1 Innledning Eksisterende forhold Grunnundersøkelser Nedbørsforhold Nedbørfelt og forutsetninger...9

Transkript

1 Oppdragsgiver: Nordbohus Gjøvik AS Oppdrag: Overvannshåndtering Panoramavegen Dato: Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen OVERVANNSHÅNDTERING PANORAMAVEGEN INNHOLD 1 Innledning Eksisterende forhold Grunnundersøkelser Nedbørsforhold Nedbørfelt og forutsetninger Vurdering av overvannsløsninger Infiltrasjon Bortleding via eksisterende overvannssystem Dimensjonering Videre arbeid INNLEDNING Nordbohus avd. Gjøvik har kjøpt et areal i Panoramavegen i Gjøvik kommune hvor det skal utarbeides reguleringsplan og bebygges. Utbygger ønsker å legge til rette for konsentrert småhusbebyggelse i søndre del og vurdere lavblokkbebyggelse i nordre del. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til nåværende boligområde og friområde. Planarbeidet medfører endring av reguleringsplan for Østre del av Berg gård, og reguleringsplan for Berg terrasse II. Planområdet er avgrenset av Berg terrasse og Panoramavegen og omfatter gnr/bnr 75/37, 75/28, og 75/1, se figur 1. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 1

2 Figur 1: Avgrensning av planområdet Gjøvik kommune har satt krav om at overvann fra reguleringsplanområdet må fordrøyes. På oppdrag fra Nordbohus AS avd. Gjøvik v/stian Olafsen har Asplan Viak AS gjennomført grunnundersøkelse og vurdert muligheter for overvannshåndtering fra planområdet. 2 EKSISTERENDE FORHOLD I følge plankartet skulle det gå et mindre bekkedrag i planområdets nordre del. Ved befaring ble det avdekket at dette bekkedraget er lagt i rør. Bekkeløpet er fortsatt inntakt da rør er lagt ned i bekkebunn. Røret ender opp ved trafostasjon i planområdets nord-østre hjørne. Nabo på gnr/bnr 75/20 kunne fortelle at han hadde vært med på utførelsen av dette på 70-tallet, og at bekkelukkingen er en del av et større ledningsnett som skal ta i mot drensvann fra jordet på oversiden. Ledningsnettet på oversiden var nå tett og drensvann fra jordet rant åpent i et mindre bekkeleie som endte i veigrøfta på vestsiden av Berg terrasse. Derfra rant vannet delvis gjennom en nyere stikkrenne under veien og inn i planområdet, og delvis i veigrøfta rundt hele planområdet (sørover i Berg terasse og nordover i Panoramavegen (se figur 2, 3 og 4). Flere drensrør fra jordet ble observert å ende ut mot veigrøfta langs Berg Terasse. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 2

3 Figur 2: Eksisterende overvannssystem i og ovenfor planområdet. Figur 3: Venstre: Opprinnelig bekkeløp (gjengrodd). Kum finnes under pallen som vises på bildet. Høyre: Nytt bekkeløp gjennom planområdet. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 3

4 Figur 4: Nedslagsfelt og bekk langs jordekant oppstrøms (pga at eks. utløpsledning fra jordedrenering var tett. Parallelt med bekkelukkingen finnes også en privat spillvannsledning som fører avløp fra 5 oven forliggende eiendommer (deriblant Berg gård gnr/bnr 75/1), samt en plugget privat vannledning (forsynt fra borebrønn lokalisert på Berg gård, men ikke i bruk på strekningen langs bekkelukkingen). Spillvannskum tilknyttet privat spillvannsledning ble lokalisert ved trafostasjon. Figur 5: Eksisterende privat ledningsanlegg innenfor planområdet. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 4

5 Overvann fra Berg terrasse, Panoramavegen og nedslagsfeltet oppstrøms samles i dag i et eldre kulvertsystem lokalisert nord-øst for garasje hos gnr 75 bnr 20 (se figur 6, 7 og 8). Figur 6: Eksisterende overvannssystem nedstrøms planområdet. Eier av gnr 75 bnr 20 har utført vedlikehold og ulike tiltak for å holde i stand bekkeinntaket. Systemet har behov for utbedring. Det samme har bekkeløp nedstrøms. Figur 7: Innløp og utløp kommunal kulvert nedstrøms planområdet. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 5

