyere eller lavere grad). Denne andelen har økt de siste årene, og økningen har vært større for NAVkontorene enn for øvrige enheter i NAV. Sosialarbeiderne 235 Side133

134 utgjør den største yrkesgruppen (40 pst.) av de tilsette ved lokalkontorene. Forvaltningsenhetene har mer juridisk kompetanse. Undersøkelser blant statlige ansatte ved NAV-kontorene viser at de fleste får brukt kompetansen sin. Samtidig oppgir en del at den oppfølgingskompetansen de har ikke er blitt tatt i bruk. Noen, og særlig de med sosialfaglig utdanning, oppgir at deres egen profesjons- og fagkompetanse er blitt nedvurdert som følge av utformingen av nye yrkesroller. Oppfølging av brukerne er dels fortrengt av byråkratisk arbeid som følge av tungvinte fagsystemer, manglende datadeling på tvers av stat og kommune, og mange forvaltningsoppgaver. Det kan ellers påvises en tydelig utvikling i retning av at veilederne i NAVkontorene nå dekker et mindre tjeneste- og kompetansespekter sammenlignet med i den tidlige reformfasen. Dvs. en utvikling mot mer spesialiserte roller og kompetanser Kompetanse- og kunnskapsbehov Generelt sett synes NAV-kontorene å ha kompetanse til å kunne håndtere sine oppgaver. En stor andel av nye medarbeidere til kontorene rekrutteres i dag fra høyere utdanning og/eller spesifikk studieretning. Dagens utdanningsnivå tilsier at det ikke skulle være noe ekstra behov for medarbeidere med høyere utdanning utover den trendmessige økningen i andelen med høyere utdanning. Ekspertgruppen har imidlertid merket seg at de med høyest utdanning i større grad enn andre søker seg over i andre stillinger. Det er en tendens til å bruke ansettelse i NAV som en inngangsport til arbeidslivet og som et springbrett for en yrkeskarriere utenfor NAV. Ulike undersøkelser av kompetansebehovet blant ansatte og ledere i NAV-kontorene viser et sammensatt bilde. Noen mener at kontorene har tilfredsstillende kompetanse, mens andre mener at de bare i noen grad har riktig kompetansesammensetning. Arbeidslivskompetanse og kompetanse i brukeroppfølgingen knyttet blant annet til skjønnsanvendelse, arbeidsmetodikk og bruk av IKT, har i ulike sammenhenger - blant annet i overordnet kompetansestrategi for NAV - vært nevnt som områder hvor NAV-kontorene trenger et løft. Ekspertgruppens forslag om tettere og mer arbeidsrettet oppfølging av brukerne, en mer framtredende rolle i arbeidsmarkedet for NAV-kontorene og et myndig NAV-kontor, vil medføre økt kompetansebehov på dels de samme områdene. Disse forslagene vil innebære mindre statlig styring, mer integrerte kontorer og et større faglig handlingsrom for NAV-kontorene når de skal løse sine oppgaver, altså et mer profesjonalisert NAV. Økt delegering av myndighet og større faglig handlingsrom for kontorene til å tilpasse tjenestene for å oppnå sine mål, innebærer at kompetansen blir enda viktigere enn i dag for å sikre gode tjenester. Ekspertgruppen ser behov for kompetanseutvikling blant annet på følgende områder: Økt arbeidsmarkedskunnskap både på mikro- og makronivå (blant annet bedre kunnskap om lokale og regionale arbeidsmarkeder, og hvordan arbeidslivet fungerer, kunnskap om samhandling med og bistand til arbeidsgiverne mv) Bedre kompetanse i brukeroppfølgingen knyttet blant annet til skjønnsanvendelse og bruk av IKT, og et kompetanseløft i tilknytning til arbeidsmetodikk og spesielt vanskelige og krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger Bedre lederkompetanse på NAV-kontorene, blant annet for å drive strategisk utviklingsarbeid, og å være pådriver for innovasjon og organisatorisk læring Økt kompetanse om brukergrupper med betydelig bistandsbehov, som for eksempel enkelte innvandrergrupper og personer med sammensatte behov, som sikrer at disse får den nødvendige bistand til å komme i arbeid og aktivitet 236 Side134

135 Kompetanse forutsetter kunnskap på saksområdet som den enkelte NAV-veileder arbeider med. I Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd som ble lagt fram våren 2012, framgår det at arbeids- og velferdsforvaltningen har et relativt svakt kunnskapsfundament for den brukernære yrkesutøvelsen og når det gjelder effekter av tiltak og bruk av prosedyrer i brukeroppfølgingen. Meldingen påpeker at det finnes få miljøer som har god og bred kompetanse på mer praksisrettet forskning og at det er få forskere med forskerkompetanse på området. Arbeids- og velferdsforvaltningen synes også å ha en svak forankring til relevante forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner som rekrutterer ansatte til ulike stillinger i forvaltningen. Bedre kunnskap på kompetansesvake områder som nevnt foran og utfordringer knyttet til forskning og utdanning, er også påpekt i kunnskapsstrategien for NAV. Ekspertgruppens forslag om å flytte arbeidslivssentrene inn i NAV-kontorene vil i noen grad kunne dekke opp kontorenes behov for bedre kompetanse og kunnskap om arbeidsmarkedet og virksomhetene To arenaer for læring NAVs tradisjoner og unike organisering gir store læringsutfordringer. Samtidig har NAV et kontinuerlig behov for læring og utvikling. Dette følger av NAVs omfattende samfunnsoppdrag, som består i å levere helhetlige tjenester på et høyt nivå til en stadig mer sammensatt befolkning. Tradisjonelt skiller en mellom to hovedarenaer for læring henholdsvis utdanningsinstitusjonene og formell kunnskapsutvikling som en arena, og den lærings- og erfaringsutviklingen som skjer gjennom yrkesutøvelsen som en annen arena. Ekspertgruppen vil understreke at begge disse to arenaene er viktige for at arbeids- og velferdsforvaltningen/nav-kontoret skal få utviklet nødvendig kompetanse og kunnskap til å ivareta sine samfunnsoppdrag. Det må være et mål at NAV er en kunnskapsbasert tjeneste som kjennetegnes av kvalitet, effektivitet og gode brukeropplevelser. Ekspertgruppen er kjent med at det nå pågår prosesser og er igangsatt tiltak, og særlig da på utdanningsarenaen, som vil kunne understøtte forslagene om en mer kompetent og kunnskapsbasert brukeroppfølging, et myndig NAV-kontor som har kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidslivets behov. På utdannings- og forskningssiden er Meld. St. 13 ( ) som ble lagt fram våren 2012 viktig. Et hovedbudskap i meldingen er at utdanning og forskning skal framskaffe kunnskap og kompetanse som i større grad enn i dag er innrettet mot tjenestenes behov, og at førstelinjetjenesten på de ulike tjenesteområdene (helse, barnevern, arbeid og velferd) må bli mer kunnskapsbasert. Meldingen understreker betydningen av godt samspill og samarbeid mellom de helse- og sosialfaglige utdanningene, forskning og tjenestene for å sikre kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og bedre tjenester gjennom videreutvikling og innovasjon. Dette tilsier i følge meldingen at disse utdanningene bør ha sterke fagmiljøer som driver, kjenner til og bruker forskning Videre påpekes at helhetlige brukerforløp og samhandling på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer, tilsier at de ulike utdanningsgruppene må bidra med hver sin kompetanse i et fleksibelt samarbeid og at ingen enkelt profesjon vil kunne gi brukerne et fullgodt tilbud alene. Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) er det igangsatt en rekke utviklingsoppgaver som vil kunne bidra til bedre kompetanse og kunnskap i de aktuelle tjenestene: 237 Side135

136 En tverrdepartemental arbeidsgruppe (KD, ASD, HOD, BLD) har utarbeidet forslag til et nytt system for styring av det faglige innholdet i helse- og sosialfagutdanningene, som skal erstatte ordningen med statlige rammeplaner som en del av disse utdanningene har i dag. Det nye systemet skal ha et tverrsektorielt perspektiv og sikre at utdanningstilbudet i større grad enn i dag reflekterer kompetansebehovet i tjenestene. Det nye systemet er i første omgang beregnet på grunnutdanningene, men er utformet slik at det også kan innlemme videreutdanningene. I tilknytning til dette pågår det også arbeid blant annet med å definere kunnskapsgrunnlaget og innholdet i sosialfagene, arbeid med krav til type, omfang av og kvalitet i praksisopplæringen, og hva som skal være felles innhold i utdanningene for velferdsyrkene. Etablering av et nytt forskningsprogram for praksisnær forskning i regi av Norges forskningsråd (PraksisVel). Målet med det nye programmet er å styrke forskningen for helse og velferdstjenestene og samtidig bidra til å øke forskningsforankringen i fagmiljøene som gir helse og sosialfaglig utdanning. Programmet skal møte kunnskapsbehovet både i spiss og i bredde - innenfor den enkelte sektor, og gjennom sektorovergripende og tverrvitenskapelig forskning og innovasjon legge til rette for en bedre integrering av kunnskap og samhandling på tvers. På arbeids- og velferdsforvaltningens område har en særlig understreket behovet for mer kunnskap og kompetanse på arbeidsinkludering som fagfelt, og som blant annet innbefatter samhandling og samhandling med aktørene i arbeidslivet. På bakgrunn av blant annet forslagene i Meld. St. 13 legger ekspertgruppen til grunn at det ikke er aktuelt å utvikle en egen NAV-profesjon, dvs. et dedikert utdanningsløp som forsyner NAV med saksbehandlere og veiledere. Selv om det finnes grunner for å utvikle en NAV-profesjon, ser ekspertgruppen også en rekke hensyn som taler mot dette. For det første er det krevende å skreddersy en utdanning til en etat som har en så bred oppgaveportefølje som NAV. For det andre vil det være uheldig å avskjære seg fra å rekruttere dyktige og motiverte kandidater fra andre studier, for eksempel ulike former for samfunnsfag ved universitetene. For det tredje vil etablering av et profesjonsstudium kunne føre til mindre interesse for forskning på NAV og NAV-relaterte temaer innenfor andre vitenskapelige disipliner. Ekspertgruppen vil understreke betydning av at Arbeids- og sosialdepartementet og NAV/kommunesektoren i de ulike pågående prosessene aktivt søker å påvirke innholdet i og utformingen av utdanningstilbudene mv. som retter seg mot NAV, slik at disse i større grad enn i dag reflekterer kunnskaps- og kompetansebehovene i organisasjonen. Det pågår også prosesser forankret i tjenestearenaen som vil ha betydning for kunnskaps- og kompetanseutviklingen på områder som ekspertgruppen mener det bør satses mer på. Det dreier seg bl.a. om: Etablering av et kunnskapssenter på arbeids- og velferdsområdet, med oppgave å foreta kunnskapsoppsummeringer, påvise kunnskapsmangler, drive rådgivning og formidle kunnskap om effekter av tiltak mv. Senteret er foreslått etablert som en egen enhet i tilknytning til Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Oppfølging av kompetanse- og kunnskapsstrategiene i NAV. Med utgangspunkt i kunnskapsstrategien er det utarbeidet en policy for samarbeid med universitetene og høyskolene som skal være retningsgivende for hvordan NAV på ulike nivåer skal forholde seg til utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene som er tilknyttet disse. Fylkesleddet har blant annet ansvar for å inngå gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler og etablere faste samarbeidsarenaer i alle fylker der det finnes 238 Side136

137 relevante høyskoleutdanninger. Et viktig mål i policyen er å bygge opp to til fire robuste universitets- og høyskolemiljøer innen 2020 med god kunnskap om NAV, som kan gi etterutdanningstilbud av høy kvalitet, og som er tilgjengelig for ansatte i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. Satsingen skal blant annet bidra til kompetanse- og kunnskapsutvikling på de prioriterte områdene i kompetansestrategien. Som ledd i kompetansestrategien skal Arbeids- og velferdsdirektoratet innføre strategisk kompetansestyring som verktøy for å forbedre måloppnåelsen i NAV. Fylkesmannen har i kraft av sin funksjon som tilsynsmyndighet og klageinstans for de kommunale tjenestene i NAV-kontoret en viktig rolle når det gjelder kompetanseutvikling for ansatte på kontorene som arbeider med disse sakene NAV som en lærende organisasjon Økt delegering av myndighet og større faglig handlingsrom for kontorene til å tilpasse tjenestene, stiller krav til at NAV i større grad enn i dag, må utvikles til å bli en lærende organisasjon hvor kunnskap opparbeides og spres på en hensiktsmessig måte. Istedenfor å sikre kvaliteten i tjenestene gjennom detaljert styring skal denne i større grad sikres ved at NAV-kontoret har profesjonelle medarbeidere og en organisasjon som legger til rette for kunnskapsutvikling og innovasjon. I forbindelse med sitt arbeid har ekspertgruppen fått laget et notat om NAV som lærende organisasjon.176 I notatet fremhever forfatterne at læring i organisasjoner kan foregå på minst tre nivåer: individ, gruppe og organisasjon. Ekspertgruppen vil påpeke at alle tre nivåer er viktig, men deres relative betydning vil blant annet avhenge av den bestemte organisasjonens egenart og dets omgivelser mv. 176 Ann-Helen Bay, Eric Breit, Anne Skevik Grødem, Knut Fossestøl og Lars Terum: Notat til ekspertgruppe Gjennomgang av NAV, 3 mars 2015 Notatet påpeker at noe av det som gjør spørsmål om læring i NAV med utgangspunkt i NAV-kontorene så komplekst, er at de har bruk for ulike former for kunnskap samtidig, og at mange læringsprosesser også opptrer simultant. Organisasjoner med ulike oppdrag og ulik organisering, lærer på forskjellige måter. Notatet knytter derfor ulike læringsprosesser i NAV til ulike idealtypiske læringsformer som er utviklet innenfor organisasjonsstudiene. Eksempler på dette er læring i form av standardisering av ferdigheter og erfaring, læring i form av profesjonell kunnskap og læring i form av nyskaping, prøving og feiling (forsøks- og utviklingsarbeid). I likhet med synspunktene som framkommer i notatet mener ekspertgruppen at læring som standardisering av ferdigheter og erfaring, er den læringsformen som synes å ha størst innvirkning på NAV-kontorenes organisering og oppgaveløsning i dag. Dette implementeres i form av ulike standarder for den individuelle oppfølgingen, i retningslinjer, rutiner og standardiserte opplæringsprogrammer. En utfordring med denne type læring er at ønsket om standardisering kan være vanskelig å gjennomføre på områder som er av skjønnsmessig og utviklingsmessig art, og hvor oppgaveløsninger er avhengig av samarbeidet med eksterne aktører. Læring gjennom standardisering kan dessuten komme i konflikt med den profesjonelle selvforståelsen til veilederne på kontoret, og det kan være utfordringer knyttet til kompetansen på de ulike IKT-systemene. Etter ekspertgruppens vurdering synes NAV ikke å ha funnet den riktige balansen mellom læring knyttet til standardisering, og læring knyttet til kontorets mål om å gi profesjonell 239 Side137

138 bistand til enkeltmennesker, de utviklingsoppgavene partnerskapet innebærer og det omfattende samfunnsoppdraget det har. Store og komplekse organisasjoner som NAV vil ha behov for en viss grad av standardiserte læringsmekanismer for å sikre likebehandling og effektivitet. Slike standarder må imidlertid mer fungere som veiledning for praksis enn som absolutte krav. Videre tilsier et mer myndig NAV-kontor og større faglig autonomi for den enkelte NAV-veileder, etter ekspertgruppens vurdering også at det må legges mer vekt på læring gjennom utøvelsen av en profesjonell veilederrolle, der bruk av profesjonelt skjønn i oppgaveløsningen står sentralt. Kombinert med mer samordnede styringssignaler mellom stat og kommune vil dette kunne skape mer integrerte kontorer, og en bedre balanse mellom ulike kunnskapsgrunnlag som i varierende grad finnes i NAV-kontorene. Hovedtyngden av kompetanseutvikling i kontorene vil skje i form av læring knyttet til arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med kommunesektoren bør vurdere behovet for en strategi for lokal læring knyttet til skjønns- og utviklingspregete oppgaver. Utvikling av profesjonell kunnskap som også innbefatter arbeidsmarkedskompetanse er en viktig oppgave for utdanningene som retter seg mot NAV, både som del av grunnutdanningene og i ulike videre- og etterutdanningstilbud. Dagens ansatte i NAV-kontorene består av ca 60 pst. som ble innlemmet fra de tidligere etatene og ca 40 pst. nyrekrutterte. Det er viktig at kompetansen og erfaringene disse har tilegnet seg understøttes av et etterutdanningstilbud. Det foreligger som nevnt samarbeids- og intensjonsavtaler mellom NAV og Universitets- og høyskolesektoren i noen fylker. Etter ekspertgruppens vurdering bør samhandlingen med UH-sektoren styrkes gjennom etablering av et program for etterutdanning. Å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger, vil være en viktig oppgave for et etterutdanningsprogram. Økt vekt på kompetanse, utviklingsrettet arbeid og innovasjon stiller store og til dels endrede krav til ledere i NAV-kontoret. For å styrke lederrollen, og bidra til at det er attraktivt å være leder i NAV foreslår ekspertgruppen at det etableres et lederprogram for ledere i NAV-kontor inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse. Styrken til disse lederprogrammene er at de kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap, noe som også er viktig for utvikling av ledere i NAV. Mer vekt på lokalt utviklingsarbeid og innovasjon fordrer en sentralt forankret strategi, og at NAVkontorene tilføres økonomiske ressurser til dette. Kontorene vil også trenge tilførsel av kompetanse i og med at dette er nye oppgaver som de fleste av de ansatte har arbeidet lite med. For å sikre en effektiv ressursbruk og understøtte kvalitetsutviklingen på praksisfeltet i NAV, foreslår ekspertgruppen at det etableres utviklings-/kompetanseenheter forankret på fylkes-/et nytt regionalt nivå. Det kan også vurderes om store kontorer eventuelt også skal få anledning til å opprette slike enheter. Målet med en slik organisering er å sikre at det arbeides dedikert med læring og utvikling til dels parallelt og til dels integrert med det arbeidet som gjøres i linjen. Dette kan bidra til at erfaringer og kunnskap fra lokalkontorene blir videreutviklet og implementert i hele organisasjonen. Enhetene må også bygge bro mellom utdanning, forskning og praksis, og bidra til at det tas kunnskapsbaserte beslutninger i tjenesten og i forvaltningen. Som en viktig del av styrkingen på dette området foreslår ekspertgruppen at det utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, både i og mellom NAV-kontor og mellom ulike nivåer i NAV. 240 Side138

139 Kunnskaps- og kompetanseutvikling handler blant annet om å bruke NAV-kontoret som en læringsarena. Det dreier seg om å ha erfaringsbasert læring i fokus ved å sette ord på den tause kunnskapen som den profesjonelle NAV-veilederen tilegner seg i yrkesutøvelsen og som ofte er vanskelig å systematisere, og å utveksle erfaringer og ta med seg felles erfaringer i videre arbeid. Dette krever at det eksisterer formelle arenaer for refleksjon og debatt om hva som er god veiledning og oppfølging på spesifikke områder, på lokalkontorene og/eller på regionalt nivå. I utviklingen av NAV som en lærende organisasjon vil det etter ekspertgruppens vurdering i tillegg være viktig å utnytte de mulighetene som ligger i å aktivisere de ressursene som allerede er tilgjengelige som kunnskapsbanker for lokalkontorene, men som kanskje ikke alltid brukes på måter som utløser potensialet. Slike ressurser kan inkludere lokalpolitikere og lokale organisasjoner, brukerpaneler, og de NAV-ansattes representanter i organer for medbestemmelse. Gjennom å utvikle tiltak som søker å mobilisere disse lokale ressursene i det videre lærings- og innovasjonsarbeidet i NAV innenfor de forvaltningspolitiske rammene, kan NAV-kontoret få erfaringer og innsikter som ellers ikke vil være tilgjengelig gjennom de ordinære kanalene. Myndiggjøring av NAV-kontorene på lokalt nivå handler også om hvordan NAV-leder, fylkesdirektør og kommunene kan bruke partnerskapsmøtene aktivt for å utvikle kontoret videre. Læring gjennom (prosjektbasert) utviklingsorganisering er rettet mot å løse problemer og skape ny kunnskap, for eksempel gjennom nye metoder eller verktøy. Her vil forsøksvirksomhet stå sentralt, som typisk forutsetter samarbeid på tvers mellom aktører med ulik kompetanse. Det nye forskningsprogrammet for praksisnær forskning i regi av Norges forskningsråd (PraksisVel) er viktig i denne sammenheng, og bør kunne bidra med forskningsbasert kunnskap av høy relevans for NAVkontorene. Generelt må programforskningen på arbeids- og velferdsområdet i regi av Norges forskningsråd bidra til å få fram mer kunnskap om samordnings- og samarbeidsutfordringene i skjæringspunktet mellom helsetjenester, Arbeids- og velferdsetaten og de arbeidsrettede tiltakene. Dette er viktig blant annet for å sikre helhetlige og effektive brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene. NAV bør også bruke egne FoU-midler til dette, eventuelt bruke en andel av midlene som er avsatt til Raskere tilbake for systematisk bygging av kunnskap om effekter av innsatsene. Det gjennomføres i dag en del forsøks- og utviklingsarbeid også i NAV. Et godt eksempel her er forsøket i Hedmark om konsekvent praktisering av aktivitetskravet etter åtte ukers sykmelding som nå blir implementert i hele etaten. Dette forsøket er imidlertid mer blant unntakene. Et generelt inntrykk fra disse satsingene er at forankring og videreføring er en utfordring, og at potensielle læringseffekter ved forsøksvirksomheten ikke alltid følges opp, verken med veiledning eller med tilrettelegging for informasjonsutveksling. Etter ekspertgruppens vurdering bør forsøks- og utviklingsarbeid få høyere status i NAV, og forholdet mellom løpende drift og utvikling bør bli et av de viktigste omdreiningspunktene for videre utvikling av NAV. Ekspertgruppen vil understreke at det må legges opp til en systematisk kunnskapsoppbygging om effekter av ulike tiltak og hva som er god praksis. Tiltak som ikke er dokumentert effektive, bør anses som utprøvende og må evalueres med tanke på effekt før det implementeres og regnes som et etablert tiltak/tilbud. NAV bør bidra til mer forskning og evalueringer av tiltak og ulike prosjekter som iverksettes i NAV, blant annet ved i større grad å gjennomføre endringer og utprøvinger i kontrollerte former, i samarbeid med forskningsmiljøer. Et eksempel på en slik utprøving er evalueringen av Senter for jobbmestring som er et tiltak fra NAV som skal hindre at personer med lettere psykiske 241 Side139

140 lidelser faller ut av arbeidsmarkedet og hjelpe de som alt har falt ut tilbake til jobb. Tiltaket er evaluert gjennom en randomisert kontrollert multisenterstudie. Ekspertgruppens ambisjon om å styrke NAV-kontorets evne til å lære av sine erfaringer og til å utvikle sin kompetanse stiller krav til alle nivåer i NAV. Utviklingsarbeid, erfaringsutveksling og læring må i større grad forankres og skje lokalt, i nært samarbeid med fylkes-/ev et framtidig regionnivå, der også forskningsmiljøer vil ha en viktig rolle. Arbeids- og velferdsdirektoratet, fylkes-/ev regionkontorene i samarbeid med kommunesektoren må koordinere kunnskapsutviklingen og ha et hovedansvar for å fremme læring i NAV, forankre læringsprosessene i organisasjonen, og utvikle sine nøkkelroller for at NAV skal bli en lærende organisasjon. Det handler også om å utvikle en ledelseskultur som i tillegg til å være resultatorientert også er fasiliterende. Arbeids- og velferdsdirektoratet, i samarbeid med den kommunale styringslinjen, bør legge mer vekt på å tilrettelegge for fagbasert lokalt utviklingsarbeid, og stimulere og bistå det regionale nivået i samhandlingen med forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Arbeids- og velferdsdirektoratet må også sørge for å initiere kompetanseutviklingsprogrammer, gjøre bidrag fra ulike forskningsmiljøer mv kjent for hele organisasjonen og bistå i etablering av lærings- og informasjonssløyfer. I et læringsperspektiv er det viktig å styrke samarbeidet mellom stat og kommune om lokalt utviklingsarbeid. Dette vil ikke minst handle om å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan dette praktiseres lokalt, og å utvikle arenaer for dialog og forhandlinger. 9.7 Oppsummering og forslag NAV-kontoret er gjennom de overordnede rammevilkårene i form av lover, forskrifter og økonomiske rammer underlagt en betydelig styring. I videre utvikling av lov- og regelverk må en søke å utvide det lokale handlingsrom. NAV-kontoret får i dag svært ulike rammebetingelser fra sine to eiere når det gjelder graden av egenproduksjon/ eksterne kjøp av tjenester og sentralisering/delegering av myndighet. Et myndig NAVkontor forutsetter at den statlige og kommunale delen av NAV-kontoret kommer nærmere hverandre, slik at de kan levere bedre tjenester til brukerne. Det er en større ubalanse i hvordan stat og kommune styrer og følger opp NAV-kontorene enn det som kan forklares ut i fra forskjellene i kommunale og statlige oppgaver i NAV-kontoret, og ekspertgruppen mener dette blant annet har bakgrunn i at Arbeids- og velferdsetaten praktiserer en for detaljert styring på ulike områder. Det første gjelder mål- og resultatstyringen gjennom målekortet. Det andre gjelder styringen av arbeidsmarkedstiltakene som etter gruppens vurdering har så mange styringskrav at det reduserer mulighetene til å tilpasse bruken til individuelle behov. Ekspertgruppen mener også at standarder og veiledere i NAV-kontoret i for stor grad praktiseres som prosedyrer som skal følges, enn som veiledere som kan være nyttige i det daglige arbeidet. For kommunal del av NAV mener ekspertgruppen at det er behov for noe styrking av kommunens styringsmulighet. Mer samordnede styringssignaler mot NAV-kontoret gir større faglig handlingsrom. Det gjør at lederrollen blir viktigere for å sikre gode tjenester til brukerne. NAV-kontor lederen kan i mindre grad basere seg på å følge opp detaljerte styringssignaler, men må ta et helhetlig ansvar for hvordan kontoret jobber for å få flere brukere til å forbli/komme i jobb. Ekspertgruppen mener også at lederne i større grad, enn i dag må benytte det handlingsrommet som allerede ligger i partnerskapet. 242 Side140

