Evaluering av Revsnesavtalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Revsnesavtalen"

Transkript

1 Evaluering av Revsnesavtalen Rapport fra arbeidsgruppe Sørlandet sykehus HF 06.mai 2013

2 Innhold 1. Oppsummering Bakgrunn Mandat Prosjektorganisering... 5 a. Arbeidsgruppen... 5 b. Metode for arbeidet i arbeidsgruppen... 6 c. Forhold til ansatte ved SSHF og media Definisjoner Utvikling av aktivitet Dagens legeressurser og vaktordninger i Barnesenteret Styrke-svakhet analyser av to mulige vaktalternativer Økonomi Overføring av legeressurser innenfor Barnesenteret Reiseavstander og antall barn som kan bli innlagt ved SSK a. Fig. 11 Antall øyeblikkelig hjelp innleggelser og reisevei b. Fig. 12 Reiseavstand over 60 minutter sett ut i fra barnebefolkningen 0-18 år til SSK c. Fig. 13 Reiseavstand/tid over 60 minutter fra Østre Arendal for 0-18 år Vedlegg

3 1. Oppsummering På bakgrunn av mandat har arbeidsgruppen drøftet ulike vaktmuligheter ved barneseksjonen SSA. Dagens vaktordning som har fungert fra april 2012 har ført til for stor uttrykning i passiv vakttid for legene. Registreringer som legene har utført, viser at det meste av utrykning skjer i forbindelse med vurdering og innleggelser av barn henvist fra legevakten/akuttmottak (65 %). Videre utryking knyttet til telefoner(10 %), oppgaver i sykehuset (barnepost, nyfødtpost og fødeavdeling: 35 %). I forbindelse med hjemmevakt har legene hatt utrykning 3-4 timer på vakt, men det er stor sesongvariasjon. Registreringer fra Personalportalen viser at overlegene ved SSA har i snitt 12,6 timer utrykning pr. lege pr. måned fra mai til desember LIS legene ved SSA har 11,2 timer utrykning pr. lege pr. måned i samme periode. Ved SSK har overleger i snitt utrykning 9 timer pr. lege pr. måned. LIS ved SSK har tilstedevakt med aktiv tid hele døgnet. I Arendal går overlegene både i forvakt og bakvakt. Ved SSK går alltid overleger kun i bakvakt. Det er oppfatning i arbeidsgruppen at valg av vaktplaner ved SSA også må sees i sammenheng med den kommende rullering av strategiplanen som starter til høsten. Valg av vaktalternativ med reduksjon av pasientvolum ved SSA vil redusere den generelle aktiviteten ved barneseksjonen SSA, og vil derfor kunne oppfattes som førende for en del av videre strategiplanprosess. To ulike vaktplaner er risikovurdert og drøftet. Det er også gjennomført en risikovurdering av et tredje alternativ som ligger utenfor mandatet med tilførsel av ressurser tilsvarende 3 LIS -legestillinger. Vaktplan A: Nåværende ordning med tillegg av overflytting til SSK fra kl til Plan A er bemannet med lege i sykehuset i tidsrommet kl og hjemmevakt på natt med utrykningstid på 30 min i en p.t 7 delt vaktplan med kombinert 4 overleger og 3 LIS leger i forvakt, pluss to leger i ren bakvakt. Vaktplanen er lovlig i forhold til avtaleverket og kan fungere med dagens legebemanning, men er ikke robust ved fravær (ferie og sykefravær). Denne planen vil i større grad opprettholde dagens aktivitet i poliklinikk og dagenhet, enn vaktplan B. Den kan føre til tap av kompetanse over tid ved SSA pga færre øyeblikkelig hjelp pasienter. For LIS leger kan dette kompenseres med rotasjon til SSK for å se flere akutt pasienter. Antall henvender til SSA tidsrommet kl er ca.150 per år, hvilket ikke vil utløse økt resursbehov ved SSK. Dette selv om det totale antall henvendelser er høyere når en medregner telefonkonsultasjoner fra legevakt, andre avdelinger og vurderinger i øyeblikkelig hjelp poliklinikk. Barnelege ved SSA vil sikre tilstedevakt for fødeavdelingen kl 08-20, med hjemmevakt om natten. Som i nåværende plan må inneliggende pasienter i barnepost og nyfødtpost vurderes overflyttet til SSK før kvelden dersom medisinsk tilstand krever tilsyn fra lege gjennom natten. Dette kan føre til at noen flere enn de som reelt har behov for det, kan bli flyttet. Vaktordningen vil ikke redusere bekymringen hos personalet i fødeavdelingen. Alternativet gir en kostnadsbesparelse på ca ,-kroner pr. år Vaktplan B: Tilstedevakt i sykehus med mottak av pasienter ved SSA 24/7 Plan B er bemannet med lege i sykehuset 24/7 i en p.t 7 delt vaktplan med kombinert 4 overleger og 3 LIS leger i forvakt, med tillegg av to leger i ren bakvakt. Vaktplanen er lovlig i forhold til avtaleverket og kan fungere med dagens legebemanning, men er ikke robust ved fravær (ferie og sykefravær). Vaktplanen vil medføre redusert dagaktivitet tilsvarende ca et legeårsverk, og tap av ca 960 polikliniske konsultasjoner med tilsvarende innteksttap og risiko for lengre ventetider. Vaktplan B har en høyere lønnskostnad på ca ,- kroner pr. år(se kap 9/økonomi.). For pasientene vil vaktplanen medføre mottak hele døgnet ved SSA og sannsynligvis større grad av trygghet. Dagens øyeblikkelig hjelp pasientvolum ved barneseksjonen SSA vil bli opprettholdt. Drøftingene har vist at gruppen er delt i synet på om det er mulig å få til en tilfredsstillende vaktordning innenfor dagens ressursrammer i Barnesenteret. Det er høy aktivitet ved alle enheter i Barnesenteret. 3

4 Overføring av legeressurser fra SSK til SSA er teoretisk mulig ved samtidig overføring av pasientrettede oppgaver, men vil svekke SSK så mye at dette ikke synes mulig (kfr. drøftinger mellom stedlige ledere). Dette er ikke risikovurdert og vil bli ytterligere bli belyst i kommende strategiplanrullering. Enkelte har hevdet at riktig ressursbruk og riktig valg i forhold til et lite øyeblikkelig hjelp pasientvolum på Agder, vil være å la alle akuttinnleggelser gå til SSK. Dette ville gi tilfredsstillende volum og kompetanse på et sted. Samtidig har andre løftet frem at behovet for å sikre et godt funksjonsfordelt spisset tilbud, vil kreve at det legges til rette for både utvikling av nye områder ved SSA og sikre utvilkling av godt faglig miljø, rekruttering og inkludert dagens volum av akuttpasienter. Tilstedevakt ved SSA med nåværende bemanning i plan B er også forslått av enkelte som tilfredsstillende løsning innenfor mandatet. Flere av arbeidsgruppens medlemmer mener at det er for lite legeressurser ved SSA for både å dekke en tilstedevaktordning og utføre de oppgaver som allerede er funksjonsfordelt i dag. Vaktplan B vil kreve ca ,- i økte ressurser i forhold til dagens ordning. Enkelte hevder videre at konsekvensene er så store for tilbudet ved SSA, at beslutning må legges til et overordnet(klinikksjef, direktør, styret) nivå ettersom konsekvensutredning av overføring av ressurser og oppgaver i Barnesenteret først kommer til høsten ved strategiplanrullering. Enkelte ønsker derfor ikke å ta stilling til de to alternativer som er kommet fram, da man mener at ingen av disse er optimale for å sikre god utvikling ved SSA. Det er flere positive sider ved en tilstedevaktordning innenfor dagens ramme enn å legge akuttfunksjon på kveld natt til SSK, men arbeidsgruppen har ikke klart å bli enige om en felles anbefaling av vaktplanen innenfor rammen av mandatet. Arbeidsgruppen leverer fra seg rapport med risikoanalyser og drøftinger hvor alle innspill er inkludert og drøftinger er oppsummert. På kort sikt ser flertallet i arbeidsgruppen færre ulemper med vaktplan B, enn med vaktplan A. Arbeidsgruppen har også risikovurdert et alternativ C som er utenfor mandatet. Alternativet krever tilførsel av 3 nye legestillinger. Vi henviser til kap 8 og 9. Alternativ C er tatt med etter ønske fra medlemmer i gruppen, som mener at Alternativ A og B ikke er tilfredsstillende. Vaktplan C vil kreve ca ,- kroner i økte ressurser i forhold til dagens ordning. 2. Bakgrunn Styret vedtok etter en grundig prosess i 2010 den såkalte Revsnesavtalen. Avtalens ni punkter ble innarbeidet i strategiplan SSHF : 1. Det diagnostiske og behandlingsmessige tilbudet til barn ved SSA videreføres med en heldøgns barnepost og nyfødtpost. 2. Øyeblikkelig hjelp-mottak av barn skal foregå 24/7, men med nødvendig adgang til overføring SSK når vakthavende pediater i SSA vurderer at det er faglig eller ressursmessig nødvendig. 3. Tilgjengelighet til pediatrisk kompetanse for føde/barsel og Nyfødtpost opprettholdes i tråd med ny vaktordning. Dette forutsetter også fokus på å sikre nødvendig kompetanse i anestesilegestaben, i samarbeid med Barnesenteret og Fødeavdelingen. 4. Det etableres en vaktfunksjon med tilstedevakt minimum 12 timer på hverdager og minimum 7 timer lørdager/helligdager, samt hjemmevakt de øvrige av døgnets timer. 5. Elektive funksjoner på dagtid videreføres og søkes videreutviklet i tråd med kompetanse og kapasitet, ved begge sykehus. 6. Denne omforente løsningen forutsetter at SSA tilføres ressurser tilsvarende én lege i spesialisering (LIS), og i den nåværende legeressurssituasjon engasjeres midlertidig én overlege i pediatri. 7. Seleksjon av fødende i tråd med nye nasjonale retningslinjer og drøftinger i lokalt fagmiljø, forutsettes å medføre endret pasientstrøm mellom sykehusene. 8. Nødvendig ressursallokering mellom SSA og SSK må foretas i tråd med endret pasientstrøm. 9. Ordningen forutsettes evaluert etter ett år (pasientstrømmer, vaktbelastning og total ressurssituasjon) i tillegg til den løpende evaluering som tilligger Barnesenterets ledelse i samarbeid med ansatterepresentanter. 4

