EUROJURIS INFORMERER. Nr. 4/ årgang. Juss for huseiere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROJURIS INFORMERER. Nr. 4/2015-21. årgang. Juss for huseiere"

Transkript

1 EUROJURIS INFORMERER Nr. 4/ årgang Juss for huseiere

2 Eurojuris Informerer Innhold Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang relevante artikler for huseiere. For de aller fleste er kjøp av bolig eller fritidseiendom den største investeringen man gjør. På tross av dette skjer kjøpet ofte under tidspress, og den generelle kunnskapen om teknisk tilstand og relevante rettslige forhold er varierende. For å gi vern og forutsigbarhet i ulike situasjoner har lovgiver gått langt i å detaljregulere kjøp og eierskap av bygg og eiendom. Problemstillingene er likevel mange og de beskyttelsesverdige interessene til dels motstridende. Hvor mye skal egentlig en grunneier kompenseres for at en fester bygger hus på eiendommen hans? Hvor langt skal en kjøper beskyttes når selger opplyser ham om at han kjøper huset som det er og står? Hvor mye kan kommunen blande seg inn i hvordan huset skal bygges og se ut? Hva kan borettslaget gjøre med de som ikke stiller på dugnadene? Kan man umiddelbart kaste ut en leietaker som ikke betaler husleie? En vesentlig del av sakene ved norske domstoler gjelder slike problemstillinger. Advokatene i Eurojuris rådgir og bistår ulike interesser og aktører på området. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og som benyttes til ytterligere å øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 15 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning 4 Advokat Hege Mortensen og advokat Lars Harald Rylandsholm Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester 10 en praktisk tilnærming Advokat Jørgen Holm Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? 18 Advokat Sindre Meling Hva gjør du når naboen bygger Sannerbua? 23 Advokat Per Kristian Haaland Trær langs nabogrensen 26 Advokat Anne Jorun Hatlelid Myklebust Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? 30 Advokat Anders Skage Thinn Rådighet over fellesarealer i borettslag og eierseksjonssameier 35 Advokatfullmektig Kristine Andersen Aasgaard Dugnad i borettslag og eierseksjonssameier 38 Advokatfullmektig Kristine Andersen Aasgaard Praktiske råd ved oppstart av utleieforhold 40 Advokat Per V. Mauritzen Forenklede regler om innredning og utleie av rom i eksisterende bygg 45 Advokat Andreas B. Vikor og advokat Haakon Løvaas Haaland Side Advokatfirma Stiegler i Bergen 51 2 Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Desember 2015 Eurojuris Informerer Innhold 3

3 Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning Av advokat Hege Mortensen og advokat Lars Harald Rylandsholm / Hege Mortensen er advokat og partner i Advokatfirmaet Nordia DA i Oslo. Hun har i en årrekke jobbet med og bistått private og offentlige klienter med spørsmål og problemstillinger knyttet til fast eiendoms rettsforhold, med særlig vekt på tomtefeste. Lars Harald Rylandsholm er advokat og partner i Advokatfirma Alver AS på Lillehammer. Hans primære fagområder er entrepriserett og fast eiendoms rettsforhold. 1. BAKGRUNNEN FOR ENDRINGENE I TOMTEFESTELOVEN Den 1. januar 2002 trådte ny tomtefestelov i kraft. Loven regulerer blant annet festers rett til forlengelse av festekontrakten utover avtalt festeperiode, og den gir også festere av bolig- og fritidstomter rett til innløsning på visse vilkår. I tiden etter at loven ble vedtatt, har reglene vært gjenstand for kraftig debatt og omfattende rettslige prosesser. En av tomtefestesakene, den såkalte Lindhjemsaken, endte i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) hvor Norge ble dømt i EMD mente at tomtefestelovens regler om forlengelse av festekontrakter utover avtalt kontraktsperiode på samme vilkår, var i strid med bortfesters rett til å nyte sin eiendom i fred. Domstolen konkluderte med at festers rett til forlengelse på samme vilkår ikke ga rimelig balanse ( fair balance ) mellom partenes motstridene interesser knyttet til forlengelse utover avtalt kontraktsperiode. Som en konsekvens av dommen måtte Stortinget igangsette arbeidet med å endre tomtefesteloven. Lovarbeidet har tatt mer enn to år, og de nye reglene trådte i kraft 1. juli I denne artikkelen vil vi kort gjøre rede for tomtefestelovens regler knyttet til to av de sentrale bestemmelsene i loven reglene om forlengelse og reglene om innløsning. Begge temaene behandles med den forutsetning at festeforholdet gjelder bolig- eller fritidshus. 2. FORLENGELSE AV FESTEFORHOLD UTOVER AVTALT KONTRAKTSPERIODE Tomtefestelovens 33 gir fester rett til å kreve festeforholdet forlenget. Lovgiver har med andre ord grepet inn i avtaleforholdet mellom partene og gitt den ene parten en selvstendig rett til å kreve festeforholdet forlenget etter at den avtalte kontraktsperioden er over, uavhengig av hva den annen part mener om det. De nye reglene innebærer imidlertid at bortfester ved en slik forlengelse av kontrakten gis rett til å oppregulere festeavgiften til 2 % av tomtas markedsverdi som råtomt på forlengelsestidspunktet, jf. tomtefesteloven 15, 4. ledd. 3. BEREGNING AV FESTEAVGIFTEN VED LOVHJEMLET FORLENGELSE Ved beregningen av en tomts råtomtverdi skal man tenke bort alle de investeringer fester har gjort på tomta. Det gjelder selvsagt bygningene, men det gjelder også opparbeidelse av hage, eventuell bygging av infrastruktur som vei, vann, avløp og strøm og andre investeringer som har betydning for verdifastsettelsen av tomta. Ved verdsettelsen skal man heller ikke ta hensyn til et eventuelt utbyggingspotensial. Dette innebærer at ved verdsettelsen av store tomter skal det ikke tas hensyn til en eventuell mulighet til å skille ut flere tomter. Høyeste lovlige festeavgift er som tidligere begrenset til kr i 2002-kroner per mål tomt, hvilket per 2015 utgjør kr Dette betyr at festetomta må ha en råtomtverdi på minst kr for at den oppregulerte festeavgiften skal settes til det som gjerne omtales som høyeste lovlige avgift. Dersom tomta er større enn ett mål, blir høyeste lovlige festeavgift proporsjonalt større med tomta. Dersom tomta er mindre enn ett mål, er det fremdeles kr som er høyeste lovlige avgift. Det fremgår av 15, 5. ledd at begge parter kan kreve regulering etter 4. ledd hvert 30. år. Tomtefestelovens 33 gir fester rett til å kreve festeforholdet forlenget, men endringene i loven har gitt bortfester rett til å oppregulere festeavgiften. 4 Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning 5

4 fritidshus. De endrede reglene gjelder for de som har innløsningstid 1. juli 2016 eller senere. 7. VILKÅRENE FOR INNLØSNING Når det er gått 30 år av festetiden, har en fester rett til å kreve innløsning av feste. Fester av tomt til bolighus kan kreve innløsning hvert andre år etter denne tid, mens tomt til fritidsbolig kan kreve innløsning hvert 10 år, jf. tomtefesteloven 32. Krav om innløsning må være fremsatt overfor bortfester senest ett år før innløsningstiden, jf. lovens 36. delen av det å være eier kontra fester relativt høyt. I mange tilfeller ville fester komme bedre ut økonomisk ved å fortsette å være fester snarere enn å innløse ganger årlig regulert festeavgift Hovedregelen ved fastsettelse av innløsningsbeløpet er 25 ganger årlig festeavgift. Festeavgiften skal reguleres i forbindelse med innløsningen. Vanligvis blir dette en justering basert på endringer i konsumprisindeksen fra forrige regulering. Denne justeringen har vært relativt beskjeden i Norge basert på lav prisvekst i en lengre periode. 4. OVERGANGSREGLER Lov om endringer i tomtefesteloven har flere bestemmelser som regulerer hvordan partene skal håndtere de festeforholdene hvor partene allerede har forlenget festeforholdet med hjemmel i tomtefestelovens 33 slik bestemmelsen var utformet før endringene. Bortfester er gitt en rett til å fremsette krav om oppjustert festeavgift frem til 1. januar Dersom reguleringen av festeavgiften etter 15, 4. ledd innebærer at festeavgiften øker med mer enn kr 8 000, kan bortfester ikke kreve inn det fulle beløpet for festeavgift som forfaller før 1. januar Dersom man tenker seg at opprinnelig festeavgift var kr 1 500, og ny oppregulert festeavgift er kr , kan grunneier ikke kreve inn mer enn kr for festeavgift som forfaller før 1. januar Det er forfallstidspunktet som her vil være avgjørende. I og med at mange kontrakter har bestemmelser om at festeavgiften skal betales forskuddsvis, vil mange bortfestere ikke nyte godt av lovendringene fullt ut før ved innbetalingen av festeavgiften for 2018 (som i mange tilfeller forfaller til betaling høsten 2017). 5. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Basert på vårt arbeid med disse problemstillingene er det særlig to forhold vi ønsker å trekke frem: Regulering av festeavgiften etter 15, 4. ledd forutsetter at den opprinnelige avtalte festeperioden er slutt, og at fester har krevd festeforholdet forlenget med hjemmel i tomtefestelovens 33. Det er med andre ord ikke slik at alle bortfestere nå kan fremsette krav om økt festeavgift uavhengig av hvor i avtaleperioden partene befinner seg. Reguleringsbestemmelsen i 15, 4. ledd kommer kun til anvendelse i de tilfeller hvor kontrakten selv ikke har bestemmelser som regulerer partenes rettigheter ved forlengelse utover opprinnelig avtalt festeperiode. I de tilfeller hvor festekontrakten selv regulerer forholdet mellom partene ved forlengelse, er partene bundet av kontraktens egne bestemmelser. 6. INNLØSNING AV FESTEFORHOLD Endringene i tomtefesteloven har også betydning for innløsning av festetomt til bolighus og Det foreligger noen unntak fra retten til innløsning der tomta hører til en bygdeallmenning, statsallmenning eller inngår som en sentral del av inntekstgrunnlaget til en landbrukseiendom. Vi går ikke nærmere inn på disse unntakene i denne artikkelen. 8. REGLER FOR FASTSETTELSE AV INNLØSNINGSBELØP Ved festers vurdering om han/hun skal kreve innløsning, vil de økonomiske konsekvenser i utgangspunktet være sentrale. Vår erfaring er at mange festere verdsetter den ikke-økonomiske Etter overgangsreglene vil de som har inngått festeavtaler før 2002, og som ikke har tatt engangsløftet, også ha muligheten til å kreve justert festeavgiften basert på tomteverdi dersom festekontrakten har fastsatt denne reguleringsmetoden. Det som er nytt fra 1. juli 2015, er at grunneier ved innløsning i forbindelse med utløpet av festetiden kan kreve festeavgiften fastsatt basert på tomteverdien og en avkastningsrente på 2 %. Denne regelen gjelder også der det er 10 år eller mindre igjen av festetiden. Når det er gått 30 år av festetiden, har en fester rett til å kreve innløsning av feste. 6 Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning 7