6 Figur 8: Utsnitt fra kommunalt ledningskartverk i krysset Panoramavegen/ Nerbyvegen. 3 GRUNNUNDERSØKELSER Det ble gravd 3 sjakter i planområdet , lokalisert som vist med røde stjerner i figur 9. I følge nabo var planarealet en del av jordet (ovenfor) før veien Berg Terasse ble bygd. Siden terrenget i området er bratt, har man fått en situasjon med åkerbakke dvs at mye matjord har samlet seg opp i nedre del av arealet, siden man hele tiden har måttet vende plogskjæret nedover. Spesielt i sjakt nr 1 ble det registrert et meget tykt lag med matjord Figur 9: Lokalisering av sjakter Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 6

7 Figur 10: Løsmassekart ( Geologisk kart fra NGU viser at området skal bestå av et tykt lag med morene, noe som stemmer med hva som ble observert ved sjakting. Sjakt 1: 0 - ca 1,0 m: Matjord med en del større stein i toppsjiktet 1,0 1,8 m: Sandig grus med stein og noe finstoff. Gleyflekker på ca 1,2 m dyp. 1,8 1,9 m: Sandig silt høy lagringsfasthet Massene var dårlig sortert og har morenekarakter. Vannutslag på 1,9m. Det er ikke registrert fjell. Figur 11: Bilder fra sjakt nr 1. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 7

8 Sjakt 2: 0 - ca 0,6 m: Matjord 0,6 1,2 m: Sandig grus med stein og noe finstoff 1,2 1,9m: Sandig silt - høy lagringsfasthet. Massene var dårlig sortert og har morenekarakter. Vannutslag på 0,7m, 1,2 m og 1,6m. Det er ikke registrert fjell. Figur 12: Bilder fra sjakt nr 2. Sjakt 3: 0 - ca 0,5 m: Matjord med stein (steinrøys er lokalisert ca 10 m på nedsiden). 0,5 1,2 m: Sandig grus med stein og noe finstoff 1,2 1,8 m: Siltholdig, sand med stein høy lagringsfasthet Massene var dårlig sortert og har morenekarakter. Ingen vannutslag. Det er ikke registrert fjell. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 8

9 Figur nr 13: Bilder fra sjakt nr 3. 4 NEDBØRSFORHOLD 4.1 Nedbørfelt og forutsetninger Nedbørfeltet til planområdet i Panoramaveien er ca 18 ha. Det strekker seg opp til høydedraget lokalt benevnt Berg-toppen og består hovedsakelig av dyrket mark og noe skog. Dyrket mark skal være drenert, ukjent hvor tett. Landbruksdreneringen samles ned mot Berg Terrasse. I referat fra forhåndskonferanse med Gjøvik kommune (avholdt 7/2-14) er det beskrevet at overvann skal løses på egen grunn med fordrøyningsanlegg. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 9

10 Utbygger ønsker å fortette planområdet i størst mulig grad og på nåværende tidspunkt er det planlagt bebyggelse i to rekker (nordre del: blokkbebyggelse med p-kjeller, søndre del: kjedede eneboliger med sokkeletasje). Videre beregninger ifm. fordrøyningsanlegg for overvann for reguleringsplanområdet er basert på følgende forutsetninger: Eksisterende rørsystem for bortledning av drensvann fra landbruksareal oppstrøms må utbedres. Omfatter: Etablering av ny inntakskum og etablering av nye rør/grøfter over gnr 75 bnr 38 og gjennom reguleringsplanområdet. Kapasiteten på nye rør må dimensjoneres ihht antall løpemeter/ dimensjon på oppsamlende landbruksdrenering. Nyere stikkrenne som leder grøftevannet langs Berg Terasse inn i planområdet må fjernes. Det etableres en avskjærende drensgrøft med pukk, drensrør og geomembran langs reguleringsplanens vestre grense for å hindre vann som renner i grunnen fra oppstrøms arealer å komme inn i grunnmursdreneringen til nye bygg (og videre inn i fordrøyningsanlegg). Etablering av avskjærende drensgrøft/-er bør sees i sammenheng med utbygging av øvrig infrastruktur for VA og vei. Totalt areal for reguleringsplanområdet er 9 da. Avrenningsareal for beregning av fordrøyningsløsninger settes lik 9 da. Figur 14 viser IVF-kurvene for nærmeste målestasjon (Gjøvik). Det er benyttet tall for 25 års gjentaksintervall. Figur 14: IVF-kurve for nærmeste nedbørstasjon (Gjøvik). Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 10

