Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Breidablikktunet, Storstua. NB! Merk møtested!! Dato: Før møtet settes vil det bli en omvisning med Tid: 15:00 orientering i Sansehagen, v/kristin H. Nøst! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Sakliste Saksnr Innhold PS 23/06 Referatsaker PS 24/06 Godkjenning av protokoll fra driftskomiteens møte den PS 25/06 Prosjektrapport - Digitalt utstyr og kompetanse - utviklingslinjer frem mot 2008 PS 26/06 Byer i Midt-Norge - Kultursamarbeid PS 27/06 Skolebruksplan for Levanger kommune Orienteringer: Rådmannen vil orientere om brukerundersøkelsen. Levanger, den 21. september 2006 Steinar Mikalsen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 23/06 Referatsaker 6/06 Årsrapport for samarbeidsutvalget for Breidablikktunet/Distrikt Nord 7/06 Årsrapport fra SU Åsen helsetun for 2005 PS 24/06 Godkjenning av protokoll fra driftskomiteens møte den av 32

3 Levanger kommune Sakspapir PROSJEKTRAPPORT - DIGITALT UTSTYR OG KOMPETANSE - UTVIKLINGSLINJER FREM MOT 2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /2006 Driftskomiteen i Levanger /06 Saken har vært ute på høring med høringsfrist mandag 11. september Før fristens utløp har vi ikke registrert noen høringsuttalelser. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Sak 11/06 ble trukket fra sakskartet. Saken vil bli satt opp til ny behandling til driftskomiteens møte den Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret viser til Prosjektrapporten, Prosjektansvarliges (PA) kommentarer og tar til orientering hovedtrekkene i rapporten med de merknader som PA har gitt. 2. Rådmannen får i oppdrag å iverksette nødvendige tiltak innenfor de rammer som budsjett og fysiske lokaler til en hver tid gir muligheter for. Vedlegg: 1. Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer frem mot 2008, Hoveddokument 2. Prosjektansvarliges (PA) kommentar til forprosjektet Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer frem mot 2008 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg til prosjektrapporten Saksopplysninger: Saken er forberedt til møte i samkommunestyret Rådmannen legger saken fram slik administrasjonssjefen i samkommunen la saken fram for samkommunestyret, og med samme forslag til vedtak. Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: Ordføreren fremmet følgende forslag til vedtak: 3 av 32

4 Prosjektrapporten tas til orientering. Administrasjonssjefen trakk sitt forslag til vedtak. Avstemning: Ved votering ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Prosjektrapporten tas til orientering. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Samkommunestyret viser til Prosjektrapporten, Prosjektansvarliges (PA) kommentarer og tar til orientering hovedtrekkene i rapporten med de merknader som PA har gitt. Administrasjonssjefen får i oppdrag å iverksette nødvendige tiltak innenfor de rammer som budsjett og fysiske lokaler til en hver tid gir muligheter for. Vedlegg: Prosjektrapport for Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer frem mot 2008, Hoveddokument med 6 vedlegg Prosjektansvarliges (PA) kommentar til forprosjektet Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer frem mot 2008 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Administrasjonssjefen nedsatte en forprosjektgruppe i mai 2005 med oppgave å kartlegge og gi tilrådinger innenfor bruk av digitalt verktøy i grunnskolen i de to kommunene Verdal og Levanger. Gruppen skulle blant annen fremme forslag til nye tiltak/prioriteringer for perioden Forprosjektet Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer frem mot 2008 har lagt fram sin rapport 15. desember Prosjektgruppen har bestått av John Olav Larsen som prosjektleder, Lillian Breivik, Egil Gaupseth, Torbjørn Olsen, og Åge Morten Veimo, Utdanningsforbundet. I mandatet ligger at rapporten skal legges fram for kommunestyrene/samkommunestyret. Oppsummering av gruppens forslag på konkrete tiltak som må gjennomføres innen 2008: 1. PC tetthet på lærer/assistent må økes til 1/1. Våren Opprette nettverksgrupper for fag/trinn og IKT for anbefalinger av tekniske løsninger, programvarevalg og kompetanseheving. Dette i samarbeid med Tone Volden Rostad, leder for kompetanseløftet i samkommunen. 3. Kompetanseheving på allerede valgt programvare må gjennomføres. Start- våren Ressurser blant IKT kontaktene og programleverandører samt IT avdelingen. 4 av 32

