Høringsdokument Pediatrien på Agder. Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsdokument 11.08.2015. Pediatrien på Agder. Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5."

Transkript

1 Høringsdokument Pediatrien på Agder Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5. februar 2015 Utkast

2 1 Innhold 1 Innhold Innledning Bakgrunn Mandat vedtatt i Regionalt fagråd Utviklingstrekk innen barnesykdommer Nasjonale og regionale føringer Et trygt fødetilbud (IS-1877, 12/2010) «Behandling av nyfødte som trenger intensivbehandling riktig behandlingsnivå med god kvalitet» Historikk Dagens situasjon Funksjonsfordeling Vaktordninger Organiseringen av føde- og nyfødttilbudet ved SSHF Befolkningsgrunnlag Aktivitet Ulike scenarier for utviklingen av pediatrien på Agder Modell A: Modell B: Modell C Drøfting av fordeler og ulemper ved de ulike modellene Konklusjoner og sluttvurderinger fra ekspertgruppen Vedlegg

3 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) sin beslutning om å be Helse Sør-Øst (HSØ RHF) om en gjennomgang er flere brev fra gruppen av hovedtillitsvalgte (HTV) ved Sørlandet sykehus Arendal (SSA), sist fra april 2014, med ønske om endret funksjonsfordeling og deling av Barnesenteret i to selvstendige avdelinger. Det er tidligere besluttet at organisasjonen på avdelingsnivå skal evalueres etter at strategiplan er vedtatt. Beslutningen er formidlet til HTV fra styreleder og administrerende direktør i brev og dialogmøter med HTV. Forhold knyttet til kvalitet og volum vurderes ulikt av fagmiljøene ved SSA og Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK). Det er derfor ønskelig å gjennomføre en gjennomgang av hele Barnesenterets tjenestetilbud med tanke på pasientsikkerhet/kvalitet. Adm. direktør har kontaktet HSØ RHF for assistanse til å gjennomføre en ekstern gjennomgang. Det er gitt aksept for bruk av faglige ressurser fra fagmiljøer utenfor Norge om nødvendig. I lys av denne gjennomgangen vil administrerende direktør vurdere om det er grunnlag for å revurdere organiseringen av Barnesenteret. Fagdirektør ved SSHF koordinerer arbeidet mot HSØ RHF. Avdelingsleder peker på følgende utfordringer i anmodningsbrevet fra : Situasjonen i Barnesenteret er svært spent. Det er behov for en endelig løsning. Det er behov for bistand fra eksterne eksperter, om nødvendig fra andre land. Det kan stilles spørsmålstegn ved habiliteten til norske fagpersoner, ut fra tilknytning til fagpersoner i SSHF. Gjennomgangen må omfatte hele Barnesenteret, men unntatt nevrohabilitering og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Forespørsel fra SSHF til HSØ RHF: SSHF ønsker råd om organisering av barnesenteret SSHF, inkl. pasientvolum og funksjonsfordeling, for å opprettholde nødvendig kompetanse for høyspesialiserte tjenester innen pediatri. Spørsmålene som ønskes besvart i gjennomgangen er: Er Barnesenteret med dagens pasientvolum, pasientsammensetning, funksjonsfordeling og vaktstrukturer drevet i henhold til god klinisk praksis? Bør driften også i fortsettelsen fordeles på to lokalisasjoner? Betydningen av pasientvolum for pasientsikkerhet og kvalitet Vurdere samlet volum pr subspesialitet/funksjon/oppgave for barnesenteret samlet sett og med dagens organisering. 2

4 Vurdere betydningen av volum for opprettholdelse av anbefalt kompetanse for spesialist i barnesykdommer. Vurdere antall barn konsultert pr lege, poliklinisk, inneliggende, akutte innleggelser, nyfødte, nyfødte intensiv. 2.2 Mandat vedtatt i Regionalt fagråd «Ekspertgruppen skal vurdere innholdet i sykehustjenestene innen barnesykdommer på Agder med hensyn på kvalitet og god klinisk praksis gitt drift på to lokalisasjoner. Gruppen skal - i den grad det foreligger - ta utgangspunkt i foreliggende utredninger og anbefalinger for pediatrisk spesialisthelsetjeneste i Norge; videre hva som er nasjonal praksis og faglig/medisinsk skjønn. Spørsmålene fra SSHF skal så langt som mulig besvares. Gruppen bes komme med anbefalinger om hvordan det pediatriske tilbudet bør utformes med tanke på best mulig kvalitet» 3 Utviklingstrekk innen barnesykdommer Spesialiteten barnesykdommer har vært i betydelig utvikling gjennom de siste 30 årene. Pediatrien har ikke sub-spesialiteter som i mange andre fag, men det har skjedd en ikkeformalisert subspesialisering som forventes å fortsette. De fleste barneleger arbeider i dag i barneavdelinger med ansvar for ett eller flere interessefelt. Den samme utviklingen ser vi for sykepleierfaget og andre helsefag. De fleste barneleger som arbeider i avdelinger, har vaktberedskap. Dette krever at de i tillegg til å ha god faglig oversikt over et bestemt fagfelt, må holde seg oppdatert på generell pediatri og akuttbehandling og beherske praktiske ferdigheter knyttet til denne. Subspesialisering medfører tendens til sentralisering av pasientgrupper. Alle barneavdelinger kan ikke dekke hele spekteret av subspesialiserte fagområder. Avdelinger med kun en subspesialist innen et område, f.eks. mage-tarm eller kreftsykdommer, vil være sårbare for personmessige utskiftninger, fravær etc. Generelt ønskes bredere og sterkere fagmiljøer med gode samarbeidsstrukturer mellom sykehusene og foretakene om pasienter med spesialiserte behov. Dette ivaretar både hensynet til pasient og ansatte, selv om det medfører at noen pasienter må reise noe lengre for å sikres et bedre kvalitetsmessig tilbud. Belegget i barneavdelingene har endret seg betydelig de senere år. Behandlingsmessige fremskritt har medført at mange tilstander nå stort sett behandles poliklinisk (f.eks. astma), og en del undersøkelser og behandlinger styres over til dagposter. Dette er i tråd med «Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon» 2, som sier at «Barn skal bare legges inn på helseinstitusjon når det er medisinsk nødvendig eller når det av andre grunner vil være best for barnet». Belegget i form av innlagte pasienter preges i økende grad av mer komplekse tilstander, som krever tilstedeværelse av flere subspesialister i vurdering og behandling. 3