141 Et mer myndig NAV-kontor med større faglig handlingsrom innebærer at en del av ansvaret for kompetanse- og kunnskapsutvikling bør flyttes ut av Arbeids- og velferdsdirektoratet og nedover til et nytt regionalt mellomledd og til NAV-kontoret. Større og færre NAV-kontor i forbindelse med en ny kommunestruktur legger også til rette for å opprette et nytt regionledd i Arbeids- og velferdsetaten og legge ned fylkesleddet. For å samle ansvaret for faglig veiledning og rådgiving til NAV-kontoret mener ekspertgruppen det bør vurderes å flytte fylkesmannens veiledningsfunksjon overfor NAV-kontorene til et nytt regionnivå i Arbeids- og velferdsetaten. Ekspertgruppen mener at det fortsatt bør være lokal handlefrihet i valg av kommunalt tjenesteinnhold i NAV-kontoret, dvs. at etaten og kommunen kan avtale at også andre kommunale tjenester kan inngå i kontoret. Dette vil etter ekspertgruppens vurdering også være naturlig med tanke på i større grad å legge til rette for myndige NAV-kontor. Når det gjelder framtidig oppgavefordeling mellom stat og kommune mener ekspertgruppen, som det også ble foreslått i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner å utrede nærmere om kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utvides til å gjelde varig tilrettelagt arbeid/ varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO). Dette er en type tiltak som ikke har overgang til arbeid som sitt hovedmål, og hvor kommunene i dag har en rekke tilbud som kan sies å overlappe med statlige tiltak. Generelt sett synes NAV-kontorene å ha kompetanse til å kunne håndtere sine oppgaver. En stor andel av nye medarbeidere til kontorene rekrutteres i dag fra høyere utdanning og/eller spesifikk studieretning. Ulike undersøkelser av kompetansebehovet blant ansatte og ledere i NAV-kontorene viser imidlertid et sammensatt bilde. Noen mener at kontorene har tilfredsstillende kompetanse, mens andre mener at de bare i noen grad har riktig kompetansesammensetning. Økt delegering av myndighet og større faglig handlingsrom for kontorene til å tilpasse tjenestene for å oppnå sine mål, innebærer at kompetansen blir enda viktigere enn i dag for å sikre gode tjenester. Ekspertgruppen ser behov for kompetanseutvikling på følgende områder: arbeidsmarkedskunnskap, brukeroppfølging, lederkompetanse og kompetanse om brukergrupper med betydelig bistandsbehov. Ekspertgruppen er kjent med at det nå pågår prosesser og er igangsatt tiltak, og særlig da på utdanningsarenaen, som vil kunne understøtte forslagene om en mer kompetent og kunnskapsbasert brukeroppfølging, et myndig NAV-kontor som har kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidslivets behov. I tillegg mener ekspertgruppen det er behov for tiltak for å utvikle NAV som en lærende organisasjon. Ekspertgruppen foreslår: NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. Både styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av målog resultatstyring. Kvalitetssikring og kontroll må flyttes fra prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav til evaluering av møtene med bruker og resultatene av møtene. Det anbefales en felles tariffavtale for NAV. Ekspertgruppen mener ulike lønns- og arbeidsvilkår utgjør unødige barrierer for å skape integrerte NAV-kontor. En felles tariffavtale vil gjøre det enklere å utvikle en felles personalpolitikk for hele kontoret. Evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. NAV fylke og de aktuelle kommunene bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. 243 Side141

142 Minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side avvikles, slik at Arbeidsog velferdsetaten kan disponere ressursene basert på behov. Det må bli færre NAV-kontor med større kompetansemiljøer som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsområder I forbindelse med kommunereformen må arbeids- og velferdsetaten vurdere å slå sammen fylkeskontorene til regionale enheter, med mål om flytte personellressurser ut til NAV-kontoret. NAV-kontorets omgivelser må bli mer koordinert. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/region. Dette gir mer samlet, koordinert og konsistent rådgivning til NAV-kontoret og fylkesmannens tilsyns og klagerolle blir klarere. Ekspertgruppen støtter forslaget i Meld. St. 14 om å utrede nærmere om kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utvides til å gjelde varig tilrettelagt arbeid/ varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO). Det bør utarbeides et program for etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, blant annet med sikte på å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger. Sikre at NAV-kontorene har nødvendige ressurser til arbeidet med læring og innovasjon, og kan få faglig støtte fra utviklings-/kompetanseenheter som etableres på fylkes/ regionalt nivå, i samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Etablere et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap. NAV bør bidra til mer forskning og evalueringer av tiltak og ulike prosjekter som iverksettes blant annet ved i større grad å gjennomføre endringer og utprøvinger i kontrollerte former, i samarbeid med forskningsmiljøer. Når NAV skal implementere nye tiltak eller tilbud, bør dette i størst mulig grad følges med implementeringsforskning for å vurdere effekten av tiltakene. Programforskningen på arbeids- og velferdsområdet i regi av Norges forskningsråd må bidra til mer forskning knyttet til samordnings- og samarbeidsutfordringene i skjæringspunktet mellom helsetjenester, Arbeids- og velferdsetaten og de arbeidsrettede tiltakene, blant annet for å sikre helhetlige og effektivt brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene. NAV må utvikles som lærende organisasjon i samarbeid mellom stat og kommune. Det må utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forsøks- og utviklingsarbeid, både mellom NAV-kontor, og mellom nivåer i NAV. Etter utvalgets oppfatning bør det etableres et forsknings- og utviklingsprogram med tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser for å sikre en profesjonell og enhetlig utvikling av tjenester som favner både helseog arbeidsdimensjonene for å sikre helhetlige og effektive brukerløp. Arbeids- og sosialdepartementet og NAV/kommunesektoren må i ulike pågående prosesser tydeliggjøre hvilken kompetanse NAV etterspør, med sikte på å påvirke innholdet i utdanningene som fører til ansettelse i NAV, slik at disse i større grad enn i dag reflekterer kompetansebehovene i NAV. Side142

143 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Kriterier for helsefremmede skoler 2 Kriterier for helsefremmede barnehager 3 veileder, helsefremmende skoler 4 veileder, helsefremmende barnehager 5 Høringssvar - Kriterier for helsefremmede skoler og barnehager Kriterier for helsefremmede skoler og barnehager Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Marit Rødsmoen og Hanne Bråthen Sammendrag av saken: Halden kommune ved kommunalsjef Jane Short Aurlien besluttet å delta i et to-årig regionalt prosjekt for helsefremmende barnehager og grunnskoler. Prosjekt «Atten tusen timer helsefremmende barnehager og grunnskoler» startet opp Prosjektet har hatt som et av sine mål første driftsår å utvikle et sett med kriterier for hva vi forstår med helsefremmende barnehager og grunnskoler. Prosjektet skal etter planen avsluttes i Opplæring, kultur og helsekomiteen i fylkeskommunen besluttet å etablere et «Nettverk for helsefremmendebarnehager og skoler» Dette nettverket foreslår nå et sett kriterier som grunnlag for godkjenning som helsefremmende skole eller barnehage. I Nettverket har det vært deltakelse fra Halden kommune med Folkehelserådgiver Gun Kleve, Enhetsleder Marit Rødsmoen og enhetsleder Hanne Bråthen. Rådmannens innstilling: 1. Kriterier for helsefremmende barnehager med tilhørende veileder vedtas 2. Kriterier for helsefremmende grunnskoler med tilhørende veileder vedtas. Side143

144 Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Utvalgsleder fremmet Rådmannens innstilling. Forslaget ble enstemmig vedtatt 1. Kriterier for helsefremmende barnehager med tilhørende veileder vedtas 2. Kriterier for helsefremmende grunnskoler med tilhørende veileder vedtas. Vedtak: 1. Kriterier for helsefremmende barnehager med tilhørende veileder vedtas 2. Kriterier for helsefremmende grunnskoler med tilhørende veileder vedtas. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Geir Helge Sandsmark, V, fremmet innstillingen fra HUO. Vedtak: 1. Kriterier for helsefremmende barnehager med tilhørende veileder vedtas 2. Kriterier for helsefremmende grunnskoler med tilhørende veileder vedtas. Saksutredning: Helsefremmende barnehager og skoler er virksomheter som styrker barnas og elevenes fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på det sosiale og fysiske miljøet, innholdet og arbeidet i barnehagen, skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen i skolen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Grunnlaget for kriteriene er bl.a. FNs Barnekonvensjon, Barnehageloven, Opplæringsloven, Folkehelseloven, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og andre aktuelle forskrifter. Regional plan for folkehelse beskriver arbeid med helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler som tiltak for å bidra til bedre folkehelse i fylket og til utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. Halden kommunes egen oversikt over «helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne»(2015) viser at det er utfordringer i kommunen i forhold til utjevning av sosiale helseforskjeller, særlig rettet mot barnefamilier. Prosjekt «attentusen timer - helsefremmende barnehager og grunnskoler» er et av tiltakene for å bidra til utjevning. Helsefremmende barnehager og grunnskoler; 14 virksomheter, fordelt på 9 barnehager og 5 skoler, i 9 ulike kommuner, deltar i prosjekt «Atten tusen timer helsefremmende barnehager og grunnskoler». Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for prosjektet, og folkehelseseksjonen er prosjektleder. Side144

145 Prosjektet har utarbeidet et utkast til kriterier for helsefremmende barnehager, med tilhørende veileder, og utkast til kriterier for helsefremmende grunnskoler med tilhørende veileder. Disse er vedlagt. Utkastene ble sendt på høring i virksomhetene som deltar i prosjektet, samt til aktører som har bidratt med ideer og innspill i utarbeidelsesfasen. Ved høringsfristens utløp er det kommet høringsuttalelser fra SU i Symra barnehage, Prestenga barnehage, Råde, Aremark, Askim, Eidsberg, Halden og Trøgstad kommuner, Helsehuset Indre Østfold, Helsedirektoratet og Fagforbundet Østfold. Det er i hovedsak bare positive tilbakemeldinger fra høringsinstansene. Det er ingen forslag til endring av selve kriteriene, men noen kommentarer til innhold og bruk av ord i veilederne. Disse er i all hovedsak tatt til etterretning, og skrevet inn i de vedlagte dokumentene. Kvalifiseringsprosess; Barnehager og skoler som ønsker å bli kvalifisert som helsefremmende virksomhet må dokumentere gjennom en søknad at de oppfyller minimum 80 % av kriteriene for «sin» type virksomhet. To av kriteriene, henholdsvis nr. 8 og 9 for barnehager, og nr. 9 og 10 for grunnskoler må oppfylles av alle som søker om kvalifisering. Dette er kriterier som handler om forankring og organisering av det helsefremmende arbeidet. Arbeidet med kvalifisering som helsefremmende virksomhet skal være en aktiv prosess i miljøet som skaper entusiasme ved at barn, elever, ansatte, ledelse og foresatte jobber sammen med stolthet for sin virksomhet. To år er anslått tid for arbeidet med å søke om å bli kvalifisert som helsefremmende virksomhet. løpet av prosjektperioden for «Atten tusen timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler» vil den endelige kvalifiseringsprosessen for disse barnehager og grunnskoler bli utviklet og avklart. Rådmannens vurdering Rådmannen bemerker at høringsinstansene er svært positive til de foreliggende kriteriene, og at også flere av kommunene beskriver at kriteriene vil bidra positivt til folkehelsearbeidet både internt i virksomhetene og i kommunens arbeid. Haldens høringssvar følger som vedlegg. Rådmannen støtter at det i løpet av prosjektperioden for prosjekt «Atten tusen timer» utvikles et system for å kvalifisere virksomheter som søker om å bli godkjente som helsefremmende, og at Halden kommune tar dette i bruk når det er klart. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kent - Arne Andreassen Side145

146 Logo kommune Kriterier for helsefremmende grunnskoler i Østfold God helse og livskvalitet er en forutsetning for barn og unges utvikling, læring og mestring. Skolen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn og unge. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Med helsefremmende skoler forstår Østfoldhelsa og.. kommune skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. 1. Skolen legger til rette for at alle elever kan være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. 2. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen oppfylles. 3. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som legger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der den enkelte elev kan oppleve trygghet, tilhørighet og mestring. 4. Skolen har rutiner for å forebygge tidlig debut og bruk av tobakk, rus- og dopingmidler. 5. Skolen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker. 6. Skolen har rutiner for samarbeid med, og medvirkning fra, elever og foresatte. 7. Skolen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn og unge. 8. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoletiden i minst 30 % stilling pr 100 elever for barnetrinn og minst 15 % stilling pr 100 elever for ungdomstrinnet. 9. Helsefremmende arbeid er forankret i skolens styringsdokumenter, kvalitetsstyrings-systemer og arbeidsmåter. 10. Folkehelsearbeidet på skolen er organisert i en arbeidsgruppe med representanter for ledelse, elevråd, skolefritidsordning, samarbeidsutvalg og andre samarbeidspartnere. Vedtatt av styret for Østfoldhelsa Side146

147 Logo kommune Vedtatt av styret for Østfoldhelsa Side147

148 Logo kommune eller privat barnehage Kriterier for helsefremmende barnehager i Østfold God helse og livskvalitet er en forutsetning for barns utvikling, læring og mestring. Barnehagen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn. Det helsefremmende arbeidet i barnehagen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til å gi barna et godt grunnlag for å gjennomføre det 13- årige opplæringsløpet. Med helsefremmende barnehager forstår Østfoldhelsa og kommune /barnehageeier, barnehager som styrker barnas fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på det sosiale og fysiske miljøet, innholdet og arbeidet i barnehagen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Helsefremmende barnehager bidrar til utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. 1. Barnehagen legger til rette for at alle barn kan være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. 2. Barnehagen legger til rette for god balanse mellom aktivitet og hvile for hvert enkelt barn. 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen oppfylles. 4. Barnehagen har rutiner for god hygiene. 5. Barnehagen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker. 6. Barnehagen har rutiner for samarbeid med foresatte og legger til rette for foresattes medvirkning i hverdagen. 7. Barnehagen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn. 8. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystem og arbeidsmåter. 9. Barnehagen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som legger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der det enkelte barn opplever trygghet, tilhørighet og mestring. Vedtatt av styret for Østfoldhelsa Side148

149 Logo kommune Kriterier for helsefremmende grunnskoler. Veileder Kriterier for helsefremmende grunnskoler er utviklet i prosjektet «Atten tusen timer» i Østfold ( ). Arbeidet er koordinert med pågående arbeid med å utvikle nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og skoler. Med helsefremmende skoler forstår Østfoldhelsa og. kommune skoler som styrker elevenes fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Helsefremmende skoler bidrar til utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. Formål med kriteriene; Kriterier for helsefremmende grunnskoler i Østfold skal være en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet «helsefremmende grunnskole». Kriteriene skal benyttes for å sikre synliggjøring, forankring og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å kvalifisere skolen som en helsefremmende virksomhet. Kvalifisering som helsefremmende skole; Østfoldhelsa anbefaler at alle skoler i fylket jobber for å bli kvalifisert som helsefremmende skole. Prosessen med kvalifisering som helsefremmende skole skal gi en merverdi for virksomheten. Kvalifisering som helsefremmende skole innebærer at skolen gjennom en aktiv prosess i miljøet dokumenterer med en søknad at de oppfyller minst 80 % av kriteriene, herunder kriteriene 9 og 10. Prosessen med kvalifisering skal skape entusiasme, også ved at elever, ansatte, ledelse og foresatte jobber sammen med stolthet for egen virksomhet. To år er anslått tid for kvalifiseringsarbeidet. Skolen rekvalifiseres deretter hvert tredje år, dersom skolen fortsatt kan dokumentere at de er en helsefremmende virksomhet. Vedtak; Kriteriene med tilhørende veileder bør vedtas av styret for Østfoldhelsa, og i de enkelte kommunene. 1 Side149

150 Logo kommune Forankring av kriteriene i lovverk og nasjonale anbefalinger og føringer, samt gode tips og ideer til helsefremmende arbeid; Grunnlaget for kriterier for helsefremmende grunnskoler er bl.a. FNs Barnekonvensjon, Opplæringsloven, Folkehelseloven, Kommuneloven, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og gjeldende forskrifter og fagplaner for grunnskolen. Det forutsettes at skolen følger gjeldende lover og forskrifter, og er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I begrepet skole inkluderes også skolefritidsordningen. Gjennom Folkehelseloven er kommuner, fylkeskommuner, kommunale tjenester og private skoler pålagt å ha fokus på «helse i alt» i sitt daglige arbeid. Utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen er et annet av de grunnleggende prinsippene i folkehelseloven. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kriteriene bygger på at det allerede gjøres mye godt folkehelsearbeid i skolen. Kriteriene bidrar til å systematisere og forankre det gode arbeidet. Ansatte med oppdatert og god kompetanse er noe av det viktigste grunnlaget for å sikre en god helsefremmende hverdag i skolen. Denne veilederen utdyper og forklarer kriteriesettet. Veilederen gir først en utdypende forklaring av det enkelte kriteriet, forankrer kriteriet i aktuelt lovverk og nasjonale anbefalinger og føringer, og gir også i noen grad tips og ideer til helsefremmende arbeid i skolen. 1. Skolen legger til rette for at alle elever kan være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Allsidig fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk, psykisk og motorisk utvikling hos barn og unge. Det er også med på å forebygge en rekke sykdommer og helseplager senere i livet. Fysisk inaktivitet i befolkningen er i ferd med å bli vår tids største helsetrussel. Alt tyder på at også barn og unge er betydelig mindre fysisk aktive enn tidligere. Endret lekemønster og endret bruk av fritid, som resultat av et stort og voksende tilbud av ulike skjermaktiviteter, er sammen med økt motorisert transport viktige årsaker til dette. Foresatte har hovedansvaret for at barn og unge utfordres til fysisk aktivitet, men ettersom barn og unge tilbringer mye tid i skole og skolefritidsordning må skolen også ta en stor del av ansvaret for deres fysiske aktivitetsbehov. Sammen har foresatte og skolen ansvar for at barn og unge er i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag. En helsefremmende skole benytter kroppsøvingsfaget til å gi alle elever positive opplevelser knyttet til bevegelsesglede og kroppslig læring. 2 Side150

151 Logo kommune Lovverk og føringer; Opplæringsloven 9a. «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Forskrift til opplæringsloven 1-1a: Rett til fysisk aktivitet «Elever på årstrinn skal jevnlig ha fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Tilsammen skal dette utgjøre 76 timer innenfor årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegges slik at alle elever, uten omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, mestring, fellesskap og variasjon i skoledagen» Læreplan Kroppsøvingsfaget Formål i faget er at det skal være et allmenndannende fag som inspirerer til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Helsedirektoratet; Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting; «Barn og unge anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, alternativt fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. De aller fleste bruker en stor del av dagen i ro. Barn, unge, voksne og eldre anbefales å redusere tiden de bruker i ro eller er stillesittende. Langvarig stillesitting eller tid i ro bør unngås. Barn og unge bør ha mulighet til regelmessige korte pauser med lett muskelaktivitet i noen minutter». Helsedirektoratet Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 10; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile». Tips og ideer; Nyere forskning tyder på at barnas fysiske aktivitetsbehov er større enn tidligere antatt dersom optimal utvikling og forebygging av senere sykdom ønskes. Derfor bør en helsefremmende grunnskole kunne tilby minimum 60 minutter allsidig fysisk aktivitet i løpet av dagen. Tilbudet bør være mest mulig variert og stimulere ulike fysiske, sosiale og motoriske ferdigheter. Muligheter til aktivitet både ute og inne må benyttes og utvikles. Det anbefales å stimulere mest mulig til fysisk aktivitet utendørs. 3 Side151

152 Logo kommune Skolen har mange arenaer for å fremme mer fysisk aktivitet: Kroppsøvingsfaget bør ha fokus på allsidighet, samhandling, og ta utgangspunkt i elevenes interesser for fysisk aktivitet Valgfaget fysisk aktivitet og helse Skolegården bør inspirere til allsidige aktiviteter og bevegelsesglede Skoleveien; alle elever bør oppfordres til å gå sykle til skolen Skolefagene bør oppfordres til å bruke fysisk aktivitet i undervisningen Helsedirektoratet; Anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting 0-5 år. og Østfold fylkeskommune; Bevegelsesglede og matglede. Idehefte for barnehagen og SFO Oslofjorden friluftsråd; Læring i friluft 2. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen oppfylles Grunnlaget for elevenes kosthold legges i hjemmet, men skolen og skolefritidsordningen har en viktig rolle. Mange spiser flere av dagens måltider på skolen. Tilrettelegging for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud på skolen vil bidra til at elevene får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold. Nordiske erfaringer og forskning viser at å tilby elevene sunn mat og hindre tilgang til usunn mat/drikke er et middel for å bedre kostholdsvanene. Usunne levevaner hos barn og ungdom kan ha betydning for læring. Det pågår mye forskning som indikerer sammenheng mellom usunne levevaner og redusert kognitiv funksjon og lave skoleprestasjoner. En ny norsk studie finner også en slik sammenheng. I den norske studien pekte frokost og skolemat seg ut som viktige bidragsytere til bedre skoleprestasjoner. Mat og måltider er ikke bare næringsstoffer, men også trivsel. Ei attraktiv kantine er en møteplass, og et viktig bidrag til et godt psykososialt miljø. Retningslinjer for skolemåltidet er forankret i lovverket gjennom «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» 11, og veilederen til forskriften. Undervisning i ulike fag må bidra til at elevene utvikler forståelse for at sunne levevaner og skoleresultater henger sammen. Ernæring er tema i fagene mat og helse, naturfag og kroppsøving. Skoleeier må sikre at skolen har relevant kompetanse til å undervise i dette temaet i de ulike fagene. En helsefremmende skole benytter faget Mat & helse i arbeidet med å lære elever matglede, dannelse, kultur, tradisjon og sammenheng mellom kosthold og helse. 4 Side152

153 Logo kommune Lovverk og føringer; Forskrift om miljørettet helsevern 11; «Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen». Helsedirektoratet; Anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet; Retningslinjer for mat og måltider i skolen. (disse revideres i 2015) Tips og ideer; Association of lifestyle habits and academic achievement in Norwegian adolescents: a cross-sectional study. Tonje H Stea and Monica K Torstveit. BMC Public Health 2014, 14:829 Østfold fylkeskommune; Bevegelsesglede og matglede. Idehefte for barnehagen og SFO Helsedirektoratet og Mattilsynet; Kostplanleggeren Skolefruktordningen; Alle skoler kan benytte seg av en abonnementsordning for skolefrukt, organisert gjennom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Evaluering av en gratis skolefruktordning for barneskoleelever har vist at den bidrar til at elever spiser mer frukt og grønnsaker, at høyere inntak holder seg over tid og at inntaket av usunn mat reduseres 3. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som legger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der den enkelte elev kan oppleve trygghet, tilhørighet og mestring. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elever og ansatte opplever dette. Alle elever i grunnskole og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevers læring henger tett sammen med et skolemiljø som er helsefremmende og trivselsfremmende. Forhold som er grunnleggende for arbeidet med å utvikle og opprettholde et godt psykososialt læringsmiljø er klasseledelse, positive relasjoner mellom elev og lærer, positive relasjoner og kultur for læring blant elevene, godt samarbeid mellom skole og hjem og god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. En helsefremmende skole prioriterer det holdningsskapende og trivselsfremmende arbeidet og legger vekt på den positive vekselvirkningen mellom et godt psykososialt skolemiljø og et godt læringsmiljø. 5 Side153

154 Logo kommune Elevenes læringsmiljø i en helsefremmende skole tilrettelegges for at hver enkelt elev skal oppleve trivsel, trygghet og mestring, og føle at de duger. Den enkelte eleven skal oppleve tilhørighet og inkludering i egen klasse og på egen skole, og ha et skolemiljø fritt for mobbing og krenkende atferd. Brudd på retten til et godt læringsmiljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte på en helsefremmende skole. Lovverk og føringer; Opplæringsloven 9a; «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Opplæringsloven 9a-4; Systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet (internkontroll) Lov om folkehelsearbeid. «Helse i alt» er et overordnet mål for skolens virksomhet. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 12; «Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold». Tips og gode ideer; Utdanningsdirektoratet om klasseledelse; Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger; 4. Skolen har rutiner for å forebygge tidlig debut og bruk av rusmidler og tobakk. Med «tobakksbruk» menes bruk av alle typer tobakk, røyk, snus, skråtobakk o.a. I det tobakksforebyggende arbeid er det særlig viktig å hindre nyrekruttering av tobakksbrukere. Ungdomsårene er en periode der mange utsettes for røykedebut, særlig er overgangsperioden mellom ungdomsskole og videregående skole utsatt. En stor internasjonal undersøkelse i 2013 viste at åtte av ti 15-åringer hadde smakt alkohol minst en gang, og at to av tre hadde vært beruset minst en gang. Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole og tiden i videregående skole er en viktig periode for å etablere ungdoms alkoholvaner. Alkohol er det klart største rusmiddelproblemet i Norge, både blant elever og i befolkningen totalt sett. En marginal andel av ungdom benytter illegale rusmidler eller dopingmidler. Denne andelen ser ikke ut til å øke i ungdomsmiljøene. Skolen er en viktig arena for å jobbe med holdninger og atferd til tobakk og rusmidler. Det er også et mål med det tobakks- og rusforebyggende arbeidet på skolen at elever tilegner seg holdninger og atferd som setter dem i stand til å ta gode valg for seg selv, også på fritiden. Skolen må ha tydelige 6 Side154

155 Logo kommune og felles regler og rutiner for hvordan man forholder seg til elever som man antar at har eller er i ferd med å utvikle et rusproblem, eller som kommer ruset på skolen. Ansatte ved skoler har et særskilt ansvar som rollemodeller. Arbeidsgiver har derfor i medhold av sin styringsrett anledning til å pålegge de ansatte å avstå fra tobakksbruk i arbeidstiden. For helsefremmende skoler må alle ansatte som har elevkontakt i løpet av skoledagen ikke bruke tobakk i skoletiden. Kommunen får utvidet sitt tilsynsansvar til også å føre tilsyn med forbudet mot røyking på skolenes uteområder, samt med forbudet mot tobakksbruk i skoletiden for elevene. I det daglige vil det være rektor som har ansvar for å håndheve forbudet. Det er kommunen som har ansvar for rusmiddelpolitikken, slik som salgs- og skjenketider, antallet salgs- og skjenkesteder og for samarbeid med politiet om å skape gode lokalsamfunn. Målet for rusmiddelpolitikken er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltindividet, tredje part og samfunnet. Lovverk og føringer; Lov om vern mot tobakksskader 12. Røykeforbud i lokaler og transportmidler. Fra 1. juli 2014 gjelder følgende endring i tobakksskadeloven. Tobakksbruk er forbudt i barnehagers og skolers lokaler og uteområder 26 og 27. Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden. Opplæringsloven 3-7. Ordensreglement og liknande. «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte skolen». Alkoholloven 1-7d; «Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan». Tips og ideer; FRI er et program som er vist at har god effekt på å få ungdomsskoleelever til å la være å begynne å røyke. Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen; Støttemateriell for bruk i skolen. Rusmiddelforebyggende arbeid, forslag til læringsaktiviteter; Örebro-modellen; 7 Side155

156 Logo kommune 5. Skolen arbeider systematisk for å forebygge sykdom, skader og ulykker. Barn og unge er i en konstant opplæringssituasjon og det er mange aktiviteter de ikke behersker. Barn og unges mulighet til å ha innflytelse på sine fysiske omgivelser er ofte små. Det pålegger derfor skolen et særskilt ansvar for å sikre at både opplæringen og det fysiske miljøet i skolen forebygger skader og ulykker. Skolen må i sitt arbeid med å forebygge skader og ulykker ikke eliminere elevenes muligheter til kroppslig og annen læring som bidrar til å flytte grenser for eleven. Lovverk og føringer; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. «Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning». Opplæringsloven 9a-2 og 9a-4. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 14; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 15; «Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan førstehjelp ytes». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 17; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig». 6. Skolen har rutiner for samarbeid med, og medvirkning fra elever og foresatte. Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og dannelse. Dette prinsippet er nedfelt i Barnekonvensjonen og i Barneloven. Lovverk og føringer; 8 Side156

157 Logo kommune Opplæringsloven 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørge for foreldresamarbeid. «Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for samarbeid med foreldre, tilpasset grunnskolen og videregående opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta hensyn til lokale tilhøve». Opplæringsloven 11 om organer for brukermedvirkning i skolen; 11-1 samarbeidsutvalg, 11-1a skolemiljøutvalg, 11-2 elevråd og 11-4 foreldreråd. 7. Skolen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn og unge. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at skolen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Samarbeid mellom barnehage, barnetrinn, ungdomstrinn og videregående skole er sentralt, for å sikre effektiv overgang og skolestart. Både foreldre og skole kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Lovverk og føringer; Opplæringsloven forankrer samarbeidet mellom skolen og andre fagfelt og tjenester for barn og unge; 15-1 fastslår at skolen omfattes av forvaltningsloven, 15-3 beskriver opplysningsplikt til barneverntjenesten, 15-4 tilsvarende for sosialtjenesten og 15-5 plikt til å delta i utarbeiding av individuell plan. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2. «Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skole og helsestasjonstjeneste». Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-4. «Kommunens ansvar innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her». Folkehelseloven 7; «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom». 9 Side157

