INNSPEL TIL NY STORTINGSMELDING OM SJØMAT

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 313 Saksh. Hanson, Siri Saksgang Møtedato Fylkesutvalet INNSPEL TIL NY STORTINGSMELDING OM SJØMAT SAMANDRAG Ny stortingsmelding om sjømat er under utarbeiding. Visjonen for meldinga er Norge verdens fremste sjømatnasjon. I prosessen med meldinga har fiskeri- og kystdepartementet etablert ein web basert portal med oppfordring til alle om å komme med innspel. Stortingsmeldinga skal m.a. ta opp i seg problemstillingar frå arealutvalet si innstilling og innspel til denne og innspela til arbeidet med ny strategi for marin forsking og utvikling; Hav 21. Meldinga skal på offisiell høyring i Våren 2012 har fiskeri- og kystministeren gjennomført fleire samrådsmøte med næring, forsking og forvaltning. 17. mars var det samrådsmøte i Bergen i regi av Fiskeriforum Vest. Fiskeriforum Vest har utforma eit innspel til arbeide med Stortingsmeldinga som ligg ved. Denne saka presenterer mellom anna tema som vart tatt opp på samrådsmøtet og er Hordaland fylkeskommune sitt formelle innspel i utarbeidingsfasen. I denne saka vert det gitt innspel til Fiskeri- og kystdepartementet med ynskje om at viktige tema og initiativ innan marin sektor i Hordaland vert gitt merksemd i Stortingsmeldinga. Det gjeld mellom anna å styrke Bergen og Hordaland som marin FoU- og kompetanseregion for Hav og Helse ved å samle marin forsking på Marineholmen, etablere profesjonsstudium i fiskehelse ved UiB og å støtte søknaden om UNESCO Creative City of Gastronomy. Ein ynskjer vidare at det vert lagt til rette for berekraftig vekst i laksenæringa, forenkling av regelverk, gje kommunane insentiv til positiv tilrettelegging av areal og ha fokus på rekruttering og utdanning og er særleg oppteken av at fagskuletilbodet i Akvakultur i Fusa og Austevoll vert vidareført. To initiativ i regionen vert framheva som viktige for framskaffing av nytt råstoff til fiskefôr og foredling av fiskeråstoff. Dette er nasjonalt pilottestsenter for fôrteknologi og bioprosessering på Skaganeset i Sund kommune og nasjonalt testsenter for bruk av CO 2 til algeproduksjon på Mongstad. Det vert og rådd til å støtte ideen om å sette Noreg på kartet som marint kunnskapssenter ved å etablere eit internasjonalt marint informasjonssenter i Bergen for vitskap og næring.

2 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet er nøgd med at det vert utarbeid ei stortingsmelding om sjømat og vil gjennom m.a. samarbeid i den regionale partnarskapen stø opp under visjonen Noreg verdas fremste sjømatnasjon ved å styrke Hordaland og Vestlandet som leiande sjømatregion og marint hovudsete for kompetanse innan Hav og Helse. Vidare vil ein støtte visjonen om Bergen som nasjonal sjømatby gjennom m.a. kompetanseutvikling knytt til Sjømatsenteret sin verksemd på Fisketorget og støtte til å få Bergen opp som UNESCO Creative City of Gastronomy for sjømat og kystkultur 2. Fylkesutvalet ynskjer styrking av marin forsking knytt til kunnskapsmiljøa i Bergen og meiner det bør leggjast opp til samlokalisering av Havforskingsinstituttet med dei andre marine forskingsinstitusjonane på Marineholmen slik at ein får eit nasjonalt og internasjonalt senter for forsking på Hav og Helse. Det bør vidare etablerast eit Akvamedisinsk senter for forsking og utdanning som inneheld eit profesjonsstudie i fiskehelse ved Universitetet i Bergen. 3. Fylkesutvalet ynskjer at næringa må få tilgang på produksjonsareal i sjø for å kunne auke verdiskapinga og for å oppnå miljømessig berekraft. Fiskeridepartementet bør legge opp til betre insentiv for kommunane som gjer det meir attraktivt å legge positivt til rette for havbruksverksemd. Det må vere fokus på utvikling av moderne verktøy for kunnskapsbase, forvaltning, overvaking og planlegging for havbruk (AkvaVis). 4. Fylkesutvalet ynskjer at det vert arbeid med forenkling av regelverk og at det vert vurdert om fylkeskommunane kan ha ein rolle ved å få større ansvar i havbruksforvaltninga. Hordaland ynskjer å verte eit nasjonalt pilotfylke for utvikling av eit heilskapleg forvaltningsregime. Regional plan for Sunnhordland vert foreslått som pilotplan for heilskapeleg planlegging for ein berekraftig havbruksnæring. 5. Fylkesutvalet meiner det må gjevast høve til utvikling av ny teknologi og nye oppdrettsformar ved at det setjast av meir forskingsmidlar. Det må etablerast løysingar for styrka bedriftsforsking, finansiering og risikoavlastning for grundarbedrifter. Det må leggjast til rette for betre koplingar mellom havbruk/fiskeri og reiseliv og utvikling av kvalitet, nettverk og kompetane på dette feltet. Lokale fiskemottak som kan sikre leveransar av fersk og kortreist sjømat, må få høve til å drive. 6. Fylkesutvalet ynskjer at det framleis må vere fokus på utdanning og rekruttering til marine næringar og at det vert god kopling mellom skular og næringa. Tilbodet for skular knytt til visningsanlegga for akvakultur bør styrkast. 7. Fylkesutvalet er oppteken av regional verdiskaping basert vidareforedling av lokalt råstoff og utvikling av nytt marint råstoff til fiskefôr. Ein ynskjer støtte til etablering av Skaganeset Marin Biopark og eit nasjonalt pilottestsenter for fôrteknologi og bioprosessering på Skaganeset i Sund kommune og støtte til etablering av eit nasjonalt pilottestsenter for utnytting av CO 2 til produksjon av mikroalgar på Mongstad. 8. Fylkesutvalet støtter ideen om å sette Noreg på kartet som marint kunnskapssenter ved å etablere eit internasjonalt marint informasjonssenter for vitskap og næring i Bergen som kan vise den omfattande forskingsaktiviteten i JPI Oceans. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Ny stortingsmelding om sjømat er under utarbeiding med 2012 som ramme. Visjonen for meldinga er Norge verdens fremste sjømatnasjon. I 2013 skal meldinga på offisiell høyring. I prosessen med meldinga har fiskeri- og kystdepartementet etablert ein webbasert portal med oppfordring til alle om å komme med innspel. Stortingsmeldinga skal m.a. ta opp i seg problemstillingar frå arealutvalet, Gullestadrapporten og innspel til denne og innspela til arbeidet med ny strategi for marin forsking og utvikling; Hav 21 Våren 2012 har fiskeri- og kystministeren gjennomført fleire samrådingsmøte med næring, forsking og forvaltning. 17. mars var statsråden møte i Bergen. Fylkesutvalet har gitt uttale til rapporten Effektiv og berekraftig arealbruk i havbruksnæringa Areal til begjær den Til arealutvalet sin rapport var fylkesutvalet oppteken av: At havbruksnæringa måtte få tid til omstilling dersom det vart innført soneinndelingar og produksjonstak og at fylkeskommunane vart invitert inn i prosessane. At regelverk kring akvakulturforvaltninga bør vere meir tydeleg og strømlinjeforma At det vert gitt støtte til utvikling av berekraftsindikatorar og handlingsreglar for havbruksnæring og at næringa vert trekt inn Å utvikla betre data- og grunnlag for avgjerd I brev til Fiskeri- og kystdepartementet 28. februar 2012 ga Hordaland fylkeskommune tilrådingar til HAV 21. Forskingsinnsats retta mot sjømat og helse og fiskehelse/fiskesjukdomar vart peika på som sentrale søyler for forskingsretta satsingsfelt. Vestlandsrådet gav sine innspel til Hav på vegne av dei fire Vestlandsfylka. I Vestlandsrådet sitt vedtak vart det m.a. fokus på kunnskap og forskingsinnsats knytt til: behov for ny marin forskingsstrategi, styrking av kunnskapsmiljøa på Vestlandet, utvikling av betre forvaltningsverktøy, område for matproduksjon i sjø, integrert akvakultur og nye artar, utnytting av fiskeavfall, berekraftig for, fiskehelse, ny teknologi, betre vilkår for bedriftsforsking gjennom SkatteFUNN, bio-raffinering av marint råstoff, dyrking av mikro- og makroalgar, helseeffektar av sjømat, kystfiskeri /reiseliv, sjømat /kultur og visningsanlegg. Til utarbeiding av saka har ein fått innspel frå Fiskeriforum Vest, Business Region Bergen, Nordhordland Handverk- og industrilag, Gode Sirklar/SINTEF og UiB /Bergen Marine forskingsklynge. Noreg - verdas fremste sjømatnasjon - Hordaland sin rolle og bidrag Hordaland ein leiande marin region i Noreg Sjømatnæringa og marin sektor har alltid vore og er ei stor og viktig næring i Hordaland og Bergensregionen og er særlig omtalt i Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland 2012: Hordaland er ein sterk fiskeriregion og eit nasjonalt kunnskapssenter innan viktige marine tema. Desse føremonane er grunnlag for styrka berekraftig marin næringsutvikling med mål om å etablere lønsame distriktsarbeidsplassar. Verksemdene i marin sektor opererer i hovudsak i ein internasjonal marknad som krev høg kompetanse og kontinuerleg innovasjon. Teknologiutvikling, berekraft og marknadstilpassa produksjon er derfor stikkord i ei framtidsretta næring. Hordaland samarbeider med dei tre andre Vestlandsfylka for koordinering av innsats innan marin sektor. Dette samarbeidet, VestMarin, vert leia av Hordaland i Særlege innsatsområde er utvikle og ta i bruk kunnskap om berekraft, optimal lokalisering og teknolog, leggje til rette for styrking og vidareutvikling av næringsklynger, møteplassar og kopling til FoU- og kunnskapsmiljø, fylkesovergripande og internasjonalt samarbeid, auka verdiskaping innan vidareforedling, 3

4 råstoffutnytting, ingrediensindustri og marin bioteknologi og utvikling av nisje- og tradisjonsprodukt, auka bruk av lokal sjømat, koplingar til reiseliv og lokal samfunnsutvikling og koplingar til andre matsatsingar. Målsettinga frå Strategisk næringsplan for Bergensregionen er å være en ledende kompetanseregion og global leverandør av høy kvalitet og marine produkt av betydning for helse og velferd. Business Region Bergen og Fiskeriforum Vest har gjennomført eit forprosjekt der ein har kartlagt og skildra det marine miljøet og utarbeid rapporten Sjømatklynga i Hordaland mai Rapporten viser at det er særlig innafor sal og oppdrett at ein finn dei marine verksemdene som gir størst omsetning. Den marine klynga omsetter for 31.5 mrd kroner og gire en verdiskaping på 6.4 mrd.kr. Dette utgjer 30% av verdiskapinga frå marin næring i Noreg. Tyngdepunktet finst i Bergen, Austevoll og Bømlo. Business Region Bergen, Fiskeriforum Vest og Hordaland fylkeskommune samarbeider med næringa og FoU-miljøa om marknadsføring, profilering av marin sektor samt legg til rette for kompetanseutvikling og innovasjon i marine verksemder. Norsk Sjømatsenter er etablert som eit nasjonalt kunnskapssenter på fisketorget i Bergen i samarbeid med Bergen kommune og næringa. Dette skal utviklast til eit utstillingsvindauge og formidlingssenter for sjømatnæringa. Bergen kommune og Fiskeriforum Vest arbeider for å få etablert Bergen som UNESCO Creative City of Gastronomy innan sjømat og kystkultur. Begge desse tiltaka vil gje bidrag til profilering av Bergen som nasjonal sjømatby og regionen som Noregs marine hovudsete. Marint forskingssenter for Hav og Helse på Marineholmen Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, NIFES, Uni Research, Helse Bergen med fleire utgjer i dag eit internasjonalt tyngdepunkt innan fiskehelse, marin klimaforsking, kunnskap om sjømat og helse, marin biologi og ressursforvaltning. Forskinga vert profilert gjennom Bergen Marine forskingsklynge. Desse miljøa er klare til å styrke og vidareføre denne nasjonale posisjonen som internasjonalt tyngdepunkt for marin forsking. Viktige pilarar for forsking i Bergensregionen er HAV og HELSE med stor breidde i tema; berekraftig havbruk, sjømat og helse, fiskehelse og fiskeri- og havbruksforvaltning. Ei ordning med t.d. Marin SFI vil kunne vere verktøy for spissing av innsatsen. Den marine forskinga ved UiB, Nansensenteret, UNI, NIVA og fleire FoU-fagmilø er no samla på Marineholmen. Samarbeid og samlokalisering av marin FoU vil gje synergiar mellom forskingsmiljøa og styrke kunnskapsutvikling og forsking regionalt og nasjonalt. Det er eit ynskje frå fleire miljø at det vert lagt til rette for å samle den marine forskinga i Bergen på ein stad og mellom anna flytte Havforskingsinstituttet til Marineholmen. Utdanningstilbod profesjonsstudie på fiskehelse, samarbeid skular, FoU og næring Fiskehelse er eit fagfelt som får stadig meir merksemd og der det er trong for forsking og kompetane i framtida. Universitet i Bergen og Veterinærinstituttet har allereie eit tungt fagmiljø for fiskehelse. Det bør etablerast eit Akvamedisinsk senter for forsking og utdanning og eit profesjonsstudie i fiskehelse ved Universitetet i Bergen. Etablering av eit profesjonsstudium innan fiskehelse i Bergen vil vere ein god investering for både tyngda i forskinga og for næringa. Det vil vere godt for rekruttering og karriereval at havfag fekk større plass i vidaregåande skular og at dette kunne utviklast i samarbeid med FoU- miljøa og næringa. Pilotanlegg for foredling av marine bioråvarer og pilotanlegg for industriell produksjon av mikroalgar Global mangel på omega-3 feittsyrer frå fiskeolje gjør at det er svert aktuelt å finne nye kjelder til fôringrediensar. Både utvikling av nye råvarer til fôrproduksjon og unyttinga av heile fisken og utnytting av bifangst vil gjere marin industri meir berekraftig og klimavenleg og auke verdiskapinga lokalt og nasjonalt. Eit berekraftig fôr vil vere ein av nøklane for vidare vekst i laksenæringa. Bergensregionen representerer ein betydelig del (ca. 50%) av Norsk sjømatproduksjon og marin forsking. Noen av dei største havbruks- og fôrselskapa er lokalisert i Bergensregionen (eks. Marine Harvest og EWOS). Som satsingsområde for marine industriell bioteknologi i Bergensregionen peiker to forretningsområde seg ut som internasjonalt interessant: ferdigfôrteknologi og råvareprosessering. 4

5 Vidare er laboratorieforsøk, pilottesting og industrialisering tre viktige utviklingslaup for industriell innovasjon og verdiskaping innan den biomarine næringa. Skaganeset er i dag eit industriområde i Sund kommune der marin næring er hovudaktivitet. Sekkingstad AS foredlar av laks og aure, og er blant dei største i Noreg. I tillegg finner vi Biomega AS, eit internasjonalt leiande bioteknologiselskap. Bergensregionen manglar "state of the art" pilottestanlegg og derfor muligheit for å utvikle den biomarine næringa på i internasjonal skala. I eit møte mellom næring, forsking og myndigheiter i april 2012 vart det derfor bestemt å arbeide for at Skaganeset Marin Biopark realiserast. Desse planane er nært kopla til Biomega AS sin nye fabrikk, NOFIMA, fôrprodusentar og UiB sine behov for forskings- og testfasilitetar. Vi er kjend med at det er under oppbygging eit testsenter i Troms, men næringslivet er oppteken av at senteret på Skaganeset skal vert komplementært, utgjere eit supplement og ha ulike profilar. Ved hjelp av lys og næringssaltar kan CO 2 bindast i fotosyntesen til algebiomasse og omega 3 oljer til fiskefôr. I samarbeid med Tecnology Center Mongstad (TCM) vert det arbeidd for å etablere eit pilottestanlegg der teknologi kan testast for å utvikle optimaliserte algekulturar og produksjonsprosessar for fullskala produksjon. Hordaland fylkeskommune vil jobbe for at det vert gjeve støtte til etablering av eit nasjonalt pilottestsenter for fôrteknologi og bio-prosessering på Skaganeset i Sund kommune og eit nasjonalt pilottestanlegg for produksjon av mikroalgar frå CO 2 på Mongstad. Produksjonsareal for laksenæringa Dagens laksenæring treng tilgang på gode produksjonsareal i sjø for å kunne vokse og for å kunne drive berekraftig. I Hordaland er store areal i Hardangefjorden underlagt restriksjonar i høve til produksjon m.a. pga verknader av oppdrettslaks på villaks. Det er ein utfording å finne nye og optimale areal og lokalitetar. Pilotplanar for eit berekraftig havbruk er eit av framlegga i rapporten frå ekspertutval om effektiv og berekraftig arealbruk i havbruksnæring (Gullestadutvalet). Hordaland har starta opp arbeidet med ein regional kystsoneplan for Sunnhordland. Sunnhordland har størstedelen av produksjonen av laks i fylket og havbruk er difor sentral i planarbeidet. Planen vil fokusere på miljøutfordingar (m.a. fiskehelse og villaks) og utprøving av planlegging i forhold til soner. Vi meiner difor at regional plan for Sunnhordland er eigna som pilotplan for heilskapeleg planlegging for ein berekraftig havbruksnæring. Enkelte kommunar er lite villige til å avsetje akvakulturareal i sine sjøområde fordi dei meiner lokalsamfunna har for lite igjen i form av ringverknader og sysselsetjing. Nasjonalt fokus på negative miljøverknadar forsterkar lokal skepsis til næringa. Insentiv for kommunane i form av ein arealavgift er tema i fleire kystkommunar. Ein fersk rapport (Rapport 18/2012) som NOFIMA har utarbeidd på oppdrag frå Fiskeri og kystdepartementet 1 konkluderar med at kommunane jamt over ikkje er negative til oppdrett, men at det må etablerast ordningar som gjer at kommunane får inntekter som monnar. Konklusjonen er at ein form for arealavgift vil kunne gje betre insentiv for kommunane for aktiv og positiv tilrettelegging for havbruk. Felles kunnskapsgrunnlag og identifisering av optimale sjøareal for matproduksjon kan vere gode hjelpemiddel. I mange kommunar vil det vere eit behov forkunnskap knytt til planlegging i sjø. Erfaringane med arealplanlegging på regionalt nivå kan vere viktig for andre fylker og det kunne vere nyttig at det blei lagt til rette for eit pilotplannettverk der kunnskapsutveksling mellom pilotar er tema. Det vil i dette arbeide truleg vere trong for ein rettleiar i kystoneplanlegging slik at kommunane kan leggje til rette areal for havbruksnæringa på ein framtidsretta og god måte

6 Framtidas havbruk og sjømatnæring Utvikling av ny teknologi og betring av rutinane i dagens driftsformar i laksenæringa for å betre miljømessig berekraft må framleis ha fokus framover. Løysing av utfordingane med lakselus og rømming er avgjerande for at denne næringa skal kunne vekse og vere grunnlag for verdiskaping og sysselsetting på kysten. Forsking på oppdrett av og bruk av reinsefisk for å redusere problema med lakselus må halde fram. I framtida vil det vere trong for ei meir variert havbruksnæring med fleire artar med kommersielt potensiale og nye dyrkings- og driftsformar. Integrert oppdrett og samdrift mellom for eksempel algar og fisk er tema der det trengst FoU-innsats. Det må setjast av forskingsmidlar og det vil vere trong for betre verktøy for finansiering av eigenkapital og risikoavlastning for marine grundarbedrifter i oppstartfasen. Ein viser her til utgreiingar som vart gjort av SINTEF MRB i med bakgrunn i verksemder som jobba med kommersialisering av marint oppdrett på Vestlandet. Det må og leggjast til rette for betre koplingar mellom fiskeri og reiseliv og utvikling av kvalitet, nettverk og kompetane på dette feltet. I dag er regelverk for landing og distribusjon av lokalfanga fersk fisk eit hinder for ferske og kortreiste råvarer til m.a, restaurantnæringa. Reglane må verte endra slik at lokale fiskemottak som kan sikre leveransar av fersk og kortreist sjømat kan få høve til å drive. Effektiv forvaltning Noreg er i fremste rekke i verda innan forvalting av marine ressursar og miljø. Likevel oppfattar havbruksnæringa forvaltninga som komplisert og fragmentert. Fylkeskommunen som etter forvaltningsreforma har fått ansvar for tildelinga av lokalitetar etter akvakulturlova jobbar kontinuerlig med å betre kvalitet og effektivitet i saksbehandlinga og har godt samarbeid med dei andre regionale forvaltningsorgana. Ei dreiing av fokus frå lokalitetar til soner og produksjonsområde vert ei utfordring som fylkeskommunen er forberedt på å møte. Hordaland bør kunne verte eit nasjonalt pilotfylke for ei berekraftig havbruksnæring med utvikling av eit heilskapleg forvaltningsregime for regulering av miljøeffektar og arealtilpassing for havbruksnæringa. Ein ser at i forvaltninga treng meir moderne verktøy som kan fange opp behov for felles kunnskapsbase, overvaking, forvaltning, planlegging m.v. Hordaland fylkeskommune har vore pådrivar i utvikling av verktøyet AkvaVis i tilknyting til MOLO-systemet i tett samarbeid med Havforskingsinstituttet i Bergen og Christian Michelsens Research. Det er eit ynskje at Fiskeri- og kystdepartementet stør opp under vidare utvikling av eit moderne verktøy for overvaking, deling av data og planlegging (AkvaVis). Kunnskap, formidling, utdanning og rekruttering Ein viktig premiss for å vere leiande i ein stadig meir kunnskapsbasert næring er kompetanse og kunnskap. Utdanning og rekruttering til både næringa og forskinga er heilt sentralt. Ei undersøking i Region Vest gjennomført av Handelshøgskulen i Bergen på oppdrag frå Gode Sirklar, viste at unge har liten kunnskap om sjømatnæringa og at interessa for å søkje karriere innan marine næringar er lav. Ved dei vidaregåande skulane i Austevoll og Fusa vart det i 2011 oppretta fagskuletilbod innan Akvakultur. Dette er no det einaste fagskuletilbodet i landet. Dette vil vere svert viktig å oppretthalde for at næringa skal kunne få tilgang på kompetente arbeidskraft. Hordaland fylkeskommune jobbar saman med Norsk sjømatsenter med eit fleirårig prosjekt på rekruttering til marin sektor og satsar på nye utdanningsvegar innan Havfag og at disse faga må styrkes i læreplanane for vidaregåande opplæring. Ei kopling mellom Universitetet og vidaregåande opplæring innan biologi og Havfag kan være eit ledd i dette. 6

7 Visningsanlegga for akvakultur har tilbod og undervisningsopplegg og samarbeider med skulane. Utvikling av digitale løysingar kan utvide tilbodet til fleire elevgrupper. Dette er tema som samarbeidsorganet Forum for visningsanlegg i havbruk er oppteken av. Stortingsmeldinga om sjømat må ta med utdanning og rekruttering på alle nivå og sette klare mål og strategiar for arbeidet med å sikre næringa rett kompetanse i alle ledd i verdikjeda. Nasjonalt informasjons- og omdømmeprogram, god kopling mellom skular og næringa og vidareføring av prosjekta Sett Sjøbein og Fiskesprell er eksempel på tiltak. Forsett satsing på og vidareføring av Smak av kysten som eit nasjonalt kompetanseprogram for restaurantnæringa vil auke bruken og mangfaldet av sjømat og matkultur. Der føregår ein omfattande samkjøring av europeisk forsking organisert gjennom EU. JPI Oceans er ein felles Europeisk forskingssatsing der Noreg har programleiinga. For å sette Noreg på kartet som marint kunnskapssenter har Business Region Bergen og samarbeidspartnarane (jmf rapporten Sjømatklyngen i Hordaland ) lansert ideen om å etablere eit internasjonalt marint informasjonssenter for vitskap og næring som kan vise den omfattande forskingsaktiviteten i JPI Oceans. 7