Sosial ulikhet i helse Virkemidler for å utjevne sosiale ulikheter i helse, rådgiver Jan Thyrhaug, Østfoldhelsa

Transkript

1 Sosial ulikhet i helse Virkemidler for å utjevne sosiale ulikheter i helse, rådgiver Jan Thyrhaug, Østfoldhelsa 1

2 2 Østfoldhelsa: Oppdrag H.dir: Tilskudd Sunne kommuner: Samarbeid Heprogress: Del av prosjektet Målgruppe: Rådmenn (og ledere) Sentralt: Kunnskap Ledelse

3 Publikasjonen Del I - Oppfølgingsspørsmål Den sosiale gradient går igjen i alle samfunn. Vurder hvordan dette forholder seg i eget miljø, hvilke faktorer synes spesielt viktige i danning av gradienten, og hvilke tiltak kan gi spesielt god effekt på henholdsvis kort og lengre sikt? Hvor stor anser du at den mest utsatte gruppen i ditt lokalmiljø er? Hvilke tiltak kan være mest aktuelle dersom innsatsen målrettes overfor denne gruppen? Det er viktig å involvere politisk ledelse i arbeidet. Hvordan kan dette gjøres på en god måte? Er det tydelige linjer på hva som er politikk og hva som er administrasjon, når arbeidet skal utformes konkret? 3

4 Publikasjonen SUiH - Virkemidler 4 Hva er problemet: Dikotomi eller Gradient Dikotomi: befolkningen deles i to grupper (80/20- samfunnet), og problemet framstår som en dikotomi mellom dem med god helse (flertallet) og dem med dårlig helse (mindretallet) Gradient: helsen forringes gradvis med fallende inntekt, utdannelse osv. I praktisk politikk: forskjellige mellomformer eller kombinasjoner av disse to typene.

5 Publikasjonen Del II - Målsettinger 5 Mål: Å utjevne sosiale ulikheter i helse er en del av kommunens verdigrunnlag, og konkretiseres gjennom aktiv planlegging og handling.

6 Publikasjonen SUiH - Refleksjon 6 Etisk refleksjon Oppmerksomhet mot verdier og verdikonflikter som oppstår Løpende overveielser over etiske konsekvenser av konkrete tiltak Forholde seg refleksivt (og muligens kritisk) til egen praksis

7 Publikasjonen SUiH- Folkehelseplan 7 Kommuneplan: SUiH viktig tema i kommuneplanens samfunnsdel Kommunal handlingsplan: for utjevning av SUiH, fastsette egne mål på utjevning av SUiH Rapporteringsrutiner: Årsrapport på utvikling, konsekvenser av ulike tiltak Kommunedelplan eller ikke!

8 Publikasjonen SUiH- Regional plan for folkehelse 8 Formål med planen 1. Synliggjør folkehelse 2. Videreutvikle partnerskap 3. Virkemiddel for målsettingene i fylkesplanen om en bærekraftig utvikling

9 Regional plan for folkehelse - Handlingsprogram 9 Tiltak Delmål Ansvar/ Samarbeidspartner Eksisterende tiltak, videreføres Partnerskapet Østfoldhelsa, videreutvikles, 2, 1 og 6 ØFK/Partnerne revidering av samarbeidsavtaler Rusproblemer, psykiske plager og kriminalitet 3, 4 og 5 ØFK/Sarpsborg kommune Flere freske folk og «Aktiv på dagtid» 4, 3 og 5 ØFK/Partnerne Hepro Community - Heprogress 5, 6 ØFK/Østfoldhelsa Arbeid for at flere skal fullføre og bestå 6, 5 og 3 ØFK/Østfoldhelsa/kommunene videregående opplæring Helsefremmende videregående skoler 6, 3 og 5 ØFK Fra Helsekilden til INSPIRIA Vitensenter med 6, Alle ØFK/Sarpsborg kommune Østfoldhelsa folkehelsefokus Kompetanse videreutvikle opplæring i folkehelsearbeid 6, 1 HiØ/ØFK/Østfoldhelsa Hva gjør vi nå? Nye tiltak Aktiv folkehelsepolitikk og demokratiutvikling 1, Alle Østfoldhelsa/ØFK Helsefremmende skoler og barnehager 3, 5 og 6 Østfoldhelsa/ kommune(r)/øfk Overvekt og fysisk aktivitet 3, 5 og 6 Østfoldhelsa/ kommune(r) Kultur gir Helse - prosjekt 4, Alle ØFK/kommune(r) Trygge lokalsamfunn 4, 3 og 5 Østfoldhelsa/ kommune(r) Frivillig innsats Ung frivillighet 4, 1, 2, 5 Østfoldhelsa/UE Sosial ulikhet i helse barnefattigdom og 5, 3 og 6 Østfoldhelsa/NAV/kommune(r) levekår for utsatte grupper Dokumentasjon system for evaluering og 6, 1 og 7 ØFK/Østfoldhelsa konsekvensvurdering av tiltak Helseovervåking 7, 1 og 6 ØFK/Østfold Analyse/kommuner Tverrsektoriell strategi for folkehelse 7, 1 og 6 ØFK

10 Virkemiddel Regionale folkehelsemidler Partnerskapsavtalen Formål merverdi i folkehelsearbeidet, SUiH Forankre folkehelsearbeidet Helhetlig tenkning Samarbeid på tvers Utvikle praktiske metoder Dokumentere innsats Resultater Økt kompetanse og kunnskap Helseoversikt Forbedret helhetlig og tverrsektorielt arbeid Lokalpolitisk tema Gjennomførte tiltak

11 Virkemiddel Regionale folkehelsemidler Kriterier: Prosjekter skal legge vekt på En viss størrelse Dokumenterbar overføringsverdi Søknadene skal vurderes opp Utvikle helseoversikter lokalt og regionalt Styrke kunnskap og kompetanse innen folkehelsearbeidet Ivareta mål om utjevning av sosial ulikhet i helse Gi konkete endringer / eller forbedringer 11

12 Regionale folkehelsemidler Tiltak 2013 Følgende søknader tildeles regionale folkehelsemidler 2013, i prioritert rekkefølge: Våler kommune: Frisklivsarbeid i Våler - Tildelt kr Sarpsborg kommune: Innbyggerundersøkelse i utvalgte soner (18 år +) - Tildelt kr Fredrikstad kommune: Frivillig virksomhet gir livskvalitet til ungdom - Tildelt kr Halden kommune: Tilrettelegging for fysisk aktivitet i ungdomsskoler utenom ordinært tilbud - Tildelt kr Aremark kommune: Barns levekår i Aremark: fokus fysisk aktivitet og kosthold for barn og unge - Tildelt kr Sarpsborg kommune: Kunnskap og kompetanse på det tverrfaglige folkehelsearbeidet - Tildelt kr

13 Virkemiddel - Levekårskartlegging Levekårskartlegging på sonenivå i Sarpsborg 13 Betydning for det boligsosiale arbeidet og den sosiale boligpolitikken: Hva slags kunnskap? Hvordan dra nytte av denne kunnskapen?

14 Levekårsundersøkelsen - Hovedfunn Områder med opphopning av levekårsutfordringer Ingen øst/vest-problematikk Utfordringssonene ligger i en sirkel rundt sentrum

15 Levekårsundersøkelsen - Framdrift 15 Inn i planstrategien (vedtak 2012) Boligpolitisk plattform (under arbeid) Innbyggerundersøkelse Egenopplevd situasjon (i utvalgte soner) Intervju etter fast mal (øke svarprosent) Regionale folkehelsemidler kr