158 Logo kommune 8. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoletiden i minst 30 % stilling pr 100 elever for barnetrinnet og minst 15 % stilling pr 100 elever for ungdomstrinnet. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste i kommunen, som gjennom sin forskrift har et forpliktende samarbeid med skolen. Skolehelsetjenesten har primært et «friskfokus» og helsefremmende fokus, men skal også ha fokus på å avdekke skjevutvikling eller barn og unge i risiko. Skolehelsetjenesten er en viktig arena for tidlig intervensjon, og har kompetanse på å fange opp signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik. Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene. Skolehelsetjenesten er elevenes bedriftshelsetjeneste. Lovverk og føringer; Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 1-1; «Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader». Helsedirektoratet; IS-1798 «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» lanserer begrepet normtall for funksjoner i skolehelsetjenesten. Tips og ideer; Tips til samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten: Formalisert tverrfaglig samarbeid, med faste tverrfaglige møter Samarbeid om gjennomføring av psykisk helseprogrammer Samarbeid om fraværsoppfølging av elever med bekymringsfylt fravær Representasjon fra skolehelsetjenesten inn i skolemiljøutvalget Samarbeid om mobbeforebyggende (manifest mot mobbing) og rusforebyggende tiltak Samarbeid om generelt helsefremmende tiltak, felles årshjul for skole og skolehelsetjenesten 10 Side158

159 Logo kommune 9. Helsefremmende arbeid er forankret i skolens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystemer og arbeidsmåter. Helsefremmende arbeid skal være del av det systematiske arbeidet og prege skolens arbeid i det daglige. Det helsefremmende arbeidet bør i minst mulig grad være preget av enkelttiltak og happenings, men må være forankret skolens ordinære arbeidsoppgaver og arbeidsmåter. Forankring må skje i alle ledd; elever, ansatte og ledelse. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal være kunnskapsbasert. Skolen evaluerer seg selv jevnlig. Med styringsdokumenter menes bla. vedtekter, virksomhetsplan, årsplan, periodeplaner, plan for evaluering av virksomheten og plan for kompetanseheving. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag. Det helsefremmende arbeidet evalueres jevnlig. Med kvalitetsstyringssystemer menes det systemet som virksomhetens eier benytter for kvalitetsstyring og kvalitetsutvikling i virksomheten. Dette vil være forskjellig i de ulike kommunene. Kvalitetsstyringssystemet bør sikre at virksomheten rapporterer på helsefremmende arbeid og måloppnåelse knyttet til dette. De ansatte i skolen er gode rollemodeller for barn og unge i deres utvikling og læring. Helsefremmende skoler er også et godt sted for de ansatte å jobbe. Lovverk og føringer; Opplæringsloven 9a-1; «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Opplæringsloven 9a-4; «Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet». Lov om folkehelsearbeid 4. «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». «Helse i alt» er et overordnet mål for kommunen, inklusiv skolens virksomhet. 11 Side159

160 Logo kommune Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 1; «Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». Formålet med forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler er å sikre at elevenes arbeidsmiljø ivaretas. Formålsparagrafen understreker betydningen av at barn og unges arbeidsmiljø på en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikke bare holde negative miljøeffekter i sjakk. Den innebærer videre at helsefaglig kompetanse involveres sammen med teknisk-, pedagogisk- og planfaglig kompetanse når skolen planlegges, drives og vedlikeholdes. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler plasserer ansvar for miljørettet helsevern hos leder og eier av virksomheten. Forskriften har en rekke bestemmelser om miljørettede forhold, som bl.a. utforming av uteområde, muligheter for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig beredskap, inneklima og luftkvalitet. Det er kommunen som fører tilsyn med at virksomheten oppfyller kravene i forskriften, og godkjenner virksomheten. Helsedirektoratet; Helse og miljø i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler Folkehelsearbeidet på skolen er organisert i en arbeidsgruppe med representanter for ledelse, elevråd, skolefritidsordning, samarbeidsutvalg og andre samarbeidspartnere. Folkehelsearbeid er tverrfaglig arbeid som best utøves i samarbeid mellom flere instanser. Forslag til sentrale representanter i skolens folkehelsegruppe er elevrådsleder, representanter for de ulike årstrinn, skolens ledelse, fagleder kroppsøving, helsesøster og vaktmester. Folkehelsegruppen bør være forankret i et av skolens medvirkningsorgan. Skolemiljøutvalget kan gjerne være skolens folkehelsegruppe. Lovverk og føringer; Opplæringsloven 9a-5; «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna». 12 Side160

161 Logo kommune 13 Side161

162 Logo kommune eller privat barnehage Kriterier for helsefremmende barnehager. Veileder Kriterier for helsefremmende barnehager er utviklet i prosjektet «Atten tusen timer» i Østfold ( ). Arbeidet er koordinert med pågående arbeid med å utvikle nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og skoler. Med helsefremmende barnehager forstår Østfoldhelsa og. kommune / privat barnehageeier barnehager som styrker barnas fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på det sosiale og fysiske miljøet, innholdet og arbeidet i barnehagen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Helsefremmende barnehager bidrar til utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. Formål med kriteriene Kriterier for helsefremmende barnehager i Østfold skal være en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet «helsefremmende barnehage». Kriteriene skal benyttes for å sikre synliggjøring, forankring og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å kvalifisere barnehagen som en helsefremmende virksomhet. Kvalifisering som helsefremmende barnehage Østfoldhelsa anbefaler at alle barnehager i fylket arbeider for å bli kvalifisert som helsefremmende barnehage. Prosessen med kvalifisering som helsefremmende barnehage skal gi en merverdi for virksomheten. Kvalifisering som helsefremmende barnehage innebærer at barnehagen gjennom en aktiv prosess i miljøet dokumenterer med en søknad at de oppfyller minst 80 % av kriteriene, herunder kriteriene 8 og 9. Prosessen med kvalifisering skal skape entusiasme, også ved at barn, ansatte, ledelse og foresatte jobber sammen med stolthet for egen virksomhet. To år er anslått tid for kvalifiseringsarbeidet. Barnehagen rekvalifiseres deretter hvert tredje år, dersom barnehagen fortsatt kan dokumentere at de er en helsefremmende virksomhet. Vedtak (Kriteriene med tilhørende veileder bør vedtas av styret for Østfoldhelsa, og i de enkelte kommunene og hos den enkelte barnehageeier.) 1 Side162

163 Logo kommune eller privat barnehage Forankring av kriteriene i lovverk og nasjonale anbefalinger og føringer, samt gode tips og ideer til helsefremmende arbeid; Grunnlaget for kriterier for helsefremmende barnehager er FNs Barnekonvensjon, Barnehageloven, Folkehelseloven, Kommuneloven, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og gjeldende forskrifter for barnehager. Det forutsettes at barnehagen følger gjeldende lover og forskrifter, og er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Gjennom Folkehelseloven er kommuner, fylkeskommuner, kommunale tjenester og private barnehager pålagt å ha fokus på «helse i alt» i sitt daglige arbeid. Utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen er et annet av de grunnleggende prinsippene i folkehelseloven. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kriteriene bygger på at det allerede gjøres mye godt folkehelsearbeid i barnehagen. Kriteriene bidrar til å systematisere og forankre det gode arbeidet. Ansatte med oppdatert og god kompetanse er noe av det viktigste grunnlaget for å sikre en god helsefremmende hverdag i barnehagen. Denne veilederen utdyper og forklarer kriteriesettet. Veilederen gir først en utdypende forklaring av det enkelte kriteriet, forankrer kriteriet i aktuelt lovverk og nasjonale anbefalinger og føringer, og gir også i noen grad tips og ideer til arbeid i barnehagen. 1. Barnehagen legger til rette for at alle barn kan være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Allsidig fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk og motorisk utvikling hos barn. Det er også med på å forebygge en rekke sykdommer og helseplager senere i livet. Fysisk inaktivitet i befolkningen er i ferd med å bli vår største helsetrussel. Alt tyder på at også barn er betydelig mindre fysisk aktive enn tidligere. Endret lekemønster og endret bruk av fritid, som resultat av et stort og voksende tilbud av ulike skjermaktiviteter, er sammen med økt motorisert transport viktige årsaker til dette. Foresatte har hovedansvaret for at barna utfordres til fysisk aktivitet, men ettersom småbarn i dag tilbringer store deler av sin våkne tid i oppveksten i barnehage, må barnehagen ta en større del av ansvaret for barnas fysiske aktivitetsbehov. Fysisk-motoriske ferdigheter må bli en sentral del av barnehagens allmenndanning og læring. Sammen har foresatte og barnehagen ansvar for at barn er i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag, gjerne mer. Tilbudet bør være mest mulig variert og stimulere ulike fysiske og motoriske ferdigheter. Aktiviteten bør være av et slikt slag at barnet flere ganger i løpet av dagen blir andpusten og svett. Ingen barnehager er helt like, så hver barnehage må bygge sitt aktivitetstilbud på de muligheter og fortrinn som finnes. Muligheter til aktivitet både ute og inne må benyttes og utvikles. Det anbefales å stimulere mest mulig til fysisk aktivitet utendørs. 2 Side163

164 Logo kommune eller privat barnehage Lovverk og føringer; Lov om barnehager 1; «Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap». Rammeplan for barnehagen, kap 1.8; «Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging». Rammeplan for barnehagen, kap 3.2; «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Helsedirektoratet; Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting (2014); «Barn og unge anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, alternativt fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. De aller fleste bruker en stor del av dagen brukes i ro. Barn, unge, voksne og eldre anbefales nå å redusere tiden de bruker i ro eller er stillesittende. Langvarig stillesitting eller tid i ro bør unngås. Barn og unge bør ha mulighet til regelmessige korte pauser med lett muskelaktivitet i noen minutter». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 10; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile». Tips og ideer; Helsedirektoratet; Anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting 0-5 år. og Østfold fylkeskommune; Bevegelsesglede og matglede. Idehefte for barnehagen og SFO. Registreringsskjema for enkeltbarns aktivitetsnivå, ute og inne. Symra og Saltnes. Oslofjordens friluftsråd; Læring i friluft. 3 Side164

165 Logo kommune eller privat barnehage 2. Barnehagen legger til rette for god balanse mellom aktivitet og hvile for hvert enkelt barn. Aktivitet, søvn og hvile påvirker hverandre. Varierte og meningsfylte fysiske og sosiale aktiviteter fremmer både helse, velvære og tilfredshet. Barn i barnehage må gis anledning til redusert aktivitetsnivå og hvile i løpet av dagen. Behovet for hvile varierer mellom individer. Menneskets intellektuelle funksjoner blir bedre når man er uthvilt. Forskning bl.a. i Norge viser at lite søvn henger sammen med dårligere psykisk og fysisk helse og dårligere læring, også hos førskolebarn. Amerikanske forskere har funnet at faste leggerutiner er viktig å etablere for å påvirke barns tidlige lese- og skriveferdigheter. Lovverk og føringer; Barnekonvensjonen artikkel 31.1 bestemmer at «barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 10; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile». Tips og ideer; Østfold fylkeskommune; Bevegelsesglede og matglede. Idehefte for barnehagen og SFO Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen oppfylles. Det er viktig at barn tidlig i livet har et sunt og balansert kosthold for å bygge god helse. Hos de minste barna styrer nære omsorgspersoner mattilbudet. Barnehagen har et særlig ansvar og representerer en arena med et stort potensiale for å påvirke det daglige matinntaket. Omtrent halvparten av det et barn spiser i løpet av dagen spises i barnehagen og matvaner etableres i ung alder. Mattilbudet i barnehagen er ekstra viktig for dem som har et mangelfullt tilbud hjemme. Måltidet er i tillegg en arena hvor dannelsesprosesser finner sted. Et måltid gir rom for læring av kultur, tradisjoner og normer, ved siden av kunnskap om mat og matvarer, sunt kosthold og helse og trening av finmotorikk og selvstendighet. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan. 4 Side165

166 Logo kommune eller privat barnehage Lovverk og føringer; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 11; «Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen». Helsedirektoratet; Anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet; Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon MAT OG DRIKKE 9.Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10.Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12.Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13.Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14.Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15.De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. 5 Side166

167 Logo kommune eller privat barnehage Tips og ideer; Helsedirektoratet; Bra mat i barnehagen. Veiledningshefte for barnehagepersonell. Østfold fylkeskommune; Bevegelsesglede og matglede. Idehefte for barnehagen og SFO Helsedirektoratet og Mattilsynet; Kostplanleggeren Sjekkliste for måltider i barnehager. Side Barnehagen har rutiner for god hygiene. Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. God hygiene læres best i felleskap med andre for å fremme generell helse og hindre smittespredning. Rutiner for god hygiene inkluderer mathygiene, barnehagens kontakt med dyr og anbefalinger for når syke barnehagebarn og ansatte bør være hjemme. Det er foreldrenes ansvar å holde barnet hjemme ved sykdom, og et godt samarbeid rundt dette er viktig for å forebygge og hindre spredning av sykdom. Lovverk og føringer; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 17; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig». Folkehelseinstituttet; Barnehager og smittevern veileder for helsepersonell. Tips og ideer; Helsedirektoratet; Bra mat i barnehagen. Veiledningshefte for barnehagepersonell. 6 Side167

168 Logo kommune eller privat barnehage Generelle råd fra Folkehelseinstituttet (Barnehager og smittevern veileder for helsepersonell); Ha såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Bruk alltid varmt vann og såpe ved håndvask. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk eller bleieskift Vask hendene når barna kommer inn fra lek og opphold ute. Unngå å nyse og hose å hverandre, vak hendene når barna har pusset nesen Fellesleker av plast og tre bær vaskes regelmessig med rengjøringsmiddel og varmt vann forslagsvis en gang per uke. Tøyleker kan vaskes i vaskemaskin Ved stell av blødende sår og neseblødninger bør engangshansker brukes, Skrubbsår og andre småsår som ikke blør stelles på vanlig måte. Stell og vanlig bleieskift kan foregå uten hansker Rengjøring ved søl av blod eller avføring på gjenstander, gulv osv utføres med husholdningsklorin. Bruk vanlige rengjøringshansker. 5. Barnehagen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker. Barns mulighet til å ha innflytelse på sine fysiske omgivelser er små. Barnehagen har et særskilt ansvar for å sikre at barna er trygge i sin lek og at det fysiske miljøet i barnehagen forebygger skader. Barnehagen må i sitt arbeid med å forebygge skader og ulykker ikke eliminere barnas muligheter til kroppslig og annen læring som bidrar til å flytte grenser for barnet. Lovverk og føringer; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 14; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 15; «Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan førstehjelp ytes». 7 Side168

169 Logo kommune eller privat barnehage Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 17; «Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig». 6. Barnehagen har rutiner for samarbeid med foresatte og legger til rette for foresattes medvirkning i hverdagen. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i Barnekonvensjonen og i Barneloven. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. To begrep i Barneloven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon vedrørende barnet utveksles til det beste for barnet. Lovverk og føringer; Lov om barnehager 2; «Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn». Lov om barnehager 4; «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg». 7. Barnehagen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Skolen står i en særstilling som viktig samarbeidspartner for barnehagen. Lovverk og føringer; 8 Side169

170 Logo kommune eller privat barnehage Lov om barnehager 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole, 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten. Tips og ideer; Rygge kommune. Plan for sammenheng mellom barnehage og skole. 0sammenheng%20%20barnehage-skole.pdf 8. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystemer og arbeidsmåter. Helsefremmende arbeid skal være del av det systematiske arbeidet og prege barnehagens arbeid i det daglige. Det helsefremmende arbeidet bør i minst mulig grad være preget av enkelttiltak og happenings. Det helsefremmende arbeidet i barnehagen skal være kunnskapsbasert. Barnehagen evaluerer sin virksomhet jevnlig. Med styringsdokumenter menes bla. vedtekter, årsplan, periodeplaner, plan for evaluering av virksomheten og plan for kompetanseheving. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag. Det helsefremmende arbeidet evalueres jevnlig. Med kvalitetsstyringssystemer menes det systemet som virksomhetens eier benytter for kvalitetsstyring og kvalitetsutvikling i virksomheten. Dette vil være forskjellig i de ulike kommunene og hos eiere av private barnehager. Kvalitetsstyringssystemet bør sikre at virksomheten rapporterer på helsefremmende arbeid og måloppnåelse knyttet til dette. De ansatte i barnehagen er gode rollemodeller for barn i deres utvikling og læring. Helsefremmende barnehager skal også være et godt sted å jobbe for de ansatte. Lovverk og føringer; Lov om barnehager 2; Barnehagens innhold; «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Lov om folkehelsearbeid 4; Kommunens ansvar for folkehelsearbeid; «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 9 Side170

171 Logo kommune eller privat barnehage Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter». Rammeplan for barnehagen, kap 4; «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Kap 4.1; Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 1; «Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». Formålet med forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler er å sikre at barnas «arbeidsmiljø» ivaretas. Formålsparagrafen understreker betydningen av at barn og unges arbeidsmiljø på en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikke bare holde negative miljøeffekter i sjakk. Den innebærer videre at helsefaglig kompetanse involveres sammen med teknisk-, pedagogisk- og planfaglig kompetanse når barnehagen planlegges, drives og vedlikeholdes. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler plasserer ansvar for miljørettet helsevern hos leder og eier av virksomheten. Forskriften har en rekke bestemmelser om miljørettede forhold, som bl.a. utforming av uteområde, muligheter for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig beredskap, inneklima og luftkvalitet. Det er kommunen som fører tilsyn med at virksomheten oppfyller kravene i forskriften, og godkjenner virksomheten. Helsedirektoratet; Helse og miljø i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Barnehagen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som legger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der det enkelte barn opplever trygghet, tilhørighet og mestring. Barnehageeier og styrer må sette det psykososiale miljøet på dagsordenen i barnehagen. Barnehagen skal jobbe systematisk med å sikre barna et trygt miljø og skåne dem for fysisk eller psykisk skade. De ansatte skal ivareta barna og arbeide for et godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Et godt psykososialt miljø handler om et inkluderende fellesskap. Med sosial kompetanse menes evne til å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial 10 Side171

172 Logo kommune eller privat barnehage kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Alle barn bør få mulighet til varierte samspillserfaringer gjennom hverdagen i barnehagen. Selv om de fleste barn trives godt i barnehagen, er krenkelser, diskriminering eller mobbing et alvorlig problem for dem det gjelder. Krenkelser, diskriminering og mobbing foregår i mange ulike sosiale, kulturelle, historiske, relasjonelle og individuelle krefter i og rundt en gruppe. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot krenkelser, diskriminering og mobbing. Lovverk og føringer; Lov om barnehager; Formålsparagrafen Folkehelseloven; Helse i alt. Rammeplan for barnehager, pkt 2.4; «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter». Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 12. «Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold». Tips og ideer; Folkehelseinstituttet; Rapport 2011:1 Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, pkt 3; «Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet». Rapport 21/2012 Utdanningsdirektoratet. Barns trivsel, voksnes ansvar. Spørsmål til refleksjon 11 Side172

173 Halden kommune Rådmannen Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/ A00 Karin Oraug Høring - kriterier for helsefremmende barnehager og grunnskoler Vi viser til høringsinvitasjon fra Østfold fylkeskommune, datert , med høringsfrist Halden kommune slutter seg til utarbeidede forslag til kriterier og veiledere for helsefremmende barnehager og skoler. Kommunen har deltatt i prosjektet «Atten tusen timer» og har således bidratt til utarbeiding av disse. Halden kommune ønsker å bidra til at privat barnehagevirksomhet og kommunale barnehager og grunnskolen i kommunen vil vedta kriteriene som et felles grunnlag for videre arbeid med å godkjenne virksomhetene som helsefremmende barnehager og grunnskoler. Med hilsen Karin Oraug rådgiver/koordinator Familiens hus K-område undervisning, oppvekst og kultur Kopi til: Kirsten Mellingseter Jane Short Aurlien Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side173

174 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Cathrine Heen Mellevold Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Høringsuttalelse til Kystverkets søknad om utdyping av innseilingen til Borg Havn og deponering av forurensede masser vest i Singlefjorden. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Harald Nøding Østvik, fagleder Miljø og Landbruk. Sammendrag Kystverket søker om tillatelse etter forurensningsloven og forurensningsforskriften 22-6 til å mudre og sprenge i innseilingen til Borg havn i Fredrikstad og å deponere massene i sjø (prosjekt Borg 1 og Borg 2). Masser i tilstandsklasse 1-4 skal deponeres i sjøen 4 nautiske mil vest for kommunegrensen til Halden, mens de mest forurensede massene (>5) skal deponeres på land. Tiltaket er på flere punkter i strid med vedtatte reguleringsplaner for deponiområdene. Halden kommune ønsker derfor å uttale seg til søknaden som nå er lagt ut på høring og har fått utvidet frist til å komme med innspill til 10. september Rådmannens innstilling: Halden kommune er i mot omsøkt deponering av forurensede masser i tiltaksklasse 1-4 ved Møkkalasset og Svaleskjær og oppfordrer Miljødirektoratet til å avslå søknaden. Deponeringen er på flere punkter i strid med vedtatte reguleringsplaner for deponiområdene. Skulle søknaden om deponering av forurensede masser bli godkjent forutsettes det at gjeldene planbestemmelser følges; at det ikke deponeres forurensede masser i tiltaksklasse 4, at deponeringen utføres med nedføringsrør til under sprangsjiktet og at det stilles svært strenge krav til rutiner rundt både mudrings- og deponeringsprosessen slik at det i størst mulig grad hindrer spredning av muddermasser i sjøen rundt deponiområdene. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon er det svært viktig at det ikke tillates deponering av masser i perioden 15.mai til 15. september. Utredning: Side174

175 Miljødirektoratet beskriver saken som følger på sin hjemmeside: «Kystverket søker om tillatelse etter forurensningsloven og forurensningsforskriften 22-6 til å mudre og sprenge i innseilingen til Borg havn i Fredrikstad og å deponere massene i sjø (prosjekt Borg 1 og Borg 2). De mest forurensede massene deponeres på land. Tiltakene består i utdyping og utretting av farleden og etablering av ny snuplass. De skal tilrettelegge for sikker og fremkommelig innseiling for de skipstypene som nå brukes mest. Borg 1 ligger i Fredrikstad kommune. Borg 2 går gjennom kommunene Hvaler og Fredrikstad. Tiltaket omfatter mudring av ca. 2,75 millioner kubikkmeter (m3) løsmasser og sprengning av ca m3 fjell. Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V vil bli levert til godkjent deponi på land. Dette utgjør ca m m3 av de forurensede sedimentene vil leveres til godkjent strandkantdeponi på Øra, mens det jobbes med å finne løsning for de resterende massene. De renere massene med tilstandsklasse I III (ca. 2,1 millioner m3), og sedimenter som bare er forurenset av kobber i tilstandsklasse IV (ca m3), ønskes deponert i to sjødeponier, ved Svaleskjær og ved Møkkalasset. Masser med forurensning i tilstandsklasse III og med kobber i tilstandsklasse IV vil deponeres først og de rene massene vil legges oppå. Sprengstein ønskes skjøvet ut på dypere vann nær der de sprenges ut, lagt i avgrensede områder i sjødeponiene og/eller brukt som tildekking av deponiene på land.konsekvenser av deponering i sjødeponi fra splittlekter og nedføring i rør er utredet. Mudrings- og deponeringsmetoder vil bli valgt gjennom anbudskonkurranse for anleggsarbeidene. Det søkes om tillatelse til å gjennomføre arbeidet hele året, også i sommermånedene. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år ved 24 timers drift. Oppstart planlegges sommer/ høst Mudring og deponering vil medføre spredning av partikler og miljøgifter og kan påvirke naturmangfold, friluftsliv og fiske i den perioden tiltaket gjennomføres. Kystverket vurderer at tiltaket ikke vil gi varige negative konsekvenser.» Kystverket skiver i sin søknad til Miljødirektoratet at tiltaket (farleden inn til Borg havn) «går gjennom Hvaler og Fredrikstad kommuner og passerer gjennom Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for farleden gjennom begge kommuner. Søknad om tiltak i hht. Plan og bygningsloven vil bli sendt til kommunene samt at det vil bli sendt egen søknad til styret for Ytre Hvaler nasjonalpark. Eventuell søknad om etablering av nytt landdeponi til forurensede sedimenter vil bli sendt Fylkesmannen i Østfold.» Søknaden fra Kystverket ligger i sin helhet på Miljødirektoratets nettside under «alle høringer». Fra de foreslåtte deponiområdene ved Svaleskjær og ved Møkkalasset (se kart under) til grensen til Halden kommune er det ca 8,5 km. Side175

176 Deponienes størrelse: Av Kystverkets søknad fremgår det følgende; «De to sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær ligger på kommunegrensen mellom kommunene Fredrikstad og Hvaler, på Ramsø-flaket. Til sammen kan deponiene holde om lag m3, mens volumet løsmasser fra utdypingen er nærmere pfm3. Utvidelsesfaktoren ved mudring kan bli så høy som 1,5-2 i disse sedimentene. Ved valg av metode for mudring og deponering er det viktig at metoden medfører minst mulig utvidelse av sedimentene. (pfm3 er en måleenhet som benyttes ved beregning av faste masser, saksbehandlers anmerkning.) Til sammenlikning var deponeringen av mudder ved Haslau i Skjebergkilen i størrelsesordenen m3. Omsøkte deponering er i strid med detaljplan: Hele tiltaket er omfattet av 5 reguleringsplaner som «eies» av Hvaler og Fredrikstad kommuner. Selve deponeringen i sjøen er regulert gjennom «Detaljregulering for deponiområde ved Møkkalasset i Fredrikstad og Hvaler kommune, plan-id Fredrikstad / Hvaler » og «Detaljregulering for deponiområde ved Svaleskjær i Fredrikstad og Hvaler kommune, plan- ID Fredrikstad / Hvaler ». Søknaden som nå ligger til behandling hos Miljødirektoratet er ikke i samsvar med gjeldene planer på følgende punkter; 1. I begge planenes bestemmelser 2.2 står det beskrevet at det kun tillates deponering av masser med forurensningsgrad 1 3. Kystverket søker om å deponere masser forurenset med kobber i tiltaksklasse I begge planenes bestemmelser 2.3 står det beskrevet at «anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området». Kystverket søker om en døgnkontinuerlig drift gjennom hele året i to år. 3. I begge planenes bestemmelser 2.4 står det beskrevet at «Deponering av masser fritt ved overflaten er ikke tillatt. Det skal benyttes nedføringsrør til under sprangsjiktet eller tilsvarende metode.» Kystverket har i sin søknad lagt til grunn av det skal benyttes splittlekter for dumpingen av mudderet altså deponere massene fritt fra overflaten. Side176