5 Avtalen ble evaluert på et stormøte ved Strand hotell. Revsnesavtalen er førende for strategiplanperioden , og gir rammer for diskusjonen videre. Revsnesavtalen bekrefter døgnmottak av barn ved SSA 24/7. Arbeidsgruppen mener at et vedtak om å flytte barn for innleggelse til SSK vil bryte med gjeldende strategiplan og trenger derfor ny styrebehandling. Det er iverksatt midlertidig tilstedevakt 24/7 ved SSA fra medio april 2013 for å sikre arbeidsplaner i overensstemmelse med reel utrykning i vakt. Evalueringen har ikke fått fram avvik i forhold til pasientsikkerhet, men har vist at det har forekommet avvik i forhold til tilkallingsrutiner. Ingen pasientskader er meldt knyttet til den nye vaktordningen som ble innført i april Personell i barneseksjonen og personell i samarbeidende avdelinger har uttrykt utrygghet ved at barnelegene ikke er tilstede i sykehuset om natten. Noen forhold måtte utredes videre, særlig i forhold til legenes vaktarbeid. Det må drøftes hvordan barnelegenes arbeidsplaner med for mye utrykningstid i passiv hjemmevakttid kan løses. Barnelegene ved SSA har sagt opp u-tid (all arbeidstid over 40 timer per uke) og krever reforhandlinger om nye tjenesteplaner. Medisinsk klinikk ønsket å legge til rette for gode og grundige prosesser, med tilstrekkelig vurdering av alternativer. Fordi Barnesenteret er funksjonsfordelt, måtte diskusjonene omfatte SSA og SSK. Det ble opprettet en representativ arbeidsgruppe. 3. Mandat Oppdragsgiver: Klinikksjef i Medisinsk klinikk Det opprettes en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvenser av utvidet og redusert tilstedetid i legenes arbeidsplaner, med henblikk på pasientsikkerhetsmessige, faglige, økonomiske, ressursmessige og driftsmessige konsekvenser. Arbeidsgruppen skal vurdere hvilke konsekvenser ulike arbeidsplaner vil kunne ha for dagaktivitet og fordeling av områdefunksjoner mellom barneseksjonene ved SSA og SSK. Arbeidsgruppen skal finne løsninger innenfor dagens rammer for årsverk og økonomi. Det har vært betydelig diskusjon og uenighet i gruppen om mandatet. Enkelte medlemmer mente at mandatet var så strengt at uten mulighet for tilførsel av nye legeressurser, gav det ikke mulighet for å finne løsninger på vaktplanene ved SSA. Dette pga at det de senere år er blitt flere nye oppgaver i Barnesenteret SSHF. Arbeidsgruppen aksepterte imidlertid i første møte å arbeide videre innenfor mandatets rammer. Arbeidsgruppen fikk frist for levering av rapport innen midten av mai. Det er senere planlagt et større møte hvor innholdet i rapporten skal diskuteres med andre involverte avdelinger og brukerrepresentanter. 4. Prosjektorganisering a. Arbeidsgruppen Avdelingsleder Kåre E Danielsen (arbeidsgruppens leder) Stedlig leder/enhetsleder barneseksjonen SSA, Svein Elgvin Overlege barneseksjonen SSA Florin Berge Vikskjold Stedlig leder barneseksjonen SSK, Ole Bjørn Kittang Seksjonsleder HABU, Bjørn Lerdal Kst. enhetsleder HABU SSA Åse Lindland Enhetsleder SSK Turid Stadheim Enhetsleder SSK Anita Torland Kivle Fagsykepleier SSA Åse Ribe Johnsen Fagsykepleier SSA Ruth Avtjern Gliddi HTV Dnlf Egil Hagen og Viggo Lütcherath HTV NSF Mona Blix HVO Øyvind Rosenvinge 5

6 Klinikkøkonom Jan Øyvind Karlsen og rådgiver Jorunn Sandvik bistår med kvalitetssikring av løsninger og forslag Konsulent Sigrunn Galteland Skaiaa (sekretær) Kommunikasjonsrådgiver Johanne Tunaal-Larsen fulgte arbeidsgruppens arbeid for å sikre god informasjon b. Metode for arbeidet i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har hatt 5 møter, inkludert et heldagsmøte. Det har i tillegg blitt gjennomført samtaler og mailutveksling for å kvalitetssikre grunnlagsmateriale. De som har deltatt i arbeidet med kvalitetssikring er: Spes. rådgiver Jan Øyvind Karlsen, rådgiver Jorunn Sandvik, administrasjonskonsulent Birgit Engelsen, konsulent Sigrunn Galteland Skaiaa og avdelingsleder Kåre Danielsen Referat har vært korrigert og godkjent per mailutveksling. Det et utarbeidet en stor mengde grunnlagsdata, - se vedlegg. Grunnlagsdata er produsert for å belyse aktivitet i Barnesenteret både med hensyn til aktivitet og økonomi. Videre er det gjort grunnlags beregninger på hva de ulike vaktordninger ved SSA vil gi av timer som går med til vakt og tap evt. gevinst av legetimer på dag. Reisevei og reisetider fra alle kommuner i Aust- og Vest-Agder er beregnet ut fra Gule sider og Google Map. Alt grunnlagsmateriale er lagt fram for arbeidsgruppen og drøftet i møter. Det er benyttet risikoanalyseverktøy for de ulike mulige vaktordninger med drøfting av konsekvenser og forslag til kompenserende tiltak for å redusere mulige ulemper. Arbeidsgruppen har drøftet ulike mulige vaktordninger for leger ved SSA innenfor rammen av mandatet. Videre har det vært vurdert muligheter for overføring av arbeidsoppgaver og legeressurser totalt i Barnesenteret. Gruppen har kommet fram til at det hovedsakelig er to mulige vaktordninger man burde risikovurdere. De to ytterpunktene synes å gi et godt bilde av konsekvenser med og uten tilstedevakt 24/7. Innefor vaktplan med tilstedevakt 24/7 ved SSA vil man etter hvert kunne styrke denne med flere leger i vakt og gjøre den mer robust, dersom alle ansatte leger ved barneseksjon og HABU SSA i fremtiden deltar i vaktplanen. Etter gjennomgang med risikoanalyser er de to vaktordningene drøftet for å belyse konsekvenser av disse i en større sammenheng. Det pekes på at valg av tilstedevakt eller ikke, og det å flytte øyeblikkelig hjelp pasienter direkte til SSK, vil peke ut et mulig veivalg for fremtiden ved barneseksjonen SSA. Valg av vaktordning oppfattes derfor å innebære mer enn bare valg av vaktordning for leger og deres tjenesteplaner. Det vil kunne få konsekvenser for strategiske valg fremover i forhold til pasientvolum, områdefunksjoner, bemanning med mer. Dette er også noe av grunnlaget for at arbeidsgruppen har funnet det vanskelig å enes om et felles forslag. Leder for arbeidsgruppen har derfor ikke funnet det mulig å oppnå konsensus, og det legges derfor fram en rapport som hovedsakelig drøfter muligheter og konsekvenser av de ulike alternativ. 6