5 Avkastningsrenten har tidligere ikke vært lovregulert, men vært fastsatt basert på rentenivået på tidspunktet for reguleringen. I praksis har spennet stort sett vært mellom 4 og 8 % avhengig av høyt og lavt rentenivå. Den nye fastsettelsen av avkastningsrenten skal skape en balanse mellom fester og bortfester ved at rentesatsen er lavere enn den har vært i praksis, men bortfester har fått en mer omfattende rett til å oppregulere festeavgiften basert på tomteverdi, med virkning både ved forlengelse av feste og ved innløsning. Når vi anvender de nye reglene, vil det ved en råtomtverdi på kr gi årlig festeavgift på kr 6 000, med 2 % avkastningsrente. Ved 25 ganger den årlige festeavgiften vil dette gi en innløsningssum på kr (kr x 2 % x 25 = kr ). Dersom råtomtprisen er kr , ville dette i utgangspunktet medført en festeavgift på kr , som dermed ville gi kr i innløsningssum. Her vil likevel begrensninger i høyeste lovlige festeavgift få anvendelse. Høyeste lovlige festeavgift per 2015 er kr per dekar, og innløsningsbeløpet etter denne regelen vil være kr Dette medfører at høyeste innløsningsbeløp ved ikke-tidsbestemt festekontrakt vil være kr for festetomter på 1 dekar eller mindre. For større tomter vil begrensningen gjelde forholdsmessig. En tomt på 2 dekar vil dermed ha en begrensning på kr %-regelen Ved tidsbestemte festekontrakter har bortfester alene rett til å kreve innløsningsbeløpet fastsatt til 40 % av råtomtverdien. Normalt vil bortfester kreve det beløp som gir han/hun den høyeste innløsningssummen. Bruker vi eksemplene overfor, ser vi at grunneier ved å nytte 40 %-regelen kun vil få innløsningssum på kr der råtomtverdien er kr (kr x 40 % = kr ), mot kr der man fastsatte beløpet basert på 25 ganger årlig oppregulert festeavgift. Derimot vil bortfester der råtomta er verdt kr , få kr i innløsningssum ved bruk av 40 %-regelen, mot kr etter regelen om 25 ganger årlig festeavgift. Dette er fordi det ikke foreligger begrensninger i hvor stort innløsningsbeløpet kan være, i motsetning til festeavgiften. festelovens 15, 9. ledd gir mulighet til å sette festeavgiften høyere enn høyeste lovlige festeavgift i den grad det er nødvendig for å ivareta bortfesters rettigheter etter EMK. Gjennom lovarbeidet i etterkant av dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har lovgiver naturlig nok vært svært opptatt av at de endrede reglene ikke skal komme i konflikt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Bortfester vil også ha økonomisk fordel av å anvende 40 %-regelen der det er lenger tid enn 10 år til utløpet av festetiden og festeavgiften ikke kan reguleres etter tomteverdien. 9. AVSLUTNING Gjennom lovarbeidet i etterkant av dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har lovgiver naturlig nok vært svært opptatt av at de endrede reglene ikke skal komme i konflikt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Det har medført at tomte- Lovgiver var ved lovarbeidet opptatt av å skape større balanse mellom bortfester og fester. Lovendringen vil medføre at grunneiere i større grad får nytte tomteverdien som beregningsgrunnlag for festeavgiften, men med en lavere avkastningsrente enn tidligere. Dette får betydning både ved forlengelse av feste og ved innløsning. Utenom de tilfeller som omfattes av overgangsreglene, vil verdiene av festetomta nå fordeles mer likt mellom fester og bortfester. Det vil ikke i samme grad være en taper og en vinner avhengig av kontraktens utforming. 8 Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning Endringer i reglene om forlengelse av festeforhold og innløsning 9

6 Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming Av advokat Jørgen Holm Jørgen Holm jobber som advokat hos Larhammer Aarseth Advokatfirma AS i Molde. Han jobber hovedsakelig med saker knyttet til fast eiendom, offentlig forvaltning, forretningsjuss, familierett, arv og skifte. 1. INNLEDNING Ofte oppstår det konflikt mellom kjøper og selger av en bolig i etterkant av boligkjøpet. Kjøperen oppdager kanskje negative forhold ved boligen som vedkommende ikke var informert om før avtalen med selger ble inngått. På samme måte er det ikke alltid håndverkernes arbeid innfrir huseierens forventninger når boligen skal pusses opp eller oppgraderes og håndverkere leies inn for å gjøre jobben. I begge disse situasjonene har huseier en plikt til å reagere, dvs. en plikt til å melde fra til henholdsvis boligselger og håndverker. Som regel vil huseiere konsentrere seg om hvorvidt forholdet innholdsmessig utgjør en mangel i lovens forstand mot selger og håndverker, men de har ikke alltid et like bevisst forhold til reglene om reklamasjon. Reklamasjonsreglene er imidlertid viktige regler, og de kan få avgjørende rettslig betydning. Målet i det følgende er å oppsummere det helt sentrale for en huseier å vite om reklamasjonsreglene, både i egenskap av å være boligkjøper og som bestiller av et oppdrag fra en håndverker. Forholdet mellom kjøper og selger av en bolig reguleres av avhendingsloven. Forholdet mellom huseier (forbruker) og håndverker reguleres av håndverkertjenesteloven. Reklamasjonsreglene er relativt like i de to lovene og egner seg til en felles fremstilling. 2. LOVENS BESTEMMELSER Reglene om reklamasjon overfor selger finner vi i avhendingsloven 4-19, og regelen om reklamasjon overfor håndverker finner vi i håndverkertjenesteloven 22. Etter avhendingsloven 4-19 må kjøper reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget avvik (mangler). På samme måte følger det av håndverkertjenesteloven 22 at forbruker (huseier) må reklamere innen rimelig tid etter at feil eller mangel ble oppdaget, eller burde ha blitt oppdaget. Begge lovene oppstiller en såkalt absolutt reklamasjonsfrist. For kjøper av en bolig er dette fem år. Utgangspunktet for denne fristen er tidspunktet da kjøper overtar boligen. For huseiers krav mot håndverker er den absolutte reklamasjonsfristen på enten to eller fem år, avhengig av arbeidets karakter. Huseiers krav mot selger og håndverker kan være gjenstand for foreldelse. Det er i tillegg viktig å vite at huseier må følge opp en fristavbrytende reklamasjon med et spesifisert krav. Dette behandles ikke nærmere her. 3. REKLAMASJONENS INNHOLD 3.1 For boligkjøper For å avbryte lovens reklamasjonsfrist, må kjøper sende en såkalt nøytral reklamasjon. I praksis betyr dette at en reklamasjon må informere selger om at kjøper anser skaden som et brudd på avtalen og noe kjøper vil gjøre gjeldende som grunnlag for et krav mot selger. Reklamasjonen må være konkret ved at kjøper så godt det lar seg gjøre beskriver skaden. Hvor det ikke er mulig å være veldig konkret, er det tilstrekkelig å beskrive symptomene og hvordan skaden viser seg. Reklamasjonen må deretter følges opp med grundigere beskrivelser så snart kjøper vet mer. Det er ikke formkrav til kjøpers reklamasjon, men en muntlig reklamasjon kan skape usikkerhet og konflikter i ettertid. Det kan oppstå tvil om hvorvidt kjøper faktisk har reklamert til selger, og det kan skapes tvist om reklamasjonens nærmere innhold. For å unngå en etterfølgende tvist er den klare anbefaling å sende en reklamasjon Det er ikke formkrav til kjøpers reklamasjon, men en muntlig reklamasjon kan skape usikkerhet og konflikter i ettertid. 10 Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming 11

7 skriftlig, per e-post eller vanlig post. Sørg for å ha en kopi av reklamasjonen som sendes. 3.2 For bestiller av håndverkertjenester Kravene til innholdet i en reklamasjon fra huseier til håndverker er i all hovedsak like de som gjelder for en boligkjøper, jf. punkt 3.1. Det innebærer at huseieren må gjøre håndverkeren oppmerksom på at huseier ikke aksepterer arbeid som er utført, og at dette vil være grunnlag for et krav mot håndverker. Huseieren må så godt det lar seg gjøre konkretisere forholdet han ikke er tilfreds med. Heller ikke i denne situasjonen er det formkrav til reklamasjonen, men den klare anbefaling er skriftlighet også her. 4. MOTTAKER AV REKLAMASJONEN 4.1 For boligkjøper Det naturlige utgangspunktet er at reklamasjonen sendes til selger, kjøpers kontraktsmotpart. For en kjøper kan det ofte oppleves naturlig å sende reklamasjonen til en representant for selger, typisk eiendomsmegleren eller takstmannen. Kjøper har underveis i prosessen mot kjøpet normalt sett hatt mest kontakt med eiendomsmegleren. I tillegg kan det for eksempel være opplysninger gitt fra eiendomsmegler på en visning, som viser seg ikke å være riktige, eller det kan være informasjon i verdi- og lånetaksten eller boligsalgsrapporten som danner grunnlag for en eventuell sak mot selger. Utgangspunktet er likevel at reklamasjonen skal sendes til selger. Dersom reklamasjonen allikevel sendes for eksempel til eiendomsmegleren, må det i så fall fremgå helt tydelig at reklamasjonen er ment til og skal videreformidles til selger. En reklamasjon til eiendomsmegler kan erfaringsmessig skape en etterfølgende usikkerhet og anbefales ikke. Det er verdt å nevne at både eiendomsmegler og takstmann på nærmere vilkår kan bli ansvarlig etter et boligsalg, og da må i så fall en reklamasjon rettes til de. Vi går ikke nærmere inn på denne problemstillingen. Har selger derimot tegnet såkalt eierskifteforsikring, vil det være tilstrekkelig å sende reklamasjonen til eierskifteforsikringsselskapet. Det er ikke nødvendig å sende en egen reklamasjon til selger. 4.2 For bestiller av håndverkertjenester Det er håndverkeren, huseiers kontraktsmotpart, som skal motta reklamasjonen. 5. NÅR BEGYNNER FRISTEN Å LØPE? 5.1 For boligkjøper Fristen begynner å løpe på det tidspunktet kjøper oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Kjøper har etter sin overtagelse en lovpålagt plikt til å undersøke boligen slik god skikk tilsier. Denne er det viktig å være klar over, og dette tidspunktet kan ofte være fristens starttidspunkt. Det er vanskelig å skrive noe helt generelt om når en kjøper burde ha oppdaget feilen: Dette beror på en konkret vurdering i den enkelte sak, hvor tidspunktet vil variere ut fra blant annet feilens art og symptomer. Høyesterett vurderte spørsmålet nærmere i 2011 (Rt side 1768). De skrev blant annet: Enhver indikasjon på at det kan foreligge en mangel, er naturligvis ikke tilstrekkelig. Videre viste Høyesterett til en artikkel av professor Erik Monsen hvor Monsen skrev at det sentrale er at kjøper har kunnskap om de faktiske forhold som gir ham oppfordring til å påberope mislighold, dvs. at han har kunnskap om faktiske forhold som gjør det temmelig klart for vedkommende at det er et avvik fra det avtalte. Fristen starter altså ikke å løpe ved enhver indikasjon, men det må for kjøper være temmelig klart at de faktiske forholdene ikke er i overensstemmelse med avtalen. 5.2 For bestiller av håndverkertjenester Lovens ordlyd på dette punkt er lik i avhendingsloven og håndverkertjenesteloven. Det som er skrevet i punkt 5.1, vil i stor grad gjelde også her. Fristen starter ikke å løpe bare ved at avviket for så vidt er synlig. Fristen starter å løpe når huseier skjønner eller bør skjønne at noe er galt. 6. FRISTENS LENGDE 6.1 For boligkjøper Kjøper er i loven gitt en frist til å reklamere innen rimelig tid. Den enkeltes vurdering av hva som er rimelig tid, vil variere: Noen kjøpere mener det er rimelig at de gjør grundige undersøkelser før de bryr selger med saken. Hva som fremstår som rimelig tid, vil kunne variere også i lys av feilens art. Lovens egen ordlyd rimelig tid gir ikke særlig klare svar på hvor lenge kjøper kan vente før selger kontaktes. I en sentral dom om temaet uttalte Høyesterett (Rt side 103) at det er få grunner til at reklamasjonstiden i utgangspunktet skal være så svært mye lenger enn to måneder ved kjøp av fast eiendom. Videre skrev Høyesterett at en reklamasjonstid etter avhendingsloven på tre måneder (må) være i ytterkanten av hvor lenge en kjøper normalt kan vente med å reklamere over feil som er blitt oppdaget. Høyesterett var i dommen klar på at spørsmålet må bero på en konkret vurdering, men uttalelsene viser at en kjøper bør reklamere innenfor to tre måneder etter at kjøper oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Som nevnt i punkt 3, vil det i tilfeller med et uklart skadebilde og -omfang for kjøper være tilstrekkelig å beskrive symptomene, og deretter senere følge opp med en nærmere beskrivelse av skaden. Anbefalingen er derfor for kjøper å kontakte selger innen to måneder etter at forholdet ble eller burde ha blitt oppdaget når det for kjøper er temmelig klart at det foreligger et avvik. 12 Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming 13

