SKI SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 SKI SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1. HVA ER MOBBING? En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det gir mening å kategorisere mobbing i to hovedgrupper; direkte og indirekte mobbing. Mens den direkte mobbingen består av forholdsvis åpne angrep på offeret, har den indirekte mobbingen gjerne til hensikt å få andre til å mislike offeret ved bruk av mer skjulte metoder. De vanligste formene for direkte mobbing er slag, spark, dytting, lugging og spytting åpne, nedsettende og/eller sårende utsagn De vanligste formene for indirekte mobbing er løgner og/eller falske rykter i form av direkte utsagn, SMS og/eller lappesending utestengelse fra sosiale aktiviteter og fellesskap nonverbal mobbing 2. MULIGE KJENNETEGN VED MOBBEOFRE OG MOBBERE Elever som blir utsatt for mobbing kan i følge Dan Olweus hovedsakelig inndeles i to: 1. Passive og underdanige mobbeofre 2. Provoserende mobbeofre De passive og underdanige mobbeofrene er den klart største gruppen av elever som blir mobbet (om lag 80 85%). Slike elever har svært sannsynlig ett eller flere av følgende kjennetegn: De er snille, forsiktige, følsomme og tar kanskje lett til tårene. De er usikre med liten selvtillit (negativ selvoppfatning). Hvis de er gutter, er de ofte fysisk svakere enn sine klassekamerater, og særlig mobberne, og de liker ikke å slåss. De har få eller ingen venner. De kan være redde for å slå seg/ skade seg. De har lettere for å omgås voksne enn andre barn. De provoserende mobbeofrene har ofte ett eller flere av følgende kjennetegn: De er hissige og forsøker gjerne å ta igjen hvis de har blitt angrepet eller forulempet, men ofte uten særlig suksess. 1

2 De er rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige. En del av disse elevene kan karakteriseres som hyperaktive (urolige, impulsive, rastløse med konsentrasjonsvansker etc.). En del av disse elevene kan ha lese- og skrivevansker. På grunn av sin ofte irriterende atferd blir de ofte mislikt også av voksne, for eksempel av læreren. De kan selv forsøke å mobbe svakere elever (og kan da selv oppgi at de er både offer og mobber i spørreskjemaundersøkelsen eller ved intervju). Elever som mobber andre elever har sannsynligvis ett eller flere av disse kjennetegnene: De har en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin. De har en mer positiv holdning til vold enn elever flest. Hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene. De er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser (frustrasjoner). De har vanskelig for å underordne seg regler. De virker tøffe og frekke og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet. De er ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre. De er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner. (Olweus: 2001) 3. SKI SKOLES KLASSEREGLER MOT MOBBING Elevene i 1. klasse bruker stopp-regelen i forhold til mobbing. Dersom en elev utsettes for en handling som er uønsket, setter han/hun hånden frem og sier stopp!. De(n) andre eleven plikter da å stanse. Elevene fra klasse har like regler mot mobbing. De henger i alle klasserom og snakkes regelmessig om i klassemøter, skolens time og elevråd gjennom hele året. Reglene med sentrale begrunnelser følger : 1. Jeg skal ikke mobbe andre. Definisjon av mobbing er viktig. Den enkelte skal ha rett til å avgjøre hva som er uønsket atferd mot ham/ henne. Nulltoleranse (mobbing er aldri lov!) Elevene har rett til å føle seg trygg på at en ikke skal bli mobbet på skolen. 2. Jeg skal hjelpe elever som blir mobbet. Vi har plikt til å ta de(n) svake sin side. Det er mange måter å hjelpe en som blir mobbet på (inkludering, oppmuntring, trøst, si fra om etc.). 2