7 c. Forhold til ansatte ved SSHF og media Det er etter hvert møte i arbeidsgruppen lagt ut informasjon om arbeidet på Intranett ved kommunikasjonsrådgiver Johanne Tunaal-Larsen. Referat er også lagt ut på Intranett etter godkjenning i arbeidsgruppen. 5. Definisjoner Øyeblikkelig hjelp innleggelse: Barn som trenger innleggelse i sykehus umiddelbart Elektiv innleggelse: Barn som innlegges I sykehus etter søknad og planlagt opphold til diagnostikk og behandling. Poliklinisk konsultasjon: Barn som får tilbud ø.hjelp eller elektivt - om diagnostikk og behandling og som ikke trenger innleggelse i seng. Dagopphold; Barn får tilbud om diagnostikk og behandling og trenger seng, men utskrives før natten, enten hjem eller til hotell. Risikoseleksjon av pasientgrupper: Pasientgrupper som på faglig grunnlag og/eller på grunnlag av tjenestetilbud kun skal behandles på forhånd definert behandlingssteder. En områdefunksjon, er en funksjon som ut fra tilsvarende vurderinger i hovedsak skal finnes kun ett sted i hvert sykehusområde, alternativ være organisert med felles ledelse. Det er helseforetakene/sykehusområdene selv som organiserer og lokaliserer slike funksjoner. Sørlandet som et geografisk område er ett sykehusområde med tre sykehus (HSØ). 6. Utvikling av aktivitet Aktivitetsutvikling i Barnesenteret ble lagt fram i første møte, basert på aktivitetstall i DIPS, se figurer. Poliklinisk- og dagaktivitet har økt, særlig ved SSA. En stor andel av denne økningen utgjøres av kontroller. Total antall medisinske innlagte barn totalt er lett økende. Antall fødsler i SSHF er stabilt rundt ca 3500 per pr fordelt på tre lokasjoner(i 2012: SSK: 2108 Arendal: 1049, SSF: 414). Det er en lett reduksjon ved SSA og en lett økning ved SSK i Antall øyeblikkelig hjelp innlagte er relativt stabilt. Det ser allikevel ut til at det er et økende antall henvendelser på vakt av barn som observeres og sendes hjem igjen uten behov for innleggelse. Ved SSK sendes nå ca 35 prosent av alle henvendelser hjem uten innleggelse, og ca 20 prosent ved SSA. Økt poliklinisk- og dagaktivitet ved SSA er sannsynligvis i stor grad knyttet til områdefunksjon, særlig innen gastroenterologi og epilepsi. Områdefunksjon har medført at ca 20 % av pasienter behandlet ved poliklinikk og dagbehandling ved SSA, er hjemmehørende i Vest-Agder. Tilsvarende er 10 % av polikliniske pasienter ved SSK hjemmehørende i Aust- Agder. 7

8 Områdefordeling i Barnesenteret: Tilbudet samlet og områdefordelt fra 2004 og utover. Begge lokasjoner utvikles, men med ulikt faglig tyngdepunkt SSA - generell pediatri + SSK - generell pediatri + Luminal gastroenterologi Allergi/eksem Hyposensibilisering Epilepsi m 24t EEG og 24 t video EEG Spiseteam Barneintensiv/ Intermediær Nyfødtintensiv Onkologi Seksuelle overgrep, mishandling Spesialisert kardiologi Langtidsmekanisk ventilasjon Vi har en stor utfordring med å overføre flere kontroller til fastlegene for å øke ressurser til de barn som må behandles i spesialisthelsetjenesten ved SSA og SSK. Fortsatt utgjør kontroller % av all aktivitet i poliklinikken. Ved å redusere antallet kontroller vil en kunne oppnå kortere ventetid for nyhenviste og større grad av overholdelse av avtalt tid for kontroll. Hvis man får ned antallet kontroller med overføring av disse pasientene til fastlegene, vil også det tapet av legedagtid ved tilstedevakt, kunne kompenseres noe. Fra mars 2013 har Barnesenteret overtatt aldergruppen år. Dette medfører en økning på ca 500 polikliniske konsultasjoner og ca 100 innleggelser totalt i Barneseksjonen. 0,5 legeårsverk, pleie og kontorressurser er tilført svarende til aktivitetsøkningen. Denne legeressursen må først og fremt arbeide poliklinisk for å gi tilbud til 500 nye pasienter i poliklinikken. Stillingen var planlagt fordelt 40 % SSA og 60 % SSK etter volum på antall konsultasjoner. Vi ansetter ny lege i stillingen fra september 2013 for å ivareta det økende antall konsultasjoner. Det er forskjell i pasientprofil ved SSK og SSA. Dette er i stor grad et resultat av områdefordeling, og at Kvinneklinikken for SSHF er områdefordelt til SSK. Barneintensiv, intensiv nyfødtbehandling og onkologi utgjør tunge ressurskrevende pasientgrupper ved SSK. SSA har hatt større poliklinisk/dagproduksjon per lege enn ved SSK. Antall utskrevne pasienter per lege er lavere ved SSA og det samme er DRG per pasient og liggedøgn, som er et utrykk for tyngde hos de inneliggende pasientene. Ved intensivavdelingen SSK vil de i snitt være innlagt en pasient hvert 2. døgn hvor barnelegene har behandlingsansvar sammen med anestesilegene. Fig. 1 Øyeblikkelig hjelp medisinske barn Antall inn som øyeblikkelig hjelp på post - medisinske Feilmargin for nyfødt SSA er justert og lagt til for 2009 og 2010 Kilde: DIPS rapport nr 5845 Barne- og nyfødtposten SSA Barneposten SSK Nyfødtposten SSK Kir, ort, ønh og øye kommer i tillegg. Utgjør i snitt pr. år: Barne- og Nyfødtposten SSA; 71 innleggelser, Barneposten SSK; 109 innleggelser 8

9 I tillegg til innleggelser i vakttid, kommer øyeblikkelig hjelp poliklinikk % av alle øyeblikkelig hjelp henvendelser behandles poliklinisk ved SSK og blir sendt hjem etter vurdering i akuttmottak. For SSA utgjør poliklinikk ca. 20 prosent av øyeblikkelig hjelp henvendelser. Antall innleggelser ved nyfødtintensiv SSK er høyt i forhold til antall fødsler. Det legges inn mange barn med opphold 1-2 døgn, som sannsynligvis ikke trenger overflytting. Det er opprettet en prosjektgruppe som skal komme med forsalg om hvordan flere pasienter skal kunne observeres og behandles i barselavdelingen. Dette reduserer ikke nødvendigvis arbeidsmengden for legene på vakt. Fig. 2 Alle utskrivelser inkl kirurgi og ortopedi 3000 Barnesenteret -Ut fra post i perioden Kilde: DIPS rapport nr Sum SSA Barnepost SSK Nyfødt SSK Fig. 3 Polikliniske konsultasjoner i poliklinikk Polikliniske konsultasjoner i poliklinikken SSK og SSA Inkl Nyhenviste(behandling og utredning) og kontroller Ikke tatt med Indirekte pasientkontak, behandling innlagt pasient, Trygdesak/opplæring Kilde DIPS rapport 6817 Sum SSA Sum SSK Fig. 4 Poliklinikk i post og dagpasienter Antall poliklinikk i post og dagpasienter Inkl dagkir SSK , Ikke inkl indirekte pasient kontakt Kilde: DIPS rapport 6817 Barneposten SSA Barneposten SSK Nyfødtposten SSK