8 6.2 For bestiller av håndverkertjenester Loven gir en huseier rimelig tid til å reklamere til håndverkeren. Også her vil vurderingen av om huseier har reklamert innen rimelig tid bero på konkrete vurderinger. Basert på rettspraksis virker et utgangspunkt å være at en huseier må reklamere til sin håndverker cirka to måneder etter at feilen ble eller burde ha blitt oppdaget. Det er eksempler på at lengre frister er akseptert, men da er det helt konkrete forhold som begrunner dette. Det innholdsmessige kravet til en reklamasjon er som nevnt ikke veldig strengt. Huseier bør derfor sikre seg ved å sende en reklamasjon innen to måneder etter at feilen burde ha blitt oppdaget. 7 ENKELTE TYPETILFELLER 7.1 For boligkjøper Flere mindre feil Et praktisk tilfelle er hvor kjøper etter overtagelsen oppdager flere relativt sett mindre feil ved boligen. Mange kjøpere tenker ofte at dette er noe de må leve med, men det vil for kjøper være en grense for hvor mange av disse relativt sett mindre feilene han vil og skal akseptere. Flere relativt sett mindre feil kan vurdert samlet utgjøre en mangel i lovens forstand. Kan kjøper nøye seg med å reklamere innen rimelig tid etter at de enkelte forholdene samlet sett er ille nok til at kjøper ikke lenger vil akseptere det, eller løper det egne reklamasjonsfrister underveis for de enkelte avvikene? Det er ikke uvanlig at det er gått lang tid lenger enn to måneder fra kjøper oppdaget det første avviket, til kjøpers tålegrense er nådd. Det er for så vidt gode grunner for at kjøper vil vente med å reklamere til feilene samlet sett er omfattende nok til at de utgjør et vesentlig avvik. Det er først på dette tidspunkt kjøpers tålegrense er nådd og kjøper anser det som en mangel i lovens forstand, og det er kanskje først da det for kjøper er naturlig å involvere selger. En slik forståelse av regelen vil imidlertid være uheldig og vanskelig å praktisere. Fristens utgangspunkt vil da i stor grad avgjøres av kjøper selv og når kjøper mener forholdene samlet sett er mer enn hva kjøper vil tåle. Den klare anbefalingen på dette punkt er at kjøper må reklamere fortløpende så snart han oppdager de enkelte avvikene. Dette gjelder Kjøper har etter sin overtagelse en lovpålagt plikt til å undersøke boligen slik god skikk tilsier. Denne er det viktig å være klar over, og dette tidspunktet kan ofte være fristens starttidspunkt. selv om de enkelte avvikene isolert sett ikke utgjør en mangel i lovens forstand. Kjøper kan ellers risikere at det er reklamert for sent for de avvikene som først ble oppdaget Bagatell som utvikler seg til noe større Et annet typetilfelle er hvor en mindre feil senere viser seg å være noe større. Av hensyn til selger, og for å unngå å skape unødige konflikter, vil mange boligkjøpere erfaringsmessig vente å se an utviklingen. Den klare anbefalingen også her er å reklamere til selger, selv om kjøper kanskje tror og håper at det dreier seg om en bagatell. Hva som anses som rimelig tid, vil nok kunne forlenges noe i en slik situasjon, men for å unngå usikkerhet rundt dette, bør kjøper sende en reklamasjon. Som nevnt kan reklamasjonens innhold i første omgang begrense seg til å beskrive symptomer, så det er liten grunn for kjøper til å vente Mulig dekning hos et forsikringsselskap Boligkjøpere flest har forsikringer, som etter nærmere vilkår dekker en skade på bolig. Forsikringsselskapet til et sameie, borettslag og lignende har også forsikringsordninger som på nærmere vilkår kan dekke skaden. For en kjøper er det ofte ønskelig at forsikringsselskapet i så fall skal dekke skaden, heller enn å plage selger med dette. Saksbehandlingen hos forsikringsselskap vil kunne ta tid. Skaden må meldes, de må gjøre sine vurderinger og ofte innhente en vurdering fra en takstmann, før de kan gi et endelig svar. Et eventuelt avslag fra forsikringsselskapet kan medføre at kjøper allikevel ønsker å rette et krav mot selger. Tiden mellom tidspunktet da kjøper oppdaget skaden, og frem til forsikringsselskapet konkluderer i sin sak, vil ofte være lengre enn to til tre måneder. En kjøper som ikke kontakter selger før etter at forsikringsselskapet har gjort sine vurderinger, kan derfor risikere å sende en reklamasjon senere enn to til tre måneder etter oppdagelsen, altså senere enn rimelig tid. Det klare råd i slike tilfeller er å sende en reklamasjon til selger innen rimelig tid etter at skaden oppdages. En reklamasjon til selger kan sendes 14 Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming 15

9 samtidig som forsikringsselskapet kontaktes. Ved en eventuell samtidig prosess mot et forsikringsselskap kan løsningen være å opplyse til selger om at kjøper avventer videre eventuell saksgang mot selger, til forsikringsselskapet er ferdig med sin saksbehandling Ønske om å ha dokumentasjon og klarhet før selger kontaktes Kjøper vil ofte foretrekke å vite så mye som mulig om skaden før selger kontaktes. Kjøper kontakter selger i så fall først etter at det er innhentet vurderinger fra en bygningskyndig. Det tar normalt noe tid før den fagkyndige ferdigstiller sine vurderinger, også lenger enn to til tre måneder. Rettspraksis har i noen tilfeller akseptert at kjøpers frist til å reklamere først begynner å løpe når dokumentasjon fra en fagkyndig er mottatt. Dette vil typisk være i tilfeller hvor skaden dreier seg om mer kompliserte forhold. Kjøper vet simpelthen ikke at noe er galt, før den fagkyndige har gjort kjøper oppmerksom på forholdet. Vurderingene av når fristen begynner å løpe, vil som nevnt bero på en konkret vurdering. I de fleste tilfeller vil imidlertid reklamasjonsfristen begynne å løpe så snart kjøper oppdager en skade et avvik fra avtalen, og ikke senere når kjøper mottar mer detaljerte vurderinger fra en bygningskyndig. Den klare anbefaling er derfor å sende en reklamasjon til selger straks, og før en bygningskyndig eventuelt kontaktes. Denne første reklamasjonen kan opplyse om at forholdene er uavklarte, at det blir arbeidet med å innhente fagkyndige vurderinger, og at kjøper vil komme tilbake til saken. En slik reklamasjon vil avbryte reklamasjonsfristen, samtidig som den for selger gjør det klart at kjøper arbeider med å undersøke forholdene nærmere. 7.2 For bestiller av håndverkertjenester Avvik som oppdages underveis i et oppdrag Håndverkerens oppdrag hos huseier pågår ofte over tid, og huseier kan underveis i oppdraget oppdage feil ved håndverkerens utførelse. Det kan gå mer enn rimelig tid over to måneder fra kjøper oppdager feilen og frem til håndverkeren skal være ferdig med hele prosjektet. Det vil da oppstå et spørsmål om huseier skal reklamere til håndverkeren løpende, eller om det er tilstrekkelig om huseier venter til oppdraget nærmer seg slutten. For huseier kan det oppleves naturlig å vente med å reklamere til hele oppdraget nærmer seg ferdigstillelse. Før dette kan huseier ha en berettiget forventning om at håndverkeren kommer til å rette opp feilen mot slutten av oppdraget, og det er heller ikke uvanlig at en håndverker før ferdigstillelse går over prosjektet og justerer eventuelle feil. I lovens forarbeider er det uttalt at reklamasjonsfristen i alminnelighet ikke begynner å løpe før arbeidet er avsluttet, og begrunnelsen er da nettopp at huseier ikke vet om håndverker kommer til å rette opp feilen før oppdraget avsluttes. Forarbeidene nevner videre at dette utgangspunkt ikke gjelder om håndverker for eksempel er i gang med å bruke andre materialer enn det huseier har bestilt. Dette er logisk, ettersom dette er en type feil huseier ikke kan ha en berettiget forventing om at håndverker skal rette opp Løpende dialog med håndverker I forlengelsen av situasjonen over i kan det nevnes situasjonen hvor huseier underveis i oppdraget har dialog med håndverker og gir anvisninger på og diskuterer hvordan oppdraget bør utføres. I praksis har det i slike situasjoner oppstått et spørsmål i etterkant om hvorvidt huseier har reklamert, eller om det har dreid seg mer om diskusjoner, som ikke tilfredsstiller de innholdsmessige kravene til en reklamasjon. I en slik løpende dialog med håndverker er det nok ikke alltid like naturlig for en huseier å tenke bevisst over hva som er innspill og forslag til håndverker, og hva som menes som en reklamasjon på arbeidene. Den klare anbefalingen er derfor at huseier må sørge for klarhet i en slik dialog: Huseier bør være bevisst på hva han anser som en feil et avvik fra det avtalte og hva som mer er å regne som en konstruktiv dialog med håndverker, uten at det dreier seg om å påpeke feil og avvik Manglende tillit til håndverker Huseier vil ofte få en svekket tillit til håndverkeren etter vedkommendes slette arbeid. Huseier ønsker derfor ikke at håndverkeren får anledning til å gjøre utbedringsforsøk. Huseieren vil heller selv sørge for at forholdet blir utbedret, og deretter rette et krav mot håndverkeren. Tiden fra huseier oppdager feilen og til den blir utbedret og håndverker blir kontaktet, kan ofte være lengre enn rimelig tid. Det er her i tillegg viktig å være klar over at håndverker som utgangspunkt har en rett til å gjøre utbedringsforsøk. Loven åpner for at huseier kan nekte håndverkeren å rette, men vilkårene for dette er relativt strenge. Huseier skal som utgangspunkt uansett først reklamere til håndverker, selv om huseier mener håndverker ikke skal ha anledning til å gjøre utbedringsforsøk. Hvorvidt huseier kan nekte håndverkeren å gjøre utbedringsforsøk, må da bli tema etter at reklamasjonen er sendt. Huseier må derfor reklamere til håndverker innen rimelig tid, selv om det er forhold som gjør at huseier vil og kan nekte håndverker å utbedre. I de fleste tilfeller vil imidlertid reklamasjonsfristen begynne å løpe så snart kjøper oppdager en skade et avvik fra avtalen, og ikke senere når kjøper mottar mer detaljerte vurderinger fra en bygningskyndig. 16 Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming Reklamasjon etter kjøp av bolig eller håndverkertjenester en praktisk tilnærming 17

10 Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? Av advokat Sindre Meling Sindre Meling er advokat i Projure Advokatfirma, med spesialkompetanse innen arbeidsrettslige temaer. I tillegg jobber han med et bredt spekter av problemstillinger vedrørende fast eiendoms rettsforhold. 1. INNLEDNING Ved avtale om salg av brukt bolig vil selger så å si uten unntak ta forbehold om at eiendommen selges som den er eller med tilsvarende forbehold. Bruk av denne type forbehold er en ansvarsfraskrivelse fra selgers side som innebærer at kjøper blir sittende med hele risikoen for eventuelle mangler ved eiendommen. Selv om selger har tatt et som den er -forbehold, vil han likevel være ansvarlig for mangelfulle eller uriktige opplysninger som han har gitt til kjøper før avtale ble inngått. I tillegg vil et slikt forbehold ikke frita selger fra ansvar for mangler som innebærer at eiendommen er i vesentlig ringare stand enn hva kjøper hadde grunn til å regne med, jf. avhendingslovens (avhl.) 3-9 andre setning. Det er langt fra uvanlig at det oppstår tvist mellom selger og kjøper av brukt bolig etter at avtale er inngått. Det er derfor ikke overraskende at det finnes mange rettsavgjørelser hvor vilkåret vesentlig ringare stand har vært gjenstand for behandling. I flere av disse avgjørelsene ser vi at retten har vært opptatt av å se på hvor mye det vil koste å utbedre den påberopte mangelen, sammenholdt med hva som var eiendommens kjøpesum. I Bukkebodommen (Rt s.1425) utgjorde utbedringskostnadene 6 % av kjøpesummen. Høyesterett uttalte at dette kan rent kvantitativt [ ] utvilsomt være tilstrekkelig til at en feil anses som vesentlig. 2. PRAKSIS HOS EIERSKIFTEFORSIKRINGS- SELSKAPER Når en boligkjøper reklamerer på mangel ved boligen han har kjøpt, vil han som oftest måtte forholde seg til at selger har tegnet eierskifteforsikring. Det vil med andre ord være eierskifteforsikringsselskapet som tar stilling til kjøpers reklamasjon på vegne av selger. Kjøper vil svært ofte oppleve at eierskifteforsikringsselskapet avviser mangelskravet med den begrunnelse at utbedringskostnadene ikke utgjør en stor nok del av den totale kjøpesummen. I praksis gir eierskifteforsikringsselskapene uttrykk for at vesentlighetsvilkåret bare vil kunne være oppfylt i de tilfeller hvor utbedringskostnadene tilsvarer minst 5 6 % av kjøpesummen. Det vil si at reklamasjoner hvor utbedring av den påberopte mangelen vil koste mindre enn 5 6 % av kjøpesummen, gjerne blir avvist uten annen begrunnelse enn å vise til utbedringskostnadens størrelse i forhold til kjøpesummen. Jeg vil i det følgende se nærmere på hvilken rettskildemessig dekning eierskifteforsikringsselskapene har til å praktisere bestemmelsen på denne måten. 3. NÆRMERE OM VESENTLIG -VILKÅRET For at det skal foreligge en mangel etter avhl. 3-9 andre setning, må eiendommen være i vesentlig dårligere stand enn hva kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers. Ordlyden vesentlig markerer at avviket mellom kjøpers forventninger og eiendommens faktiske beskaffenhet må være markant. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 66 ( ) s. 92) gis det uttrykk for at misforholdet mellom tingens tilstand og det kjøper kunne rekne med, må være utvilsomt. Lovens ordlyd og forarbeidene til loven tilsier altså at det ved vesentlighetsvurderingen må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor det avgjørende er eiendommens faktisk tilstand sammenholdt med kjøpers forventing. Hvor det er et betydelig sprik mellom disse, vil lovens vilkår som utgangspunkt være oppfylt. Verken ordlyden eller forarbeidene gir i seg selv anvisning på at utbedringskostnadenes størrelse sammenholdt med kjøpesummen skal være en avgjørende markør for vurderingen Selv om selger har tatt et som den er - forbehold, vil han likevel være ansvarlig for mangelfulle eller uriktige opplysninger som han har gitt til kjøper før avtale ble inngått. 18 Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? 19