5 Innen nyfødtmedisin har det vært betydelig utvikling de senere år. Behandling av syke nyfødte omfatter et helt spekter av problemer og sykdomsbilder fra enkle ernæringsproblemer til svært komplisert intensivmedisin. Et betydelig antall syke nyfødte vil være premature, og det gis nå livreddende intensivbehandling ned til 23 svangerskapsuker. Nyfødtmedisinen er blitt mer avansert både medisinsk og sykepleiefaglig, og krav om meget høy faglig kompetanse medfører sentralisering av de minste og mest kompliserte pasientene. Fagmiljøene har i mange år diskutert intenst hvor man skal behandle de minste premature barna. Fødetilbud og fødeomsorg er nært knyttet opp til nyfødtmedisin. Valg av fødested skjer til beste for mor og barn, og kravene til fødeavdelingene og nyfødtomsorgen er blitt mer spesifiserte. Det kreves et meget nært samarbeid mellom fødselsleger og barneleger, og virksomheten i disse fagene må sees i sammenheng. 4 Nasjonale og regionale føringer 4.1 Et trygt fødetilbud (IS-1877, 12/2010). Veilederen «Et trygt fødetilbud» skal gi grunnlag for utvikling av et bedre og mer forutsigbart fødetilbud med kvalitet i alle ledd (Vedlegg nr. 1). I følge veilederen må virksomhetens behov for kompetanse sees i forhold til de oppgaver virksomheten skal løse. Systematisk arbeid med å sikre at nødvendig personell er til stede og at de har tilstrekkelig kompetanse, betinger en kartlegging av hvilke behov virksomheten har. Differensiering av fødetilbudet avgjør hvilke oppgaver de forskjellige institusjonstypene skal kunne løse og dermed også behovet for forskjellige typer fagpersonell, både kvalitativt og kvantitativt. Veilederen setter blant annet krav til fødeavdelinger om vaktordninger: Anestesiavdelingen må ha vaktordninger for leger og sykepleiere som sikrer tjenester i samsvar med fødeavdelingens behov. Barneavdelingen, dersom slik finnes, må ha en vaktordning for leger og sykepleiere som sikrer tjenester i samsvar med fødeavdelingens behov. Anestesipersonalet har, sammen med jordmor og gynekologspesialist, ansvaret for gjenopplivning av nyfødte dersom sykehuset ikke har egen barneavdeling. 4.2 «Behandling av nyfødte som trenger intensivbehandling riktig behandlingsnivå med god kvalitet». I utredningen «Behandling av nyfødte som trenger intensivbehandling - riktig behandlingsnivå med god kvalitet. Rapport fra fagråd for nyfødtmedisin, fødsels- og svangerskapsomsorg, HSØ juni 2012» (Vedlegg nr. 2) viser man til studier, blant annet fra USA, Danmark og Finland, der man legger til grunn et minimum antall pasienter for å kunne opprettholde nyfødtmedisinsk kompetanse, og spesielt nyfødtintensivkompetanse. 4

6 Fagutredningen har valgt ikke å legge avgjørende vekt på «volumkravet» i sin innstilling, men vektlegger andre forhold som kompetanse og muligheter for vedlikehold av denne. Det fremgår at antallet syke premature barn generelt har avtatt de senere årene med bedre obstetrisk overvåking og oppfølging, og at planleggingen av forløsning derfor har bedret prognosene for de sykeste nyfødte. Volummessig angis at man må forvente ca. 18 premature med gestasjonsalder (GA) under 28 uker pr 5000 fødsler. Fagråd for nyfødtmedisin anbefaler følgende inndeling av nyfødtintensivavdelinger når det gjelder behandling av for tidlig fødte barn og andre syke nyfødte (for flere detaljer vises til rapporten) Kategori 2 behandler barn med GA f.o.m. 30 uker, Kategori 3a behandler barn med GA f.o.m. 28 uker. Kategori 3b behandler barn med GA f.o.m. 26 uker, har nyfødtleger i vaktordning og har spesiell obstetrisk og fostermedisinsk kompetanse. Kategori 3c behandler også barn med GA under 26 uker, har nyfødtlege i tilstedevakt og har komplett tilbud av spesialiteter og utstyr SSHF, Kristiansand, er vurdert å kunne fortsette å behandle barn ned til 26 uker (kategori 3b) under forutsetning av egen vaktordning av leger med særlig kompetanse i nyfødtmedisin (neonatologi). Det ble innført 4-delt tertiær vaktordning i august I rapporten fra fagråd for nyfødtmedisin, fødsels- og svangerskapsomsorg fra juni 2012, ble det også anbefalt at avdelingen burde oppgraderes dersom barn fra 26 uker GA fortsatt skal behandles der. I utredningen drøftes også hensynet til reiseavstander opp mot kravet til pasientgrunnlag for ulike gestasjonsaldersgrenser. På en slik bakgrunn sier utredningen at SSHF, Kristiansand bør kunne behandle barn med GA f.o.m. 26 uker. 5 Historikk Agderfylkene har i lang tid hatt to sykehus med hver sin barneavdeling, og disse barneavdelingene ble organisatorisk slått sammen til ett barnesenter i Barneintensiv ble samlet på SSK fra ca etter initiativ fra Anestesi SSA som mente antallet intensivpasienter var for lavt ved SSA. Intensiv nyfødtmedisin og behandling av barnekreft er også områdefordelt til SSK. På grunn av flere alvorlige avvik ved barneavdelingen ved SSA ble «Revsnes-prosessen» gjennomført i I Revsnes-avtalen ble det valgt å videreføre behandlingstilbudet til barn ved SSA med en heldøgns barnepost og nyfødtpost, og SSA etablerte rutiner for å kunne behandle for tidlig fødte barn med GA f.o.m. 34 uker. Barnelegene skulle ha tilstedevakt i minimum 12 timer på hverdager og minimum 7 timer på lørdager, søndager og helligdager, samt hjemmevakt de øvrige av døgnets timer. I 5

7 2012 ble avtalen evaluert. Det ble konkludert med positive effekter på kvaliteten, men det ble uttrykt misnøye med hjemmevaktordningen. Legegruppen ved barneseksjonen SSA viste bl.a. til at dokumentert utrykning hjemmefra på vakt var så omfattende at det var grunnlag for å gjeninnføre tilstedevakt, bl.a. ut fra gjeldende avtaleverk. I april 2013 fikk avdelingsleder tillatelse til å gjeninnføre tilstedevakt som et midlertidig tiltak, og i mai samme år ble dette også besluttet av sykehusets ledergruppe. Det vises til «Styresak Barnesenteret SSHF» (vedlegg nr. 3). 6 Dagens situasjon Sørlandet sykehus HF (SSHF), Medisinsk klinikk, har én Barne- og ungdomsavdeling (BUA) med poliklinikk og sengepost både i Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK). Avdelingen dekker en befolkning med ca barn og unge opptil 18 års alder. Barne- og ungdomsavdelingen er ledet av en avdelingsleder. Avdelingen er delt i to geografisk adskilte barneseksjoner ved henholdsvis SSA og SSK med hver sin stedlige leder. I tillegg er det to habiliteringsseksjoner, en ved SSA og en ved SSK. Ved SSA har stedlig leder ansvar for en barnepost med en nyfødtenhet med seks plasser. Nyfødtenheten tar imot nyfødte med GA f.o.m. 34 uker når det ikke foreligger store respirasjons- og sirkulasjonsproblemer, det vil si lette og intermediære pasienter. Nyfødte med lavere GA og nyfødte med behov for intensivbehandling sendes til SSK eller direkte til Oslo 6