5 4. PC-tetthet på elevsiden må økes som beskrevet 5. Implementering av valgt læringsplattform bør skje høsten Prosjektgruppen foreslår standardisering av teknologi, læreverk, dataprogram og opplæring innen skolesektoren, noe som også prosjektansvarlig gir sin tilslutning til. Prosjektansvarlig har gitt sine kommentarer til prosjektgruppens forslag, se vedlegg. PA foreslår følgende: 1. PC tetthet på lærer/assistent økes slik at PC blir tilgjengelig for alle. Arbeidet fortsetter våren 2006, men måloppnåelsen er avhengig av økonomi samt tilgjengelig areal. 2. Nettverksgrupper for utvikling av pedagogisk bruk av digital teknologi opprettes. 3. Kompetanseheving på allerede valgt programvare gjennomføres. Grunnleggende IKT-kompetanse legges i bunnen. Organisasjonsenheten organiserer opplæringen med praktisk bistand bl.a. fra IKT-enheten. 4. PC-tetthet på elevsiden må økes innenfor de midler og lokalmessige begrensinger som finnes. Det gjøres forsøk med innkjøp av bærbare PC-er for hver enkelt elev i 7. (skal være 8., rådmannens merkn.) en eller flere klasser fra høsten Læringsplattformen It s learning anskaffes umiddelbart og implementering av læringsplattformen skjer høsten Det er en forutsetning at arbeidet med digitalisering av skoleverket innpasses i arbeidet med Kunnskapsløftet. Vurdering: Administrasjonssjefen vil understreke viktigheten av å satse på bruken av digital teknologi i grunnskolen. Sentralt er så vel teknologi som kompetanse til å ta i bruk de teknologiske mulighetene. Derfor er arbeidet som er nedlagt av prosjektgruppen, svært viktig. Administrasjonssjefen viser til de budsjettmessige vedtak som er fattet for 2006 og at det ikke er plass til store data-investeringer verken for elever eller lærere inneværende år. Innkjøpene må derfor foregå i takt med de økonomiske muligheter som til en hver tid finnes. Administrasjonssjefen er noe skeptisk til om det er hensiktsmessig å gå over til bærbare PC-er som elever selv skal ta vare på. En slik endring i praktisk håndtering av PC-er for elever må diskuteres nøye med enhetsledere og rektorer før det eventuelt iverksettes. For øvrig støtter administrasjonssjefen kommentarene fra PA. 5 av 32

6 Levanger kommune Sakspapir BYER I MIDT-NORGE - KULTURSAMARBEID Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Sivertsen Haugan guri.sivertsen.haugan@levanger.folkebibl.no Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /06 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Driftskomiteen slutter seg til Arbeidsgruppen for kultursamarbeid i Midt-Norge sitt skisserte forslag, og ber om at det arbeides videre med gjennomføringen. 2. Administrasjonen ved rådmannen deltar i samarbeidsforumet. 3. Som politiske representant og vara til samarbeidsforumet oppnevnes: Vedlegg: 1 Arbeidsgruppens rapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av mellom 9 byer i Midt Norge hvor det bl. a. nedfelt: Målet med et tettere samarbeid mellom byene i Midt-Norge er å danne et grunnlag for å gjøre regionen sterkere, sette fokus på bedre tjenester til innbyggerne og et mer konkurransedyktig næringsliv. Videre står det om samarbeidsformer og aktuelle områder for bysamarbeidet. Felles strategi for påvirkning av nasjonal politikk Næringsmiddelutvikling, samferdsel, kultur, helse og sosial og utdanning Kommunene skal utvikle et faglig samarbeid på de områdene som til enhver tid synes aktuelle Kommunene skal utveksle synspunkter når det utarbeides regionale planer. Videre er det et mål at de ulike kommuneplanene i størst mulig grad samordnes på områder som er viktige for landsdelen og for samarbeidet I tillegg til en styringsgruppe er det oppnevnt arbeidsgrupper for tre områdefelt blant annet kultur. 6 av 32

7 Fakta Følgende arbeidsgruppe for kultur ble oppnevnt, og har fungert slik: Olav Grytnes, Kristiansund, leder og sekretær. Kultursjef Terje Adde, Namsos Kommunaldirektør for kultur og miljø, Gerhard Dalen, Trondheim. I gruppen har Dalen vært representert ved 1.konsulent Rune Kjenstad. Direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Turid Hofstad, Verdal/Levanger. I gruppen har Hofstad vært representert ved prosjektleder Borghild Lundeby. Kultursjef Tor Inge Mølmann, Røros Presentasjon på storbymøtet i Kristiansund Videre behandling Møtet sluttet seg til arbeidsgruppens skisserte løsning, og gav gruppen i oppgave å utarbeide et saksfremlegg som kan legges frem til politisk behandling i samtlige 9 kommuner. 3. Mål og mandat Arbeidsgruppen har formulert følgende mål og mandat for arbeidet basert på bestillingen: Mål: Styrke kultursamarbeidet mellom de samarbeidende byene i Midt-Norge for å utvikle kulturlivet ved at landsdelen får sin del av nasjonale kultur-, utdannings- og innovasjonsmidler. Det må komme som en følge av de overordnede statlige og regionale strategiene ved at det settes av investeringsmidler til arbeidet. Mandat: Foreslå tiltak som koordinerer kulturaktivitet gjennom et helhetlig og forutsigbart bysamarbeid, og være med på å påvirke kulturminneutvikling. Arbeide for økt statlig satsing, og følge opp konkrete prosjekter ut fra et ønske om en helhetlig strategi for innovasjon, utvikling, verdiskaping og bolyst. Gruppen har hatt fire møter: i Kristiansund, i Namsos, i Røros, Trondheim og Verdal. De øvrige kommuner har vært trukket inn i arbeidet ved at arbeidsgruppens leder har tatt de nødvendige kontakter. Sekretariatet har vært hos gruppens leder i Kristiansund. Underlagsmateriale for arbeidet har vært: Samarbeidsavtalen mellom de 9 byene. Felles fylkesplan for Nord Trøndelag og Sør Trøndelag St. melding 22 om Kultur og Næring Innsamlet materiale fra de 9 byene Konklusjon Arbeidsgruppen har kommet fram til følgende forslag: Etablere et Samarbeidsforum for kultur for de 9 byene Formål Utvikle et kulturelt nettverk mellom de ulike kommunene og deres sentrale aktører. Hensikten er å drøfte fram felles strategier og se disse opp imot nasjonalt nivå. Videre å 7 av 32

8 oppdatere hverandre om hva som skjer på kulturområdet og i de respektive samarbeidende byer, og å knytte faglige sosiale bånd og relasjoner. Sammensetning Arbeidsgruppen foreslår at kjernen i dette nettverket blir et samarbeidsforum med en representant fra hver av byene. Kommunene selv velger representanter fra de respektive byene. Det legges opp til at forumet har en fast møtefrekvens på et møte pr. halvår. Årlig regional storsamling Samarbeidsforumet får som oppgave å forberede en årlig større samling med representanter fra de samarbeidende kommunene representert fra det administrative og politiske toppnivå i kommunene, samt sentrale aktører og institusjoner. Denne større samlingen, i størrelsesorden personer skal inneholde minst et foredrag med nasjonalt perspektiv, samt faglige oppdateringer/innlegg fra de enkelte kommuner og institusjoner. Hensikten er her å lage et forum for å knytte faglige og personlige kontakter som grunnlag for et løpende fruktbart nettverkssamarbeid byene i mellom. Den sosiale delen av samlingen skal derfor tillegges vekt. Møtene legges til 4. kvartal hvert år. I 2006 vil samlingen bli lagt til Orkanger den 2. november i tilknytning til en samling for det overordnede samarbeidet mellom Byer i Midt-Norge. Dialogsamling En fast årlig samling i 1. kvartal, hvor stortingsbenken i de 3 fylkene møter regionalt og kommunalt politisk nivå. Dette møtet skal kommunisere diskusjonene og prioriteringene som var tema på den regionale storsamlinga, innen kulturfeltet. Dette er en kommunikasjonsmodell som gjerne også kan benyttes på de andre samarbeidsområdene; olje, gass og havn. Arbeidsgruppe for kultur planlegger et dialogseminar på Røros i februar Arbeidsgruppen har for øvrig pekt på et par andre oppgaver som burde vært fokusert på i dette arbeidet: En kulturkalender for de 9 kommunene En kartlegging/samlet synliggjøring av kulturtilbudet i de 9 samarbeidende byene var viktig. Oversikt over de enkelte kommunenes kulturliv og satsinger En skikkelig kartlegging av det kulturlivet som foregår i de 9 byene vil være en nødvendig basis for et løpende samarbeid. Kostnader Arbeidsgruppen anslår kostnadene til ca. kr i året til dekning av både faste møter av et samarbeidsforum på 9 medlemmer samt en årlig større samling med 100 personer. Forbereding og innkalling av møter, saksinnsamling, og saksforberedelse vil også kreve økonomiske og personellmessige ressurser. Tilretteleggelse av møter med politikere og andre grupper vil også kreve organisatorisk kompetanse og kapasitet. 8 av 32

9 De deltakende kommunene betaler hver kr for å dekke kostnadene. Levanger dekker sin del innenfor eksisterende budsjettrammer. Det føres et eget prosjektregnskap. Ansvar for økonomi og sekretærfunksjon vil gå på omgang mellom byene. For 2007 tar Røros ansvaret. Vurdering: Dette er et spennende regionalt samarbeid, som er helt i tråd med Levanger kommunes strategiske kulturplan. Strategi H: Videreutvikle og styrke kulturarbeidet som del av et regionalt og nasjonalt arbeid. Driftskomiteen bør oppnevne en representant med vara som kan delta i samarbeidsforumet. Et alternativ er å delegere denne oppnevningen til Ordføreren. 9 av 32

10 Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av mellom 9 byer i Midt Norge I denne avtalen er bl. a. nedfelt: Målet med et tettere samarbeid mellom byene i Midt-Norge er å danne et grunnlag for å gjøre regionen sterkere, sette fokus på bedre tjenester til innbyggerne og et mer konkurransedyktig næringsliv. Storbyen og distriktene er avhengig av hverandre om vi skal få til en dynamisk utvikling der alle drar gjensidig fordel av hverandres fortrinn. Videre står det om samarbeidsformer og aktuelle områder for bysamarbeidet. Felles strategi for påvirkning av nasjonal politikk Næringsmiddelutvikling, samferdsel, kultur, helse og sosial og utdanning Kommunene skal utvikle et faglig samarbeid på de områdene som til enhver tid synes aktuelle Kommunene skal utveksle synspunkter når det utarbeides regionale planer. Videre er det et mål at de ulike kommuneplanene i størst mulig grad samordnes på områder som er viktige for landsdelen og for samarbeidet I tillegg til en styringsgruppe er det oppnevnt arbeidsgrupper for tre områdefelt blant annet kultur. 2. Arbeidsgruppens sammensetning Følgende arbeidsgruppe ble oppnevnt, og har fungert slik: Olav Grytnes, Kristiansund, leder og sekretær. Kultursjef Terje Adde, Namsos Kommunaldirektør for kultur og miljø, Gerhard Dalen, Trondheim. I gruppen har Dalen vært representert ved 1.konsulent Rune Kjenstad. Turid Hofstad, Værdal/Levanger. I hennes sted har Borghild Lundeby fungert Kultursjef Tor Inge Mølmann, Røros 3. Mandat I den opprinnelige samarbeidsavtalen var følgende målsetting og mandat trukket opp: Mål: Styrke kultursamarbeidet i Midt-Norge for sammen å utvikle kulturlivet vårt og sørge for at landsdelen får sin del av nasjonale kulturmidler. Det må komme som en følge av de overordnede regionale strategier og det arbeidet som fylkeskommunen har ansvar for Mandat: 10 av 32

11 Koordinere kulturaktivitet og være med på å påvirke kulturminneutvikling i vår region samt den statlige satsing. Følge opp enkelte tema/konkrete prosjekter. Arbeidsgruppen har justert dette, og formulert følgende mål og mandat for arbeidet: Mål: Styrke kultursamarbeidet mellom de samarbeidende byene i Midt-Norge for å utvikle kulturlivet ved at landsdelen får sin del av nasjonale kultur-, utdannings- og innovasjonsmidler. Det må komme som en følge av de overordnede statlige og regionale strategiene ved at det settes av investeringsmidler til arbeidet. Mandat: Foreslå tiltak som koordinerer kulturaktivitet gjennom et helhetlig og forutsigbart bysamarbeid, og være med på å påvirke kulturminneutvikling. Arbeide for økt statlig satsing, og følge opp konkrete prosjekter ut fra et ønske om en helhetlig strategi for innovasjon, utvikling, verdiskaping og bolyst. 4. Arbeidsform og møtevirksomhet Gruppen har hatt fire møter: i Kristiansund, i Namsos, i Røros og Trondheim. Det er videre planlagt et møte i Verdal i forkant av stormøtet i september. De øvrige kommuner har vært trukket inn i arbeidet ved at arbeidsgruppens leder har besøkt Steinkjer og Orkdal for innsamling av materiale, og vært i telefonisk kontakt med Stjørdal kommune. Sekretariatet har vært hos gruppens leder i Kristiansund. Gruppen har på bakgrunn av mandat, underliggende materiale og målsetting hatt åpne arbeidsdiskusjoner for å forme ut et praktisk samarbeidsmønster for det videre arbeidet. 5. Underlagsmateriale for arbeidet: Samarbeidsavtalen mellom de 9 byene. Felles fylkesplan for Nord Trøndelag og Sør Trøndelag St.melding 22 om Kultur og Næring Innsamlet materiale fra de 9 byene 6. Konklusjon og forslag til videreføring av arbeidet 6.1. Etablere et Kulturforum for de 9 byene Formål Arbeidsgruppen vil foreslå at det utvikles et kulturelt nettverk mellom de ulike kommunene og deres sentrale aktører. Hensikten er å drøfte fram felles strategier og se disse opp imot nasjonalt nivå. Videre å oppdatere hverandre om hva som skjer på kulturområdet og i de respektive samarbeidende byer, og å knytte faglige sosiale bånd og relasjoner. Samarbeidsforum - sammensetning Arbeidsgruppen foreslår at kjernen i dette nettverket blir et samarbeidsforum med en representant fra hver av byene. Kommunene selv velger representanter fra de respektive byene. Det legges opp til at forumet har en fast møtefrekvens på et møte pr. halvår. Årlig storsamling Videre får gruppen som oppgave å forberede en årlig større samling av representanter fra 11 av 32

12 de samarbeidende kommunene. En ser for seg en representasjon både fra det administrative og politiske toppnivå i kommunene samt sentrale aktører og institusjoner. Denne større samlingen, i størrelsesorden personer skal inneholde minst et foredrag med nasjonalt perspektiv, samt faglige oppdateringer/innlegg fra de enkelte kommuner og institusjoner. Hensikten er her å lage et forum for å knytte faglige og personlige kontakter som grunnlag for et løpende fruktbart nettverkssamarbeid byene i mellom. Den sosiale delen av samlingen skal derfor tillegges vekt Samarbeidsforum for kulturpolitikk - Årlig fellesforum Arbeidsgruppen mener at det kan være mye å vinne på et kulturpolitisk samarbeid eller samordning. Både kulturmeldingen med sine føringer, Stortingsmeldingene 22 og 25, samt den felles fylkesplanen for de to trøndelagsfylkene gir signaler som i mange høve er felles utfordringer. De 9 byene som dette samarbeidet dreier seg om utgjør tyngdepunktet i trøndelagsregionen og Nordmøre, og mye av det som er målsettingen i Trøndelagsplanen må derfor realiseres i og i samarbeid disse byene i mellom. I mandat og målsetting er det også nedfelt at vi skal arbeide for å sikre statlige overføringer til denne regionen. Det er viktig å ha tyngde bak når en skal hevde sin røst i det rikspolitiske bildet. Mye av det som er nedfelt i trøndelagsplanene er vanskelig å realisere uten at de rette føringene ligger klar på sentralt hold. Det finnes 4 viktige datoer med mellomliggende perioder som er viktige ved de årlige rulleringene av statlige budsjetter: mars med søknadsfrist for statsbudsjettet påfølgende år september for ferdigstillelsen av budsjettet fra departementet oktober. Statsbudsjettet blir offentliggjort desember. Statsbudsjettet vedtas. Løpet er kjørt. Den samme syklusen følger også regionale og lokale offentlige budsjetter Det er tre viktige perioder i denne syklusen Søknadsfasen fram til 1. april Departementsbehandlingsfasen fram til 1.september Behandlingsfasen fra 1. oktober til 15. november. I hvilken fase stormøtet skal legges kan ses fra flere synsvinkler. Skal det først og fremst ha en koordinerende rolle på regionens saker og søknader, eller er det viktigere å bruke stormøtet til maksimal påvirkning av politikere og saksbehandlere i departementet. Sett ut fra disse synsvinklene er en plassering i 1. eller 2. kvartal det riktige. Erfaringene viser imidlertid at 2 kvartal kan være et vanskelig tidspunkt for å samle folk. Det beste tidspunktet sett under ett vil sannsynligvis være en eller annen gang i 1. kvartal. De ulike byene med sine institusjoner og ambisjoner er selv ansvarlige og pådrivere for sine saker vis a vis søknadsmottakeren. Det kan likevel være svært viktig for å få gjennomslag at et større felleskap står bak de ulike prosjekter og søknader. 12 av 32

13 Ved etablering av de samarbeidsfora som er skissert foran med en 9 personers gruppe og et årlig fellesforum, har en mulighet til å skape et system for å kunne backe opp kulturelle prosjekter og utspill fra de 9 samarbeidende byene på en felles front. I de aller fleste tilfellene vil summene av søknader ikke være større enn at alle kan prioriteres og støttes parallelt. Andre ganger, f.eks ved større investeringssaker kan det være behov for prioriteringer. Det vil være viktig å gjennomdrøfte hvordan et slikt samarbeid har forankring i institusjon-ene og prosjektene som er søkerne og de respektive byenes kommuneadministrasjoner som også ofte er søknadsadresser for de samme søknadene som går til staten. Den dynamikken og entusiasmen som i dag eksisterer ved at de ulike institusjonene kjemper for sine saker/prosjekter, er viktig å beholde som en motor samtidig som et samarbeids-felleskap kan gi ny og ekstra tyngde og kraft bak det enkelte prosjekt. 6.3 En kulturkalender for de 9 kommunene Arbeidsgruppen mente at en slik kartlegging/samlet synliggjøring av kulturtilbudet i de 9 samarbeidende byene var viktig. En slik samling ville også kunne bli en bedre produktbase for det kulturbaserte reiselivet både på internasjonalt, nasjonalt, og regionalt nivå. Dette må gjøres skikkelig, og arbeidsgruppen vil foreslå at det settes av ressurser til en slik kartlegging og drift av en slik oversikt innenfor dette samarbeidet. Å knytte kulturminner til dette er en mulig utviklingssak da dette vil kreve store ressurser. Gruppen vil i den forbindelse vise til det arbeidet og den kvaliteten som er gjort i forbindelse med HØYKOM prosjektet på Røros. Det finnes en rekke internettportaler for kultur. Kulturnett Norge er en av dem, og målsettingen må være at denne portalen, som i dag fungerer dårlig, blir utviklet til et fungerende verktøy. 6.4 Oversikt over de enkelte kommunenes kulturliv og satsinger Arbeidsgruppen mener at en skikkelig kartlegging av det kulturlivet som foregår i de 9 byene vil være en nødvendig basis for et løpende samarbeid som skissert foran. En slik oversikt vil vise hva som foregår og hva som er prioritert fra den enkelte kommune. Gruppen har derfor startet arbeidet med en slik kartlegging, som skal settes opp i to ulike oversikter. A). Hovedoversikt Utgangspunktet for denne oversikten er de enkelte kommuners kulturplaner. Den skal inneholde en full oversikt over tiltak, arrangementer, prosjekter, attraksjoner og institusjoner. Oversikten skal også omfatte de offentlige bevilgninger som går til de ulike tiltakene fra stat fylke og kommune. B) Kulturelle fyrtårn Hensikten med denne er å gi en enklest mulig oversikt over de enkelte byenes viktigste kulturtiltak, og hva som er karakteristisk og viktigst for den enkelte by. 13 av 32

14 Oppsettingen gjøres med bakgrunn i innspill fra de enkelte byene, og skal vise hva den enkelte kommune har av kulturliv/ attraksjoner/arrangementer rangert på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. En slik forenklet oversikt over fyrtårn vil også illustrere de ulike stedenes karaktertrakk når det gjelder kultur og kulturelle attraksjoner For på en enkel måte å gi anvisning om hva som prioriteres i utvikling, blir også kommunene bedt om å spille inn både nåtidssituasjonen og hvordan situasjonen vil være i 2010 hvis den enkelte kommunes målsetting nås. 7. Sluttkommentar Et slikt aktivt samarbeid vil være vanskelig å gjennomføre uten at det også legges en økonomisk plattform for arbeidet. Arbeidsgruppen har så langt ikke beregnet omfanget av dette, men både faste møter av et samarbeidsforum på 9 medlemmer samt en årlig større samling med 100 personer vil kreve økonomiske ressurser. Forbereding og innkalling av møter, saksinnsamling, og saksforberedelse vil også kreve økonomiske og personellmessige ressurser. Tilretteleggelse av møter med politikere og andre grupper vil også kreve organisatorisk kompetanse og kapasitet. Arbeidsgruppen har ikke drøftet hvordan dette bør organiseres eller hvilket omfang dette skal ha. Når det gjelder opparbeidelse av en skikkelig portal for presentasjonen av kulturtilbudet i disse 9 byene blir det også et spennende prosjekt som må organiseres og gjennomføres. Både de nevnte og andre prosjekter kan være aktuelle som oppfølging slik at dette samarbeidet blir et nyttig verktøy for utvikling av alle de 9 deltakende kommunene og ikke bare et ord på papiret. Vedlegg: Oversikt over kulturlivet i disse ni byene Kulturfyrtårn forenklet oversikt over prioriterte arbeider i de enkelte kommuner innenfor dette feltet. Kristiansund Olav Grytnes 14 av 32

15 Levanger kommune Sakspapir SKOLEBRUKSPLAN FOR LEVANGER KOMMUNE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Mediås Arkivref: 2005/ /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /06 Kommunestyret i Levanger Rådmannens forslag til innstilling: 1. Prosjektgruppa gis honnør for verdifullt bidrag til utvikling av skolene i Levanger kommune 2. Kommunestyret slutter seg til gruppas forslag til tiltak i form av dens oppsummering se nedenfor med følgende unntak: a. Økonomiplanens rekkefølge på større utbygginger følges slik at renovering av Nesset kommer etter utbygginga på Skogn. 3. Rådmannen reviderer gruppas forslag til skolebruksplan i tråd med den politiske behandlingen 4. Rådmannen legger årlig fram for Driftskomitéen en sak om revidering av skolebruksplanen. Vedlegg: 1. Skolebruksplan for Levanger kommune 2006 forslag fra prosjektgruppa datert stk høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 47/05 at det skulle utarbeides en oppdatert skolebruksplan. Mandatet for arbeidet ble vedtatt av Driftskomitéen i sak 45/05, og den nedsatte prosjektgruppen satte i gang med sitt arbeid tidlig i Levanger kommune ønsker å legge vekt på involvering av brukergrupper i slike prosesser, noe som skal gjenspeiles i sammensetning av prosjektgrupper. Prosjektgruppa har bestått av: Øystein Lunnan, Rådmannens stab, leder, Solveig Martinsen, Enhetsleder Halsan og Momarka os, Morten Christiansen, Enhetsleder Mule og Okkenhaug os, Hilde Føll, Utdanningsforbundet 15 av 32

16 Lisbeth Hjelde Øvrum, Utdanningsforbundet, John Grønli, Skolelederforbundet, Lars Einar Karlsen, FGIL og Asbjørn Brustad, FGIL. Gruppa har videre hatt møter med elevråds-representanter, representanter fra FAU ved skolene og åpnet møte for ansatte. Driftskomitêen har som styringsgruppe vært holdt orientert om arbeidet bl.a i møte 24.mai og i forkant av kommunestyremøtet 13.september. Prosjektgruppas forslag til skolebruksplan ble sendt ut på høring 3.juli med høringsfrist 8.september. Det har kommet inn til sammen 13 høringsuttalelser fra Fagforbundet, FAU ved Skogn, Ytterøy, Halsan, Tuv, Nesheim, Okkenhaug, Åsen og Ekne, fra Norsk Skolelederforbund og Utdanningsforbundet, fra SU ved Ytterøy og fra FGIL. Felles for alle er at de stiller seg bak hovedtrekkene i planen, og at de poengterer betydningen av at planen aktivt følges opp i kommunens videre planarbeid. Det er videre et fellestrekk i høringene at de er positive til at skolebruksplanen ikke legger opp til endringer i struktur nå. Uttalelsene fra FAU-ene/SU inneholder videre en del betraktninger knytta til vedlikeholdsbehov, trafikkforhold mv knytta til egen skole. Prosjektgruppa oppsummer sine forslag slik: Utbygging. Det er utført og igangsatt store utbygginger på skolene i Levanger Kommune. Likevel er det store utbyggingsprosjekt som haster og venter. I denne planen har vi spesielt pekt på Skogn og Mule, med Nesset og Ytterøy som de to neste prosjektene der rekkefølge ikke er prioritert. Samtidig kan det være mindre arbeider på arbeidsrom ansatte og lignende på andre skoler som også haster. Struktur ungdomstrinn. Gruppa foreslår ingen endring i struktur på ungdomstrinnet, men peker på at vi har 5 ungdomsskoler, mens sammenlignbare nabokommuner har 2-3. Ungdomstrinn, opptak. Faste kretsgrenser mellom Frol og Nesset har gitt urasjonell deling. Gruppa foreslår årlig rutine med involvering av foreldre i god tid for å unngå dette før start i 8. klasse. Struktur. Levanger har 10 barneskoler. Det er lagt ned 5 skoler i Levanger de siste 10 år. Struktur er vurdert ut fra at fordelene samla økonomisk og pedagogisk skal være betydelige før en foreslår strukturendring. Gruppa har spesielt sett på forhold rundt Mule /Okkenhaug og Tuv / Skogn. Gruppa vil ikke tilrå endring i strukturen på barnetrinnet nå. Uteområder. Nye planer krever bruk av uteområdene både pedagogisk som uteklasserom, til sosiale funksjoner og til allsidig fysisk leik og fostring. Det krever satsing på uteområder og vi foreslår egen post i investeringsbudsjettet i økonomiplan til dette. Det må legges planer på skolene. Areal må erverves på flere skoler.(skogn, Åsen, Ytterøy) Vedlikehold. Levanger Kommune har i en årrekke brukt ca 20 % av norm på vedlikehold. Tilbakemeldinger fra brukere viser følgene av dette, og det er særlig grunn til å nevne sanitære rom. Gruppa ser at det ikke er rom til å ta igjen dette på kort sikt, men vil foreslå at vedlikeholdsbudsjettet økes vesentlig. Spesielt sanitære rom må prioriteres. Brukerne stiller i tillegg stadig strengere krav til disse romma. Denne skolebruksplan er raskt laga i ei tid med store investeringer på skole. Økonomiplan for hvert enkelt år framover må inneholde et eget kapittel som i praksis er en rullering av skolebruksplan. Kommuneleder oppvekst har ansvar for forarbeidet. Involvering og medvirkning blir viktige stikkord for å få til en god og forpliktende plan. Gruppen anbefaler at det i alle skoler i kommunen planlegges / bygges rom slik at det i framtiden er rom som kan benyttes til daglig skolemåltid. 16 av 32

17 Vurdering: Intensjonen med revidering av skolebruksplanen var å Skape forutsigbarhet Legge til rette for en optimal skole innenfor gitte økonomiske rammer Utnytte ressursene best mulig Avklare behovet for skoleutbygging, renovering og sanering Prosjektgruppa har gjort et grundig og verdifullt arbeid mtp utvikling av skolene i Levanger. Rådmannen støtter da også høringsuttalelsenes understreking av at planen må følges opp i kommunens videre planarbeid. Flere av de forslåtte tiltak har relativt store økonomiske konsekvenser, og det tas derfor sikte på at det ved hver rullering av Levanger kommunes økonomiplan tas inn et eget avsnitt knytta til realisering av skolebruksplan. I Rådmannens forslag til økonomiplan for er det for eksempel satt av 2 mill kr hvert år til utvikling av uteområdene rundt skolene våre. Rådmannen støtter gruppas anbefaling om ikke å utrede endringer av skolestruktur nå, selv om slike endringer regelmessig må vurderes med bakgrunn i forventa elevtall, pedagogiske vurderinger og generell samfunnsutvikling. Rådmannen støtter videre forslaget om at det på frivillig basis søkes å få fordelt elevene mellom Nesset og Frol slik at klassetallet ikke blir unødvendig høyt. Dette må sees i sammenheng med intensjonen i økonomiplanen om å opprettholde rammene til oppvekstsektoren selv om elevtallet går noe ned. Som gruppa viser til, er det utført og satt i gang store utbygginger på skolen i Levanger kommune. Likevel er det nye prosjekt som må settes i verk så snart det er mulig. Frol og Åsen er godt i gang. I forslaget til økonomiplan er Skogn neste skole ut, noe som er i samsvar med forslaget til skolebruksplan. Når gruppa foreslår Mule som neste utbyggingsprosjekt er dette i strid med økonomiplanens intensjon om å gjøre ferdig de store ungdomsskolene først. Rådmannen holder derfor fast ved at renovering ved Nesset starter opp i 2009, samtidig som det påpekes at investeringer så langt fram i tid vil bli gjort gjenstand for nye vurderinger når tid for igangsetting nærmer seg. Dette som en del av den årlige revidering av skolebruksplanen. Vedlikeholdet av skolebyggene er noe styrket via økte bevilgninger til Bygg & Eiendom i 2007, men enheten vil utarbeide en vedlikeholdsplan som skal gi innspill til ytterligere satsing på i budsjettarbeidet for Kommunalsjef for oppvekst vil revidere gruppas forslag til skolebruksplan i tråd med de vedtak den politiske behandling medfører. Kommunalsjefen vil også se til sammenhengen mellom skolebruksplan og kvalitetsplan blir tydelig ved senere revideringer, og at det i denne sammenheng blir vurdert å utvide skolebruksplan og kvalitetsplan til også å omfatte barnehager og voksenopplæring. 17 av 32

18 VEDLEGG 13 høringsuttalelser 18 av 32

19 19 av 32

20 20 av 32

21 21 av 32

22 22 av 32

23 23 av 32

24 24 av 32

25 25 av 32

26 26 av 32

27 27 av 32

28 28 av 32

29 29 av 32

30 30 av 32

31 31 av 32

32 32 av 32