11 5 VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER 5.1 Infiltrasjon Stedegne masser har begrenset kapasitet for infiltrasjon av overvann. Tettere masser finnes i en dybde på ca 1,2 m under eksisterende terreng. Områdets topografi tilsier at vann som føres til terreng i planområdets vestre del, vil få høy fart og begrensede muligheter til å trenge ned i grunnen. Vann som trenger ned i grunnen, vil følge terrenget og strømme mot planlagt bebyggelse på nedsiden (planområdets østre del). Planområdets østre del består av et tykt lag med matjord og løsere lagret materiale. Det var ikke tegn til vannutslag i skråningsfot mot vei ved befaring. Massene er egnet til infiltrasjon av mindre mengder overvann forutsatt at det etableres grunne infiltrasjonsarealer med pukk, og gjennomføres begrenset bearbeiding og overkjøring av arealene i anleggsperioden. Utbygger ser for seg at alle nye bygg innenfor planområdet skal bebygges med kjeller/sokkeletasje. Dette medfører at all grunnmursdrenering vil etableres på en dybde hvor de stedegne massene har minimal kapasitet for infiltrasjon av overvann og dette vannet må derfor ledes bort i rørsystemer. 5.2 Bortleding via eksisterende overvannssystem Planområdet skal tilknyttes offentlig ledningsnett for vann og spillvann i krysset Panoramavegen/Nerbyvegen. Her finnes det kommunal vannledning og kommunal AFledning (avløp felles). Overvann fra planområdet tillates ikke ført til kommunal AF-ledning. Det finnes ikke kommunalt ledningsnett for overvann i området. Områdets veivann og overflateavrenning ledes per i dag til et lokalt, mindre bekkedrag via flere kulverter og stikkrenner (se kap. 2, figur 6 og 7). Gjøvik kommune har satt krav om at overvann fra reguleringsplanområdet må fordrøyes. Krav til maksimal påslippsmengde (l/sek) er ikke fastsatt. Forslag til overvannsløsninger skal dimensjoneres og utføres ihht. VA-miljøblad. Siden massenes infiltrasjonskapasitet er begrenset, anbefales det å fordrøye overvannet i fordrøyningsmagasin. Utløp fra nye fordrøyningsanlegg forutsettes ført til eksisterende bekkedrag og grøfter. Plassering av nye bygg er ikke fastsatt og det nødvendige areal til fordrøyning av overvann bør derfor avsettes i reguleringsplanen. Arealets terreng/fallforhold tilsier at et oppsamlende rørmagasin for fordrøyning av overvann bør lokaliseres i tilknytning til tørrlagt, gammelt bekkeleie nord i planområdet. Overvann fra planområdets øvre (vestre) byggerekke forutsettes ført hit, samt overvann fra ny internvei. Veivann fra ny internvei anbefales tilført via gresskledde pukkgrøfter med drensrør og oppsamlende sandfang. Dette løsningen anbefales for å forsinke og rense vannet. Det bør legges med geomembran i grøfteareal, slik at vannet ikke medfører fuktige forhold i planområdets østre del. Overvann fra planområdets nedre (østre) byggerekke kan ut fra terreng/fallforhold synes vanskelig å få ført inn på samme fordrøyningssystem. For håndtering av drensvann fra grunnmurer må det etableres en pukksatt grøft i grøntareal (parallelt) med Panoramaveien. Om takvann kan føres til samme system, vil avhenge av tilgjengelig areal (hvor langt vekk fra Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 11

12 Panoramaveien bebyggelsen trekkes). Alternativt må takvann fra dette området fordrøyes i separate rørmagasin, hvor tillatt videreført vannmengde føres til pukksatt grøft for drensvann se figur 15. Overvannshåndtering fra en mindre del av planområdet, beliggende på nordsiden av tørrlagt bekkeleie, forutsettes løst med et separat fordrøyningsanlegg med utløp sørover til bekkeleiet. Figur 15: Foreløpig planutkast (mars 2014) med forslag til plassering av fordrøyningsmagasin Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 12