8 universitetssykehus (OUS). Nyfødtenheten har god dekning av sykepleiere, ca. 50 % er spesialsykepleiere (intensivutdannede og barnesykepleiere). Barneposten ved SSA har 11 sengeplasser. Her innlegges barn og ungdom tilhørende barneog ungdomsavdelingen, kirurgisk/ortopedisk avdeling, øre/nese/hals-avdelingen og øyeavdelingen. Barn og ungdom med behov for intensivoppfølging blir overført til SSK. Sengeposten tar seg også av dagpasientene, og akuttmottak av barn skjer på posten. Ved SSK har barneseksjonen en stedlig leder og to enhetsledere, en på barneposten og en på nyfødtposten. Nyfødtposten er adskilt fra barneposten og ligger nær føde- og barselavdelingen. Det er beregnet plass til 13 pasienter. SSK har i mange år behandlet barn med GA fra 26 uker. Barn som er født før 26 ukers GA eller som har store medfødte misdannelser, hjerteproblemer eller behov for hypotermibehandling, sendes til OUS dersom de ikke allerede er sendt til OUS intrauterint. Nyfødtposten har god dekning av sykepleiere, ca. 50 % er spesialsykepleiere (intensivutdannede og barnesykepleiere). Barneposten ved SSK har 24 sengeplasser. Også her innlegges barn og ungdom tilhørende barne- og ungdomsavdelingen, kirurgisk/ortopedisk avdeling, øre/nese/hals-avdelingen og øyeavdelingen. Barn som har behov for intermediær- eller intensivstøtte, ligger på felles intensivenhet. Dagpasientene behandles på poliklinikken. Pleiepersonalet ved nyfødtposten og barneposten samarbeider ved behov. Det pågår et driftsprosjekt ved BUA som blant annet skal se på sengeantallet. Det er i prosjektrapporten uttrykt behov for å redusere antall senger på barnesengeposten og nyfødtposten ved SSK og SSA (Vedlegg nr. 4). 6.1 Funksjonsfordeling Barnesenterets filosofi har vært å funksjons fordele oppgaver mellom Arendal og Kristiansand for å skape tilstrekkelig volum og derved sikre pasientsikkerhet og kvalitet. Barnelegene er nå subspesialisert på sine interesseområder både ved SSA og SSK siden pediatrien dekker hele det indremedisinske og nevrologiske feltet for barnebefolkningen. Avdelingen har utviklet følgende funksjonsfordeling mellom lokalisasjonene: Interesseområde SSA SSK Cystisk fibrose (lavt volum) Elektiv luminal gastroenterologi Endokrinologi Barneintensiv < 12 år 7

9 Nevrologi Nyfødtintensiv Infeksjonsmedisin Nefrologi/Urologi Onkologi Kardiologi Langtidsmekanisk ventilasjonsstøtte(lmvs) Spiseteam Undersøkelse ved mishandling/overgrep/so 24 timer EEG/ komplisert epilepsi Allergologi Hyposensibilisering veps og bi, vanskelig uttalt eksem 6.2 Vaktordninger SSA: 6 overleger (5 i vakt) + 3 LIS. 6- delt kombinert tilstedevakt dvs. 3/6 av vaktene går overlegen alene tilstedevakt uten LIS foran seg. De resterende 3/6 dekkes av LIS med overlege bakvakt hjemme. SSK: 8 overleger + 8 LIS: 8-delt LIS tilstede forvakt hele døgnet og overlege i bakvakt tilstede til kl 20 på hverdager, hjemmevakt med utrykning kl delt nyfødt tertiærberedskap. LIS fra barneseksjonen SSA roterer til SSK med tjeneste, inkludert døgnvakt, for å få mer erfaring med øyeblikkelig hjelp-pasienter og syke nyfødte. Rotasjonen har en varighet på 3 måneder og skjer to ganger i løpet av en treårsperiode. SSHF tilstreber at begge periodene utføres i løpet av det første året ved SSA. LIS fra barneseksjonen SSK har noe ambulering til SSA for å få mer erfaring innen områder som er funksjonsfordelt til SSA (f.eks. barnegastroenterologi). 8

10 6.3 Organiseringen av føde- og nyfødttilbudet ved SSHF På Agder er det fødetilbud på alle tre sykehus. Ut fra definisjonen i veileder IS-1877 «Et trygt fødetilbud» er SSK en kvinneklinikk, SSA en fødeavdeling med tilknyttet barneavdeling, og Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) en fødeavdeling uten barneavdeling. De tre fødestedene har henholdsvis ca. 2000, ca og ca. 350 fødsler i året. SSHF har gitt fødeavdelingen ved SSA noen dispensasjoner fra kravene i IS-1877, selv om dette ikke er i samsvar med veilederen. I samråd med barnelegene ved SSK kan fødende forløses ved SSK fra GA 26+0 uker, men kvinnene overføres til OUS dersom det kan forventes å oppstå spesielle problemer i behandlingen av den nyfødte. 6.4 Befolkningsgrunnlag SSHF er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er ca , og ca er barn og unge under 18 års alder. Fordelingen av elektiv virksomhet i Barnesenteret er ca % (SSA-SSK), men fordelingen av øyeblikkelig hjelp er ca % (SSA-SSK), bl.a. som en konsekvens av det kommunale legevaktsamarbeid i vestre del av Aust-Agder. Man ser at fylkesgrensene ikke lenger er avgjørende for pasientstrømmene. Kortere reisevei gjør det enklere å gi spesialiserte tilbud lokalisert til kun ett sted for hele Agder. En stor andel av pasienter fra nabokommuner i øst (Birkeland/Lillesand) og fra Setesdalen søker tilbud i Kristiansand. I motsatt retning er det et mindre pasienttap mot Stavanger fra de vestligste kommunene. Fra de østligste delene av Aust-Agder er det et lite tap av pasienter mot Telemark HF mens det er en viss tilgang av pasienter fra vestlige innlandskommuner i Telemark. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette, og i en lokal utredning sies det at man forventer at befolkningen i de vestlige kommunene i Aust-Agder i økende grad kommer til å søke seg til SSK på grunn av bedre veinett og legevaktsamarbeid. (fra Fagutviklingsplan , vedlegg nr. 5). Det angis at barn vest og 4000 barn øst for Kristiansand har mer enn 1 times reisevei til Kristiansand, delvis pga dårlige veier. For barn som bor øst for Arendal, oppgis det at reisevei i bil til Kristiansand for veldig få vil overstige 1-1,5 time. For ambulanse /helikopter kan man operere med betydelig kortere transporttider. Befolkningsveksten er størst i Kristiansandsområdet, og man antar at denne utviklingen vil fortsette. 6.5 Aktivitet Antallet døgninnleggelser og øyeblikkelig hjelp-innleggelser har vært stabilt de siste 7-8 årene. Aktivitetstallene for pediatri er hentet fra diverse rapporter (se vedlegg nr. 6, 7 og 8) og pga. noen mindre avvik mellom de ulike rapportene, tas det forbehold for feil. Barnesengepostene ved SSA og SSK har også innlagt barn og ungdom med kirurgiske, ortopediske, øre-nese-hals og øyesykdommer. Vi har valgt å ta med aktivitetstallene for alle 9