10 Fig.5 Øyeblikkelig hjelp poliklinikk Øyeblikkelig hjelp poliklinikk Mai - desember 2012, Kilde DIPS 6817 SSK Poliklinikk i akuttmottak SSK "Snudd %" SSAPoliklinikk i post ø.hjelp SSA "Snudd %" Mai 53 32, ,8 Juni 42 31, ,4 Juli 42 30, ,2 August 48 33,1 7 6,1 September 46 30,3 7 11,7 Oktober 54 30, ,3 November 60 33, ,2 Desember 73 35, ,5 Gj.SNITT 52,3 32,2 17,9 18,9 Fig. 6 Fødsler i SSHF fordelt på lokasjoner Fig. 7 Antall innleggelser i snitt pr. dag ved SSA kun medisinske barn Snitt innleggelser pr. døgn mai -desember 2012 (innleggelser/245dager,dvs 8md) Medisinske barn Sum hele døgnet Sum kl Inn på post 3,44 2,23 0,61 0,19 0,41 1,21 Inn som øyeblikkelig hjelp 1,78 0,73 0,49 0,18 0,39 1,05 Inn som elektive 1,66 1,50 0,13 0,01 0,02 0,16 Ikke inkl. kir 100, ort 161, ønh 2 og øye 1 Snitt innleggelser pr. døgn Januar 2013(innleggelser/31 dager) Medisinske barn Sum hele døgnet Sum kl Inn på post 4,39 2,58 0,97 0,13 0,71 1,81 Inn som øyeblikkelig hjelp 2,90 1,32 0,77 0,13 0,68 1,58 Inn som elektive 1,48 1,26 0,19 0,00 0,03 0,23 Ikke inkl. kir 8, ort 21, ønh 0 og øye 0 10

11 Fig. 8 Antall innleggelser i snitt pr. dag ved SSK kun medisinske barn Snitt innleggelser pr. døgn Barneposten SSK og Nyfødtposten SSK 2012 (innleggelser/365 dager) Medisinske barn Sum hele døgnet Sum kl Inn på post 6,61 2,63 1,64 0,72 1,62 3,98 Inn som øyeblikkelig hjelp 5,67 1,81 1,57 0,71 1,59 3,86 Inn som elektive 0,94 0,70 0,07 0,01 0,04 0,12 Antall innleggelser og polikliniske behandlinger i vakt har vært et vesentlig tema i forhold til vaktordningene ved SSA og SSK. Alle barneavdelinger i Norge har betydelig sesong variasjon med høysesong for infeksjoner og henvendelser i perioden desember-februar. To mellomsesonger mars-mai og september-november, med en lavsesong juni-august. Selv om befolkninger øker på Sørlandet om sommeren, øker ikke antall innleggelser. Begrunnelsen er sannsynligvis at barna på denne tiden av året har lite infeksjonssykdommer. Fødsler har ikke samme årstidsvariasjon, men de senere årene har det vært en tendens til flere fødsler i perioden fra mai til august. Gjennomsnittlig antall innleggelser per døgn og fordelt på døgnets tider er registrert ut fra DIPS. De fleste øyeblikkelig hjelp innleggelser skjer på dagtid og ca 30 prosent av alle innleggelser kommer mellom kl For høysesongperioden kan antall innleggelser være opp til dobbelt så høyt som gjennomsnittstall. Tilsvarende kan sommersesongen ha betydelig lavere innleggelsestall enn gjennomsnittet. Se fig.7 Antall barn behandlet som øyeblikkelig hjelp poliklinikk av vakthavende lege er 0,5-1 ved SSA og 2-4 ved SSK per døgn. Se fig.5 I alternativ A vaktordning ved SSA med lege i hjemmevakt om natten, vil medisinske barn som kommer til legevakt i Arendal bli henvist direkte for innleggelse eller vurdering ved SSK mellom kl Det vil utgjøre ca 150 innleggelser på natt pr. år. (30 % av alle øyeblikkelig hjelp innleggelser ved SSA). Se fig.7 7. Dagens legeressurser og vaktordninger i Barnesenteret Ved barneseksjonen SSA er det fra april 2012 utvidet med en LIS hjemmel og en midlertidig (senior) overlegehjemmel fra 2012 (Revsnesavtalen). SSA er nå bemannet med 5 faste overlegehjemler, en midlertidig, og 3 LIS hjemler. Alle er stillinger er i dag besatt i barneseksjonen SSA og SSK. Fra 16. april 2012 har man ved SSA hatt en 7 delt hjemmevaktordning med overleger og LIS leger delt i forvakt. Noen overleger må også dekke bakvakter. En overlege går kun bakvakter. En overlege i HABU SSA deltar i bakvakt, og det er ønskelig at kommende overlege ved HABU SSA også skal delta i vaktordningen som bakvakt. Det er per dags dat to overleger som kun deltar i bakvakt, 4 overleger i kombinert forvakt/bakvakt og 3 LIS leger i forvakt. Med dagens ordning har man tilstedetid dagen før vakt, men har 0-dag (fri) etter vakt. Forvakt har passiv hjemmevakt kl hverdager og kl 16-19, samt (08) lørdag/søndag. Dagens vaktordning medfører at de sykeste barna skal overflyttes for vider behandling ved SSK, når overlege ved SSA finner dette nødvendig ut fra medisinske hensyn. I 2012 utgjorde dette ca 10 elektive overflyttinger fra SSA til SSK. I tillegg kommer de barn som ut fra områdefordeling av barneintensiv behandling, skal behandles ved SSK 11

12 Barneseksjonen SSK har 8 overlegehjemler i kliniske stillinger og 6 LIS hjemler. Pga fravær av overleger fyller to LIS vikariater i overlegestilling hvor 8 LIS går en vaktordning med 8 delt tilstede 24/7. Vaktordningen ved barneseksjonen SSK er ren todelt med LIS lege i forvakt 24/7 og overlege i hjemmevakt etter kl 20 på hverdager og etter kl 16 på lørdag/søndag. Habiliteringsseksjonen har 4 overlegestillinger fordelt på to ved SSA og to ved SSK. Per 1. mai 2013 er en overlegestilling ubesatt ved HABU SSA. Ved SSK er de to hjemlene fordelt på to faste overleger og et vikariat som til sammen utgjør to årsverk. Overlegene ved Habuseksjonen SSK deltar per i dag ikke i vakt. Fra ledelse i Habuseksjonen er det villighet til å oppfordre alle HABU ansatte overleger til å delta i vaktordningen som bakvakter. Som følge av Revsnesvedtaket ble en LIS-legehjemmel og en overlegestilling (midlertidig seniorstilling) tilført, men antall leger i turnus ble korrigert til å være i samsvar med det antall legehjemler vi hadde. Vi hadde over lengre tid driftet med 3 LIS stillinger mer enn vi hadde hjemler for. Utrykning i passiv tid ved SSK og SSA er registrert. Gjennomsnitt 3-4 timer utrykning per vakt i passiv tid (inkl telefoner som teller som 30 min for hver telefonhenvendelse) ved SSA er begrunnelsen for reforhandling av vaktplanen. (egne registreringer leger SSA). Benyttet tid for utbetaling av lønn i utrykning i passiv vakt er registrert fra Personalportalen/GAT. 8. Styrke-svakhet analyser av to mulige vaktalternativer Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i dagens vaktordning som har virket fra april 2012 og som er et resultat av Revsnesvedtaket. Denne innebærer en tilstedevaktordning til kl 20 og hjemmevakt om natten. To overleger (en med dagtjeneste i HABU) deltar kun i bakvaktvakt, 4 overleger deltar i kombinert forvakt og 3 LIS leger deltar i forvaktsplan som er 7-delt. Pasienter tas imot ved SSA 24/7 og fødeavdelingen sikres vaktberedskap hele døgnet av barnelege med hjemme vakt etter kl 20. Flere mellomløsninger for vaktplaner er vurdert og laget planer for, men arbeidsgruppen fant det mest hensiktsmessig å gå i dybden på to aktuelle alternativ innenfor mandatet. Det er også utarbeidet planer for et alternativ med tilførsel av 3 stillinger til SSA. Årsak til at denne er tatt med er at den har vært framme i diskusjonen etter at u-tid for barnelegene ved SSA ble sagt opp og forslag til løsninger ble foreslått fra Barnesenterets ledelse. Det er kun foretatt en overfladisk drøfting av denne planen i gruppen da den ligger utenfor mandatet. Vaktplan og risikoanalysen fra arbeidsgruppen er tatt med også i sluttrapporten. Alle nye vaktplaner er drøftet opp mot denne nåværende vaktplanen som basis. Metode: Punktene er ikke vektet eller evaluert hvor mange deltakere som står bak og fremkommer ved utsagn i gruppen. Dersom en av gruppens medlemmer har fremmet utsagnet, og utsagnet virket relevant- i større eller mindre grad- er det tatt med i analysen. Det medfører at enkelte punkter kan det være stor uenighet om blant deltakerne i gruppen. Etter at alle momenter var kommet inn i analysen har deltakeren drøftet vaktplanen for å forsøke å belyse konsekvenser i et samlet helhetsperspektiv. Dette fremkommer i avsnittet drøfting i arbeidsgruppen under hvert vaktalternativ. 12