177 Naturverdier: Tiltakets innvirkning på Halden kommunes sjø- og kystområder er ikke beskrevet i Kystverkets søknad, men Halden kommune har fler av de samme utsatte naturtypene som er beskrevet for Hvaler og Fredrikstad. Blant annet er det i Miljødirektoratets NATURBASE vist ålegrasenger i Svalerødkilen, Korterødkilen og i Røsneskilen. Videre er det registret verdifulle bløtbunnsområder i Svalerødkilen, Korterødkilen, rundt Mørvikholmene og i et større område i Røsneskilen rundt Flatskjæra. Fugler som hekker i strandområdene, fisk og andre marine arter som lever i Halden kommunes sjøområder kan bli påvirket av det omsøkte tiltaket i samme utstrekning som i nabokommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Friluftslivet langs Haldens kyst: Deponeringen vil berøre et kystområde som har et svært stort press når det gjelder friluftsliv og rekreasjon, spesielt i sommerhalvåret. Bare i Halden kommune alene er det, pr. juli 2015, 1802 registrerte fritidsboliger. De aller fleste ligger langs kysten fra Svinesund til grensen mot Sarpsborg innerst i Røsneskilen. Hvalerskjærgården brukes i stor utstrekning som rekreasjonsområder for innbyggerne på Hvaler og i Sarpsborg, Fredrikstad, men også fra Halden kommune. Deponering av muddermasser gjennom hele året, også i sommerhalvåret, vil trolig påvirke aktiviteten langs kysten og sjøområdene mellom Halden og Hvaler negativt. Dette spesielt i form av dårligere vannkvalitet. Vannforskriften / EUs vanndirektiv: EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, er et av de viktigste miljødirektivene i Europa. Norge har tatt vanndirektivet inn i EØS-avtalen, og hovedmålet med gjennomføringen er å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag. Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Poenget blir å finne ut hvor mye menneskelig belastning fisk, muslinger, tareskog osv. kan tåle. Som følge av EU s vanndirektiv har Halden kommune, og kommuner ellers i Norge, tatt dette på alvor. Det gjennomføres i dag et betydelig arbeid med å oppgradere private avløpsanlegg og kommunale avløp. Videre gjennomføres det tiltak innenfor landbrukssektoren m.m. Alt dette gjennomføres for å oppnå en bedre vannkvalitet som i følge vannforskriften skal ha «minst god økologisk status». Dvs. vannet skal ha en tilstand som ikke overskrider tilstandsklasse 2. (minst god kvalitet). Dumping av muddermasser som i følge søknaden inneholder bl.a. kobber i tilstandsklasse 4 er således ikke forenlig med de fastsatte miljømålene som fremgår av vannforskriften og annet miljørelatert lovverk. Deponering av pfm3 av forurensede løsmasser i tiltaksklasse 1-4 i Halden kommunes umiddelbare nærhet er i strid med vannforskriftens mål om å bedre vannkvaliteten langs kysten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Harald Nøding Østvik Side177

178 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Høringsbrev 2 Høringsnotat om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner 3 KSE-posten nr. 7/ høringsuttalelse fra KS i sak om endring i regler for verk og bruk 4 KSEposten_7_ KS-Hoeringsuttalelse-VerkBruk Ikke utsendte vedlegg Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Rådmannens innstilling: Halden kommune avgir følgende høringsuttalelse: Halden kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Saksutredning: Finansdepartementet sender i brev ut på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Høringsfristen er 18. september Finansdepartementet sier bla. i høringsbrevet sitat: Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendoms-skattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. Side178

179 I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. For nærmere om forslaget vises til høringsbrevet og dets vedlagte høringsnotat (vedlagt). Halden kommune har svært lang tradisjon for å ha eiendomsskatt, og er nå også sterkt berørt av lovendringsforslaget gjennom sine betydelige eiendomsskatteinntekter etter «verk og bruk»- regelen mht. eiendomsbeskatningen av særlig Norske Skog Saugbrugs AS sine anlegg i Halden, men også de to andre betydelige verk og bruk vi har Nexans og Fresenius Kabi, samt telekommunikasjonsnettet. Kommunen meldte seg således for noen år siden inn i KS Eiendomsskatteforum (KSE en sammenslutning av samtlige kommuner i landet som har innført eiendomsskatt), og samordner seg nå med dem i alle større saker om eiendomsskattregelverket. Lovendringsforslaget nå går i korthet ut på å ta «verk-og bruk»-regelen ut av lovverket slik at det ikke lenger blir adgang til å eiendomsbeskatte eksempelvis integrerte maskiner/prosessutstyr, sagbruk, vindkraft, olje-og gass-ilandførings-og prosessanlegg, telekommunikasjonsnett, men kun selve bygningsmassen til slik næringsdrift. Kommunen har nå mottatt KS sin høringsuttalelse pr. brev til Finansdepartementet (vedlagt i kopi). Administrasjonen har således utarbeidet følgende utkast til en mulig høringsuttalelse fra Halden kommune: HØRINGSUTTALELSE FRA HALDEN KOMMUNE TIL FORSLAG OM Å FJERNE EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR OG PRODUKSJONSINSTALLASJONER I VERK OG BRUK. Halden kommune har avgitt innspill til, og gjennomgått høringsuttalelse fra KS datert og viser til og støtter denne. Halden kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Om lovendringen får gjennomslag vil ROBEK-kommunen Halden sine frie inntekter få et minus på ca. kr. 15,4 millioner årlig. Dette vil for Halden kommune i vår økonomiske situasjon kunne få store konsekvenser. Kommunens manglende økonomiske handlefrihet allerede i dag vil kunne bli ytterligere forlenget og forverret, og vil ikke bare hemme kommunens fornying, utvikling og alminnelige tjenestetilbud i mange år fremover, men også redusere dagens tjenestetilbud til Haldens innbyggere. Forslaget innebærer et inngrep i og reduksjon av det kommunale selvstyret ovenfor de kommuner som etter en over 100 år lang lovhjemlet og lovlig rettstilstand har valgt eller har vært nødt til å Side179

180 ilegge eiendomsskatt. Halden kommune mener det er viktig at kommunene beholder retten og fleksibiliteten til å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inkludert produksjonsutstyr. Oppsummert: Halden kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Kommunens årlige tap om verk og bruk-maskindelen utgår beløper seg årlig til samlet kr inkludert telenett og minus bygninger og tomter i taksten for NSI og de andre. Årlig inngående skatteproveny som kommunen har nå fra eiendomsskatt er kr /5-del eller ca. 20% av våre eiendomsskatteinntekter vil kunne bortfalle om endringen får gjennomslag. For ROBEK-kommunen Halden må et slikt inntektsbortfall kompenseres enten/eller gjennom: Ditto langvarig statlig kronekompensasjon gjennom inntektssystemet Ditto reduksjon av lovpålagte oppgaver fra Statens side Om det ikke skjer må kommunen: Gjennomføre ditto økninger av eiendomsskatt mot villaer og boenheter for øvrig. Redusere kostnader som i dagens økonomiske situasjon vil innebære reduserte tilbud til innbyggere. Som ROBEK-kommune har vi mht. øvrige innsparinger ikke mer/lite igjen å gå på mht. å kunne opprettholde forsvarlig driftsnivå med dette inntektsbortfallet og uten kompensasjon fra Staten. Det er således av helt vesentlig betydning for Halden kommune at om en lovendring her allikevel blir gjennomført så må kommunen ha langvarig særlig, full økonomisk kompensasjon fra Staten for sitt inntektstap på grunn av dette. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Sven Stranger Side180

181 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks Side181

182 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 Side182

183 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Side183

184 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Kraftverk Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for Side 2 Side184

185 kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør Side 3 Side185

186 en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store Side 4 Side186

187 industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. 2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom Side 5 Side187

188 vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Side 6 Side188

189 Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losse- og lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjons-virksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen Side 7 Side189

190 virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Side 8 Side190

191 Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den Side 9 Side191

192 isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. 2.3 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Side 10 Side192

193 Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Side 11 Side193

194 Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. 2.4 Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedoms-skattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil Side 12 Side194

195 være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. 2.5 Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De Side 13 Side195

196 endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS ( ) punkt , hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Side 14 Side196

197 Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Side 15 Side197

198 Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Side 16 Side198

199 Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe Side 17 Side199

200 eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s (Telenor-dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og Side 18 Side200

201 praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og Side 19 Side201

202 tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS ( ), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter Side 20 Side202

203 omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte Side 21 Side203

204 maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte-grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og -installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt side For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating Side 22 Side204

205 lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnesdommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i Side 23 Side205

206 utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Side 24 Side206

207 I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes Side 25 Side207

208 fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den Side 26 Side208

209 alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i 100- millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. Side 27 Side209

210 På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. 5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret Forslag til endringer kan fremmes i en egen Side 28 Side210

211 proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. 6 LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Side 29 Side211

212 Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side 30 Side212

213 Side213 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/477777_fix.html Page 1 of Fra: Liv Elin Vermundsberget[liv.elin.vermundsberget@ks.no] Dato: :33:32 Til: Tittel: KSE-posten nr. 7/ høringsuttalelse fra KS i sak om endring i regler for verk og bruk Hei Vedlagt følger KSE-posten, kopi av høringsuttalelse fra KS vedrørende forslag om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk, samt et sammendrag fra spørreundersøkelse om kommuners inntektstap. I dag har 343 kommuner et utskrivningsalternativ som omfatter eiendomsskatt på verk og bruk, og de aller fleste kommuner som skriver ut eiendomsskatt vil bli berørt dersom forslag til endringer vedtas. KS/KSE vil sterkt oppfordre kommunene til å avgi egen høringsuttalelse innen fristen satt til 18. september. Se KSE-posten om hva som anses viktig å få med i en høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Liv Elin Vermundsberget Sekretariatsleder Office Manager E-post liv-elin.vermundsberget@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Beskr ivelse KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

214 KSE-posten Nr. 7/ KS HAR AVGITT HØRINGUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG OM Å FJERNE EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR MV I VERK OG BRUK Som vedlegg til KSE-posten følger høringsuttalelsen som KS har avgitt vedrørende lovforslaget om forbud mot eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Det kom inn svar fra i alt 222 kommuner på den undersøkelsen som KS Eiendomsskatteforums sekretariat sendte ut for å få konkrete tall på hva de foreslåtte reglene vil innebære av tapte inntekter. Takket være god respons på undersøkelsen har det vært mulig for KS å kunne gi et godt anslag på inntektstapet. KS/KSE vil sterkt oppfordre kommunene til å avgi egen høringsuttalelse innen fristen som er satt til 18. september. Av de totalt 355 kommunene som skriver ut eiendomsskatt i 2015, har 343 kommuner et utskrivningsalternativ som omfatter eiendomsskatt på verk og bruk. Dermed vil de aller fleste kommuner som skriver ut eiendomsskatt bli berørt dersom forslag til endringer vedtas. Kommunene kan bruke KS sin uttalelse i forbindelse med utarbeidelse av eget svar på høringen, men det bør unngås at man bare kopierer uttalelsen. En beskrivelse av inntektstapets størrelse i egen kommune, og konsekvensene for kommunens økonomi og velferdstilbud er det viktigste. Selv om KS har anslått kommunenes betydelige reduksjoner i provenyet, vil det ha mye sterkere virkning at kommunene beskriver hva eventuelle regelendringer vil innebære konkret for egen kommune. I høringsbrevet datert skriver Finansdepartementet: Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. I tillegg til å tallfeste tap av inntekter, oppfordres altså kommunene til å beskrive de virkningene kommunen ser for seg som følge av et redusert økonomisk handlingsrom. Departementet har ikke omtalt kompensasjonsordninger, og dermed er beskrivelse av innskrenket handlingsrom et viktig bidrag fra kommunene. KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: Side214

215 Side 2 av 2 Dersom kommunen får knapp tid, eller av andre årsaker ikke får mulighet til å sende departementet en gjennomarbeidet høringsuttalelse, vil det være en fordel om kommunen i alle fall sender departementet et brev hvor det enkelt gis uttrykk for at kommunen stiller seg bak uttalelsen til KS. Vi ber mottaker om for ordens skyld å videresende KSE-posten til rådmann og eventuell etatsjef/ kommunalsjef som er ansvarlig for eiendomsskatt i kommunen. -o0o- KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf Side215

216 Side216

217 Side217

218 Side218

219 Side219

220 Side220

221 Side221

222 Side222

223 Side223

224 Side224

225 Side225

226 Side226

227 Side227

228 Side228

229 Side229

230 Side230

231 Side231

232 Side232

233 Side233

234 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: Q / Egil Hult Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Trafikkregulering i Oskleiva med innføring av fartsdempende tiltak, i form av humper, som første tiltak og anleggelse av humper i Grønliveien. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandler: Egil Hult Sammendrag av saken: Trafikksituasjonen i Oskleiva har gjennom lengre tid vært og er problematisk på mange områder fordi veien er smal og på lange strekninger, svært bratt (over 150 ) og i tillegg belastet med stor gjennomgangstrafikk. For å bedre på forholdene er det gjennomført flere tiltak. Det ble innført 30 km/time sone i Spørsmålet om humper ble også den gang diskutert, men forkastet. For å stanse gjennomgangstrafikken ble det i1990 vedtatt gjennomkjøringsforbud på hele strekningen fra Grimsrødhøgda til Damhauggate/Garvergata. Grønliveien er en trafikkert boliggate med busstrafikk. Her anbefales det å anlegge modifisert sirkelhump. Likeledes anbefaltes det modifiserte sirkelhumper i Oskleiva. Fra håndbok V128 «Modifisert sirkelhump er en sirkelhump med kontrakurve (sirkler) i avslutningene for å gi en mykere start og slutt på humpen. Saken ble behandlet i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 19.august i sak 2015/54 og videresendt til kommunestyret uten realitetsbehandling Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det anlegges 6 stk. humper i Oskleiva mellom Stubberudveien/Furuboveien og Grimsrødhøgda og 17 stk. humper på Grønliveien. Humpene anlegges og lages slik det er beskrevet i saksutredningen. Dersom fartshindrene i Oskleiva ikke resulterer i en akseptabel reduksjon av gjennomgangstrafikken, innføres punkt 1 og 3 som beskrevet i saksframlegget. Side234

235 Saksutredning: Bakgrunn Den ble det vedtatt følgende: Utvalg for bygg, plan og teknisk drift vedtar at Halden kommune ved administrasjonen skal legge fram sak til behandling i utvalg for bygg, plan og teknisk drift med forslag til fartsdempende tiltak der trafikkmåling viser at dette er nødvendig etter vedlegg til NA- Rundskriv 05/27 og Statens Vegvesen håndbok 072 Fartsdempende tiltak. Ved etablering av nye veier i boligområder skal det legges vekt på utforming slik at hastigheten holdes på et akseptabelt nivå. Hastigheten i boligområdene foreslås satt ned til 30 km/t, i tråd med Statens vegvesen retningslinjer. Ønske om nedsatt hastighet til 30 km/t sendes Statens Vegvesen og politiet til uttalelse før utvalg for bygg, plan og teknisk drift får sak til behandling. I indre soner kan også hastighet 20 km/t vurderes. Samme framgangsmåte som nevnt for 30 km/t blir gjeldend Den ble følgende vedtatt: Utvalg for bygg, plan og teknisk drift vedtar at det innføres hastighet og hastighetssone 30 km/t på kommunale veier innenfor boligområder i Halden kommune. Skilting av nedsatt hastighet utføres som vist i vedlegg Kostnader til tiltaket, anslagsvis kr ,- dekkes ved bruk av bevilgede midler til trafikksikkerhetstiltak fordelt over 2-3 år. Dersom nye hastighetsmålinger viser at skilting av nedsatt hastighet ikke er nok for å få hastigheten ned til ønsket nivå, vil administrasjonen legge fram sak vedr. fartsdempendetiltak. Vedtaket er hjemlet i skiltforskriften 26 og er i h.h.t. NA-rundskriv 05/17. Som følge av nedsatt hastighet i boligsoner til 30 km/t og med dokumentasjon fra hastighetsmålinger ble det lagt fram sak om innføring av fartsdempende tiltak. I saken ble det anbefalt humper på 15 veistrekninger. Blant disse var Oskleiva og Grønliveien. Vedtak Innføring av fartsdempende tiltak: Saken utsettes inntil kommunes økonomi er forbedret. Trafikksituasjonen i Oskleiva. Trafikksituasjonen i Oskleiva har gjennom lengre tid vært og er problematisk på mange områder fordi veien er smal og på lange strekninger svært bratt (over 150 ). I tillegg er den belastet med stor gjennomgangstrafikk. For å bedre på forholdene er det gjennomført flere tiltak. Det ble innført 30 km/time sone i Spørsmålet om humper ble også den gang diskutert, men forkastet. For å stanse gjennomgangstrafikken ble det i1990 vedtatt gjennomkjøringsforbud på hele strekningen fra Grimsrødhøgda til Damhauggate/Garvergata. Dette reduserte trafikken til ca. halvparten, men har siden da jevnlig økt, da kontrollmulighetene er små og sjansene for å bli bøtelagt enda mindre. Saken var igjen oppe til politisk behandling i 1997 hvor det politisk ble lagt meget restriktive betingelser for bruk av humper. Svaret ble da også nei, da ønske om humper i Oskleiva pånytt ble framsatt i Saken ble også på prinsipielt grunnlag behandlet politisk både i 2003 og 2010 uten at det ble fattet vedtak om humper. Side235

236 Siste utvikling i saken. Dagens situasjon i Oskleiva har sin begynnelse tilbake til Da startet engasjementet med å øke respekten for gjennomføringsforbudet i Osklei0va og spesielt gjennom Fjellstua. Det har, som tidligere nevnt, vært gjennomkjøringsforbud i Oskleiva siden1990. Dette forbudet har vært vanskelig å håndheve og har vært lite respektert. Etter mye korrespondanse og flere forslag til løsninger, som ikke førte fram, kulminerte saken høsten 2013 ved at det ble plassert ut «private sidehindre» i Løkkeveien mellom Fjellstua og Oskleiva. Dette var selvfølgelig ikke akseptabelt. De «private sidehindrene» ble fjernet i samarbeid med politiet og «nye» midlertidige humper ble etablert. Senere er disse erstattet med permanente humper. Teknisk forvaltning etablerte etter dette et samarbeid med Politi og Vegvesen for eventuelt å finne andre løsninger som kunne fungere også i Oskleiva. Det ble da vedtatt å etablere et nytt kjøremønster i Oskleiva hvor denne ble stengt for all kjøring oppover mellom Brattveien/Nystredet og Fjellstua og etter avkjøringen til terrassehusene. Gjennomkjøringsforbudet nedover mot byen er opprettholdt. Denne reguleringen «vakte storm» hos en del beboere(73) som har underskrevet et krav om at denne reguleringen fjernes og at den «gamle» gjeninnføres. Protesten sier ingenting om etablering av humper. Teknisk forvaltning, Politiet og Vegvesenet har vurdert disse og kommet fram til et forslag som vi mener har større fleksibilitet for de mest berørte. Forslaget er som følger: 1. Oskleiva mellom Stubberudveien/Furuboveien og Løkkeveien reguleres til gang/sykkelvei med tillatelse til kjøring til eiendommene som ligger mellom disse 2 kryssene. Kjøring da i begge retninger. 2. Før denne reguleringen settes i verk, etableres det 6 humper i Oskleiva fra Stubberudveien/Furuboveien og fram til Grimsrødhøgda. Trafikken telles før og etter etableringen. Dersom gjennomgangstrafikken avtar ned mot 0, gjennomføres ikke punkt Stengingen av Oskleiva mellom Brattveien/Nystredet og Fjellstua opprettholdes. Det har denne uka (uke 33) kommet inn krav, fra de fleste beboerne i Oskleiva, fra Stubberudveien/Furuboveien til Grimsrødhøgda, om at humpene må bygges snarest mulig. Kriterier for innføring av fartsdempere: Fartsdempende tiltak, håndbok V128 til Statens vegvesen, sier om kjørehastigheter og fartsdempende tiltak i boligområder: Fartsgrensen skal være 30 km/time. Dersom 15% (85% fraktilen) av kjøretøyene overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/time(målt fart) skal det anlegges fartsdempende tiltak. På toppen av Oskleiva er målt kjørehastighet, 85% fraktilen 37 km/t. Det vil si 7 km/t over skiltet hastighetsgrense og derved krav om etablering av fartsdempende tiltak. På Grønliveien gjennom Brekkerød er det målt hastighet to steder. Målt hastighet, 85% fraktilen 38 km/t og 48 km/t. Det vil si 8 km/t og 18 km/t over skiltet hastighetsgrense og derved krav om etablering av fartsdempende tiltak. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Side236

237 Hastigheten må være målt over flere døgn med automatisk radar. Tiltakene som gjennomføres må være i samsvar med forslag til utforming i håndboka. Tiltakene må ikke utgjøre noen trafikksikkerhetsfare. Vikepliktsforholdene må klargjøres helst ved skilting. Økonomi Oskleiva 6 stk. kr Grønliveien 17 stk. kr dekkes på prosjekt Asfaltering P7180 Alternative løsninger Det finnes flere typer fartsdempende tiltak, blant annet: Innsnevringer /sideforskyvninger Fartsputer Andre ting som vekselvis parkering, spesiell oppmerking, visuelle virkemidler. Vurdering av løsningsmulighetene Grønliveien er en trafikkert boliggate med busstrafikk. Her anbefales det å anlegge modifisert sirkelhump. Likeledes anbefaltes det modifiserte sirkelhumper i Oskleiva. Fra håndbok V128 «Modifisert sirkelhump er en sirkelhump med kontrakurve (sirkler) i avslutningene for å gi en mykere start og slutt på humpen. Den modifiserte sirkelhumpen gir samme fartsreduksjon som vanlig sirkelhump, men gir mindre ubehag som følge av slag mot hjulene enn sirkelhumpen. Dette er særlig merkbart for førere av tunge kjøretøy. Humpen er derfor bedre egnet enn vanlig sirkelhump i busstraseer og på hoved- og samleveger med mye tungtrafikk. Den gir også bedre komfort for syklister. Modifisert sirkelhump bør velges framfor vanlig sirkelhump på alle hoved- og samleveger og ellers hvor det er busstrafikk, stor tungtrafikk for øvrig eller stor sykkeltrafikk.» HB V128 Side237

238 Grønliveien Oskleiva Side238

239 Konklusjon Med en 85% fraktil på 37 km/t anbefaltes det å anlegge 6 stk. fartshumper på toppen av Oskleiva. Grønliveien har en 85% fraktil på 38 km/t og 48 km/t det anbefales 17 stk. fartshumper. Fartshumper er det naturlige førstevalget av fartsdempende tiltak. Bakgrunnen for dette er at det har vist seg mest effektiv samtidig som det er relativt billig. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Side239

240 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Torkel Varfjell Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Havnestyret 2015/ Havnestyret 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Strategier for Halden havn Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Ulf Ellingsen, Sven Stranger og Espen Sørås Sammendrag av saken: I forbindelse med vedtak i Havnestyret om analyse og strategivalg for Halden havn av , har firmaet Pøyry AS utarbeidet en presentasjon for hva Halden havn er i dag og hva den kan bli for framtida. Denne rapporten er tidligere levert Havnestyret. I dokumentene er det innarbeidet forhold knyttet til næringsstrukturen i Halden kommune kontra Østfold som region, samtidig som begrensningene til farleden og i særdeleshet tilstanden til Mølen havneanlegg presenteres som tydelige utfordringer for et veivalg videre. Elementer i dette er: Logistikkstruktur i en regional sammenheng Jernbanens utvikling og muligheter Transport med tyngre kjøretøy gjennom Halden sentrum Økonomiske forhold knyttet til havnedrift Næringslivets behov for havn nå og for framtida Fokus på ny næringsutvikling Eierforhold knyttet til havnevirksomheten Side240

241 Rådmannen ser mange utfordringer i nevnte rapport, men ønsker å tydeliggjøre et veivalg for Halden havn som kan presentere mål for hvordan havnestrukturen i Halden skal kunne være. Rådmannens innstilling: Halden havn skal tilrettelegge for lokalt næringsliv og de brukere Halden havn har i dag. Rådmannens oppsummering i denne saken følges opp før større investeringer foretas og nye strategier vurderes. Det utredes en ny organisering av havnedriften med tanke på en eventuell samdrift med lokale brukere. Herunder også en vurdering av hensikten med å inngå i et regionalt samarbeid. Saksutredning: Bakgrunn Havnestyret vedtok at det skulle utarbeides en havnestrategi for Halden havn. Kommunestyret sluttet seg til dette Opprinnelig ønsket man en todelt rapport. En analysedel og en strategidel. Analysedelen skulle utarbeides i nært samarbeid mellom politikk og konsulenten som skulle velges. Senere blir dette endret til at det nedsettes en styringsgruppe med to politikere og kommunalsjef som skulle fungere som rådgivende organ for rådmannen ved utarbeidelse av anbudsgrunnlaget for analysedelen og strategidelen. På bakgrunn av utarbeidet anskaffelsesdokument ble Pøyri valgt som konsulent. I forbindelse med havnestyrets sak av der havnestyret ble forelagt rapport fra Pøyri av , varslet rådmannen at hun skulle komme tilbake med en vurdering av rapportens innhold og anbefalinger havnestrategien. Havnestyret fattet et vedtak i 4 punkter der 3 av punktene omhandlet Mølen. Et punkt var rettet mot rapporten og dens utgangspunkt. Vedtak: 1. Havnestyret beklager at den foreliggende rapporten fra Pøyry ikke tar utgangspunkt i vedtak fattet av kommunestyret om at Mølen skal være Haldens havn. 2. Havnestyret ser med alvor på tilstanden til deler av kaifront og kaiareal på Ytre Mølen kai kan være i en slik forfatning at videre havnedrift der ikke er fullt forsvarlig ut fra et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv. 3. Havnestyret ber om at ytre Mølen kai midlertidig stenges for videre bruk. Dette gjøres uten opphold. 4. Administrasjonen skal snarest foreta nødvendig kartlegging av områdets og kaiens bæreevne. Resultatene av disse undersøkelsene og anslag på utbedringskostnader skal fremlegges havnestyret om nødvendig på et ekstraordinært havnestyremøte. Rådmannen har nå vurdert rapporten fra Pøyri og sett denne i sammenheng med det rådmannen vil sette som krav til innhold og bakgrunn for en havnestrategi. Utviklingen av Halden havn har over flere tiår vært diskutert og sett på. Det er laget flere utredninger og gjort forsøk på å øke aktiviteten i havnen. Den politiske diskusjonen rundt veivalg og havnespørsmål har vært stor. Både på arealbruk, drift og investeringer. Dette har resultert i at det foreligger mye dokumentasjon og mange politiske dokumenter som underlag. Rapporten bygger sine opplysninger fra en del av dette materialet (jfr. rapportens liste over vedlegg). Rådmannen savner at analysen har vurdert forholdet til Nasjonal transportplan (NTP), Kystverkets strategiplaner og stamnettsutredninger, Osloregionens gods- og logistikkstrategi frem mot 2040, Jernbaneverkets betraktninger rundt Halden stasjon, Halden kommunes egen Side241