11 pasientkategoriene samlet og separat for de pediatriske (barnemedisinske) pasientene. Det skilles mellom antall pasienter og antall innleggelser=opphold pga. av at noen pasienter har vært innlagt flere ganger. SSA: 2014: 1690 døgnopphold på barneposten, derav 162 nyfødte. Av 1528 barna som ikke var nyfødte var 1371 (90 %) barnemedisinske og resten var kirurgi, ortopedi, og øye/øre-nese-hals og 935 (61 %) kom som øyeblikkelig hjelp. Alle opphold på nyfødt er registrert som øyeblikkelig hjelp av «tekniske årsaker». Det opplyses fra avdelingen at ca. 40 % av nyfødte kommer utenifra. Det var i tillegg 424 dagopphold. I gjennomsnitt var det 4,2 innleggelser pr. døgn på barneposten (derav 3,7 barnemedisinske) og 0,44 på nyfødtenheten. Fordelingen i forhold til svangerskapslengde i «Neonatalprogrammet» basert på 140 nyfødte med til sammen 152 opphold, er fordelt etter GA: < 26:1, 26-27,6:0, 28-41,6:4, 32-34,6: 19, 35-36,6: 24 og >37: 92. Gjennomsnittlig belegg i 2014 var på barneposten uten nyfødt 75 % og på nyfødtenheten 43,7 %. SSK: 2014: 2444 døgnopphold på barneposten og 430 på Nyfødtposten. Av 2444 opphold på barneposten var 1757 (71 % barnemedisinske og resten var kirurgi, ortopedi, og øye/øre-nese-hals ), og 2091 (86 %) kom som øyeblikkelig hjelp og 353 (14 %) elektive. Det var i tillegg 102 dagopphold. Av 430 innleggelser nyfødtposten, var 363 (84 %) øyeblikkelig hjelp. Fordelingen i forhold til svangerskapslengde i «Neonatalprogrammet» basert på 394 nyfødte med til sammen 429 opphold, fordelt etter GA: < 26: 3, 26-27,6: 4, 28-31,6: 19, 32-34,6: 37, 35-36,6: 67 og >37: 264. I gjennomsnitt var det 6,7 innleggelser pr. døgn på barneposten (derav 4,8 barnemedisinske) og, 1,18 på nyfødtposten. Belegget på barneposten har i 2014 vært gjennomsnittlig på ca. 70,3 % og ved nyfødtposten 66,8 %. Det er opplyst at antall dagpasienter /dagbehandlinger er forfordelt til SSA i forhold til bosetting som følge av funksjonsfordelingen (2013: SSA 327 mot SSK 81, 2014: SSA 424 mot SSK: 102). Det betyr at driften ved SSA er dreiet mye over til dagbehandling og poliklinikk. SSK har en relativt større andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Ved SSA er en relativt stor andel døgninnleggelser elektive (39 %), hvilket oppgis å skyldes at pasienter som skal til undersøkelser, f.eks. MR eller skopier i narkose, legges inn dagen før. Ved mange andre barne- og ungdomsavdelinger behandles de fleste som kommer for slike undersøkelser som dagpasienter. 10

12 7 Ulike scenarier for utviklingen av pediatrien på Agder Hvordan den sykehusbaserte pediatriske spesialisthelsetjenesten skal utvikles og organiseres fremover kan skisseres i ulike modeller (scenarier) som drøftes i det følgende. 7.1 Modell A: Denne modellen bygger på dagens drift på to lokalisasjoner og døgntilbud både i Arendal og Kristiansand og med lege i tilstedevakt begge steder. Momenter til drøfting i modell A: - Full implementering av fødeveilederen medfører noen flere nyfødte til SSK ukers GA-grense for nyfødte ved SSK. o Betinger nyfødt tertiærvakt og nødvendig kompetanse hos leger og sykepleiere - 32 eller 34 ukers GA-grense for nyfødte ved SSA? o Krav til vaktordninger og nødvendig kompetanse hos leger og sykepleiere. 7.2 Modell B: Modell B er lik modell A med ett unntak: syke nyfødte behandles bare ved SSK. Modellen innebærer at: - Alle syke nyfødte som har mer enn kortvarig observasjonsbehov, overføres til SSK. - Nyfødte ved SSA med kortvarig observasjonsbehov er innlagt på barneposten eller barselavdelingen ved SSA med tilsyn av barnelege. - Enklere behandling av nyfødte (lysbehandling, spiseproblemer, forbigående lavt blodsukker, mild og raskt avtagende pulmonal adaptasjonsforstyrrelse) skjer ved SSA. Modellen innebærer en nærmere drøfting av vaktordninger for legene ved SSA. Vi antar at tilstedevakt fortsatt vil være det foretrukne lokalt så lenge det skjer øyeblikkelig hjelpinnleggelser ved SSA, men det kan neppe hevdes at hjemmevakt deler av døgnet vil være uforsvarlig. I Norge er det barneavdelinger, både med og uten nyfødtenhet, som har vaktordninger med hjemmevakt i utrykning, og valget må skje ut ifra hensiktsmessighetsbetraktninger. 7.3 Modell C Modell C innebærer en dagpost og utvidet poliklinisk tilbud, men ikke øyeblikkelig hjelpinnleggelser ved SSA. Modellen medfører økt antall øyeblikkelig hjelp innleggelser ved SSK, noe SSK opplyser at de har kapasitet til. Modellen innebærer at barneposten ved SSA holder åpent mandag-fredag for dagpasienter. Det forutsetter at de pasientene som i dag 11