13 Alternativ A: Aktiv tilstedetid til kl 20 og hjemmevakt natt med mottak av øyeblikkelig hjelp pasienter ved SSK etter kl Vaktordningen vil for legene ha samme struktur som nåværende plan, med samme antall deltakere i vakt. 7-delt vakt med 4 overleger som deltar i kombinert forvakt/bakvakt. 3 LIS leger deltar kun i forvakt. Ytterligere to overleger deltar i bakvakt. Vaktlegen vil være tilstede i sykehuset dag og kveld til kl 20, samt dagtid lørdag/søndag og gå hjem etter vakt kl 09 neste dag. Det vil være vaktberedskap for barneseksjonen og fødeavdelingen 24/7 men med hjemmevakt om natten. Pasientsikkerhet Fordel/Gevinst Ulempe/risiko Kompenserende tiltak Syke barn kommer direkte til behandlingssted med større volum Økt reisevei/transport for pasienter + ø.hjelps poliklinikk på natt Av disse hadde ca 30 innleggelser over en time reisevei i 2012) Mulig økt ventetid i påvente av transport/ambulanse Tidsforvirring Dårligere tilbud til kronikere, må forholde seg til flere (hvor mange gjelder dette?) Utsettelse av å ta kontakt med sykehuset fordi man ikke ønsker å flyttes til SSK. Kan bli dårligere enn nødvendig. Økt reisevei/transport er belastende Lite trening (ø.hj) for LIS ved SSA pga mindre pasientvolum på natt Tidsforvirring Klar informasjon og gode prosedyrer Felles DIPS journal Telefonkonsultasjoner mellom legene Mulighet for åpen retur Informasjon til kronikere om å kontakte avdelingen før kl eller unnta kronikere for flytting. Faglighet Friere kapasitet pga pasienter som blir flyttet til SSK Lavt ø-hjelps volum gir svekket utdannings til LIS Fornuftig bruk av pleieressurser, reduksjon kan brukes til reduksjon av pleieressurser, vedlikehold av kompetanse (alle grupper), konsekvens for samarbeidende avdelinger med mindre volum (lab, rtg) økt belastning ved SSK risiko for redusert kompetanse, sløser med kompetanse bruker ressursene på dagtid Rotasjon av LIS for å få vakterfaring og økt volum og erfaring på alle spesialiteter Arbeids- Miljø mindre vaktbelastning på legene negativt for rekruttering ved SSA Grunn til å tro at man går i retning av ren dagavdeling Mangel på kontroll over egen arbeidssituasjon blant legene. Lege flukt? Trygghet Mindre tilstedeværelse av lege pga mindre utrykning Tvil om tilbudet til føde/barsel vil være tilfredsstillende tross vaktfunksjon Utrygghet men ikke endret fra i dag Tryggere å jobbe når de dårligste ikke er innlagt? Lengre reisevei for pårørende Noen HABU leger er letter å rekruttere når man ikke trenger å ha vakt. Rekruttering av LIS må sees i et Barnesenter perspektiv Økonomi Redusert kostnad på utrykning SSA Innenfor økonomiske rammer Organisator iske forhold SSK har kapasitet til å ta i mot Større samarbeid mellom SSA og SSK Større avhengighet av hverandre (SSK/SSA) Noe økt transport kostnader Kompliserer felles utdanningsplan? Et paradoks at tilbud som har vært i mange år endres(nfs utspill) En endring med flytting av ø.hjelp må styrebehandles 13

14 Gruppens drøfting/konklusjon: For pasienten: Det lokale tilbudet til befolkningen som i dag sogner til SSA, vil bli forringet med forlenget reisevei til SSK ved øyeblikkelig hjelp vurdering og innleggelse på natt. Det vil være en ulempe for familie og pårørende med forlenget reisevei ved besøk. Pasienter som før natten vurderes som ustabile og vil kreve legetilsyn gjennom hele natten, vil som i nåværende plan bli overflyttet til SSK. Ca 10 pasienter i Det betyr ny transport og dessuten behov for tett samhandling seksjonene i mellom. Den ansees ikke som en medisinsk risiko med reisevei til SSK. Denne vaktplanen har allerede vekket stor uro i befolkningen, fagmiljøet ved seksjonen og hos tillitsvalgte ved SSA. Det er grunn til å anta at vedtak om akuttinnleggelse ved SSK på kveld og natt vil føre til ytterligere uro i befolkningen og hos politikere. Risiko for redusert kompetanse ved mottak av øyeblikkelig hjelp pasienter på dagtid pga. redusert ø.hjelpsvolum totalt. Man kan også argumentere med at kompetansen i mottak av øyeblikkelig hjelp ved SSK vil øke Pga økt volum på ett sted. Dette vil kunne gi økt pasientsikkerhet. I tillegg vil det kunne skape forvirring for legevakt og ambulansetjenesten, ettersom lokasjon for vurdering og innleggelse varierer med tid på døgnet. Enkelte har hevdet at det medfører en pasientrisiko i seg selv. For barneseksjonen SSA: Dette er den økonomisk gunstigste planen med redusert kostnad i selve vaktplanen og uten inntektstap knyttet til dagaktvitet. Den gjør det mulig å opprettholde dagaktivitet på dagens nivå. Opprettholder også samme volum på dagtid for serviceavdelinger i sykehuset. Det er viktig ved SSA å se at totalvolum opprettholdes og ha det i et helhetsperspektiv. Aktivitet på natt ved både barneseksjonen og samarbeidende avdelinger vil reduseres, men dagaktivitet vil bli opprettholdt med større antall pasienter enn tapet på natt. Redsel for at all ø. hjelp over tid vil bli flyttet til SSK. Vil bli oppfattet som en nedbygging av barneseksjonen SSA og signal på at man går i retning av dagavdeling for medisinske barn over tid. Det vil derfor også bli oppfattet som et strategisk veivalg. Den uttrykte utrygghet fra personalet i barneseksjonen og i fødeavdelingen ved at barnelege er i hjemmevakt om natten, vil ikke bedres. For legene: Fordelen med denne vaktordningen er at den vil redusere utrykning i passiv tid med ca 65 % og ivareta krav til realistiske arbeidsplaner. Vaktplanen er lite robust og lite fleksibel. Noen hevder at det vil være mindre attraktivt for leger å arbeide i denne planen, og at det kan være vanskeligere å rekruttere overleger. Andre hevdet at overleger kan oppleve denne vaktordningen, hvor man ikke går i tilstedevakt overlege på natt, som mer attraktiv enn alternativ B. Legene vil få mindre volum øyeblikkelig hjelp pasienter og redusert mengdetrening og dermed redusert kompetanse over tid. For LIS leger vil dette kunne kompenseres med økt volum og mengdetrening ved rotasjonsordning til SSK. For legene er dette sannsynligvis den mest robuste vaktplanen innenfor dagens ramme ved SSA (med 7 leger). Ved fravær og vakanser vil det være lettere å ta ekstravakter i en mindre belastende vaktplan. 7 delt vaktplan er lite robust og gjør det mer utfordrende å fordele vakter ved fravær. Kan føre til krav om flere stillinger over tid for å få robuste vaktplaner. Mindre vaktbelastning vil øke sannsynlighetene for at HABU legene ønsker å delta i vaktordningen. Konklusjon: Planen vil redusere legenes vaktbelastning til et akseptabelt nivå på utryking i passiv tid, og dessuten opprettholde dagaktivitet. Planen vil ikke medføre ro i befolkningen, som ikke får oppfylt ønske om mottak 24/7 ved barneseksjonen SSA. Den gir ikke økt trygghet for personalet ved SSA, men vil sannsynligvis være mer robust ved fravær enn alternativ B. Arbeidsgruppen er delt i synet på om denne vaktplanen kan foreslås som god innenfor mandatet. Noen mener denne er fullt mulig å velge i et Agderperspektiv. Andre mener den truer føde og nyfødttilbudet ved SSA samt den generelle pediatriske kompetanse ved SSA og at rekruttering av overleger blir vanskeliggjort. Den vil også ha negativ innvirkning for rekruttering og muligheten til å holde på sykepleiere. Tap av akuttfunksjonen på natt, kan på sikt gi tap av motivasjon, kompetanse og tro på egne ferdigheter Flere representanter ønsker ikke å ta stilling til eller foreslå vaktplanen, da alternativet fører til en omlegging som i vesentlig grad endrer avdelingens aktivitet og tilbud. Alternativ A kan oppfattes om et strategisk valg for utvikling i Barnesenteret og diskusjonen hører hjemme i kommende strategiplanrullering. Alternativ B: Tilstedevakt i sykehuset og mottak av pasienter ved SSA 24/7 Vaktordningen vil for legene ha samme struktur som nåværende plan, med samme antall deltakere i vakt. 7-delt vakt med 4 overleger som deltar i kombinert forvakt/bakvakt. 3 LIS leger går kun forvakt, og ytterligere to overleger går kun bakvakt. Vaktlegen vil komme på arbeid kl 15 (mot kl 08 i nåværende plan) og være tilstede i sykehuset dag og natt og gå hjem etter vakt kl 09 neste dag. Det vil være hvilende vakt i sykehuset, kl

