STOREHEI, ODDEHEIA OG BJELKEBERG VINDKRAFTVERK I BIRKENES KOMMUNE - HØRING

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2013 / S82 Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STOREHEI, ODDEHEIA OG BJELKEBERG VINDKRAFTVERK I BIRKENES KOMMUNE - HØRING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune tilrår at NVE gir konsesjon for bygging av Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i Birkenes kommune. Anlegget bidrar til å oppfylle regionale mål for klima og energi. Det vil være vanskelig å finne lokalisering av tilsvarende store anlegg for fornybar produksjon med lavere konfliktnivå innen fylkets grenser. 2. Fylkeskommunen påpeker følgende med hensyn til negative konsekvenser: a) Fylkeskommunen ber NVE, ved en eventuell tildeling av konsesjon, om å kreve avbøtende tiltak i forhold til skjemming av kulturmiljøet på Skreros. Ved en eventuell tildeling av konsesjon må settes krav om at nødvendige kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 må gjennomføres for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Videre bes NVE om å sette krav til konsesjonshaver om en Miljø- og transportplan som skal forelegges regional kulturminnevernmyndighet til uttalelse. b) Fylkeskommunen innser at en må akseptere stor landskapsvirkning av vindkraftanlegg. For å redusere denne når det er mørkt ber en om at det monteres automatisk styring av lyssettingen slik at vindturbinene bare er opplyst når dette er nødvendig i forhold til lufttrafikk. c) For å redusere de negative konsekvensene for fugl ber fylkeskommunen om at master og nettledninger på strekningen Oddeheia Bjelkeberg utformes i tråd med anbefalingene i NVE-rapport 27/2011, Fugl og kraftledninger.

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget anbefaler ovenfor NVE at det gis konsesjon til bygging av vindkraftverk i et område på til sammen dekar nord for Birkeland i Birkenes kommune. Fylkesrådmannen mener økt vindkraftproduksjon er nødvendig for å oppnå nasjonale og regionale mål for klima- og energi. Det omsøkte vindkraftverket på Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg i Birkenes kommune vil ha store negative konsekvenser. Det vil imidlertid være vanskelig å finne lokalisering av så store anlegg for energiproduksjon med lavere konfliktnivå innen fylkets grenser. Vindkraftverket vil kunne produsere nok til å dekke strømbehovet til samtlige husholdninger i Kristiansand. Fylkesrådmannen foreslår at NVE krever konfliktdempende avbøtende tiltak for jernaldergravfeltet på Skreros. Det er et potensial for uregistrerte automatisk fredete kulturminner i området og fylkesrådmannen ber derfor NVE stille krav om en kulturhistorisk registrering etter kulturminnelovens 9,for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådmannen innser at en må akseptere stor landskapsvirkning av vindkraftanlegg. For å redusere denne i den mørke tiden av døgnet foreslås det at det vurderes lysmarkering av vindturbinene som bare tennes når dette er nødvendig i forhold til lufttrafikk. Ledningsnettet må utformes på en måte som reduserer de negative konsekvensene for fugl. Støykonfliktene som påpekes i konsekvensutredningen må løses på en tilfredsstillende måte. Fylkesrådmannen tror at det omfattende veinettet i tilknytning til vindturbinene kan bli attraktive til sportsaktiviteter som løping og sykling, og foreslår at det legges til rette eventuelle tilpasninger og nye stier som kan fremme slik bruk. Fylkesrådmannen betrakter vindkraftanlegget som viktig for regional utvikling, med stor verdiskapning for både offentlig og privat sektor. En ber om dialog med utbygger vedrørende bruk av fylkesveinettet med sikte på å finne løsninger for spesialtransport av de store vindmølleelementene, og eventuelt samtidig kan gi bedre trafikksikkerhet, utbedring av flaskehalser for tungtransport eller liknende. Fylkesrådmannen forslår at NVE pålegger utbygger utarbeidelse av Miljø- og transportplan som sikrer at arbeidene i marka gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til naturmiljø og kulturminneverdier, og legger til rette for mulige synergieffekter i forhold til veiutbedringer, landbruksvirksomhet og friluftsliv. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Konsekvensutredning og søknad om konsesjon til bygging av vindkraft i Birkenes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt konsesjonssøknad med konsekvensutredninger for Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i Birkenes kommune. Det er E.ON Vind Sverige AB som søker om konsesjon i medhold av energiloven til å bygge og drive vindkraftverket. Det er gjennomført konsekvensutredning som skal gi et grunnlag for å kunne foreta vurderinger etter naturmangfoldloven Med bakgrunn i konsekvensutredningen, innkomne uttalelser og egne vurderinger vil NVE vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst, jamfør krav om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8. NVE vil kunne pålegge tilleggsutredninger der dette vurderes som relevant.

3 Det søkes om 58 vindturbiner med en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Anlegget er planlagt lokalisert midt i kommunen og nord for kommunesenteret på Birkeland. Nettilknytningen og utbyggingen med tilhørende konsekvenser er nærmere beskrevet i konsesjonssøknad og konsekvensutredninger på NVE sine hjemmesider. Planområdet for Storehei dekker et areal på ca. 14 km2 med 29 turbiner, Oddeheia 3,5 km2 med turbiner og Bjelkeberg ca. 7 km2 med 18 turbiner Lovverket og fylkeskommunens rolle Tiltaket er konsesjonspliktig etter energilovens 3-1 og utredningspliktig i henhold til planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger (vedlegg 1, tiltak nr. 16). I henhold til 1-3 i plan- og bygningsloven er anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som er nevnt i energilovens 3-1 unntatt krav om reguleringsplan. I energiloven 2.1 sies det blant annet at: Reglene om innsigelse i plan- og bygningslovens 5-4 til 5-6 gjelder så langt det passer ved behandling av søknader om konsesjon etter 3-1 i denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven gis også klagerett på konsesjonsvedtak etter reglene i forvaltningslovens kapittel VI. Fylkeskommunen har innsigelsesrett i henhold til dette. Tiltaket krever godkjenning etter kulturminneloven hvor det i henhold til 9 kan pålegges undersøkelsesplikt før anleggsstart. Fylkeskommunen er myndighet. Fylkeskommunen har som regional myndighet særlig ansvar for å vurdere tiltakets virkning for kulturminner, jaktbart vilt, friluftsliv og allmenne interesser. Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen vurdere tiltaket med hensyn til verdiskapning og samfunnsøkonomi, og hvordan tiltaket forholder seg til gjeldene planer. Fylkeskommunen vil som veieier ivareta hensynet til fylkesveinettet i samarbeid med Statens vegvesen. 3.3 Tidligere vedtak og andre føringer Norge har gjennom en forhandling med EU forpliktet seg til å ha en fornybarandel på 67,5 % i Det er derfor inngått en avtale om grønne elsertifikater mellom Norge og Sverige. I avtalen forplikter Norge seg til å finansiere 13,2 TWh (13,2 TWh tilsvarer 10 % av dagens kraftproduksjon) ny fornybar kraft innen Gjennom å oppfylle denne avtalen vil Norge i 2020 tilnærmet nå målet om en fornybarandel på 67,5 %. Avtalen med Sverige setter ingen krav til hvilken type ny fornybar kraft som skal bli produsert, eller i hvilket land denne kraften skal bli produsert i. Avtalen krever at nye fornybare kraftprosjekter senest må ha fått konsesjon, være bygd, være koblet mot kraftnettet og startet produksjon i løpet av Det er derfor det akkurat nå er mange nye konsesjonssøknader om fornybar kraftproduksjon, herunder 3 vindkraftanlegg og 16 vannkraftverk i Aust-Agder. Tidsfristen for produksjonsstart i 2020 gjør at det neppe kommer søknader om mange flere store prosjekter. I Norge er det hovedsakelig produksjon av småkraft og vindkraft som aktualiseres av ordningen. Hittil har ordningen resultert i mye større utbygging i Sverige enn i Norge. Norske strømforbrukere bidrar med finansiering av ordningen, og det er et mål for norske myndigheter at brorparten av investeringene i ny fornybar energi skjer i Norge. I Regionplan Agder 2020 har man satt seg mål om at regionen skal bli et avutslippssamfunn. Det skal blant annet legges til rette for økt produksjon av fornybar energi. Klimahensyn skal være et overordnet hensyn som vektlegges i forbindelse med alle politiske beslutninger i landsdelen. Energiplan Agder har følgende målsetting: Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh ny fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder.

4 Aust-Agder fylkeskommune har i sak 12/146 uttalt seg positiv til utredning av planene samtidig som det ble stilt krav til utredningsprogram. NVE har fastsatt utredningsprogrammet men bare delvis imøtekommet fylkeskommunens krav. I kommuneplan for Birkenes vedtatt i 2011 er områdene hvor det søkes konsesjon avsatt til LNFR -formål. Birkenes kommune vil først avgi høringsuttalelse vedrørende konsesjon til vindkraftanlegget i kommunen etter fylkesutvalgets behandling. 3.4 Regionale naturinngrep knyttet til omlegging av norsk og europeisk energiforsyning I saker som denne må en avveie de ulike rollene og målene fylkeskommunen har. Konfliktene knyttet til kulturminner/kulturverdier og naturmiljø må veies mor den regionale verdiskapningen og klimamålene. Adapt Consulting AS har i en rapport 1 beskrevet hvor viktig sørnorsk regulerbar kraftproduksjon er for vindkraftutbyggingen i EU, og at Norge vil kunne motta overskudd av vindkraft fra EU i perioder med stor vindkraftproduksjon og lavt forbruk og eksportere i perioder med ugunstig vind og høyt forbruk. Rapporten sannsynliggjør at Agder vil ha en viktigere rolle i framtidens kraftsystem med å balansere kraftforsyningen enn med å eksportere fornybar kraft. Kraftinvesteringer på Agder kan føre til store og skjemmende naturinngrep med hensyn til tiltak som nett, transformatorer, vannmagasinering, pumpekraft, vannkraft og vindkraft. Satsingen på kraftutveksling (se kronikk) med Europa tilsier at en større grunn til å ofre naturverdier til kraftlinjer, regulerbar vannkraft og pumpekraft enn uregulerbar vannkraft og vindkraft. Dette må vurderes opp mot de regionale effektene av et vindkraftanlegg. 3.5 Ny fornybar energiproduksjon i Aust-Agder Utbygging av fornybar energi i landsdelen er bare miljøvennlig dersom den erstatter bruk av fossil energi. På kort og mellomlang sikt har en overskudd av fornybar energi i landsdelen. Uten at denne kommer til lokal anvendelse i kraftkrevende energi, transportsektoren, utfasing av olje til stasjonær forbrenning, elektrifisering av oljeutvinningen eller kraftutveksling med utlandet vil ny produksjon bare føre til et regionalt energioverskudd. Dette vil senke energiprisene og legger til rette for energisløsing i strid med vedtatte regionale mål om energieffektivisering og energiomlegging (Energiplan Agder). Som oppfølging av Regionplan Agder 2020 er kraftutveksling med utlandet gitt høy prioritet, og økt regional kraftproduksjon er gunstig i sammenheng med dette. Økt kraftutvekslingskapasitet med land som Danmark, Tyskland og Storbritannia som satser stort på vindkraft vil imidlertid gi landsdelen tilgang på et overskudd av vindkraft i de samme periodene som vindkraftanlegg på Sørlandet har høy produksjon. Dette fordi vindforholdene ofte er like i de aktuelle områdene. 1 Kraftutveksling en gjennomgang av kraftutvekslingsprosjekter fra Agder i et samfunns- og privatøkonomisk perspektiv. 13.desember 2010.

5 Dersom vindkraftanlegget i Birkenes blir bygget fullt ut i henhold til konsesjonssøknaden gir det samlet installert effekt på inntil 200 MW og årsproduksjon på ca. 550 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til alle husholdningene i Kristiansand (Regionplanens statistikkportal). Vindkraftanleggene kan øke produksjonen av kraft fra Agderfylkene med ca. 6 %. Installert effekt vil være på nivå med det dobbelte av 70 potensielle småkraftanlegg i fylket (sak 12/82: Flaskehalsar for småskala kraftutredningar i Aust-Agder). Årsproduksjonen vil være like stor som alle innvilgede vannkraftkonsesjoner i fylket siste 20 år. En summering av innvilgede og omsøkte kraft- og varmekonsesjoner i perioden fra 2007 til dags dato viser at Energiplanens mål for økt produksjon av fornybar energi neppe vil nås, uten utbygging av flere vindkraftanlegg enn de som allerede er i drift på Lista og i Lindesnes. Det er til sammen 10 vindkraftanlegg i Agderfylkene til behandling i NVE. Bygges alle disse overoppfylles målet for ny energiproduksjon i Energiplan Agder med 300%. 3.6 Forutsetningene for realisering av vindkraftanlegg med innvilga konsesjon Økonomien i vindkraftproduksjon synes ut fra dagens rammebetingelser som relativt marginal i Norge. Kun anlegg med gode vindforhold og moderate utbyggingskostnader vil la seg realisere. Alle vindkraftanlegg har negativ virkning for landskap, naturmiljø og friluftsliv. Avbøtende tiltak vil redusere ulempene knyttet til utbygging. Krav om kompensasjon og avbøtende tiltak kan bli så tyngende at det reduserer de kommersielle mulighetene for finansiering og utbygging. 4. FAGLIGE VURDERINGER AV VIKTIGE TEMA FOR FYLKESKOMMUNEN 4.1 Kulturminnevern Vurdering av konsekvensutredning for Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredningen (KU) for Kulturminner og kulturmiljø tar for seg kulturminner som er kjent i offentlige registre og kulturminner som i hovedsak er kjent i lokalmiljøet, bl.a. gjennom kart og fra informanter. De lokale opplysningene om kulturminneverdier er med på å underbygge tidsdybden for aktiviteter i planområdene og influensområdet, og når de ulike arealene har og kan ha vært i bruk opp gjennom forhistorisk og historisk tid. Terrenginngrep knyttet til veier, master etc. er ikke planlagt i detalj og KU peker derfor at det er vanskelig å avgjøre direkte konflikter på dette grunnlaget. Fylkesrådmannen er enig i dette. Forholdet til automatisk fredete kulturminner utenfor planområdet er i hovedsak nevnt under konsekvensutredningens tema Konsekvenser for landskap. Her er det blant annet en fotomontasje (nr. 8), med utgangspunkt Skreros og mot øst, retning planområde Storehei. På Skreros er det kjent et større gravfelt fra jernalder, et gravfelt som regional kulturminneforvaltning anser som meget viktig for kunnskap om den forhistorien i Agder. Fylkesrådmannen anser likevel at konsekvensutredningens tema Kulturminner og kulturmiljø, med de deler av denne som er knyttet til automatisk fredete kulturminner, belyser dette forholdet nok til at det gis et bilde av tiltaket i forhold til disse verdiene innenfor planområdet og influensområdet. Konsekvensutredningens vurdering av følgene for etter-reformatoriske kulturminner: Under pkt. 1.3 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, vurderes utbyggingen samlet sett til å få middels/liten negativ innvirkning på kulturminner og kulturmiljø.

6 I andre avsnitt vises det til at en del kulturminner vi kunne bli fysisk berørt av internveiene. Og at vurderingene imidlertid er gjort ut fra et overordnet plankart. I konsekvensutredningen forutsettes det at E.ON Vind vil ta hensyn til kulturminnene i den videre planleggingen. Med dette som premiss er konsekvensgraden satt til middels/liten negativ for Storheia og Bjelkeberg. Oddeheia er satt til liten negativ innvirkning. Fylkeskommunens kulturvernmyndighet mener imidlertid at utbyggingen ikke kan utføres uten at det får store negative følger for kulturminnene. Dette begrunnes med tiltakets størrelse og tetthet. Omfattende tilførsels- og internveier, deponier og drifting, samt mastenes visuelle plass i landskapet vil få store negative følger for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskaper. Noen kulturminner vil bli fysisk berørt/gå tapt, de fleste vil minste sin kilde-, identitets- og symbolverdi. Alle kulturminnene i område vil minste sin historiske opplevelsesverdi. Fylkeskommunens vurderinger knyttet til kulturlandskap, kulturmiljø og kulturminner: Seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune påpeker at området som omfatter de tre planområdene med tilstøtende områder har vært i bruk gjennom lang tid i forhistorisk og historisk tid. Fysiske spor både innenfor og utenfor planområdene viser en utnyttelse av disse heiområdene og de lavereliggende områdene i dalene. Ut fra kunnskap om kjente kulturminneverdier må det legges til grunn at det er et potensial for uregistrerte, automatisk fredete kulturminner. Det kreves derfor en kulturhistorisk registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner jf. kulturminnelovens 9. Alle kostnader forbundet med registreringen bæres av tiltakshaver jf. kulturminnelovens 10. Fylkeskommunen som kulturminnevernmyndighet anser at en utbygging med ulike byggetiltak vil ha så stor påvirkning innenfor planområdene, at kulturminneverdier innenfor planområdene vil forringes og i svært stor grad miste sin verdi. På lengre avstand vil mastene forstyrre kulturmiljøer og kulturlandskap langt utenfor planområdene, og særlig i forhold til Skreros vurderes dette som svært skjemmende etter kulturminnelovens formålsparagraf. Fylkeskommunen som regional kulturminnevernmyndighet ber NVE, ved en eventuell tildeling av konsesjon, å kreve avbøtende tiltak i forhold til skjemming av kulturmiljøet på Skreros gjennom en minimering eller fjerning av den visuelle skjemmingen. Videre bes NVE, ved en eventuell tildeling av konsesjon, sette krav til konsesjonssøker-/haver om at nødvendige kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 må gjennomføres for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner, og at alle kostnader bæres av tiltakshaver. Det kan da nødvendig med arkeologiske utgravinger av berørte kulturminner. Videre ber en NVE om å sette krav til konsesjonshaver om en Miljø- og transportplan, der tiltak etter konsesjonen utføres og opparbeides så skånsomt som mulig i forhold til kulturminneverdier, og at denne planen forelegges regional kulturminnevernmyndighet til uttalelse. 4.2 Konsekvenser for fugl Konsekvensutredningen konklusjonen med «stor negativ konsekvens» for fugl, ettersom planområdet omfatter relativt store potensielle leveområder for rødlistet fugl. I tillegg er det registrert en rekke lokalt og regionalt viktige storfugl- og orrfuglleiker innenfor planområdet eller i influensområdet for vindparken. Som det fremgår av konsekvensutredningen er det for temaet fugl, i tillegg til landskap, at vindparken vil få de største negative konsekvensene. Vindkraftanlegget vil nærmest uansett størrelse og plassering kunne få betydelige negative konsekvenser for fugl, men det vesentlige

7 må være å gjøre tiltak for å redusere de negative konsekvensene. Etter fylkesrådmannens vurdering må master og nettledninger utformes i tråd med anbefalingene i NVE-rapport 27/2011, Fugl og kraftledninger. Spesielt gjelder dette planlagte 33 kv -linje mellom Oddeheia og Bjelkeberg. 4.3 Konsekvenser for landskap Fylkeskommunen ba om at konsekvensutredningen skulle inneholde en god dokumentasjon av den fysiske og visuelle virkningen av den planlagte utbyggingen, herunder tredimensjonal visualiseringsteknikk. NVE vedtok et utredningsprogram uten krav om slik tredimensjonal modell. Det er positivt at konsesjonssøker likevel har laget en modell for å gi publikum og berørte parter et realistisk bilde av prosjektets landskapsvirkning. (Modellen kan lastes ned her). Tiltaket ligger innenfor landskapsregion 05 Skog og heibygdene på Sørlandet, de to østligste planområdene (Oddeheia og Bjelkeberg) ligger innenfor nedbørsfeltet til det verna Tovdalsvassdraget. Den samlede konsekvensen for Storehei, Bjelkeberg og Oddeheia vindkraftverk er vurdert som stor negativ for tema landskap. Området vil endre karakter fra et lite utbygd område, til et område for kraftproduksjon. Storehei vurderes særlig å gi stor negativ konsekvens for Oggevatn, lysmerkingen vil være godt synlig fra bosetninger på Skreros, og friluftsområdet rundt Oggevatn. Bjelkeberg vindkraftverk gir i følge konsekvensutredningen stor negativ konsekvens for landskapsområdet Tovdalselva. Lysmerkingen vil særlig være godt synlig fra bosetningen ved Senumstad. Også Oddeheia vil gi stor negativ konsekvens for landskapet rundt Tovdalselva. Lysmerkingen vil være godt synlig fra bosetninger i Risdalen, Senumstad og Søre Herefoss. I forslag til avbøtende tiltak fremkommer det at for Oggevatn vil synbarheten av turbinene reduseres dersom turbinene vest i planområdet Storehei trekkes vesentlig østover. E.ON vind har ikke ønsket å følge denne anbefalingen, da plasseringen er valgt ut i fra vindforhold for slik å sikre best mulig økonomi i prosjektet. Fylkesrådmannen foreslår at NVE vurderer montering av automatisk styring av lyssettingen slik at vindturbinene bare er opplyst når dette er nødvendig i forhold til lufttrafikk. Fylkesrådmannen innser at vindkraftanlegg av denne størrelsen alltid vil ha stor innvirkning på landskapet og at denne påvirkningen for de fleste vil være negativ, mens noen vil se på det som spennende og framtidsrettet. Det vil sannsynligvis være vanskelig å finne lokaliteter for vindkraftanlegg i Aust-Agder som ville gitt betydelig mindre negativ innvirkning på landskapet. 4.4 Friluftsliv Stortinget har gjennom ulike stortingsmeldinger gitt føringer for friluftslivet i Norge. Det er et mål at alle skal ha mulighet til å drive helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers (St. meld nr. 39 ( )). Det er ingen statlige sikrede friluftsområder i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Vindkraftverket på Storehei berører et område uten større tekniske inngrep som i dag bl.a. brukes til friluftsliv og jakt for både lokalbefolkningene og nærliggende kommuner i Kristiansandsregionen. Det har tidligere vært mye brukt til orientering. Sammen med vindkraftverket på Bjelkeberg vil det også innebære store konsekvenser for friluftsliv og

8 opplevelsesverdien i arealet mellom de to områdene. Her ligger det to merkede turstier bl.a. til turmålet Heimdalsknuten, og til Trotto, den private turisthytta til Lillesand og omegn turforening. Støy og skyggekast, samt den visuelle endringen av landskapet vil endre opplevelsesverdien av disse turmålene. Oddeheia vurderes i liten grad å gi negative konsekvenser for friluftsliv. Fotomontasjene bekrefter at kraftanlegget er svært synlig fra populære friluftsområder som Oggevatn, Trottohytta, og Heimdalsknuten. Ut i fra hensynet til friluftsliv, særlig på Oggevatn, vurderer fylkesrådmannen utbyggingen av Storehei som er klart mest uheldig. Konsekvensutredningen foreslår dialog med turlaget for å vurdere kompensasjon eller avbøtende tiltak, uten å komme konkret inn på hvilke avbøtende tiltak som kunne være aktuelle. Fylkesrådmannen kan vanskelig se gode avbøtende tiltak som skulle avhjelpe ulempene for dagens utøvelse av tradisjonelt friluftsliv i relativt urørt natur, men ser store muligheter for kompenserende tiltak som kan gjøre området attraktivt for nye brukergrupper som kan nyttegjøre seg nytt veinett, med eventuelle tilpasninger og supplement, til treningsaktiviteter slik som løping, sykling og eventuelt skigåing. 4.5 Næringsutvikling og lokal verdiskapning Fylkeskommunen ba i innspill til utredningsprogram om en samfunnsøkonomisk utredning av ulike alternative for nettilknytning og mulighetene for å opprettholde eller forbedre nettkapasitet og forsyningssikkerhet i området. Likeledes hvordan ulike veiløsinger kan gi nytte for tømmertransport og bosetting. NVE har ikke imøtekommet disse ønskene i fastsatt utredningsprogram. Eksisterende næringsvirksomhet i planområdet er landbruk. Konsekvensutredningen vurderer at vindkraftverket vil gi liten positiv konsekvens, mens nettilknytningen vil gi liten negativ konsekvens. Det pekes på at adkomst- og internveier vil lette uttaket av tømmer. En kan i tillegg anta at leieinntekter fra vindkraftanlegget vil styrke gårdbrukernes næringsinntekter og at veianlegg og riggplasser som følge av vindkraftutbyggingen vil øke eiendommenes langsiktige verdi i forhold til dagens tilstand uten slik infrastruktur. Konsekvensutredningen beskriver positive regionale ringvirkninger i anleggsperioden for vindkraftanlegget. Når en ser bort fra investeringene i selve vindturbinene antas det kjøp av varer og tjenester for millioner kroner i Norge. Hvor mye av dette som kan leveres av regionale aktører avhenger blant annet av kompetanse og konkurranseevne. Tidligere erfaringer viser at den regionale andel av dette vil være mellom en tredjedel og en halvdel ( mill. kroner). I anleggsperioden på 1,5-2 år vil det være sysselsatt personer ved anlegget. Når anlegget er ferdig bygget anslår utbygger at det er behov for 6-8 årsverk til løpende drift. Det er sannsynlig at dette blir folk med tilhold i regionen. Dersom Birkenes kommune fortsetter å kreve inn 7 promille eiendomsskatt fra verk og bruk vil det gi årlige skatteinntekter fra vindkraftanlegget på 9-15 millioner kroner. Leieinntektene som tilkommer grunneierne vil øke deres inntekter og styrke kommunens skatteinngang. Økt sysselsetting og økt omsetning i regionen vil gi økt skatteinntekt for Birkenes og andre berørte kommuner. I kommuneplanprosessen for Birkenes ble det foreslått en rekke områder for fritidsboliger rundt Oggevatn. Disse ble tatt ut på slutten av planprosessen, og det ble foreslått å se på dette i en interkommunal plan sammen med Iveland kommune. Flere av disse områdene vil i følge konsekvensutredningen få et støynivå på db. Sammenholdt med de store landskapsvirkningene av turbinene i Storehei område som henvender seg mot Oggevatn vil slike prosjekter trolig bli mindre attraktive.

9 Birkenes kommune har i reiselivssammenheng markedsført seg med urørt natur. Utbygging av vindkraftanlegget vil sette et preg på landskapet som slår beina under en slik profilering. Vindkraftanlegg har nyhetens interesse for publikum, og flere anlegg rundt om i landet har opplevd stor publikumspågang i tiden etter åpning. Dette er trolig en forbigående effekt som også vil slå inn i Birkenes, men som gir små muligheter for verdiskapning. Fylkesrådmannen vurderer samlet sett at etableringen av vindkraftverket vil være klart positiv for næringsutviklingen i regionen. 4.6 Offentlig vei Fylkesrådmannen finner det beklagelig at konsesjonssøknaden ikke beskriver hvilke konsekvenser utbyggingen har for offentlig vei. Konsekvensutredningen beskriver bare hvor tilkoblingene vil komme samt hvordan veien fra fylkesveien og inn i planområdet skal gå. En savner opplysninger om hvordan vindmøllene skal transporteres fra havn til planområdet og lengde og vekt på elementene og transportutstyret som skal benyttes. Fylkesrådmannen forutsetter at tiltakshaver bærer kostnader i forbindelse med utbedringer av riks- og fylkesveinettet som følge av spesialtransporten, og at utbygger inngår avtale med fylkeskommunen som åpner for at det skal velges løsninger som tilgodeser hensyn til trafikksikkerhet, flaskehalser for tømmertransport med videre der dette ikke er vesentlig fordyrende. 4.6 Støy Utbygging av vindkraftverket i tråd med opprinnelig konsesjonssøknad vil innebære at totalt 5 boliger og 18 fritidsboliger vil kunne får et støynivå over anbefalt grenseverdi på 45 db ved fasade i følge støyberegninger som er utført. Fylkesrådmannen foreslår at NVE legger vekt på at det settes krav til avbøtende tiltak slik at støykonfliktene som påpekes i konsekvensutredningen reduseres til akseptabelt nivå. 5. KONKLUSJON OG OPPSUMMERING Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkesutvalget tilrår at NVE gir konsesjon for bygging av Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk. Fylkesrådmannen mener økt vindkraftproduksjon er nødvendig for å oppnå nasjonale og regionale mål for klima- og energi. Planlagt vindkraftverk på Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg i Birkenes kommune vil ha store negative konsekvenser særlig med hensyn til landskap, fugl, kulturminner og støy. Fylkesrådmannen vil samtidig påpeke at det vil være vanskelig å anlegge så stor energiproduksjon med lavere konfliktnivå innen fylkets grenser. Fylkesrådmannen mener utbyggingen får store negative følger for kulturminnene innenfor planområdet, da disse vil forringes og miste noe av sin verdi. En ber NVE kreve konfliktdempende avbøtende tiltak for jernaldergravfeltet på Skreros som berøres på en måte som er i særlig konflikt med kulturminnelovens formålsparagraf. Planområdene og andre areal som vil bli berørt av en eventuell utbygging har et potensial for uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådmannen anbefaler at det kreves en kulturhistorisk registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner jf. kulturminnelovens 9. Alle kostnader forbundet med registreringen bæres av tiltakshaver jf. kulturminnelovens 10. For å redusere de negative konsekvensene for fugl ber fylkeskommunen om at master og nettledninger utformes i tråd med anbefalingene i NVE-rapport 27/2011, Fugl og kraftledninger. Spesielt gjelder dette planlagte 33 kv -linje mellom Oddeheia og Bjelkeberg.

10 Fylkesrådmannen innser at en må akseptere stor landskapsvirkning av vindkraftanlegg. For å redusere denne i den mørke tiden av døgnet ber en om at det monteres lyssettingen slik at vindturbinene bare er lysmarkert når dette er nødvendig i forhold til lufttrafikk. Fylkesrådmannen ber om at det legges til rette for kompenserende tiltak som kan gjøre området attraktivt for brukergrupper innen friluftslivs som kan nyttegjøre seg nytt veinett, med eventuelle tilpasninger og supplement, til treningsaktiviteter slik som løping og sykling. Fylkesrådmannen betrakter vindkraftanlegget som viktig for regional utvikling, med stor verdiskapning for både offentlig og privat sektor. Det forutsettes at tiltakshaver bærer kostnader i forbindelse med utbedringer av fylkesveinettet som følger med spesialtransporten av de store vindmølleelementene. En ber om dialog med utbygger med sikte på å finne løsninger som også tilgodeser allmenne interesser som trafikksikkerhet og utbedring av flaskehalser for tungtransport med videre. Fylkesrådmannen forutsetter at støykonfliktene som påpekes i konsekvensutredningen løses på en tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen har ikke nødvendig kompetanse til å foreslå hvordan dette skal løses. Fylkesrådmannen anbefaler at NVE pålegger utbygger å utarbeide en Miljø- og transportplan før byggearbeidene starter. Planen bør sikre at arbeidene i marka gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til naturmiljø og kulturminneverdier, og legge til rette for å oppnå mulige synergieffekter i forhold til veiutbedringer, landbruksvirksomhet og friluftsliv. Fylkeskommunen ønsker slik plan til godkjenning før den vedtas.