13 innlegges elektivt til prosedyrer, forberedes uten overnatting på sykehuset, dvs. enten dagen før på sykehuset, i hjemmet, i et pasienthotell eller vanlig hotell, eventuelt i en hotellfunksjon ved sykehuset. Det er videre mulig å utvide det polikliniske tilbudet utover det tradisjonelle kl til f.eks. kl da mange familier, og spesielt ungdommer, vil ønske å kunne bruke poliklinikken og dagenheten etter skoletid. Akutt syke barn som trenger sykehusinnleggelse, sendes til Kristiansand. I Arendal vil barnelege være tilstede på sykehuset store deler av dagen med mulighet for å bidra til å stabilisere akutt syke barn som måtte komme inn i mottaket, og eventuelt følge under transport ved behov. Hva slags vaktordning barnelegene ved SSA bør ha i en slik modell, må vurderes særskilt og basere seg på et formalisert og tett samarbeid med anestesiavdelingen når det gjelder gjenoppliving og stabilisering av nyfødte før overføring til SSK. 7.4 Drøfting av fordeler og ulemper ved de ulike modellene Den faglige drøftingen tar utgangspunkt i mandatet med tanke på hvilken utvikling som kan fremme kvaliteten i tilbudet til syke barn. Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at det pediatriske sykehustilbudet på Agder er av mindreverdig kvalitet vurdert ut fra kvalitetsindikatorer eller avviksregistreringer. Nyfødtintensivmedisin er allerede lagt til SSK som i henhold til «Rapport fra fagråd for nyfødtmedisin, fødsels og svangerskapsomsorg juni 2012» inntil nylig har vært klassifisert som en såkalt gruppe 3a-avdeling. Forutsatt at kompetanse i vaktgående legetjenester og andre krav til gruppe 3b-avdelinger er oppfylt, er det ekspertgruppens mening at avdelingen kan behandle nyfødte f.o.m. 26 ukers gestasjonsalder. Ekspertgruppen er bekymret for at lavt pasientvolum betyr at vaktgående leger ved SSA ikke kan erverve og opprettholde kompetanse i gjenoppliving og stabilisering av alvorlig syke nyfødte. Leger i spesialisering kan heller ikke forvente å få tilstrekkelig trening i nyfødtmedisinske teknikker. Nåværende GA-grense for forløsning ved SSA er 34 uker. En endring til 32 uker vil ikke øke volumet vesentlig, men øker risikoen for at det fødes barn med akutte og senere behov for intensivmedisinske tiltak, for eksempel respirasjonsstøtte som CPAP, intensiv overvåking, innleggelse av katetre, etc. Uansett hvordan nyfødttilbudet organiseres, er BUA avhengig av gode rutiner, praktisk øving og definert samarbeid med anestesiavdelingen. Når det gjelder sykehustilbudet til barn utover nyfødtperioden, er det i dag en viss funksjonsfordeling mellom lokalisasjonene angående elektiv virksomhet. På bakgrunn av økende subspesialisering innen pediatrien, bør denne opprettholdes der det ligger til rette for det, men samtidig må det opprettholdes bredde ved de to lokalisasjonene, bl.a. med tanke på utdannelse, opprettholdelse av generell barnelegekompetanse og kompetanse i øyeblikkelighjelp-situasjoner. Det er i dag et løpende og godt samarbeid om øyeblikkelig hjelp mellom barnelegene ved SSA og SSK. Barn med behov for intensivbehandling, blir overført til SSK som har en intensivavdeling som også kan ta imot barn. 12

14 Hvordan SSHF i framtiden skal organisere øyeblikkelig hjelp-tilbudet for barn etter nyfødtperioden, vil i stor grad være et ressursspørsmål knyttet bl.a. til kostnadene ved parallelle vaktordninger ved SSA og SSK. Det pekes i den forbindelse både på de korte avstandene til sykehus generelt for størstedelen av barna i Agderfylkene og på den korte reiseveien mellom de to sykehusene. Det forutsettes godt organisert ambulanse- og helikoptertransport. Det ligger derfor til rette for en stor grad av sentralisering, også av tilbudet til barn utover nyfødtperioden, hvis man på den måten kan oppnå bedre faglig kvalitet i et sterkere og bredere fagmiljø. Når det gjelder den elektive virksomheten, merker ekspertgruppen seg ganske høye tall for elektive døgnopphold ved SSA og mener at mulighetene for en ytterligere forskyvning mot dagopphold eller poliklinikk bør vurderes for barn som kommer til elektive undersøkelser som MR i narkose og skopier. Dette er nå i økende grad praksis ved andre barneavdelinger. Allerede i dag er det få innlagte hvert døgn ved SSA. Med en forventet reduksjon av innlagte, vil manglende volumtrening påvirke utdanning og vedlikehold av kompetanse for alle faggruppene. I modell A ligger det at driften og funksjonsfordelingen blir omtrent som nå. Dette er den mest ressurskrevende av modellene. Hvis vi forutsetter full implementering av fødeveilederen (alle 16 punktene) vil det innebære at noen flere mødre forløses ved SSK. Volummessig vil dette ha en viss betydning for nyfødtvirksomheten ved SSA som allerede i dag har få nyfødte som har behov for behandling og observasjon ut over vanlig barselsbehandling. Det er grunn til å stille spørsmål ved om nyfødtvirksomheten ved SSA har så lavt volum at det er urealistisk for vaktgående leger og pleiepersonell å opprettholde tilfredsstillende kompetanse i fagområdet. Leger i spesialisering (LIS) ved SSA får liten trening i nyfødtmedisin, men tjenesten er allikevel fullt ut tellende som gruppe 2-tjeneste i pediatri. Det er lignende situasjoner ved andre små barneavdelinger i landet, men der er det i dag begrensninger i tellende tjeneste. Selv om man forbedrer rotasjonsordningen for LIS mellom SSA og SSK, vil LISene ved SSHF totalt sett få liten praktisk trening i nyfødtintensivmedisin, særlig de som er ansatt ved SSA. Mottak av syke barn på 24-timers basis vil kunne tale for fortsatt tilstedevakt for barnelegene ved SSA, Ved noen andre barneavdelinger på størrelse med SSA, er hjemmevakt for barnelegene ikke blitt oppfattet som uforsvarlig, men en slik ordning må være basert på helt spesielle forutsetninger, dvs. gode og avklarte ansvars- og samarbeidsforhold med anestesiavdelingen ved SSA og tilkallingstid for vakthavende barneleger. Det blir opp til SSHF selv å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig med hensyn til tilstedevakt eller hjemmevakt ved SSA. Ved Modell B overføres alle syke nyfødte til SSK, men enklere tilstander kan fortsatt behandles ved SSA. Det gjelder kortvarige observasjoner av nyfødte under ledelse av barnelege inntil det kan avgjøres om barnet skal sendes videre eller ikke og enkle 13

15 behandlinger som lysbehandling for gulsott, kortvarig behandling av lavt blodsukker, kortvarig observasjon og eventuelt oksygentilskudd ved pulmonal adaptasjonsforstyrrelse og kortvarig sondeernæring. Fødeavdelingen ved SSA skal bestå, og selv om man følger fødeveielederen fullt ut, vil det forkomme uventede akutt syke nyfødte som trenger umiddelbare tiltak. Det kan argumenteres med at barnelegene ved SSA vil få mindre trening i å håndtere akutt syke nyfødte hvis behandlingen av alle syke nyfødte overføres til SSK. Antall akutt syke nyfødte som i dag håndteres ved SSA, er imidlertid allerede så lavt at opprettholdelse av tilfredsstillende kompetanse på gjenopplivnings- og stabiliseringsprosedyrer for alle de vaktgående barnelegene uansett er urealistisk. Ansvaret hviler i dag på samarbeid mellom anestesileger og barneleger. Gode samarbeidsformer og regelmessige simuleringsøvelser kan i stor grad sikre at rutinene fungerer i en akutt situasjon. Ekspertgruppen finner få faglige ulemper ved modellen, men noen flere nyfødt-foreldre vil måtte følge barnet sitt til Kristiansand. Fordelen, faglig sett, vil være et mere samlet nyfødt-medisinsk miljø ved SSHF med mulighet for å bygge opp bedre kvalitet og kompetanse. En mindre ulempe vil være at leger i opplæring (spesialisering) ved SSA antagelig vil få begrensninger på tellende tjenestetid i spesialistutdanningen, men dette kan kompenseres ved et tettere samarbeid om utdanningen mellom seksjonene, og at en større del av tjenestetiden enn i dag skjer ved SSK. Nyfødte som er behandlet ved SSK, men fortsatt trenger noe tid på sykehus før familien kan reise hjem, kan eventuelt flyttes tilbake til barneposten eller barselsposten ved SSA dersom det er mest hensiktsmessig. Modell C innebærer at SSA gis anledning til å styrke dagbehandling og polikliniske tjenester på basis av dagens funksjonsfordeling eller en videre utvikling av denne. Samling av akuttberedskapen til SSK vil frigjøre personell og ressurser som i dag er bundet opp i parallelle vaktordninger på døgnbasis. Med vaktteam på bare én lokalisasjon kan den samlete utrednings-, behandlings- og oppfølgingskapasiteten på dagtid på Agder økes innenfor de samme ressursrammene, og fagutviklingen kan styrkes. Når det gjelder behandling av akutt syke barn er det en kjede som består av primærhelsetjeneste, prehospital tjeneste (inkl. transport) og barneavdeling, og kvaliteten i hvert enkelt ledd har betydning. Det er enighet om at reisevei/tid har mindre betydning for utfallet ved akutt eller kronisk sykdom, og i forhold til landet for øvrig har neppe Agder spesielt vanskelige forhold for syketransport. 8 Konklusjoner og sluttvurderinger fra ekspertgruppen Utviklingen innen spesialiteten barnesykdommer går mot økende subspesialisering og organisering i større og mer robuste enheter. Spesielt innen nyfødtmedisin har det vært en utvikling med tydeligere kompetansekrav til fagpersoner som skal ha et særlig ansvar for å behandle syke nyfødte, inklusivt behandling av premature barn. En tilsvarende utvikling har 14

16 skjedd innen fødselsomsorgen med en sterkere seleksjon av fødende til riktig fødested (kvinneklinikk eller vanlig fødeavdeling) avhengig av grad av risiko. Utviklingen medfører behov for omstilling, og det som var riktig og akseptabelt i går, er ikke nødvendigvis det i morgen. SSHF har to barneavdelinger som ligger mindre enn 1 times reisevei fra hverandre og med fullt utbygget vaktteam og mottaksapparat på begge steder til enhver tid. Det er fødeavdeling begge steder, men fødeavdelingen ved SSK har status som kvinneklinikk, hvilket innebærer at fødende med øket risiko knyttet til fødselen eller den nyfødte skal henvises dit. Nyfødtintensivmedisinen er allerede samlet i Kristiansand. Antallet syke nyfødte som behandles i Arendal er lavt og formodentlig for lavt til å opprettholde tilfredsstillende kompetanse innen behandling av syke nyfødte hos alle leger, sykepleiere og støttepersonell (radiologi, laboratoriefunksjoner m.fl.). Når det gjelder andre barn enn nyfødte, driver SSA utstrakt dagbehandling og poliklinikk ved siden av akutte og elektive innleggelser. Barne- og ungdomsavdelingen har gjennomført en egen utredning som konkluderer med at det samlede sengetallet kan reduseres (Vedlegg nr. 2) Den faglige anbefaling fra ekspertgruppen er at man i dagens situasjon gjennomfører en omlegging etter modell B med samling av syke nyfødte og barn født før 34 ukers svangerskap ved SSK. Det gir mulighet for å styrke den samlede kompetansen rundt de sykeste og mest premature nyfødte. SSK kan da også lettere oppnå tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å fylle kriteriene for å behandle prematurt fødte barn f.o.m. 26 ukers gestasjonsalder. Ressursog kompetansebehovet innen nyfødtmedisin blir samtidig redusert ved SSA. Behandling og observasjoner som enkelt kan gjennomføres på en barselspost, f.eks. lysbehandling for gulsott, kortvarig behandling for lavt blodsukker og kortvarig observasjon av pulmonal adaptasjonsforstyrrelse, kan fortsatt gjøres ved SSA. Ekspertgruppen mener at det er mye å vinne, både ressursmessig og faglig, ved en modell C, dvs. at all behandling av inneliggende pasienter skjer ved SSK. Det er vanskelig å se at slik samling på ett sted skulle utløse noen «stordriftsulemper». Tvert imot ville avdelingen ved SSK fortsatt være en middels stor barne- og ungdomsavdeling i norsk målestokk. Mye taler for at det er mest hensiktsmessig med barne- og ungdomsavdelinger som dekker en totalbefolkning på mennesker der det geografisk ligger til rette for det. Dette gir trygg kompetanse, nok trening for helsepersonell og robust bemanning i forhold til pasientbehovet. Anestesipersonale kan sikres tilstrekkelig kompetanse og trening til å stå for gjenopplivning og stabilisering av syke nyfødte ved fødeavdelingen i SSA. Hvorvidt det i tillegg vil være behov for barnelege i hjemmevakt ved SSA vil avhenge av samarbeidsformer mellom SSA og SSK. Det er f.eks. mulig at henvendelser om nyfødte utenom dagtid kan skje i samarbeid mellom fødeavdelingen og anestesiavdelingen ved SSA og barneavdelingen ved SSK, f.eks. gjennom telefonkontakt. Disse organisatoriske og ressursmessige forholdene mener ekspertgruppen er utenfor sitt mandat og noe SSHF selv må ta stilling til. 15

17 Oppsummering av ekspertgruppens anbefalinger: Modell A som innebærer behandling av syke nyfødte og små premature barn både ved SSA og SSK, anbefales ikke. Ekspertgruppen mener at alle syke nyfødte og alle som fødes med en gestasjonsalder under 34 uker bør behandles ved SSK. Enkle behandlinger og observasjoner som kan gjøres ved en vanlig barselavdeling, kan fortsatt gjøres ved SSA. Modell B med full drift i Arendal unntatt behandling av syke nyfødte er en faglig bedre løsning enn alternativ A. Løsningen er forsvarlig både med tilstedevakt av lege til enhver tid og med hjemmevakt på kveld, natt og helg, dersom organisering og samarbeidsformer er tilrettelagt for det. Modell C med kun dagbehandling og poliklinikk i Arendal, kan medføre betydelig faglig og ressursmessig gevinst for spesialisthelsetjenesten til barn og ungdom på Agder, forutsatt hensiktsmessig organisering. Med forventet reduksjon av innlagte og dreining mot dagbehandling og poliklinikk, vil denne modellen være anbefalt utvikling på sikt. Bergen/Lillehammer/Kristiansand/Oslo/Ålesund 11. august 2015 Pål Christensen (sign.) Avdelingssjef, Barne- og ungdomsavdelingen Sykehuset Innlandet, Divisjon Lillehammer Trond Markestad (sign.) Professor, Haukeland universitetssjukehus / Universitetet i Bergen Elisabeth Siebke (sign.) Avdelingssjef, Barne- og ungdomsavdelinga Ålesund sjukehus Vegard Bahus (sign.) Brukerrepresentant, Regionalt brukerutvalg Helse Sør-Øst Karianne Jebens Katla (sign.) Helsefaglig rådgiver, Klinikkstab Kvinne og barneklinikken Oslo universitetssykehus Geir Joner (sign.), leder av ekspertgruppen Overlege/professor Barnemedisinsk avdeling, Kvinne- og Barneklinikken Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo 16

18 9 Vedlegg 1. Fødeveilederen 2. Behandling av nyfødte som trenger intensivbehandling- riktig behandlingsnivå med god kvalitet» fra fagråd for nyfødtmedisin, fødsels- og svangerskapsomsorg, HSØ juni 2012, 3. Styresak Barnesenteret SSHF 4. Sluttrapport sengebehov og belegg ved Barne- og ungdomsavdelingen SSHF Fagutviklingsplan , Barnesenteret SSHF Aktivitet Barne- og ungdomsavdelingen SSHF (pdf) 7. Inn på post 2013 og 2013 etter klokkeslett. DIPS rapport 7380 inkl. kir, ort og øye/ønh 8. Årsrapport fra Neonatalprogrammet for Kristiansand og Arendal (Excel-bok) 17

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Styret for SSHF Klinikksjef Nina Hope Iversen 21.5.2015 Systemrevisjon nyfødtmedisin SSHF nov 2014 mars 2015 Avvik 1 Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no Vennligst

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret 25.06.2018 14.06.2018 besluttet styret i HSØ at Sørlandet sykehus HF etablerer et tilbud om mekanisk trombektomi til pasienter med

Detaljer

Saksframlegg - korrigert

Saksframlegg - korrigert Arkivsak Dato 12.11.2015 Saksbehandler NHI Saksframlegg - korrigert Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 19.11.2015 Sak nr 090-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Organiseringen av nevrologisk avdeling

Detaljer

Trombektomi SSHF. Drøftingsmøte Fagdirektør Per Engstrand

Trombektomi SSHF. Drøftingsmøte Fagdirektør Per Engstrand Trombektomi SSHF Drøftingsmøte 25.06.2018 Fagdirektør Per Engstrand Trombektomi etableres ved SSHF en gladmelding 14.06.2018 besluttet styret i HSØ at Sørlandet sykehus HF etablerer et tilbud om mekanisk

Detaljer

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Saksframstilling Arkivsak Dato 26.4.2010 Saksbehandler Henning Garsjø Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Sak nr. Styre Møtedato 36/10 Styret for Sørlandet sykehus

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 15.05.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Møtedato 21.5.2015 Sørlandet sykehus HF Sak nr 044-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Pediatrirapporten. Styremøte HMR 25.oktober Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen

Pediatrirapporten. Styremøte HMR 25.oktober Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen Pediatrirapporten Styremøte HMR 25.oktober 2017 Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen Pediatrigruppens grunnlag Barn og unges rettigheter FNs barnekonvensjon Grunnloven Lov om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet Notat 2.3.9 Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet Orkdal Sjukehus er i dag et lokalsykehus med akuttmottak innenfor indremedisin og kirurgi og fødeavdeling.

Detaljer

Hva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN

Hva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN Hva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN Einar Bugge Prosjektgruppemøte 21.8.2019 I hvilken grad har UNN rekrutteringsutfordringer

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Implementering av fødeveilederen

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Implementering av fødeveilederen Arkivsak Dato 21.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 038-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag

Detaljer

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Presentasjon arbeidsgruppe pediatri Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Arbeidsgruppe Marianne Nordhov, OUS / UNN Pål Christensen, SH Innlandet Kari Risnes, St Olav

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder Rapport fra tilsyn med Nyfødtpostene i Arendal og Kristiansand ved Sørlandet sykehus HF, Medisinsk klinikk, Barne- og ungdomsavdelingen Virksomhetens

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

SAK NR EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. VEDTAK:

SAK NR EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 018 2015 EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. Forslag til VEDTAK: Styret tar evalueringen av vedtaket om etablering

Detaljer

Avvik nyfødt/fødeveiledere Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Avvik nyfødt/fødeveiledere Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn REFERAT Forslag Til stede: Åse Tønnessen Sæbø, Tom-Atle Steffensen, Elisabeth Stenberg, Lise Kristiansen, Narve Somdal, Nina Roland, Jørgen Løvdal, Ragnhild Thomassen, Elin Reiersølmoen Fra SSHF: Org.

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger - høringsinnspill fra Helse Nord RHF

Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger - høringsinnspill fra Helse Nord RHF Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-21/012 Bodø, 17.3.2017 Styresak 35-2017/3 Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Arbeidsgruppemøte 4 26.03.2015 Agenda 1. Innledning 2. Supplerende aktivitetsdata 3. Ny spesialitet i akuttmedisin konsekvenser for SSF 4.

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer

Detaljer

HØRINGSSVAR PÅ UTVIKLINGSPLANEN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL MED FOKUS PÅ SAMMENSLÅING AV FØDEAVDELINGENE VED MOLDE OG KRISTIANSUND SYKEHUS.

HØRINGSSVAR PÅ UTVIKLINGSPLANEN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL MED FOKUS PÅ SAMMENSLÅING AV FØDEAVDELINGENE VED MOLDE OG KRISTIANSUND SYKEHUS. HØRINGSSVAR PÅ UTVIKLINGSPLANEN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL MED FOKUS PÅ SAMMENSLÅING AV FØDEAVDELINGENE VED MOLDE OG KRISTIANSUND SYKEHUS. I utviklingsplanen HMR er det foreslått å samle fødeavdelingene

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Arkivsak Dato 19.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.05.2015 Sak nr 043-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag

Detaljer

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet Høring av utkast til Strategi 2020 Trygghet Respekt Kvalitet Hvor er vi nå? Drøfting og utredning Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november

Detaljer

Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017

Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017 Oppfølging av foretaksprotokollen 3.mai 2017 Styremøte Per Engstrand /Nina Føreland Flekkefjord fredag 15.september 2017 Foretaksprotokollen 3.5.17 Innledning med dagens akuttfunksjoner innarbeides i U2035

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Utvikling Barnesenteret. Fagdag 31.10.12

Utvikling Barnesenteret. Fagdag 31.10.12 Utvikling Barnesenteret Fagdag 31.10.12 Visjon Barnesenteret skal være ledende innenfor spesialisthelsetjenesten for barn og unge utenfor Oslo i Helse Sør-Øst. Hvor var vi 2004? Utvikling 2004-12 Veien

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet Høring av utkast til Strategi 2020 Trygghet Respekt Kvalitet Hvor er vi nå? Drøfting og utredning Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Sign. Støren, den

Sign. Støren, den Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet

Høring av utkast til Strategi Trygghet Respekt Kvalitet Høring av utkast til Strategi 2020 Trygghet Respekt Kvalitet Hvor er vi nå? Drøfting og utredning Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Bykle kommune 1 Avtalens parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger YaHelsedirektoratet Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no

Detaljer

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte Faglige utfordringer i SI Politisk referansegruppemøte 08.01.2016 Medisinsk utvikling Økt befolkningstall i Norge; estimert til ca. 1 mill. frem mot 2030 Økt andel eldre; økt antall pasienter med comorbiditet;

Detaljer

Utviklingsplan 2035 Strategiplan

Utviklingsplan 2035 Strategiplan Utviklingsplan 2035 Strategiplan 2018-2020 Sak 075-2017 Utviklingsplan 2035 høringsdokument Styremøte SSHF, 19. oktober 2017 Styresak: 002-2015 Utviklingsplan 2030 Vedtak 1. Styret tar framlagte prosjektrapport

Detaljer

Beklager feil vedlegg i forrige mail, her kommer den «rette». Mvh. Erik Hanstad. Til Styret i Helse Sør Øst RHF

Beklager feil vedlegg i forrige mail, her kommer den «rette». Mvh. Erik Hanstad. Til Styret i Helse Sør Øst RHF From: Erik Hanstad Sent: 13. april 2013 15:28:59 To: HSORHF PB Postmottak Cc: Subject: Kvinneklinikk i Hedmark Attachments: Innstilling Kvinneklinikk Brev til styret.docx Beklager feil vedlegg i forrige

Detaljer

Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord

Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Anca Heyd, 75 51 29 00 Bodø, 19.10.2012 Styresak 122-2012 Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord Formål/sammendrag Helse Nord RHF har med bakgrunn

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Regional plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg i Midt-Norge

Regional plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg i Midt-Norge Regional plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg i Midt-Norge - en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen i samarbeid med berørte kommuner... - fødetilbud og kvalitetskrav...

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. juni 2018

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. juni 2018 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. juni 2018 SAK NR 049-2018 FREMTIDIG ORGANISERING AV TILBUD OM MEKANISK TROMBEKTOMI TIL PASIENTER MED AKUTT HJERNEINFARKT I HELSE SØR-ØST

Detaljer

Evaluering av Revsnesavtalen

Evaluering av Revsnesavtalen Evaluering av Revsnesavtalen Rapport fra arbeidsgruppe Sørlandet sykehus HF 06.mai 2013 Innhold 1. Oppsummering... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mandat... 5 4. Prosjektorganisering... 5 a. Arbeidsgruppen... 5

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 18.05.2017 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Kort oppsummert Tilsyn med hvem: Virksomhet Individ (helsepersonell) Tilsyn med hva: Faglig forsvarlighet gjennom - Styring

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Virksomhetsrapport oktober 2016

Virksomhetsrapport oktober 2016 Virksomhetsrapport oktober Styresak 085- Fagdirektør Per Engstrand Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm 18.11. Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling 3. Aktivitet 4. Bemanning 5. Økonomi/finans

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport november 2015

SSHF virksomhetsrapport november 2015 SSHF virksomhetsrapport november 2015 (Styresak 105-2015) Styrepresentasjon 17.des 2015 Kvalitet og styringsindikatorer Vi har kommet langt til jul..og har fremgang på alle fronter Vekst i antall konsultasjoner

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - barnesykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - barnesykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - barnesykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St.

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital» Mandat fra styret «Utrede en framtidig driftsmodell for Orkdal

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Budsjettarbeidet for 2017

Budsjettarbeidet for 2017 Budsjettarbeidet for 2017 Status, tiltak og styring Klinikk somatikk Arendal Styremøte SSHF 08.09.2016 Klinikkdirektør Berit Grønning Nielsen Føringer for budsjett 2017 Bedret tilgjengelighet gjennom kortere

Detaljer

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 Orienteringssak 48/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge sendte i mars i 2010 utkastet til strategi 2020

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 007/

Styret ved Vestre Viken HF 007/ Saksfremlegg Mandat for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Ole Johan Kvan Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 007/2011 27.01.11

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Konseptfaserapport videreutvikling av Aker og Gaustad. Oppfølging etter styrebehandling i Helse Sør-Øst RHF

Konseptfaserapport videreutvikling av Aker og Gaustad. Oppfølging etter styrebehandling i Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Oslo universitetssykehus HF Ledelsen Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Vår referanse:

Detaljer

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP NOTAT Til: Kopi: Fra: Administrerende direktør Morten Lang Ree Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP Det vises til

Detaljer

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Disposisjon Strategiprosessene i Helse Midt-Norge Strategi 2020 Lokal prosess i Helse Nordmøre og Romsdal Driftssituasjonen

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER MANDAT FOR UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER Utkast pr 14. november 2018 Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent

Detaljer

Flekkefjord sykehus i fremtiden. Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017

Flekkefjord sykehus i fremtiden. Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017 Flekkefjord sykehus i fremtiden Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017 Bakgrunn Kvalitet - pasientsikkerhet Bekymring om for lite pasientgrunnlag til å gi et trygt og forutsigbart akuttkirurgisk tilbud

Detaljer

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Prehospital sektor status og veien videre

Prehospital sektor status og veien videre Prehospital sektor status og veien videre Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Spesialisthelsetjenesteavdelingen 28.November 2016 Prehospitale tjenester - status og veien videre NOU 2015: 17 Først og fremst

Detaljer

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni 2010-06-23 3 ST 2010/48 STRATEGI 2020 - STRATEGI FOR UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET I HELSE MIDT-NORGE 2010-2020 Innstilling: Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF www.helse-nord.no Foretaksmøte 24. april 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Prosjektmandat. Endret organisasjonsmodell SSHF Prosjektmandat

Prosjektmandat. Endret organisasjonsmodell SSHF Prosjektmandat Side: 1 / 5 Mandatet kan justeres underveis i prosjektet helt frem til prosjektgjennomføringsfasen, men da med godkjenning fra prosjekteier og prosessgruppen. ENDRINGSLOGG: Versjon Dato Endring Endring

Detaljer

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Bakgrunn for sakene 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Vi har akuttkirurgi 24/7 både på Øya og Orkanger 3. Styrets signaler om aktiviteten

Detaljer

Til Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF

Til Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF Til Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, 10.10.11 Helse Møre og Romsdal HF Framtidig tilbud innen rehabilitering -uttalelse frå legegruppen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Nevrologisk

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Ekstraordinært styremøte Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Fredag 7. april 2017 kl. 14:00 Møtested Tromsø, møterom Biblioteket D1.704 Telefonmøte MØTEINNKALLING Utvalg: Styret

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Økonomiske utfordringer somatikk SSK

Økonomiske utfordringer somatikk SSK Økonomiske utfordringer somatikk SSK Styremøte oktober 2016 Klinikkdirektør Nina Hope Iversen 13.10.2016 Status årsverk pr oktober Endring 2015-2016 denne mnd Avvik mot bud denne mnd Akk 2016 Endring 2015-2016

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 18.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass Styresak 030/04

Detaljer