15 Pasient- Sikkerhet Faglighet Arbeids- Miljø Fordel/Gevinst Ulempe/risiko Kompenserende tiltak Fordel med lege på huset hele døgnet Rask tilgjengelighet for føden Høy kompetanse med mange overleger tilstede (4 av 7) All ø.hjelp tas i mot på et sted. Unngå transport Barnelege tilstede 24/7 Mindre behov for overflyttinger Bedre læringseffekt ved å følge et pasientforløp Letter å implementere felles utdanningsplan for LIS inkl vakt Bedre arbeidsmiljø? Mer fritid på dagtid for legene Trygghet Økt trygghet i befolkningen Økt trygghet på fødeavd Økt trygghet blant pleierne Kort reisevei for pårørende Økonomi Reduserte transportkostnader Reduserte utgifter til pleie Organisat oriske forhold Muligens flere som kan flyttes direkte tilbake fra Rikshospitalet Unngår merarbeid ved planlegging og gjennomføring av transporter Risiko for at man venter for lenge med å overflytte ustabile pasienter Mindre legeressurser på dagtid(lis og overleger) Mindre områdefunksjoner Lavere aktivitet Lite øyeblikkelig hjelps volum. Lite trening Overleger er lite tilfreds med å gå forvakter/tilstede Mindre dagaktivitet kan i forlengelse gjøre at volumet blir lavt over tid. Risiko for dårlig rekruttering av overleger pga vakt og redusering av områdefunksjoner Redusert inntekt på poliklinikk Ca lik kostnad totalt (redusert utrykning) Merkostnad lønn inkl sosiale utgifter ifht dagens: ,- Ferieavvikling kan bli dyrere med vikarbyråinnleie Mister i snitt en lege pr. dag til dagarbeid (mer tid brukes på vakt) Lengre ventetid i poliklinikk Redusert inntekt på poliklinikken 24 pasienter pr. uke i 40 uker. Hvor mye tap? Inntektstap polikliniske konsultasjoner ca ,-kroner mister 37 legetimer pr. uke Redusert pleiebehov pga mindre legeressurs på dagtid Klare rutiner Seleksjon av de sykeste pasientene ved behov for intensivbehandling, overføres umiddelbart til SSK etter vurdering av barnelege ved SSA Vurdere rotasjon fra SSK Øke bemanningen(utenfor mandat) Felles utdanningsplaner for LIS Trening Færre kontroller i tråd med samhandlingsreforme n Gruppens drøfting/konklusjon: Pasient: Pasientene vil kunne mottas som øyeblikkelig hjelp i Arendal hele døgnet Responstid på barnelege blir kort, hvilket oppleves som tryggere for de fødende. Pasienter vil mottas av overlege i snitt 4 av 7 døgn med overlege i forvakt, men volumet er lavt. Samtidig fins ingen bakvakt å tilkalle ved situasjoner med kritisk sykt barn og samtidighetskonflikt i 4 av 7 døgn. Risikoen for samtidighetskonflikter ansees som liten. Redusert dagkapasitet vil være en ulempe for pasienter med risiko for lengre ventetid for å få polikliniske time. Det vil være kortere reisevei for pårørende, og pasienter slipper i de fleste tilfeller å flyttes mellom sykehusene. Avdelingen: Flere legetimer bindes opp til vaktfunksjon og fører til økte lønnskostnader. Vil medføre reduserte inntekter på dagaktivitet. Dagaktivitet vil bli redusert med ca. 4,5 legedager pr. uke ved SSA eller ca 800 polikliniske konsultasjoner per år. Det kan føre til fristbrudd, lengre ventelister og kan muligens føre til redusert kapasitet på områdefunksjon. Vil være enda mer nødvendig å overføre kontroller til fastlegen, for å frigjøre kapasitet Vil gi økt trygghet for personalet i barneseksjonen og fødeavdelingen SSA og opprettholde variasjon i arbeidet hele døgnet. 15

16 Kan redusere muligheten for nye/økte områdefunksjoner. Legene: Planen oppfyller realisme i vaktplaner i forhold til legenes tjenesteplaner., Overleger i forvakt er en lite ønsket ordning. Vil medføre fravær for vaktlege hver dag før og etter vakt med redusert kontinuitet og mindre legeressurser på dagtid. Den skisserte 7 delte vaktordningen er lovlig i følge avtaleverket, men er lite robust ved fravær og vakanser. Det er en viss risiko for at planen er så lite robust ved fravær, at det vil bli nødvendig å styrke planen med flere leger for å få den til over tid, eller gå over til alternativ A. Hvis planen oppfattes som svært lite attraktivt kan man tenke at det kan gi rekrutteringsproblem for overleger ved SSA. Konklusjon: Planen vil medføre ro i befolkningen som får oppfylt ønske om mottak 24/7 ved barneseksjonen SSA. Den gir økt trygghet for personalet ved SSA, og kan peke på en retning for strategiprosessen som kommer senere. Den er ikke robust ved fravær. Planen vil medføre redusert dagaktivitet tilsvarende en lege per dag i poliklinikk med risiko for lengre ventetider. Den vil gi redusert inntekt og økte kostnader. Arbeidsgruppen er delt i synet på om denne vaktplanen kan forslås som god innenfor mandatet. Noen mener at denne vaktplanen kan anbefales. Flere representanter ønsker ikke å ta stilling til vaktplanen selv om alternativet har flere fordeler enn Alternativ A. Alternativ C (utenom mandat): Tilføring av 3 nye LIS. 6 delt LIS i forvakt, 6 overleger i bakvakt, en seniorlege på dagtid. Denne vaktplanen vil kunne medføre LIS leger i forvakt og overleger i rene bakvakter. I midlertidig vil 6 delt forvakt være svært lite robust for fravær, og man må regne med et betydelig antall vakanser. Bakvaktsnivå vil kunne styrkes med ytterligere en vaktlege fra HABU, hvilket kan gi 7 delt overlege bakvakt. Fordel/Gevinst Ulempe/risiko Kompenserend e tiltak Pasientsikkerhet Fordel med lege på huset hele døgnet Alltid to leger tilgjengelig på vakt (LIS + overlege) All ø.hjelp tas i mot på et sted. Legene kjenner kronikerne Faglighet Arbeids- Miljø Trygghet LIS tilstede 24/7 Mindre behov for overflyttinger Bedre læringseffekt ved å følge et pasientforløp Letter å implementere felles utdanningsplan for LIS inkl vakt Lettere å gjennomføre øvelser med flere leger tilstede Bedre arbeidsmiljø? Mer fritid på dagtid for LIS Trygghet for arbeidssituasjon, fremtid for seksjonen Ønsket vaktplan og utvikling fra leger SSA Kan få mer tilfredse medarbeidere Økt trygghet i befolkningen Økt trygghet på fødeavd Økt trygghet blant pleierne Risiko for at man venter for lenge med å overflytte ustabile pasienter Lite øyeblikkelig hjelps volum. Lite trening. Mindre volum pr. lege Mindre kompetanse på vakt med LIS i stede for overleger i primærvakt. For mange utdanningsstillinger i forhold til pasientvolum? Klare rutiner Felles utdanning splaner for LIS Trening Økonomi Reduserte transportkostnader Mulighet for økt inntjening i Dyr løsning Kan blokkere for ressursfordeling til 16