16 Tverrsektoriell folkehelsestrategi Hovedmålsettinger Bidra til at fylkeskommunale organer (etater og virksomheter) ivaretar sitt ansvar etter folkehelseloven Peke ut noen innsatsområder som det skal arbeides særskilt med å utvikle i planperioden Fylkeskommunens ansvar (FHL) Understøtte Rådgi (også veilede etter PBL) Helseoversikt Folkehelse i egne virksomheter (også arbeidsplasser) Internkontroll (FHL 30) 16

17 Tverrsektoriell folkehelsestrategi, forts 17 Ett effektivt folkehelsearbeid må utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene Innsatsområder Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid En aktiv regional utviklingsrolle Et helsefremmende fylkeskommunalt tjenestetilbud

18 Helsefremmende skoler 18 Prosjektperioden Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen vgs Styringsgruppe med rektorer og opplæringsavd Prosjektgruppe med en lokal prosjektleder fra hver skole og folkehelseseksjonen Fokusområder; Fysisk aktivitet (særlig kroppsøving), kosthold (særlig kantiner), samt strategi for psykisk helsearbeid i vgs. Resultat; 13 kriterier for hva som forstås som helsefremmende skole. 4 sertifiserte skoler

19 Virkemiddel - Kunnskap 19 Tverrsektoriell strategi Regionale folkehelsemidler Sarpsborg Partnerskapsavtale med HiØ Utvikle intern plan for folkehelsearbeidet Som del av planen Relevante mindre kompetansegivende folkehelsekurs Utvikle / innarbeide folkehelse som tema på bachlernivå Utvikle / innarbeide folkehelse som tema på masternivå

20 20

21 Regional kompetanseplan 21 Regional kompetanseplan Kunnskapsbaserte Østfold - strategisk langsiktig plan for opplæring og kompetanseutvikling

22 Regional kompetanseplan 22 Rett kompetanse, rett tilbud for regionen Øke andelen som tar videregående opplæring, og gjennomfører på normert tid, med bedre resultat Øke kvaliteten og sammenhengen i utdanningstilbudene fra barnehage til høgskole Øke kvaliteten på fagopplæring og opplæring i bedrift, øke antallet læreplasser Øke andelen som tar høyere utdanning Styrke høyere utdanning og forskning i Østfold Se på befolkningens perspektiv på behov for utdanning

23 Regional kompetanseplan 23 Oppstarts- konferanse

24 Regional kompetanseplan 24 Fire arbeidsgrupper; Barnehage (tidlig innsats) Overganger Kvalitet og tilbudsstruktur Kunnskapsbaserte Østfold Det forutsettes videre at folkehelse- og næringsutviklingsperspektivene, samt hensynet til sosial ulikhet, ivaretas i alle arbeidsgrupper

25 Helseoversiktsarbeid og Østfold helseprofil

26 Løpende oversiktsarbeid og oversiktsdokument 26 Løpende oversikt Skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet Oversiktsdokument Skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet Skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven

27 Foreløpige formål og mål 27 Formål: Å følge opp folkehelselovens (Lov , nr 29: Lov om folkehelsearbeid) hensikt om å arbeide sammen (fylkeskommunen og kommunene) for å skape nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Mål: Å velge og analysere gode indikatorer felles for alle kommunene som muliggjør sammenligning mellom kommunene samt over tid Å utvikle en foreløpig standardisert mal for det lovpålagte oversiktsarbeidet i kommunene og fylkeskommunen i løpet av høsten 2013

28 Standardisert oversiktsarbeid 28 «For å utløse lokal handling og at tiltak forholder seg til lokale utfordringer, mener departementet det er viktig at det også foreligger lokale data og lokale vurderinger.» «Hensikten er å sikre at oversiktene får en slik form at de er plan- og styringsrelevante.» «Selv om dataene bør tilstrebes å være lokale, bør det legges opp til at datasettet som kommunene skal ha oversikt over, har et kjernesett som er standardisert, dvs. som er felles for alle kommuner.»

29 Oversikten skal baseres på.. 29 Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

30 Forskrift om oversikt over folkehelsen 30 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske villkår Bo- og arbeidsforhold Utdanningsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Ernæring Bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand Årsaksforhold og konsekvenser Ressurser Lokale og regionale folkehelseutfordringer

31 Framdriften av oversiktsdokumentene Statistikkilder og indikatorer 2. Data, innhenting og bearbeiding 3. Sammenstilling og vurdering 4. Presentasjon

32 Fylkeskommunene skal ifølge loven 32 Gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig «At fylkeskommunene og Nasjonalt folkehelseinstitutt forpliktes til å gjøre denne type data tilgjengelig, vil være en sikkerhet og støtte for kommunene til at de faktisk får denne type data og i en form som er meningsfull for kommunene i arbeidet med å fremme folkehelse.» Gi støtte til kommunene

33 Utdannelsesforhold Friskfaktorer Sosialt kapital KONFERANSE Arbeidsevne Sosial struktur Riskfaktorer Østfold helseprofil Individ Funksjon Oppvekst og levekårsforhold Livsløp Tilknyting til arbeidslivet

34 Samarbeid med UCL og Marmot Østfold fylkeskommune,

35 UCL/Marmot Formål Å utvikle et effektivt partnerskap mellom et utvalgt antall byer i WHO Healthy Cities og nasjonale nettverk og UCL for å redusere lokale helseforskjeller. Partnerne skal utvikle sammenhengende strategier, politikkområder og praktiske grep som kan redusere lokale helseforskjeller. sørge for en fremskyndet innsats på feltet. fremstå som gode eksemplarer på god praksis og samhandling for å styrke helsen lokalt og aktivt formidle gode eksempler internasjonalt. 35

36 UCL/Marmot Kriterier for deltakelse 36 Aktiv «Healthy City» Medlem av WHOs Europeiska Healthy Cities (Health Equity Subnetwork) Organisasjonens politiske og administrative ledelse må demonstrere samarbeidsvilje og forpliktelse til å delta som en partner med andre medlemmer i Healthy Cities og Marmot-instituttet. Herunder hører en forpliktelse om at politiske og administrative ledere tar del i dialogen med UCL.

37 UCL/Marmot Kriterier for deltakelse 37 Engasjement for å implementere samordnet, systematiske tiltak i og på tvers av de viktigste etatene i organisasjonen i samsvar med de anbefalinger som ligger i globale og europeiske gjennomganger. Dette må forankres i en handlingsplan som utarbeides med UCL s veiledning. Handlingsplan må bygge på oppdatert, internasjonal kunnskap på feltet. Videreutvikling av partnerskapsstrategier regnes som vesentlig i UCL S rådgivning, ikke minst på lokalt nivå.

38 UCL/Marmot - Aktiviteter 38 Sammenstille, oppdatere og spre relevante data, helsetrender og kunnskap om feltet slik at strategisk viktig informasjon formidles til viktige aktører. Utvikle lokal/regional bevissthet om sosiale ulikheter i helse og skape effektivt samarbeid på tvers av nivåer og sektorer. Skape kapasitet og evne til å gjennomføre en lokalsamfunnsbasert tilnærming med sikte på å mobilisere og engasjere de i utvikling for å redusere sosiale ulikheter i helse. Utvikle en planlegging for fylkeskommunen tuftet på prinsippet om helse i alt. Implementere effektiv evaluering og overvåking for å vurdere effektiviteten til intervensjonene og fremskynde/intensivere fremdriften for å redusere sosiale ulikheter i helse

39 UCL/Marmot - Framdrift UCL har hatt viss omstrukturering i sin organisasjon og samarbeidet har blitt litt forsinket 39 UCL utarbeider nå en første utkast til spesifikasjon for samarbeidet med fylkeskommunen ØFK møter med UCL på WHOs årlige konferanse i Izmir, Tyrkia, September 2013