3 3. Jeg skal også være sammen med elever som lett blir alene. Hvis en spør om å få være med å leke, skal vi alltid svare ja. Hvis flere spør om å få være med, kan vi svare nei hvis vi er midt i en lek. Hver enkelt skal tilby elever som lett blir alene å være med på lek, men også ha respekt for at det av og til kan være gode grunner for at noen vil gå alene. 4. Hvis jeg eller noen andre blir mobbet, skal jeg fortelle det til klassestyreren eller en annen voksen på skolen/sfo og hjemme. Det er en plikt å si fra til voksen. (På samme måte er det den voksnes plikt å reagere på alle henvendelser om mulig mobbing!) Det er aldri sladder å si fra om mobbing! 4. KLASSEMØTER Vi betrakter klassen som utgangspunktet for all vekst i skolesamfunnet. Det er der elevene skal få sin grunnleggende tilhørighet og trygghet. Sentralt i arbeidet med å skape denne tryggheten står klassemøter. Her gir vi oss tid til å prate sammen, lytte til hverandre og dele det som opptar oss med andre. Vi legger stor vekt på at positive handlinger blir verdsatt i form av positiv respons. Klassemøtene er ellers et godt barometer på atmosfæren i klassen (Neumann: 2001). Dan Olweus påpeker at lærere som bruker klassemøter i arbeidet mot mobbing oppnår en større reduksjon av elevmobbing enn lærere som ikke bruker dette. Ved Ski skole skal alle klassestyrere ha regelmessige klassemøter (min. hver 14. dag), der mobbing inngår som fast post på agendaen. I forhold til mobbing kan klassemøter være et naturlig forum for samtaler som effektivt kan motvirke mobbetendenser og annen uønsket atferd på et tidlig stadium før de har antatt dramatiske proporsjoner. en arena for systematisk oppfølging og vurdering av de sosiale relasjonene i klassen. med på å skape betydelig gruppepress på elever som har tendenser til å mobbe andre. (Olweus: 2001) Lesing av litteratur er en god innfallsvinkel til å utvikle barns evne til å leve seg inn i andre menneskers liv. Klassemøter er en av flere utmerkete arenaer for bearbeiding av det en i fellesskap har lest enten det skjer i form av samtaler eller rollespill. (Ski bibliotek er behjelpelige med å gi tips om relevant litteratur.) I klassemøter lærer vi alle noe om oss selv, og at andre kan reagere forskjellig fra oss. Vi ser at å snakke sammen ikke bare er et spørsmål om ord, men at kroppen, ansiktet og tonefallet forteller like mye om hva vi føler og mener. (Svært relevant i forhold til mobbing). 3

4 Organisering og ledelse av klassemøtene Elever og klassestyrer sitter i ring eller halvsirkel. Holdes med jevne mellomrom, kortere og hyppigere jo yngre barna er. Klassestyreren er den naturlige lederen av gruppen. Viktig å ha klare kjøreregler fra starten. Viktig å sørge for at også synspunktene til blyge og tilbaketrukne elever kommer frem. Direkte henvendelser. Få elevene til å bruke jeg-form, trene dem i å si klart og tydelig hva de tenker, føler og mener. Ofte en fordel å ha møtene på et bestemt tidspunkt. 5. KLASSETEMP klassene ved Ski skole skal siste uken i hver måned ta klassetempen. Den gir klassestyrerne og ledelsen ved skolen verdifull informasjon om mobbing, trivsel og elevenes arbeidsinnsats. Dersom elevenes svar tyder på at mobbing eller annen mistrivsel forekommer, skal klassestyrerne ta hånd om disse forholdene i klassemøter og/ eller ved individuelle samtaler (jf. vedlegg). 6. TILSYN Tilsyn er viktig for å forebygge mobbing. Spørreundersøkelsen vi gjennomførte i 2001, viser at en stor del av mobbingen på Ski skole skjer i skolegården. I lys av dette har vi inndelt skoledagen slik at småtrinnet (1. 4. klasse) og mellomtrinnet (5. 7. klasse) har friminutt på ulike tidspunkter. Det gir alle barna mer plass å leke på, bedre tilgang til de forskjellige apparatene og banene, og det gir de voksne bedre oversikt over barna. Retningslinjer for tilsyn: Alle som har tilsyn skal bruke gule refleksvester. Det er viktig å komme ut til inspeksjon så raskt som mulig. Inspiserende lærere må spre seg, slik at vi til sammen har god oversikt over hele skoleplassen. Tilsynslærer skal til enhver tid vurdere elevenes lek og gripe inn / melde fra hvis leken blir voldsom og farlig. Det er viktig at vi som voksne griper inn når elever bruker stygt og/eller nedsettende språk og ved annen antisosial atferd. Tilsynslærer skal forsøke å bidra til at elever som trenger det blir aktivisert i positiv lek og fellesskap i friminuttene. 4

5 7. FAMILIEGRUPPER Kapittel 10 i Olweus kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd handler om tilhørighetsgrupper. Ideen om tilhørighetsgrupper er mer orientert mot de sosiale relasjonene i klassen enn mot skolerelaterte prestasjoner og resultater. Et viktig utgangspunkt for å organisere klassen i tilhørighetsgrupper er en tro på at elevene opplever større trygghet, trivsel og tilhørighet til en enhet som er mindre enn klassen. På Ski skole har vi lang og god erfaring med familiegrupper. Som navnet tilsier, er det ikke bare barna som organiseres i grupper; foreldrene trekkes også med. Bedre medspillere enn foreldrene kan skolen ikke få. Dette må vi utnytte maksimalt. Målet med og følgene av familiegruppene kan skisseres slik: De involverte partene blir bedre kjent med hverandre elev - elev elev - voksen voksen - voksen trygghet trivsel tilhørighet Et godt læringsmiljø Hva er familiegrupper? Familiegrupper er en bestemt måte å dele klassen inn i grupper på. Gruppedelingen er fast over lang tid, på Ski skole ofte et helt skoleår. Læreren bestemmer gruppesammensetningen. Som hovedregel skal hver gruppe bestå av omtrent like mange gutter som jenter. Bestevenner og tvillinger fordeles i hovedsak på hver sin gruppe. Klassen deles i grupper på 4-6 elever. Det er ønskelig at gruppene sitter sammen i klasserommet i store deler av året, slik at de kan se ansiktene til hverandre. Gruppen kan for eksempel ha forskjellige fargenavn, og hvert enkelt barn har sin faste plass. Hvordan starte opp med familiegrupper? 1. Lærer setter seg inn i hva familiegrupper er. Les for eksempel Barbro Goldinger Familiegrupper i skolen. Sinnets helse 5/95 s.8.13: Skirdal, Finholt, Sørensen Familiegrupper en utfordring til samarbeidet skole/hjem. 5

6 Kap. 10 i Olweus kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd. 2. Møte med klassekontaktene, gjerne felles for trinnet. Klassekontaktene informeres om familiegrupper som en del av forberedelsen til første foreldremøte. En forsøker å få en av klassekontaktene eller de andre foreldrene til å presentere dette på det påfølgende foreldremøtet. 3. På foreldremøte Informasjon om familiegrupper (gjerne fra en forelder med erfaring på området). Lysarkene som er lagt ved denne planen kan brukes. 4. Praktisk gjennomføring Lærer deler klassen i grupper. Foreldre avtaler besøk/treffpunkt utenom skoletid for sin gruppe. Datoer leveres lærer. Årskalender for alle gruppetreffene henges opp i klassen. Gruppene får fortelle litt fra gruppetreffene, ev. tegne/ skrive. Gruppetreff avholdes. Etter at den ytre rammen er lagt, begynner arbeidet i familiegruppene. Elevene må trene seg i å ta hensyn til hverandre, akseptere hverandres ulikheter og gi uttrykk for hva man mener. Gruppemøter og loggskriving er gode arbeidsmåter her. Gruppesjefjobben går på omgang. Den kan innebære både praktiske oppgaver og å legge fram gruppas mening eller resultat. Familiegrupper er ikke bare et samarbeide elevene imellom på skolen, foreldrene trekkes også med. Når foreldrene kommer på foreldremøte, setter de seg på barnas plass i klasserommet. Gruppesamtaler gjør at flere blir aktivisert og foreldre blir bedre kjent. Foreldrene blir oppfordret til å gjøre noe i fritiden sammen med barna i sin familiegruppe for eksempel en gang i året. For en gruppe på 5 elever vil det da resultere i 5 gruppetreff i løpet av skoleåret. Barna i gruppa får være sammen mange ganger på mange forskjellige steder, mens belastningen på den enkelte familie er liten. Eksempler på aktiviteter kan være: Tur i skogen, bli med hjem og spille spill, bygge med lego, drikke kakao på en kald dag, bake boller Mulighetene er mange, men gjør det enkelt! 6

7 8. SKOLENS RUTINER I MOBBESAKER Ved mistanke om eller kjennskap til mobbing skal vi ved Ski skole gjøre følgende: Kontaktlærer informerer skolens ledelse. Skolen kartlegger fakta i den konkrete saken. Systematiske observasjoner av eleven i ulike situasjoner Spørre kolleger om hjelp til å observere eleven ute i friminuttene Samtaler med eleven og foresatte Eventuelt foreta sosiometriske undersøkelser, intervjuer og trivselsundersøkelser Kartleggingen vil vise Eleven blir ikke mobbet Eleven blir mobbet Samtale med eleven som blir utsatt for mobbing. De foresatte er også med. Nå skal du slippe å bli mobbet mer. Dette skal vi sette en stopper for! Avtale med eleven at han/ hun skal melde fra umiddelbart både hjemme og på skolen dersom noe skjer igjen. Avtale videre oppfølging Klassestyrer må dokumentere hele prosessen med referater eller loggbok. Rektor informeres. Samtale med mobberen(e) og deres foresatte Klassestyrer (gjerne med deltakelse av en av skolens ledere) dokumenterer mobberens deltakelse. Skolens holdning om at vi ikke aksepterer mobbing i noen form må fremføres med alvor og tyngde. Det er viktig å gjøre klart at møtets viktigste målsetning er å få slutt på mobbingen. Klassestyrer gjør klart at han/ hun vil følge opp saken gjennom observasjoner og samtaler. Klassestyrer orienterer om konsekvenser som vil bli iverksatt dersom mobbingen ikke opphører ( time-out, utestengelse fra friminutt, annet bortfall av privilegier). Slike reaksjoner må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Møtet bør munne ut i en avtale med mobber og dennes foresatte. Dato for oppfølgingsmøte fastsettes i avtalen Oppfølgingsmøte Svært alvorlige saker, som for eksempel straffbare forhold, vurderes i hvert enkelt tilfelle av rektor og andre offentlige instanser. I møte med foreldre til barn som blir mobbet eller som mobber skal vi på den ene side være tydelige og sørge for å stoppe mobbing, og på den annen side ta hensyn til og vise forståelse for at slike situasjoner oppleves vanskelige og sensitive. I kampen mot mobbing må vi ha i mente at foreldrene både til elever som blir mobbet og som mobber er våre viktigste medspillere. 7