17 Organisat oriske forhold poliklinikken (ca pr. år?) kvalitetssikres/jan Øyvind Større mulighet for å utvikle områdefunksjoner og spissfunksjoner med mer overleger tilstede på dagtid. Mer poliklinikk Lettere å rekruttere fagfolk Mer robust vaktordning Større tilgjengelighet for samarbeidende avdelinger Gruppens drøfting/konklusjon: Ikke drøftet andre spissfunksjoner i Barnesenteret. Fare for å miste pasientgrupper sentralt. Lite effektiv utnyttelse av legeressurser i vakttid pga få pasienter i forhold til alternativene Kostbare vaktordninger i forhold til pasientvolum Utfordring med nok kontorer ved tre nye leger 9. Økonomi Arbeidsgruppen har sett på konsekvensene på de ulike vaktalternativer for legene ved Barneseksjonen SSA. Det er laget arbeidsplaner for alle alternativer. Rådgiver Jorunn Sandvik har kvalitetssikret planene og spesialrådgiver Jan Øyvind Karlsen har sett på de økonomiske vurderingene. Man har belyst kostnadsendring sett ut i fra dagens vaktordning. Det er også sett på endring i bruk av timer på dagtid og endring i antall leger. Alternativ Dagens Dagens plan som er 7 delt hjemmevakt fra kl med 3 LIS og 4 overleger i primærvakt, 1 overlege i bakvakt og en seniorlege på dagtid og er basis for alle alternative vaktplaner Alternativ A: 7 delt hjemmevakt fra kl med 3 LIS og 4 overleger i primærvakt, 1 overlege i bakvakt og en seniorlege på dagtid og flytting av pasienter til SSK kl Alternativ B: Tilstedevakt 24/7 med 3 LIS og 4 overleger i primærvakt, 2 overlege i bakvakt(1 HABU) og en seniorlege på dagtid Alternativ C utenom mandat: Tilføring av 3 nye LIS. 6 delt LIS i forvakt, 6 overleger i bakvakt, en seniorlege på dagtid. I alle alternativene har man evt. mulighet til 1-2 HABU leger i bakvakt Fig. 9 Oppsummering av alternative vaktordninger Overl ege prim Ovl. Bv/ seni or Sum alle dage r pr. uke Snitt forvakter pr. uke Snitt bakvak ter pr. uke Snitt Utid pr. uke Kostnad utid pr.md Kostnad vaktlønn pr.md Kostnad bruttoløn n pr.md Sum utid, vaktlønn, bruttolønn pr.år Timebr uk dagtid - snitt pr.uke Vakttimer mellom kl og snitt pr. uke Alternativ plan LIS Normal tid Sum dagens ,6 0,8 0,6 40 2, Sum alt.a Som dagens Sum alt.b ,7 0,7 0,5 38 2, Sum alt.c ,5 0,5 1,0 38/40 2,

18 Fig. 10 Kostnader og redusert dagtid sett i forhold til dagens vaktordning: Kostnadsøkning ifht dagens ordningbruttolønn, utid,vaktlønn Inklusiv 40,3% sosiale utgifter Reduserer(minus)/ øker(pluss) dagtimer pr.uke ifht i dag Forventet utrykningskostnader pr. år Alternativ plan Sum dagens dagens dagens dagens Sum alt.a Som dagens Dagens Dagens Dagens Antall timer redusert delt på 8 timer= antall dager kons pr.år Dager * 7 konsultasjoner pr. dag=tapte kons.pr. uke Antall kons.pr. uke*40 uker *763,- pr.kons Sum alt.b , Sum alt.c , Siste kolonne er en teknisk utregning hvor all redusert/tilført dagtid er beregnet som poliklinikk. Ikke realistisk gjennomførbart, fordi reelt volum pr. lege vil bli lavere. Oppsummeringen viser at man ved alternativ A reduserer kostnader til utrykning i vakt og beholder samme inntekter på dagtid som i dagens plan. Dette alternativet opprettholder inntekter på dagtid. For alternativ B vil man miste legeressurser 37 timer pr. uke og ha en kostnadsøkning i forholdt til dagens ordning på ca ,- i forhold til dagens vaktordning. Alternativet med tilførsel av 3 LIS hjemler vil ha en kostnadsøkning på omkring 2, 6 millioner kroner, men ligger utenfor mandatet. Se avsnitt med økonomi. For alle alternativer vil det mest sannsynlig bli økte utgifter for vikar på sommeren. Konsekvens av inntektsendring for poliklinikk ved ulike vaktordninger. Vaktalternativ A med hjemmevakt og flytting av pasienter Vaktalternativ A med hjemmevakt etter kl 20. Dette vil medføre samme ressurser på dagtid som dagens vaktordning og legetimer på dagtid vil ikke gå tapt. I tillegg vil overleger ha 40 timers normalarbeidsuke, noe som gir lavere kostnad til u-tid. Kostnader til utryking i passiv vakttid vil reduseres med omkring 65 prosent. Utgjør ,- kroner pr. år Vaktalternativ B med tilstedevakt 24/7 Pga av at flere legetimer allokeres til vakt, reduseres legeressurser på dagtid med ca 4,6 dager pr. uke Det beregnes at hver dag består av 7 konsultasjoner, dvs. 31,5 konsultasjoner pr. uke I løpet av et år beregner man at det er 40 aktive uker, dvs konsultasjoner pr. år Sum inntekt pr. konsultasjon fra kvartal , brukes som grunnlag, dvs. 1285*763,- = ,- kroner pr. år Tapet i vaktplan B med tilstedevakt med nåværende bemanning er beregnet til 1285 konsultasjoner per år dersom legen er i full tids poliklinikk 40 uker per år. Dette er sannsynlig urealistisk høyt da legen vil måtte være tilgjengelig for avdelingsarbeid ved andre kollegers fravær. Antall konsultasjoner som er teknisk beregnet til 1285 konsultasjoner vil ikke være realistisk gjennomførbart. En lege har i snitt konsultasjoner i snitt pr. år, slik at selv 960 konsultasjoner kan være et for høyt tall. En nedjustering på ca 25 % til ca 960 konsultasjoner vil være mer realistisk. Og medføre et inntektstap på kroner ,- Vaktalternativ C med tilstedevakt 24/4 med tilførsel av 3 nye LIS hjemler Det tilføres legeressurs med 7,6 dager pr. uke på dagtid 18

19 Juster tall til 25 % og tabeller. Det beregnes at hver dag består av 7 konsultasjoner, dvs konsultasjoner pr. uke I løpet av et år beregner man at det er 40 aktive uker, dvs konsultasjoner pr. år Sum inntekt pr konsultasjon fra kvartal , brukes grunnlag, dvs. 2129*763.- = pr. år Økt poliklinikk og inntekt i alternativ C med tilstedevakt og tilførsel av 3 LIS hjemler, er beregnet til 2129 konsultasjoner mer pr. år. i full tids poliklinikk 40 uker per år. Dette er sannsynlig urealistisk høyt da legen vil måtte være tilgjengelig for avdelingsarbeid ved andre kollegers fravær. Antall konsultasjoner som er teknisk beregnet til 2129 konsultasjoner vil ikke være realistisk å gjennomføre i praksis. En nedjustering til ca 1600 konsultasjoner vil være mer realistisk. En lege har i snitt konsultasjoner i snitt pr. år. Vi har estimert en mer realistisk aktivitetsøkning til 1600 (25 %). konsultasjoner per år, dvs. en inntektsøkning på kroner ,- per år. Dette medfører en økning på 41 % på polikliniske konsultasjoner i forhold til aktivitetsnivået. Det stilles tvil om dette er realistisk i praksis. Det er også omdiskutert om det er behov i Barnesenteret å øke den polikliniske kapasiteten så mye, særlig når antall kontroller utgjør 75 % i poliklinikken. Det forventes en reduksjon de neste to årene pga endring i seniorstilling, og disse produserer pr. i dag ca polikliniske konsultasjoner pr. år. Alternativ C vil kunne gi mulighet for mindre vikarinnleie ved fravær. Vikarbyråutgifter ved uventet fravær, vil sannsynligvis bli lavere i vaktplan C. Hvor mye dette utgjør er usikkert. Endringer i kostnader og inntekter ved ulike vaktplaner- oppsummert i kroner Vaktplan Økt /redusert kostnad Redusert/økt inntekt pol Netto kostnad lønn Plan A ,- Som i dag ,- * Plan B , , ,- Plan C , , ,- Plan B. Reduserer med 960 pol kons/år. Plan C øker med 1600 pol kons/år *Plan A gir en kostnadsbesparelse pga 65 % mindre utrykning 10. Overføring av legeressurser innenfor Barnesenteret Det har vært drøftet om man kan overflytte legeressurser internt fra SSK til SSA for å styrke vaktordningen ved SSA og trygge økt utvikling ved SSA. Med oppgaveoverføring til SSA kan man tenke seg at legeressurser kan følge med og styrke vaktordning og de totale legeressurser. To uformelle møter er gjennomført mellom stedlig leder SSA og SSK, med faglig rådgiver SSA og tillitsvalgt overlege ved SSK. Fra SSK kan man ikke se at man med dagens arbeidsmengde både i dagtid og vakt, kan overflytte leger fra SSK til SSA. Dette vil svekke både vaktordning som allerede er belastende med høy aktivitet og dagfunksjoner så mye at det vil gå betydelig ut over drift ved SSK. Opprettelse av nye områdefunksjoner i Barnesenteret, eller forskyvning av oppgaver begge veier mellom SSK og SSA - vil måtte bli drøftet og konsekvensutredet i den kommende strategiprosessen. Dette må foregå i en bred prosess i Barnesenteret hvor hele fagmiljøet er involvert og deltakende i prosessen. Man har derfor i denne arbeidsgruppen ikke gått i dybden på hvilke 19