242 rapport fra 2011 ang «Markedsvurdering og økonomisk analyse vedrørende ny offentlig havn» og aktiv kontakt med havnens brukere i dag. Til analysedelens forsvar kan en legge til at omfanget av kunnskapsdokumenter er stort og det vil alltid måtte foretas et skjønn på hvilken informasjon en vil bringe inn. Kostnadsrammen vil også være avgjørende for omfanget. Rådmannen mener de nevnte dokumentenes innhold burde vært vurdert i analysedelen og ser svakheter ved rapportens analysedel som en følge av dette. Strategidelen er begrenset til å foreslå en del strategier på arealdisponeringer. Det mangler strategier for vedlikehold/opprusting av havneinnretningene, kaier, farled og drift. Slik rådmannen ser det har rapporten en del mangler som burde vært omhandlet. Rapporten er ikke alene et godt nok dokument til å fatte beslutninger på fremtidig havneutvikling og arealdisponering. I Halden kommunes sjøområde er det i dag fem havneanlegg. Kai ved Nexans Fabrikker på Isebakke, som er eiet og driftes av Nexans. Mølen Havneanlegg. Sauøya havneanlegg, med tre kaier: Fra Broovergangen til Kontainerkaia er et anlegg som er eiet av Halden havn (Norske skog leier og drifter dette). Kontainerkaia og Claykaia er eiet og driftes av Norske Skog. (Halden havn har ingen inntekter fra selve havneaktiviteten fra Norske Skog, men altså avgifter fra leieavtale). Kai ved Kornsiloen, som er eiet av Halden havn, men driftes av personale på Kornsiloen. Bakke Brygge, eies og driftes av firmaet BG Stone. Halden havn, Halden Kommune, har etter Havne og Farvannsloven, forvaltningsansvar og myndighet innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan-og bygningsloven, og kan for dette ansvaret kreve inn gebyrer for bruk. Farleden Kystverkets (KYV) kategorisering av havner og farled. På bakgrunn av Kystverkets store stamnettsvurdering i 2006 kom Halden havn ikke inn i listen over stamnettshavner i Norge. I forbindelse med Nasjonal Transportplan ble det gjort en utredning av stamnett for farled og havner for inneværende NTP periode. Hensikten var å få en helhetlig plan og innsatsbeskrivelse på forholdet mellom havn, bane og vei. I forbindelse med utarbeidelse av NTP spilte Halden kommune inn ønsket om å komme med i stamnettet for havner (f.sak 71/2012), for å kunne legge til rette for en utvikling av Halden havn.. Dette ble ikke tatt til følge. Den nasjonale havnestrukturen legger føringer for statlig engasjement og framtidige statlige investeringer i det nasjonale godstransportsystemet. For utvikling av Halden havn vil det være vesentlig at en får klassifisert havnen som en stamnettshavn. Staten legger til grunn godsmengde og økning av trafikk i farleden som viktigste klassifiseringsgrunn for oppgradering/nedgradering av havner. Slike prosesser foregår i forbindelse med revisjon av nasjonal transportplan. Jernbaneverket eller Statens vegvesen er ikke forpliktet til å legge til rette for infrastruktur i andre havner enn de som inngår i stamnettet. Dette forhindrer ikke at det kan legges til rette for slik infrastruktur i andre havner, men kostnadene må bæres av havneeieren og ikke skape problemer for vei og bane. Side242

243 Som en følge av dette har Jernbaneverket i brev av og vedrørende banetilknytning til Sauøya presisert at kostnadene må dekkes av havn/kommune i sin helhet. Dette med bakgrunn i at havnen ikke inngår i stamnettet. Vurdering: For å kunne utvikle Halden havn ytterligere uansett beliggenhet, må det gjøres en innsats for å løfte status til havnen. Dette forutsetter at godsmengde økes og at en får dette med i NTP I Norge er det 32 havner som inngår i stamnettet. I vår region er dette Borg og Moss. Farleden til Halden presenteres som en «bi-led» av KYV og «Den Norske LOS». Dette betyr at farleden prioriteres ikke når det gjelder nye navigasjonsinnretninger og belysning. Det Svenske Sjøfartsverket (KYV i Sverige) har tydeliggjort overfor KYV at de ikke ser for seg annen trafikk inn Ringdalsfjorden og Iddefjorden enn fritidsfartøyer, og at dette organet derfor heller ikke prioriterer «vår» farled. Link til Kystverkets sider: Farledens rammebetingelser: Ut over klassifisering har farleden begrensninger i forhold til bredde, dybde, lengde og høyde. Utdrag fra «Den Norske Los»: B. Kapasitetsbegrensninger. Særskilte begrensninger i mørke. I dagslys skal farvannet innenfor Sponvikskansen lykt ikke benyttes av fartøy som overskrider et av følgende mål: Lengde 160 meter, bredde 20 meter, dypgående 7,3 meter, høyde 55 meter. I mørke er største tillatte mål: Lengde 125 meter, bredde 18 meter, dypgående 6,5 meter, høyde 55 meter. I og med at fjorden er en grensefjord forutsetter alle endringer på norsk side av farleden at svenske myndigheter samstemmer i dette (Espoo konvensjonen 1997), og at svenske myndigheter gjør nødvendige tiltak på svensk side. Dette er et forhold som må avtales på regjeringsnivå. Halden kommune har tatt opp med regjeringen ved samferdselsministeren behovet for å få utbedret farleden og det er kontakt mellom den svenske og norske regjeringen på ministerhold ang dette. Svenskene har satt som absolutt forutsetning for vurdering av muligheten at det foretas en større miljø og sikkerhetsanalyse for utvidelse av farleden. Dette forutsetter at det avsettes midler til slik utredning før en går i gang med utredningsarbeidet. En utredning og resultatet fra denne vil spille inn i de beslutninger som gjøres, og en må forvente at det også spiller inn på en evt. oppklassifisering av farleden og Halden havn. Vurdering: Hvis ikke staten avsetter midler til en slik utredning i løpet av 2015/16 bør Halden havn vurdere om de skal skaffe finansiering av en slik. Denne anses som en av de viktigste «nøklene» for å få oppklassifisert farleden og lagt til rette for ønsket sjøveis trafikk. Kystverket har som underlag for NTP også vurdert fremtidig trafikk og skipsutvikling. En ser en klar trend i utviklingstrekkene for nye båter er at de blir lengre og bredere, men ikke nevneverdig Side243

244 mer dyptgående enn dagens skip. Denne trenden vil helt klart være en begrensende faktor for trafikkutviklingen over Halden havn. Det må imidlertid sies at skip har lang levetid, i snitt opp mot år. Men en slik utvikling vil kunne få konsekvenser for den avskrivningstiden en må beregne på nye havneinnretninger i Halden. Oversjøisk containertrafikk til Norge har i dag sin hovedbase for lossing i Gøteborg, og går videre i all hovedsak på trailere derfra. I mindre grad brukes noen av havnene i og rundt Oslofjorden til viderebefordring av containere med noe mindre skip på normalt GT (gross tonn). Disse har ingen mulighet verken i lengde, bredde eller dybde å anløpe farleden til Halden. De største fartøy som normalt anløper Halden havn, (Sauøya) er DFDS sine båter, som er 129 meter lange, 18 meter brede, 6.6 meters dybde og har en GT på I spesielle tilfeller er det tatt inn større skip til anlegget på Nexans, men dette er meget sjelden. Halden havn har i dag klassifisering som lokal havn/næringshavn. Dette medfører at den skal dekke lokale behov. De store lokale brukerne av kaianlegg i Halden er Norske skog og Nexans. I tillegg fungerer Halden havn for Havass skog, Ørje, Franzefoss Miljøkalk, Rakkestad og til en viss grad Skanska (asfalt og pukkverk på Sørli). For øvrig er ikke næringslivet i Halden kommune brukere av Halden havn. Kaianleggene på Sauøya (Norske Skog) og på Isebakke (Nexans) er i hovedsak private (Halden havn eier deler av kaiene på Sauøya, men disponerer de ikke). I tillegg eier BG Stone et utskipningsanlegg for sten ved Bakke brygge. (Dette anlegget har flest skipsanløp i året innenfor Halden kommunes sjøområde med ca 140). Både Nexans og Norske Skog bruker Halden havns anlegg på Mølen til diverse virksomhet, og uttrykker ønske om å kunne fortsette med det. Ser en anløpsstatistikken for havnen i et 25 års perspektiv er det få endringer i brukerne men anløp går jevnt ned. Havnen er i hovedsak en eksporthavn (Norske skog) og vedlikeholdshavn (Nexans). Varemengden over havnen følger disse bedriftenes produksjon og aktivitet. Bakke havn er det anlegget som i dag har flest anløp. Ser en på andre vareslag som tømmer har det inntil for to/tre år siden vært import til Norske Skog. På grunn av produksjonsvolum av papir er dette nede i en bølgedal og vi har en situasjon der det er gunstig prismessig å eksportere ut tømmer. Havnen har i løpet av tidsperioden på 25 år hatt nedgang i varemengde både for eksport og import. Dette på tross av at Mølen er opparbeidet som terminalområde for jernbane og ny veitilknytting til havnen er anlagt. Disse fortrinnene ser ikke u til å ha gitt den økning og gevinst over tid som ble forutsatt. Men dette har vært verdifull tilrettelegging for de største brukerne av havnen (Norske skog og Nexans). I 2011 kom Osloregionen med sin store utredning «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen» ang godsutviklingen i regionen. Halden kommune behandler denne og slutter seg til hovedkonklusjonene i strategien. For sjøverts trafikk er det samling rundt de store havnene i regionen. Side244

245 Dokumentet er et grunnlag for høringen til NTP Strategien legger ikke hindringer for utvikling av lokale havner, eller lokalt næringsliv, men at en må samle seg rundt de store havnene for å få effektive havner i konkurranse med havner som Gøteborg havn o.l. Samtidig utarbeider Halden kommune sin rapport «Markedsvurderinger og økonomisk analyse vedrørende ny offentlig havn». Halden ønsket å se på sine lokale utviklingsmuligheter i og med at forholdet bane, havn og vei er gunstig for en utvikling av Halden havn. Denne rapporten baseres på de strategier som er varslet for Osloregionen. Analysen baseres på de lokale og regionale forhold og forventer at veksten i lokal trafikk over havna vil øke med om lag 50% i et 20 års perspektiv, samt at en klarer å utnytte effekten av bane, vei og havn i et regionalt perspektiv, slik at en får vekst i markeder som råstoff, avfalls- og gjennvinningsprodukter. Ser en på den faktiske utviklingen for havnen de siste fem årene er det en nedgang i varemengde over havnen og nedgang i antall anløp. Norske skog har i sine samtaler med Halden kommune gitt uttrykk for at ikke ser en forventet varemengde over havnen for sin virksomhet, da det er endringer i deres markeder som medfører økt bruk av bane og vei. De siste par årene har imidlertid eksport av tømmer økt, mens import av tømmer har gått ned. Eksporten er forventet å kunne øke en del i årene fremover avhengig av markedssituasjonen for sagtømmer i Europa. Med de inntekter som dette gir i dag må en tidoble mengden før en kommer opp i inntekter som kan forsvare lånefinansiering av investeringer. Dagens inntekter er om lag i året. Lokalt eller regionalt næringsliv har ikke etterspurt havnetjeneste ut over dette. Havneanleggenes kvalitet. I forbindelse Pøyry`s rapport ble det foretatt befaringer av havneinnretningene og det en så er omtalt i rapporten. Befaringen viser til at Mølen havneanlegg er i svært dårlig forfatning. Manglende vedlikehold og ingen investeringer de senere år har ført til at mye av konstruksjonen i dag høyst sannsynlig ikke tåler den belastning som kreves ved et kaianlegg til for eksempel bruk av større kraner. Forvitringen i det som er synlig av betongkonstruksjonen er svært merkbar og flere av pælene, som skal være bærere av selve kaifronten, har løsnet fra den øvrige konstruksjonen. Det er tydelige grunnbrudd i selve betongkonstruksjonen hvor også armeringen er blottlagt. Arealene på selve kaidekket har store setninger, og det er ikke tilrådelig å plassere tyngre utstyr på disse. På bakgrunn av disse observasjonene ble Ytre Mølbrygge stengt for lagring av tung last i havnestyret Rapporten er ikke et teknisk dokument og som rådmannen har nevnt tidligere, er dette en av svakhetene med dokumentet, men det som avdekkes i dokumentet er forhold som må utredes nærmere, før en trekker slutninger på bruk av Mølen som havneområde og om en skal begrense bruken for deler av området. Rapporten omhandler ikke en rekke andre havneinnretninger slik som Indre havn, Langbrygga og kaifronter i Tista. Dette er anlegg som kan innvirke på strategiske valg for utvikling av havna. Tilstand, bruk og behov for utbedringer kan medføre kostnader som påvirker havnas handlefrihet i årene fremover. Side245

246 I tillegg er de krav Kystverket stiller til ISPS sikring for mottak av skip til kai ikke tilfredsstillende. Det godset distriktets næringsliv har behov for å utskipe, må i all hovedsak utføres ved anleggene til Norske Skog på Sauøya. Det er kun lettere gods, som tømmer, som kan lagres på kaidekket slik tilstanden på anlegget er i dag. Moderne havnedrift krever håndtering av tunge kolli med tungt utstyr. Grunnforholdene på Mølen er, som kjent fra naturens side, ikke egnet for dette uten store investeringer i pæling og nye betongdekker til kaiarealene. I tillegg er krav til ISPS sikring for mottak av skip til kai ikke tilfredstillende etter gjeldene sikringsplan godkjent av KYV. Slik havna er organisert i dag klarer vi ikke å gjennomføre denne. ISPS sikring er avgjørende for mottak av IMO registrerte skip (alle) uavhengig om status som stamnetthavn eller lokal havn. Kravene til sikring for en stamnetthavn er mer omfattende en den planen havneanlegget på Mølen har i dag. Ved anleggene på Sauøya og Nexans er forholdene til en god ISPS sikring ivaretatt ufra lokale hensyn og forutsetninger. Hvis det forutsettes en boligutvikling med bakgrunn i planene på Tyska og Hollenderen, kreves det at en større havneaktivitet på Mølen må skjermes. En slik støyskjerming er kostnadskrevende. Økonomi. Drift av havn skal utføres etter «selvkostprinsippet». Det betyr at alle nødvendige investeringer til et havneanlegg skal dekkes av gebyrer til brukerne av havna. Halden havn har i dag et driftsbudsjett på 9.8 mill kr. Tar en ut andelen som angår småbåthavndriften (3.5 mill kr) er budsjettet 6.3 millioner. Inntektsgrunnlaget er de avgifter og leieinntekter som tas inn ved virksomheten som havna driver. Driftsutgiftene er 4.5 mill kr. Avsetningene er 1.8 mill kr. I tillegg hadde havna om lag 8.1 mill i fondsavsatt kapital ved inngangen til Dette danner det økonomiske fundamentet for de strategiske beslutningene som kan foretas for utvikling av havna. Potensielle investering og/eller nødvendige oppgradering av havna må dekkes innenfor dagens aktivitet, evt. på grunnlag av forventet ny aktivitet. Med den tilstanden som rapporten antyder for deler av havneanleggene, er behovet for oppgradering og vedlikehold stort. Pøyryrapporten presenterer en kostnad på mellom 100 og 150 millioner å sette hele Mølen i forskriftsmessig stand som havn. Tar en med de kaiene som rapporten ikke tar med i sitt overslag vil fremtidig investeringsramme ligge mellom mill kr. Med dagens aktivitet og varevolum over Halden havn (forutsatt at dagens rentenivå holder seg og nedbetaling kan skje over 20 år) kan havna i dag betjene lånefinansiering på opp til 30 mill kr. Dvs en kan med lån og frie fond investere opp mot 40 mill kr. Større investeringsramme vil medføre økte havneavgifter eller forutsetter økt trafikk til havna. Et annet alternativ kan være at kommunen foretar investeringen. Side246

247 Vurdering; Prioritere vedlikehold som sikrer bruk av havna og gir nødvendig sikkerhet for denne bruken. Foreta nyinvesteringer kun på de områder av havna som gir mulighet for å øke trafikkgrunnlaget og varemengde. Organisasjon Halden havn er organisert som en driftsorganisasjon i forhold til løpende vedlikehold og administrasjon. Havnen har siden midten på 1990 tallet ikke hatt ressurser i administrasjonen eller kunnskap til «å selge» havna som en aktiv vare i transportmarkedet. Ser en på tilliggende havner har de bygd opp egen markedsavdeling og er aktive i markedet i forhold til transportører og vareeiere. Etter hvert har Borg havn og Moss havn funnet sine markeder og bygd opp sine kontaktnett. Dette er ikke tilfelle for Halden havn og det medfører at all last i hovedsak kommer som følge av at transportør og vareeier «finner frem» til Halden havn. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes i dagens marked er å bygge opp en egen organisasjon som ivaretar dette forholdet for havna. Har man ikke disse ressursene på plass ser rådmannen få muligheter til å lykkes. Det er heller ingen speditører eller skipsmeglere lokalisert til Halden havn. Med slik ekspertise kunne en hatt en fordel ved innsalg av havnetjenester. Med dagens kvalitet på kaifront, kaiarealer, og sikringstiltak er det på sett og vis heller ikke noe «å selge» til potensielle brukere ut over bruk av arealer på Mølen og Sauøya. Lagringsmulighetene og annen infrastruktur (lagerhaller og kraner) på Mølen havneanlegg finnes ikke eller tilfredsstiller ikke, de behov næringslivet har. Det er begrensninger i hva som kan lagres på kaiarealene i forhold til tonnasje. Den «nisjen» Halden havneanlegg kan tilby er tømmereksport og noe bulklast. Dette er et forretningsområde Borg havn satser tungt på. Haldens muligheter i dette markedet er å konkurrere på pris. All håndtering på Mølen må foregå med selvlastende/lossende skip fordi det ikke er forsvarlig å plassere permanente eller mobile kraner på kaiene. Skal en utvikle havnen for å konkurrere i dette markedet er det i et kort perspektiv kun aktuelt å bruke Mølen til dette. Dette fordi det å ta i bruk søndre del av Sauøya til bulklast vil være en utfordring i forhold til den bruk og sikkerhet som Norske Skogs virksomhet krever. Bruk av Mølen medfører behov for rask rehabilitering hvis den skal kunne brukes etter normale HMS krav. Mølen har i seg selv store begrensninger slik den ligger i dag og det vil kreves investeringer for å bruke området til bulklasting. Spesielt vil det være en utfordring hvis laster må separeres, da det kun er forsvarlig å bruke havn mot vest. I tillegg må det etableres større ryddighet i ISPS sikring med bedre gjerder og porter, hvis det skal kunne tas i mot IMO registrerte skip (som alle er). I dag er noen av arealene fylt opp og planert, men sikringen og de krav som pålegges et havneanlegg er ikke gjennomført slik regelverket tilsier. Å etablere to ISPS områder i havnen er ikke noe teknisk problem. Flere havner har denne løsningen, men det er et fordyrende ledd som vil spille inn på det totale kostnadsbildet. Skal en utvikle havnen i denne retningen medfører det et behov for permanent sikring og kontroll også på Mølen. Noe som vil påvirke ressursbruken i organisasjonen. Side247

248 Som et alternativ til å bygge opp egen organisasjon kan en søke samarbeid med andre aktører/havner. Samtaler med brukerne av havnen har vist at det kan være interesse for at en går sammen mot en større aktør og bygger opp en egen organisasjon for Halden havn. Interessen for dette fra de ulike parter er basert på et mulig innsparingspotensiale for alle parter. Et annet alternativ er å leie ut havnen til en annen aktør. Vurdering Havnens rammebetingelser slik de er i dag er hemmende faktorer for all type samarbeid. Ved å leie ut arealene og la andre drifte havnen kan det medføre at havnens områder utvikles til last og aktivitet som ikke er ønskelig eller forenlig med plassering midt i byen. Et mulig utviklingsområde som er skissert er markeder for avfalls- og gjennvinningsprodukter. For slik utvikling kan en se interessekonflikter komme som en følge av plassering. Etablering av et havnefellesskap er en mere interessant løsning. Her kan en styre utviklingen i den retning man ønsker og bygge opp organisasjonen med den kompetanse som trengs for å drifte og utvikle havnen som en profesjonell aktør i markedet. Rådmannen mener en bør ta kontakt med de store aktørene i havnen og nærliggende havner for å utrede muligheten for forpliktende samarbeid gjennom egen organisasjon. Det lokale næringslivets behov. Det har vært kontakt fra rådmannens side med brukerne av Halden havn for å høre om deres behov og planer for havnen. Norske Skog har i all hovedsak sine behov for kaifront og arealer dekket på Sauøya. Det ligger en usikkerhet i Norske skogs framtidige behov for eksport av papir over kai fra Halden da ulike logistikkløsninger for deres varer vurderes fortløpende. I dialog med Norske Skog kommer det fram en interesse og ønske om et større forpliktende samarbeid om havnedrift, både med kommunen (Halden havn) og mot Borg havn, for å tilfredsstille nødvendige krav knyttet til profesjonell logistikkhåndtering i Nedre Glomma regionen. Havneanleggene på Sauøya har en forholdsvis god standard og store utvidelsesmuligheter. Nexans har et eget lasteanlegg men presenterer behov for mobilisering/demobilisering av fartøy og lektere ved Mølen. Nexans har sjønære arealer ved fabrikkanlegget på Isebakke hvor det kunne vært bygget kaianlegg til det behovet som i dag dekkes ved Mølen. Anlegget ved kornsiloen har behov for bedre ankring men dette ser ut til å ha funnet sin løsning. De dekker alle sine behov ved dette anlegget. Havass skog ser muligheter ved å bruke havnen som «tømmerhavn» men kan ikke garantere volumer, da dette styres av markedet. Havass har heller ingen organisasjon som fungerer for flere aktører innen dette markedet. De representerer sin organisasjon. Skal dette være et fremtidig satsingsområde for utvikling av Halden havn må havnen selv bygge opp denne «salgsorganisasjonen» evt finne en aktør som kan håndtere dette. Nasjonalt er det pekt på at dette markedet kan utvikles. Dagens marked er for lite og gir for liten inntjening for havnen ( i 2015), at det ikke er økonomisk mulig å foreta store investeringer for om mulig i fremtiden bli stor i markedet. Halden havn slik den ligger i dag dekker de behov som eksisterende brukere har. Side248

249 Annen logistikk. Mølen havneanlegg har egen godsterminal for jernbane. Denne leies av Norske skog jfr en avtale fra Dette er en evigvarende avtale som forutsetter opphør når det blir etablert jernbaneforbindelse og ny havn på Sauøya syd. Avtalen har imidlertid en åpning for opphør hvis Norske skog ikke lengre har behov og virksomhet på området. Det er riktig å se jernbanen og godsterminalen som en fordel i en positiv logistikkutvikling for Halden. Men igjen krever dette store investeringer når ny jernbanetrase for intercity kommer inn til Halden stasjon. Jernbaneverket har varslet at en kobling av nytt havnespor ikke ligger i deres mandat og planer. Kostnader for tilkobling til hovedlinjen må dekkes av havn/kommunen. Bygging av nytt havnespor er tidligere beregnet til om lag 200 mill kr. Veitilkoblingen til riks og fylkesveisystemet er godt ivaretatt gjennom etablering av nedstrøms bru og ny havnevei. Dette er en avlastning for trafikk ved indre havn. Framtidig økonomi. Rapporten eller rådmannen har ikke tatt opp spørsmålet ang eiendomsforhold på Mølen og andre havneinnretninger. Dette har vært en stor diskusjon mellom kommunen og havna. At dette er uavklart gir begrensninger på å definere verdier i havna som kan frigjøres for evt investeringer. Dette bør gis prioritet og avklares snarest. Ved en rimelig stabil omsetning på 6 millioner fra havnevirksomheten (eksklusiv fritidsbåter) kan det være grunnlag for investeringer i rehabilitering og sikring. Allikevel synes behovene å være så store at det ikke vil være økonomisk forsvarlig med nye, store investeringer på Mølen eller bygge ny havn på Sauøya. Inntektene på havna må økes før det er forsvarlig med investeringer som medfører store låneopptak. Ut fra økonomiske kriterier synes det å etablere et samarbeid med Norske Skog på drift av havna. Enten som avtale eller i eget nytt selskap. I tillegg kan en slik løsning utnytte både Norske Skogs og Halden havns ressurser på en bedre måte enn i dag. Det hersker i tillegg en stor usikkerhet i hvilke havnebehov Norske Skog har i framtida. Det er ledig kapasitet på Sauøya i dag, og det er i tillegg muligheter for å etablere større kailengde på fast grunn. Det kan også vurderes om Halden havn skal inngå i et større regionalt samarbeid. Borg havn kan være en positiv samarbeidspartner for en utvikling av Halden havn. Ved slikt samhandling vil Halden kunne delta i en utvikling av logistikkstrukturen i Østfold. Uansett må en legge til grunn det som Kystverket i sitt brev av vedrørende utvikling av ny havn i Halden og bruk av havnekapital: «driftsgrunnlaget for en ny havn må være så vidt forutsigbart og godt at det sikrer en havn tilstrekkelige inntekter til å finansiere driften og betjene låneforpliktelser.» Oppsummering Rådmannen mener rapporten ikke gir godt nok grunnlag for trekke bastante konklusjoner for fremtidig strategi for Halden havn. Det er for mange usikre faktorer som må på plass før en setter ny kurs. Nå bør en ligge bi og jobbe med å få på plass følgende forhold først: 1. Avklaring på farleden 2. Avklaring på jernbaneforholdet i forhold til havnespor. 3. Reforhandling av avtalen for drift av havn med NSI av 1991 på drift av havn på Sauøya. 4. Reforhandle gods og logistikkavtalen for Mølen av Side249

250 5. Foreta en teknisk tilstandsrapport med vedlikeholdsprogram for eksisterende kai og havneinnretninger med tanke på sikkerhet. Rapporten skal inneholde kostnadsoverslag. 6. Utrede ny organisering av havnen/eventuelt havnesamarbeid. 7. Få avgjort eiendomsforholdene på Mølen for å se hvilke verdier som ligger i havnekassa for fremtidig investeringer. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Saksprotokoll i Havnestyret Behandling: Saken utsatt til neste møte, jfr. sak PS 2015/19. Vedtak: Saken utsatt til neste møte. Saksprotokoll i Havnestyret Behandling: Truls Breda V fremmet følgende forslag til vedtak: Halden kommunale havneanlegg skal fortsatt være lokalisert på Mølen Halden havn skal fortsatt ivareta behovet for havnetjenester for eksisterende og nye kunder. Forretningsgrunnlaget må økes For videre utvikling av Halden havn er det nødvendig at virksomheten har tilgang til havnefaglig kompetanse Løsningen på terskelproblematikken i farleden er viktig for å opprettholde og videreutvikle virksomheten ved Halden havn. Rådmannen bes intensivere det pågående arbeidet overfor departementet for snarest å få utarbeidet en miljøkonsekvensutredning for reduksjon av tersklene. Det skal legges til grunn en forretningsmessig drift av Halden havn Rådmannen bes fremlegge forslag til ny organisasjonsform for Halden havn, herunder kommunalt foretak Jernbaneverkets og havnas egne behov for gjennomgangstraseer og uttrekksspor på Mølen må avklares Gjennomføring av havnestrategi forutsetter at tidligere vedtatte tiltak i havnestyret og kommunestyret iverksettes, herunder utarbeidelse av en tilstandsrapport for Mølen havn med tanke på rehabilitering av kaifronten Svein Olaussen A fremmet følgende forslag til vedtak: Side250

251 Halden havn skal tilrettelegge for næringslivet og de brukere Halden havn har i dag. Rådmannens oppsummering i denne saken følges opp før større investeringer foretas og nye strategier vurderes. Det utredes en ny organisering av havnedriften med tanke på en eventuell samdrift med de som ønsker å bruke havnen. Herunder også en vurdering av hensikten med å inngå i et regionalt samarbeid. Forøvrig vises det til rådmanns oppsummering i saksframlegget. Forslaget fra Breda ble vedtatt mot 3 stemmer ved bruk av utvalgsleders dobbeltstemme. Vedtak: Halden kommunale havneanlegg skal fortsatt være lokalisert på Mølen Halden havn skal fortsatt ivareta behovet for havnetjenester for eksisterende og nye kunder. Forretningsgrunnlaget må økes For videre utvikling av Halden havn er det nødvendig at virksomheten har tilgang til havnefaglig kompetanse Løsningen på terskelproblematikken i farleden er viktig for å opprettholde og videreutvikle virksomheten ved Halden havn. Rådmannen bes intensivere det pågående arbeidet overfor departementet for snarest å få utarbeidet en miljøkonsekvensutredning for reduksjon av tersklene. Det skal legges til grunn en forretningsmessig drift av Halden havn Rådmannen bes fremlegge forslag til ny organisasjonsform for Halden havn, herunder kommunalt foretak Jernbaneverkets og havnas egne behov for gjennomgangstraseer og uttrekksspor på Mølen må avklares Gjennomføring av havnestrategi forutsetter at tidligere vedtatte tiltak i havnestyret og kommunestyret iverksettes, herunder utarbeidelse av en tilstandsrapport for Mølen havn med tanke på rehabilitering av kaifronten Side251