11 av om vesentlighetsvilkåret er oppfylt eller ei. Ordlyden i avhl. 3-9 andre setning inneholder riktignok en kobling mellom vesentlighetsvilkåret og kjøpesummen. Her gis det uttrykk for at hva kjøper hadde grunn til å forvente ut fra bl.a. kjøpesummen, vil være av betydning for om vesentlighetsvilkåret er oppfylt eller ei. Dette er imidlertid ikke et uttrykk fra lovgivers side om at utbedringskostnadenes forhold til kjøpesummen skal være bestemmende for om vilkåret er oppfylt. Det bestemmelsen sier, er at hva som er kjøpers rimelige forventninger til eiendommens tilstand, må avgjøres bl.a. ut fra om han har betalt mer eller mindre enn det som er normalt for den aktuelle eiendommen. Har kjøper betalt vesentlig mindre for en bolig enn hva som er normalt for samme type bolig i samme område og med samme beliggenhet, så må hans forventninger til boligen senkes i tråd med kjøpesummen. 4. PROSENTLÆREN At det ved vesentlighetsvurderingen etter avhl. 3-9 andre setning skal ses hen til utbedringskostnadene sammenholdt med kjøpesummen, omtales gjerne som prosentlæren. Læren er utviklet i rettspraksis, hvor Bukkebodommen som nevnt over, er blant de sentrale prejudikatsavgjørelser. Som tidligere nevnt, har eierskifteforsikringsselskapene med tiden etablert en praksis hvor prosentlæren behandles som et nærmest absolutt vilkår for at det skal være tale om en mangel etter avhl. 3-9 andre setning. En nærmere gjennomgang av avgjørelsene hvor prosentlæren er benyttet, viser imidlertid at det ikke er rettskildemessig dekning for å anvende læren på en slik måte. I Bukkebodommen utgjorde utbedringskostnadene 6 % av avtalt kjøpesum og 7 % av taksten. Kvantitativt var dette ifølge retten tilstrekkelig til å anse feilen som vesentlig. I forlengelsen av dette uttalte retten videre at en slik kvantitativ betraktning har i seg selv liten betydning i vår sak; man må ut fra de konkrete forholdene se på hva kjøperne hadde grunn til å regne med. Dette er fulgt opp i senere praksis fra Høyesterett, bl.a. i en avgjørelse fra 2010 (Rt s. 103) hvor retten under henvisning Ordlyden vesentlig markerer at avviket mellom kjøpers forventninger og eiendommens faktiske beskaffenhet må være markant. til Bukkebodommen ga uttrykk for at forholdet mellom kjøpesummen og størrelsen på kostnaden til å utbedre feilene [kan] gi en viss veiledning. Måten prosentlæren er omtalt på i disse Høyesterettsavgjørelsene, viser at forholdet mellom kjøpesum og utbedringskostnader ikke er annet enn et moment ved vurderingen av om en eiendom er i vesentlig ringare stand enn hva kjøper kunne forvente. Det er følgelig ikke grunnlag for å behandle prosentlæren som et vilkår for at det foreligger en mangel etter avhl. 3-9 andre punktum. Et annet spørsmål er om prosentlæren skal tillegges større vekt enn andre momenter i helhetsvurderingen av om en eiendommen er i vesentlig ringare stand enn hva kjøper kunne forvente. Omtalen av prosentlæren i Bukkebodommen og Rt s. 103 gir ikke grunnlag for en slik slutning. I Bukkebodommen hadde forholdet mellom kjøpesum og utbedringskostnadene i seg selv liten betydning, mens den i Rt s. 103 ga en viss veiledning. Høyesteretts avgjørelse fra 2010 inneholder imidlertid også uttalelser som indikerer at prosentlæren vil være et særlig vektig moment i vesentlighetsvurderingen. Retten ga her uttrykk for at utbedringskostnadene i utgangspunktet må ligge i øvre del av intervallet 3 til 6 % for å oppfylle vesentlighetskravets kvantitative side. Videre ble det uttalt at det også kunne foreligge en mangel når utbedringskostnadene ligger under denne terskelen, men at det da skal mye til før vesentlighetskriteriet er oppfylt. Av dette kan man utlede at prosentlæren vil være et moment med stor betydning for vesentlighetsvurderingen, særlig i de tilfeller hvor utbedringskostnadene er lavere enn 5 6 % av kjøpesummen. I slike tilfeller må det trolig foreligge særlige omstendigheter for at vesentlighetskravet likevel skal være oppfylt. 5. AVSLUTNING OG KONKLUSJON Det kan etter dette slås fast at eierskifteforsikringsselskapene ikke har dekning i rettskildene til å behandle prosentlæren som et absolutt vilkår for at det foreligger en mangel etter avhl. 3-9 andre setning. Praksis fra 20 Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? 21

12 Hva gjør du når naboen bygger Sannerbua? Av advokat Per Kristian Haaland Per Kristian Haaland er advokat i Projure Advokatfirma, der han i hovedsak arbeider innen fagområdene bygg og anlegg og arbeidsrett. Haaland har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor HMS-regelverket for maritime, sokkelog landbaserte virksomheter. Høyesterett gir uttrykk for at prosentlæren er et moment ved helhetsvurderingen som særlig vil ha betydning i de tilfellene hvor utbedringskostnadene er lavere enn 5 6 % av kjøpesummen. Det vil generelt sett være enklere for kjøper å få medhold i at en eiendom er i vesentlig ringare stand enn hva han kunne forvente dersom utbedringskostnadene beløper seg til minst 5 6 % av kjøpesummen. Det finnes imidlertid flere eksempler fra rettspraksis hvor også lavere prosentsats har oppfylt vesentlighetskravet. I en avgjørelse fra Høyesterett fra 2007 (Rt s. 1587) ble f.eks. en utbedringskostnad på 3,23 % ansett som tilstrekkelig under henvisning til at det var tale om en ny leilighet av høy standard. Også i praksis fra finansklagenemda finner vil flere eksempler på at vesentlighetskravet er oppfylt til tross for at utbedringskostnadene befant seg godt under 5 6 % av kjøpesummen. Ved vurderingen av om en eiendom er i vesentlig ringare stand enn hva kjøper kunne forvente, må det følgelig foretas en langt bredere vurdering enn hva praksis fra eierskifteforsikringsselskapene gir uttrykk for. Også hvor utbedringskostnadene er mindre enn 5-6 % av kjøpesummen, skal det foretas en bred helhetsvurdering av mangelen og hvilken betydning denne har for eiendommen. Det faktum at boligen er ny og av høy standard, eller at mangelen, til tross for lav utbedringskostnad har stort skadepotensial, er eksempler på forhold som kan føre til at vesentligvilkåret er oppfylt selv om kostnaden med å utbedre er lavere enn 5 6 % av kjøpesummen. Vesentlighetsvilkåret i avhl. 3-9 andre setning er ingen matematisk regel. Man bør derfor ikke la være å forfølge sitt krav mot selger alene på det grunnlag at utbedringskostnadene er lavere enn hva prosentlæren gir uttrykk for. 1. KORT OM SANNERBUA Fra 1. juli 2015 er det mulig å bygge enkelte tiltak på egen eiendom uten å søke kommunen. Eksempel på tiltak som kan oppføres uten søknad, er den såkalte Sannerbua, jf. plan- og bygningsloven 20-5, jf. byggesaksforskriften 4-1 første ledd bokstav a. Sannerbua (ja, kalt opp etter statsråden) er en frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 meter fra nabogrensen, som kan bygges uten søknad, men det forutsetter at: Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue. Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger. Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering med koordinater når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Der hvor naboen oppfører Sannerbua riktig plassert på eiendommen, skal det nok mye til for at selve plasseringen vil komme i konflikt med dine rettigheter som nabo, men unntak kan tenkes som eksempelvis skygge- og utsiktsproblematikk og lignende. 22 Når er en eiendom i vesentlig ringare stand enn kjøper kunne forvente? Hva gjør du når naboen bygger Sannerbua? 23

13 2. FORMÅL Sannerbua er et resultat av endringene i planog bygningsloven med tilhørende forskrifter. Formålet med endringene er forenkling av regelverket, mindre byråkrati og økt tillit til den enkelte tiltakshaver. 3. OFFENTLIGRETTSLIGE BEGRENSNINGER Tiltakshaver har selv ansvar for at Sannerbua ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og gitte tillatelser, herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk som veiloven, jernbaneloven og kulturminneloven. For eksempel fastsetter veiloven i utgangspunktet en byggegrense på 50 meter fra riks- og fylkesvei, og 15 meter fra kommunal vei og gang- og sykkelvei. I tillegg kan veimyndigheten, der den finner det nødvendig, fastsette særlige frisiktlinjer mellom avkjørselen og den offentlige veien som ytterligere begrenser byggegrensen. 4. PRIVATRETTSLIGE BEGRENSNINGER Tiltaket kan komme i konflikt med naboloven og negative servitutter (heftelser), for eksempel delvis byggeforbud. 5. HVA KAN DU GJØRE NÅR NABOEN BYGGER SANNERBUA? Uten søknad ikke nabovarsel. Uten vedtak ingen klagerett. Rettigheter og plikter mellom naboer er regulert i naboloven (grannelova) av Nabolovens hovedbestemmelse er 2 som sier at: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining. Naboens subjektive oppfatning er ikke avgjørende. Det må gjøres en objektiv vurdering. Som nabo må man akseptere en god del, særlig etter de nye byggereglene, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Innunder ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Både positive handlinger og unnlatelser omfattes. Det overlates til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. De vanligste sanksjoner ved brudd på naboloven er pålegg om retting eller erstatning. Der hvor naboen oppfører Sannerbua riktig plassert på eiendommen, skal det nok mye til for at selve plasseringen vil komme i konflikt med dine rettigheter som nabo, men unntak kan tenkes som eksempelvis skygge- og utsiktsproblematikk og lignende. I slike tilfeller må du bringe saken inn for retten dersom du ikke kommer til en løsning med naboen. I det tilfellet at naboen ikke plasserer bygget i henhold til byggereglene og/eller bygger for stort eller høyt i forhold til byggereglene, eller at oppføringen strider mot eiendommens utnyttelsesgrad (BYA = bebygd areal, dette er arealet i kvadratmeter som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget, altså fotavtrykket til tiltaket) eller byggelinjer i reguleringsplan mv., kan du som nabo varsle kommunen skriftlig om dette. Kommunen har en plikt etter plan- og bygningslovens kapittel 32 til å forfølge ulovligheter. I dette arbeidet har kommunen en rekke virkemidler, som pålegg om stans og retting (eksempelvis ved riving), og tvangsmulkt for å tvinge gjennomføring av gitte pålegg innen en særskilt fastsatt frist. I tillegg kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr eller i de alvorligste tilfellene anmelde forholdet til politiet. Også bruken av Sannerbua kan komme i konflikt med dine naborettigheter. Som nevnt forutsettes det i de nye byggereglene at bygget brukes som garasje, uthus, verksted, bod eller lekestue og lignende. Bygningen skal ikke inneholde beboelsesrom eller brukes til overnatting. Ved bruk i strid med dette, eksempelvis at bygningen blir innredet og utleid som hybel, kan du som nabo varsle kommunen skriftlig om dette, og kommunen plikter å følge opp. Det kan også tenkes at bruken av lovlig innredet bygning kan overstige tålegrensen i naboloven 2. Et praktisk eksempel er støy fra bygget brukt som verksted eller garasje hvor denne blir brukt til reparasjon av motorvogner. 2 gjelder også for kortvarige ulemper, men ved vurderingen av hva som er urimelig (når tålegrensen skal fastlegges), må det legges betydelig vekt på varigheten av ulempen og selvsagt nivået på støyen. Også her må du ta saken til retten dersom du ikke kommer til en løsning med naboen. Dersom det oppstår en tvist etter naboloven, vil ofte rettshjelpsforsikring dekke hoveddelen av dine utgifter til juridisk bistand. Om dette også gjelder utgifter til advokat i forbindelse med varsling til kommunen, må avklares med ditt forsikringsselskap. 24 Hva gjør du når naboen bygger Sannerbua? Hva gjør du når naboen bygger Sannerbua? 25

14 Trær langs nabogrensen Av advokat Anne Jorun Hatlelid Myklebust Anne Jorun Hatlelid Myklebust er advokat i Advokatfirma Stiegler ANS i Bergen. Hun jobber hovedsakelig med saker innenfor fast eiendom, herunder nabolovsaker, plan- og byggesaker og alminnelig tingsrett. 1. INNLEDNING Trær som står i eller i nærheten av nabogrensen, og som stjeler lys og utsikt på naboeiendommen, er en kjent årsak til konflikter mellom naboer. Treet som ble plantet for nesten 20 år siden, og som i alle år har stått pent og pyntelig langs nabogrensen, kan plutselig bli et betent samtaleemne i nabolaget. Eieren av trærne og naboene har ofte ulike formeninger og interesser knyttet til trærne. For eieren kan trærne være viktige for å hindre støy og innsyn, eller fordi trærne ble gitt i gave til bryllupsdagen fra en nå avdød slektning. Trærne kan ha en funksjon både for eiendommen og for eieren personlig. Naboen kan på sin side oppleve at trærne står i veien for at solen slipper til på terrassen, eller at han eller hun mener at denne typen trær er estetisk stygge. Spørsmålet som da oppstår, vil ofte være hvem sine interesser og hensyn som skal gå foran den andres. Hva kan eieren av trærne og naboen kreve eller forlange av hverandre? 2. UTGANGSPUNKTENE I NABOLOVEN En eier har som utgangspunkt full råderett over sin egen eiendom. På egen eiendom kan eieren normalt plante de trærne han eller hun ønsker, og sage ned de trærne han eller hun vil, uten å spørre naboen først. Det er likevel grenser for hvilke ulemper en eier kan påføre naboen, samtidig som at en eier ikke trenger å rette seg etter alle krav fra naboen. Grensene for hva man må tåle av sin nabo, finner man i naboloven, eller grannelova som den heter på godt nynorsk. Etter naboloven 2 trenger en nabo ikke finne seg i det som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe. For trær kan denne bestemmelsen ha et begrenset virkeområde. Det som er påregnelig og vanlig utvikling, blir sjeldent regnet som urimelig. Stort sett må man regne med at trær vokser og blir store. Dersom du flyttet til naboeiendommen etter trærne, hadde du dessuten selv mulighet til å forutse at det var trær på eiendommen som enten stengte eller kunne komme til å stenge for utsikten. 3. NABOLOVEN 3 Dette er noe av bakgrunnen for at det ble vedtatt en særregel om trær i naboloven 3. Det var behov for et sterkere vern for naboer som opplevde store ulemper ved at det stod trær på naboeiendommen. Er vilkårene i denne bestemmelsen oppfylt, kan en nabo kreve at trærne beskjæres eller fjernes. Vilkårene vil jeg komme grundigere tilbake til senere i artikkelen. At det er vedtatt en egen bestemmelse om trær, betyr likevel ikke at den generelle regelen i 2 ikke er anvendelig på tresaker. Er det snakk om trær i nærheten av nabogrensen, er det imidlertid 3 som oftest er mest aktuell å vurdere. 4. FORHOLD SOM FALLER UTENFOR 3 Det kan nevnes at hekk under 2 meter faller utenfor nabolovens bestemmelse om trær. For eksempel vil hekker langs nabogrensen ofte regnes som grannegjerde, og da reguleres etter grannegjerdeloven. Slike gjerder kan stå i delelinjen mellom to eiendommer. Imidlertid skal heller ikke slike gjerder være til unødvendig eller urimelig ulempe for naboeiendommen. Videre kan det nevnes at naboloven 12 gir naboen rett til å kutte eller beskjære trær, greiner eller røtter som stikker inn på naboeiendommen, og som er til nevneverdig skade eller ulempe. Før man selv går i gang med beskjæring av tre eller greiner, må imidlertid eieren varsles og gis en frist til selv å fjerne disse. Dette siste er nok en regel det syndes mot i mange saker, noe som lett kan skape misnøye hos naboen. Dersom man feller trær på naboeiendommen uten å ha hjemmel til dette, kan man komme i erstatningsansvar. Utgangspunktet er at treeieren skal tilkjennes full erstatning. 26 Trær langs nabogrensen Trær langs nabogrensen 27

15 Man bør videre merke seg at 3 ikke gjelder for trær som står midt i grensen mellom eiendommene, eller dersom det er skog på begge sider av grensen. Dersom trærne er plassert midt i grensen med like stor del på hver eiendom, regnes treet normalt for å være i sameie mellom eiendommene og må vurderes etter andre bestemmelser enn naboloven 3. Etter dette er det altså trær som i sin helhet står på treeierens eiendom, og som ikke regnes som hekk, som er omfattet av naboloven AVSTAND TIL HUS, HAGE, TUN ELLER DYRKET JORD Naboloven 3 kommer bare til anvendelse dersom treet eller trærne står nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden. Eksempelvis kan et tre som står fem meter fra naboens hage, bli rammet av bestemmelsen dersom treet er 15 meter høyt. Står treet én meter fra hagen, kan treet være tre meter høyt uten å bli rammet av bestemmelsen. Et tre som står nærmere et kratt eller et skogområde på naboeiendommen enn tredjedelen av trehøyden, vil imidlertid ikke bli rammet ettersom dette ikke regnes som hus, hage, tun eller dyrka jord. Det er derfor ikke noe i veien for at en treeier kan ha høye trær i nærheten av nabogrensen, uten at naboen kan motsette seg det etter 3. Det avgjørende er ofte hva som befinner seg på naboeiendommen. 6. NEVNEVERDIG BETYDNING Dersom avstandsvilkåret er oppfylt, blir neste spørsmål om det er av nevneverdig betydning for eieren å ha treet eller trærne stående. Dersom dette vilkåret er oppfylt, kan en nabo ikke kreve treet eller trærne fjernet etter 3 uansett hvor store ulempene er for naboen. Hva som er nevneverdig om å gjøre for treeieren, skal vurderes ut fra en objektiv standard. Det skal således ikke legges vekt på hva treeieren selv måtte mene om trærne sine. Hva folk flest måtte mene og vektlegge, vil være relevant i denne vurderingen. Det vil likevel også komme inn en del subjektive momenter, ettersom det som er viktig for treeieren, generelt også kan være viktig for andre folk. De helt spesielle og personlige meningene til treeieren, vil imidlertid falle utenfor. Det er heller ikke en hvilken som helst betydning for eieren som fører til at trærne regnes å være av nevneverdig betydning. Ordlyden oppstiller imidlertid ikke en veldig høy terskel. Relevante argumenter kan være at det er snakk om et vakkert tre, at det er et sjeldent tre, at treet har en spesiell funksjon på eiendommen, at treet skjermer for vind, innsyn eller støy, eller er viktig for planteliv eller fugler eller lignende. Videre er det i rettspraksis vektlagt at trær kan være av nevneverdig betydning på grunn av sin affeksjonsmessige eller ideelle verdi. 7. SKADE ELLER SÆRLIG ULEMPE Det siste vilkåret som må være oppfylt, er at treet eller trærne må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Skadetilfellene er ofte enkle å konstatere. Hva som vil være særlig ulempe, må bero på en mer sammensatt vurdering. Igjen er det i utgangspunktet snakk om en objektiv standard. Det trenger ikke å være snakk om økonomisk ulempe for naboen. Også dersom treet er stygt, hindrer utsikt, kaster skygge, innebærer fare for trevelt eller det faller store mengder løv og kvister av treet, vil dette være ulemper for naboen. Det er imidlertid ikke nok å konstatere at det er ulemper ved treet, disse skal også være særlige. Det må derfor være snakk om en kvalifisert ulempe, og ofte er det tale om en kombinasjon av flere ulemper for at disse samlet sett regnes som særlige. 8. FELLING ELLER BESKJÆRING Dersom man skulle komme til at vilkårene i 3 er oppfylt, oppstår spørsmålet om hva som blir konsekvensen av det. Kan naboen kreve trærne felt, eller kan eieren kreve at de bare skal beskjæres? Eieren kan her i utgangspunktet selv velge mellom å felle eller beskjære treet. Treet kan da kreves beskåret slik at vilkårene i 3 ikke lenger er oppfylt. Dersom beskjæring gir et lite estetisk resultat, kan det imidlertid tenkes at forholdet rammes av naboloven 2 slik at hele treet kan kreves fjernet. 9. KONSEKVENSEN AV Å FELLE TRÆR ULOVLIG Dersom man feller trær på naboeiendommen uten å ha hjemmel til dette, kan man komme i erstatningsansvar. Utgangspunktet er at treeieren skal tilkjennes full erstatning, som normalt tilsier nødvendige og påregnelige utgifter til gjenoppretting av de ulovlig felte trærne. Full gjenoppretting av et tre kan være kostbart, og det vil i stor grad være skjønnsbasert hvilken erstatning som utmåles. Det er derfor lurt å avklare med naboen hvor grensen går dersom det er tvil om det, og om man faktisk kan beskjære eller felle trærne før arbeidet igangsettes. 10. OPPSUMMERING I de aller fleste situasjoner er det best å ta kontakt med naboen og legge frem saken på en ryddig måte. Man anbefales ikke å sette i gang med å sage ned trær og greiner uten å først spørre eller varsle naboen. 28 Trær langs nabogrensen Trær langs nabogrensen 29

16 Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? Av advokat Anders Skage Thinn Anders Skage Thinn er advokat og partner i Advokatfirma Stiegler ANS i Bergen. Han har næringseiendom og entreprise som sine spesialfelt, herunder eiendomsutvikling og utbygging, eiendomstransaksjoner, tingsrettslige spørsmål, husleierett og plan- og bygningsrett. 1. INNLEDNING I et borettslag eier borettslaget bygningsmassen, mens den enkelte andelseier har en eksklusiv bruksrett til sin bolig. I eierseksjonssameier har sameierne en tilsvarende bruksrett til sine boliger. Imidlertid er sameierne også eiere av bygningsmassen med en eierandel som normalt samsvarer med størrelsen på den enkelte bolig. Dette skillet innebærer imidlertid ingen vesentlig forskjell når det gjelder grensen mellom den plikt andelseierne/sameierne og borettslaget/sameiet har til å utføre vedlikehold og utbedringer, heretter omtalt som henholdsvis individuelt ansvar og fellesansvar. 2. DET INDIVIDUELLE ANSVAR INNVENDIG VEDLIKEHOLD AV EGEN BOLIG I borettslag er utgangspunktet at hver eier er ansvarlig for å holde sin bolig i forsvarlig stand. Dette innebærer at alt innvendig vedlikehold av boligen påhviler andelseieren. Det samme gjelder utbedring av tilfeldige skader. I borettslagsloven er det gitt eksempler på hva denne vedlikeholdsplikten omfatter, herunder vedlikehold av vinduer, rør, ledninger, inventar og alle innvendige flater. For rør og ledninger gjelder vedlikeholdsplikten med den presisering at den ikke omfatter fellesinstallasjoner eller deler av slike fellesinstallasjoner som befinner seg innenfor den enkelte bolig. Eksempelvis vil andelseieren ha ansvaret for å utbedre et utett avløpsrør under kjøkkenvasken, mens en lekkasje fra hovedstammen for avløp skal utbedres av borettslaget, selv om denne går gjennom en vegg inne i boligen. Innenfor vedlikeholdspliktens rammer påhviler det også den enkelte andelseier å foreta utskiftinger i den grad alminnelig vedlikehold ikke lenger er hensiktsmessig. Eksempelvis må andelseieren selv skifte varmtvannsbereder dersom ikke denne kan repareres. Utskifting av knuste ruter påhviler også andelseieren. Utskifting av hele vinduer og ytterdører er imidlertid borettslagets ansvar, sammen med tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner samt rør og ledninger som er innebygd i slike bærende konstruksjoner. Borettslagets vedlikeholdsansvar vil bli nærmere omtalt nedenfor. Også i eierseksjonssameier er den enkeltes plikt til vedlikehold avgrenset til den respektive bolig/ bruksenhet. Utgangspunktet er at grensen går i vegg ut mot fellesarealer eller tilstøtende bruksenheter. I motsetning til i borettslagsloven har ikke eierseksjonsloven noen klar bestemmelse om ansvar for utskifting av vinduer og ytterdører, hvilket ofte har vært tema for diskusjoner. Det er imidlertid ingen tvil om at utskifting av vinduer og dører som ikke lenger lar seg vedlikeholde på en hensiktsmessig måte, må være et fellesansvar også i sameier. Dette kan stille seg annerledes dersom enkeltvise vinduer må skiftes grunnet manglende innvendig vedlikehold eller skade som sameieren selv svarer for, eksempelvis dersom en vinduskarm er skadet som følge av at vinduet til stadighet har stått åpent i regnvær. Tilsvarende som i borettslag påhviler det også den enkelte sameier å skifte ut knuste ruter. Et annet praktisk spørsmål er hvem som har ansvar for å vedlikeholde altaner og terrasser. I rettspraksis er det lagt til grunn at dette er et fellesansvar i både borettslag og sameier, men med den begrensning at vedlikehold av den innvendige delen av slike terrasser, fortrinnsvis gulv og vegger, påhviler den enkelte andelseier/ sameier. Tilsvarende vil gjelde for eventuelle installasjoner vedkommende har satt opp, eksempelvis vindskjermer og markiser. Rettspraksis viser at det som utgangspunkt ikke vil ha betydning at kun noen av leilighetene i bygget har egen balkong eller terrasse det ytre vedlikeholdet av disse er likevel et fellesansvar. En annen sak er at det i slike tilfeller kan være naturlig å vedtektsfeste en annen ansvarsfordeling. Adgangen til å Rettspraksis viser at det som utgangspunkt ikke vil ha betydning at kun noen av leilighetene i bygget har egen balkong eller terrasse det ytre vedlikeholdet av disse er likevel et fellesansvar. 30 Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? 31

17 fravike borettslags- og eierseksjonslovens regler gjennom vedtektene vil bli kommentert nærmere avslutningsvis. I både borettslag og sameier er det individuelle vedlikeholdsansvaret begrenset til at boligen skal holdes i forsvarlig stand. Dette innebærer ikke noen strengere plikt enn at vedlikeholdet må utføres i et slikt omfang at det ikke oppstår skader på andre boliger eller fellesarealer eller annen ulempe for de øvrige brukere. Som eksempel må et baderom vedlikeholdes og etter en tid også fornyes for å unngå lekkasjer med påfølgende fuktskader i de tilstøtende konstruksjonene. Det samme gjelder dekket på en altan som ligger over et innebygd areal, eller som på annen måte henger sammen med bygningskroppen. Plikten til vedlikehold og utskiftinger innebærer også at den enkelte andelseier/sameier selv må bære kostnadene ved disse tiltakene. Forsømmes ansvaret, kan andelseieren/sameieren også bli erstatningsansvarlig overfor både borettslaget/ sameiet og eierne av de tilstøtende boliger som måtte bli rammet. 3. FELLESANSVARET YTRE VEDLIKE- HOLD OG VEDLIKEHOLD AV FELLES- OMRÅDER MV. I både borettslag og sameier er fellesansvaret for vedlikehold avgrenset negativt det påhviler borettslaget/sameiet å utføre det vedlikehold og de utbedringer som ikke er den enkelte andelseier/sameier sitt individuelle ansvar, jf. gjennomgangen ovenfor. Dette innbefatter for det første ytre vedlikehold av fellesområder, fasader og tak, felles rør, ledninger og ventilasjonskanaler. Det samme gjelder vedlikehold av fellesarealer innendørs. Også her gjelder at kvaliteten på vedlikeholdet skal holdes forsvarlig. I dette ligger at vedlikeholdet må gjennomføres på en slik måte at leilighetene opprettholder sin verdi, og at verken andelseierne/sameierne, bygningene eller fellesområdene utsettes for skader. Som nevnt ovenfor, vil felles vedlikehold også kunne omfatte installasjoner som går gjennom den enkelte leilighet. Den enkelte eier plikter derfor å gi borettslaget/sameiet nødvendig tilkomst til boligen i forbindelse med slike tiltak. Utførelsen skal imidlertid gjennomføres på en slik måte at den ikke er til unødvendig ulempe for beboeren. Som utgangspunkt er det styret i borettslaget/ sameiet som avgjør hvilke vedlikeholdstiltak som skal utføres. Generalforsamlingen er imidlertid øverste myndighet og kan både omgjøre styrevedtak og pålegge styret å gjennomføre konkrete tiltak. Tiltak utover alminnelig forvaltning og vedlikehold, som ombygging, påbygging og andre endringer av bygget eller grunnen, krever dessuten forutgående samtykke fra generalforsamlingen med 2/3 flertall. Borettslaget/sameiet plikter å utbedre tilfeldige skader i samme omfang som det har vedlikeholdsplikt. Dersom uvær fører til at et veltet tre ødelegger fasaden, er det følgelig et felles ansvar å utbedre disse skadene, selv om bare én av leilighetene skulle være direkte rammet. Dersom uværet fører til vannskader inne i en leilighet, er det imidlertid vedkommende eier som må utbedre denne. Dette vil samsvare med hvilke skader henholdsvis borettslaget/sameiet og den enkelte eier normalt er forsikret mot. Når det gjelder utbedring av skader, inneholder borettslagsloven en regel om at borettslaget plikter å utbedre skader også inne i den enkelte leilighet, dersom skadene skyldes mislighold fra en annen andelseier. Et praktisk eksempel er skader som skyldes manglende vedlikehold av et bad i naboleiligheten. Eieren av badet vil i et slikt tilfelle kunne være erstatningsansvarlig overfor borettslaget. Den skadelidte slipper imidlertid selv å måtte besørge og bekoste utbedringene i første omgang. En tilsvarende regel finnes ikke i eierseksjonsloven, og i forbindelse med en revisjon av denne kom lovutvalget til at man heller ikke ville foreslå en slik bestemmelse. Som konsekvens av eierformen mente utvalget at slike skader bør være en sak mellom de involverte sameiere og ikke en fellesoppgave for alle sameierne. Skader på den felles bygningsmassen, for eksempel bjelkelaget, skal likevel dekkes av sameiet i første omgang, i tråd med grensene for vedlikeholdsplikten. Kostnader ved felles vedlikehold og utbedringer er felleskostnader som skal fordeles mellom andelseierne/sameierne i henhold til den fastsatte fordelingsnøkkelen/eierbrøken. I visse tilfeller kan kostnadene likevel i stedet kreves fordelt etter nytte dersom betydelige kostnader bare kommer noen få andelseiere/sameiere til gode. Dette er imidlertid en snever unntaksregel som kun skal komme til anvendelse i tilfeller hvor hovedregelen vil slå klart urimelig ut. Tilsvarende som ved manglende individuelt vedlikehold kan også borettslaget/sameiet bli Forsømmes ansvaret, kan andelseieren/ sameieren også bli erstatningsansvarlig. 32 Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? 33

18 Rådighet over fellesarealer i borettslag og eierseksjonssameier erstatningsansvarlig for skader den enkelte leilighet påføres dersom vedlikeholdsplikten ikke overholdes. 4. ADGANG TIL Å FRAVIKE LOVENS UTGANGSPUNKT I både borettslag og sameier er det, innenfor visse rammer, adgang til å fastsette en annen fordeling av vedlikeholdsansvaret enn det som følger av lovens ordning. Består sameiet av frittliggende hus eller rekkehus, kan det for eksempel være hensiktsmessig at den enkelte sameier også tar seg av utvendig vedlikehold. Det samme gjelder som nevnt vedlikehold av balkonger dersom kun et fåtall av leilighetene disponerer slike. Slike avvik fra lovens løsninger kan gjøres gjennom vedtektene og i noen tilfeller også ved avtale. Vi går ikke her nærmere inn på disse bestemmelsene, utover at det i borettslag er en noe større adgang til å vedtektsfeste alternative ordninger enn i eierseksjonssameier. Eierseksjonsloven åpner for at det i vedtektene kan fastsettes at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like, forutsatt at vedkommende eiere gir sin tilslutning til dette. Et tilsvarende krav om tilslutning gjelder ikke etter borettslagsloven. Her vil et slikt vedtak kunne treffes på generalforsamlingen med 2/3 flertall. Vedtaket må likevel ikke innebære et myndighetsmisbruk på mindretallets bekostning. De øvrige andelseiere kan for eksempel ikke vedta at bare leilighetene i bygningens toppetasje skal ha ansvar for vedlikehold av taket. Til sist nevnes at det i borettslag og sameier som består av nyoppførte bygninger, også kan være aktuelt å rette krav mot utbygger og/eller de involverte entreprenører dersom det foreligger mangler ved bygningsmassen. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om hvem av borettslaget/ sameiet og andelseierne/sameierne som skal/kan gjøre gjeldende hvilke krav. Vi påpeker viktigheten av at slike problemstillinger identifiseres og håndteres på en slik måte at reklamasjonene ivaretas på korrekt vis. Dessverre ser man altfor ofte at både borettslag og sameier sitter igjen med betydelige utbedringskostnader, som ellers kunne vært plassert hos utbygger, fordi reklamasjonseller foreldelsesfristen er oversittet. Dessverre ser man altfor ofte at både borettslag og sameier sitter igjen med betydelige utbedringskostnader, som ellers kunne vært plassert hos utbygger, fordi reklamasjons- eller foreldelsesfristen er oversittet. 34 Borettslag og eierseksjonssameier hvem har ansvar for vedlikehold og utbedringer? Av advokatfullmektig Kristine Andersen Aasgaard 1. INNLEDNING Mange boligselskaper opplever at enkelte beboere iverksetter tiltak på fellesarealene, uten tillatelse fra styret eller generalforsamlingen/ sameiermøtet. Det kan dreie seg om alt fra lagring og oppbevaring av sykler eller dekk i felles kjellerrom til mer inngripende og permanente tiltak som å bygge en platting, sette opp et gjerde, anlegge hekk eller mure opp en peis på gressplenen utenfor boenheten. Dette kommer særlig på spissen i boligselskaper der deler av fellesarealene ligger naturlig i tilknytning til den enkelte boenhet, og der flere beboere har foretatt tiltak. Beboere som tar seg til rette på fellesarealer, kan gi grobunn for konflikter i boligselskapet, og konflikten kan lett havne hos styret, eller komme opp på generalforsamlingen/sameiermøtet. I slike tilfeller kan boligselskapet bli nødt til å ta stilling til spørsmål av typen: Hadde Hansen i 1. etasje lov til å legge heller utenfor boenheten? Hvis han har gjort det ulovlig, kan boligselskapet da kreve hellene fjernet? Rettslig sett er dette et spørsmål om beboers faktiske rådighet over fellesarealene, og det skal i det følgende gjøres rede for dette temaet. 2. HOVEDREGELEN OM BEBOERS RETT TIL Å BENYTTE FELLESAREALENE Det kan nærmest sies å følge av ordet fellesarealer at enkelte beboere ikke egenhendig Kristine Andersen Aasgaard er advokatfullmektig i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, Buskeruds ledende advokatfirma. Hun har spesialisert seg på borettslagsog eierseksjonsrett. Hun jobber også med generell kontraktsrett og bygg- og entrepriserett. kan iverksette tiltak på fellesarealene. Formelt sett følger også det samme av lovverket. Borettslagsloven 5-1 og eierseksjonsloven 19 første ledd fastslår at beboer har en enerett til å benytte egen boenhet, og en rett til å nytte fellesarealene til det de er beregnet til eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. Retten til å benytte fellesarealene er etter hovedregelen lik for alle beboere, og bruken må derfor begrenses og avpasses med tanke på at arealene disponeres av alle beboerne i fellesskap. Har en beboer oppført tiltak på fellesarealer uten at tiltaket er forelagt felles beslutningsorganer i boligselskapet, kan det kreves at tiltaket fjernes, ene og alene med den begrunnelse at den enkelte beboer ikke har enerett til å rå over fellesarealet. I borettslag kan styret også utforme regler og retningslinjer (ordensregler) for bruk av fellesarealer. Dette innebærer for eksempel at styret kan fastsette at det ikke er lov å lagre dekk i felles kjeller, eller at hekker ikke skal være høyere enn 1 meter. I eierseksjonssameier er samme kompetanse lagt til sameiermøtet. Selv om styret formelt sett har anledning til å fastsette slike ordensregler i borettslag, kan det være klokt å legge vedtakelsen til generalforsamlingen slik at reglene får en bredere forankring i fellesskapet. Rådighet over fellesarealer i borettslag og eierseksjonssameier 35

19 3. MULIGHETEN FOR Å GI ENKELTE BEBOERE EN ENERETT TIL BRUK AV FELLESAREALENE På samme måte som boligselskapet kan nekte beboer alene å benytte deler av fellesarealet, kan boligselskapet velge å gi beboer en slik særrett. I eierseksjonssameier må midlertidig enerett til bruk av fellesarealer vedtektsfestes, og dette er en beslutning som ligger til sameiermøtet. I borettslag finnes det ikke tilsvarende regler for hvordan en slik særrett skal besluttes. Det må derfor kunne besluttes av så vel styret som generalforsamlingen. Pass allikevel på at enkelte beslutninger alltid ligger til generalforsamlingen, jf. borettslagsloven 8-9 første ledd. Nedenfor gis det noen rettesnorer for boligselskapet som kan være nyttig å iaktta, før beslutningen om å gi beboer enerett til å benytte fellesarealer tas. Det er også viktig å være klar over at som utgangspunkt er ikke denne typen rettigheter evigvarende. De kan endres, omfordeles eller oppheves på samme måte som de ble vedtatt. 4. RETNINGSLINJER FOR BOLIG- SELSKAPETS VURDERING AV OM BRUK SKAL TILLATES Dersom boligselskapet får seg forelagt søknad fra beboer om å benytte fellesarealer på en bestemt måte, bør boligselskapet være oppmerksom på følgende: Strider tiltaket det søkes om, mot gjeldende lov, vedtekter, ordensregler eller tidligere sameiermøte- eller generalforsamlingsvedtak? Er det en beslutning som etter lov eller vedtekter må treffes av generalforsamlingen/ sameiermøtet? Gir tiltaket en beboer en urimelig fordel på bekostning av andre beboere? Kan tiltaket gi grunnlag for en praksis, slik at det blir vanskelig å nekte andre beboere å gjennomføre samme tiltak? 5. OPPSUMMERING Dersom enkelte beboere gis særrett til å disponere deler av fellesarealene, bør beslutningen være gjennomtenkt. Og gis det først en slik rett, bør det i alle fall følge med retningslinjer for bruken, gjerne som en del av ordensreglene for resten av boligselskapet, eller som et eget sett ordensregler for bruk av hager, gårdsrom eller andre fellesrom. Retningslinjer for bruk gir større grad av forutsigbarhet for beboerne og kan virke preventivt på konflikter mellom beboerne, samtidig som det gir fellesskapet en viss kontroll med bruken av arealene. Det kan være nyttig å søke juridisk bistand ved utformingen av slike regler. Dersom enkelte beboere gis særrett til å disponere deler av fellesarealene, bør beslutningen være gjennomtenkt. 36 Rådighet over fellesarealer i borettslag og eierseksjonssameier Rådighet over fellesarealer i borettslag og eierseksjonssameier 37

20 Dugnad i borettslag og eierseksjonssameier Av advokatfullmektig Kristine Andersen Aasgaard Kristine Andersen Aasgaard er advokatfullmektig i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, Buskeruds ledende advokatfirma. Hun har spesialisert seg på borettslagsog eierseksjonsrett. Hun jobber også med generell kontraktsrett og bygg- og entrepriserett. 1. INNLEDNING I de aller fleste boligselskaper forutsettes det at deler av vedlikeholdsarbeidet gjennomføres på dugnad. Særlig om våren er det vanlig at fellesarealer ryddes, renskes og kanskje påføres et malingsstrøk. I flere boligselskaper møter likevel bare et fåtall beboere (sameiere/andelseiere) opp på dugnaden. Da oppstår ofte spørsmålet om beboerne kan pålegges å delta på dugnaden, eventuelt om de som ikke møter opp, kan ilegges bøter. Dette er tema for denne artikkelen. I tillegg skal det kort gjøres rede for boligselskapets ansvar dersom det oppstår skader i forbindelse med dugnaden. 2. KAN BEBOER PÅLEGGES Å DELTA PÅ DUGNAD, EVENTUELT ILEGGES BOT DERSOM HAN IKKE DELTAR? Lovens utgangspunkt er klart: Styret kan ikke pålegge beboer å delta i dugnadsarbeid. Det ligger ikke innenfor styrets kompetanse å pålegge beboer slik arbeidsplikt. Dette innebærer likevel ikke at regler om dugnadsplikt som er vedtatt på generalforsamlingen/sameiermøtet eller inntatt i vedtekter eller ordensregler, er ulovlige. Slike regler kan være et nyttig og effektivt virkemiddel for å få flere beboere til å møte på dugnaden. Det ulovlige ligger i håndhevelsen av slike regler. Boligselskapet kan ikke tvinge beboer til å møte på dugnaden, og det er heller ikke et mislighold av beboers plikter om han lar være å møte på dugnaden. Dugnad må baseres på frivillighet. Uavhengig av om boligselskapet har bestemmelser om dugnadsplikt, bør styret oppfordre til deltakelse på dugnaden, og varsle om dugnaden i tide slik at beboerne gis anledning til å delta. Dugnaden er en fin arena for å skape et trivelig bomiljø. Styret bør derfor sørge for at dugnaden planlegges med dette i bakhodet, og for eksempel tilby enkel servering til de som møter opp. Det er heller ikke anledning for boligselskapet til å gi bøter til en beboer som ikke møter på dugnaden, men vedlikehold av fellesarealer er en kostnad som skal fordeles på alle beboere. I stedet for å bøtelegge de som ikke møter, er det en mulighet å gi beboere som deltar på dugnaden, en kompensasjon. Arbeidet de utfører, vil normalt spare boligselskapet for felleskostnader, og det er derfor rimelig å gi kompensasjon for deltakelse. Praktisk kan dette gjennomføres ved at det fastsettes en sum for deltakelse, for eksempel at alle beboere som møter, får kr 500. Forutsetningen må være at dette gjøres kjent for alle beboere, og at alle beboere får samme tilbudet. 3. HAR BOLIGSELSKAPET ANSVAR FOR SKADER SOM OPPSTÅR UNDER EN DUGNAD? Det kan tenkes at det oppstår skader både på person og ting under en dugnad; en bil blir truffet av en grein, eller en person skades ved kutting av en busk. Deltakerne på dugnaden er ikke ansatt i boligselskapet, og boligselskapet kan derfor ikke komme i ansvar etter arbeidsmiljølovens regler. Boligselskapet kan likevel bli ansvarlig etter vanlige erstatningsrettslige regler. Styret må derfor organisere dugnadsarbeidet forsvarlig og sørge for at deltakerne ikke pålegges oppgaver som skulle vært utført av folk med særskilt kompetanse. Dersom dugnaden organiseres på en uforsvarlig måte, og skadene som oppstår, kan føres tilbake til dette, vil boligselskapet kunne holdes erstatningsansvarlig for skadene. Vær oppmerksom på at skader som oppstår som følge av uaktsomme handlinger under dugnaden, kan være dekket av boligselskapets forsikring. Slike skader bør derfor alltid meldes forsikringsselskapet kort tid etter at de oppstod. 4. OPPSUMMERING Som det fremgår over, er det få virkemidler boligselskapet har til rådighet dersom beboerne ikke ønsker å delta på en dugnad. Som en oppsummering gis noen tips boligselskapet bør tenke på i forkant av en dugnad; Dugnad er frivillig. Planlegg og varsle dugnaden i god tid. Sørg for forsvarlig organisering, og meld eventuelle skader under dugnaden til forsikringsselskapet så fort som mulig. Gjør dugnaden til en sosial aktivitet. Lovens utgangspunkt er klart: Styret kan ikke pålegge beboer å delta i dugnadsarbeid. 38 Dugnad i borettslag og eierseksjonssameier Dugnad i borettslag og eierseksjonssameier 39

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning. Landbruksunntaket for innløsning

Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning. Landbruksunntaket for innløsning Tomtefeste Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring Festeavgift regulering Forlengelse av festeforhold Innløsning Landbruksunntaket for innløsning Hva er tomtefeste? en kort innføring Leie av

Detaljer

Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning

Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning Tomtefeste Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring Festeavgift regulering Forlengelse av festeforhold Innløsning Hva er tomtefeste? en kort innføring Leie av grunn til hus: En ordning der en

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer

Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR A. Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co

Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR A. Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR- 2017-1073 A Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co Kort om faktum: Saken gjelder kjøp av tolv år gammel bolig i Stavanger Kjøpesum kr. 5 190 000,- Kort

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes igang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Foto: Colourbox Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE. Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Viktig at dere kjenner lovens regler.

HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE. Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Viktig at dere kjenner lovens regler. HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Godt betalte oppdrag! Viktig at dere kjenner lovens regler. Virkeområde m.m. Håndverkertjenesteloven regulerer avtaler

Detaljer

eiendom HVA KAN DU FORVENTE DEG AV DIN NYE BOLIG? BOLIGSELGERFORSIKRING - NØKKELEN TIL EN TRYGG BOLIGHANDEL

eiendom HVA KAN DU FORVENTE DEG AV DIN NYE BOLIG? BOLIGSELGERFORSIKRING - NØKKELEN TIL EN TRYGG BOLIGHANDEL eiendom HVA KAN DU FORVENTE DEG AV DIN NYE BOLIG? BOLIGSELGERFORSIKRING - NØKKELEN TIL EN TRYGG BOLIGHANDEL ANSVAR OG RISIKO De fleste eiendommer selges i dag as is. Dette forbeholdet betyr at når du som

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Tomtefesteloven etter Lindheimdommen. Førstelektor Børge Aadland

Tomtefesteloven etter Lindheimdommen. Førstelektor Børge Aadland Tomtefesteloven etter Lindheimdommen Førstelektor Børge Aadland Innledning Rettstilstanden før Lindheimdommen Rett til forlenging 33 I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/1324-0 Arkiv: 32/2/26 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 03.06.2015 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Risøya gnr. 32 bnr. 2 fnr. 26

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i HR-2018-203-U, (sak nr. 2017/2225), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Eiendomsskatt på festetomter

Eiendomsskatt på festetomter 1 Eiendomsskatt på festetomter KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum Revidert per 1. januar 2017 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/1619-2 Arkiv: 16/997 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 05.09.2016 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Sjursundholmen, Vardøya 50, parsell

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410 Praksis vedrørende salg av festetomter 1. Innledning FeFo sin praksis i dag innebærer at fester kan få kjøpe boligtomta med en gang den er bebygd. Det normale for en grunneier er å følge tomtefestelovens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.06.2016 Arkivsaksnr: 2014/5651 Klassering: 611 Saksbehandler: Kari Elisabeth Nordgård FASTSETTELSE AV PRINSIPPER FOR JUSTERING AV FESTEAVGIFT

Detaljer

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER Eiendomsmeglers solidaransvar med selger Publisert 2011-03-01 22:51 Foto: Illustrasjonsbilde EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER En oversikt over boligkjøpers mulighet til å fremsette krav overfor eiendomsmegler,

Detaljer

Avvikling av tomtefeste.

Avvikling av tomtefeste. Avvikling av tomtefeste. Særlig om verdsettelsesspørsmål ved offentligrettslige restriksjoner Miriam Skag 1. Introduksjon Den faktiske situasjonen: Tomtefestet skal avvikles - Kontraktsperioden er utløpt

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI

PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en del endringer i plan- og bygningsloven som gjør at mange tiltak blir unntatt søknadsplikt. Kvænangen

Detaljer

Kjøpekontrakt Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune

Kjøpekontrakt Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes i gang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Utdrag fra Dibk (direktoratet for byggkvalitet) informasjonsside.

Detaljer

ALT DU VIL VITE OM EIERSKIFTEFORSIKRING

ALT DU VIL VITE OM EIERSKIFTEFORSIKRING Eierskifteforsikringsbrosjyre - 01/01/12 Filipstad Brygge 1, P.b. 1351 Vika, 0113 Oslo. Telefon: 24 13 17 70 Telefax: 24 13 17 97 Mail: eierskifte@protectorforsikring.no. Web: www.protectorforsikring.no

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NOU 2013:11 FESTEKONTRAKTER OG FOLKERETT

HØRINGSUTTALELSE - NOU 2013:11 FESTEKONTRAKTER OG FOLKERETT ~..., STATSBYGG 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: l\.fette Bahr Bugge, 22 95 44 58 07.01.201 4 201302385-2

Detaljer

Advokater nabotvister

Advokater nabotvister Advokater nabotvister Publisert 2013-09-18 23:14 Eiendomsadvokatene på Tjuvholmen - advokater som er spesialister på nabotvister og naborett. Du er velkommen til å kontakte en advokat hos oss dersom du

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Hva kan bygges uten søknad fra 1. juli 2015?

Hva kan bygges uten søknad fra 1. juli 2015? Endringer i byggesaksforskriften Hva kan bygges uten søknad fra 1. juli 2015? Kjetil Pedersen, rådgiver byggesaksavdelingen Overordnede mål med lovendring Regjeringen vil at bygging skal skje Enklere Billigere

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2014/2705-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr

Detaljer

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 887/2017 for Boligtvistnemnda 02.02.2017 Saken gjelder: Reklamasjon på helningsavvik i himlinger --------------------------------------------------- 1. Sakens faktiske sider Avtalen mellom

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Reklamasjon på seksjon og fellesarealer. Advokat Morten Fæste Huseiernes Landsforbund

Reklamasjon på seksjon og fellesarealer. Advokat Morten Fæste Huseiernes Landsforbund Reklamasjon på seksjon og fellesarealer Advokat Morten Fæste Huseiernes Landsforbund Lovverket Bustadoppføringslova (lov av 13 juni 1997 nr 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m.) Avtaler

Detaljer

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Advokat Jarle W. Holstrøm j.holstrom@haavind.no Problemstilling Grunneier og bortfester arealer eierskapet

Detaljer

Protokoll i sak 674/2012. for. Boligtvistnemnda 27.02.13. Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------

Protokoll i sak 674/2012. for. Boligtvistnemnda 27.02.13. Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------ Protokoll i sak 674/2012 for Boligtvistnemnda 27.02.13 Saken gjelder: Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 9. april

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1

Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1 Bakgrunn Tomtefeste Svært lønnsomt for bortfester Lite attraktivt for fester av Professor Terje Rein Hansen, Norges Handelshøyskole 1 Vi har i overkant av 200.000 tomtefesteforhold i Norge, hvorav omlag

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Inger Johanne og Knut Arne Hovdal Svenskhalla 7633 FROSTA Deres ref: Vår ref: TONTYH 2016/4183 Dato: 13.06.2017 Sakstype: Delegert byggesak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter kalt selger og Selger: Rissa kommune

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener? Rettslig utgangspunkt

Detaljer

KJØPEKONTRAKT Eiendom

KJØPEKONTRAKT Eiendom KJØPEKONTRAKT Eiendom MELLOM SØR-ODAL KOMMUNE OG VEDR. Gnr. 41 bnr. 517, Skarnes i Sør-Odal kommune Denne Avtalen er inngått mellom: SELGER: (heretter benevnt Selger) Navn Sør-Odal kommune Orgnr. Adresse

Detaljer

KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG.

KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG. KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG. Men... ansvaret ditt som selger gjelder hele eiendommen; både forhold i og utenfor boligen. Det reklameres over naboforhold,

Detaljer

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Garasje og bod Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Når du skal bygge frittstående garasje, bod eller lignende er det tre ulike kategorier som er aktuelle.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4552 10.2.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4552 10.2.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4552 10.2.2003 EIERSKIFTE Borebilleangrep i bjelkelag avh.l. 3-9. Ved kjøpekontrakt av 28.4.00 kjøpte kjøper en enebolig for kr 2,1 mill med overtagelse 1.7.00. Eiendommen

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Protokoll i sak 890/2017. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 890/2017. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 890/2017 for Boligtvistnemnda 06.04.2017 Saken gjelder: Reklamasjoner vedrørende loddavik baderoms vegg. -------------------------------------------------------------- 1. Sakens faktiske

Detaljer

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler 1. Bakgrunnen for malene Plan- og bygningsmyndigheten skal påse at plan- og bygninglovgivningen overholdes i kommunen etter

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

Protokoll i sak 629/2011. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 629/2011. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 629/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Reklamasjon på størrelse på biloppstillingsplass i felles garasje ------------------------------------ I denne saken er det flere "forbrukere".

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 627/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Krav om prisavslag for arealtap - bolig ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren markedsfører et

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2259), sivil sak, anke over dom, C (advokat Johan G. Bernander til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2259), sivil sak, anke over dom, C (advokat Johan G. Bernander til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1073-A, (sak nr. 2016/2259), sivil sak, anke over dom, A B Protector Forsikring ASA (advokat Jarl R. Henstein) mot C D (advokat Johan

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Parter Kjøper Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Selger Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstaver

Detaljer

AVTALE SALG AV FESTERETT

AVTALE SALG AV FESTERETT AVTALE SALG AV FESTERETT Mellom Sjusjøen tomteutvikling AS org.nr. 916 947 380 Adresse: Postboks 295 2612 Sjusjøen Telefon: 62 35 51 90 som Selger og Navn: f.nr. xxxxxx xxxxx Eierandel: Navn: f.nr. xxxxxx

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08 KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08 Saken omhandler: Fukt- og råteskader i vegger og i bærende konstruksjoner. Selgers rettingsadgang etter avhl. 4-10. Eiendom oppført i 1965,

Detaljer

Reklamasjoner, garantier og mangler

Reklamasjoner, garantier og mangler Reklamasjoner, garantier og mangler Grunnleggende i forb med reklamasjonsbehandling Skriv, ikke tenk. Ta kopi. Arkiver Vær sikker på at det kommer frem. 1 Utfordringer Forbrukervernlovgivningen er knalltøff

Detaljer

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo En av de mest vanlige nabotvistene er trær, busk og hekk i nabogrensa, til sjenanse for naboen. Av adv.flm. Morten Stenheim morten@advokatsylte.no Fritt frem på

Detaljer

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15 FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER Overordnede mål Regjeringen vil at bygging skal skje Enklere Billigere Raskere Flere tiltak unntas søknad, men bygging skjer på eget ansvar Plan- og bygningslovens status

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Deres ref: Vår ref: 2009/2297 Vår dato: 19.05.2009 Arkivnr: 423.1 Advokatkontoret Nordenfjeldske

Detaljer

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge leveres av Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge Eksklusiv avtale om rettshjelpsforsikring Oppstart 1. januar 2016 Styret i Rørentreprenørene Norge har nylig vedtatt en strategiplan. Et av foreningens

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

Unnlatelse å følge opp ulovlige

Unnlatelse å følge opp ulovlige Line Therese Flåtten Unnlatelse å følge opp ulovlige tiltak Foto: Carl Erik Eriksson Plikten til å forfølge det ulovlige forhold Hovedregelen 32 1 Pålegger kommunen å forfølge overtredelser av bestemmelser

Detaljer

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen.

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. Page 1 of 6 Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. + Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar (mailto:per@oklandco.no)

Detaljer

Salgs- og leveringsbetingelser

Salgs- og leveringsbetingelser Salgs- og leveringsbetingelser Disse salgs- og leveringsbetingelsene gjelder for avtale om kjøp av kjøkken, garderobe, bad mv. («Varene») mellom Strai Kjøkken AS («Selger») og forbrukerkjøper («Kunden»).

Detaljer

Husleieloven. Jus for nyansatte Oslo desember Elisabeth Aas Nilsen, advokat i NBBL

Husleieloven. Jus for nyansatte Oslo desember Elisabeth Aas Nilsen, advokat i NBBL Husleieloven Jus for nyansatte Oslo 6.- 7. desember 2016 Elisabeth Aas Nilsen, advokat i NBBL Hva er husleie? Avtale om bruksrett til husrom mot vederlag. Eksempler på forhold faller utenfor: avtale om

Detaljer

Avtale om tjenester på fast eiendom

Avtale om tjenester på fast eiendom Avtale om tjenester på fast eiendom Avtalen gjelder arbeidsavtale mellom yrkesutøver og privat forbruker om endring eller reparasjon av fast eiendom som hovedsakelig benyttes til personlig bruk for forbrukeren.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201119335/11 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Namsos prestegard - tilbud frivillig innløsning av festetomt - gnr. 17, bnr. 3, festenr. 130

Namsos prestegard - tilbud frivillig innløsning av festetomt - gnr. 17, bnr. 3, festenr. 130 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2011/6758-4 Saksbehandler: Randi Henden Tranås Saksframlegg Namsos prestegard - tilbud frivillig innløsning av festetomt - gnr. 17, bnr. 3, festenr. 130 Utvalg

Detaljer

Protokoll i sak 687/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Reklamasjon på skjevheter i vegger stue/gang ------------------------------------

Protokoll i sak 687/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Reklamasjon på skjevheter i vegger stue/gang ------------------------------------ Protokoll i sak 687/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Reklamasjon på skjevheter i vegger stue/gang ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16. februar

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

Saksnr.: /17 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Saksnr.: /17 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Saksnr.: 201531156/17 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 05.04.2016

Detaljer

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company 1. Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD

BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD Sakstittel: Gbnr 14/4 - Vei Tiltakshaver: Ragnar Karsten Remme Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler:

Detaljer

Avtale om tjenester på løsøre

Avtale om tjenester på løsøre Avtale om tjenester på løsøre Avtalen gjelder arbeidsavtale mellom privat forbruker og yrkesutøver om forundersøkelse, rådgivning eller reparasjon av løsøre som hovedsakelig benyttes til personlig bruk

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innledning Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

KJØPEKONTRAKT- MOLO I SØR-ROLLNESFISKERIHAVN

KJØPEKONTRAKT- MOLO I SØR-ROLLNESFISKERIHAVN KJØPEKONTRAKT- MOLO I SØR-ROLLNESFISKERIHAVN Mellom Selger: Staten, v/samferdselsdepartementet v/kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Org.nr: 874 783 242 heretter kalt selger og Kjøper: lbestad kommune

Detaljer

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Magne Frøyen Janaveien

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. 17/5/216 Solbakken 9 - Overtredelsesgebyr for ulovlig oppført forstøttningsmur langs veg.

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. 17/5/216 Solbakken 9 - Overtredelsesgebyr for ulovlig oppført forstøttningsmur langs veg. Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/7279-13 Saksbehandler: Stein Arve Hagen Saksframlegg 17/5/216 Solbakken 9 - Overtredelsesgebyr for ulovlig oppført forstøttningsmur langs

Detaljer