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Utvikling Barnesenteret. Fagdag 31.10.12

Utvikling Barnesenteret. Fagdag 31.10.12 Utvikling Barnesenteret Fagdag 31.10.12 Visjon Barnesenteret skal være ledende innenfor spesialisthelsetjenesten for barn og unge utenfor Oslo i Helse Sør-Øst. Hvor var vi 2004? Utvikling 2004-12 Veien

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Saksframstilling Arkivsak Dato 26.4.2010 Saksbehandler Henning Garsjø Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Sak nr. Styre Møtedato 36/10 Styret for Sørlandet sykehus

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 15.05.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Møtedato 21.5.2015 Sørlandet sykehus HF Sak nr 044-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 status så langt Per Engstrand, fagdirektør RSU Setesdal, 26. mai/ OSS, 27. mai 2015 Bakgrunn Helseforetaket

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

Høringsdokument 11.08.2015. Pediatrien på Agder. Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5.

Høringsdokument 11.08.2015. Pediatrien på Agder. Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5. Høringsdokument 11.08.2015 Pediatrien på Agder Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Regionalt fagråd for barn Helse Sør-Øst 5. februar 2015 Utkast 21052015 1 Innhold 1 Innhold... 1 2 Innledning...

Detaljer

Sak nr Sak/vedtak Ansvar

Sak nr Sak/vedtak Ansvar Medisinsk klinikk Barnesenteret Referat Til stede Meldt forfall Linn Camilla Domingos, -Mari Nordhaug, Amalie Venger, Ena-Marie Roland, Abdul Ghafar, Helene Ugland, Emilie Andreassen, Adrian Jensen, Kåre

Detaljer

Registrering av arbeidstid

Registrering av arbeidstid Registrering av arbeidstid Spørreundersøkelse i november 2013 Legegruppen sendt til 1 009 leger. Svar fra 493 leger som gir en svarprosent på 49. Ledergruppen sendt til 435 ledere på nivå 2, 3 og 4. Svar

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Eier Strategi Beskrivelse Konsekvenser Antatte kostnader Salten DPS har et ambulant akutteam organisert i egen enhet. Dette teamet Salten

Eier Strategi Beskrivelse Konsekvenser Antatte kostnader Salten DPS har et ambulant akutteam organisert i egen enhet. Dette teamet Salten Handlingsplan del 1: Må/strate Salten s 1 Eier Strategi Beskrivelse Konsekvenser Antatte kostnader Salten har et ambulant akutteam organisert i egen enhet. Dette teamet Salten utvides fra 4 behandlerstillinger

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventetid i dager Målområde 1: PASIENTBEHANDLING 85 80 75 70 65 60 55 50 Ventetid fra NPR 2012 Mål 2012 HiÅ avviklet 2012 HiÅ fortsatt ventende 2012 Avviklet pr mnd 2011 HiÅ avviklet HSØ har igjennom høsten

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Konsekvens Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 3. Pasientadm. arbeid 5. Kreftbehandling 16. Planlagt kirurgi 7. Kultur for helhet 12. Støttefunksjoner 14. Driftsøkonomi

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå KD = Kirurgisk divisjon, = pedisk klinikk, = Medisinsk divisjon, = Kvinneklinikken, PHV =Psykisk helsevern, = Barne og ungdomsklinikken, DST =

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering.

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 019 2015 SOMMERFERIEAVVIKLING 2015 - SAMARBEIDSTILTAK Forslag til VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til

Detaljer

SSHF som universitetssykehus

SSHF som universitetssykehus Fagavdelingen Fagdirektør Utarb. av: Per Engstrand Behandling: Styret SSHF Dato: 31.10.2013 Versjon: 0.4 Mandat arbeidsgruppe 1 Strategiplan 2015-17: SSHF som universitetssykehus 1. Bakgrunn Det er behov

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Overenskomst mellom SiV HF. og Den norske legeforening. Overenskomst B-del 01.05.14 30.04.16

Overenskomst mellom SiV HF. og Den norske legeforening. Overenskomst B-del 01.05.14 30.04.16 (Redigert i.h.t A2) Overenskomst mellom SiV HF og Den norske legeforening Overenskomst B-del 01.05.14 30.04.16 1 1 Partsforhold og virkeområde m.v. 1.1 Partsforhold Partene i denne delen av overenskomsten

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Sjekkliste traumesystem SSHF

Sjekkliste traumesystem SSHF Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

MANDAT. Poliklinikkområdet

MANDAT. Poliklinikkområdet MANDAT Poliklinikkområdet 1 Beskrivelse av oppdraget: 1.1 Bakgrunn: Nye NLSH Vesterålen, vil være ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Dette bygget skal romme de behandlingstilbud som skal videreføres og

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder.

Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder. Høringsvar fra Vest-Agder legeforening Utviklingsplan Sørlandet Sykehus 2030 Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder. Vi har lenge ment

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 Orienteringssak 48/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge sendte i mars i 2010 utkastet til strategi 2020

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen Endringsoppgave Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger Nasjonalt topplederprogram Gro Jensen Tromsø, 2.11.2015 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven I styrevedtak

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12 Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 10.12.12 Karin Ask-Henriksen Evaluering av hovedferieavvikling 2012 - Overordnede prinsipper for hovedferieavviklingen 2013 Saksnr.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 mellom XX kommune og XX HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon 1 Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid om jordmortjenester

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF på Agder Foretaket dekker 30 kommuner og leverer spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt

Detaljer

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for

Detaljer

Endringer i akuttberedskap innen generell kirurgi (bløtdelskirurgi) ved Kongsberg sykehus

Endringer i akuttberedskap innen generell kirurgi (bløtdelskirurgi) ved Kongsberg sykehus Dato Saksbehandler 21.06.11 Halfdan Aass Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Endringer i akuttberedskap innen generell kirurgi (bløtdelskirurgi) ved Kongsberg sykehus Saksnr. Møtedato

Detaljer

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene Vedlegg 1 Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene I det følgende vil en presentere utviklingen for de siste månedene innenfor hver divisjon. Kommentarene fra divisjonsdirektørene

Detaljer

Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå

Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå KD = Kirurgisk divisjon, Orto= Ortopedisk klinikk, MD = Medisinsk divisjon, KK = Kvinneklinikken, DPH = Divisjon psykisk helsevern, BUK = Barne

Detaljer

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009. Innledning Etableringen av rusakuttmottaket gjennomføres i flere faser. Innhold i de ulike faser beskrives nærmere senere i dokumentet. Fase 0: 1. desember 2009 åpner rusakuttmottaket med fagteam. Fase

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Bech, Hilde Kristin 29.11.2013 Innhold: 1. Bakgrunn... 2 2. Utvikling... 2 2.1. Generelt... 2 2.2. Typene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 11. juni 21 Dato møte: 23. juni 21 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Programkontoret Prosjektdirektør Vedlegg: 1) Overføring Akershus universitetssykehus

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer