FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Transkript

1 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato NVE Sak nr. 2012/3740 / FMAAMFR INNSPILL TIL OFFENTLIG ETTERSYN AV KONSESSJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING FOR STOREHEI, ODDEHEIA OG BJELKEBERGET VINDKRAFTVERK MED TILHØRENDE NETTILKNYTNING I BIRKENES KOMMUNE Vi viser til konsesjonssøknad for Storehei, Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Birkenes kommune som er lagt ut til offentlig ettersyn frem til 15. september Fylkesmannen har fått utsatt frist til 20. september Fylkesmannen har vurdert konsesjonssøknaden med konsekvensutredning for Storehei, Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Birkenes kommune. Fylkesmannen kan ikke se at konsekvensutredningen har vist at kraftverket er i konflikt med miljøverdier av nasjonal verdi. Imidlertid er mulig forekomst av hubro (EN) ikke tilfredsstillende avklart. Fylkesmannen forventer at det gjennomføres ytterligere undersøkelser på hubro, samt at vindparken utformes med utgangspunkt i at området har hekkende hubro. Fylkesmannen mener kunnskapsgrunnlaget på naturmangfold er svakt, jf. nml 8 og 9 og vil anbefale nærmere kartlegging i tråd med DN-håndbok nr. 13. Fylkesmannen anmoder NVE om at turbin 7 og 18 og ev. 6, 8 og 9 på Bjelkeberget utgår pga. støy, og at det vurderes alternativ plassering av de mest eksponerte turbinene mot Oggevatn som har regional verdi som friluftsområde. E.ON vind Sverige AB søker i medhold av energiloven om konsesjon til å bygge og drive et vindkraftverk bestående av inntil 58 vindturbiner med en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Vindkraftverket er fordelt på tre delområder. Prosjektet er konsekvensutredet med 29 turbiner på Storehei, 18 turbiner på Bjelkeberget og 11 på Oddeheia. Planområdene er til sammen på 25 km 2. Det søkes om utbygging i to trinn, der trinn èn utgjør ca. 80 MW og søkes tilkoplet regionalnettet. Trinn to innebærer full utbygging, og kraftverket ønskes da tilknyttet sentralnettet i Vegusdal, hvilket krever en ny transformatorstasjon. I planleggingen er det lagt til grunn tårnhøyde på turbinene på 119 meter, og rotordiameter på 112 meter, det vil si en totalhøyde på 175 meter. Om saksbehandlingen Tiltaket er konsesjonspliktig etter energilovens 3-1 og utredningspliktig i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger (vedlegg 1, tiltak nr. 16). I henhold til 1-3 i plan- og bygningsloven er anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som er nevnt i energilovens 3-1 unntatt fra krav om reguleringsplan. Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: fmaapost@fylkesmannen.no Telefaks: Maria Fremmerlid 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

2 Side 2/7 I energiloven 2.1 sies det blant annet at: Reglene om innsigelse i plan- og bygningslovens 5-4 til 5-6 gjelder så langt det passer ved behandling av søknader om konsesjon etter 3-1 i denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven gis også klagerett på konsesjonsvedtak etter reglene i forvaltningslovens kapittel VI. Kunnskapsgrunnlaget for Fylkesmannens uttalelse Fylkesmannen anser de viktigste interesser innen vårt ansvarsområde i denne saken å være hensynet til naturmiljøet, herunder biologisk mangfold og produksjon, samt landskap. Videre er Fylkesmannen opptatt av å vareta hensynet til den berørte befolkningens interesser knyttet til opplevelse, friluftsliv og generell livskvalitet. Fylkesmannen har i vår uttalelse benyttet oss av konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, samt kart og rapporter som er tilgjengelig på NVE sin nettside i forbindelse med høringen. Vi har i tillegg fått tilsendt tilleggsutredning vedrørende hubro som er unntatt offentligheten i medhold av forvaltningslovens 24. Naturbasen, artskart, og kunnskap internt i embetet er også benyttet. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen er som statlig organ undergitt politiske føringer om at det skal fremskaffes mer fornybar energi bl.a. gjennom bygging av vindkraftverk. Forholdet til regionale og kommunale planer Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom en felles regionplan. I Regionplan Agder 2020 er det formulert fem hovedmål mot Et av hovedmålene i regionplanen er at Agder skal være et lavutslippsamfunn: I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Utarbeidelse av regional plan for vindkraft er ikke prioritert i regional planstrategi for Aust-Agder. I kommuneplan for Birkenes vedtatt i 2011 er områdene hvor et søkes konsesjon avsatt til LNFRformål. Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Av konsekvensutredningen fremgår det at eksisterende kunnskap om natur- og vegetasjonstyper er lagt til grunn, tilgjengelig i offentlige publikasjoner og databaser. I tillegg er det foretatt feltbefaring 27. og 28. juni Områdene utgjør ca. 25 km 2, pluss nettraseene og tilførselsveier. Utreder opplyser at under befaringene ble det prioritert områder som man antok ville kunne ha interessant flora, f.eks. utvalgte MiS-figurer, myrområder med typiske slåttenavn og «Barlinddalen». Konsekvensutredningen konkluderer med at konsekvensene av en utbygging for temaet naturtyper og vegetasjon er «liten negativ konsekvens» og at vegetasjonen som berøres i hovedsak kan anses som representativ for regionen. Birkenes kommune ble kartlagt av NINA (Norsk institutt for naturforskning) ved Tor Erik Brandrud i Kartleggingen hadde hovedvekt på ferskvann og våtmark, og fokuserte spesielt på naturtyper i tilknytning til Tovdalsvassdraget. Som følge av at det parallelt ble planlagt MiSkartlegging i kommunen, ble det ikke lagt vekt på kartlegging i produktiv skog, med unntak av noen lokaliteter i forbindelse med bekkedaler ned mot Tovdalselva. Utover dette har de aktuelle arealene ikke vært prioritert blant fylkets kartleggingsprosjekter fordi områdene ikke har vært under utbyggingspress. Naturtypekartlegging har hovedfokus på artene og biosamfunnene som er sjeldne, i tilbakegang eller truet av menneskelige inngrep. Metodikken for kartlegging av naturtyper i skog er basert på å kartlegge bestemte naturtyper eller nøkkelbiotoper som er viktige for truede arter, er spesielt artsrike eller som har en viktig økologisk funksjon. Hensikten med naturtypekartleggingen er å skaffe til veie fakta for en kunnskapsbasert forvaltning. Siktemålet med miljøregistreringer i skog

3 Side 3/7 (MiS) er å framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. MiS-registreringene omfatter dermed kun de områder skogbruket vurderer som produktive, og enkelte eiendommer kan av ulike grunner også bli holdt utenfor. MiS-registreringen mangler naturtypekartleggingens naturtypeangivelse, verdivurdering (A, B eller C-verdi), vurdering av artsmangfold og beskrivelse av biotopen, og kan således ikke erstatte naturtypekartlegging etter DN-håndbok nr. 13 om kartlegging av naturtyper hvis formålet er å beskrive naturen og avdekke verdifulle naturtyper og arter. Fylkesmannen har overfor Birkenes kommune anbefalt å gjennomføre andre generasjons naturtypekartlegging bl.a. fordi hule eiker er blitt utvalgt naturtype etter at kartleggingen ble gjennomført, og fordi store områder aldri har vært kartlagt etter DNhåndbok nr. 13. Av utvalgte naturtyper er det i første rekke hule eiker og slåttemark/slåttemyr som er sannsynlig forekommende i Birkenes kommune. I konsekvensutredningen er det listet opp en rekke MiSfigurer som har ikke-artsangitt hult lauvtre; for Storeheia lokalitetene 2, 4, 5, 6, 10, 12 og 13 (av totalt 13 lokaliteter), for Bjelkeberg samtlige 10 lokaliteter og for Oddeheia 4 av 8 lokaliteter. Gamle, hule trær er leveområder for en rekke rødlistede insekter og sopper, og er hovedårsaken til at hule eiker har fått status som utvalgt naturtype. Etter Fylkesmannens vurdering er potensialet for funn av rødlistearter stort på mange av de nevnte MiS-lokalitetene, hvilket tilsier at det bør gjennomføres naturtypekartlegging i disse områdene. I lys av manglende naturtypekartlegging og dermed den svært begrensede eksisterende kunnskapen om områdene, samt at det kun er utført feltbefaring over 2 dager for et område på over 25 km 2, stiller Fylkesmannen seg sterkt tvilende til om kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven 8 er tilfredsstillende oppfylt. Konsekvensutredningens konklusjon om «liten negativ konsekvens» for vegetasjon og naturtyper kan som følge av manglende kunnskap bli misvisende og feilaktig. I slike tilfeller trer naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet inn. I naturmangfoldloven 9 heter det at: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Fylkesmannen viser i den forbindelse til konsekvensutredningens punkt 8.7, hvor det erkjennes at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I tillegg til de nærmere undersøkelsene som foreslås der, er det Fylkesmannens klare anbefaling at en uavhengig part foretar naturtypekartlegging i henhold til DN-håndbok nr. 13 av alle områder som blir berørt av inngrep som følge av planen. Endelig plassering av turbiner og andre inngrep må bygge på resultatene av naturtypekartleggingen. Fugl For temaet fugl er konklusjonen «stor negativ konsekvens», ettersom planområdet omfatter relativt store potensielle leveområder for rødlistet fugl. Registrerte rødlistede fuglearter innenfor planområdet eller influensområdet for vindparken er hubro (EN), nattravn (VU), bergirisk (NT), tornirisk (NT) og tårnseiler (NT). Av konsekvensutredningen fremgår det også at det tidligere er registrert og/eller ansett som svært sannsynlig at arter som vepsevåk (VU), fiskeørn (NT), tornskate (NT), trelerke (NT), hønsehauk (NT) vandrefalk, kongeørn og havørn hekker eller bruker områdene. I tillegg er det registrert en rekke lokalt og regionalt viktige storfugl- og orrfuglleiker innenfor planområdet eller i influensområdet for vindparken. I konsekvensutredningens punkt 8.7 foreslås det gjennomført ytterligere undersøkelser for å avklare eventuell forekomst av hubro, nattravn, tornirisk, bergirisk, tornskate, trelerke, samt hekkeområder for hubro, kongeørn, vandrefalk m. fl. Det ble derfor gjennomført ytterligere undersøkelser våren 2013 for å avklare forekomsten av hubro i planområdet og influensområdet. Fylkesmannen har fått tilgang på rapporten som konkluderer med at konsekvensgraden for fugl forblir uforandret etter undersøkelsene, til tross for at ingen hubro ble registrert. Dette er på bakgrunn av at 2013 ikke kan anses som representativ som følge av de spesielle klimatiske forholdene som gjorde 2013 til en svært dårlig hekkesesong for bl.a. ugler. Som det fremgår av konsekvensutredningen er det for temaet fugl, i tillegg til landskap, at vindparken vil få de største negative konsekvensene. Etter Fylkesmannens vurdering synes det også for dette temaet å være et betydelig behov for ytterligere undersøkelser før det endelige

4 Side 4/7 omfanget av vindparken, turbinplasseringer, veifremføringer og andre inngrep kan avklares. Forekomst av hubro bør undersøkes på nytt i 2014, ettersom undersøkelsene i 2013 ikke var egnet til å avklare hvorvidt det er hekkende hubro i området. Det er likevel klart at vindparken nærmest uansett størrelse og plassering vil kunne få betydelige negative konsekvenser for fugl, men det vesentlige må være å gjøre tiltak for å redusere de negative konsekvensene for rødlistet fugl, og da først og fremst hubro. Dersom nye undersøkelser innebærer funn av hekkende hubro i planområdet eller influensområdet til vindparken, forventer Fylkesmannen at det blir truffet relevante avbøtende tiltak, for eksempel i form av endringer i plassering og omfang av vindparken. Etter Fylkesmannens vurdering må master og nettledninger utformes i tråd med anbefalingene i NVE-rapport 27/2011, Fugl og kraftledninger. Slike tiltak vil være mer kostandseffektive å gjennomføre tidlig i anleggsarbeidet. Spesielt gjelder dette planlagte 33 kv-linje mellom Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk, som i følge konsekvensutredningen er planlagt med isolatorer stående oppe på traversen og med faseavstand på 1,5 meter. Dette er, som også vist til i ovennevnte rapport fra NVE, en svært dårlig løsning for hubro. Fylkesmannen understreker at dersom det på et senere tidspunkt vil bli bekreftet forekomst av hekkende hubro innenfor planområdet eller influensområdet, vil det kunne komme krav om endringer i anlegget for å ivareta hubroen. Det anbefales derfor sterkt å planlegge anlegget med hengeisolatorer og faseavstand på minimum 2 meter. Landskap Tiltaket ligger innenfor landskapsregion 05 Skog og heibygdene på Sørlandet, de to østligste planområdene (Oddeheia og Bjelkeberget) ligger innenfor nedbørsfeltet til det verna Tovdalsvassdraget. Den samlede konsekvensen for Storehei, Bjelkeberget og Oddeheia vindkraftverk er vurdert som stor negativ for tema landskap. Området vil endre karakter fra et lite utbygd område, til et område for kraftproduksjon. Storehei vurderes særlig å gi stor negativ konsekvens for Oggevatn, lysmerkingen vil være godt synlig fra bosetninger på Skreros, og friluftsområdet rundt Oggevatn. Bjelkeberget vindkraftverk gir i følge konsekvensutredningen stor negativ konsekvens for landskapsområdet Tovdalelva. Lysmerkingen vil særlig være godt synlig fra bosetningen ved Sennumstad. Også Oddeheia vil gi stor negativ konsekvens for landskapet rundt Tovdalselva. Lysmerkingen vil være godt synlig fra bosetninger i Risdalen, Sennumstad og Søre Herefoss. I forslag til avbøtende tiltak fremkommer det at for Oggevatn vil synbarheten av turbinene reduseres dersom turbinene vest i planområdet Storehei (nr. 1, 2, 7, 8, 9,10, 11, 12, 20, 21 og 22) trekkes vesentlig østover. E.ON vind har ikke ønsket å følge denne anbefalingen, da plasseringen er valgt ut i fra vindforhold for slik å sikre best mulig økonomi i prosjektet. Fylkesmannen vil be NVE vurdere alternative plasseringer av de turbinene som er mest eksponert mot Oggevatn som har regional verdi som frilufts- og rekreasjonsområde. Friluftsliv Stortinget har gjennom ulike stortingsmeldinger gitt føringer for friluftslivet i Norge. Det er et mål at alle skal ha mulighet til å drive helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers (St. meld nr. 39 ( )). Det er ingen statlige sikrede friluftsområder i planområdet eller i umiddelbare nærhet. De tre vindkraftverkene vil medføre bortfall av 1,5 km INON områder (1-3 km). Vindkraftverket på Storehei berører et område uten større tekniske inngrep som i dag bl.a. brukes til friluftsliv og jakt for både lokalbefolkningene og nærliggende kommuner i Kristiansandregionen. Det har tidligere vært mye i bruk til orientering. Sammen med vindkraftverket på Bjelkeberget vil det også innebære store konsekvenser for friluftsliv og opplevelsesverdien i arealet mellom de to områdene. Her ligger det to merkede turiststier bl.a. til turmålet Heimdalsknuten, og til den private turisthytta til Lillesand og omegn turforening, Trotto. Støy og skyggekast, samt den visuelle endringen av landskapet vil endre opplevelsesverdien av disse turmålene. Oddeheia vurderes i

5 Side 5/7 liten grad å gi negative konsekvenser for friluftsliv. Fotomontasjene bekrefter at kraftanlegget er svært synlig fra populære friluftsområder som Oggevatn, Trottohytta, og Heimdalsknuten. Ut i fra hensynet til friluftsliv, særlig på Oggevatn, vurderer Fylkesmannen at det er utbyggingen av Storehei som er klart mest uheldig. Konsekvensutredningen bekrefter således vårt innspill i forbindelse med meldingen der vi ba om at det ble utredet et alternativ som ikke omfattet Storehei området: Fylkesmannen mener dette innspillet fremdeles er relevant. Konsekvensutredningen foreslår dialog med turlaget for å vurdere kompensasjon eller avbøtende tiltak, uten å komme konkret inn på hvilke avbøtende tiltak som kunne være aktuelle. Fylkesmannen kan vanskelig se hvilke avbøtende tiltak som skulle avhjelpe ulempene for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv, med unntak av reduksjon av antall turbiner. Støy Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan og bygningsloven. I foreliggende sak som behandles etter energiloven er Fylkesmannen høringsinstans (jf. veileder om støy i arealplanleggingen T ). Utbygging av vindkraftverket i tråd med opprinnelig konsesjonssøknad vil innebære at totalt 5 boliger og 18 fritidsboliger vil kunne får et støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade i følge støyberegninger som er utført. 5 av disse ligger innenfor, og 18 utenfor planområdene. E.ON vind har inngått «kompenserende avtaler» med 10 av disse. 11 bygg med støyfølsom bruk ligger i intervallet 40 til 45 db og må i følge konsekvensutredningen påregne å bli periodevis utsatt for støy. Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde med en oppløsning på 10*10 meter. Det er beregnet frittfelt lydnivå ved bygninger som er registrert som boliger og fritidsboliger. Det er forutsatt generell maksabsorpsjon på 1 (myk mark) og vannflater er antatt reflekterende. Miljøverndepartementets retningslinje T om støy i arealplanleggingen legger til grunn at gul støysone fra vindturbiner er L den 45 dba og rød støysone L den 55 dba. Fylkesmannen vil vise til at støyemisjon fra vindmøller oppgis som lydeffektnivå ved vindstyrke 8 m/s målt i 10 meters høyde. I foreliggende sak opplyses det å være beregnet i 4 meters høyde. Konsulentene har følgende anbefalinger i konsekvensutredningen: Storehei: Turbin 24, 25, 27 og 29 bør kjøres i støysvakt modi. Turbin 25 bør flyttes ca. 90 meter mot vest slik at bygning nr. 6, 7 og 8 ved Lundevatn får lydnivå under anbefalt grense. Turbin nr. 22 bør kjøres i støysvakt modi slik at bygning nr. 9 får lydnivå under anbefalt grenseverdi. E.ON vind foreslår i konsekvensutredningen at alle de avbøtende tiltakene gjennomføres. Fylkesmannen forutsetter at NVE i en eventuell konsesjon setter krav om dette. Oddeheia: Turbin nr. 2,3, 4, og 8 bør kjøres i støysvakt modi. Turbin nr. 2, 3 og 4 bør få justert plassering. Turbin nr. 7 bør utgå på grunn av høyt støynivå, bygning vil da få lydnivå under anbefalt grenseverdi. E.ON vind har valgt å fjerne turbin nr. 7, turbin nr. 2, 3 og 4 er flyttet i tråd med anbefalingen. Fylkesmannen forutsetter at NVE i en eventuell konsesjon setter krav om dette. Bjelkeberg: Turbin 7 og 18 bør ikke bygges da ligger nær støyfølsom bebyggelse det ikke finnes aktuelle avbøtende tiltak. Turbin 6, 8 og 9 bør kjøres i støysvakt modi eller stenges av ved vindretning fra vest og nordvest.

6 Side 6/7 Her har E.ON vind ikke ønsket å etterkomme de faglige rådende fra støykonsulenten av økonomiske årsaker for prosjektet. Fylkesmannen vil vise til de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging der det bl.a. heter «nye miljø og helseulemper i form av forurensing, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet.» Fylkesmannen mener at de foreslåtte avbøtende tiltakene vedrørende støy bør følges fult ut, og vil derfor anmode NVE om at turbin 7 og 18, og ev. også 6, 8 og 9 på Bjelkeberget ikke bygges av hensyn til de nasjonale mål om å redusere støyulempene for befolkningen. Fylkesmannen har ikke tatt stilling til hva «kompenserende avtaler» betyr i vår uttalelse, da det ikke fremkommer at eiendommene er kjøpt opp. Vi konstaterer derfor at også oppdatert støykart (figur 9-2 og 9-3 i konsesjonssøknaden) viser bygninger med støyfølsom bruk også innenfor Storehei og Oddeheia. Fylkesmannen vil med bakgrunn i at det nylig har kommet frem feil i beregningene som ble gjort for Lister vindkraftanlegg anbefale at det gjennomføres to uavhengige støyberegninger for prosjektet. Fylkesmannen vil også vise til kommuneplanprosessen for Birkenes der det ble foreslått en rekke områder for fritidsboliger rundt Oggevatn. Disse ble imidlertid tatt ut på slutten av kommuneplanprosessen, og det ble foreslått å se på dette i en interkommunal plan sammen med Iveland kommune. Flere av disse områdene vil i følge konsekvensutredningen få et støynivå på db. Sammenholdt med de store landskapsvirkningene av turbinene i Storehei område som henvender seg mot Oggevatn vil slike prosjekter trolig bli mindre attraktive. Landbruk Konsekvensutredningen vurderer at vindkraftverket vil gi liten positiv konsekvens, mens nettilknytningen vil gi liten negativ konsekvens. Det pekes på at adkomst- og internveier vil lette uttaket av tømmer. Fylkesmannen har vurdert det slik at etablering av vindkraftverket ikke vil ha negative konsekvenser for jord- og skogbruk i området, som må sies å være marginalt. Risiko- og sårbarhetsanalyse I henhold til vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger om rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen, skal konsekvensutredningen gi en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn. Beredskap og ulykkesrisiko er et av temaene som er nevnt her. I forbindelse med melding om oppstart gjorde Fylkesmannen det klart at vi forventet at utredning av risiko og sårbarhet inngikk i konsekvensutredningen, men NVE har ikke villet ta dette kravet inn i forbindelse med fastsetting av utredningsprogram. Fylkesmannen har i brev til NVE i forbindelse med fastsetting av utredningsprogram for et annet anlegg i fylket tatt opp problemstillingen om hvorfor risiko- og sårbarhetsanalyse ikke inngår i utredningsprogrammene for vindkraftanlegg, uten at vi har fått noen tilbakemelding på dette spørsmålet. Fylkesmannen finner det sterkt kritikkverdig at kravet som følger av KU-forskriften ikke er fulgt opp i forbindelse med konsesjonssøknaden. Fylkesmannen har ikke kommentarer til følgende tema: Luftfart og kommunikasjonssystemer, reiseliv og turisme, kulturminner og kulturmiljø, samt lokal verdiskapning. Med hilsen Knut Berg fung. fylkesmann Jan Atle Knutsen miljøverndirektør

7 Side 7/7 Saksbehandlere: ass. miljøverndirektør Thomas C. Kiland-Langeland senioringeniør Maria Fremmerlid Kopi til: Aust-Agder fylkeskommune, Arealplan Postboks Arendal Birkenes kommune Postboks Birkeland Iveland kommune Birketveit 4724 Iveland Statens Vegvesen, Region sør Postboks Arendal