252 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Stein Wilhelmsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Kulturplan Forslag til høringsutkast 3 Vedtak HKIM 4 Saksfremlegg med høringsuttalelser Ikke utsendte vedlegg Kulturplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kulturplanen ble utsatt behandlet til høstsesjonen Planen som foreligger inneholder endringer jfr vedtak av Planen er satt opp med nye mål. Rådmannen mener målene i planen er gode og gir et godt utgangspunkt for videre satsning på ett bredt kulturfelt. Innsatsområdene foreligger jfr. vedtatt planprogram. Kulturplanen og arbeidet gjennom denne vil bidra til å oppfylle Halden kommunes visjon om å være den mest innovative kommunen. For å lykkes med en god kulturpolitikk, er kommunen avhengig av et godt samspill mellom byens kulturliv og publikum. Dialog med næringsliv og frivillighet er en viktig forutsetning for Halden kommune når det gjelder gjennomføringen av planen. Kulturplanen uttrykker Halden kommunes visjon, mål og innsatsområder for kultursektoren fram mot Planen skal være retningsgivende for det årlige handlings- og økonomiplanarbeidet, og den vil danne fundamentet for strategier og planer innenfor kulturområdet. Rådmannens innstilling: 1. Kulturplan vedtas 2. Tiltakene konkretiseres og fremlegges for de ulike utvalgene ifm budsjett- og økonomiplanarbeidet Side252

253 Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Sandsmark V, fremmet på vegne av H, V, Krf og Sp følgende forslag til vedtak; Kulturplanen vedtas med følgende endringer: Antall nye planer skal reduseres til et minimum (innsatsområde 1 tiltak 4, innsatsområde 2 tiltak 4, innsatsområde 4 tiltak 1, innsatsområde 7 tiltak 1, innsatsområde 10 tiltak 2 strykes) for å kunne prioritere de administrative ressursene på aktiviteter og arrangementer for publikum. Det etableres ikke en kulturpris (innsatsområde 12). Pengene satt av til dette skal gå til tilskudd til lag og foreninger. Endringer i innsatsområde 11: o Utarbeide kulturminneplan o Konservativen skal ikke overføres til Halden historiske Samlinger. Konservativen skal være en aktiv kulturarena i Halden. Administrasjonen skal utrede eventuell organisasjons- og samarbeidsformer for å sikre videre bruk og restaurering. o Legat for allmennyttige formål skal benyttes til forprosjektering og gjennomføring av restaurering av Konservativen, når forpliktelsene til Kulissemagasinet er gjennomført. o Halden kommune skal være en konstruktiv samarbeidspartner for å finne varig lokalisering for Østfoldmuseene/ Halden historiske Samlinger i Halden. Nye tiltak: o Innsatsområde 1 (Ungdomstilbud) Søke eksterne midler, bl.a. fra departementene, for å igangsette nye fritidstilbud for barn og unge. Sørge for at sportsbiblioteket er tilgjengelig og blir brukt. Lage en administrativ plan sammen med skole og helse, for å sikre helhetlig oppfølging av barn og unge i Halden. Stille krav om kompetanse innen kultur, fritid og ungdom for stillinger i ungdomsklubben og ved Rockehuset Ta vare på Rockehuset som et kultur- og fritidstilbud for ungdom i Halden o Innsatsområde 2 (Halden bibliotek) Utrede muligheten for å innføre meråpent bibliotek (åpning for publikum utover åpningstidene) i Halden og legge frem sak for kommunestyret i løpet av 2016 som inkluderer eventuelle investeringer for å oppnå dette. Utvikle samarbeidet med andre aktører om å løfte Halden bibliotek som debattarena i Halden. Side253

254 o Innsatsområde 4 Frivillighet Endre punktet til utarbeide en gjensidig samarbeidsavtale med Frivilligsentralen i Halden Jens Bakke Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Innsatsområde 1, Tiltak 1 Relokalisere ungdomstilbudet og utrede en samlokalisering med ny ungdomsskole. Jens Bakke Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Arbeidersamfunnet har potensiale til å bli en viktig kulturarena i halden. Halden kommune vil bidra som samarbeidspartner med aktører som vi skape kulturaktivitet i bygget. John Østensvig Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Halden kommune tar initiativ til, sammen med offentlige instanser og privat interessentar, å opprette en stiftelse som har til formål å gjenåpne og drifte Studentersamfundet som et kulturhus. Ved votering ble forslag fra Per Magnus Sandsmark V, enstemmig vedtatt. Ved votering ble forslag fra Jens Bakke Sp, vedr. innsatsområde 1, enstemmig vedtatt. Ved votering vedr. Arbeidersamfunnet, ble forslag fra Jens Bakke og John Østensvig stilt overfor hverandre ved votering. Jens Bakkes forslag ble vedtatt mot 3 stemmer (Ap) Vedtak: Kulturplanen vedtas med følgende endringer: Antall nye planer skal reduseres til et minimum (innsatsområde 1 tiltak 4, innsatsområde 2 tiltak 4, innsatsområde 4 tiltak 1, innsatsområde 7 tiltak 1, innsatsområde 10 tiltak 2 strykes) for å kunne prioritere de administrative ressursene på aktiviteter og arrangementer for publikum. Det etableres ikke en kulturpris (innsatsområde 12). Pengene satt av til dette skal gå til tilskudd til lag og foreninger. Endringer i innsatsområde 11: o Utarbeide kulturminneplan o Konservativen skal ikke overføres til Halden historiske Samlinger. Konservativen skal være en aktiv kulturarena i Halden. Administrasjonen skal utrede eventuell organisasjons- og samarbeidsformer for å sikre videre bruk og restaurering. o Legat for allmennyttige formål skal benyttes til forprosjektering og gjennomføring av restaurering av Konservativen, når forpliktelsene til Kulissemagasinet er gjennomført. o Halden kommune skal være en konstruktiv samarbeidspartner for å finne varig lokalisering for Østfoldmuseene/ Halden historiske Samlinger i Halden. Side254

255 Nye tiltak: o Innsatsområde 1 (Ungdomstilbud) Søke eksterne midler, bl.a. fra departementene, for å igangsette nye fritidstilbud for barn og unge. Sørge for at sportsbiblioteket er tilgjengelig og blir brukt. Lage en administrativ plan sammen med skole og helse, for å sikre helhetlig oppfølging av barn og unge i Halden. Stille krav om kompetanse innen kultur, fritid og ungdom for stillinger i ungdomsklubben og ved Rockehuset Ta vare på Rockehuset som et kultur- og fritidstilbud for ungdom i Halden Relokalisere ungdomstilbudet og utrede en samlokalisering med ny ungdomsskole. o Innsatsområde 2 (Halden bibliotek) Utrede muligheten for å innføre meråpent bibliotek (åpning for publikum utover åpningstidene) i Halden og legge frem sak for kommunestyret i løpet av 2016 som inkluderer eventuelle investeringer for å oppnå dette. Utvikle samarbeidet med andre aktører om å løfte Halden bibliotek som debattarena i Halden. o Innsatsområde 4 Frivillighet Endre punktet til utarbeide en gjensidig samarbeidsavtale med Frivilligsentralen i Halden Arbeidersamfunnet har potensiale til å bli en viktig kulturarena i Halden. Halden kommune vil bidra som samarbeidspartner med aktører som vi skape kulturaktivitet i bygget. Saksutredning: Bakgrunn Halden kommunestyre vedtok i november 2010 Kulturplan for Halden Denne planen revideres nå for perioden Det er informert om prosessen gjennom lokalavisen, kommunens hjemmeside og gjennom Halden kulturråd. Onsdag 24.september ble det avholdt åpent møte. Det er kommet åtte innspill til planen. Kulturplanen ble behandlet i HKIM med følgende vedtak: Vedtak: 1. HKIM tar høringsutkastet til orientering og sender den på høring med frist Planen behandles ferdig før sommeren Før planen sendes på høring skal det gjøres følgende endringer: a. Tiltak 2 a, 4 a og hele mål 3 med tilhørende tiltak tas ut av planen (lokalisering av ungdomsklubb og endring av Rockehusets tilbud). b. Mål 11 endres til «Halden bibliotek skal øke besøks- og utlånstallet i perioden». 3. HKIM ber administrasjonen invitere Kulturrådet til et møte der planen blir drøftet før 2. utkastet sendes ut. Side255

256 4. HKIM ber om at følgende tiltak vurderes til 2. utkastet av planen: a. Det må sees på alternative steder å ta ut reduksjonen i sektoren, som er vedtatt i økonomiplanen fra 2016, enn for barn og unge. Økonomi. Kulturplanen var planlagt behandlet i HKIM møte Rådmannen innstilte da på utsettelse med bakgrunn i at det var formålstjenlig at kulturplanen utsettes til høst sesjonen for endelig behandling. Kulturplanen skal sees i sammenhengen med andre planer som det arbeides med, og ønsker at dette arbeidet gjennomføres før kulturplanen endelig vedtas. Vedtak HKIM : HKIM utsetter behandlingen av kulturplan Kulturplanen behandles i HKIM august/september Jfr HKIM vedtak er endringer innarbeidet i kulturplan. Det er videre satt opp nye mål. Innsatsområder er etter vedtak av planprogrammet. Konklusjon Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Stein Wilhelmsen Side256

257 Kulturplan for Halden kommune Kulturplan Halden Kommune Side257

258 Kulturplan for Halden kommune Innledning. Kulturlivet er grunnlaget for sivilisasjon og dannelse, demokrati og fellesskap. Samfunnsutviklingen med økt globalisering, digitalisering og mangfold, gjør at vi mer enn noen gang trenger levende og inkluderende lokalsamfunn. Kultur er limet som binder mennesker sammen og bidrar til kunnskapsheving og mestring. Kultur skaper identitet og tilhørighet gjennom kjennskap til felles fortid og forventninger til framtid. Tilgangen til kunst og kultur har positive ringvirkninger av forebyggende karakter og et viktig virkemiddel for integrering, involvering og god folkehelse. Kunst og kultur har også stor betydning for næringsog byutvikling. Et aktivt produserende og formidlende kulturliv har egenverdi og skaper en levende og attraktiv by. Ambisjonen med denne planen er å gi en retning for den videre kultursatsningen i Halden. Dette skal bidra til å skape større grad av forutsigbarhet for både kulturarbeidere, kulturtilbydere og kulturkonsumenter. Halden kommune skal være en sentral aktør i videre utvikling av kulturlivet i Halden. Dette gjennom å være en stabil tilrettelegger som bidrar med infrastruktur og stimulerer til aktivitet og samhandling mellom alle kulturlivets aktører. I utviklingen av Kulturbyen Halden skal det spesielt legges vekt på gjestfrihet og tilgjengelighet nyskaping og kvalitet. dialog og samhandling Kulturplanen og arbeidet gjennom denne vil bidra til å oppfylle Halden kommunes visjon om å være den mest innovative kommunen. Bakgrunn og planprosess Halden kommunestyre vedtok i november 2007: Kulturplan for Halden kommune Planen revideres nå for perioden Planarbeidet Planprogrammet for revisjon av kulturplanen ble første gang vedtatt i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold( HKIM ) Endringer i tidsplanen i planprogrammet ble vedtatt i HKIM Kulturplanen skal rulleres årlig. Kulturplanen for Halden skal gi et bilde av kommunens kulturliv og være et styringsdokument for Halden kommunes arbeid og satsning på kulturfeltet i en fireårsperiode. Gjennom arbeidet med planen er det påpekt sentrale virkemidler det er viktig å ta hensyn til dersom kommunen skal lykkes med sin rolle som tilrettelegger for kunst og kultur. Innhold og avgrensninger Kulturplanen omhandler by- og regionsomfattende tiltak innen kunst- og kulturfeltet. Kultur- og fritidstilbud for barn og unge i byen er en viktig del av kommunens samlede kulturtilbud. I planen er byomfattende tiltak for barn og unge som den kulturelle skolesekken og kulturskolens tilbud behandlet. Frivillighetsaspektet er tatt opp som grunnlag for en bred kultursatsning i kommunen. Det bør utarbeides egne fagplaner for kultursatsingen rettet mot barn og unge og det frivillige kulturlivet. Side258

259 Idretten er også en del av det utvidete kulturbegrepet. Dette feltet har sitt eget planverk gjennom Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, som er under revidering, og inngår ikke i planen for kunst og kultur. Kulturløftet har preget den statlige kulturpolitikken mest siden Kulturløftet gir viktige signaler om og på hvilke områder kommune Norge kan forvente uttellinger i form av statlige midler til kultur. Med utgangspunkt i Kulturløftet er det også vedtatt en kulturlov. Loven fastslår at kommunene har ansvar for å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak, som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Visjon og mål for Haldens kulturpolitikk Kommunedelplanen for kunst og kultur er forankret i Halden kommunes visjon: Halden byen med de store opplevelsene Visjonen står sentralt i utformingen av Haldens kulturpolitikk og knyttes til følgende mål: - Pådriver til samarbeid mellom næringsliv, frivillige og profesjonelle aktører - Etablering av samarbeids - og kompetansenettverk - Forutsigbare rammer for arrangementsog driftsstøtte -Styrking av kulturaktiviteter nord i sentrum. - Utvikling av kulturkvartalet og kulturarena - Relokalisering av ungdomsklubben -Utarbeide samarbeidsavtale med Halden kommune og Halden Kulturråd - Videreutvikle et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen - Utvikle Halden til et tyngdepunkt for kulturnæringene - Styrking av frivillig kulturaktivitet Halden kommune skal gå foran og skape framtiden. Et av Haldens fortrinn har vært er stort politisk engasjement og prioriteringer til kultur. Evne til å sette planer ut i livet, også på kulturområdet er en styrke i Halden. I målene ligger det en sterk betoning av nyskaping. Spesielt vektlegges: gjestfrihet og tilgjengelighet nyskaping og kvalitet. Gjestfrihet og tilgjengelighet innebærer et inkluderende kunst- og kulturtilbud som er tilgjengelig for alle. Dette betyr: utvikling av kulturell infrastruktur og universell utforming publikumsbygging, stimulering av kulturelt mangfold og utvikling av Haldens identitet som kulturby vektlegging av den internasjonale dimensjonen i kulturarbeidet Nyskaping og kvalitet innebærer at Halden kommune vil gi gode rammevilkår for nyskapende kunst- og kulturuttrykk. Dette betyr: tilrettelegging av utviklings- og arbeidsmuligheter for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere 3 Side259

260 prioritering av midler til profesjonelle og innovative kunstprosjekter samt amatører. Halden som pådriver for utviklingen av kultur som drivkraft Et levende kunst- og kulturliv er avgjørende for et velfungerende samfunn. Kulturlivet kan gi estetiske opplevelser, øke menneskets egenforståelse, fremme identitet og felleskap, bedre samfunnsforståelsen og bidra til selvkritikk og samfunnskritikk. En kulturplan handler om hvordan kommunen kan initiere og tilrettelegge rom og utviklingsmuligheter både for eksisterende og nyskapende kulturuttrykk. Kulturpolitikk i Halden dreier seg om hvordan kommunen kan gi best mulig rammebetingelser gjennom å: integrere kultur som en del av byutviklingen, gjennom bygging av infrastruktur og utvikling av byidentitet stimulere enkeltpersoner og kulturinstitusjoner gjennom de virkemidler kommunen har, så som økonomisk støtte, kompetanse og gjennom etablering av møteplasser på tvers av miljøer, institusjoner og sektorer i samfunnet For å lykkes med en god kulturpolitikk, er kommunen avhengig av et godt samspill mellom byens kulturliv og publikum. Det er en rekke aktører som er viktige samarbeidspartnere for Halden kommune når det gjelder gjennomføringen av planen: kunstnere og utøvere innenfor de ulike kunst- og kulturfeltene lokale, regionale og nasjonale kulturinstitusjoner som er lokalisert i Halden, herunder kirken næringsliv aktører innen forskning og undervisning, herunder HIØ samarbeidsaktører nasjonalt og regionalt, herunder Østfold fylkeskommune og nabokommunene det frivillige kulturlivet En rekke kommunale aktører i Halden utfører viktige oppgaver innenfor kulturområdet. Kulturarbeid er sektorovergripende. Byen er vertskap for noen av regionens kulturinstitusjoner og kunstnere. En av disse har et nasjonalt ansvar for kunst- og kulturformidling i regionen. I tillegg bidrar institusjoner og festivaler med formidling og produksjon av regional kunst og kultur. Halden, sammen med nabokommunene og fylkeskommunen, har et ansvar for å bidra til å bygge opp en kulturell infrastruktur i regionen. Formålet med planen Kulturplanen gjelder for perioden og legger føringer for prioriteringer i økonomiplanen for samme periode. Planen er et styringsverktøy for Halden kommunes engasjement på kulturfeltet. Den viser hvordan kommunen ønsker å prioritere kulturarbeidet innenfor vedtatte økonomiske rammer. Planen uttrykker Halden kommunes visjon, mål og innsatsområder for kultursektoren fram mot Planen skal være retningsgivende for det årlige handlingsog økonomiplanarbeidet, og den vil danne fundamentet for strategier og planer innenfor kulturområdet. Noen utviklingstrekk Brygga kultursal åpnet desember 2008, Kultursalen har vært svært viktig for utviklingen av kulturlivet i Halden. Den huser DNBE som benytter kultursalen til øving- og konsertscene. Den kommersielle driften av kultursalen foregår i all hovedsak i tilknytning til helger. De to siste årene har kultursalen levert et variert og publikumsvennlig program gjennom 4 Side260

261 hele året, også gjennom sommeren med sommershow. Halden kan se tilbake på 2013 og 2014 som gode kulturår på tross av en svært vanskelig økonomisk situasjon. Tons of rock, Opera Østfold, Musikkfest uka, Allsang på grensen, Kanonrock, Folk i Halden, Unge folk i Halden, UKM, Grunnlovsjubileum og 350 års jubileum er eksempler på at byen har mye å tilby. Særlig kan nevnes 350 års jubileet, der mange kulturaktører, store som små, bidro til ett av de mest vellykkede arrangementer på lang tid. Dette viser også at kommunens rolle som tilrettelegger, stimulerer og utfordrer etablerte kulturaktører og næringsliv, til å samarbeide kreativt og oppnå gode resultater. Halden har et rikt kulturliv både på profesjonelt nivå og på amatørnivå. Frivilligheten og dugnadsånden i kommunen er sterk, og uttrykker et ønske om at Halden skal være et godt sted å bo og vokse opp i. For Halden kommune er det viktig å sikre det lokale kulturlivets utvikling med forutsigbare rammevilkår. Halden kommune har i løpet av de siste årene ingen delplaner for de ulike kunst- og kulturuttrykk. Innsatsområder De ulike kulturområdene krever forskjellig tilnærming om vi skal lykkes i arbeidet med visjonen. Derfor er kulturplanen inndelt i innsatsområder som til sammen er det vi kan kalle «Halden byen med de store opplevelsene» Innsatsområdene omhandler både kommunale og private virksomheter og tiltak, men retter fokus på kommunens rolle som tilrettelegger for kulturlivet. Innsatsområdene har ulike utfordringer og samfunnsoppdrag. På hvert av områdene er det foreslått tiltak for hvordan målene skal nåes. 1. Kulturarbeid for barn og unge 2. Halden bibliotek 3. Arenaer for kulturaktiviteter 4. Frivillighet 5. Den Norske Kirke 6. Kulturtilbud for ALLE 7. Opplevelsesnæringer og kulturbasert næring 8. Det lokale kulturlivet / kulturformidling 9. Prosjekter / større arrangementer i planperioden 10. Mangfold og inkludering 11. Museal virksomhet 12. Kulturpris Delplaner bør utarbeides i tett samarbeid med aktørene innenfor de ulike feltene, og vil ha stor gyldighet. Fellesnevneren for planene er ambisjonen om å bedre rammebetingelsene for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk, både for institusjoner og enkeltkunstnere. Samtidig vektlegges publikums muligheter til å oppleve kultur på et kvalitativt høyt nivå. 5 Side261

262 Innsatsområde 1 Kulturarbeid for barn og unge Deltakelse i fritidsaktiviteter er av stor betydning for trivsel og tilhørighet i lokalsamfunnet. Aktivitet gir mestringsopplevelser for alle i en atmosfære preget av trygghet. Barn og unge bør derfor ha mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter uavhengig av kulturell-og sosioøkonomisk bakgrunn eller kvalifikasjoner. Det er i nærmiljøet barn og unge har sin oppvekst, og det er her de gode tilbudene i størst mulig grad bør finnes. Fritidsaktiviteter bidrar til å gi de unge kunnskap og ferdigheter, i tillegg er det en arena der barn og unge gis opplæring i demokrati og samfunnsforståelse. Barn og unges hverdag er i endring, trender endres raskt og den teknologiske utviklingen gir nye kommunikasjonsmønstre som igjen former nye fritidsmønstre. Dette innebærer at tilbudene til barn og unge bør være dynamiske og fleksible. Det finnes i dag etablerte kultur- og fritidstilbud for barn og unge i Halden. Lag og foreninger innen idrett, teater, menigheter, musikk og andre, bidrar til at Halden har et mangfoldig tilbud til barn og unge. Et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for frivillig virksomhet er kommunens drifts- og kulturstøttemidler samt å stille egnede lokaler til disposisjon. Kulturskolen er et kommunalt tilbud til barn og unge i grunnskolealder. Halden kulturskole har i dag ca. 200 elever fordelt på ulike tilbud. I tillegg til musikkundervisning, har er det tilbud i: - tegning / maling / forming - teater - kulturverksted. Kulturskolen deltar på ulike arrangementer, både i kommunal og privat regi og har jevnlige huskonserter. Halden kulturskole ønsker å få mulighet til å inkludere skolekorpsene i kulturskolens tilbud, noe som er vanlig i de fleste andre kommuner. Dette er også et sterkt ønske fra skolekorpsene. Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold har vedtatt følgende: «Halden kulturskole skal gjennom samarbeid med grunnskolen, skolekorpsene og det frivillige kulturlivet utvikles til et lokalt ressurssenter for kunst og kultur». Utvikling av kulturskolen til et lokalt ressurssenter for kunst og kultur er en positiv og ambisiøs målsetning. En viktig forutsetning er at betydelig flere barn og unge skal få tilbud ved kulturskolen. Gjennom arbeidet med å utvikle kulturskolen i retning av å bli et lokalt ressurssenter, er endringer i kulturskolens driftmodell nødvendig. Arbeidet med gjennomgang og vidreutvikling av kulturskolen igansettes inneværende år. Kulturskolen har ansvar for Den lokale kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Private aktører gir også opplæringstilbud innen kulturfag til barn og unge. Det er flere godt etablerte aktører innenfor dette området bl.a., Halden ballettskole og Juleselskapet, Veslefrikk, mfl. Halden videregående skole gir tilbud om opplæring i programfag musikk, dans og drama. Ungdomshuset Domino og Rockehuset er åpne møteplasser for ungdom og er i Halden organisert som kommunale tjenester. Rockehuset er det eldste tilbudet for barn og unge i Halden. Hovedsakelig drives opplæring i musikk- og 6 Side262

263 instrumentopplæring, band, lyd, lys og arrangementer. Tilbudet består av øvingsrom, egen scene og eget lydstudio der band kan spille inn sin musikk. Tilbudet har åpent 2 kvelder i uken. Ungdomshuset Domino er et rent fritidstilbud for ungdom mellom år. Tilbudet er i dag lokalisert i tilknytting til Black Box. Lokalene er lite egnet til virksomheten, og det bør arbeides med å finne mer egnede lokaler. Dette sees i sammenheng med planlegging av ny sentrumsskole. Halden kommune bør se på fordelene det kan være å legge ungdomstilbudet i tilknytning til en ungdomsskole i sentrum. Ved å differensiere tilbudet til å være et «miljøverksted» i skolens åpningstid, vil dette kunne bidra til at ungdom som er i ferd med å «falle utenfor», kan få en alternativ mestringsarena med tilrettelagte tiltak på ett tidligst mulig tidspunkt. «Døråpner» er et eksempel, i liten skala, på dette. Døråpner er en alternativ mestringsarena for ungdomsskoleelever som har utfordringer i ordinært skoleløp. Prosjektet ble støttet av BUFDIR og avsluttes sommeren Prosjektet har vært støttet i 3 år. Evaluering gjort i 2014 i samarbeid med involverte skoler viste at tiltaket hadde en positiv effekt for deltakerne. Ungdomshuset Domino har åpningstider 2 kvelder i uken. Det bør i plan perioden utarbeides en strategiplan for videre satsning på byggende ungdomsaktiviteter tilpasset ungdomskulturen som stadig er i endring. SLT koordinator som egen stilling ble i 2012 avviklet. Funksjonen tillagt kultur. Dette er en viktig rolle som skal bidra til å samordne kommunens innsats i det forebyggende arbeidet for barn og unge. SLT funksjonen skal videreføres i planperioden gjennom ressurser innenfor kultur sine rammer. Politiråd er etablert på nytt i 2014 og det arbeides for å lage felles satsningsområder i samarbeid med politiet i Halden. Ferieklubb gir tilbud om aktive dager i deler av skolenes ferier. Målgruppen er åringer. I hovedsak lages det program i første og siste del av skolenes sommerferie. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som bidrar til at alle skoleelever får mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for ulike profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Den kulturelle skolesekken i Halden er todelt. Den ene delen er et turnéprogram som kjøpes av Østfold Kulturutvikling. De produserer og tilbyr et tilpasset program til grunnskoleelever i løpet av et skoleår. Den andre delen består av en lokal kulturell skolesekk gjennom kulturskolen med vekt på lokalt kulturliv. Flere kulturinstitusjoner i Halden har et utstrakt tilbud til barn og unge utover samarbeidet gjennom Den kulturelle skolesekken. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er en kulturmønstring der alle barn og ungdommer i alderen år kan delta. UKM er en av de største offentlige satsninger på ungdomskultur, og har pågått siden Mønstringen er delt inn i tre nivåer; Lokal kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Biblioteket gir et bredt og allsidig tilbud til barn og ungdom, både som litteratur- og kulturformidler, som lokalt møtested og som læringsarena. Halden ungdomsråd skal bestå av representanter fra alle ungdomsskolene i Halden samt representanter fra andre ungdomsmiljøer. Ungdomsrådet skal være et talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og unge. Ungdom i Halden skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i 7 Side263

264 kommunale saker. Gjennom demokratiske prosesser skal Ungdomsrådet gi ungdommene mulighet til å bli tatt på alvor og ha reell innflytelse. Halden gir et mangfoldig tilbud til barn og unge, men det er likevel mange som ikke deltar i aktivitetene som finnes. Dette gjør seg særlig gjeldende blant jenter med flerkulturell bakgrunn. Tiltak: 1. Re-lokalisere ungdomstilbudet i tilknytning til Rødsberg ungdomsskole og utrede en samlokalisering i ny sentrumsskole. 2. Gjennomgå og videreutvikle kulturskolen i tråd med vedtak, i samarbeid med skole, lag og foreninger. 3. Ungdomsråd etableres. 4. Utarbeide ny plan og organisering av SLT og samarbeider dessuten gjennom hele året med andre aktører om arrangement og utstillinger både for barn og voksne. I 2014 har biblioteket stått for63 arrangement, hvorav 38 av disse var arrangement for barn og unge. Totalt var det besøkende på disse arrangementene. Totalt besøkstall i 2014 var besøkende. Biblioteket skal i plan perioden gjennomgås mtp innretning og effektivisere drift. Samtidig som biblioteket gjøres mer publikumsvennlig. Tiltak 1. Opprettholde åpningstidene jfr. vedtak. 2. Effektivisere drift gjennom innretning og bruk av lokaler. 3. Videreutvikle bibliotekets tilbud innenfor eksisterende rammer. 4. Utarbeide en biblioteksplan Innsatsområde 2 Halden Bibliotek Halden bibliotek styrer sin virksomhet etter bibliotekets budsjett og Bibliotekloven (LOV ). Biblioteket fungerer som en møteplass for kommunens innbyggere, hvor flere oppholder seg daglig i lengre tid av gangen. Halden bibliotek er også en plass for integrering av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Biblioteket har et godt samarbeid med Halden Frivilligsentral om oppsøkende bibliotekvirksomhet for brukere som ikke selv kan komme til biblioteket. Biblioteket bruker egne krefter 8 Innsatsområde 3 Arenaer for kunst- og kulturaktiviteter. Et lokalsamfunn har behov for kulturarenaer til ulike begivenheter både utendørs og innendørs. Kulturarenaer er en viktig del av en bys infrastruktur og er en forutsetning for kulturell virksomhet og fellesopplevelser. Kulturarenaene skal dekke behovene for både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet, i tillegg til formelle seremonier og samlinger. Mange kommuner har bygget kulturhus som rommer flere av disse funksjonene. Det er i tillegg behov for utendørs arenaer. Halden kommune har behov for Side264

265 kulturarenaer som kan gi plass til flere aktiviteter samtidig og som bidrar til at kreftene kan brukes på utøvende kulturaktivitet og minst mulig praktisk tilrettelegging. Det er best å kunne øve inn forestillinger/konserter i egnede lokaler før de settes opp. Særlig behovet for en stor scene, med lagerplass og store nok arealer til produksjon av kulisser til å gjennomføre oppsettinger med mange aktører. Det er behov for lokaler som er rimelige å bruke for det lokale/ regionale kulturliv. Kulturskolen har behov for arealer tilpasset opplæringstilbudet. Biblioteket kan også sees i denne sammenheng. Et kulturhus der kommunale tjenester som kulturskole og bibliotek inkorporeres vil kunne være med på å gi Halden det kulturløftet som byen trenger for å møte fremtidige behov. Kommunale arenaer er Sparebanksalen Black Box, Konservativen og Brygga kultursal. Sparebanksalen Black Box og Konservativen skal i planperioden disponeres av kulturaktører, lag og foreninger, gjennom Halden Kulturråd. Denne arenaen er bygget som en black Box og begrensningene dette gir. Det er en rekke ulike lokaler som benyttes til kulturaktiviteter i Halden. Det er blant annet videregående skole, Black Box og kommunale skoler som i dag fungerer som øvingslokale for lag og foreninger. De tilfredsstiller i ulik grad behov for lokaler til formålet. Det er mangel på egnede lokaler til musikkorpsene. Skolene må samarbeide med skolekorpsene for å sikre disse gode øvingslokaler i tilknytting til skolene. Byens kaféer og restauranter er arenaer for konserter, revyer og utstillinger. Næringslivet står i så måte for mange kulturarrangementer. Et sentralt kjennetegn for en levende by er et aktivt produserende og formidlende profesjonelt kulturliv. Kunstnere og kulturarbeidere iverksetter ofte lokale tiltak og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Det å sikre et rikt profesjonelt kunst- og kulturliv innebærer å gi kunstnere muligheter til å produsere og formidle sitt virke innenfor gode og forutsigbare rammer. Østfold museene og Halden kommune er i dialog om å utrede muligheten til å etablere virksomheten til Øsforld museene avdeling Halden historiske samlinger(hss) i Fayegården. Fayegården med sin beliggenhet i sentrum vil gi ett godt utgangspunkt for at lokale, nasjonale og internasjonale kunstner skal ha en arena for utstillinger. Samtidig er det behov for å gå i dialog med Halden historiske samlinger vedr overtakelse av konservativen. Konservativen er Norges eldste teater. Halden historiske samlinger har Fredrikshald teater. Det viktigste virkemiddelet for å sikre kunstnere gode arbeidsvilkår er tilrettelegging av gode arbeids- og fremføringslokaler til en rimelig pris. Et annet sentralt virkemiddel er økonomiske midler til prosjekt- og driftstilskudd. Kommunale tilskudd kan bidra til å utløse ytterligere nasjonale- og fylkeskommunale midler til byens kulturaktører. Det er viktig med langsiktighet og forutsigbarhet i forhold til kriterier og rammer for økonomiske tilskudd. Ivaretakelse av kunstnere og kulturlivets levekår er ikke utelukkende det offentliges ansvar. Flere kunstnere og kulturutøvere må også kunne fungere kommersielt om den økte etterspørselen etter kunst og kulturprodukter og levekårene for utøvere skal kunne ivaretas. Kommunen bør ha et bevisst forhold til å være en aktiv bruker av lokalt profesjonelt kulturliv. Videre vil etablering av nettverk for å stimulere til økt grad av samordning og samarbeid bidra til økt kompetanseheving innen publikums- og forretningsutvikling. Halden er i en endring hvor det er et 9 Side265

266 potensiale innen kulturisme, kreativ byutvikling og samfunnsmessige gevinster basert på kunst og kultur. Langsiktighet er viktig i satsningen på profesjonelle kunst- og kulturaktører. Dette innebærer at man ikke ser på kultur som enkeltstående prosjekter, men som en del av kommunens overordnede planlegging og strategiske tenkning. Halden kommune vil fortsette sin satsing på festivaler og større arrangement, og vil være med å befeste Halden som en svært aktiv festivalby og kulturhovedstad i Østfold. Torvet er en arena som i de siste årene har vært brukt som utendørs kulturarena. Torvet representerer en kjerne i Halden sentrum og fortjener en bedre avnyttelse. Og da som en kulturarena. Der kan det holdes marked med lokal mat, kunst og annet. I tillegg fungerer den som en god kulturarena for arrangementer. Gjennom grunnlovsjubileet og 350 års jubileet, viste det seg hvor godt egnet denne er til arrangementer. I plan perioden vil det igangsettes arbeid for å utvikle torvet til et marked og arrangement torv. Tiltak: 1. Kartlegge status og behov på eksisterende arenaer 2. Arbeid med utvikling av Torvet som en fremtidig kulturarena og markedstorv. Innsatsområde 4 Frivillighet Det frivillige kulturlivets bidrag har stor samfunnsmessig verdi. Sivilsamfunnet og frivillig sektor er sammen viktige kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. Det frivillige kulturlivet er en uvurderlig ressurs for Halden samfunnet. 96 frivillige lag og organisasjoner med et bredt nedslagsfelt er registrert i kommunen. Disse representerer et stort mangfold av aktiviteter og tilbud i Halden. Frivilligsentralen er en møteplass og et knutepunkt som formidler av kontakt mellom enkeltpersoner i alle aldre, forskjellige grupper, lag, foreninger og det offentlige. Det er mye å samarbeide om i et lokalsamfunn. Frivilligheten i Norge utgjør et stort mangfold. Om lag halvparten av Norges befolkning deltar i organiserte frivillige aktiviteter på en eller annen måte. Det samme gjelder i Halden. Det er yrende lokalt forenings- og organisasjonsliv og en Frivilligsentral som samarbeider på kryss og tvers. Gjennom frivilligsentralenes nettverk kan man få kjennskap til lag og foreninger og grupper som er engasjerte enten det er snakk om humanitært arbeid, helse, velferd, hestesport, sang, dans, teater, friluftsliv eller engasjement knyttet til skole, nærmiljø, barn/unge, eldre eller annet. Halden kommune gir driftstøtte. Tiltak: 1. Lage delplan for frivillighet 2. Utarbeide en intensonsavtale med frivilligheten i Halden 10 Side266

267 Innsatsområde 5 Den norske kirke. Kirkene utgjør en av hjørnesteinene i vår kulturarv. Som et sammenhengende historisk dokument fra de siste tusen år, forteller de om ulike tiders byggeskikk, håndverksteknikker og kunstuttrykk. Kirkene sier samtidig noe om kulturell og sosial utvikling. Halden kommune har åtte kirker, og tre av disse er middelalderkirker. Kirkeloven regulerer forholdet mellom Den norske kirke og kommunene. Halden kommune sine forpliktelser overfor kirken er nedfelt i kirkeloven. Halden kommune skal utrede utgifter etter årlig budsjettforslag fra kirkelig fellesråd til: - Bygging, drift og vedlikehold av kirker - Anlegg og drift av gravplasser - Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist ved hver kirke samt daglig leder av kirkelig fellesråd. - Utgifter til fellesråd, menighetsråd, administrasjon og kontorhold - Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorhold for prester. Halden kommune skal i planperioden gjennomgå og lage ny tjenestytingsavtale. Det pågår arbeid om utvidelse av gravplass ved Idd kirke. Halden kommune skal i samarbeid med kirkevergen utrede ytterligere behov for gravplasser også ved andre kirker og gravplasser. Samtidig skal det utedes gravplass for den muslimske befolkningen i Halden. Det er behov for vedlikehold av noen kirker. Spesiellt gjelder dette Asak kirke. Dette er en utfordring for Halden kommune i den økonomiske situasjonen vi er i. Investeringer til vedlikehold må vurderes i budsjettarbeid kommende år. Kirkene er viktige kulturarenaer også utenfor by sentrum. Kirken representerer monumentale bygg. Disse byggene er også ofte gode arenaer for musikk og teater. Imanuelskirken har vært scene for mange store og små kulturarrangementer. Kirkene i Halden kommune er mange og flotte. Halden kommune er inngangsporten i Norge til pilgrimsleden som fører til Nidarosdomen. I et samarbeid med Østfold fylkeskommune arbeides det med et prosjektet som skal tilrettelegge for opplevelser, vern og bruk av middelalderens kulturminner og kulturmiljøer i Østfold. Dette skal gjøres gjennom tilgjengeliggjøring og formidling av stedene i deres landskapsmessige og kulturhistoriske sammenhenger. Også fornminnene som ligger i tilknytning til kirkene, kirkestedene og pilegrimsledene vil bli trukket frem i lyset. Det ligger også mange spennende koblinger til kulturminner og kulturmiljøer fra senere tid. Prosjektet planlegger ogsåv å legge til rette for friluftsliv og turgåing med historisk innhold, med opplevelser og tilbud om kortreiste landbruksprodukter på gårder i nærheten av kirkestedene og pilegrimsledene. Halden kommune arbeider med en skjøtselsplan med Østfold fylkeskommune som bidrag til pilgrimsleden. Gjennom denne skjøtselsavtalen vil mange lokale foreninger bidra. Tiltak: 1. Utarbeide en plan for vedlikehold av kirkene 2. Utarbeide ny tjenesteytingsavtale 3. I samarbeid med Kirkelig fellesråd og menighetene, 11 Side267

268 arbeide for å utvikle kirkene som kulturarena. 4. Utarbeide skjøtselplan for pilgrimsleden Innsatsområde 6 Kulturtilbud for ALLE Deltakelse i kulturlivet og i frivillige organisasjoner er viktige for innflytelse, og er møteplasser som bidrar til å bygge tillit og vennskap. I tillegg er kulturuttrykk ofte universelle og gir en mulighet for å bidra til reell integrering. Deltakelse i kulturarrangementer gir gode opplevelser og danner grunnlag for utvikling av kunnskap, kreativitet og læring for alle. Kulturlivet er dermed en viktig sosial arena og kan være en betydelig ressurs for å skape tilhørighet og forståelse for det norske samfunn, demokrati og ytringsfrihet. Halden bør ha som et mål å være en foregangskommune på kulturell integrering og satse på å øke antall aktive innvandrere i kulturlivet. Dette kan gjøres ved å tilstrebe et større etnisk mangfold blant medlemmer og aktive i de frivillige organisasjonene, samt å tilstrebe at andelen flerkulturelle deltakere øker i kulturaktiviteter og på arrangementer. Et likeverdig kunst- og kulturtilbud til hele befolkningen innebærer også tilrettelegging og bistand til de som ikke på egenhånd makter å delta i ordinære kulturtilbud eller selv søke positive opplevelser i fritiden. For de som har fysiske eller psykiske lidelser, er det ofte nødvendig at slike aktiviteter tilrettelegges. Ikke alle er friske nok eller har overskudd til å benytte kulturtilbud på egen hånd. Halden kommune får statlige tilskudd gjennom Den kulturelle spaserstokken for å gi kommunens eldre et kulturtilbud innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Gjennom samarbeid mellom kultur og omsorgssektoren er det lagt til rette for å gjøre kunst-og kulturtiltak av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig. Dette i form av arrangementer på institusjoner og som tilrettelagte tiltak på kulturarenaene. Tirsdag/torsdagsgruppen er et eksempel på dette. Tiltak: 1. Utarbeide en hensiktsmessig organisering av og styrke tilbudet til Tirsdags/torsdags gruppen. 2. Videreføre og utvikle den kulturelle spaserstokk. 3. legge til rette for og utvikle nye tilbud i samarbeid med brukergrupper og frivilliheten Innsatsområde 7 Opplevelses- og kulturbasert næring Kultur og kulturinstitusjoner, inkludert idrett, har en viktig rolle i Halden samfunnet. Etterspørselen etter kulturtilbud og kulturaktiviteter har de siste årene økt. I tillegg til fylkeskommunen, er både kommunene, staten, frivillig sektor og privat sektor viktige bidragsytere til kultursektoren. Vi ser også at næringsutvikling med utspring i kultur og opplevelse blir viktigere enn tidligere. Det ligger store potensialer knyttet til utviklingen av opplevelses- og kulturbasert næring i Østfold, samt videreutvikling av matproduksjon og næringsutvikling i landbruket. Skjøtsel, tilrettelegging og kunnskapsformidling av de store kultur- og naturverdiene i kommunen kan gi store gevinster. Halden må jobbe aktivt med å videreutvikle eksisterende tilbud og 12 Side268

269 arenaer samtidig som det satses på nye åpne kulturarenaer. I Halden kommunes strategiske næringsplan er hovedmålsettingen følgende: «Halden kommune skal bidra til å styrke eksisterende næringsliv, utvikle arbeidsplasser og bidra til nyetableringer. Arbeidsplasser og bosetting i kommunen er grunnlaget for økonomisk aktivitet og utvikling. For å oppnå hovedmålet, vil Halden kommune jobbe med tiltakene under og følge opp disse i kommunens langtidsplaner og årsbudsjett. Halden Kommune skal være den mest innovative kommunen i Norge. Halden kommune vil jobbe aktivt med tiltakene ovenfor og innlemme dette i kommunens langtidsplaner og budsjett.» Målrettet innsats skal gjøre Halden til Norges mest innovative kommune sett i forhold til antall innbyggere Halden kommune har ingen egen delplan for opplevelses-og kulturbasert næringsliv. Opera Østfold, DNBE, Kirken, Østfold museene, Halden Turist, Handel i Halden, Regionalpark Haldenkanalen, serveringsog hotellnæringene, Fredriksten Festning er viktige institusjoner for utvikling av opplevelses, og kulturbasert næringsutvikling. Tiltak: 1. Utarbeide strategisk plan for opplevelses- og kulturbasert næringsutvikling. Innsatsområde 8 Det lokale kulturlivet- kulturformidling De fleste Musikk- og teater organisasjoner organisasjonene i Halden er organisert gjennom Halden Kulturråd. Halden Kulturråd er et kulturelt samarbeids- og interesseorgan for lag, foreninger og enkeltutøvere i Halden. Rådet skal utvikle kontakt og samarbeid innen det lokale musikklivet, samt være et «kulturpolitisk» interesseorgan ved blant annet å ha en rådgivende funksjon for kommunale organer i saker som vedrører musikk- og kulturlivet. «Halden kulturråd skal arbeide for å styrke samarbeidet mellom frivillig lag og organisasjoner innen kultur i Halden. Halden kulturråd skal være det frivillige kulturrådets talerør overfor politikere, offentlige myndigheter og kulturlivets organisasjoner. Halden kulturråd skal arbeide for best mulige rammebetingelser for kulturarbeidet i Halden.» Det er musikkvirksomhet i kommunen med skolekorps, voksenkorps og korvirksomhet for alle aldersgrupper. Når det gjelder organisert, frivillig aktivitet, fremheves skolekorpsene. På 1980-tallet hadde kommunen fem skolekorps, i dag er det kun to korps igjen. Skolekorpsene sliter med rekruttering, undervisning / instruksjon og lokaliteter. Dette medfører også at rekruttering til voksenkorpsene er utfordrende. Dels skyldes dette en trend i samfunnet. Men også at det ikke er tilstrekkelig fokus lokalt. Rammevilkårene for korps- og kor virksomheter i kommuner rundt om i landet har over tid blitt dårligere. I hovedsak skyldes dette færre medlemmer. Halden kulturskole samarbeider med korpsbevegelsen i Halden om et treårlig prosjekt, med støtte fra næringslivet i 13 Side269

270 Halden. Prosjektet har til hensikt å gi barn og unge instrument opplæring ved kulturskolen. Prosjektet startet opp i 2014 og vil evalueres. Evalueringen vil gi informasjon om veien videre. Halden har teatergrupper for barn, unge og voksne. Teatergruppene jobber vanligvis prosjektorientert mot forstillinger. Kommunen har lag og foreninger som historielag, 4H, speiding, kunstforeninger, og andre foreninger som frimerkeklubb, sjakklubb og husflidslag med flere. Organisasjonslivet i Halden er preget av stor aktivitet. Det er stor aktivitet når det gjelder billedkunst og musikk. Halden har aktive, profesjonelle billedkunstnere og kommunen bør legge til rette for at de blir mer synlige i kommunen. Musikklivet er preget av sjangere fra rock til klassisk, med utøvere som er aktive både i kommunen og i landet for øvrig. Halden har hatt tradisjon for revyer; igangsatt av enkeltpersoner eller grupper av voksne. Kommunen ønsker å bidra til å opprettholde et mangfoldig, inkluderende og aktivt lokalsamfunn, både gjennom økonomisk støtte og god tilrettelegging. Dette gjelder særlig virksomheter av lang varighet og i alle aldersgrupper. Frivillig sektor gjør et viktig arbeid for utvikling av Halden samfunnet. Aktivitet og deltakelse i frivillige organisasjoner skaper arenaer hvor folk møtes og aktiviseres, og hvor tillit mellom mennesker skapes og utvikles. Dette er også et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Frivillig sektor er også en viktig bidragsyter i tillegg til de tjenester som kommunen yter. Brygga kultursal åpnet i 2008 og er Haldens største leverandør av kulturopplevelser i alle genrer, for alle aldre. Kultursalen skal utvikles i takt med kulturelle strømninger som til enhver tid tegner seg i inn-og utland. Kultursalen skal levere en blanding av lokale, nasjonale og internasjonale kulturtilbud som gir opplevelser. Det norske blåseensemble er fast leietaker av Brygga kultursal med avtale om å bruke salen 180 dager i året. Brygga kultursal skal også satse på konferanser, noe som gir gode muligheter for økte inntekter. I samarbeid med Thon Hotel Halden, Festningshotellet, Grand hotell og andre, kan kultursalen bli en svært god konferansesal. Byens hoteller kan gjennom dette få økt belegg og opplevelser kan leveres til konkurransedyktige priser og plassere Halden som en god konferanse by. Dette gir ringvirkninger også for andre aktører i byen. Halden historiske samlinger har virksomhet på flere steder i Halden; - Festningsmuseet på Fredriksten festning - Fredrikshalds teater m/kulissemagasin - Berg bygdetun - Industrimuseet i Tistedal - Haldenarkivet i Folkets Hus - Rød Herregård Forsvarsbygg er en profesjonell, offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. Forsvarsbygg drifter Fredriksten festning og har et ønske om å utvikle festningen som en profesjonell kulturarena. Fredriksten festning er en arena for store arrangementer; Opera Østfold, Allsang på Grensen, musikkfestivaler som Tons of Rock, Kanon Rock, idrettsarrangementer og annet. I 2014 ble Fredriksten festning fredet av Riksantikvaren. Dette vil ikke få konsekvenser for Forsvarsbyggs bruk av festningen. Østfold fylkeskommune valgte 14 Side270

271 Fredriksten festning som fylkestusenårssted i 1999, og dette prosjektet var et tilbud ikke bare for Østfold fylkes befolkning, men med perspektiv også utover fylkets og landets grenser. Halden kommune og Forsvarsbyg Nasjonale festningsverk samarbeider godt om utvikling av arenaen til beste for byen. Gamle Prestebakke eies av Idd og Enningdalen historielag. Stedet brukes til stevner og møtevirksomhet. På Berby og Kornsjø er det utendørsarenaer for teater og konserter. Opera Østfold startet med at Østfold fylkesting valgte Fredriksten festning som Fylkestusenårssted for prosjektperioden Et av delprosjektene i Fylkestusenårsstedet var Møteplassen. Målet i delprosjektet var å starte arbeidet med å bygge Fredriksten festning om fra en militær stridsarena til en nasjonal og internasjonal kulturarena. Halden kommune og Østfold fylkeskommune fornyet samarbeidsavtalen om Opera Østfold i Fra avtaleteksten siteres følgende: «Halden kommune og Østfold fylkeskommune inngår et kulturelt og økonomisk samarbeid om fremtidige utendørs operaoppsetninger på Fredriksten festning samt en videreutvikling av Opera Østfold som en profesjonell kulturinstitusjon». Samarbeidet ledes av en Styringsgruppe. Avtalen gjelder i fire år fra Opera Østfold har et musikalsk samarbeid med bl.a. Det Norske Blåseensemble av I de spektakulære oppsetningene på Fredriksten festning deltar også statister, dansere og scenearbeidere mm fra Halden. Operaen har bidratt betydelig til å gjøre Fredriksten festning til en utendørs kulturarena av internasjonalt format. Ut over oppsetningene annethvert år på festningen, tilbyr Opera Østfold ulike operaarrangement i Halden gjennom Den kulturelle skolesekken på skolene, Brygga kultursal, friluftskonserter og på kafeer. Halden kommune vil legge til rette for sitt medeierskap i tråd med samarbeidsavtalen. Halden kommune bidrar gjennom en funksjonsdelingsavtale mellom Østfold Fylkes kommune og Opera Østfold med driftstøtte. Halden kommune skal sikre bidraget til Østfold Opera gjennom økonomiplanarbeidet og budsjettarbeidet. Opera Østfold er unikt i verdens sammenheng og setter Halden på kartet som en nasjonal utendørsscene for opera. Det Norske Blåseensemble ble stiftet i 2003 på grunnlag av orkestertradisjonen som skrev seg tilbake til Det er en privat ideell stiftelse regulert av Stiftelsesloven/Stiftelsestilsynet. Foretaket ble stiftet av Kulturdepartementet, Halden Kommune og Østfold Fylkeskommune. I 2008 flyttet ensemblet inn i nye lokaler på Halden Brygge, et anlegg som omfatter både en kontorfløy og Brygga Kultursal. Det er viktig for Halden som kommune og Østfold som fylke, at orkesteret får driftsrammer som gjør at orkesteret kan utvikle seg og ikke minst bli i Halden. Ensemblet har i de senere år bidratt lokalt som en av de store aktørene innenfor næringsbasert kulturutvikling i samarbeid med lokale- og fylkeskommunale aktører. Halden kommune har, som en tilrettelegger for et rikt og mangfoldig kulturliv, satset på gode vilkår i form av kulturstøtte og økonomiske bidrag profesjonell kulturaktører som DNBE og Opera Østfold og det lokale kulturliv. Det er helt avgjørende for kommunen at dette også i årene som kommer prioriteres. Kulturnæringene i Halden representerer 15 Side271

272 ikke mange arbeidsplasser, men utgjør en stor forskjell når det kommer til bosetting av familier og etablering av næring. Tiltak: 1. Videreføre kulturstøtte til lokale kulturaktører. 2. Videreføre støtte til Opera Østfold 3. Videreføre støtte til DNBE 4. Utvikle Halden musikkfestuke som et permanent arrangement i Halden 5. Være en konstruktiv samarbeidspartner og tilrettelegger Innsatsområde 9 Prosjekter/større arrangementer i planperioden Halden kommune er inne i en svært krevende økonomisk situasjon. På tross av dette er Halden en attraktiv by for arrangements- og konsert aktører. Allsang på grensen, Tons of rock er store arrangementer som trekker mange mennesker til byen. Synergieffekten er tydelig og synlig nasjonalt. I nært samarbeid med næringslivet lokalt, andre kommuner, som for eksempel Aremark, skal Halden kommune bidra aktivt for å utvikle prosjekter og større arrangementer i planperioden. Tiltak: 1. Halden kommune vil i planperioden fortsatt være en aktør som tilrettelegger for at større arrangementer, konserter osv. kan gjennomføres i byen. Innsatsområde 10 Mangfold og inkludering Integrering- og inkludering vil få økt oppmerksomhet i planperioden. Halden har vedtatt å ta i mot flere flyktninger for bosetting. Kommunen vil i likhet med landet for øvrig også bli utfordret i arbeidet med mottak av mennesker rammet av krig. At kommunen i økende grad anerkjenner integreringsperspektiver er et godt utgangspunkt for bedre utnyttelse av de ressursene innvandrere representerer, og for å tilpasse tjenester og tiltak for en mangfoldig befolkning. FNs barnekonvensjon legger føringer for alle barns rett til en trygg barndom og likeverdige oppvekstforhold. Det fordrer bred kunnskap og et romslig menneskesyn. Forskjellighet betyr ikke at noen er mer verdt enn andre, men i sin konsekvens betyr likeverdighet også å behandle mennesker ulikt. Sentrale myndigheter har et økt fokus på kommunenes ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Utfordringer knyttet til problematikken rammer like gjerne etniske nordmenn som personer med annen etnisk opprinnelse. Opplevd utenforskap må møtes med god kunnskap, og den skal gi trygghet og grunnlag for forutsigbarhet med hensyn til evne og kapasitet til å håndtere bekymring når den oppstår. Inkludering i arbeidslivet løser store samfunnsproblemer. Ungdom faller utenfor arbeidsmarkedet først og fremst på grunn av mangel på kompetanse. Ikke på grunn av dårlig helse eller diskriminering. Fellestrekk for ungdom som oppsøker NAV-kontoret, er at de ikke har fullført videregående opplæring, har liten eller ingen arbeidserfaring og har en historie med manglende mestring, lav selvfølelse og lite motivasjon i skolen. 16 Side272

273 For å styrke forståelsen og arbeidet med å nå målene, foreslås det at det opprettes et Mangfoldsråd, bredt sammensatt av ulike aktører i offentlige instanser og frivillige organisasjoner / næringsliv. Oppnevnt Politiråd videreutvikles slik at det på et bredt grunnlag fungerer som en ressurs i arbeidet med mangfold og inkludering. Det vil i planperioden bli utarbeidet en helhetlig Oppvekstplan. Den skal samle delplaner på ulike fagområder, og bør gjenspeile en inkluderende praksis, hvor arbeid, utdanning, oppvekst, språk, likestilling og deltakelse skal være i fokus. Kommunen deltar i et samarbeid om å arrangere Multicultura I planperioden vil eksisterende strukturer og organisering ligge til grunn for arbeidet med mangfold og inkludering. Tiltak: 1. Etablere mangfoldsråd 2. Utarbeide mangfoldsplan Innsatsområde 11 Museal virksomhet. Østfold muséene er en konsolidert museumsstiftelse som blant annet består av Halden historiske samlinger. Formålet til Halden historiske samlinger er å forske og forvalte museumssamlingene og de historiske arkivene, noe som er særdeles viktig for Halden kommune. Halden historiske samlinger har virksomhet på flere steder i Halden; - Festningsmuséet på Fredriksten festning - Fredrikshalds teater m/kulissemagasin - Berg bygdetun - Industrimuseet i Tistedal - Haldenarkivet i Folkets Hus - Rød Herregård I samarbeid med Østfold muséene ønsker Halden kommune å se på muligheter for en museal virksomhet i sentrum. Det er innledet samtaler med Østfold museene og arbeidet med å etablere musealvirksomhet i Fayegården pågår. Dette vil bidra til å skape virksomhet på nordsiden av sentrum. Halden kommune har ingen Kulturminneplan, noe som bør utarbeides i løpet av planperioden. Tiltak: 1. Utarbeide kulturminneplan 2. Utrede mulighetene for å etablere Østfoldmuseene i Fayegården 3. Arbeide for at konservativen overtas av Halden Historiske samlinger. Innsatsområde 12 Halden har fostret mange kulturpersonligheter. En kulturpris som årlig deles ut, ville kunne bidra til å skape motivasjon for lokale kunstnere og kulturpersonligheter i positiv retning for enkelt individer, men også for Halden kommune. Prisen deles ut årlig til en person som har gjort en fortjenstfull innsats for kunst og kultur i Halden. Prisen bør bestå av lokal kunst i form av en statuett og en gavesjekk på i størrelsesorden kr I tillegg kan det samtidig deles ut kulturstipend til kunstnere og andre kulturarbeidere som ønsker å perfeksjonere og videreutvikle seg. Tiltak: 1. Utarbeide statutter for kulturpris. 2. Etablere en kulturpris komite. 17 Side273

274 Innledning. Bakgrunn. Halden kommunestyre vedtok i november 2007 Kulturplan for Halden Denne planen revideres nå for perioden Kulturplan for Halden gir et bilde av kommunens kulturliv og er et styringsdokument for Halden kommunes arbeid på kulturfeltet i en fireårsperiode. Det er utarbeidet en egen plan for idrettsområdet: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Planarbeidet. Planprogrammet for revisjon av kulturplanen ble første gang vedtatt i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold ( HKIM ) Endringer i tidsplanen i planprogrammet ble vedtatt i HKIM I HKIM ble følgende vedtak fattet: Med dagens ressurser og kapasitet i kulturadministrasjonen, kan ny kulturplan ikke ferdigstilles før tidligst mai Ny kulturplan må samordnes med føringer i økonomi- og sentrumsplan. Nytt planprogram behandles i neste HKIM-møte. I HKIM ble det vedtatt at Kulturplan for Halden skal vedtas i desember Det er informert om arbeidet gjennom lokalavisen, kommunens hjemmeside og Halden kulturråd. Kulturadministrasjonen avholdt åpent møte om innspill til ny kulturplan onsdag Kulturplanen skal rulleres årlig. Føringer: Stortingsmelding nr.48 ( ), Kulturpolitikk fram mot Lov om folke- og skolebiblioteker av 1985 Stortingsmelding nr. 39 ( ), Frivillighet for alle Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Regionalplan kultur ( ) Kulturutredningen 2014 ( NOU 2013:4 ) Halden kommunes økonomiplan for perioden Sentrumsplanen Halden kommune Side274

275 Forord. I Stortingsmelding nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 har Regjeringen uttrykt følgende: Eit aktivt og engasjerande kulturliv er viktig både på individ og samfunssnivå. Ein dynamisk og pulserande kultursektor som kommuniserar godt med breie brukargrupper er eit uunnværlig aktivum for landet. Kultursektoren er kjelde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevingar for alle aldersgrupper både for folk flest og for avgrensa grupper med særskilte interesser og behov. Kulturlova ( LOV ). 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. Hva er kultur? Kultur er all positiv skaperkraft og utfoldelse som gjør at vi får et bedre samfunn å bo i. Kultur er med på å skape lokal forankring og mer toleranse og respekt for andre mennesker. Kultur har stor egenverdi for utøver og publikum. Hvorfor kultur? Kultur skaper identitet. Kultur skaper bedre trivsel. Kultur skaper møteplasser. Kultur er inkluderende. Kultur er forebyggende. Halden kommune understreker at mindre satsing på kultur kan føre til færre aktivitetstilbud for barn og unge. Mangel på aktive møteplasser for ungdom kan føre til konfliktsituasjoner, og slike problemstillinger kan reduseres og unngås med enkle midler. Formålet med planen. 2 Side275

276 Dette er en fireårsplan for perioden og det er vedtatt en økonomiplan for samme periode. Planen er et styringsverktøy for Halden kommunes engasjement på kulturfeltet. Den viser hvordan kommunen ønsker å prioritere kulturarbeidet innenfor de vedtatte økonomiske rammer. Økonomiplan er styrende for kulturplanens innhold. Med bakgrunn i økonomiplanen og faglige vurderinger, er KULTURTILBUD TIL BARN OG UNGE prioritert i denne planen. Kulturlivet i Halden kommune. Halden har et rikt kulturliv; både på profesjonelt nivå og på amatørnivå. Frivilligheten og dugnadsånden i kommunen er sterk, og uttrykker et ønske om at Halden skal være et godt sted å bo og vokse opp i. For Halden kommune er det viktig å sikre det lokale kulturlivet utvikling og forutsigbare rammevilkår. Det organiserte, frivillige kulturlivet. Det er stor musikkvirksomhet i kommunen med skolekorps, voksenkorps og korvirksomhet for alle aldersgrupper. Halden har teatergrupper for barn, unge og voksne. Teatergruppene jobber vanligvis prosjektorientert mot forstillinger. Kommunen har lag og foreninger som historielag, 4H, speiding, kunstforeninger, og andre foreninger som frimerkeklubb, sjakklubb og husflidslag med flere. Organisasjonslivet i Halden er preget av stor aktivitet. En fullstendig liste over kommunens lag og foreninger ligger på kommunens hjemmeside. Skolekorps. Når det gjelder organisert, frivillig aktivitet, fremheves skolekorpsene. På 1980-tallet hadde kommunen fem skolekorps, i dag er det kun to korps igjen. Skolekorpsene sliter med rekruttering, undervisning / instruksjon og lokaliteter. Dette medfører også at rekruttering til voksenkorpsene er utfordrende. Det uorganiserte kulturlivet. Det er stor aktivitet når det gjelder billedkunst og musikk. Halden har aktive, profesjonelle billedkunstnere og kommunen bør legge til rette for at de blir mer synlige i kommunen. Musikklivet er preget av sjangere fra rock til klassisk, med utøvere som er aktive både i kommunen og i landet for øvrig. Halden har hatt tradisjon for revyer; igangsatt av enkeltpersoner eller grupper av voksne. Arenaer for kunst- og kulturaktiviteter. 3 Side276

277 Fra å være en kommune med flere arenaer for utøving av kunst- og kulturaktiviteter i sentrum, har kommunen nå få små scener til disposisjon. Byens kaféer har gjennom 2014 samarbeidet nært med Brygga Kultursal om ulike kommunale arrangementer og private arrangementer. Fredriksten festning og Opera Østfold samarbeider med byens kafeer og etablissementer, noe som har bidratt til at flere kaféer og restauranter er arenaer for konserter, kulturarrangementer og utstillinger m.m. Dette bidrar til mer næringsbasert kulturtilbud til byens borgere. Den norske kirke og enkelte frikirkelokaler brukes også til konsertvirksomhet. Utenfor sentrum ligger Gamle Prestebakke som eies av Idd og Enningdalen historielag. Dette stedet brukes til stevner og møtevirksomhet. På Berby og Kornsjø er det utendørsarenaer for teater og konserter. Halden kulturråd. Halden kulturråd er en frivillig organisasjon med følgende formål: Halden kulturråd skal arbeide for å styrke samarbeidet mellom frivillig lag og organisasjoner innen kultur i Halden. Halden kulturråd skal være det frivillige kulturrådets talerør overfor politikere, offentlige myndigheter og kulturlivets organisasjoner. Halden kulturråd skal arbeide for best mulige rammebetingelser for kulturarbeidet i Halden. Halden kulturråd har kontorer i Konservativen. Kommunal kulturvirksomhet. Kulturutredningen 2014: Med den kulturelle grunnmuren sikter vi her til den kulturelle infrastrukturen som gir hele befolkningen tilgang til kunst- og kulturfaglig kompetanse, deltakelse og opplevelse. Utvalget anser kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets arenaer som hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Av kommunens budsjett til enhet for kultur og idrett er en del av midlene øremerket faste formål. Om lag 48 % av enhetens totale budsjett skal drifte tiltak for barn og unge, Halden bibliotek, Halden kulturskole og Brygga kultursal. Ungdomstilbud. Ungdomshuset Domino er et fritids- og aktivitetstilbud for ungdom mellom 13 og 18 år. Her legges det til rette for at unge mennesker selv skal kunne bestemme over sin fritid; her finnes det biljard, bordtennis, spillkonsoller og et musikkstudio. Domino har også aktiviteter på utsiden av huset som Paint ball, Gokart, leirdueskyting, kino og ferieklubb. Ungdomskulturen og rockeopplæring er fortsatt et satsningsområde i Halden. UKM arrangeres av virksomheten og er en viktig arena for unge kunstnere innenfor musikk, billedkunst, film og digitale produksjoner. 4 Side277

278 Ungdomsklubben Domino skal være den mest sentrale aktøren i det forbyggende arbeidet for barn og unge innen kultur. Dette innebærer at Halden kommune ønsker å sette fokus på det forebyggende arbeidet. I løpet av 2015 skal vedtak om ny ungdomsklubb være på plass. Dette er også avgjørende med tanke på at det frivillige scenekunstmiljøet skal kunne få gode rammebetingelser for sin aktivitet. Rockehuset. Halden kommune ønsker at Rockehuset skal beholdes som et musikkfaglig tilbud. Hovedmålgruppen er ungdom fra 13 til 18 år som ønsker å spille i band eller er interessert i musikk, studioteknikk og konserter. Her kan man engasjere seg i forskjellige arrangørgrupper som booking- og PR-gruppe, eller bare komme innom og slå av en prat. Rockehuset tilbyr også aktiviteter og kurs hele skoleåret. I økonomiplanperioden ligger det inne en reduksjon fra 2016 på kulturtilbud til barn og unge, noe som vil få konsekvenser. Kulturadministrasjonen vil måtte se etter løsninger for å opprettholde kulturtilbudet som Rockehuset representerer. Halden bibliotek. Halden bibliotek består av hovedbiblioteket i sentrum og avdelingsbiblioteket i Halden fengsel. Bibliotekets tjenester er lovpålagte, og styres av Bibliotekloven (LOV ). Fra 1.januar 2014 er formålsparagrafen i Kulturloven endret. Den nye formålsparagrafen sier noe om hva biblioteket skal være: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (LOV ). Biblioteket er en viktig kulturinstitusjon både i lokalmiljøet og i Halden fengsel. Bibliotekets tjenester er gratis. Halden kulturskole. Stortinget vedtok den 5. juni 1997 at alle kommuner alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv. Norsk kulturskoleråd arbeider med en ny rammeplan for kulturskoler: Planen skal være et hensiktsmessig verktøy for å løse kulturskolenes sammensatte oppdrag i forhold til opplæringstilbud, elevers læring og fordypning, skoleslaget som kulturinstitusjon og lokalt ressurssenter, og samtidig gi grunnlag for å sikre bred rekruttering og mangfold i kulturskolenes virksomhet. ( Fra rammeplanutvalgets mandat.) Halden kulturskole har i dag ca 200 elever fordelt på ulike tilbud. I tillegg til musikkundervisning, har vi tilbud i - tegning / maling / forming - teater - kulturverksted. Kulturskolen deltar på ulike arrangementer, både i kommunal og privat regi, og har jevnlige huskonserter. 5 Side278

279 Halden kulturskole ønsker å få mulighet til å inkludere skolekorpsene i kulturskolens tilbud, noe som er vanlig i de fleste andre kommuner. Dette er også et sterkt ønske fra skolekorpsene. Kulturskolen skal utvikles i retning av å bli et lokale ressurssenter i kommunen og i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold har vedtatt følgende: Halden kulturskole skal gjennom samarbeid med grunnskolen, skolekorpsene og det frivillige kulturlivet utvikles til et lokalt ressurssenter for kunst og kultur. Halden kulturskole har ansvar for Den lokale kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Den kulturelle skolesekken finansieres av spillemidler som fordeles av kulturdepartementet. De overordnede målsetningene med Den kulturelle skolesekken er å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Den lokale kulturelle skolesekken. En del av spillemidlene utbetales direkte til kommunene og kommunene forplikter seg til å utarbeide en handlingsplan for bruken av midlene. Dette er ment som et supplement til tilbudet fra Østfold fylkeskommune. Det gis også mulighet til at enkelte kommuner kan bli 100%-kommuner, dvs at hele spillemiddeltilskuddet tilfaller kommunen. Kommunen utarbeider da planer for bruka av midlene med bakgrunn i Stortingsmelding nr.8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Planene skal politisk behandles og godkjennes av fylkeskommunen. Brygga kultursal. Brygga kultursal åpnet i 2008 og er Haldens største leverandør av kulturopplevelser i alle genrer, for alle aldre og alle dager. Salen skal utvikles i takt med kulturelle strømninger som til enhver tid tegner seg i inn-og utland, og kultursalen skal levere en blanding av lokale, nasjonale og internasjonale opplevelser. Det norske blåseensemble er fast leietaker av Brygga kultursal med avtale om å bruke salen 180 dager i året. Brygga kultursal ønsker å satse på konferanser, noe som gir gode muligheter for økte inntekter. I samarbeid med Thon Hotel Halden, Festningshotellet, Grand hotel og andre kan kultursalen bli en svært god konferansesal der bespisning, konferanser, overnatting og opplevelser kan leveres til konkurransedyktige priser og plassere Halden som en god konferanseby. Dette gir ringvirkninger også for andre aktører i byen. 6 Side279

280 Kulturkvartalet. Kulturkvartalet ble lansert på begynnelsen av 90-tallet, og er betegnelsen på følgende bygninger og bygningenes innhold: Konservativen, Fredrikshalds teater, Arbeidersamfunnet, Halden bibliotek, Folket Hus, Athletic Sound, Aladdin kino og Halden kulturskole. Det er liten aktivitet i Arbeidersamfunnet. Stedet eies av Studentsamskipnaden i Østfold, og de la ned driften av stedet i Deles av Folkets Hus er bygget om til kontoret, men salen leies fortsatt ut på kveldstid. I planprogrammet for Sentrumsplanen er følgende vedtatt. «Kulturkvartalet» på nordsiden skal drøftes og planen skal komme med forslag til løsninger på revitalisering og videre utvikling. Når det gjelder kulturkvartalet for fremtiden, vil sentrumsplanens vedtak være gjeldende. Konservativen. Konservativen ble trolig oppført i 1777 og er Norges eldste eksisterende teaterlokale. Ungdomshuset Domino holder for tiden til i deler av Konservativen, og Halden kulturråd har sine kontor og møterom der. Sparebanksalen BlackBox er et øvingsrom / scene for teatergrupper, musikkgrupper og andre. Konservativen har behov for en rehabilitering for å kunne bestå, noe som ikke er prioritert i kommunens økonomiplan. Hvis Konservativen var eid av en stiftelse, ville det åpnet seg muligheter til å søke økonomiske tilskudd. Et vedtak i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold fra sier blant annet at rådmannen skal iverksette etablering av Ungdomshuset Domino i nytt lokale og at Konservativen tilbakeføres til det frivillige kulturlivet. Museal virksomhet. Østfoldmuséene er en konsolidert museumsstiftelse som blant annet består av Halden historiske samlinger. Formålet til Halden historiske samlinger er å forske og forvalte museumssamlingene og de historiske arkivene, noe som er særdeles viktig for Halden kommune. Halden historiske samlinger har virksomhet på flere steder i Halden; - Festningsmuséet på Fredriksten festning - Fredrikshalds teater m/kulissemagasin - Berg bygdetun - Industrimuseet i Tistedal - Haldenarkivet i Folkets Hus - Rød Herregård I samarbeid med Østfoldmuséene ønsker Halden kommune å se på muligheter for en museal virksomhet i sentrum. Halden kommune har ingen Kulturminneplan, noe som bør utarbeides i løpet av planperioden. 7 Side280

281 Den norske kirke. Kirkene utgjør en av hjørnesteinene i vår kulturarv. Som et sammenhengende historisk dokument fra de siste tusen år, forteller de om ulike tiders byggeskikk, håndverksteknikker og kunstuttrykk. Kirkene sier samtidig noe om kulturell og sosial utvikling. Halden kommune har åtte kirker, og tre av disse er middelalderkirker. Kirkeloven regulerer forholdet mellom Den norske kirke og kommunene. Kirkene er viktige kulturarenaer også utenfor bysentrum. Fredriksten festning. Forsvarsbygg er en profesjonell, offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. Forsvarsbygg drifter Fredriksten festning og har et ønske om å utvikle festningen som en profesjonell kulturarena. Fredriksten festning er en arena for store arrangementer; Opera Østfold, Allsang på Grensen, musikkfestivaler som Tons of Rock, idrettsarrangementer og annet. I 2014 ble Fredriksten festning fredet av Riksantikvaren. Dette vil ikke få konsekvenser for Forsvarsbyggs bruk av festningen. Østfold fylke valgte Fredriksten festning som fylkestusenårssted for perioden I tillegg til å være et tilbud for Østfold fylkes befolkning hadde prosjektet perspektiv også utover fylkets og landets grenser. Opera Østfold. Historien om Opera Østfold startet med Østfold fylkestings valg av Fredriksten festning som Fylkestusenårssted. Et av delprosjektene her var Møteplassen og målet i delprosjektet var å starte arbeidet med å bygge Fredriksten festning om fra en militær stridsarena til en nasjonal og internasjonal kulturarena. Etter to suksessfulle operaoppsetninger på Fredriksten festning, tok Halden Kommune og Østfold fylkeskommune høsten 2007 initiativ til å opprette Opera Østfold / Fredriksten Festning. Et likeverdig samarbeid mellom de to partene førte til opprettelsen av Opera Østfold / Fredriksten Festning i januar Opera Østfold fikk status som Distriktsopera med støtte over Statsbudsjettet fra Foruten utendørsoppsetninger annet hvert år på Fredriksten festning, gjennomfører Opera Østfold jevnlig mindre prosjekter og konserter i kommunen, fylket og landet for øvrig. Den Norske Blåseensemble. Orkestret ble døpt til 1ste. Divisjons Musikkorps (på folkemunne kalt Divisjonsmusikken), og senere Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet. Gjennom 1900-tallet var det avtagende behov for en militær beredskap i Halden. Etter 1905 var Fredriksten standkvarter for flere militære skoler og staber, med den siste ble avviklet i Det Norske Blåseensemble ble stiftet i 2003 på grunnlag av orkestertradisjonen som skrev seg tilbake til Det er en privat ideell stiftelse regulert av Stiftelsesloven/Stiftelsestilsynet. Foretaket ble stiftet av Kulturdepartementet, Halden Kommune og Østfold Fylkeskommune. I 2008 flyttet ensemblet inn i nye lokaler på Halden Brygge, et anlegg som omfatter både en kontorfløy og Brygga Kultursal. I økonomiplanen for er det vedtatt at kommunens tilskudd til Det norske blåseensemble utgår fra Side281

282 Dette innebærer at Halden Kommune i planperioden må i forhandlinger vedrørende funksjonsdelingsavtalen mellom partene. Det er viktig for Halden som kommune og Østfold som fylke, at orkesteret får driftsrammer som gjør at orkesteret kan utvikle seg og ikke minst bli i Halden. Ensemblet har i de senere år bidratt lokalt som en av de store aktørene innenfor næringsbasert kulturutvikling. Derfor er det viktig at Halden Kommune i planperioden bidrar med å finne løsninger som ivaretar orkesterets fremtid i en ny funksjonsdelingsavtale. Inspiria senter. Halden kommune er medeier i Inspiriasenteret, og det bør redegjøres hvilke muligheter dette gi innen kulturfeltet. Arena Magica. ODIN MEDIA, OMNI Produksjon og Opera Østfold er noen virksomheter i Halden som er medlem av næringsklyngen Arena Magica i Østfold. Halden kommune bør tilstrebe et samarbeid med denne næringsklyngen for å utvikle et godt samarbeid mellom næringslivet og kulturen i Halden. Mål og tiltak for planperioden Overordnet målsetning: Kulturtilbud til barn og unge. Mål 1: Forebyggende ungdomsarbeid skal favne flest mulig ungdommer og tilbudet skal bygges på et sterkt faglig grunnlag. Tiltak 1a: Ungdomshuset Domino skal ansatte deltidsansatte i vakante stillinger. Frist: Innen 15.februar Tiltak 1b: Ansatte ved Ungdomshuset Domino skal delta på aktuelle kurs i fritidspedagogikk og ungdomsarbeid. Frist: 31.desember Mål 2: Ungdomshuset Domino skal ha et godt samarbeid med undervisning og oppvekst. Tiltak 2a: Ungdomshuset Domino skal flytte inn i Rektorboligen ved Rødsberg ungdomsskole. Frist: 31.desember Mål 3: Rockehuset skal være et rent musikktilbud til kommunens barn og unge. Tiltak 3a: Det nedsettes et brukerråd som skal drifte Rockehuset. Gruppen ledes av en ansatt ved Ungdomshuset Domino. Tidsperspektiv: 1.januar desember Tiltak 3b: Rockehuset skal organiseres som en egen forening. Frist: 1.januar Side282

283 Mål 4: Kulturmidler skal øremerkes kulturtiltak for barn og unge. Tiltak 4a: Retningslinjene for tildeling av kulturmidler endres til kun å gjelde tiltak for barn og unge. Frist: Mål 5: Skolekorpsene i kommunen skal ha forutsigbare vilkår når det gjelder økonomi. Tiltak 5a: Det avsettes et fast årlig tilskudd til skolekorpsene. Frist: 1.januar Mål 6: Skolekorpsene i kommunen skal ha formålstjenlige lokaler. Tiltak 6a: Det gjennomføres samtaler med aktuelle skoler med tanke på å gi skolekorpsene best mulig lokaliteter. Frist: 1.mars Tiltak 6b: Ved bygging av nye skoler skal skolekorpsenes mulige behov være en del av byggeprosjekter. Mål 7: Konservativen skal bevares og rehabiliteres. Tiltak 7a: Det utredes om Konservativen kan overføres til en privat stiftelse. Frist: 1.mars Tiltak 7b: Ansvar for daglig bruk av Konservativen og Sparebanksalen BlackBox koordineres av frivilligheten, mens Halden kommune fortsatt har driftsansvaret. Frist. 1.mars Mål 8: Styrke samarbeidet mellom enhet for kultur og idrett og Halden frivilligsentral. Tiltak: Avholde månedlige dialogmøter mellom Halden kommune og Halden frivilligsentral. Frist: 1.februar Mål 9: Halden kulturskole skal gjennom samarbeid med grunnskolen, skolekorpsene og det frivillige kulturlivet utvikles til et lokalt ressurssenter for kunst og kultur. Tiltak 9a: Skolekorpsene får tilbud om undervisning på noen korpsinstrumenter ved å bli elever ved kulturskolen. Frist: 1.august Tiltak 9b: Den kulturelle spaserstokken overføres til kulturskolen. 10 Side283

284 Mål 10. Halden kulturråd skal gis mulighet til å arbeide for at kulturlivet i Halden har gode vilkår. Tiltak 10 a: Kulturrådet skal få tilsendt sakspapirer til møter i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Tiltak 10 b:kulturrådet skal kunne uttale seg om saker som omhandler kommunens kulturliv i forkant av møtene. Tiltak 10 c: Det skal avholdes to møter i året mellom HKIM og Kulturrådet. Mål 11: Halden bibliotek skal fortsatt ha mulighet til å utføre sine lovpålagte tjenester til kommunens innbyggere. Tiltak 11 a: Halden bibliotek skal ha minst samme antall åpningstimer i planperioden som de har i Tiltak 11 b: Halden bibliotek skal ha publikumsvennlige åpningstider. Tiltak 11 c: Halden bibliotek skal arrangere folkemøter i planperioden. Mål 12: Halden kommune skal jobbe for fortsatt utvikling av Brygga kultursal. Tiltak 12: Revidere avtalen mellom Halden kommune og Det norske blåseensemble. Frist for oppstart av arbeidet: Side284

285 Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Finnanger Sandsmark (V) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. HKIM tar høringsutkastet til orientering og sender den på høring med frist Planen behandles ferdig før sommeren Før planen sendes på høring skal det gjøres følgende endringer: a. Tiltak 2 a, 4 a og hele mål 3 med tilhørende tiltak tas ut av planen (lokalisering av ungdomsklubb og endring av Rockehusets tilbud). b. Mål 11 endres til «Halden bibliotek skal øke besøks- og utlånstallet i perioden». 3. HKIM ber administrasjonen invitere Kulturrådet til et møte der planen blir drøftet før 2. utkastet sendes ut. 4. HKIM ber om at følgende tiltak vurderes til 2. utkastet av planen: a. Det må sees på alternative steder å ta ut reduksjonen i sektoren, som er vedtatt i økonomiplanen fra 2016, enn for barn og unge. b. Det er ønskelig at planen har en oversikt over hvordan økonomiske midler fordeles til hver enhet og til hver tilskuddsordning. c. Omtale av kirken og trossamfunn under org. aktiviteter. d. Alternative lokaliseringer av ungdomsklubb og helhetlig vurdering av hva vedtaket vil innebære. e. Innhold og profil på arrangementer i Brygga. f. Tiltak i perioden g. Vedtak om DNBE i Kommunestyrets møte 6.nov. innarbeides. Det ble foretatt punktvis avstemning. Pkt. 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Pkt 4 ble vedtatt mot 4 stemmer (AP). Vedtak: 1. HKIM tar høringsutkastet til orientering og sender den på høring med frist Planen behandles ferdig før sommeren Før planen sendes på høring skal det gjøres følgende endringer: a. Tiltak 2 a, 4 a og hele mål 3 med tilhørende tiltak tas ut av planen (lokalisering av ungdomsklubb og endring av Rockehusets tilbud). b. Mål 11 endres til «Halden bibliotek skal øke besøks- og utlånstallet i perioden». 3. HKIM ber administrasjonen invitere Kulturrådet til et møte der planen blir drøftet før 2. utkastet sendes ut. 4. HKIM ber om at følgende tiltak vurderes til 2. utkastet av planen: a. Det må sees på alternative steder å ta ut reduksjonen i sektoren, som er vedtatt i økonomiplanen fra 2016, enn for barn og unge. Side285

286 b. Det er ønskelig at planen har en oversikt over hvordan økonomiske midler fordeles til hver enhet og til hver tilskuddsordning. c. Omtale av kirken og trossamfunn under org. aktiviteter. d. Alternative lokaliseringer av ungdomsklubb og helhetlig vurdering av hva vedtaket vil innebære. e. Innhold og profil på arrangementer i Brygga. f. Tiltak i perioden g. Vedtak om DNBE i Kommunestyrets møte 6.nov. innarbeides. Side286

287 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lise Antonsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Utsendte vedlegg 1. Forslag til høringsutkast til Kulturplan for Halden Innspill fra Idd skolekorps 3. Innspill fra Halden skolekorps 4. Innspill fra Idd og Enningdalen historielag 5. Innspill fra Halden kulturråd 6. Innspill om musikkskolen av 1991 ved Jørstad 7. Innspill fra I.Davidsen 8. Innspill fra Odin Media 9. Innspill fra Halden Venstre Ikke utsendte vedlegg Høringsforslag til kulturplan for Halden. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandler: Stein Wilhelmsen Sammendrag av saken: Halden kommunestyre vedtok i november 2010 Kulturplan for Halden Denne planen revideres nå for perioden Kulturplan for Halden gir et bilde av kommunens kulturliv og skal være et styringsdokument for Halden kommunes arbeid på kulturfeltet i en fireårsperiode. Rådmannens innstilling: Høringsforslag til kulturplan for Halden vedtas. Saksutredning: Side287