13 Figur 16: Eksempel på fordrøyningsgrøft med areal for infiltrasjon ned i grunnen og beplantning (kilde: VA-miljøblad nr 106). Figur 17: Eksempel på forsenkning for håndtering av overvann. Bunnen må bygges opp med pukk for å øke infiltrasjonsarealet (kilde; VA-miljøblad nr 106). 5.3 Dimensjonering Overvann fra alt areal, oppgitt til ca. 9 da, skal i utgangspunktet ledes til fordrøyning/infiltrasjon. Per dags dato er ikke utnyttelsen av arealet bestemt/ andelen tette flater gitt. Det foreligger et skisseutkast hvor andelen tette flater/grøntareal anslås til ca. 60/40. Dette er lagt til grunn i videre beregninger. Beregningene må oppfattes som veiledende og revideres så snart endelig arealfordeling er klar. Anlegget dimensjoneres med bruk av den rasjonelle formel og på grunnlag av tilført vannmengde. Vannmengden er beregnet på grunnlag av IVF-kurven (fig 14), areal og Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 13

14 arealtype. Som avrenningskoeffisienter er 0,9 benyttet for tette flater og 0,25 benyttet for grøntarealer. Beregning av nødvendig magasinvolum viser et behov på ca 74 m 3 (rørmagasin) evt. 297 m 3 (pukkfylt magasin med 25% porøsitet) ved 25 års gjentaksintervall. Beregningen forutsetter et påslipp til eksisterende bekkedrag på 4 l/s * da redusert areal (=23 l/s maks Q videreført). Det er et 60 min. regn som gir størst volum og er blir benyttet som dimensjonerende varighet. Midlere Q videreført (16 l/s) utgjør 1,6 av maks vannmengde (Q) inn i magasinet. Pga. klimaendringer anbefales det å øke volumet med mellom 20-40% i forhold til tidligere nedbørsnormaler. For 25 års gjentaksintervall tilsier dette et totalt behov for rørmagasinering på m 3. Nærmere beregninger må gjennomføres når arealfordelingen foreligger. Figur 18: Eksempel på steinmagasin (Kilde: VA-miljøblad nr 104). Pukkmagasin er arealkrevende systemer. Da hensikten med omreguleringen i Panoramavegen er fortetting, anses fordrøyning i rørmagasin som aktuell løsning. Figur 19: Prinsippskisse av rørmagasin (Kilde: VA-miljøblad nr 104). Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 14

15 6 VIDERE ARBEID I videre arbeid med reguleringsplanen for Panoramavegen oppsummerer vi følgende: NOTAT Tiltak på eksisterende ledningsnett for drensvann fra landbruksarealer oppstrøms må legges om/utbedres. Det bør etableres en avskjærende drensgrøft langs planområdets vestre grense hvor vannet avskjæres ut mot eksisterende grøfter og bekker. Man bør forsøke å minimere andelen tette flater, slik at naturlig vannbalanse oppnås og størrelsen på rørmagasin begrenses. Dette gjelder generelt for hele planområdet. Veiareal og p-plasser bør vurderes anlagt med permeabelt dekke. Eksisterende tørrlagt bekkeløp bør opprettholdes. Bekkedraget forutsettes benyttet til bortleding av overvann (strupet utløp) fra rørmagasin. Bekkeløp bør sikres mot erosjon og ras i forbindelse med rehabilitering av landbruksdrenering (se kap. 2). Tiltak for å utbedre eksisterende kulvertsystem nedstrøms bør gjennomføres. Overvann fra tette flater fra nedre (østre) byggeområde bør håndteres så nær kilden som mulig. Dette kan skje ved avledning av overvannnet til pukksatte grøfter med gresskledde overflater der det kan infiltrere. Kantstein og forsenkninger kan benyttes til å lede vannet. Unødvendig komprimering skal unngås og anleggskjøring bør forbys i arealene ned mot Panoramavegen (infiltrasjonsområder). Nærmere detaljprosjektering av fordrøyningløsninger må gjennomføres når arealbruk og utforming av bygg er fastsatt. Notat: Overvannshåndtering Panoramavegen Side 15